View
75
Download
0
Category
Preview:
DESCRIPTION
Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner. Forelesningsplan KULKOM. Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september 16. oktober 30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november Ikke forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Språk, kommunikasjon Språk, kommunikasjon og sosiale relasjonerog sosiale relasjoner
Forelesningsplan KULKOMForelesningsplan KULKOM
Forelesninger: Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september september 16. oktober16. oktober30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november
IkkeIkke forelesninger: forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober23. oktober
Hjemmeoppgaven leveres 27. novemberHjemmeoppgaven leveres 27. november
Forelesningsplan BA psykologiForelesningsplan BA psykologi
Forelesninger: Forelesninger: 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. september september 17. oktober17. oktober31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november
IkkeIkke forelesninger: forelesninger: 26. september, 3. oktober, 10. oktober 26. september, 3. oktober, 10. oktober 24. oktober24. oktober
Hjemmeoppgaven leveres 27. novemberHjemmeoppgaven leveres 27. november
HjemmeoppgaveHjemmeoppgave
Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet over tid, men også hvordan språket kan utgjøre over tid, men også hvordan språket kan utgjøre en konserverende faktor som motvirker en konserverende faktor som motvirker endringer. Velg deg ut et bestemt område for å endringer. Velg deg ut et bestemt område for å illustrere samspillet mellom språk og samfunn. illustrere samspillet mellom språk og samfunn. Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”for endringer i samfunnet over tid.”
Språk og kommunikasjonSpråk og kommunikasjon
Psykologi = læren om tanker, følelser og Psykologi = læren om tanker, følelser og atferdatferd
Språk og kommunikasjonSpråk og kommunikasjon er en forutsetning for tanker, følelser og atferder en forutsetning for tanker, følelser og atferd inngår i tanker, følelser og atferdinngår i tanker, følelser og atferd er et resultat av tanker, følelser og atferder et resultat av tanker, følelser og atferd
Språkpsykologiens plassSpråkpsykologiens plass
Kognitiv psykologiKognitiv psykologi
SosialpsykologiSosialpsykologi
UtviklingspsykologiUtviklingspsykologi
Klinisk psykologiKlinisk psykologi
Nevrologisk og biologisk psykologiNevrologisk og biologisk psykologi
Arbeids- og organisasjonspsykologiArbeids- og organisasjonspsykologi
Språkpsykologi og kulturstudierSpråkpsykologi og kulturstudier
Hva er ”cultural studies”? Hva er ”cultural studies”?
Studier av meningsdannelse i en gitt kulturStudier av meningsdannelse i en gitt kultur
Fokus på makt og ideologiFokus på makt og ideologi
Trekker på fag som sosiologi, antropologi, Trekker på fag som sosiologi, antropologi, medievitenskap og psykologimedievitenskap og psykologi
Studerer tekster og tegnStuderer tekster og tegn
Ordets psykologiOrdets psykologi
Hva er et ord? Hva er et ord? LydkildeLydkilde SkriftbildeSkriftbilde TegnTegn HandlingHandling KontekstKontekst MeningMening
FrigjøringFrigjøring
OkkupasjonOkkupasjon
Hva skjer når vi hører et ord Hva skjer når vi hører et ord (”avkoding”)?(”avkoding”)?
Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre kopi”) i psykenkopi”) i psyken
En differensieringsprosess i vårt ”indre En differensieringsprosess i vårt ”indre semantiske nettverk”semantiske nettverk”
Referanseakten er en avgjørelsesprosessReferanseakten er en avgjørelsesprosess
Semantiske nettverkSemantiske nettverk
Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og begreperbegreper
Organisert som begreps- og assosiasjonsnettverkOrganisert som begreps- og assosiasjonsnettverk
Det totale nettverket = meningspotensialDet totale nettverket = meningspotensial
Ulike deler av nettverket aktiveres i Ulike deler av nettverket aktiveres i avkodingsprosessenavkodingsprosessen
Ordets anatomi Ordets anatomi
RR11RR2 2 ReferanseReferanse
A A AssosiasjonerAssosiasjoner
E E EmosjonerEmosjoner
tid
Avkoding av innholdsordet: En avgjørelsesprosess
2. forelesning
OrdassosiasjonstesterOrdassosiasjonstester
avstand bridgeliten spillekort kort
LANG 34 LANG 20LAV 10 SPILL 20LITEN 9 POKER 6DVERG 4 LAV 5SPILL 4 STOKK 5ESS 3 LITEN 4
Assosiasjoner og ideologiAssosiasjoner og ideologi
kvinne mannstreng streng
GITAR 18 LÆRER 25LÆRER 17 GITAR 10SINT 12 SINT 10
Analog vs. digitalAnalog vs. digital
Forskjellen på mø og kuForskjellen på mø og ku
Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til fenomenet det viser tilfenomenet det viser til
Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til fenomenetfenomenet
I språket er de fleste ord digitaleI språket er de fleste ord digitale
Dermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyrDermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyr
Tegn, ting, tanke:Tegn, ting, tanke:
TEGNTEGN
TINGTING
TANKETANKE
To tilnærminger til ordTo tilnærminger til ord
Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon”Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon”
Intensjonal: opplevelse og meningIntensjonal: opplevelse og mening
Mer om usagte forutsetningerMer om usagte forutsetninger
Fri informasjon: Det som allerede regnes Fri informasjon: Det som allerede regnes som kjent og akseptert, noe som ikke som kjent og akseptert, noe som ikke trekkes i tvil. Ofte basert på trekkes i tvil. Ofte basert på usagte usagte forutsetningerforutsetninger
Bundet informasjon: Det som forutsetter at Bundet informasjon: Det som forutsetter at noe annet allerede er kjentnoe annet allerede er kjent
Den frie informasjonen tjener som Den frie informasjonen tjener som bakgrunn og forutsetning for den bundne bakgrunn og forutsetning for den bundne informasjoneninformasjonen
Mer om fri og bundet informasjonMer om fri og bundet informasjon
””Den gamle mannen er fattig”Den gamle mannen er fattig”
Frigjøringen av Irak er kontroversiellFrigjøringen av Irak er kontroversiell
Invasjonen av Irak er kontroversiellInvasjonen av Irak er kontroversiell
3. forelesning3. forelesning
Sosial realitetSosial realitet
En språkpsykologisk forståelse:En språkpsykologisk forståelse:Det som taler og tilhører er enige om og regner Det som taler og tilhører er enige om og regner med – det de med – det de tar for gitttar for gitt (Rommetveit, 1972:122)(Rommetveit, 1972:122)
””Den gamle mannen”… - Den gamle mannen”… - speilerspeiler en realitet? en realitet?
Viktig: Viktig: Også et Også et skapendeskapende (konstituerende) element her (konstituerende) element her
Språk Språk sosial realitet sosial realitet
HandlingerHandlinger
StrukturerStrukturer Formelle institusjonerFormelle institusjoner Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial
statusstatus posisjonerposisjoner
KulturerKulturer Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har
til fellestil felles SpråkSpråk
Språket og ”virkeligheten”Språket og ”virkeligheten”
Vår livsverdenVår livsverden EksternaliseringEksternalisering
(forestillinger)(forestillinger) (handlinger) (handlinger)
InternaliseringInternalisering Objektivering Objektivering
(identitetsdannelse)(identitetsdannelse) (habitualisering,(habitualisering,
institusjonalisering)institusjonalisering)
Jfr. Berger & Luckmann (1966)
Deiktiske språkelementerDeiktiske språkelementer
Deixis = å pekeDeixis = å peke
Han, hun, den, det, derHan, hun, den, det, der
Deiktiske språkelementer tjener som Deiktiske språkelementer tjener som kanaler fra et opplevd tids- rom og kanaler fra et opplevd tids- rom og personfellesskap inn i det språklig personfellesskap inn i det språklig formidlede budskapet.formidlede budskapet.
InnholdsordInnholdsord
Innholdsord viser tilInnholdsord viser til TilstanderTilstander HendelserHendelser ObjekterObjekter EgenskaperEgenskaper
Innholdsord navngir ikke-språklige fenomenerInnholdsord navngir ikke-språklige fenomenerInnholdsord vekker indre representasjonerInnholdsord vekker indre representasjonerI praksis har mange ord både deiktiske og I praksis har mange ord både deiktiske og innholdsmessige aspekter. innholdsmessige aspekter.
Grovinndeling av språkelementerGrovinndeling av språkelementer
Deiktiske ordDeiktiske ord
InnholdsordInnholdsord
FunksjonsordFunksjonsord
Pragmatiske elementerPragmatiske elementer
Språk og kontekstSpråk og kontekst
Ordet inngår allltid i kontekstOrdet inngår allltid i kontekst
Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig:Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig: Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole)Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole) Exo-nivå (media, velferdsordninger)Exo-nivå (media, velferdsordninger) Makronivå (kultur og ideologi)Makronivå (kultur og ideologi)
””Kamp om konteksten”: Språk er maktKamp om konteksten”: Språk er makt
Hva er makt?Hva er makt?
Konvensjonelle forståelser av begrepet Konvensjonelle forståelser av begrepet
To tilnærminger i kulturstudier:To tilnærminger i kulturstudier: Modernistisk (strukturell)Modernistisk (strukturell) Sen- eller postmodernistisk (relasjonell)Sen- eller postmodernistisk (relasjonell)
Makt og maktutøvelse er nært knyttet til Makt og maktutøvelse er nært knyttet til språk og språkbrukspråk og språkbruk
Språk er maktSpråk er makt
Språket forteller noe om språkbrukerenSpråket forteller noe om språkbrukeren
Avsender er en del av budskapetAvsender er en del av budskapet
Sosiale realiteter blir etablert, konservert Sosiale realiteter blir etablert, konservert og formidlet gjennom språkog formidlet gjennom språk
Interesser og perspektiv kommer til uttrykk Interesser og perspektiv kommer til uttrykk gjennom selve språksystemetgjennom selve språksystemet
Grunnlaget for at språkbruk Grunnlaget for at språkbruk representerer maktbrukrepresenterer maktbruk
Psykologisk forståelse av makt:Psykologisk forståelse av makt:Påvirkning og strukturering av den andres opplevelsePåvirkning og strukturering av den andres opplevelse
Grunnlaget for at språk er makt:Grunnlaget for at språk er makt: Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlingenInn- og avkoding i kommunikasjonshandlingen Kompleksiteten i det enkelte språkelementKompleksiteten i det enkelte språkelement Språket er åpent og produktivtSpråket er åpent og produktivt Språket tar alltid sideSpråket tar alltid side
Makt som struktureringMakt som strukturering
Hva er det språkbruken strukturerer?Hva er det språkbruken strukturerer? Fenomener (tema for ordvekslingen)Fenomener (tema for ordvekslingen) Holdninger (innstilling til fenomenet)Holdninger (innstilling til fenomenet) Det sosiale fellesskap (relasjonen)Det sosiale fellesskap (relasjonen)
Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet som legges til grunnsom legges til grunn
IdeologiIdeologi
Ideologibegrepet har flere betydningerIdeologibegrepet har flere betydninger a) politisk retning a) politisk retning b) common sense, måte å tenke på b) common sense, måte å tenke på c) falske tankemønstre, som tjener de c) falske tankemønstre, som tjener de
herskendes interesserherskendes interesser
Her: Ideologi forstås som mekanismer Her: Ideologi forstås som mekanismer som opprettholder maktrelasjonersom opprettholder maktrelasjoner
Avsender som aktiv skaperAvsender som aktiv skaper
Avsender er aktivt strukturerendeAvsender er aktivt strukturerende ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker
og relasjonenog relasjonen
Avsender har en rekke maktmidler til Avsender har en rekke maktmidler til disposisjondisposisjon Brukes intendert eller ikke-intendertBrukes intendert eller ikke-intendert Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert
bruk av språklige maktmidler bruk av språklige maktmidler
Språklige maktmidlerSpråklige maktmidler
Valg av ord og uttrykkValg av ord og uttrykk Ulike ord representerer ulike perspektiv og interesserUlike ord representerer ulike perspektiv og interesser Tomme ordTomme ord
Nyskaping av ord og uttrykkNyskaping av ord og uttrykk Nye fenomenerNye fenomener Behov for nye navn på eksisterende fenomenerBehov for nye navn på eksisterende fenomener
Valg av grammatisk formValg av grammatisk form
Valg av rekkefølge og sekvensValg av rekkefølge og sekvens
Trykk, tonefall og pauserTrykk, tonefall og pauser
Valg av implisitte (usagte) premisserValg av implisitte (usagte) premisser
Grenser for avsenders Grenser for avsenders skaperaktivitetskaperaktivitet
Utgangspunkt i felles realitetsopplevelseUtgangspunkt i felles realitetsopplevelse
Grenser i selve språk- og Grenser i selve språk- og meningssystemetmeningssystemet
Avsenderen er en del av budskapetAvsenderen er en del av budskapet
Mottaker har frihet til selv å tolke og ta Mottaker har frihet til selv å tolke og ta stilling!stilling!
Språket speiler sosiale realiteterSpråket speiler sosiale realiteter
Språket som Språket som systemsystem tar standpunkt. (vs. tar standpunkt. (vs. språkbrukeren selv)språkbrukeren selv)
Selve strukturen er konserverendeSelve strukturen er konserverende
Nyskapninger kan motvirke forandring, Nyskapninger kan motvirke forandring, ved å tilsløre ved å tilsløre
Polarisering: En av polene i kontrastparet Polarisering: En av polene i kontrastparet ”dominerer””dominerer”
Språket kan også være Språket kan også være redskap for endringredskap for endring
Språket kan yte motstandSpråket kan yte motstand
Strategier: Strategier:
Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk
Finne fram til språklige nyskapninger. Finne fram til språklige nyskapninger.
Oppsummert om språkOppsummert om språk
Språket Språket speilerspeiler sosiale realiteter sosiale realiteter
Språket Språket skaperskaper sosiale realiteter sosiale realiteter OpprettholderOpprettholder ReprodusererReproduserer KonservererKonserverer
Mediedatabasen A-tekstMediedatabasen A-tekst
Omfattende database over medieteksterOmfattende database over medietekster
Kan brukes i sosialpsykologisk forskningKan brukes i sosialpsykologisk forskning
A-tekst er et grunnlag for å analysereA-tekst er et grunnlag for å analysere
hvordan språket reflekterer sosiale hvordan språket reflekterer sosiale realiteterrealiteter
hvordan språket bidrar til å skape sosiale hvordan språket bidrar til å skape sosiale realiteter realiteter
TretrinnsmetodenTretrinnsmetoden
1.1. Identifisere nye ord, eller endrede Identifisere nye ord, eller endrede ordfrekvenserordfrekvenser
2.2. Innholdsanalyse: Hva i konteksten er Innholdsanalyse: Hva i konteksten er endret?endret?
3.3. Knytte opp til hypoteser om ideologisk Knytte opp til hypoteser om ideologisk endringendring
0
500
1000
1500
2000
2500
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Kunde* (customer)
600
700
800
900
1000
1100
1200
1300
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Plikt* (obligation, duty) Rettighet* (right)
0
50
100
150
200
250
300
350
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Samhold* (social cohesion)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Samhørig* (belongingness)
4. forelesning4. forelesning
””Tunga rett i munnen”Tunga rett i munnen”
Språk Språk
Kommunikasjon Kommunikasjon
Dialog Dialog
Retorikk Retorikk
ArgumentasjonArgumentasjon
Hva skjer i språkhandlingen?Hva skjer i språkhandlingen?
En språkhandling etablerer et En språkhandling etablerer et intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”.intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”.
””Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte objekter og handlingerobjekter og handlinger
Men: Ofte er det Men: Ofte er det usagte forutsetningerusagte forutsetninger i i talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”
KommunikasjonKommunikasjon
Rommetveit: Rommetveit:
Grunndrag i kommunikasjonshandlingen: Grunndrag i kommunikasjonshandlingen: IntensjonIntensjon om å gjøre noe kjent om å gjøre noe kjent InnkodingInnkoding av intendert budskap... av intendert budskap... ...i et ...i et mediummedium AvkodingAvkoding som gjør mottaker i stand til å ta imot som gjør mottaker i stand til å ta imot
budskapetbudskapet
I all innkoding er det således en antesipering av I all innkoding er det således en antesipering av avkodingavkoding
Informasjon vs. budskapInformasjon vs. budskap
Ikke all omsetning av informasjon er Ikke all omsetning av informasjon er kommunikasjonkommunikasjon
En kommunikasjonhandling preges av at det er En kommunikasjonhandling preges av at det er en aktiv, intenderende og kontrollerende instans en aktiv, intenderende og kontrollerende instans mellom ”ting” og ”tegn”mellom ”ting” og ”tegn”
Altså ikke slik at all atferd er kommunikasjonAltså ikke slik at all atferd er kommunikasjon
En mulig definisjonEn mulig definisjon
Kommunikasjon: En intendert handling Kommunikasjon: En intendert handling med sikte på å gjøre noe felles med - eller med sikte på å gjøre noe felles med - eller kjent for - bestemte andre (Blakar)kjent for - bestemte andre (Blakar)
InteraksjonInteraksjon
11 22
33 44
Intendert sendt
Ikke-reflektert mottatt
Reflektertmottatt
Sendt uten å være intendert
Sender
Mottaker
KontraktKontrakt
Det etableres en ”kontrakt” mellom partene:Det etableres en ”kontrakt” mellom partene: Avsenderen har til intensjon å gjøre noe kjentAvsenderen har til intensjon å gjøre noe kjent Avsender går ut fra visse premisser hos mottakerAvsender går ut fra visse premisser hos mottaker Mottaker går ut fra at avsender ønsker å gjøre noe Mottaker går ut fra at avsender ønsker å gjøre noe
kjentkjent Mottaker går ut fra visse premisser hos avsenderMottaker går ut fra visse premisser hos avsender
Blakars kommunikasjonsmodellBlakars kommunikasjonsmodell
(tegnes på tavla)(tegnes på tavla)
Recommended