Upload
aoife
View
45
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007. Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008. Røros. Verneverdig by på UNESCOs liste Ca 5600 innbyggere Kommunalt vannverk, ca 3500 abonnenter 2-5 tilfeller av campylobacteriose årlig de siste 10 år. 8. Mai 2007. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007
Katrine BorgenAvdeling for infeksjonsovervåking
Smitteverndagene 2008
Røros
• Verneverdig by på UNESCOs liste
• Ca 5600 innbyggere
• Kommunalt vannverk, ca 3500 abonnenter
• 2-5 tilfeller av campylobacteriose årlig de siste 10 år
8. Mai 2007
8. mai 2007
Varsel
7. mai Kommunelege 1 på Røros varslet FHI om 10-15 personer med akutt gastroenteritt i løpet av helgen. Mistenkte norovirus med smitte fra person til person.
8. mai Media: ”farang” som farer over befolkningen…
Rutinevannprøver tilfredsstillende
10. mai Anslag > 300 syke
Dybdeintervju av 15 pasienter
11. mai Campylobacter jejuni isolert fra noen pasienter
Koliforme i vannprøve tatt fra ledningsnettet 9. mai
Første telefonmøte i etterforskningsgruppen
Kloring av vannet iverksatt
Spørreundersøkelse planlagt
Etterforskningsgruppen
• Kommunelege I på Røros: leder
• Mattilsynets Distrikts- og Regionkontor
• Røros kommune, vannverkseier
• FHI: rådgivende
• Hyppig telefonmøter – Koordinerte oppgaver og informasjon til publikum
– Diskuterte problemer og nye funn
– Skriftlig agenda og referat
Utbruddsetterforskningen
• Epidemiologisk– Dybdeintervju (jf. spørreskjema i smittevern 13)
– Kohort studie (spesifikt spørreskjema)
• Mikrobiologisk– Vann- og avføringsprøver
• Miljø– Inspeksjon og vurdering av vannverket
– Kartlegge hendelser i distribusjonssonen og rundt vannkilden
Kohortundersøkelse
Øvre trykksone Nedre sone
Abonnenter Røros vannverk
101 husstander valgt utInformasjon om diarésymptomer fra alle husstandsmedlemmer
Ett medlem spurt om mulige eksponeringer første uken i mai
Mikrobiologisk undersøkelse
• Avføringsprøver fra pasienter– Patogene bakterier, virus og parasitter
• Vannprøver tatt på ulike tidspunkt fra forskjellige steder– Fekale indikatorbakterier og campylobakter
• Campylobakterisolater testet genetisk
Undersøkelser av vannverket
Øvre trykksone,
via høydebasseng
Nedre sone,
Røros sentrum
SamletankHittersjøen
• Fysiske forhold og vannkvalitet
• Høydebassenget
• Ledningsnettet– Reparasjonsarbeider
– Store vanntappinger over kort tid
– Andre hendelser m. mulig årsakssammenheng
Resultater
Husstander per vannforsyningssone
25
20
15
10
5
30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14May 2007
Dato for innsykning blant medlemmer av 101 husstander i Røros
Angrepsrate = 41% (102/248), ingen forskjell på øvre og nedre sone
Anslått antall syke ca 1500
Start kohortstudie
Forurensning/ smittetidspunkt
0
20
40
60
80
0 glasses 1-3 glasses 4-6 glasses > 6 glasses
AR %
Angrepsrate og daglig vanninntak for 101 utvalgte husstandsmedlemmer, Røros
dose-response 2 for trend = 8.1 p=0.004
n=42
n=36
n=18
n=5
Mikrobiologiske resultater
Kliniske prøver – 30/36 (83 %) positive for Campylobacter jejuni– 28/30 (93 %) identisk genetisk profil (AFLP)
Vannprøver – Koliforme bakterier og høyt kimtall påvist i 1
prøve fra distribusjonsnettet 9. mai– Campylobakter ikke påvist– Ukentlige rutineprøver OK, men ikke tatt 1. mai!
Miljøundersøkelser
• Godt beskyttet grunnvannskilde
• Bra og stabil vannkvalitet
• Distribusjonsnettet– Varierende alder (noe fra 1910)
– Varierende materialkvalitet (300m treledning)
– Stor lekkasjeprosent innsug v trykkfall
• Ingen ”campylobacterkilde” identifisert
25
20
15
10
5
30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14May 2007
Arbeid på ledningsnett
Beredskapsøvelse og trykkfall
Hendelser relatert til innsykningstidspunkt
Beredskapsøvelse og trykkfall
Var drikkevannet smittekilden?
1. Kohortudersøkelsen viste sterk sammenheng mellom vann fra Røros vannverk og diarésykdom.
2. Høyere angrepsrate blant de som drakk mye vann enn blant de som drakk lite vann.
3. Ingen av de som ikke hadde drukket vann fra springen ble syke.
4. Ingen andre felles eksponeringer ble identifisert blant de syke.
5. Utbrudd med så høy angrepsrate i løpet av så kort tid (nær 50 % i løpet av en uke), er stort sett alltid knyttet til drikkevann.
Tiltak for å hindre nye episoder
• Forebygge undertrykk og innsug– Unngå unødvendig kraftig uttak av vann – Oppgradere ledningsnettet– Tette lokk på brannventiler– Sikring av tilbakeslag– Rengjøring og sikring av høydebasseng
• Klorering v. planlagte arbeider på ledningsnettet
• Prøvetaking også på helligdager!
Konklusjon
• Drikkevann smittekilden – årsaksforhold? – Medvirkende faktor: lavtrykksepisode og
muligheter for innsug på ledningsnettet
• Etterforskningen fungerte ryddig mht. rollefordeling og ansvar– Nyttig med kombinasjon av telefonmøter og
e-post kommunikasjon
• Store konsekvenser for befolkningen og servicenæringen på Røros
TAKK!
Kommunelege 1 Røros
Helge Lund
Helsestasjonen på Røros
Mattilsynet DK Gauldal
Jan Kåre Bjørkås
Tore Forseth
Merethe Valset
Mattilsynet RK Steinkjer
Knut Rønningen
Røros vannverk
Ingvar Estenstad
Folkehelseinstituttet
Irena Jakopanec
Karin Nygård
Line Vold
Truls Krogh
Georg Kapperud
Traute Vardun
Gaia lab AS Kvål
Tine Meierier Øst, Tolga
Mikrobiologisk laboratorium,
St Olavs Hospital, Trondheim