Norsk skolehistorie fra norrøn tid til 1900

Tittel

Skolens utvikling i Norge

Guro Hansen Helskog

• Hva vet du om skolens utvikling i Norge fra vikingtiden til i dag?

• Hva vet du om hvilke idékamper som har vært utkjempet omkring skolens utvikling?

Brytninger

• Norrøn tid (fra ca 800-1100)

• Kristning (fra ca 1100)

• Katedralskoler og klosterskoler

• Reformasjonen (Luther)

• Opplysningstiden (fra 1600-tallet)

• Nyhumanismen (greske og romerske forbilder)

• Nasjonal statlig utdanning (fra ca 1850)

Litteratur:

• Reidar Myhre (1991): Den norske skoles utvikling. Idé og virkelighet. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1982

• Tønnesen, Liv Kari B. (2004): Norsk utdanningshistorie: en innføring. Fagbokforlaget, Bergen Del A og del B

• Hans-Jørgen Dokka, Knut Jordheim, Jenny Lippestad: Skolen 1739-1989: en skolehistorisk antologi med 31 nyskrevne bidrag i anledning av norsk grunnskoles 250-årsjubileum. Selskapet for norsk skolehistorie, 1989

Hvorfor skolehistorie?

• Historisk kunnskap bidrar til at man kan forstå samtiden

• Som lærere står vi i historiske og idéhistoriske tradisjoner som dels er kroppsliggjorte, dels kommer til syne i alt fra skolens organisering til læreplaner og lærebøker, og i måten vi snakker om utdanning på.

• Et kritisk perspektiv forutsetter distanse

Germansk tradisjon

Den eldre Edda og ættesagaene:

- oppdragelsen foregikk i det vesentlige ved at de unge vokste inn i de eldres livsformer gjennom lek og etterlikning

- Delta i arbeid fra 8 årsalderen

- Kunne betraktes som voksne krigere fra 12-13årsalderen

- Forskjell på oppdragelsen av slavebarn og andre barn

• Religion ikke noe ord i norrønt. Religiøst liv ikke knyttet til lære, men til sed: Livsform

• Den norrøne moral satte æren som det høyeste. Kjente ikke begreper som barmhjertighet og mildhet.

• Glansfullt å ha drept mange menn• Husfruen aktet posisjon• Ikke vanskelig å oppløse et ekteskap• Løs kjønnsmoral (frillevesenet)

Sedskifte:

• Nye oppdragelsesskikker med kristendommen

• Nye handlingsmønstre og ny lære: Elske sin neste, mild og tilgivende, alle brødre.

• Må ha vært vanskelig og fremmed for en stolt og ærekjær nordboer

• Åndskultur basert på lesing og skriving. Kirken sentrum for oppdragelses- og undervisningsarbeidet

• Utdanning av geistlige viktig• Opplæring av faddere• Dom- (katedral) skoler og klosterskoler

• Første type katedralskole går tilbake til Augustins undervisning slik han drev det ved sitt bispesete i Hippo ca 400.

• Første type klosterskole utgangspunkt i Benedikt av Nursias kloster på Monte Cassino i Italia fra 529 av

• Undervisningsopplegg i de middelalderske katedralskolene hadde røtter i romertidens syv artes liberale, som igjen gikk tilbake til grekernes dannelsesprogram (Enkyklios paideia)

• Håkon Håkonson var elev ved katedralskolen på Nidaros i 1217

• Magnus Lagabøte gikk på fransiskanernes skole i Bergen

• Universitetsbevegelsen skjøt vekst på 1200-tallet, og enkelte norske geistlige dro til utlandet (Paris, Boulogne, Orleans, cambridge og St.andrews (Skottland)

• 1419: Universitet i Rostock, 1479: Universitet i København

William Shakespeare (1564-1616)

• Skolens hovedmål: utvikle tankens klarhet. • Middel: filologiske og litterære studier. Som

en rød tråd gjennom det hele gikk en moralsk-etisk vinkling på undervisningen, der grunnspørsmålet var hvordan bli et godt samfunnsmenneske?

• Språk ble sett på som synliggjort tenkning. Å forbedre elevenes språkbruk var ensbetydende med å forbedre hjernen, og å høyne elevenes intelligens.

Innholdet: grammatikk, retorikk, logikk, moralfilosofi og litterære studier, der antikkens tekster – Ovid, Vergil, Horats, Juvenal, Persius – hadde en sentral plass.

Tekstene som ble lest skulle leve videre i elevenes sinn, og gi næring til deres tenkning og forståelse .

• Svartedauden 1349

• Unionspolitikken fra 1319

København ble Norges åndelige sentrum

Reformasjonspedagogikk

• Luthers kritikk av den katolske kirkes praksis og lære

• Kjernepunktet i hans teologi: tanken om at mennesket lever i to sammenhenger: I frelsessammenhengen (Gud-menneske) og i skapersammenhengen (Gud-menneske-menneskets forhold til medmennesket, arbeidsliv, samfunnsliv)

• Verden er Guds verden. Derfor er også de skaperordninger mennesket lever i – ekteskap og hjem, arbeidsliv og samfunn, rett og stat, kunst og kulturliv, gode ordninger som skal hjelpe mennesket til å leve et rikt og godt liv i verden.

• De ti bud (loven) en hjelp og rettledning for å leve i disse ordningene

• Ergo:• Mennesket trenger undervisning for å fylle sin

rolle og utføre sin oppgave i verden

• Men: Bare i lyset fra den annen dimensjon kommer skapersammenhengen til sin fulle rett, fordi det er gjennom denne mennesket har mulighet til å bli forløst fra seg selv og vinne tilbake sin frihet.

• Derfor skulle skolen være en kristen skole, men samtidig undervise i verdslige fag

• Reformasjonen innført i Danmark-Norge i 1536

• Den reformatoriske tese: Mennsket sto direkte ansvarlig overfor Gud

• Undervisning på morsmålet: Oversatte Bibelen til tysk, og skrev sin Lille katekismus (1529)

• Klokkeren på landsbygda skulle før og etter gudstjenesten lære barna Luthers lille katekismus: Han leste, barna gjentok. Fikk noen steder hjelp fra andre menighetslemmer: Opptakten til en lærerstand

• Forordning 1629: Kristian 4. bestemte at katekismeundervisningen skulle utstrekkes til en hverdag pr uke.

• Bøker: – Danske biskop Petrus Palladius` danske

oversettelse av Luthers lille katekism, og senere hans forklaring

– Hans Thomissøns danske salmebok– Kristian 3. danske bibel

Dansk ble undervisningsspråk i Norge

Ridderakademier

• Stigende behov for utdannelse for embedsmenn med verdslige oppgaver

• Ridderakademier opprettet på 1600-tallet. Moderne real fagkrets: Naturrett, moralfilosofi, retts- og statskunnskap, ridderlige og militære øvelser, kunsten å føre seg skikkelig

• Danmark: Ridderakademiet i Sorø (1623-1849)

Pietismen

Pietismens pedagogiske program: Tyske professor August Hermann Franckes bok ”Kort og enfoldig veiledning i hvordan barn kan førs til sann gudsfrykt og kristelig klokskap” (1702).

Kontekst: Ubeskrivelig materiell nød og moralsk forfall etter 30-årskrigen (1618-1648). Distansere seg fra det verdslige og konsentrere seg om det eneste nødvendige.

• Forordning om konfirmasjonen fra 1736• Alle måtte ha en viss form for skolegang på

forhånd: Kirkelig forberedelseskurs av 3 mnd varighet

• Hoffprest Erik Pontoppidan (1698-1764) utarbeidet lærebok på oppdrag fra Kristian 6: 1737 - forklaring til Luthers katekisme (Sandhet til Gudfryktighet, med 759 spørsmål og svar)

• Forordning om skolene på landet i Norge av 1739, under pietismen

• Utgangspunktet for vår folkeskole

• Gikk sent med innføringen, men likevel vesentlig for innføring av skole for alle

• Innhold: Kristendomskunnskap og lesing. Kunne også undervises i skriving og regning om foreldrene ønsket det.

• 5-årig skoleplikt: 7-12 år

• Fastskoler eller omgangsskoler

• Omgangsskoler vanlig til 1860-årene

• Enkelte skoler hadde skolehus fra 1750

• Største problem: Skaffe egnede lærere. Ingen lærerutdanning

• Forordning om de lærde skoler i 1739

• Gjenspeiler tidens åndelige og pedagogiske situasjon:

• Lærerne skulle i langt større grad enn før ta seg av elevenes moralske og religiøse oppdragelse

• Skolene skulle være ”Den hellige ånds verksteder”, het det i loven

• Skolens innhold modernisert, danningsideal oppstått som følge av naturvitenskapenes fremmasj, av de store oppdagelsen og oppfinnelsene, ny filosofi, nye samfunnsstrukturer og fremvekst v ideen om nasjonal identitet

• Comenius: Ville lære alle alt. Didactica Magna

Opplysningstidens pedagogiske program

• Voltaires bok ”Filosofiske brev fra England” 1733. Innledet oplysningslitteraturen. Rasjonalistisk og dennesidig orientert, selv om den møtte pietismen i det nyttige som ideal

•Rousseau- berømt, men ikke hans ideer som kom til å prege skoleutviklingen.

• Filantropismen: Understreking av konkurranselyst og ærgjerrighet, lekepedagogikk, mangfoldighet, nytte

Nyhumanismen

• Fjernt både fra filantropismen og Rousseau. Gjennom konsentrasjon om klassiske språk og klassisk ånd skulle barna nå fram til sann menneskelighet. De ville få rikt forråd av dype tanker, utviklet dømmekraft, skjerpet sin tanke, lutret sin smak og styrket sin vilje. Utviklet sin menneskelighet og sine evner, og bli dannet

Wilhelm von Humboldt:

Mente skolen skulle fremme det egentlige menneskelige, legemliggjort i grekernes idé om det ideelle menneske, for som han sa, ”intet folk forente så megen enkelhelt og natur med så megen kultur”.

Humbolts nyhumanistiske program:

• ”Menneskets sanne mål – ikke det som vekslende tilbøyeligheter, men det som den evige uforanderlige fornuft foreskriver – er den maksimale dannelse av evner og krefter i et harmonisk hele”

Den lærde skole

• Moderniseringen nådde presteutdannelsen mot slutten av 1700-tallet.

• Ny lov under Guldberg 1775 , men fortsatt konsentrasjon om språk og religion

• 1790: Kommisjon ledet av hertug Fredrik Christian av Augustenborg. Synspunkter formulert i artikkel i Minerva i 1795: ”Ideer vort lærde Skolevæsens indretnings vedkommende”

• Ideer fra filantropismen og delvis nyhumanismen

• Skolen ikke lenger presteskole, men gi høyere allmenndannelse og forberede for universitetsstudier. Elever 10-17 år.

• Innstillingen gjennomtrengt av opplysningstidens rasjonalisme

• Forordning om de lærde skoler av 1809 bygde på Fredrik Christians forslag, men modifisert. Nyhumanismen vunnet terreng på bekostning av filantropismen

• Friedrich Schiller svarte: ”Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev”:

”Det nyttige er det tidens store idol somalle krefter treller under og som alle talenter hylder. Kunstens åndeligefortjeneste veier ikke på denne grove vekt, men forsvinner fra århundretslarmende marked når enhver oppmuntring blir borte. Selv tidens filosofiske åndfravrister fantasien den ene provins etter den annen, og kunstens grensersnevres inn, jo mer vitenskapen utvider sine”.

• Stagnasjon første halvdel av 1800-tallet. Myndighetene manglet interesse for allmueskolen

• Niels Treschow kirkeminister i de første årene etter 1814. Mente at oppdragelse og undervisning var foreldrenes ansvar, også økonomisk.

• Henrik Wegeland og andre arbeidet iherdig for å heve folkets dannelsesnivå

• Allmuen selv heller ikke interessert i opplysning og skole. Sløvhet/likegyldighet. Mange foreldre kunne ikke lese, og deres åndelige horisont rakk ikke ut over de snevreste bygdeanliggender.

Første skolelov vedtatt i Stortinget:

• Lov angaaende Almueskole-Væsenet paa Landet i 1827

• Klare minimumskrav. Lite, men viktig med tanke på å bygge opp et skolesystem:

• Minst en fastskole i hvert prestegjeld

• Fastskole ved bruk eller verk med over minst 30 skolepliktige barn. Ellers omgangsskole

• Fag: a) Lesing med forstandsøvelser

b) kristendomskunnskap med bibelhistorie

c) Sang d) skriving og regning e) flere allmennyttige gjenstander der mulig

• 1837: 7000 allmueskoler på landet med 175000 skolepliktige barn

• 87 % i omgangsskolen

• 8 % i fastskolen

• 5 % gikk ikke på skole

• I fastskolene underviste hver lærer i gjennomsnitt 71 barn

• Undervisningen i byene ikke ordnet gjennom noen spesiell lov. Store forskjeller. Flere analfabeter i byene enn på landet

• Kommunale allmueskoler

• Ulike typer yrkesskoler og borgerskoler

• Gjennomsnittlig barnetall pr lærer 102

• Hendte lærere måtte undervise 200 barn i forskjellige aldre i samme rom

• Skolekommisjon 1839 – ledet av Grev Wedel Jarlsberg

• Lov angaaende Almueskolevæsenet i Kjøpstædene av 1848

• - minst en fastskole i hver by• -ingen lærer skal undervise mer enn 60

elever om gangen, og alle lærere skal være seminarutdannet

• - 7-14 år, minimum 2 dager á 6 timer i uken

Første formålsparagraf:

• ”Det skal være Almueskolernes Formaal at understøtte den huuslige Opdragelse i at bibringe Ungdommen en sand christelig Oplysning og derhos at forskaffe den de Kundskaper og Færdigheder, som ethvert Medlem av Statssamfundet bør besidde” (Loven av 1848)

1830-årene

• Ny industri, voksende handle, nye samferdselsmidler – nytt livsmønster

• Realistisk betraktningsmåte i litteraturen

• Den tyske idealismen ble skjøvet til side av en positivistisk og naturalistisk holdning.

• Anton Martin Scweigaard/Herman Foss vs Fredrik Moltke Bugge og Hans Homboe.

• Schwigaard: Kulturens vugge like mye i Israel som i Hellas

• Klandret lærde skole for ensidig å konsentrere seg om den intellektuelle dannelse – glemte hjertets dannelse og oppdragelse til medmenneskelighet

• 1850-60 årene og utover:

- fra embetsstyrt monarki til folkestyrt demokrati

- fra ensidig jordbruk til differensiert næringsliv (”Det store hamskiftet”)

- fra kulturelt utkantsstrøk til internasjonalt anerkjent nasjonal kunst og litteratur

- Fra enkelt allmueskolevesen og klassisk orientert lærd skole til utbygd folkeksole og høyere utdanning med flere valgmuligheter

Ideer med konsekvenser for den pedagogiske situasjon:

• - det nasjonale – større tro på folkets evner Nasjonal stolthet

• - det religiøse- vekkelsesbevegelser (Hans Nielsen Hauge: Asketisk fromhetsideal med vekt på lesning og bønn. Grundvig: Livsbejaende, verdens- og kulturåpen kristendom. Folkehøgskolebevegelsen

• - det rasjonale – spørsmålet om det overhodet var riktig at skolen skulle ha religionsundervisning. Darwin, positivistisk filosofi (Comte, Stuart Mill) Historiker Ernst Sars som foregangsmann

Ole Vig (1848-1889)

• Grundvigianer

• Så ikke motsetning mellom borgelig og kristelig oppdragelse

• Fra allmueskole til folkeskole

• Lærernes pedagogiske og yrkesmessige engasjement

• Ideen om felles grunnskole for hele folket – enhetsskolen som demokratisk inspirert skolepolitikk fra 1850-årene

Hartvig Nissen (1815 -

• Depertementets konsul i skolespørsmål 1950. forlot stillingen frdi den ikke ga ham de mulighetene til reformarbeid som han ønsket

• Nærmest eneansvar for landsskoleloven av 1860

• Hovedmann bak loven om den høyere skole i 1869, der realdannelsen ble sidestilt med den klassiske dannelse

• Encyclopedist i grunnsyn, selv om utdannet under nyhumanisten Bugge

• ”Skolen som undervisningsanstalt skal stræbe etter at give Aandsevnerne e alsidig og harmonisk udvikling, idet den meddeler Barnet et udvalg af de Kundskaber og Færdigheder, som best setter det i stand til å fatte Livet, til at virke i det og til at paavirkes af det”.

• Dannelsen knyttet til det religiøse:

• Talenter, alsidigt udviklede og uddannede talenter ere endnu ikke Dannelse; det blive de først, når de forbinde seg med et forædlet religiøst Gemyt; thi dette indeslutter Grundakkorden i Menneskets indre liv”.

• Striden om allmenndannelsens vesen i den høyere skolen: Formalisme og klassisisme kontra realisme og encyklopedisme

• I allmueskolen: borgelig eller kristen opplysning. Borgelig: Materialpedagogisk (mest mulig nyttige kunnskaper), ikke formalpedagogisk

Ad nyttige kunnskaper: I loven av 1860 sto det bla.a at det i leseboken skulle finnes stykker som handlet om jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie

Enkelte lærere så det som problematisk at lærebok og lesebok var den samme. Foreslo lærebøker i de ulike fagene

Folkeskolelovene av 1889

Motsetningen mellom Høyre (de konservative) og Venstre (de liberale) hadde økt utover 1870-tallet

Kjernen i striden:

- hvem som skulle ha makten i skolen

- om skolen skulle være ”en evangelisk-luthersk meninghetsskole” eller en ”blott og bar borgerlig og verdslig Kommuneskole”

Johan Sverdrup

• Venstre gikk inn for folkestyrt skole som var mest mulig uavhengig av staten og og kirken

• Johan Sverdrup dannet regjering 1884: Skolepolitisk svært pågående.

• Understreket enhetsskoletanken

• Argumenterte for at man skulle ta sikte på

”at Barn, der gaar ind i en Folkeskole, har Udsikt til at kunne, uten tidsspillende Afbrytelse eller Afvigelser fra den Bane, hvorpaa det en gang er slaaet ind, stige videre op gjennom de forskjellige Undervisningstrin, der afsluttes med Universitet eller Høiskoler for særskilte Fagkredser”

• Lovene 1889: Forlot navnet allmueskole til fordel for folkeskole

• Skulle være en skole for hele folket, styrt av folket og gratis for alle

• 1882: Kvinner fikk lov til å ta examen artium

• 1883: Artiumseksamen lagt til gymnasene. Tidligere avlagt ved Universitetene

• Loven om forsømte barn av satte den kriminelle lavalder til 14 år

• Ny institusjon opprettet: Vergerådet. Kunne sette bort i familier, barnehjem eller skolehjem barn som

• a) hadde gjort seg skyldig i straffbar handling

• b) hadde lastefulle foreldr

• c) viste slett oppførsel

• Skolehjem var for vanskelige barn

• To strengere:

Bastøy for gutter

Toten for jenter

Flere av mildere typer

Loven et fremragende arbeid, men virkeligheten svarte ikke til intensjonen

• Gabriel Scotts bok ”De vergeløse” en kritikk av skolehjemmene

• Spesialundervisning for ”svakt begavede barn (Christiania 1874)

• Lov om abnormundervsning av 1881• 1915 avløst av lov om døve, svaksynte og

åndssvake barns undervisning mel 8 og 21 år

• 1897: Direktoratet for abnormskolene opprettet.

• Ble fra 1949 kalt Direktoratet for spesialskolene

REFORMPEDAGOGIKKEN