Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Oppfølging av traumatiserte flyktninger
Envor M. Bjørgo Skårdalsmo, psykolog Bufetat og NKVTS (tidl.)
Sverre Varvin, lege og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Etterutdanningsuka 2016, OuS
24. oktober 2016
Plan
• Del 1 v/ Envor M. Bjørgo Skårdalsmo
• Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og beretninger om vold i oppveksten v/ Envor
• Implikasjoner
• Hva er hjelpsomt?
• Del 2 v/ Sverre Varvin
• Mer om psykologiske traumer hos flyktninger
• Hvordan huskes traumatisering?
• Konsekvenser for ivaretagelse i helsevesenet
Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og
beretninger om vold i oppveksten
Envor M. Bjørgo Skårdalsmo
Psykolog i spesialisering – klinisk samfunnspsykologi
envor @ finndegselv.no
Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og
beretninger om vold i oppveksten
• Finansiert av Helsedirektoratet
• Utført ved NKVTS
• Prosjektleder: Tine K. Jensen, professor
• Prosjektmedarbeider Tid 2: Envor M. Bjørgo Skårdalsmo
Målsetting med studien
Få mer kunnskap:
• Om hva enslige mindreårige under 15 år har opplevd før og
under flukten
• Om hvordan de opplever sin situasjon i Norge
• Om deres psykiske helse og behandlingsbehov
• Hvordan utvikler de seg over tid?
Utvalg –
Barn med oppgitt alder under 15 år ved ankomst
Bosatt på omsorgssenter under barnevernet
T1 – ca. 6 mnd. etter
ankomst
• 93 barn/ungdom
• Alder 10–16 (M = 13.8, SD = 1.4,)
• 81% gutter
• Fra 14 forskjellige land – flest fra Afghanistan
T2 ca. 2 ½ år etter
ankomst
• 75 barn/ungdom
• Gjennomsnittsalder 16 ½ år (SD = 1.6)
• 83% gutter
Metode
Tid 1 Ca. 6 mnd. etter ankomst
Kartlagt for:
depresjon, angst, eksternaliserende
symptomer
(HSCL-37A)
Belastende livshendelser/traumer (Serious Life Events-
SLE)
PTSD-symptomer
(CPSS)
Tid 2 Ca. 2 ½ år etter ankomst
Samme målene som ved T1
Intervju om: oppvekst, flukt,
nåværende situasjon og fremtidshåp
Resultater «Tid 1»
Opplevde alvorlige livshendelser (SLE)
M= 5.5 ulike hendelser (av 12)
- Opplevd at noen i familien som de var veldig glad i har dødd: 68 %
- Har sett at andre har blitt slått, sparket, skutt mot eller på andre måter skadet fysisk – eller
vært i stor fare: 63 %
- Opplevd krig eller væpnet konflikt i området de vokste opp: 62 %
- Opplevd alvorlige forandringer i familien: 60 %
- Har blitt slått, sparket, skutt mot eller opplevd andre skremmende hendelser der de trodde de
selv var i stor fare: 55 %
- Blitt atskilt fra familien min uten at jeg ville det: 47 %
- Blitt rammet av naturkatastrofe: 37 %
- Hatt livstruende sykdom eller skade: 24 %
- Vært i en alvorlig ulykke: 15 %
- Seksuelle overgrep: 10 %
- Opplevd andre skremmende hendelser hvor jeg trodde jeg eller andre var i stor fare: ca. 60
%
Opplevde alvorlige livshendelser
oppsummering
- Opplevd at noen i familien som de var veldig glad i har dødd: 68 %
- Vitne til vold: 63%
- Opplevd krig eller væpnet konflikt: 62 %
- Utsatt for vold eller andre skremmende hendelser der de trodde de
selv var i stor fare: 55 %
Psykisk helse
• 54 % skårer over klinisk grense for PTS
• 30 % over klinisk grense for angst
• 20 % over klinisk grense for depresjon
• 7 % på eksternaliserende symptomer
• Antallet alvorlige livshendelser er assosiert med
PTS-symptomer, depresjon og angst, men ikke eksternaliserende
symptomer
• Ingen signifikante forskjeller - Alder og kjønn
Oppfølgingsstudien
Psykisk helse ved Tid 2 -
nå bosatt i kommuner i hele landet
• Ingen gjennomsnittlig forskjell i psykiske helseplager fra T1 til T2
• Ca. 40% var blitt dårligere siden T1
• Sterk sammenheng mellom antall alvorlige livshendelser og
symptomer
• Store individuelle forskjeller
• Ingen kjønnsforskjeller
Psykisk helse ved Tid 2 – forts.
• Sterk sammenheng mellom høy skåre på PTSD og høy skåre på
depresjon og angst
– I all hovedsak internaliserende vansker (Søvnvansker,
konsentrasjonsproblemer, vanskelige følelser, bekymringer, tristhet, savn,
ensomhet, selvmordstanker)
• 11 % skåret høyt på suicidalitet
• Økning i antall rapporterte livshendelser predikerte økning i PTS-
symptomer
• Tid i Norge predikerte ikke endringer
Oppsummert
• Mange har opplevd alvorlige livshendelser – mer enn et klinisk
utvalg av ikke-flykningbarn i Norge
• Rundt halvparten sliter med sterke symptomer på PTSD
• Tilsvarende tall for angst/ depresjon
• Ofte de samme ungdommene som både sliter med PTSD og angst/
depresjon
• Størst grad av internaliserende vansker
• Hva de opplever i Norge kan ha stor betydning for symptomtrykk
Intervjuene
Beretninger om fysisk vold
i oppveksten
http://forskning.no/barn-og-ungdom-krig-og-fred-vold-psykologi/2015/09/enslige-flyktningbarn-sterkt-preget-av
Deltagerne
• 34 ungdommer
• Fire jenter, 30 gutter
• 13 – 19 år (M = 16.4, SD = 1.5)
• Fra 8 land (Afghanistan, Eritrea, Sri Lanka..)
• Fortalte om:
– Vold både hjemme og fra lærer: 8 gutter
– Vold i hjemmet: 10 gutter, 2 jenter
– Vold fra lærer: 14 gutter, 2 jenter
Bakgrunn:
• Utsatthet for vold i nære relasjoner øker risiko for senere
vansker og kan innvirke bl.a. på
– Evne til å regulere egne følelser
– Relasjoner til andre - tilknytningsproblematikk
– Synet på seg selv
– Kognitive evner
• Mer utsatt for nye traumer og andre problemer seinere i
livet (Cook et al., 2005; Grasso, Greene & Ford, 2013)
Bakgrunn
• Kommer i tillegg til en rekke andre traumatiske hendelser
før og under flukt (f.eks. Miller, Omidian, Rasmussen, Yaqubi & Daudzai, 2008)
• Mange ulike traumer: Kan gi alvorlige konsekvenser for
psykisk helse (Finkelhor, Ormrod & Turner, 2009)
• Kan overføres i generasjoner (Holt, Buckley & Whelan, 2008)
Vi analyserte fortellingene
• Hvordan beskriver de volden?
• Hvem er utøver og hvor skjedde det?
• Hvordan forstår de volden og tillegger mening til
opplevelsene?
• Ambivalens mot voldsutøver?
• Opplevde konsekvenser av volden?
Analysene
• Hvem var utøver?
– Hjemme: Far el. annen med farsrolle (onkel, svoger, mors nye
ektefelle). Mor el. annen med morsrolle
– På skolen: Lærer (også kvinnelige), rektor
• Ambivalens?
– Begge steder: Halvparten ga uttrykk for ambivalens
– Noen få: Bare positive følelser – til mor
– Resten: Bare negative følelser mot overgriper
Attribusjoner
• Hvordan man forklarer årsakene til hendelser
• Attribuere til seg selv – eller noe eksternt
– «Det var min skyld at jeg ble slått»?
• Hvordan et barn forstår og tolker den fysiske volden kan
ha større konsekvenser enn selve alvorlighetsgrad på
volden (Brown & Kolko, 1999)
• Attribusjoner kan justeres og endres
Analysene: Interne attribusjoner
• Attribuerte til trekk ved seg selv/sin egen karakter
– Jeg var slem..
– Hjemme: Noen av ungdommene
– Skolen: Ingen
• Attribuerte til egen atferd
– Hjemme: jeg hadde gjort noe galt, jeg oppførte meg dårlig
– På skolen: jeg hadde ikke gjort lekser, jeg kom for seint..
Analysene: Eksterne attribusjoner
• Attribuerte til trekk ved overgriper
– Hjemme: alkoholisert, rusmisbruker, «terrorist»
– Hjemme og på skolen: han/hun var slem
• Attribuerte til situasjonen
– Hjemme: Syk, fattig, ikke jobb..
– Skolen: lærerne fikk dårlig lønn
• Systemiske attribusjoner
– Det er vanlig i landet, på skolene.. – «Sånn er det der»
Analysene
De fleste hadde attribusjoner i flere kategorier
Ofte kombinasjon av interne og eksterne attribusjoner
Violence at Home
(N=20)
Violence inschool
(N=22)
Reported feelings toward perpetrator or school (N)
Ambivalent feelings 8 13
Ony negative 10 9
Only positive 1 0
Positive to mother, negative to
father
1 N/A
Attributions (N)
To self 2 0
To own behavior 9 14
To the perpetrator 13 5
To the situation 5 1
To the system 5 21
Gutt som mistet foreldrene sine da han var seks år
– Både far og mor slo ham
– Interne attribusjoner
(hvis jeg gjorde noe dumt..)
– Ambivalens (snill – slem)
Noen eksempler
Far slår ham, mor, søsken
– Attribuerer til overgriper (far)
– Ingen ambivalens mot far (kun negativ)
– Konsekvenser: fysisk skade, manglende skolegang,
flykte fra familien – og landet, fortsatt plaget av stadige
negative tanker
Gutt som vokste opp med foreldrene og søsken.
Jente, slått av lærerne på skolen
• Attribusjon til egen atferd
– (ikke gjort lekser el. annet)
• Attribusjon til systemet
– (Sånn er det i landet, de slår alle på skolen)
• Ambivalens
– (liker skolen, grusomt å bli slått)
• Konsekvenser
– Var redd, det var grusomt...
– Lærer mer (?)
Gutt –
fikk «tigget» seg til å gå på skole
• Attribusjon til egen atferd
– (ikke gjort lekser, komme for seint, krangle)
• Attribusjon til trekk ved overgriper
– Lærerne er slemme
– Hun var ekstra slem (?)
• Ingen ambivalens (kun negativ)
• Konsekvenser
– Smerte, ydmykelse, redsel.. Skade?
– Lærte lite eller ingenting
– ..
Oppsummert – opplevelser av vold i oppveksten
• Til dels meget brutal vold
• Vitne til vold
• Fra fedre, onkler, lærere.. og mødre
• Ambivalens – og ikke
• Store konsekvenser for mange
– Smerte, skader, redsel, sinne, ydmykelse, hjelpeløshet,..
– ..og lærte lite på skolen
• Noen: Attribuerer til seg selv
Komplekse traumer
Kompleks traumatisering hos barn blir definert som
tidlig i livet å oppleve mange, kroniske, langvarige og
utviklingshemmende traumatiske hendelser, oftest
av mellommenneskelig type.
(Bath, H., 2008. Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer. Fra
www.handle-kraft.no)
Konklusjon
• Traumatiske opplevelser
– fra mange ulike arenaer
• Vold i tidlig alder fra de som skulle vært beskyttere
(interpersonlige traumer)
• Kompleks traumatisering – påvirker fungering på alle
områder
– Kognitivt, fysiologisk, regulere følelser og atferd, selvbilde,
relasjoner m.v. Kan også føre til dissosiasjon
Implikasjoner
• En spesielt sårbar gruppe barn og unge
• Stort behov for trygghet og forutsigbarhet
• Vær oppmerksom på traumepåminnere!
• Kunnskap om traumatisering
– Til hjelpere, lærere, sosialarbeidere, helsepersonell, fosterhjem, andre
ungdommer
• Vurderes med tanke på psykologisk behandling
• Stor betydning hvordan vi som enkeltpersoner og samfunn
møter disse ungdommene
Hjelpsomt
• Trygghet
• Relasjon
• Følelsesregulering
• Howard Bath (2008). Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer.
Hjelpsomt
• Fremme trygghet
• Roe ned og redusere fysiologisk aktivering
• Øke troen på egen og kollektiv mestringsevne
• Fremme sosial støtte og samhold
• Skape håp og fremtidstro
Hobfoll, S. E. m.fl. (2007). Five essential elements of immediate and mid-term mass trauma
intervention. Empirical evidence. Psychiatry, 70, 283–315.
Hjelpernes eget bidrag
• Din evne til å beholde roen og fremme trygghet
• Hvordan tar du vare på deg selv?
• Hvordan bidrar miljøet på din arbeidsplass til pasientenes
trygghet?
Oppfølging av traumatiserte flyktninger
Del 2 Sverre Varvin
Professor og lege
Høgskolen i Oslo og Akershus
Leyla
• Leyla gikk på gymnaset og ble arrestert etter at hun kom med uttalelser regimet ikke likte
• Hun ble sendt til fengsel der hun ble isolert, truet, torturert i over tre år.
• Hun kom knapt 18 år gammel til Norge og var da helt alene
• Hun var meget syk med angst, mareritt og generell redsel for alt og alle. Behandling har hjulpet men hun forble svært syk i mange år
• 33 år gammel fikk hun brystkreft og noen år senere residiv
• Dette krevde sykehusinnleggelse med mange undersøkelser, inklusive CT og operasjon
• Da hun fikk residiv ble bronkoskopi forordnet. Hun ble så redd at hun sa hun ville ta livet av seg hvis hun måtte gjennomføre det
Leyla fortsatt
Hvordan forløp innleggelsene og hvordan klarte sykehuspersonalet, i samarbeid med hennes psykiater å få henne gjennom kompliserte undersøkelser og behandlinger?
Tett kontakt mellom behandlende psykiater og avdeling: informasjon om bakgrunn og sykehistorie. NB mange traumatiserte pasienter forteller ikke spontant om sine plager
Oppfølging av en sykepleier gjennom forløpet
God forberedelse og informasjon fra avdelingen
Komplekse, sekvensielle belastninger
Tidligere: utviklings-
belastninger/ traumer.
Krig – undertrykkel
se. Resiliens?
Forfølgelse, Sosiale grupper
trues
Mennesker forsvinner,
mm
Multiple overgrep:
krig, tortur ++
Fluktbelastninger
Ankomst, asyltilværels
e: psykososiale belastninger
i eksil, akkulturasjo
ns stress: fremme
resiliens?
Kompleks traumatisering
• Interpersonlig
• Gjentatte overgrep
• Overgrep over lang tid
Fra studien: Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger
Traumatiserende hendelser i barndom
Gjennomsnitt 5,5
Totalt i voksen alder av 38 mulige (HTQ)
16,3
Militære angrep 89%
Vitne til andres død 76%
Nær ved å bli drept 74%
Tortur 52%
Voldtekt er andre seksuelle overgrep
30% Opaas & Varvin, 2015
Flyktningers mentale helse
6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt:
• 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse
• 5% (4-6%) alvorlig depresjon
• Ofte flere diagnoser
Flyktninger i vestlige land hadde ca. 10 ganger så høy sannsynlighet for å utvikle PTSD som den vanlige befolkning
(Fazel, 2005)
Psykisk helse i mottak
• 46,2 % posttraumatisk stresslidelse
• 33,8 % depresjon
• 29,2 % plager i kroppen, oftest smerte
• 26,2 % angst
• 1,5 % psykose
(Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)
Ko-morbiditet?
• Alvorlig traumatiserte har ofte flere diagnoser: PTSD; depresjon, somatisering, dissosiative tilstander, misbruk mm
(Prevalens i forskjellige populasjoner: Depresjon: 16-81%, Angstlidelse: 17-90%, PTSD: 10-90%, (Stompe et al, 2010))
• Complex trauma, DESNOS
• Varige personlighetsforandringer (P62)
Fysiske plager/lidelser
• Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I tillegg mange plager relatert til mishandling, krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel:
• Kroniske smertetilstander
• Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader
• Symptomer fra nervesystemet (for eksempel lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse
• Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer
• Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet
• Tannskader
Risikoforhold
• Forfølgelse og traumatisering i hjemlandet
Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept, vitne til andres død/mishandling mv
• Flukten
Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv
• Hva som skjer når de kommer til Norge
Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på asylsøknad
Barndomstraumer
+/-
Resiliens Senere traumatisering PTSD ++
Sårbarhet
+/-
54
Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i Norge
- god sosial tilpasning / suksess (86.5 %)
- høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder
- barna bedre funksjon enn norske
De første tre årene i Norge viktig
(Aina Basilier Vaage, 2010)
Flyktninger kan klare seg bra
Utvikling av resiliens
Fremme muligheter for nære, omsorgsgivende relasjoner
Øke muligheter for innflytelse og kontroll over livet
Fremme muligheter for å forstå og reflektere over erfaringer: øke evnen til læring
Typer traumer I
•Offeret opplever ikke at det er gjort med ”vilje” eller ond hensikt.
Enkle:
• For eksempel Ulykker; (bil, hjemmeulykker etc),
Omfattende:
Naturkatastrofer (flom, jordskjelv)
Typer traumer II
Traumer som resultat av overgrep utført av andre mennesker:
Voldtekt
Barnemishandling
Incest
Tortur
Krigstraumer
Holocaust
PTSD ICD-10
a. Invaderingssymptomer: Flashbacks, skremmende minner, mareritt og hallusinasjoner.
b. Hemning, emosjonell tilbaketrekking, følelse av nummenhet, distansering fra andre mennesker og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som kan minne om traumatiske hendelser.
Anhedoni, manglende livsglede hører også med og kan også henge sammen med depresjon.
c. Økt irritabilitet, skvettenhet og vaktsomhet
Hva skjer ved traumatisering?
Traumatisering
•Noe forferdelig skjer
•Det er ingen hjelp
•Det er ingen som bryr seg
hjelpeløshet
Posttraumatisk fase
• Noe forferdelig kommer til å skje
• Ingen vil hjelpe
• Ingen vil bry seg
indre ensomhet
Traumatisering innebærer ofte dehumanisering: en skade i selvet og i relasjonen til andre
Å bli behandlet inhumant innebærer:
a. En erfaring av å være utenfor
b. En erfaring av å være ingenting verdt
c. En erfaring av å kunne bli brukt
d. En erfaring av å kunne bli ødelagt og kastet
Dehumaniserende omgivelser
Kompleks traumatisering
•Kognitive funksjoner: hukommelse, persepsjon, integrerende evne
• Følelser: Affektregulering
•Relasjonsfunksjoner: tilknytning
•Aktiverer tidligere traumer og tilknytningsbelastninger
• Forandringer i neurobiologiske prosesser
Hvordan huskes traumatisering?
• Traumatisering formidles hovedsakelig ikke-verbalt gjennom sanse inntrykk
• Traumatisering er en kroppslig/sanselig erfaring og huskes gjennom kroppslige og sanselige fenomener:
Konsekvenser for ivaretagelsen av traumatiserte flyktninger i helsevesenet
• Stort sett: følg standard rutiner: forberedelse, informasjon, ivaretagelse mm.
• Vær klar over at stedet, rutinene, undersøkelsene kan aktivere følelser fra traumatiserende situasjoner:
Mann hadde opplevd ”dagkirurgi” i et fengsel og ble skrekkslagen når han ble tilbudt det samme her
Undersøkelse av den traumatiserte pasient
Konsultasjonen
Tilrettelegging:
Sørg for trygge rammer rundt undersøkelsen og behandlingssituasjonen
Du bør sette av god tid til førstegangsundersøkelsen. Da en traumatisert pasient ofte har vanskeligheter med tillit, bør det alliansebyggende arbeid ha prioritet
Sykehus kan minne om fengsler
Bruk av tolk • Nasjonalt tolkeregister: Gir oversikt over autoriserte tolker. Over 70
språk: 5 kvalifikasjonskategorier (1 er høyeste kvalifikasjon)
www.tolkeportalen.no
• Bruk ikke familiemedlemmer som tolk
• Prøv å få få samme tolk til en traumatisert pasient
• Fremmøtetolking vs telefon/skjermtolking
• Tolken skal: gjengi det som kommer til uttrykk uten å utelate eller legge til informasjon; være upartisk og ikke la egne meninger og holdninger påvirke tolkingen; overholde taushetsplikt: viktig at pasienten forstår det og blir trygg på det
Samtalen Oppbygging av tillit
- Åpenhet, klarhet og empati
- Varsomhet ved utspørring om traumer.
- La pasienten ha full kontroll
- Vis takt, følsomhet og høflighet.
NB: For mange er det vanskelig å huske og fortelle en sammenhengende historie på grunn av påvirkingig av kognitive funksjoner. Vær tydelig og gi fortløpende informasjon om alt som skjer/skal skje.
Sykehistorien Tilnærmingen er den samme som for andre pasienter.
Du tar opp alminnelig anamnese og forsøker på en skånsom måte å få så god oversikt som mulig over traumatiske påkjenninger.
NB; Det kan være vanskelig for pasienten å fortelle om seksuelle traumer. Ofte må utspørring om dette utsettes.
Uansett: viktig å vise varsomhet
Somatisk undersøkelse • Vær forsiktig med bruk av utstyr som kan virke skremmende,
og forklar nøye det du gjør/skal gjøre
• Mange som har vært torturert har skader flere steder på/i kroppen: Se spesielt etter arr og underhudsforandringer (fotsålen blir ofte utsatt for slag), skader i munnhulen inklusive tenner, nedsatt førlighet, nedsatt sensibilitet, syn, hørsel og naturlige funksjoner: viktig når man skal foreta invasive undersøkelser/inngrep
• NB: pasienten kan la være å fortelle om dette da det blir dissosiert: ute av bevisstheten
Forløp ved posttraumatiske tilstander
• Symptomer og plager fluktuerer ved posttraumatiske tilstander
• Det kan være nødvendig med flere undersøkelser
Takk for oss!
• Bath, H. (2008). The three pillars of trauma-informed care. Reclaiming Children and Youth, 17(3), 17-21. Norsk versjon: http://www.handle-kraft.no/pdf/tre_grunnpilarer.pdf
• Brown, E. J., & Kolko, D. J. (1999). Child Victims' Attributions about Being Physically Abused: An Examination of Factors Associated with Symptom Severity. Journal of Abnormal Child Psychology, 27(4), 311-322. doi:10.1023/A:1022610709748
• Cook, A., Spinazzola, P., Ford, J., Lanktree, C., Blaustein, M., Cloitre, M., . . . van der Kolk, B. (2005). Complex trauma in children and adolescents. Psychiatric Annals, 35(5), 390-398.
• Finkelhor, D., Ormrod, R. K., & Turner, H. A. (2009). Lifetime assessment of poly-victimization in a national sample of children and youth. Child Abuse & Neglect, 33(7), 403-411. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.chiabu.2008.09.012
• Grasso, D., Greene, C., & Ford, J. D. (2013). Cumulative Trauma in Childhood. In J. D. Ford & C. A. Courtois (Eds.), Treating complex traumatic stress disorders in children and adolescents: scientific foundations and therapeutic models (pp. 79-99). New York: The Guilford Press.
• Holt, S., Buckley, H., & Whelan, S. (2008). The impact of exposure to domestic violence on children and young people: A review of the literature. Child Abuse & Neglect, 32, 797–810.
• Jensen, T. K., Fjermestad, K. W., Granly, L., & Wilhelmsen, N. H. (2013). Stressful life experiences and mental health problems among unaccompanied asylum-seeking children. Clinical Child Psychology and Psychiatry. doi:10.1177/1359104513499356
• Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M. B., & Fjermestad, K. W. (2014). Development of mental health problems - a follow-up study of unaccompanied refugee minors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 8, 29. doi:10.1186/1753-2000-8-29
• Miller, K. E., Omidian, P., Rasmussen, A., Yaqubi, A., & Daudzai, H. (2008). Daily Stressors, War Experiences, and Mental Health in Afghanistan. Transcultural Psychiatry, 45(4), 611-638. doi:10.1177/1363461508100785
• Skårdalsmo, E. M. B., & Jensen, T. K. (2015). Unaccompanied refugee minors’ early life narratives of physical abuse from caregivers and teachers in their home countries. Child Abuse & Neglect, 48, 148-159. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.chiabu.2015.08.003
Litteratur og referanser
Fazel, M., Wheeler, J., & Danesh, J. (2005). Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: a systematic review. The Lancet, 365, 1309-1314.
Jakobsen, M., Sveaass,N., Johansen,LEE. & Skogøy,E. (2007). Psykisk helse i mottak: utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyanomne asylsøkere. Retrieved from Oslo:
Opaas, M., & Varvin, S. (2015). Relationships of childhood adverse experiences with mental health and quality of life at treatment start for adult refugees traumatized by pre-flight experiences of war and human rights violations. Journal of Nervous and Mental Disease, 203(9), 684-695. doi:http://dx.doi.org/10.1097/NMD.0000000000000330
Stompe, T., Holzer, D., & Friedmann, A. (2010). Pre-migration and mental health of refugees. In D. Bhugra, T. Craig, & K. Bhui (Eds.), Mental Health of Refugees and Asylum Seekers (pp. 23-38). Oxford: Oxford University Press.
UN. (1999). The Istanbul protocol: The manual on effective investigation of torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment. Internettadresse: http://www.phrusa.org/research/istanbul_protocol/
Vaage, A. B. (2010). Long-term mental health of Vietnamese refugees in the aftermath of trauma. The British Journal of Psychiatry (2010) 196: 122-125, 196, 122-125.
Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten. Oslo: Universitetsforlaget.
Varvin, S. (2015). Flukt og eksil. Oslo: Universitetsforlaget.
WHO. (1993). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva: World Health organisation.
Mer kunnskap (ikke utfyllende..)
• www.nkvts.no
Blant annet:
• Dahl, S., Sveaass, N., & Varvin, S. (Red.) (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger: veileder.
• http://sor.rvts.no/ og www.handle-kraft.no
(RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har utarbeidet kurset Handlekraft på oppdrag fra Bufdir. Mange ressurser ligger åpent her)
• http://traumenett.no/ («Programmer» - videoer)
• Redd Barna. www.reddbarna.no
• En alvorlig stor melding fra barn som søker asyl i Norge: http://www.reddbarna.no/nyheter/barnas-egen-melding
• Barnelegeforeningens tidsskrift
http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Paidos-forslag/
• Temanummer Asylbarna, Nr. 2 2012
• Stensland, S. Ø., Aakvaag, H. F., & Ormhaug, S. M. (2011). Posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom. Paidos
• Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget
• Christie, H. J., Døhlie, E., & Eide, K. (2011). Omsorgen for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Barn i Norge-rapporten, Barn i Norge-rapporten 2011 "Vold og traumer", 58-73
• Kohli, R. K. S. (2011). Working to Ensure Safety, Belonging and Success for Unaccompanied Asylum-seeking Children. Child Abuse Review, 20(5), 311-323