Relasjoner – hjørnesteinen i pedagogisk lederskap

May Britt Drugli

RKBU, NTNU og SePU, HiHM

Hamar 26/10-2016

Utgangspunkt • Målet med pedagogisk lederskap –

fremme trivsel, utvikling og læring hos

barn og unge

• Relasjonskompetanse hos de voksne i skolen - helt sentralt

Gode forhold i skolen henger sammen

• Gode relasjoner oppstår ikke i et vakum

• Positiv og støttende læringskultur • Godt samarbeid mellom ledelse og ansatte, samt

mellom kollegaer

• Gode lærer-elev relasjoner

• Gode elev-elev relasjoner

• Positivt foreldresamarbeid

3

Betydningen av relasjoner

• Livet formes i relasjoner til andre

• Gode relasjoner – sammenheng med dødelighet i befolkningen (Holt-Lunstad et al., 2010)

• Barn og unge bygger opp bildet av seg selv og sitt eget verd gjennom sosialt samspill med andre

• Gode relasjoner fremmer motivasjon for læringsprosesser

Nytt skoleår - nye muligheter

•Utviklingsøkologiske overganger (Odgers mfl., 2008)

•Bør kvalitetssikres

•Mulige ”turningpoints”for sårbare elever

•Positive relasjoner en nøkkel til nye muligheter • Eks fra intervju 8. klasse

Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner •MEN: viktig å øve selv om man er

dyktig fra før

Barn og unges grunnleggende behov (Pianta, Hamre & Allen, 2012)

•Barn og unge har et grunnleggende behov for å føle seg kompetente og for å oppleve tilhørighet

• Relasjoner helt sentralt

Relasjoner mellom lærere og elever

• Likeverd og gjensidighet

• Eleven en likeverdig aktør

• Assymetrisk maktforhold

• Voksen og profesjonell – mest makt

• Den voksne har alltid ansvar for relasjonens kvalitet

• Moralsk og etisk ansvar for å ”se” eleven og hva hun/han trenger

• Tilføre relasjonen bærekraft

Kvalitet på lærer-elev relasjonen (Pianta, 2001; Doumen et al., 2012; Baker,

2006;Murray, 2008)

• Tre dimensjoner • Nærhet

• Varm og åpen kommunikasjon, tillit

• Konflikt • Negative holdninger, uenighet, irritasjon/sinne

• Avhengighet • Eleven klenger, søker for mye nærhet til lærer • Ofte utrygge elever

• Alle tre aspekter er relatert til sosioemosjonell og faglig utvikling hos elevene på kort og lang sikt

Lærervariabler som fremmer gode relasjoner (Cornelius-White, 2007)

• Respekt

• Toleranse

• Empati

• Varme

• Støttende holdning

• Ikke-dirigerende væremåte

• Interesse for eleven

Læreratferd som fremmer og hemmer relasjoner i følge elever (McHugh et al., 2013)

• Fremmer gode relasjoner

• Engasjement

• Støtte

• Bli kjent

• Hemmer gode relasjoner

• Lite oppmerksomhet

• Bryr seg ikke

Lærerens væremåte (Wendelborg mfl., 2014)

• Ca. 20% av norske elever opplever at læreren ikke bryr seg om dem

• Unikt perspektiv på relasjonen

•Hemmer deres læring og trivsel hver eneste dag

• ”Hvordan kan jeg vite at læreren liker meg?”

• Egen studie

Gode lærer–elev relasjoner kan redusere mobbing og krenkelser = forebyggende effekt

Gode lærer-elev relasjoner og mobbeproblematikk (Wang mfl., 2015)

• Både individ og kontekstuelle faktorer påvirker elevers atferd

• Lærer-elev relasjonen en sentral kontekstuell faktor

• Negativ atferd (bla annet mobbing) oppstår lettere når elever ikke føler tilhørighet til skolen

• Tilhørighet fremmes bla gjennom relasjoner til lærere og medelever

• Gode relasjoner – de voksne blir tettere på elevene

• Viktig både for å oppdage krenkelser og mobbing, samt hjelpe (Reavis mfl., 2010)

Lærer –elev relasjonen og elevenes forhold til hverandre (Mikami et al., 2011)

• Gode relasjoner lærer-elever • Bedre sosial kompetanse i elevgruppen

• Lærernes væremåte – standard for sosialt samspill – også elevene i mellom • God lærer-elev relasjon – gir eleven verdi = beskytter mot

krenkelser

• Forholder seg mest til hvordan læreren snakker til andre elever • Læreren ofte avvisende, irritert, sint på en elev – stor

risiko for negativ relasjon til medelever • Eks eget intervju

15

Nyere forskning

• Tenåringer med positive relasjoner til lærere – mindre involvert i mobbing enn andre (Wang mfl., 2015)

• Positive relasjoner – større sjanse for at de internaliserer lærerens og skolens verdier

• Elever som ikke er likt av lærer – økt sjanse for å bli mobbet (Wang mfl., 2016)

• Beskyttes ikke av voksne eller medelever

Nyere forskning, forts

• Gode relasjoner målt om høsten – beskyttende faktor mht mobbing i løpet av skoleåret for elever generelt (Serdiouk mfl., 2016) og spesifikt for elever som er avvist/ikke akseptert av medelever (Elledge et al., 2016)

• Beskyttende effekt

• Norske elever på 5.-10. trinn som mobber andre rapporterer mindre emosjonell støtte (inkl mer negative relasjoner) fra lærer enn andre elever (Ertesvåg, 2016)

DRØFT

•Hva tenker dere om lærer-elev relasjonens beskyttende effekt mot krenkelser og mobbing?

Lærer-elev relasjonen – hvorfor er den viktig?

Tilknytningsteorien - forklarer noe av relasjonenes betydning (Verschueren & Koomen, 2012)

• Tilknytning = sterke emosjonelle bånd mellom barn og voksne

• Tilknytningens to aspekter – vil også prege samspill i skolen

• Voksne som trygg havn

• Regulerer negative følelser

• Trøst og hjelp ved behov

• Voksne som trygg base for utforskning

• Trygghet frigjør energi til utforskning og læring

• Er «emosjonelt ladet»

Tilknytning og sosialisering (Bergin & Bergin,. 2009)

• Når elever knytter seg til lærer/voksen • Viktig rollemodell mht atferd og

verdioverføring

• Utrygg tilknytningsstil: eleven bryr seg lite om det læreren/den voksne formidler

• Trygg tilknytning fremmer autonomi og selvstendighet

• Kan kompensere for utrygg tilknytning til foreldre

• Veksler mellom nærhet og avstand/selvstendighet

Tilknytning i skolen (Cassidy, 2008; Kobakl mfl.,

2015 )

• Tilknytningssystemet aktiveres ved stress og belastning

• Trenger «trygg havn»

• Læreren/andre voksne i skolen - midlertidig tilknytningsfigur

• De yngste elevene • SFO og skolen

• Elever med ulike problemer

Lærer-elev relasjoner preget av utrygghet • Unnvikende mønster • Kan fremstå som «selvstendige» og bli «usynlige» • Tar lite kontakt med lærer • Kan avvise lærerens forsøk på kontakt • Søker ikke trøst • Kan avvise trøst/hjelp

• Ambivalent mønster • Maser, klenger, søker oppmerksomhet • Ikke fornøyd når læreren gir respons • Ofte irritable • Vekker ofte voksnes irritasjon og avvisning

Lærer-elev relasjonen og læring (Nordenbro mfl., 2008)

•Gjennomgang av 70 studier

• Hvilke kjennetegn ved lærer har størst sammenheng med elevenes læringsprosesser

• Lærerens evne til å etablere en god relasjon

• Lærerens evne til klasseledelse

• Lærerens didaktiske ferdigheter

Roorda & Koomen (Meta analyse, 2011)

•Lærer-elev relasjonen påvirker elevens engasjement som igjen påvirker faglig resultat • Indirekte effekt av relasjon på skoleresultat

Roorda & Koomen (2011), forts

•Negative relasjoner mer stabile enn positive relasjoner

•Negative relasjoner - sterk smh med elevers negative atferd og redusert læringsutbytte over tid

• Må brytes

• De voksnes ansvar

Roorda & Koomen (2011), forts

•Relasjonskvalitet – aller størst positiv effekt for læring blant de eldste elevene

• Men: relasjonskvaliteten synker • Relasjonen har lik betydning for jenter og

gutter

• Men: lærere (både kvinnelige og mannlige) vurderer sine relasjoner til jenter som mest positive

Læring og følelser

• Elever som strever emosjonelt – økt risiko for vansker med læringsprosesser, atferd og helse

• Følelser på avveie hemmer læring

• Ca. 20 % psykiske symptomer

• Internaliserte og eksternaliserte vansker

• 8 % av elevene har en psykisk lidelse

• Elevenes følelser - viktig for skolen – kan ikke overlates for eksempel til helsesøster eller BUP

Sårbare elever (Sabol & Pianta, 2012; Hughes, 2012; Wendelborg et al., 2014)

• Fokus på både faglige og psykososiale behov - særlig viktig for sårbare elever • Størst risiko for både negative relasjoner og

redusert læring • Gode relasjoner gjør hele forskjellen for

sårbare elever • Atferdsvansker • Internaliserte vansker (angst, depresjon) • Faglige/språklige vansker • Belastet hjemmemiljø/omsorgssvikt

Å jobbe med relasjoner

Prosjekt i Trondheim kommune • Grupper i 16 skoler

• Systematisk jobbing med relasjoner i ett år + videreføring

• Ledergruppe – 6 møter

• Lærere/andre ansatte – 8 møter

• Teori, manual, øvingsoppgaver, enkel vurdering av relasjoner, refleksjonsgrupper, veiledning, veiledning av veiledere

Enkel kartlegging (Linder, 2010)

• Alle har klasseliste og tusjer • TRINN 1: vurderer relasjoner til alle elevene i klassen/gruppen

med bruk av ulike fargekoder – gjøres hver for seg • Rosa = positiv relasjon • Gul = usikker på relasjonskvaliteten • Grønn = negativ relasjon/strever med relasjonen

• TRINN 2: Sammenlign vurderinger og finn de elevene som har fått minst en grønn skåre • Hvordan har andre skåret eleven? • Drøft evt ulike vurderinger og begrunnelser for disse

• TRINN 3: Drøft de elevene som har fått gule skårer • TRINN 4: Hva må jobbes med mht relasjoner?

• Oppbevar vurderingene nedlåst til våren

• TRINN 5: Ny vurdering på slutten av skoleåret • Sammelign med den første og drøft • Makuler vurderingene

Prosjekt i Trondheim kommune, forts • 6 tema med fokus på lærer-elev relasjonen

• Fysisk miljø/struktur, egen væremåte/gode beskjeder, daglig relasjonsfremmende strategier, internaliserte vansker, atferdsvansker, «banking time»

• Følgeforskning 2014-2016

• Spørreskjema og intervju

Eks på tema: Daglige strategier som fremmer gode relasjoner • Høflig og vennlig i møtet med elevene • Blikkontakt og vær fysisk nær • Bør ha blikk-kontakt og/eller fysisk kontakt med

alle elever i hver time • Bruke navn ved positiv kontakt • Anerkjennende kommentarer • Mye positiv kontakt

• Bruk humor • Adekvat kroppskontakt • Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen • Øvingsoppgave: jobb bevisst med 1-2 av disse

strategiene i en måned

Eksempel på egenvurderinger fra logg

• «Jobbet med bruk av navn ved positiv kontakt»

• Ser at dette har god effekt

• Elevene liker det

• Må jobbe mye med meg selv for å legge bort navnebruk ved negativ atferd – dette har jeg gjort feil i mange år. Er på vei

• «Valgte blikk-kontakt med hver elev hver time»

• Har ikke tenkt spesielt over at det er viktig

• Prøver nå å få det inn som en rutine

• Jeg opplever det som positivt – får kontakt med alle

Eksempel på tema 2: Elever med internaliserte vansker

• Stille, beskjedne, engstelige, triste elever

• Relativt høy forekomst blant barn og unge

• Kan bli «usynlige»

• Krever lite og gir lite

• Kan ha store subjektive plager

• Angst og/eller depresjons symptomer

Eksempel 2…, forts • Struktur og gode rutiner skaper trygghet

• Vis interesse for eleven – ta kontakt – bli bedre kjent

• Ikke la deg avvise

• Bruk konkrete bekreftelsesstrategier

• Disse elevene har ofte liten tro på seg selv

• Fysisk aktivitet kan gi energi

• Realistiske mål

• Mestringsopplevelser

• Tenke mer positivt

• Støtte for å fungere sammen med andre elever

• Øvingsoppgave: prøv ut hyppigere positiv kontakt med en elev den kommende måneden

Eksempel på egenvurdering fra logg

• «Valgte ut en elev som hele trinnet jobbet med. Passet på å hilse og bruke navnet om morgenen, brukte bekreftelsesstrategier bevisst, var hyppigere innom plassen hennes, ga mer spesifikk ros, tydelig avslutning av dagen med blikk-kontakt og bruk av navnet hennes. Merkbar forbedring på en måned. Eleven er mer positiv og «våken». Deltar mer aktivt i timene. Blir vanskelig å følge opp like massivt, men vet nå at dette virker»

Eksempel 2 på egenvurdering fra logg, forts «Valgte en elev jeg har lite kontakt med. Dette ble den mest krevende oppgaven så langt i prosjektet.

Eleven ga svært lite tilbake ved kontakt, vanskelig å få blikk kontakt, svarte ikke når jeg snakket til han.

Valgte å være tettere på ved faglig aktivitet, det fungerte bedre. Det ble mer kontakt gjennom at jeg tilbød hjelp og ved at han etter hvert spurte om hjelp. Jobbet bevisst med positiv tilbakemelding.

Tungt arbeid, føler fortsatt ikke at vi har blitt særlig kjent, men litt positiv utvikling, han virker litt tryggere på meg»

Endring av praksis

• Kombinasjon av opplæring og veiledning/coaching – fremmer utvikling av gode relasjoner (Moreno mfl., 2015)

• Opplæring = kollektiv kompetanse blant alle ansatte

• Veiledning = sikre utvikling av relasjonskompetanse hos den enkelte

• Endring av væremåte og atferd – ikke nok å reflektere

• En enkelt ansatt – kan dra ned kvalitet for alle elevene i en klasse/gruppe

Endring av praksis, forts • Ingen utvikling uten utfordringer (Timperley, 2008)

• Hver enkelt trenger både • Å bli utfordret på endring av egen praksis • Å få støtte til endringsprosesser

• Endring skjer best i et miljø preget av både tillit/støtte og utfordring • Kun støtte – ingen endring • Etablere en trygg læringskultur i skolen og i

kommunen – viktig lederansvar • Hva er vi gode på? • Hva må bli bedre?

• Løfte frem «best practice» eksempler – lære av hverandre

Avslutning • Godt pedagogisk lederskap viktig for

elevenes trivsel, utvikling og læring

• Gode relasjoner en del av godt lederskap

• Tillit, respekt, tilhørighet, medvirkning – sentrale verdier i en positiv læringskultur

• Elevene trenger nærvær av varme og ansvarlige voksne

• Trygge elever som trives

på skolen lærer best og bidrar til en positiv læringskultur

Tusen takk for oppmerksomheten!