Innlegg på seminaret ”Klimaendringer i norsk Arktis – ekstremvær og konsekvenser for samfunnet”. Forskningsparken i Oslo, 24-25.

september 2007. Arrangert av NorACIA

Carlo Aall, Vestlandsforsking

Risikovurdering av endret ekstremvær

Ulike måter å forstå klima og samfunn

Påvirkning (ekstremvær)Påvirkning

(ekstremvær)Sårbarhet Sårbarhet Skade Skade

Klimaendring Klimaendring Samfunns-

endring Samfunns-

endring

Klimatil-passing

Klimatil-passing

Utslipps-reduksjonerUtslipps-

reduksjoner

”Klimasamfunnet” ”Beredskapssamfunnet”

Tre kategorier av klimasårbarhet

Samla lokal klimasårbarhetSamla lokal klimasårbarhet

LokalsamfunnLokalsamfunn

Endringer i institusjonerEndringer i

institusjoner

Naturlig sårbarhet

Samfunnsøk. sårbarhet

Institusjonell sårbarhet

Klima-endringer

Klima-endringer

Endringer i samfunnetEndringer i samfunnet

Endringer i naturen

Endringer i naturen

Eksempel på vurdering av klimasårbarhet

Naturlig sårbarhetVind

Nedbør/slagregnStormflo

SkredFlom

Frostnedbryting

Institusjonell sårbarhetBygningskontroll og

tilsynPlanlegging og

oppfølging av planerKunnskap om

klimaskader på byggVedlikehold av byggesaksarkivSamfunnsøkonomisk sårbarhet

Sammensetting av bygningsmassenLokalisering av boligerValg av bygningstype

Vurdering av sårbarhet ifht ekstremvær

• Naturlig sårbarhet: Gir klimaendringer ”mer” ekstremvær?– Frekvens?– Styrke?– Lokalisering?– ”Nye” mekanismer?

• Samfunnsøkonomisk sårbarhet: Får vi et mer sårbart samfunn?– Svakere fysisk infrastruktur?– Mer kompleks fysisk infrastruktur?– Større mobilitet?

• Institusjonell sårbarhet: Får vi mindre kapasitet til å gjøre samfunnet mer klimarobust?– Svakere offentlig styring?– Lavere aksept for å innrette seg etter fare for ”naturskade”?

”The uncertainty explosion”

Skalausikkerhet

Grad av usikkerhet

Lokale vurderinger

Lokale vurderinger

Globale modellerGlobale modeller

Gra

d a

v lo

kal

det

alje

rin

g

Dataoppløsning i de globale klimamodellene!

Hvordan fordele virkninger geografisk?

RegClim baserer seg på et gjennomsnitt for to modeller når det gjelder dominerende lavtrykksmønster

L eller

Derfor: skalausikkerheten varierer

”Liten” skalausikkerhet ”Stor” skalausikkerhet

Forslag til en usikkerhetstypologi

Eksempel 1: flomsikring av veger

Konklusjon: stor usikkerhet ved nedskalering til kommunenivå. Vanskelig å se for seg oppslutning om omfattende tilpassingstiltak lokalt (tilpassing til usikkerhet)

Eksempel 2: sikring av veger mot havnivåstigning

Konklusjon: mangler grunninnsikt i årsak-virkning. Gitt at denne reduseres eller fjernes er grunnlaget godt for å nedskalere til kommunenivå og få oppslutning om tilpassingstiltak.

Og konklusjonen blir da….

• Alt er usikkert – vi kan ikke gjøre noe?

• Eller• Vi gjør analyser som om usikkerheten ikke finnes?

• Eller • Kanskje noe midt i mellom?• Kombinasjon av top-down og bottom-up, der poenget

er:– At analyseprosessen (og diskusjonen lokalt om den) er vel så viktig

som resultatene fra analysen

– Effektene av sårbarhetsanalysen ifht økt oppslutning om utslippsreduserende tiltak er vel så viktig som det å gjennomføre tilpassingstiltak

Det nye skitrekket i min hjemkommune!

Eksempel på top-down analyse: andel veinett gjennom mulige skredområder

Eksempel på bottom-up analyse: Fare for stormflo i Kirkenes

Takk for oppmerksomheten!

Carlo Aall

caa@vestforsk.no

www.vestforsk.no