IKT i samfunnetEt nyhetsbrev fra Microsoft Norge

Nettskyen består av store datasentre som muliggjør leveranse av IT som en tjeneste via internett, slik at kundene ikke trenger å eie og drifte egne servere. Å plassere IKT-drift

og data i nettskyen innebærer reduserte kostnader fordi statlige og kommunale virksomheter ikke trenger sin egen server og programvare. Administrasjon reduseres til et minimum. Samtidig blir det lettere å logge seg på fra hvor som helst, dele informasjon og samarbeide om prosjekter.

Leaf/BLEND

ACTION ICONS

Circle/BLEND Drop/BLEND Leaf/PRIMARY Circle/PRIMARY Drop/PRIMARY

Hege SKrySeTH

administrerende direktør

i Microsoft Norge

NeTTSKyeN KaN KuTTe offeNTlIge uTgIfTerFor det offentlige er potensialet i nettskyen blant annet knyttet

til reduserte kostnader og effektivisering. Denne driftsmodellen

blir en plattform for utvikling av nye, offentlige tjenester. Som et

verktøy i saksbehandlingen legger den til rette for økt åpenhet,

samarbeid og kunnskapsdeling.

• 40 ganger høyere kostnader når man drifter sin egen løsning.

• Miljøgevinsten er stor og CO2-utslippene kan reduseres med

mellom 30 og 90 prosent.

• Styrker dialogen med innbyggerne og gjør det enklere å

forholde seg til offentlig forvaltning.

Les mer på side 2

MINdre frafall Med IKT I SKoleNBare 70 prosent av de som starter på en videregående utdanning,

fullfører. Å øke motivasjonen hos elevene, blant annet ved å la

dem bruke de samme IKT-hjelpemidlene de kjenner hjemmefra,

er en del av løsningen.

• 5,4 milliarder i gevinst ved å øke andelen elever i et

kull som gjennomfører fra 70 til 80 prosent.

• Utstrakt og pedagogisk forankret bruk av IKT skaper

motiverte elever som trives i læringssituasjonen

og opplever skolehverdagen som relevant.

Les mer på baksiden

admno@microsoft.com

Nettskyen kan kutte offentlige utgifter

- Alle som bruker Facebook eller Hotmail benytter tjenester i nettskyen, eller cloud computing, allerede. De færreste har imidlertid forstått hvilke enorme ringvirkninger dette kommer til å få for næringslivet, for folk flest og for offentlig sektor i fremtiden.

– Enkelt forklart er nettskyen en ny modell for hvordan vi bruker teknologi i det mod-erne samfunnet.

Den er et naturlig neste skritt i utviklingen fra

den modellen de fleste av oss har blitt vant til,

nemlig en PC med en harddisk der alle pro-

grammene og alle dataene våre er lagret.

EffEKTIv, MIljøvEnnlIg Og TIlgjENgElIg- Allerede i dag begynner dette å se veldig

annerledes ut; stadig større, billigere og mer

miljøvennlige datasentre overtar driften av pro-

grammene og lagringen av dataene. Så bruker

vi for eksempel mobiltelefoner, egne eller andres

datamaskiner og lesebrett for å få tilgang til

både programmer, dokumenter, bilder og musikk

som ligger lagret på ett eller flere steder i skyen.

Amazon fungerer sånn når vi kjøper e-bøker og

lagrer dem hos den amerikanske nettbokhandel-

en. Det samme gjelder Facebook der vi bruker en

nettleser eller en mobiltelefon for å holde kontak-

ten med venner og kjente, dele bilder som ikke

er lagret på vår egen harddisk eller samarbeide

i dokumenter som er åpne for flere på en gang.

I fremtiden kommer data og tjenester til å være

tilgjengelig på stadig flere forskjellige enheter.

Det er naturlig å tenke seg at både TV og stereo-

anlegget i bilen er to av disse nye “mottagerne”,

men de aller fleste av dem klarer vi ikke å fore-

stille oss enda.

- Selv om det er vanskelig å være konkret om

fremtiden, er det liten tvil om at denne nye

modellen allerede har forandret måten vi bruker

teknologien på.

Den er viktig i arbeidet for et mer bærekraftig Norge, den legger nye premisser for

samarbeid og verdiskapning i næringslivet og den repre-senterer både et innsparings - og effektiviseringspotensial og et utgangspunkt for tjenes-teutvikling i offentlig sektor.

Også i forhold til kultur- og samfunnsutvikling

vil nettskyen føre til endringer. Den engelske

forfatteren og innovasjonsrådgiveren Charles

Leadbeater mener nettskyen forandrer Internett

fra å være en samling desentraliserte, dumme

datamaskiner til å bli levende, verdifulle skyer av

kunnskap (“Cloud Culture: the global future of

cultural relations” Counterpoint, 2010).

- Dette innebærer en helt ny måte å dele og å

utvikle kunnskap på, tilgjengelig over hele ver-

den fra mobiltelefoner og datamaskiner som ikke

lenger trenger den samme datakraften som før,

og dermed blir billigere for brukerne.

fOrnUfTIg rESSUrSUTnyTTElSE“Mer igjen for felleskapets ressurser” er en enkel

måte å oppsummere de økonomiske fordelene

som følger med nettskyen. – I dag represen-

terer faktisk strømutgiftene knyttet til IKT-drift

mellom 15 og 20 prosent av de totale kostnad-

ene. Større datasentre, lokalisert i geografiske

områder der energien er billigere og forny-

bar og klimaet er tilpasset behovet for vann

og kjøling, drar disse utgiftene ned. Island er

et godt eksempel på et land som utnytter sine

naturlige fortrinn, og Norge nevnes også stadig

når det globale næringslivet diskuterer fornuft-

ige steder å plassere datasentre. Det globale

næringslivet utnytter allerede mulighetene som

nettskyen gir, både for å realisere mer av ver-

dien i teknologiinvesteringene sine, men også

for å øke graden av samarbeid, kunnskapsdeling

og innovasjon i virksomheten, på tvers av geo-

grafi og organisasjon.

- Det offentlige er også i gang, og potensialet

for dem handler om mye av det samme. Kost-

nadsreduksjonene og effektiviseringen gjør det

for eksempel mulig å kutte budsjetter i fremtiden,

uten nødvendigvis å kutte i tjenestetilbudet.

Denne påstanden under- bygges blant annet av undersøkelser som viser at det i noen tilfeller koster 40 ganger mer å drifte sin egen løsning enn å kjøpe tjenestene ute i nettskyen.

- Nettskyen og de store datasentrene reduserer

også behovet for arbeidskraft knyttet til driften.

Det gjør det mulig å øke innsatsen på områder

der arbeidet gir mer tilbake – både for den

ansatte og virksomheten. Sikkerhetsaspektet ny-

ter også godt av at store datamengder i frem-

tiden ligger på færre steder som er enklere å

kontrollere, og det sier seg selv at når man byg-

ger IKT-installasjoner i dette omfanget, så er det

økonomiske fordeler knyttet til innkjøp av utstyr.

grønn Og Trygg- IKT-sektoren har de siste årene gått foran i

arbeidet med å utvikle maskiner og programvare

med en grønn profil. Nettskyen er enda et stort

skritt i riktig retning, fortsetter Skryseth. – En

undesøkelse som Accenture og WSP Environ-

ment and Energy nylig har gjennomført for

Microsoft viser for eksempel at organisasjoner

som flytter dataaktivitetene sine ut i nettskyen,

kan redusere energiforbruket og karbonutslippet

med mellom 30 til 90 prosent.

Sikkerhet står helt øverst på prioriteringslisten

både til utviklere av løsninger i skyen og hos

dem som drifter den: - Når både funksjonalitet

og sensitive data lagres utenfor organisasjonen,

blir det ekstra viktig at alle sider knyttet til sikker-

het blir håndtert på en solid og systematisk måte.

Derfor har Microsoft etablert et eget, strengt,

“Risk Management Program”, der forsvar mot

ondsinnede angrep, sikkerhet knyttet til sensitive

data og driftsstabilitet har høyeste prioritet.

nyE OffEnTlIgE TjEnESTEr- Potensialet for offentlig sektor som bruker

av tjenester i nettskyen, er helt klart stort. Et

godt eksempel er virkningen av en mer

oppdatert programvareportefølje og tilgang

på for eksempel gode løsninger for sam-

handling og verdiskapningen som følger i kjøl-

vannet av nye måter å jobbe på.

Men minst like viktig er mulighetene nettskyen gir myndighetene til å styrke dialogen med innbyggerne og å utvikle nye tjenester som gjør det enda enklere å forholde seg til offentlig forvaltning.

I dag blir blant annet Min Side og Altinn

trukket frem som gode eksempler på tjenes-

ter som dekker et behov og løser et problem

for brukerne. Når nettskyen øker tilgjenge-

ligheten både på data og driftskapasitet og

samtidig gjør det enklere for flere å utvikle nye

tjenester, er det liten tvil om at vi står ovenfor

en spennende periode med store, positive

konsekvenser for hvordan innbyggerne forholder

seg til det offentlige, avslutter Hege Skryseth,

administrerende direktør i Microsoft Norge.

 

Kilde: The Economics of the Cloud for the EU Public Sector, Microsoft white paper, 2010

Det mener administrerende direktør i Microsoft Norge, Hege Skryseth.

Elevene Marte Liang Aakvåg, Christine Sul-

land Johansen og Siri Hagen Ulltveit-Moe

var elever ved Åskollen skole i Drammen

samtidig som skolen samarbeidet med Microsoft.

De traff undervisningsministeren under Trygg

bruk-dagene tidligere i år, og i mars var de invit-

ert til statsrådens kontor for å gi råd om frafalls-

problematikken og IKT-bruk i skolen.

Å hindre frafall er et av Regjeringens satsings-

områder. Problemet er godt dokumentert og

tall viser at bare 70 prosent av de som starter

på en videregående utdanning, fullfører. Denne

utviklingen får konsekvenser for Norges konkur-

ransekraft i en stadig mer globalisert verden,

men også for den enkelte. Blant unge mellom

20 og 24 år som ikke har gjennomført utdan-

ning, står 19 prosent utenfor arbeid og utdan-

ning. Tilsvarende for den gruppen som har

fullført, er 5 prosent. Samtidig vet man at et-

terspørselen etter arbeidskraft med bare grunn-

utdanning vil avta i fremtiden. Norge trenger for

eksempel store ressurser i helsesektoren i årene

som kommer, og dette forutsetter kunnskaper og

utdanning. Til slutt handler frafallsproblematikken

også om samfunnsøkonomi. Bare ved å øke an-

delen elever i et kull som gjennomfører fra 70 til

80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten

bli på hele 5,4 milliarder hvert år.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet).

InTErESSErTE ElEvEr Er MOTIvErTE ElEvEr. De fleste er enige om at en viktig årsak til fra-

fallsutviklingen er en skole som tidvis ikke

evner å engasjere elevene. At 40 prosent av

de 67 000 lærerne i norsk skole mangler for-

dypning i fagene de under viser i, bidrar til

problemet. Samtidig ligger det et stort potensial

i å ta i bruk IKT som et pedagogisk verktøy på en

rekke områder, på en måte som ville gjort

elevenes skolehverdag mer relevant.

- Hvis elevene er interesserte, er de også

motiverte, mener pedagogisk programleder i

Microsoft Norge, Jan Helge Luth. Og når det er

utgangspunktet så kan frafall være et aktivt

uttrykk for at læringen ikke er engasjerende

eller relevant nok i forhold til elevenes hver-

dag og samfunnet utenfor skolen. Avstanden

mellom det som skjer i klasserommet og den

virkeligheten elevene forholder seg til hjemme

og ute blant venner, må ikke bli for stor.

Verktøyene de bruker, måten de bruker dem på og pedago-gikken de møter i klasser-ommet må oppleves som relevant. Da blir elvene interesserte, mener Luth.

IKT gIr pEdagOgISK FlEKSIbIlITET- Mange av elevene er vant til å bruke teknologi

hjemme og de møter nye muligheter med en

åpen og positiv holdning. Dette er noe vi må

benytte i undervisningen, blant annet ved selv

å være nysgjerrig på nye muligheter. Det mener

kommunalsjef i Lier kommune med ansvar for

skole og barnehager, Bente Gravdal. - IKT-verk-

tøy gir en pedagogisk fleksibilitet som vi ikke ville

hatt hvis vi bare var bundet til bøker og klasse-

romsundervisning.

Utfordringen for en lærer er ikke bare å formidle kunnskap, men også å legge til rette for at elvene skal klare å formidle det de kan. Teknologien åpner opp for en rekke nye måter å gjøre begge deler på, mener Gravdal.

pEdagOgISK, adMInISTraTIv Og STraTEgISK- Hvis en klarer å forankre kunnskapsløftet til

temaer som opptar elevene ligger det fantas-

tiske muligheter til å bruke kunnskap på nettet

til å dyrke elevenes interesser, fortsetter Luth.

- For eksempel å finne kunnskap på YouTube

og andre steder på nettet som de forholder

seg til daglig. Hvis verktøyene er gode og lær-

erne integrerer IKT i en pedagogisk sammen-

heng, kommer også elevene til å oppleve at

undervisningen er relevant og gir merverdi for

den enkelte.

Dette nyhetsbrevet finner du også på Internett,

sammen med bakgrunnsstoff, white-paper’s,

filmer og artikler.

www.microsoft.no/iktisamfunnet

Mindre frafall med IKT i skolen

Når vi fikk bruke de samme IKT-verktøyene på skolen som hjemme, opplevde vi at under-visningen ble mer engasjerende og vi mer motiverte. Det har vi fortalt til Kristin Halvorsen.