View
490
Download
1
Category
Preview:
DESCRIPTION
Citation preview
Innlegg på seminaret ”Klimaendringer i norsk Arktis – ekstremvær og konsekvenser for samfunnet”. Forskningsparken i Oslo, 24-25.
september 2007. Arrangert av NorACIA
Carlo Aall, Vestlandsforsking
Risikovurdering av endret ekstremvær
Ulike måter å forstå klima og samfunn
Påvirkning (ekstremvær)Påvirkning
(ekstremvær)Sårbarhet Sårbarhet Skade Skade
Klimaendring Klimaendring Samfunns-
endring Samfunns-
endring
Klimatil-passing
Klimatil-passing
Utslipps-reduksjonerUtslipps-
reduksjoner
”Klimasamfunnet” ”Beredskapssamfunnet”
Tre kategorier av klimasårbarhet
Samla lokal klimasårbarhetSamla lokal klimasårbarhet
LokalsamfunnLokalsamfunn
Endringer i institusjonerEndringer i
institusjoner
Naturlig sårbarhet
Samfunnsøk. sårbarhet
Institusjonell sårbarhet
Klima-endringer
Klima-endringer
Endringer i samfunnetEndringer i samfunnet
Endringer i naturen
Endringer i naturen
Eksempel på vurdering av klimasårbarhet
Naturlig sårbarhetVind
Nedbør/slagregnStormflo
SkredFlom
Frostnedbryting
Institusjonell sårbarhetBygningskontroll og
tilsynPlanlegging og
oppfølging av planerKunnskap om
klimaskader på byggVedlikehold av byggesaksarkivSamfunnsøkonomisk sårbarhet
Sammensetting av bygningsmassenLokalisering av boligerValg av bygningstype
Vurdering av sårbarhet ifht ekstremvær
• Naturlig sårbarhet: Gir klimaendringer ”mer” ekstremvær?– Frekvens?– Styrke?– Lokalisering?– ”Nye” mekanismer?
• Samfunnsøkonomisk sårbarhet: Får vi et mer sårbart samfunn?– Svakere fysisk infrastruktur?– Mer kompleks fysisk infrastruktur?– Større mobilitet?
• Institusjonell sårbarhet: Får vi mindre kapasitet til å gjøre samfunnet mer klimarobust?– Svakere offentlig styring?– Lavere aksept for å innrette seg etter fare for ”naturskade”?
”The uncertainty explosion”
Skalausikkerhet
Grad av usikkerhet
Lokale vurderinger
Lokale vurderinger
Globale modellerGlobale modeller
Gra
d a
v lo
kal
det
alje
rin
g
Dataoppløsning i de globale klimamodellene!
Hvordan fordele virkninger geografisk?
RegClim baserer seg på et gjennomsnitt for to modeller når det gjelder dominerende lavtrykksmønster
L eller
Derfor: skalausikkerheten varierer
”Liten” skalausikkerhet ”Stor” skalausikkerhet
Forslag til en usikkerhetstypologi
Eksempel 1: flomsikring av veger
Konklusjon: stor usikkerhet ved nedskalering til kommunenivå. Vanskelig å se for seg oppslutning om omfattende tilpassingstiltak lokalt (tilpassing til usikkerhet)
Eksempel 2: sikring av veger mot havnivåstigning
Konklusjon: mangler grunninnsikt i årsak-virkning. Gitt at denne reduseres eller fjernes er grunnlaget godt for å nedskalere til kommunenivå og få oppslutning om tilpassingstiltak.
Og konklusjonen blir da….
• Alt er usikkert – vi kan ikke gjøre noe?
• Eller• Vi gjør analyser som om usikkerheten ikke finnes?
• Eller • Kanskje noe midt i mellom?• Kombinasjon av top-down og bottom-up, der poenget
er:– At analyseprosessen (og diskusjonen lokalt om den) er vel så viktig
som resultatene fra analysen
– Effektene av sårbarhetsanalysen ifht økt oppslutning om utslippsreduserende tiltak er vel så viktig som det å gjennomføre tilpassingstiltak
Det nye skitrekket i min hjemkommune!
Eksempel på top-down analyse: andel veinett gjennom mulige skredområder
Eksempel på bottom-up analyse: Fare for stormflo i Kirkenes
Takk for oppmerksomheten!
Carlo Aall
caa@vestforsk.no
www.vestforsk.no
Recommended