Strategien din er laget for møter, ikke mennesker

STRATEGIEN DIN ER LAGET FOR MØTER, IKKE MENNESKER.

Hvorfor hensikt skaper handling.

Aldri før har endringene en markedssjef eller rådgiver må

håndtere vært flere, og aldri før har mulighetene for å utnytte disse endringene vært større.

På tross av dette tør vi påstå at det aldri før har vært flere ubrukte

strategipresentasjoner begravd i serverparkene til norske annonsører og

byråer.På tross av dette tør vi påstå at det aldri før har vært flere ubrukte

strategipresentasjoner begravd i serverparkene til norske

annonsører og byråer.

Vi har mer informasjon, vi har bedre informasjon, vi har sofistikerte måleverktøy,

muligheter til å prototype, teste og optimalisere.

Og som om det ikke var nok, er viALWAYS ON

MAN SKULLE TRO AT VI LEVDE I HANDLEKRAFTENS GULLALDER. Så hvorfor er serveren en gravplass

for strategidokumenter som ikke overlevde dag én etter

presentasjon?

Vi mener at dette skjer fordi de fleste strategidokumenter erLAGET FOR MØTER,

IKKE FOR MENNESKER.

Strategiutvikling handler om valg. Valg er vanskelig.

Strategi er et verktøy for forandring, og for å kunne forandre noe effektivt,

må vi velge bort alt vi ikke skal forandre akkurat nå.

STRATEGI HANDLER OM Å VELGE, DET INNEBÆRER Å VELGE BORT.

Problemet er bare at ingen forteller deg hvor mange

valg det er snakk om.

VÅR EVNE TIL Å TA VALG ER TEORETISK SETT UTØMMELIG. Så lenge vi spiser, sover og har

tilgang til PowerPoint skal vi kunne velge godt hele dagen.

Men slik er det jo ikke i praksis.

Problemet er BESLUTNINGS- UTMATTELSE.

Beslutningsutmattelse er den stadig forverrede kvaliteten på beslutninger fattet

av en person etter en lang rekke avgjørelser. Vi får lavere evne til å velge godt, når vi

har tatt mange valg.

Ved å slippe å velge hva han skulle ha på seg hver dag, sparte han

kognitive ressurser.

Dette sies å være grunnen til at Steve Jobs alltid gikk i like klær.

Mange valg gjør at vi ønsker å ikke velge i det hele tatt, at vi unngår å ta stilling til

nye alternativer og velger det vi alltid har valgt, én gang til.

I TILLEGG TIL AT KVALITETEN BLIR LAVERE, REDUSERES OGSÅ LYSTEN TIL Å VELGE.

OG SOM OM DETTE IKKE VAR NOK, HAR VI ALTERNATIVKOSTNADEN.

Jo flere valgmuligheter som presenteres for oss, jo flere alternativer må vi velge bort.

Når alternativkostnaden øker, vokser vårt selvpålagte krav om å velge riktig i takt med tiden og ressursene vi

bruker til å fatte beslutningen.

Dette leder til lange, NOEN GANGER VELDIG LANGE,

strategiprosesser.

«It's not information overload, it's filter

failure»

Jo mer vi måler og tracker, jo mer sofistikerte datakilder vi har, jo

vanskeligere er det å forstå hva vi kan og ikke kan vite noe om akkurat nå.

Det betyr ikke at det er noe galt med målingene – det betyr

at det er noe galt i måten vi filtrerer informasjonen.

The Unknown Unknowns

«Det finnes det vi vet at vi vet. Også finnes det vi vet at vi ikke vet. Men i

tillegg finnes det ukjente ukjente – det vi ikke vet at vi ikke vet.»

Det er når vi blander sammen det vi kan vite med det vi ikke kan vite, at det

oppstår usikkerhet og handlingslammelse.

Den prøyssiske feltherren Helmuth von Moltke forsto dette

allerede på 1800-tallet.

”von Moltke regnet aldri med at en plan ville overleve første kontakt med fienden. Han definerte

kun brede målsetninger og la vekt på viktigheten av å gripe uforutsette muligheter etter hvert som de

oppsto. En strategi var ikke en lang handlingsplan. En strategi var evolusjonen av en sentral idé under

kontinuerlig skiftene forhold.”

von Moltke dannet grunnlaget for store deler av den moderne militære doktrinen, særlig det som kalles ”Commander’s Intent”. Den britiske

hæren beskriver i dag en intensjon som DET VIKTIGSTE RESULTATET AV EN

BESLUTNINGSPROSESS.

Ideen er tydelig. God strategi handler om valg, men anerkjenner at man ikke kan vite alt, alltid.

EN GOD STRATEGI BYGGER DERFOR EN TYDELIG INTENSJON.

For å forene strategi og handling må vi tydelig formidle hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor vi gjør det nå,

TIL OG MED HVORFOR VÅR ORGANISASJON FINNES.

Strategien din behøver en strategi.

Vår strategi heter Purpose.

Noen av de mest fremgangsrike merkevarene i Norge, har svært

tydelige eksistensgrunnlag.

Norsk Tipping sier de gir drømmen en sjanse.

Det forteller mye både om hvem de er, hva de gjør og

hvorfor de finnes – både ovenfor forbrukere og

foreninger.

Norwegian sier at alle skal ha råd til å fly. Den setningen beskriver

både hvem de er til for, hva de skal gi dem og hvordan

de skal levere produktet sitt.

Fra det perspektivet er det liten tvil om hva Meny sitt oppdrag er – de er til for å hjelpe folk til

å spise bedre.

Meny sier at de som spiser bedre, lever bedre.

Man kan kalle dette en intensjon, et eksistens-

grunnlag eller en hensikt.

VI KALLER DET PURPOSE.

En Purpose er en strategi laget for mennesker, ikke

møter.

EN GOD STRATEGI MÅ HA ÉN SENTRAL IDÉ SOM LAR SEG FORMIDLE.

Men fremfor å bestemme nøyaktig hvilke konsekvenser denne ideen har i

alle tenkelige situasjoner, er en Purpose en snarvei som lar oss

evaluere fortløpende.

EN PURPOSE BLIR DERMED ET VERKTØY FOR VALG SOM BÅDE

MULIGGJØR AT VI VELGER OG AT VI VELGER BEDRE.

ET VERKTØY SOM GJØR FLINKE FOLK FLINKERE VED Å GI DEM

FRIHET TIL Å LØSE PROBLEMET SLIK DET LØSES BEST.

EN PURPOSE ER ET VEDVARENDE PRINSIPP

FOR LØSNING AV PROBLEM OVER TID.

ET PRINSIPP SOM SKAPER EN KULTUR HVOR RESULTATER

VERDSETTES HØYERE ENN PLANLEGGING.

På tross av dette tør vi påstå at det aldri før har vært flere ubrukte

strategipresentasjoner begravd i serverparkene til norske annonsører og

byråer.ET PRINSIPP SOM SKAPER HANDLING OG FRIGJØR STRATEGIENE

DINE FRA SERVEREN.

KITCHEN