Oppfølging av traumatiserte flyktninger...rehabilitering av traumatiserte flyktninger...

Oppfølging av traumatiserte flyktninger

Envor M. Bjørgo Skårdalsmo, psykolog Bufetat og NKVTS (tidl.)

Sverre Varvin, lege og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Etterutdanningsuka 2016, OuS

24. oktober 2016

Plan

• Del 1 v/ Envor M. Bjørgo Skårdalsmo

• Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og beretninger om vold i oppveksten v/ Envor

• Implikasjoner

• Hva er hjelpsomt?

• Del 2 v/ Sverre Varvin

• Mer om psykologiske traumer hos flyktninger

• Hvordan huskes traumatisering?

• Konsekvenser for ivaretagelse i helsevesenet

Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og

beretninger om vold i oppveksten

Envor M. Bjørgo Skårdalsmo

Psykolog i spesialisering – klinisk samfunnspsykologi

envor @ finndegselv.no

Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og

beretninger om vold i oppveksten

• Finansiert av Helsedirektoratet

• Utført ved NKVTS

• Prosjektleder: Tine K. Jensen, professor

• Prosjektmedarbeider Tid 2: Envor M. Bjørgo Skårdalsmo

Målsetting med studien

Få mer kunnskap:

• Om hva enslige mindreårige under 15 år har opplevd før og

under flukten

• Om hvordan de opplever sin situasjon i Norge

• Om deres psykiske helse og behandlingsbehov

• Hvordan utvikler de seg over tid?

Utvalg –

Barn med oppgitt alder under 15 år ved ankomst

Bosatt på omsorgssenter under barnevernet

T1 – ca. 6 mnd. etter

ankomst

• 93 barn/ungdom

• Alder 10–16 (M = 13.8, SD = 1.4,)

• 81% gutter

• Fra 14 forskjellige land – flest fra Afghanistan

T2 ca. 2 ½ år etter

ankomst

• 75 barn/ungdom

• Gjennomsnittsalder 16 ½ år (SD = 1.6)

• 83% gutter

Metode

Tid 1 Ca. 6 mnd. etter ankomst

Kartlagt for:

depresjon, angst, eksternaliserende

symptomer

(HSCL-37A)

Belastende livshendelser/traumer (Serious Life Events-

SLE)

PTSD-symptomer

(CPSS)

Tid 2 Ca. 2 ½ år etter ankomst

Samme målene som ved T1

Intervju om: oppvekst, flukt,

nåværende situasjon og fremtidshåp

Resultater «Tid 1»

Opplevde alvorlige livshendelser (SLE)

M= 5.5 ulike hendelser (av 12)

- Opplevd at noen i familien som de var veldig glad i har dødd: 68 %

- Har sett at andre har blitt slått, sparket, skutt mot eller på andre måter skadet fysisk – eller

vært i stor fare: 63 %

- Opplevd krig eller væpnet konflikt i området de vokste opp: 62 %

- Opplevd alvorlige forandringer i familien: 60 %

- Har blitt slått, sparket, skutt mot eller opplevd andre skremmende hendelser der de trodde de

selv var i stor fare: 55 %

- Blitt atskilt fra familien min uten at jeg ville det: 47 %

- Blitt rammet av naturkatastrofe: 37 %

- Hatt livstruende sykdom eller skade: 24 %

- Vært i en alvorlig ulykke: 15 %

- Seksuelle overgrep: 10 %

- Opplevd andre skremmende hendelser hvor jeg trodde jeg eller andre var i stor fare: ca. 60

%

Opplevde alvorlige livshendelser

oppsummering

- Opplevd at noen i familien som de var veldig glad i har dødd: 68 %

- Vitne til vold: 63%

- Opplevd krig eller væpnet konflikt: 62 %

- Utsatt for vold eller andre skremmende hendelser der de trodde de

selv var i stor fare: 55 %

Psykisk helse

• 54 % skårer over klinisk grense for PTS

• 30 % over klinisk grense for angst

• 20 % over klinisk grense for depresjon

• 7 % på eksternaliserende symptomer

• Antallet alvorlige livshendelser er assosiert med

PTS-symptomer, depresjon og angst, men ikke eksternaliserende

symptomer

• Ingen signifikante forskjeller - Alder og kjønn

Oppfølgingsstudien

Psykisk helse ved Tid 2 -

nå bosatt i kommuner i hele landet

• Ingen gjennomsnittlig forskjell i psykiske helseplager fra T1 til T2

• Ca. 40% var blitt dårligere siden T1

• Sterk sammenheng mellom antall alvorlige livshendelser og

symptomer

• Store individuelle forskjeller

• Ingen kjønnsforskjeller

Psykisk helse ved Tid 2 – forts.

• Sterk sammenheng mellom høy skåre på PTSD og høy skåre på

depresjon og angst

– I all hovedsak internaliserende vansker (Søvnvansker,

konsentrasjonsproblemer, vanskelige følelser, bekymringer, tristhet, savn,

ensomhet, selvmordstanker)

• 11 % skåret høyt på suicidalitet

• Økning i antall rapporterte livshendelser predikerte økning i PTS-

symptomer

• Tid i Norge predikerte ikke endringer

Oppsummert

• Mange har opplevd alvorlige livshendelser – mer enn et klinisk

utvalg av ikke-flykningbarn i Norge

• Rundt halvparten sliter med sterke symptomer på PTSD

• Tilsvarende tall for angst/ depresjon

• Ofte de samme ungdommene som både sliter med PTSD og angst/

depresjon

• Størst grad av internaliserende vansker

• Hva de opplever i Norge kan ha stor betydning for symptomtrykk

Intervjuene

Beretninger om fysisk vold

i oppveksten

http://forskning.no/barn-og-ungdom-krig-og-fred-vold-psykologi/2015/09/enslige-flyktningbarn-sterkt-preget-av

Deltagerne

• 34 ungdommer

• Fire jenter, 30 gutter

• 13 – 19 år (M = 16.4, SD = 1.5)

• Fra 8 land (Afghanistan, Eritrea, Sri Lanka..)

• Fortalte om:

– Vold både hjemme og fra lærer: 8 gutter

– Vold i hjemmet: 10 gutter, 2 jenter

– Vold fra lærer: 14 gutter, 2 jenter

Bakgrunn:

• Utsatthet for vold i nære relasjoner øker risiko for senere

vansker og kan innvirke bl.a. på

– Evne til å regulere egne følelser

– Relasjoner til andre - tilknytningsproblematikk

– Synet på seg selv

– Kognitive evner

• Mer utsatt for nye traumer og andre problemer seinere i

livet (Cook et al., 2005; Grasso, Greene & Ford, 2013)

Bakgrunn

• Kommer i tillegg til en rekke andre traumatiske hendelser

før og under flukt (f.eks. Miller, Omidian, Rasmussen, Yaqubi & Daudzai, 2008)

• Mange ulike traumer: Kan gi alvorlige konsekvenser for

psykisk helse (Finkelhor, Ormrod & Turner, 2009)

• Kan overføres i generasjoner (Holt, Buckley & Whelan, 2008)

Vi analyserte fortellingene

• Hvordan beskriver de volden?

• Hvem er utøver og hvor skjedde det?

• Hvordan forstår de volden og tillegger mening til

opplevelsene?

• Ambivalens mot voldsutøver?

• Opplevde konsekvenser av volden?

Analysene

• Hvem var utøver?

– Hjemme: Far el. annen med farsrolle (onkel, svoger, mors nye

ektefelle). Mor el. annen med morsrolle

– På skolen: Lærer (også kvinnelige), rektor

• Ambivalens?

– Begge steder: Halvparten ga uttrykk for ambivalens

– Noen få: Bare positive følelser – til mor

– Resten: Bare negative følelser mot overgriper

Attribusjoner

• Hvordan man forklarer årsakene til hendelser

• Attribuere til seg selv – eller noe eksternt

– «Det var min skyld at jeg ble slått»?

• Hvordan et barn forstår og tolker den fysiske volden kan

ha større konsekvenser enn selve alvorlighetsgrad på

volden (Brown & Kolko, 1999)

• Attribusjoner kan justeres og endres

Analysene: Interne attribusjoner

• Attribuerte til trekk ved seg selv/sin egen karakter

– Jeg var slem..

– Hjemme: Noen av ungdommene

– Skolen: Ingen

• Attribuerte til egen atferd

– Hjemme: jeg hadde gjort noe galt, jeg oppførte meg dårlig

– På skolen: jeg hadde ikke gjort lekser, jeg kom for seint..

Analysene: Eksterne attribusjoner

• Attribuerte til trekk ved overgriper

– Hjemme: alkoholisert, rusmisbruker, «terrorist»

– Hjemme og på skolen: han/hun var slem

• Attribuerte til situasjonen

– Hjemme: Syk, fattig, ikke jobb..

– Skolen: lærerne fikk dårlig lønn

• Systemiske attribusjoner

– Det er vanlig i landet, på skolene.. – «Sånn er det der»

Analysene

De fleste hadde attribusjoner i flere kategorier

Ofte kombinasjon av interne og eksterne attribusjoner

Violence at Home

(N=20)

Violence inschool

(N=22)

Reported feelings toward perpetrator or school (N)

Ambivalent feelings 8 13

Ony negative 10 9

Only positive 1 0

Positive to mother, negative to

father

1 N/A

Attributions (N)

To self 2 0

To own behavior 9 14

To the perpetrator 13 5

To the situation 5 1

To the system 5 21

Gutt som mistet foreldrene sine da han var seks år

– Både far og mor slo ham

– Interne attribusjoner

(hvis jeg gjorde noe dumt..)

– Ambivalens (snill – slem)

Noen eksempler

Far slår ham, mor, søsken

– Attribuerer til overgriper (far)

– Ingen ambivalens mot far (kun negativ)

– Konsekvenser: fysisk skade, manglende skolegang,

flykte fra familien – og landet, fortsatt plaget av stadige

negative tanker

Gutt som vokste opp med foreldrene og søsken.

Jente, slått av lærerne på skolen

• Attribusjon til egen atferd

– (ikke gjort lekser el. annet)

• Attribusjon til systemet

– (Sånn er det i landet, de slår alle på skolen)

• Ambivalens

– (liker skolen, grusomt å bli slått)

• Konsekvenser

– Var redd, det var grusomt...

– Lærer mer (?)

Gutt –

fikk «tigget» seg til å gå på skole

• Attribusjon til egen atferd

– (ikke gjort lekser, komme for seint, krangle)

• Attribusjon til trekk ved overgriper

– Lærerne er slemme

– Hun var ekstra slem (?)

• Ingen ambivalens (kun negativ)

• Konsekvenser

– Smerte, ydmykelse, redsel.. Skade?

– Lærte lite eller ingenting

– ..

Oppsummert – opplevelser av vold i oppveksten

• Til dels meget brutal vold

• Vitne til vold

• Fra fedre, onkler, lærere.. og mødre

• Ambivalens – og ikke

• Store konsekvenser for mange

– Smerte, skader, redsel, sinne, ydmykelse, hjelpeløshet,..

– ..og lærte lite på skolen

• Noen: Attribuerer til seg selv

Komplekse traumer

Kompleks traumatisering hos barn blir definert som

tidlig i livet å oppleve mange, kroniske, langvarige og

utviklingshemmende traumatiske hendelser, oftest

av mellommenneskelig type.

(Bath, H., 2008. Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer. Fra

www.handle-kraft.no)

Konklusjon

• Traumatiske opplevelser

– fra mange ulike arenaer

• Vold i tidlig alder fra de som skulle vært beskyttere

(interpersonlige traumer)

• Kompleks traumatisering – påvirker fungering på alle

områder

– Kognitivt, fysiologisk, regulere følelser og atferd, selvbilde,

relasjoner m.v. Kan også føre til dissosiasjon

Implikasjoner

• En spesielt sårbar gruppe barn og unge

• Stort behov for trygghet og forutsigbarhet

• Vær oppmerksom på traumepåminnere!

• Kunnskap om traumatisering

– Til hjelpere, lærere, sosialarbeidere, helsepersonell, fosterhjem, andre

ungdommer

• Vurderes med tanke på psykologisk behandling

• Stor betydning hvordan vi som enkeltpersoner og samfunn

møter disse ungdommene

Hjelpsomt

• Trygghet

• Relasjon

• Følelsesregulering

• Howard Bath (2008). Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer.

Hjelpsomt

• Fremme trygghet

• Roe ned og redusere fysiologisk aktivering

• Øke troen på egen og kollektiv mestringsevne

• Fremme sosial støtte og samhold

• Skape håp og fremtidstro

Hobfoll, S. E. m.fl. (2007). Five essential elements of immediate and mid-term mass trauma

intervention. Empirical evidence. Psychiatry, 70, 283–315.

Hjelpernes eget bidrag

• Din evne til å beholde roen og fremme trygghet

• Hvordan tar du vare på deg selv?

• Hvordan bidrar miljøet på din arbeidsplass til pasientenes

trygghet?

Oppfølging av traumatiserte flyktninger

Del 2 Sverre Varvin

Professor og lege

Høgskolen i Oslo og Akershus

sverre.varvin@hioa.no

Leyla

• Leyla gikk på gymnaset og ble arrestert etter at hun kom med uttalelser regimet ikke likte

• Hun ble sendt til fengsel der hun ble isolert, truet, torturert i over tre år.

• Hun kom knapt 18 år gammel til Norge og var da helt alene

• Hun var meget syk med angst, mareritt og generell redsel for alt og alle. Behandling har hjulpet men hun forble svært syk i mange år

• 33 år gammel fikk hun brystkreft og noen år senere residiv

• Dette krevde sykehusinnleggelse med mange undersøkelser, inklusive CT og operasjon

• Da hun fikk residiv ble bronkoskopi forordnet. Hun ble så redd at hun sa hun ville ta livet av seg hvis hun måtte gjennomføre det

Leyla fortsatt

Hvordan forløp innleggelsene og hvordan klarte sykehuspersonalet, i samarbeid med hennes psykiater å få henne gjennom kompliserte undersøkelser og behandlinger?

Tett kontakt mellom behandlende psykiater og avdeling: informasjon om bakgrunn og sykehistorie. NB mange traumatiserte pasienter forteller ikke spontant om sine plager

Oppfølging av en sykepleier gjennom forløpet

God forberedelse og informasjon fra avdelingen

Komplekse, sekvensielle belastninger

Tidligere: utviklings-

belastninger/ traumer.

Krig – undertrykkel

se. Resiliens?

Forfølgelse, Sosiale grupper

trues

Mennesker forsvinner,

mm

Multiple overgrep:

krig, tortur ++

Fluktbelastninger

Ankomst, asyltilværels

e: psykososiale belastninger

i eksil, akkulturasjo

ns stress: fremme

resiliens?

Kompleks traumatisering

• Interpersonlig

• Gjentatte overgrep

• Overgrep over lang tid

Fra studien: Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger

Traumatiserende hendelser i barndom

Gjennomsnitt 5,5

Totalt i voksen alder av 38 mulige (HTQ)

16,3

Militære angrep 89%

Vitne til andres død 76%

Nær ved å bli drept 74%

Tortur 52%

Voldtekt er andre seksuelle overgrep

30% Opaas & Varvin, 2015

Flyktningers mentale helse

6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt:

• 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse

• 5% (4-6%) alvorlig depresjon

• Ofte flere diagnoser

Flyktninger i vestlige land hadde ca. 10 ganger så høy sannsynlighet for å utvikle PTSD som den vanlige befolkning

(Fazel, 2005)

Psykisk helse i mottak

• 46,2 % posttraumatisk stresslidelse

• 33,8 % depresjon

• 29,2 % plager i kroppen, oftest smerte

• 26,2 % angst

• 1,5 % psykose

(Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)

Ko-morbiditet?

• Alvorlig traumatiserte har ofte flere diagnoser: PTSD; depresjon, somatisering, dissosiative tilstander, misbruk mm

(Prevalens i forskjellige populasjoner: Depresjon: 16-81%, Angstlidelse: 17-90%, PTSD: 10-90%, (Stompe et al, 2010))

• Complex trauma, DESNOS

• Varige personlighetsforandringer (P62)

Fysiske plager/lidelser

• Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I tillegg mange plager relatert til mishandling, krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel:

• Kroniske smertetilstander

• Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader

• Symptomer fra nervesystemet (for eksempel lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse

• Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer

• Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet

• Tannskader

Risikoforhold

• Forfølgelse og traumatisering i hjemlandet

Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept, vitne til andres død/mishandling mv

• Flukten

Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv

• Hva som skjer når de kommer til Norge

Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på asylsøknad

Barndomstraumer

+/-

Resiliens Senere traumatisering PTSD ++

Sårbarhet

+/-

54

Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i Norge

- god sosial tilpasning / suksess (86.5 %)

- høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder

- barna bedre funksjon enn norske

De første tre årene i Norge viktig

(Aina Basilier Vaage, 2010)

Flyktninger kan klare seg bra

Utvikling av resiliens

Fremme muligheter for nære, omsorgsgivende relasjoner

Øke muligheter for innflytelse og kontroll over livet

Fremme muligheter for å forstå og reflektere over erfaringer: øke evnen til læring

Typer traumer I

•Offeret opplever ikke at det er gjort med ”vilje” eller ond hensikt.

Enkle:

• For eksempel Ulykker; (bil, hjemmeulykker etc),

Omfattende:

Naturkatastrofer (flom, jordskjelv)

Typer traumer II

Traumer som resultat av overgrep utført av andre mennesker:

Voldtekt

Barnemishandling

Incest

Tortur

Krigstraumer

Holocaust

PTSD ICD-10

a. Invaderingssymptomer: Flashbacks, skremmende minner, mareritt og hallusinasjoner.

b. Hemning, emosjonell tilbaketrekking, følelse av nummenhet, distansering fra andre mennesker og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som kan minne om traumatiske hendelser.

Anhedoni, manglende livsglede hører også med og kan også henge sammen med depresjon.

c. Økt irritabilitet, skvettenhet og vaktsomhet

Hva skjer ved traumatisering?

Traumatisering

•Noe forferdelig skjer

•Det er ingen hjelp

•Det er ingen som bryr seg

hjelpeløshet

Posttraumatisk fase

• Noe forferdelig kommer til å skje

• Ingen vil hjelpe

• Ingen vil bry seg

indre ensomhet

Traumatisering innebærer ofte dehumanisering: en skade i selvet og i relasjonen til andre

Å bli behandlet inhumant innebærer:

a. En erfaring av å være utenfor

b. En erfaring av å være ingenting verdt

c. En erfaring av å kunne bli brukt

d. En erfaring av å kunne bli ødelagt og kastet

Dehumaniserende omgivelser

Kompleks traumatisering

•Kognitive funksjoner: hukommelse, persepsjon, integrerende evne

• Følelser: Affektregulering

•Relasjonsfunksjoner: tilknytning

•Aktiverer tidligere traumer og tilknytningsbelastninger

• Forandringer i neurobiologiske prosesser

Hvordan huskes traumatisering?

• Traumatisering formidles hovedsakelig ikke-verbalt gjennom sanse inntrykk

• Traumatisering er en kroppslig/sanselig erfaring og huskes gjennom kroppslige og sanselige fenomener:

Konsekvenser for ivaretagelsen av traumatiserte flyktninger i helsevesenet

• Stort sett: følg standard rutiner: forberedelse, informasjon, ivaretagelse mm.

• Vær klar over at stedet, rutinene, undersøkelsene kan aktivere følelser fra traumatiserende situasjoner:

Mann hadde opplevd ”dagkirurgi” i et fengsel og ble skrekkslagen når han ble tilbudt det samme her

Undersøkelse av den traumatiserte pasient

Konsultasjonen

Tilrettelegging:

Sørg for trygge rammer rundt undersøkelsen og behandlingssituasjonen

Du bør sette av god tid til førstegangsundersøkelsen. Da en traumatisert pasient ofte har vanskeligheter med tillit, bør det alliansebyggende arbeid ha prioritet

Sykehus kan minne om fengsler

Bruk av tolk • Nasjonalt tolkeregister: Gir oversikt over autoriserte tolker. Over 70

språk: 5 kvalifikasjonskategorier (1 er høyeste kvalifikasjon)

www.tolkeportalen.no

• Bruk ikke familiemedlemmer som tolk

• Prøv å få få samme tolk til en traumatisert pasient

• Fremmøtetolking vs telefon/skjermtolking

• Tolken skal: gjengi det som kommer til uttrykk uten å utelate eller legge til informasjon; være upartisk og ikke la egne meninger og holdninger påvirke tolkingen; overholde taushetsplikt: viktig at pasienten forstår det og blir trygg på det

Samtalen Oppbygging av tillit

- Åpenhet, klarhet og empati

- Varsomhet ved utspørring om traumer.

- La pasienten ha full kontroll

- Vis takt, følsomhet og høflighet.

NB: For mange er det vanskelig å huske og fortelle en sammenhengende historie på grunn av påvirkingig av kognitive funksjoner. Vær tydelig og gi fortløpende informasjon om alt som skjer/skal skje.

Sykehistorien Tilnærmingen er den samme som for andre pasienter.

Du tar opp alminnelig anamnese og forsøker på en skånsom måte å få så god oversikt som mulig over traumatiske påkjenninger.

NB; Det kan være vanskelig for pasienten å fortelle om seksuelle traumer. Ofte må utspørring om dette utsettes.

Uansett: viktig å vise varsomhet

Somatisk undersøkelse • Vær forsiktig med bruk av utstyr som kan virke skremmende,

og forklar nøye det du gjør/skal gjøre

• Mange som har vært torturert har skader flere steder på/i kroppen: Se spesielt etter arr og underhudsforandringer (fotsålen blir ofte utsatt for slag), skader i munnhulen inklusive tenner, nedsatt førlighet, nedsatt sensibilitet, syn, hørsel og naturlige funksjoner: viktig når man skal foreta invasive undersøkelser/inngrep

• NB: pasienten kan la være å fortelle om dette da det blir dissosiert: ute av bevisstheten

Forløp ved posttraumatiske tilstander

• Symptomer og plager fluktuerer ved posttraumatiske tilstander

• Det kan være nødvendig med flere undersøkelser

Takk for oss!

• Bath, H. (2008). The three pillars of trauma-informed care. Reclaiming Children and Youth, 17(3), 17-21. Norsk versjon: http://www.handle-kraft.no/pdf/tre_grunnpilarer.pdf

• Brown, E. J., & Kolko, D. J. (1999). Child Victims' Attributions about Being Physically Abused: An Examination of Factors Associated with Symptom Severity. Journal of Abnormal Child Psychology, 27(4), 311-322. doi:10.1023/A:1022610709748

• Cook, A., Spinazzola, P., Ford, J., Lanktree, C., Blaustein, M., Cloitre, M., . . . van der Kolk, B. (2005). Complex trauma in children and adolescents. Psychiatric Annals, 35(5), 390-398.

• Finkelhor, D., Ormrod, R. K., & Turner, H. A. (2009). Lifetime assessment of poly-victimization in a national sample of children and youth. Child Abuse & Neglect, 33(7), 403-411. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.chiabu.2008.09.012

• Grasso, D., Greene, C., & Ford, J. D. (2013). Cumulative Trauma in Childhood. In J. D. Ford & C. A. Courtois (Eds.), Treating complex traumatic stress disorders in children and adolescents: scientific foundations and therapeutic models (pp. 79-99). New York: The Guilford Press.

• Holt, S., Buckley, H., & Whelan, S. (2008). The impact of exposure to domestic violence on children and young people: A review of the literature. Child Abuse & Neglect, 32, 797–810.

• Jensen, T. K., Fjermestad, K. W., Granly, L., & Wilhelmsen, N. H. (2013). Stressful life experiences and mental health problems among unaccompanied asylum-seeking children. Clinical Child Psychology and Psychiatry. doi:10.1177/1359104513499356

• Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M. B., & Fjermestad, K. W. (2014). Development of mental health problems - a follow-up study of unaccompanied refugee minors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 8, 29. doi:10.1186/1753-2000-8-29

• Miller, K. E., Omidian, P., Rasmussen, A., Yaqubi, A., & Daudzai, H. (2008). Daily Stressors, War Experiences, and Mental Health in Afghanistan. Transcultural Psychiatry, 45(4), 611-638. doi:10.1177/1363461508100785

• Skårdalsmo, E. M. B., & Jensen, T. K. (2015). Unaccompanied refugee minors’ early life narratives of physical abuse from caregivers and teachers in their home countries. Child Abuse & Neglect, 48, 148-159. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.chiabu.2015.08.003

Litteratur og referanser

Fazel, M., Wheeler, J., & Danesh, J. (2005). Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: a systematic review. The Lancet, 365, 1309-1314.

Jakobsen, M., Sveaass,N., Johansen,LEE. & Skogøy,E. (2007). Psykisk helse i mottak: utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyanomne asylsøkere. Retrieved from Oslo:

Opaas, M., & Varvin, S. (2015). Relationships of childhood adverse experiences with mental health and quality of life at treatment start for adult refugees traumatized by pre-flight experiences of war and human rights violations. Journal of Nervous and Mental Disease, 203(9), 684-695. doi:http://dx.doi.org/10.1097/NMD.0000000000000330

Stompe, T., Holzer, D., & Friedmann, A. (2010). Pre-migration and mental health of refugees. In D. Bhugra, T. Craig, & K. Bhui (Eds.), Mental Health of Refugees and Asylum Seekers (pp. 23-38). Oxford: Oxford University Press.

UN. (1999). The Istanbul protocol: The manual on effective investigation of torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment. Internettadresse: http://www.phrusa.org/research/istanbul_protocol/

Vaage, A. B. (2010). Long-term mental health of Vietnamese refugees in the aftermath of trauma. The British Journal of Psychiatry (2010) 196: 122-125, 196, 122-125.

Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten. Oslo: Universitetsforlaget.

Varvin, S. (2015). Flukt og eksil. Oslo: Universitetsforlaget.

WHO. (1993). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva: World Health organisation.

Mer kunnskap (ikke utfyllende..)

• www.nkvts.no

Blant annet:

• Dahl, S., Sveaass, N., & Varvin, S. (Red.) (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger: veileder.

• http://sor.rvts.no/ og www.handle-kraft.no

(RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har utarbeidet kurset Handlekraft på oppdrag fra Bufdir. Mange ressurser ligger åpent her)

• http://traumenett.no/ («Programmer» - videoer)

• Redd Barna. www.reddbarna.no

• En alvorlig stor melding fra barn som søker asyl i Norge: http://www.reddbarna.no/nyheter/barnas-egen-melding

• Barnelegeforeningens tidsskrift

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Paidos-forslag/

• Temanummer Asylbarna, Nr. 2 2012

• Stensland, S. Ø., Aakvaag, H. F., & Ormhaug, S. M. (2011). Posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom. Paidos

• Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget

• Christie, H. J., Døhlie, E., & Eide, K. (2011). Omsorgen for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Barn i Norge-rapporten, Barn i Norge-rapporten 2011 "Vold og traumer", 58-73

• Kohli, R. K. S. (2011). Working to Ensure Safety, Belonging and Success for Unaccompanied Asylum-seeking Children. Child Abuse Review, 20(5), 311-323