Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007

Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007

Katrine BorgenAvdeling for infeksjonsovervåking

Smitteverndagene 2008

Røros

• Verneverdig by på UNESCOs liste

• Ca 5600 innbyggere

• Kommunalt vannverk, ca 3500 abonnenter

• 2-5 tilfeller av campylobacteriose årlig de siste 10 år

8. Mai 2007

8. mai 2007

Varsel

7. mai Kommunelege 1 på Røros varslet FHI om 10-15 personer med akutt gastroenteritt i løpet av helgen. Mistenkte norovirus med smitte fra person til person.

8. mai Media: ”farang” som farer over befolkningen…

Rutinevannprøver tilfredsstillende

10. mai Anslag > 300 syke

Dybdeintervju av 15 pasienter

11. mai Campylobacter jejuni isolert fra noen pasienter

Koliforme i vannprøve tatt fra ledningsnettet 9. mai

Første telefonmøte i etterforskningsgruppen

Kloring av vannet iverksatt

Spørreundersøkelse planlagt

Etterforskningsgruppen

• Kommunelege I på Røros: leder

• Mattilsynets Distrikts- og Regionkontor

• Røros kommune, vannverkseier

• FHI: rådgivende

• Hyppig telefonmøter – Koordinerte oppgaver og informasjon til publikum

– Diskuterte problemer og nye funn

– Skriftlig agenda og referat

Utbruddsetterforskningen

• Epidemiologisk– Dybdeintervju (jf. spørreskjema i smittevern 13)

– Kohort studie (spesifikt spørreskjema)

• Mikrobiologisk– Vann- og avføringsprøver

• Miljø– Inspeksjon og vurdering av vannverket

– Kartlegge hendelser i distribusjonssonen og rundt vannkilden

Kohortundersøkelse

Øvre trykksone Nedre sone

Abonnenter Røros vannverk

101 husstander valgt utInformasjon om diarésymptomer fra alle husstandsmedlemmer

Ett medlem spurt om mulige eksponeringer første uken i mai

Mikrobiologisk undersøkelse

• Avføringsprøver fra pasienter– Patogene bakterier, virus og parasitter

• Vannprøver tatt på ulike tidspunkt fra forskjellige steder– Fekale indikatorbakterier og campylobakter

• Campylobakterisolater testet genetisk

Undersøkelser av vannverket

Øvre trykksone,

via høydebasseng

Nedre sone,

Røros sentrum

SamletankHittersjøen

• Fysiske forhold og vannkvalitet

• Høydebassenget

• Ledningsnettet– Reparasjonsarbeider

– Store vanntappinger over kort tid

– Andre hendelser m. mulig årsakssammenheng

Resultater

Husstander per vannforsyningssone

25

20

15

10

5

30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14May 2007

Dato for innsykning blant medlemmer av 101 husstander i Røros

Angrepsrate = 41% (102/248), ingen forskjell på øvre og nedre sone

Anslått antall syke ca 1500

Start kohortstudie

Forurensning/ smittetidspunkt

0

20

40

60

80

0 glasses 1-3 glasses 4-6 glasses > 6 glasses

AR %

Angrepsrate og daglig vanninntak for 101 utvalgte husstandsmedlemmer, Røros

dose-response 2 for trend = 8.1 p=0.004

n=42

n=36

n=18

n=5

Mikrobiologiske resultater

Kliniske prøver – 30/36 (83 %) positive for Campylobacter jejuni– 28/30 (93 %) identisk genetisk profil (AFLP)

Vannprøver – Koliforme bakterier og høyt kimtall påvist i 1

prøve fra distribusjonsnettet 9. mai– Campylobakter ikke påvist– Ukentlige rutineprøver OK, men ikke tatt 1. mai!

Miljøundersøkelser

• Godt beskyttet grunnvannskilde

• Bra og stabil vannkvalitet

• Distribusjonsnettet– Varierende alder (noe fra 1910)

– Varierende materialkvalitet (300m treledning)

– Stor lekkasjeprosent innsug v trykkfall

• Ingen ”campylobacterkilde” identifisert

25

20

15

10

5

30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14May 2007

Arbeid på ledningsnett

Beredskapsøvelse og trykkfall

Hendelser relatert til innsykningstidspunkt

Beredskapsøvelse og trykkfall

Var drikkevannet smittekilden?

1. Kohortudersøkelsen viste sterk sammenheng mellom vann fra Røros vannverk og diarésykdom.

2. Høyere angrepsrate blant de som drakk mye vann enn blant de som drakk lite vann.

3. Ingen av de som ikke hadde drukket vann fra springen ble syke.

4. Ingen andre felles eksponeringer ble identifisert blant de syke.

5. Utbrudd med så høy angrepsrate i løpet av så kort tid (nær 50 % i løpet av en uke), er stort sett alltid knyttet til drikkevann.

Tiltak for å hindre nye episoder

• Forebygge undertrykk og innsug– Unngå unødvendig kraftig uttak av vann – Oppgradere ledningsnettet– Tette lokk på brannventiler– Sikring av tilbakeslag– Rengjøring og sikring av høydebasseng

• Klorering v. planlagte arbeider på ledningsnettet

• Prøvetaking også på helligdager!

Konklusjon

• Drikkevann smittekilden – årsaksforhold? – Medvirkende faktor: lavtrykksepisode og

muligheter for innsug på ledningsnettet

• Etterforskningen fungerte ryddig mht. rollefordeling og ansvar– Nyttig med kombinasjon av telefonmøter og

e-post kommunikasjon

• Store konsekvenser for befolkningen og servicenæringen på Røros

TAKK!

Kommunelege 1 Røros

Helge Lund

Helsestasjonen på Røros

Mattilsynet DK Gauldal

Jan Kåre Bjørkås

Tore Forseth

Merethe Valset

Mattilsynet RK Steinkjer

Knut Rønningen

Røros vannverk

Ingvar Estenstad

Folkehelseinstituttet

Irena Jakopanec

Karin Nygård

Line Vold

Truls Krogh

Georg Kapperud

Traute Vardun

Gaia lab AS Kvål

Tine Meierier Øst, Tolga

Mikrobiologisk laboratorium,

St Olavs Hospital, Trondheim