Norsk språkhistorie 1900-2010

Språkhistorie frå 1900 – 2013

• Gjør greie for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1900-tallet

Noreg frå union til nasjon - utviklinga frå 1900 - 2010

Reformene si tid

Kva ståstad dei politiske partia hadde

• Landsmålet blei støtta av Bondepartiet og Venstre

• Rikmålet av Høgre• Samnorsken av DNA (AP)

Utviklingstrekk

• Konsolidering og tilnærming 1900 - 1917• Samnorsktanken veks fram 1938• Språkstrid rundt samnorsktanken 1950-talet• Gode tider for nynorsk på 1960 og 1970 talet• Kulturimperialisme og mange nye ord i

språket frå England og USA• Høgrebølgje og tilbakegang for nynorsken

1907 reforma i Riksmålet• Prinsipp– Skriftspråket skal byggje på norsk tale

• Konsekvens– Språket nærma seg landsmålet

• Praksis– b/d/g ble erstattet av p/t/k • Køb > kjøp

– Substantiv og verb fikk norske bøyningsformer• Kastede > kastet, heste > hester, fader > far

Nokre viktige hendingar

• Riksmålsforbundet 1898• Noregs mållag 1906• Sidemålsstilen innført i 1907• Det norske teateret i 1912

1917 reforma i begge skriftspråka

• Prinsipp– Meir konsekvens og tilnærming

• Konsekvens – Fleire like former og klar fornorsking

• Praksis (døme på endringar)

– aa > å, mænd, dræpe > menn, drepe (BM)– Valgfri -a ending i hunkjønn >jenten /jenta (BM– Hestarne > hestane, sola eller soli, dyrene /dyra– Tak > takk

Venstre sin reform

• Riksmålet skulle "nationaliseres og demokratiseres".

• Landsmålet måtte "moderniseres efter flertallet i bygdemaalene".

• Langsiktig mål: Eitt skriftspråk i Noreg (vekk frå einsidig støtte til to skriftspråk)

• 1938 reforma sterkt politisert

• DNA i regjering og målet var å femne om veljarar frå både by og land

1938 reforma - samnorsktanken

• Prinsipp– Mål om å smelte saman språka + færre val (umogleg)

• Konsekvens– Fekk liten gjennomslagskraft, men var årsaka til

språkstriden på 1950-talet, men viktig for DNA• Praksis – Sidestilling av former, Klammeformer, – -a ending inkjekjønn > epla– Frem > fram, syv > sju, sten > stein, (BM)-a endring i

bestemt form hokjønn (BM/NN)

1950 - talet

• 1951 ny teljemåte• Foreldreaksjonen mot samnorsk i lærebøker• Rikmålsforbundet laga eigne ordbøker• 1952 norsk språknemnd• 1959 læreboknormalen (resultat av norsk

språknemd sitt arbeid)– Ikkje lov å bruke klammeformer

1960 – 2010 • 1964 Vogt-komiteen samnorsktanken lagt daud– Skulle drøfte retninga språka skulle ha

• 1974 norsk språkråd – Skulle sjå på rettskrivinga

• 1981– Rettskriving frå språkrådet som gjekk vekk frå

tilnærmingslina• 1980 >– Nynorsken stadig meir lik BM og BM mindre konservativ

• Samnorsktanken lagt daud av Storinget i 2002

• Kulturimperialisme – Mange framandord blir innførte frå film og TV– England og USA dei viktigaste bidragsytarane– Dataalderen gjer at mange nye ord dukkar opp

• Norvagismer– Låneord får norsk skrivemåte• Service > sørvis• Pub > pøbb

Dei nordiske språkaUtviklingstrekk frå 1800-talet til i dag

Nasjonalisme Europeisk fenomen som spreidde seg

over heile Europa Språket forma menneska og dermed

nasjonen Tyskland, Finland, Island, Italia, Noreg

og Færøyane Land med stabile forhold ikkje like

stort fokus på språket

Finland Finland svensk område 1300 til 1809 med

Stockholm som hovudstad Svenskane måtte gje frå seg Finland til

Russland 1863 finsk skriftspråk innført for å hindre

russisk dominans Skriftspråket basert på austfinsk med

språket i Kalevala som modell Klåre parallellar til Noreg Overklassa konverterte frå svensk til finsk

Sverige og Danmark

Begge landa var prega av stabile politiske forhald

Begge landa hadde allereie etablerte skriftspråk så endring var ikkje naudsynt

Færøyane Prega av den nasjonalromantiske rørsla ute i

Europa Snakka færøysk, men skreiv dansk Stor forskjell mellom språka gjorde det

naudsynt å skifte Språket etablert på bakgrunn av

balladediktninga i landet Vanskeleg for færøyingane å skrive språket

korrekt i dag Purisme utgangspunkt for danninga av

skriftspråket

Island Langt frå Danmark Haldt på norrønt, men var i ferd med

å bli påvirka av dansken Purifisering av språket på 1800-talet

med bakgrunn i nasjonalromantikken Språkrøkting utbreitt på Island i dag

kontor = skrifstofa www = veraldarvefurinntelefon = simi

Samenes historie og kultur

Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

Ratifisert av Norge i 1990God nettressurs om samene finner dere her.

Definisjon av urfolk

 «Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Var samene først?

UtbredelseVanskelig å skille samene

fra andre jegere og sankereikke funnet ulike redskap

som kan støtte teorien om at de kom først

først mot kristen tid kan man finne tegn på egen kultur

tett kontakt med andre folkegrupper

Ulike samiske språk og geografisk utbredelse

ca 30 000 bor i Norge (de fleste i Oslo)

få regnes som nomader i dag og de fleste driver bare delvis med reindrift og fiske

de aller fleste bruker norsk i dagligtalen

noen i Finmark bruker samisk som hovedmål

samisk administrasjonsspråk fra Nord-Trøndelag og nord til Finmark

Historien i nyere tidtamreindrift fra rundt 1600-talletmisjonering av samene tok til på 1700-tallet fikk vandre fritt selv om grenser mellom

landene ble fastlagt på fra midten av 1700-talleti 1852 ble samene fratatt retten til å flytte

mellom grenseneKautokeinoopprøret i 1852 – politisk opprør

knyttet til maktbrukfikk økt selvbildet gjennom presten Læstadiusgudstjenester på samisk

fornorskningspolitikk fra 1850 – 1970del av nasjonsbyggingen – alle skulle snakke

norskfikk ikke bruke eget morsmålslet med å forstå norsk – ble skoletaperemåtte bo på internatskolerlærerne forsto ikke samiskendring på 1970-tallet som følge av ny viten

om læringAltautbyggingen ble en identitetsbygger for

samene og fikk stor betydningSamtinget åpnet i 1989Finmarksloven av 2005samisk språk og kultur inn i læreplanene i

norsk skole