Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status

Preview:

DESCRIPTION

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland Forsvar offentlig pensjon konferanse 17.11.2010. Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse:. eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Pensjonsreformen:bakgrunn, effekter, status

Jan MønneslandForsvar offentlig pensjonkonferanse 17.11.2010

PensjonsreformenPensjonskommisjonens begrunnelse:

- eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter

- skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov

- følgelig: folketrygden må reduseres

Alternativer til innstramming• De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5

% skatteøkning i 2050. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050.

• LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser

• Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

Ny folketrygd:• levealderjustering• svakere regulering av løpende pensjoner• ny opptjeningsprofil, fra 20 beste til alle år;

innføres gradvis fra 1954- til 1963-kullet

• fleksibel uttaksalder, mindre per år med tidlig uttak

• Full adgang til arbeidsinntekt sammen med pensjon, uten avkorting

Fleksibel pensjonsalder:-tidlig avgang gir avkorting, sen avgang gir tillegg- jo tidligere avgang jo mindre opptjening- jo tidligere avgang, jo lengre periode med underregulering

Levealdersjustering:Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år

St.meld.

nr. 5

Vedtatt modell

2010 0 0

2020 - 4,1 % -5,5 %

2030 - 9,1 % -18,6 %

2040 -13,6 % -25,9 %

2050 -17,9 % -33,7 %

Nye elementer ved ny opptjeningsmodell:- arvegevinst- innregning av historisk vekst i levealder

Reduksjon i årlig ytelse pga. ny regulering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst

67 år 0

75 år - 5,8 %

80 år - 9,3 %

90 år -15,9 %

100 år -22,0 %

Antatt 2,5 % prisvekst og 4 % lønnsvekst

Ny privat AFP Påslag til FT, forutsetter samtidig uttak Livsvarig ytelse Høyere årlig beløp ved senere avgang, tom. 70 år To-nivå. Høyere årlig uttak før 67, mot

tilsvarende lavere etterpå Kompensasjonstillegg, utfases gradvis fra 1954-

til 1963-kullet Fri adgang til inntekt ved siden av AFP

Tonivå-påslag, 19200 kr  

  

AFP-påslag (snitt)                       (livsvarig del)

Påslaget = 0,314 % ved uttak 67, lavere ved tidligere og høyere ved senere uttak

Kompensasjonstillegget Livsvarig 10.000 kr årlig ved avgang 62, øker ved

senere avgang opp til 70 år (maks halvparten av ordinært AFP-påslag)

Nominelt fast over alder, øker med 400 kr over årskull tom 1953-kullet

avtrappes fra 1954- til 1963-kullet Skattefritt

Inntektskrav ved tidlig uttak• må ha en inntekt som gir en pensjon over

garantinivået ved alder 67. Jo tidligere uttak, jo høyere inntektskrav

• Livsvarig del av privat AFP medregnes

• Kompensasjonstillegget medregnes ikke.

Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2010-kr.)

over 35 år over 40 år

2011

Med AFP 300.800 292.390

Uten AFP 362.290 362.290

2050

Med AFP 192.710 168.620

Uten AFP 432.130 378.120

Pensjonsforliket 2005:

Det må være en tidligpensjonsordning for alle

arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter

Offentlig AFP:som i dag, ingen endring

- beholder FT-opptjening i AFP-perioden- går over på FT ved 67 år, uten avkortning- AFP skal ikke levealdersjusteres (men

underreguleres)- offentlig tjenestepensjon starter ved alder

67, som bruttomodell (samordnes med FT)- AFP avkortes mot inntekt ut over 15.000

19

Avtalen: Om levealderjustering og individuelle garantier

Levealderjustering i dagens offentlige tjenestepensjonsordning gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas.

Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 pst av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjeningstid.

Individuell garanti kontra vern av opptjente rettigheter

-hva med samordningsfordelen?

- hva med de som skifter jobb før pensjonsalder (oppsatt pensjon)?

Organisasjonenes syn: lovens regler bryter med de grunnlovsfestede rettighetene

Hva skjer videre?

- rettssak om grunnlovsvern for opptjente rettigheter i offentlig sektor? Vil også kunne omfatte samordning med privat AFP

- omkamp om offentlig tjenestepensjon og AFP? Varslet av Bjurstrøm i Stortinget

Fra stortingsdebatten 14.06.10:Torbjørn Røe Isaksen

Litt av årsaken til at vi har fått noen utfordringer i dette systemet, er jo nettopp denne bruttogarantien. Flertallet i komiteen sier at man bør gå mot en nettoløsning, også for offentlig sektor. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfyllt?

Svar fra statsråd Hanne Bjurstrøm:Som representanten understreker, er det et fler-tall, deriblant det partiet jeg representerer, som ønsker at man skal gå over til en nettoløsning.

Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være.

Pensjonsforliket mai 2005:

Offentlige tjenestepensjonerTjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor videreføres

--- men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering

Er omkampen begynt,

hvor står fagbevegelsen?

Erfaringer fra PBL-A-oppgjøret 2010

Private barnehagers landsforbundarbeidsgiverseksjonen

• Oppgjøret er retningsgivende også for andre tariffområder for private barnehager. Halvparten av barnehagene er private

• Finansieres, gjennom kommunale tilskudd og foreldrebetaling, på linje med offentlige

• Har tjenestepensjon på linje med SPK-ordningen

• Har AFP-ordning på linje med offentlig AFP

Krav fra fagforeningene til 2010-oppgjøret PBL-A:

Avvikling av dagens AFP som følger offentlig opplegg

Innlemming i fellesordningen for privat AFP

Avgang 62 år, avvik fra dagens ordningforutsatt ingen avansering og uten tillegg

62 67 akk 75 akk 80ped.lederfødt1949 45.935 -34.934 -108.702 -283.371født 1963 52.222 -33.422 -177.869 -344.980

fagarbeiderfødt1949 35.566 -31.964 -109.375 -269.194født 1963 7.758 -27.771 -229.379 -368.233

assistent Ikke rik nok til å gå av ved alder 62

Hva var poenget?Tidligere: har vært et foreningskrav å ha

pensjon på linje med det offentlige

Når nesten alle taper på endringen, hvorfor krever foreningene dette?

Må være ideologiske årsaker, en VIL at privat AFP skal omfatte alle, en VIL uthule betydningen av dagens offentlige

pensjonsordninger

Meklingsprotokollen”Partene er enige om at PBL-A enten slutter seg

til Fellesordningen for AFP eller etablerer en bedre og livsvarig AFP-ordning for de ansatte”

Vurdere overgangsordninger

Utvalg, frist 31.03.2011, endelig avklaring mellomoppgjøret 2011

Forslag til ny uføremodellNOU 2007:4, prop varslet desember 2010

Uførepensjon til personer under 62 Endres fra pensjonsmodell til

inntektserstatning: 66% av inntekten en kortere periode før uføretidspunktet

Skattes som lønnsinntekt, nivåkompensering for FT-delen

Alderspensjon til uføre - Utvalget delt i to syn

Flertallet: over til alderspensjon ved 62 år, gis et uføretillegg som kompenserer for tidlig uttak og manglende opptjening etter 62 år

Mindretallet: opptjening stopper ved 62 år, overgang til alderspensjon skjer ved 67 år.

Alderspensjonen levealdersjusteres

Ny lov om offentlig tjenestepensjon innen 2016

• loven fra i sommer gjelder fram til 1953-kullet, dvs. de med FT-opptjening etter dagens regler

• fra 1954-kullet vil ny FT-opptjening fases inn, trenger nytt lovgrunnlag for samordningen

• vil også omfatte AFP, tjenestepensjonens nivå etter 65 år

• egnet tidspunkt for omkampen. Fare for påslagsmodell for både tjenestepensjon og offentlig AFP, slik som i privat sektor