Skrive en akademisk tekst - hiof.noit.hiof.no/grit/forelesning/skriving/SkriveArtikkel.pdf · 2018. 9. 4. · Skrive en akademisk tekst Håkon Tolsby 04.09.2018 Håkon Tolsby 1. Viktige

Skrive en akademisk tekst

Håkon Tolsby

04.09.2018 1Håkon Tolsby

Viktige faser i skriveprosessen

04.09.2018 Håkon Tolsby 2

Sentrale krav

• To viktige krav til en akademisk tekst

– At oppgaven følger et format

– At oppgaven tilfredsstiller de akademiske krav

Teksten

• Har en forfatter

• Har en leser

• Ønsker å oppnå noe med teksten

• Dårlig tekst mister lesere

Problemformulering

Ethvert akademisk arbeid starter med en problemformulering.

Problemformuleringen tar utgangspunkt i noe du undrer deg over, noe du vil undersøke nærmere, og noe du vil formidle til andre i en tekst (artikkel, rapport, avhandling etc.)


Slik bruker du problemformuleringen

• Teksten du skriver skal hele tiden være relevant for problemformuleringen.

• Kildene du bruker skal kunne knyttes til problemformuleringen.

• I konklusjonen skal du besvare spørsmålene i problemformuleringen.

Problemformuleringen er prosjektets og tekstens røde tråd. Opplysninger som ikke bidrar til å besvare de spørsmålene som du stiller i problemformuleringen, har ingen plass i prosjektet/teksten.


Kilder

• Typiske kilder

– bøker, vitenskaplige artikler, vitenskaplige avhandlinger (dr.grad, masteroppg), oppslagsverk, forskningsrapporter og internettkilder

Sortering av kilder

• Bruk problemformuleringen aktivt

• Viktig å kunne forkaste kilder

• Vær kritisk til kilder

• Husk gjennfinning av kilder

• Ta notater

• Ikke kom på villspor

Kilder

• Kritisk kildebruk - internettvett

– Bruk av Wikipedia• Er forfatteren troverdig?

• Brukes kilden av andre?

• Hvilke andre refererer Wikipediaartikkelen til?

– Er disse troverdige ?

– Andre internettkilder• Er de som stå bak sidene troverdige ?

• Hva er det som beskrives/forklares?

• Hvilke andre refererer sidene til ?

Kilder

Søk i scholar.google.no

Søk i bibliotekets databaser http://www2.hiof.no/nor/biblioteket#/fagstoff-24724/databaser-24726

Viktige databaser:

– ACM

– IEEE

– EBSCO

– ERIC


http://www2.hiof.no/nor/biblioteket#/fagstoff-24724/databaser-24726

Formkrav

Formkrav

Akademisk skriving har krav til- Innhold

- Form

Gjør arbeidet ditt klart og forståeligfor leseren

Gjør arbeidet ditt troverdig ved at detviser kildene du har brukt

Formkrav

• Mest vanlige formkrav til akademiske arbeider erIMRaD strukturen

• IMRaD står for:

• I Introduction

• M Methods

• R Results

• a and

• D Discussion

Formkrav større arbeid

Tittelside (Forside med tittel, forfattere, sted, dato)

Forord (egen side)

Sammendrag (egen side)

Innholdsfortegnelse

Innledning

Relaterte arbeider/Bakgrunn

Teori

Casebeskrivelse

Metode

Resultater

Drøfting og diskusjon

Konklusjon

Kilder/referanser (liste over litteraturen)

Liste over figurer, tabeller, akronymer

Vedlegg:

Teknisk dokumentasjon: Detaljert teknisk beskrivelse av "produktet".

Programdokumentasjon : Detaljert beskrivelse av strukturer.

Brukerveiledning

Formkrav utredende artikkel

• Tittel

• Abstrakt/Sammendrag

• Innledning

• Diskusjonsdel/Hoveddel

• Konklusjon

• Referanser

Abstrakt/Sammendrag

• Skal beskrive det grunnleggende innholdet for leseren: målet, metoder, resultat og konklusjoner.


Innledning

• Presentere feltet/temaet som det skrives om

• Presentere en problemformulering som beskriver hva det er du har fordypet deg


Diskusjonsdel/Hoveddel

• Analyse og diskusjon av temaet eller problemstillingen Argumenter for og imot.

• Objektive argumenter basert på kildene du har valgt

• Alle påstander må begrunnes med henvisninger til kilder.

• Personlige synspunkter bør brukes med stor forsiktighet .

• Strukturen på hoveddelen av teksten avhenger av emne og problemstilling. Den kan være ordnet kronologisk, etter temaer eller som argumenter for og imot


Konklusjonen

• Teksten avsluttes med en konklusjon hvor du oppsummerer det viktigste i diskusjonen relatert til det du har skrevet i innledningen.

• IKKE introduser ny informasjon i konklusjonen. Konklusjon skal baseres på det du allerede har skrevet.

• Konklusjonen skal besvare problemstillingen


Teksten

Unngå blåbærstil:

”Da vi begynte på dette kurset, skulle vi lage et prosjekt. Vi gikk da til

vår veileder som formidlet en oppgave. Så tok vi kontakt med firmaet

Dataskrekk, og snakket med …”

Alle påstander skal begrunnes med resultater og/eller referanser.

Teksten

Setningsbygning: “ikke veldig viktig” – det er ikke poesi du skriver, men

språket må ikke være til hinder for budskapet.

En setning bør ikke være for kort eller lang: 10-20 ord – aldri mer en 20.

Prøv å variere språket, setningsoppbygging og bruk av ord.

Unngå ord delings feil (Word-syndromet).

Unngå å lage substantiv av verb ("substantivsyken").

– dårlig: Vi gjennomførte testingen i uke 5

– bra: Vi testet i uke 5

Unngå å lage substantiv av adjektiv ("adjektivsyken").

– dårlig: et måleinstrument med høy følsomhet

– bra: et følsomt måleinstrument

Teksten

Unngå unødvendige ord:

– småord: da, jo, så

– superlativer: kolossal, veldig

Unngå upresise beskrivelser

– Brukerne var ganske fornøyde

– De fleste likte programmet

Bruk riktig tid av verbet:

– vedvarende tilstander beskrives i presens

– Avsluttede forhold i fortid: preteritum eller perfektum

– Ikke skift unødvendig mellom ulike verbbøyninger

Teksten

Bruk positiv form.

– dårlig: brukerne var ikke fornøyde

– bra: brukerne var misfornøyde

Skyv verbet fram i setningen

– dårlig: Prosjektet vårt ved avdeling for informasjonsteknologi, som var et samarbeidsprosjekt, og som ble gjennomført på fire uker med flere prosjektleder, var vellykket.

Lær deg kommareglene

Teksten

Bruk av passiv form / tredje person

Tradisjon for bruk av tredjeperson

– Programmeringen ble gjennomført i uke 5

– Vi programmerte i uke 5

ønske om intersubjektivitet

Hovedregel:

Bruk personlig pronomen når det har betydning for historien du skal

formidle.

Unngå bruk av: du eller vi når du henvender deg til leseren.

Nyttige uttrykk

Disse tilsvarer og:

• Dessuten

• I tillegg

• Likeledes

• Samtidig

• Videre

Disse tilsvarer men:

• Likevel

• Allikevel

• Imidlertid

• Isteden

• På den annen side

Disse tilsvarer for:

• Altså

• Av den grunn

• Derfor

• Følgelig


Referanser/kilder

Fire grunner til å bruke referanser i teksten:

1. Redegjøre for hvilke kilder; teorier, prosjekter eller undersøkelser som du bygger på.

2. Dokumentere hva som er egen tankevirksomhet, og hva som stammer fra andre.

3. Leseren av arbeidet skal kunne finne tilbake til refererte kilde.

4. Leseren av arbeidet skal kunne etterprøve din fortolkning av kildene.

Referanser/kilder

• Allment kjente opplysninger og synspunkter trenger ikke referanser –men dette er en sannhet med modifikasjoner.

– Eks. Alle vet at Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell. Skal dette brukes i en vitenskapelig artikkel i utlandet, må du kanskje begrunne det. Gro Harlem Brundtland var en populær statsminister i Norge. I utlandet må du kanskje begrunne en slik påstand.

• Sitater skal alltid refereres

• Alle referanser skal føres to steder: Referansen skal oppgis på det relevante stedet i selve teksten og i en alfabetisk referanseliste helt til slutt.

Referanser/kilder

• To hovedsystemer for referanser:

– IEE: med tallreferanse [6]

– Harvard: APA-style: med en forkortet referanse i parentes i den løpende teksten (Tolsby, 2002)

• Både IEEE og APA er eksempler på standarder som brukes over hele verden når det gjelder hvordan referanser/kilder skal skrives.

• Manglende kilder der hvor dette er påkrevet og forventes i tekster kan føre til anklagelser om plagiat.

• Plagiat = juks = underkjent

Sitater

• Sitat brukes når du ikke kan skrive det bedre selv.

• Et sitat skal ALLTID kommenteres og kan ikke stå som hovedargument.

• Sitater under tre linjer skal stå i anførselstegn og henvise til forfatter, årstall og sidetall.

Eksempel:

Knutsen (2005) understeker at sitater skal dokumenters ordentlig av forfatteren, og han skriver: ”En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. Referansene bør derfor inneholde sidetall” (Knutsen, 2005: 3).

Sitater

Sitater over to linjer skrives slik:

Kildene er argumentets ankerfeste. Referansene er argumentets ankerkjetting. De forbinder argumentet med kildegrunnlaget. En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. Han skal ikke bare opplyse om hvor eller hvem han henter empirien fra; han plikter å opplyse på en slik måte at en skeptisk leser lett kan finne samme kilde og undersøke originaldokumentet på egen hånd. Referansene bør derfor inneholde sidetall (Knutsen, 2005: 3).

Oppskrift på referanser og sitater

Kildekompasset

http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx

NTNU har også gode sider på oppgaveskriving:

www.ntnu.no/viko/


http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspxhttp://www.ntnu.no/viko/

(ibid)

lat. forkortelse for ibīdem, «på samme sted»

Brukes når samme referanse brukes flere ganger etter hverandre.

Eksempel:

Det undervises i akademisk skriving på alle universiteter og høgskoler (Pettersen, 2012)...

… Kvaliteten på studentenes innleveringer har blitt mye bedre de siste årene (ibid).


Korrekturlesing

Hva er korrekturlesing?

• Korrekturlesing innebærer å sjekke innholdet og måten du skriver på. Du leser korrektur når du ser etter skrivefeil, stavefeil og grammatiske feil. Du må korrekturlese for å være sikker på at det du skriver oppfyller kravene til oppgaven.

• Korrekturlesing er det siste stadium i skriveprosessen

Referanser:

Chreswell, John W. (1998). Qualitative Inquiry and Research Design Choosing Among Five Traditions. California: Sage Publications.

Documents

Skrive en akademisk tekst - hiof.noit.hiof.no/grit/forelesning/skriving/SkriveArtikkel.pdf · 2018. 9. 4. · Skrive en akademisk tekst Håkon Tolsby 04.09.2018 Håkon Tolsby 1. Viktige