TOS Didaktisk bruk av regneark Håkon Swensen Uke 3, 4 og 6 - 2013

TOS

Didaktisk bruk av regneark

Håkon SwensenUke 3, 4 og 6 - 2013

Mål

—Studentene skal jobbe med regnearkprogramvaren slik at de blir i stand til å løse mappekrav 6 og fremtidige mappekrav i matematikk

—Reflektere over didaktisk bruk av regneark (korte diskusjonskasus)

—Kjenne til mål i L06 hvor regneark er egnet for bruk – også i andre fag enn matematikk.

Innledende spørsmål1. Hvor mange av dere kan regneark?2. Hva har dere brukt regneark til?3. Hvor mange har brukt regneark sammen med elever?

(Hvilke erfaringer?)4. Hvordan skal man legge opp første time med regneark

sammen med elever (på valgfritt trinn)?5. Regneark integrert i fag, eller som eget kurs?6. Hva tror dere (svake) elever vil ha problemer med i

bruk av regnearkprogram?

Økt 1

— Litt om regnearkets anvendelsesområder. Fagområder og tema i L06.

— Brukergrensesnitt og begreper - filformater

— Hensiktsmessig manøvrering i regnearket

— Registrere inndata Utfylling av serier/bruk av lister (egendefinerte lister)

— Konstruere formler for fleksible modeller - ulike teknikker, og herunder absolutte og relative cellereferanser

— Prinsipiell oppbygning av enkle funksjoner (fra ulike funksjonskategorier)

— Diskusjon omkring didaktisk bruk av regneark

Om regneark, anvendelse i skolen og nye læreplaner (Grunnleggende ferdigheter i matematikk)

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering.

Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering.

I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Regnearkets faglige anvendelsesområder

— Samfunnfag (statistikk)— Naturfag (registrere forskningsresultater)— Historie (tidslinjer)— Kunst og håndverk (planlegge formingsobjekter)— Mat og helse (beregne oppskrifter)— Kroppsøvning (prosjekt skrittelling)— Klasseledelse (sortering/filtrering/prøveresultater)

Samfunnsfag

— Statistikk— http://ssb.no/skole— Importere oversikter til Excel-format

(se vedlegg)

Tilbake

Naturfag

Tilbake

Historie - Tidslinje

Tilbake

Kunst og håndverk

Tilbake

Mat og helse

Tilbake

Kroppsøving

Tilbake

Klasseledelse

Tilbake

Litt fra LK06:

Geometri:◦ plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i

koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy (etter 4. og 7. trinn)

Statistikk og sannsynlighet◦ representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og

manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er (etter 4. og 7. trinn)

Tall og algebra◦ beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i

et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger(etter 7. trinn matematikk)

Hoppebakken.no

Oppgaver fra Hoppebakken finnes innen følgende emner:

◦ Skrive i regneark◦ Redigering av regneark◦ Utfylling av serier◦ Kopiering av formler med absolutt og relativ cellereferanse◦ Formatering av regneark

Studentene oppfordres til å løse oppgaver mellom øktene!

Brukergrensesnitt og begreper (Excel 2010)

— Filtyper (xls, xlsx)— Regneark =Arbeidsbok— Rad— Kolonne— Celle — Celleadresse— Celleområde— Arkfaner – navngi arkfaner – kopiere ark— Skjulte arkfaner— Farge på arkfaner

Skjermbildet i Excel 2010

Grunnleggende teknikker

— Skrive inn tekst og tall samt formatere— Autofyllteknikk— Lage formler (her: Beregne total pris pr vare,

totalsum, beregne pris pr barn etc)— Endre tallformatet— Justere kolonner— Kopiere/flytte ark/Gi arket navn— Funksjoner (størst, minst, gjennomsnitt, antall)

Formelkonstruksjon

Alle formler begynner med =Lovlige operatorer:+-*/

For å opphøye, bruk ^

Autofyll for å kopiere formler

Eksempel på bruk av formler

• D-kolonnen inneholder formler som beregner total pris for varene samt øvrige formler.

Manøvrere i et regneark

Markøren ◦ (”hvit pluss” i regneark; pil for kolonner/rader; liten pluss i enden av

en celle og et kryss med piler hvis du skal flytte innhold) Bruk piltaster for å navigere!

*) Alternativ fremgangsmåte: Formler-fanen – Vis formler

TrykkEnter Flytter til cellen under

Home Første cellen i raden

CTRL+Home A1

CTRL+End Siste cellen i regnearket

CRTL+J Vis formler*

Arbeidsrekkefølge:

Planlegg modellen på papir (vektlegg oversiktlighet og fleksibilitet)

Skriv inn ledetekster

Registrer tekst vertikalt

Registrer tall vertikalt (med numerisk tastatur)

Formater tall og tekst

Formater cellestørrelse

”Garnityr ”til sist (to streker etc)

Viktig å rettlede elever i å arbeide i en god rekkefølge – vær bevisst på dette!

Oppsett av regneark

— Matrise— Gruppering av variabler/konstanter/inndata/utdata

— Oversiktlighet— Fleksibilitet

Redigere regnearket

— Markering av celle, celleområde, rad, kolonne— Flytte og kopiere*— (*Kopiering med kobling behandles senere)

— Redigere celleinnhold F2 (eller dobbeltklikk i cellen)

Bruk kunnskaper fra tekstbehandling (tabeller i Word)

Formatering av regneark

— Celleformatering består av:— Utseende på tekst/tall— Tallformater— Celleformater

— Viktig å merke seg!— En del elever sliter med tallformater— Hvordan slette et tallformat?— Punktum gir dato…..— Husk å bruke flere valutasymboler!— Lage egne formater er også mulig

Koble celler mellom ark

— Kopiere én celle:— Gå til cellen du vil kopiere TIL— Trykk på =— Gå over i arket hvor cellen du vil kopiere befinner seg – trykk på

cellen— Trykk Enter

— Kopiere flere celler:— Merk celleområdet— CRTL+C— Velg nedre del av “Lim inn”-knappen— Velg “Lim inn kobling”

Sortering og filtrering

— Hent frem en dataliste— Stå plassert i datalisten — Velg Sorter og Filtrer fra Hjem-fanen— Ønsker du å sortere; benytt de to første valgene

eller ”Egendefinert sortering”— Skal du filtrere setter du på filter ved å velge

”Filtrer”— Gjør valg innenfor hver kolonne ved å klikke på

pilen som fremkommer

Funksjonsveiviser

Ved bruk av regnearkets ferdigfunksjoner (SUMMER, HVIS, GJENNOMSNITT etc) kan man enten skrive inn funksjonen i regnearkcellen, eller bruke funksjonsveiviseren

Hva egner seg best i forhold til ulike elevgrupper?

- Vurder funksjonens oppbygning - har den en komplisert syntaks (mange argumenter)?

Økt 2

— Dagens emner:— Funksjoner – Hvis og nøstet hvis— Funksjoner – statistiske, oppslag, økonomiske, logiske,

tilfeldig, heltall— Beskytte hele/deler av regneark— Fryse rader og kolonner— Grafisk fremstilling (diagrammer)— Utforme løsningsforslag for elever; utskriftsalternativer

(rutenett, rad- og kolonnereferanser, skalering, retning), — Brøk— Oppgaveløsning

Litt repetisjon fra forrige økt

— Autofyll— Arkfaner— Kopiering av ark— Utskriftsalternativer

Absolutt og relative cellereferanser

• A1 –Relativ celleadresse• A$1- Delvis absolutt• $A1 – Delvis absolutt• $A$1-Absolutt

• Tips! Dersom markøren står plassert i/ved formelen i cellen (redigeringsmodus) – trykk funksjonstast F4 for å sette inn dollartegn

Absolutte cellereferanser

— B1— B$2— $B2— $B$2

Ferdigfunksjoner

=SUMMER(fra og med celle: til og med celle)=MIN=GJENNOMSNITT=STØRST=ANTALL=ANTALLA=SUMMERHVIS=ANTALL.HVIS

Beskytte regneark

— Merk cellene— Gå inn på skriftformatering på Hjem-fanen— Under fanen beskyttelse fjerner du krysset for “Låst”— Gå deretter på fanen “Se gjennom”— Velg “Beskytt ark”

— Beskyttelse av deler av regneark egner seg i de tilfeller hvor elevene skal endre en eller flere variabler, og de selv ikke skal lage egne formler.

Betinget formatering

— Enkel formatering (betinget)— Merk cellene som du vil formatere ut i fra en betingelse— Velg betinget formatering fra Hjem-fanen— Velg fargeskalaer

— Sette egne betingelser:— Merk celleområdet – Velg ”Ikonsett” – ”Flere regler” – sett inn

dine ønskete betingelser – Velg ikonsett og talltype.

Utskriftsbehandling

— Fanen «Sideoppsett»— Liggende utskrift (Retning)— Skalering (Bredde og høyde) - Tilpasning til én side

(=skalering)— Støttelinjer (Rutenett)— Overskrifter (A-B-C – 1-2-3 etc)— (Utskriftsområde) – Utskriftstitler

— Bruk forhåndsvisning for å se hvordan modellen plasserer seg på arket.

Virkemidler og tilpasninger - gjør det enkelt for elevene!

— Betinget formatering— Merk cellene og velg utseende ut i fra størrelse

— Cellefarge tydeliggjør og fremhever celler— Piler og tekstbokser for forklaring— Merknader (som oppslag)— Spore overordnet/underordnet nivå (kan gi bedre

oversikt)— Arkfane-farge— Hurtigtilgang— Zoom

Grafisk fremstilling

— Ulike typer diagrammer— Lage diagram— Endre diagram

Grafisk framstilling - Ulike diagramtyper (stolpe, sektor, lineær….)

— Hvor mange elever var ute og spiste?— Lag et diagram over elevenes valg (stolpe/ sektor)

— Hvilke typer diagrammer egner seg best?

NB! Elever velger ofte diagramtyper som er morsomme å lage/se på – ikke de typene som egner seg for avlesning….

RETT Antall som valgte retten

Pizza 14Burger 8Pasta 5Salat 2

Eksempel på lineær

Eksempel på et stolpediagram med én serie

Thea Sarah Markus Mathias Sophie Ali Zibia Kristian116

117

118

119

120

121

122

123

Høyde

Høyde

Diagrammer— Merk tekst- og tallgrunnlaget— Sett inn — Velg diagram-type….

— Bruk høyre musetast dersom du vil endre i etterkant 0

1000

2000

3000

4000

5000

6000 kr5,500.00

Utfordringer knyttet til diagrammer

Valg av diagramtype – hvilken type til hvilket formålMange ukjente begreper i regnearkprogrammet

(dataområde, kategori, serie, akseetiketter, dataetiketter, tegneområde, forklaring)

Endre diagrammet i etterkant – hvilken fremgangsmåte?Endre kategoriakseetiketterEndre aksealternativer

Godt råd i forbindelse med opplæring i grafisk fremstilling: La elevene prøve og feile. Bruk av høyre mustast for å innøve begrepene. ”Klikk på den delen av diagrammet som du vil endre”

Vise tall som brøk

— Bruk Brøk-formatet til å vise eller skrive inn tall som faktiske brøker, og ikke desimaler.

— Merk cellene du vil formatere.— I Kategorien Tall velger du Brøk—

Nye ideer:

— http://matematikk.norsknettskole.no/index.htm— http://

www.solanum-kompetanse.no/matematikk/matte.html

Tilleggstoff

Delsammendrag

— Ta utgangspunkt i en dataliste— Stå plassert i datalisten — Velg Sorter og Filtrer fra

Hjem-fanen— Sorter etter fødselsår— Velg «Delsammendrag» fra

Data-fanen— For hver endring i «Fødselsår»

bruk funksjonen «Summer» – lag delsammendrag for «Matpenger»

Splitte en kolonneVelg «Tekst til kolonne» fra Data-fanen. Skilletegn er her mellomrom

Fryse rader

— For å fryse øverste rad; Velg fanen «Visning»— Velg «Frys ruter»— Velg «Frys øverste rad»— For å oppheve frysning; Velg «Frigi ruter» fra samme

fane/plassering på fanen.

SSB – Importere tabeller

Finn en tabell fra SSB

Endre URL’en og kopier den inn i Excel

Eksempel:http://ssb.no/emner/05/02/fbu/tab-2010-06-09-01.html - endres til:http://ssb.no/xls/emner/05/02/fbu/tab-2010-06-09-01.html

Kopier URL’enStart Excel og velg «Åpne» fra fil-menyen

Lim url’en inn i feltet for Filnavn

Tabellen åpnes nå i Excel