- Innfallsvinkler til aring forstaring og moslashte truende og aggressive pasienter

REGIONKONFERANSE HELSE SOslashR-OslashST

for kontorfaglige 26416

Gunnar Eidhammer

hellipKJAEligRT BARN HAR MANGE NAVNbull Kriseinterveneringbull Konfliktharingndteringbull Terapeutisk mestring av voldbull Terapeutisk mestring av aggresjon

ndash TMA(Stavanger) og TERMA (Bergen)bull Terapeutisk konfliktharingndtering (Hedmark Blakstad) bull Skadeavverging (Lier)bull Loslashvstadskolen (Priv)bull Risikoharingndteringbull SimuleringSIMBA (RSA)bull Samhandlingstreningbull HAVAbull Vergebull Broslashsetmodellenbull ATV

bull rdquoIt`s hard to avoid the conclusion that theproblem of violence in health care settings in general (and in psychiatry in particular) has been addressed in an ad hoc fashionrdquordquoTHE RECOGNITION PREVENTION AND THERAPEUTIC MANAGEMENT

OF VIOLENCE IN ACUTE IN ndash PATIENT PSYCHIATRYrdquo

- A LITERATURE REVIEW AND EVIDENCE ndash BASED RECOMMENDATIONS FOR GOOD PRACTICE (2002)

Authors STEVE WRIGHT RICHARD GRAY JOHN PARKES amp KEVIN GOURNAY

bull Ingen er foslashdt voldelige - og vi er alle foslashdt med en kapasitet for vold (Per Isdal)

bull Det finnes ikke farlige personer bare farligesituasjoner (NChristie)

bull men noen kommer opp i farligesituasjoner mye oftere enn andre og det eringen tilfeldighet

(R Rosenquist)

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN

MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HAringNDTERINGS STRATEGIER

bull KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM

DEN KRITISKE SITUASJONEN HVOR DET ER NAEligRLIGGENDE FARE FOR VOLD

bull LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNAEligRMING FOR Aring HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PAring EGENOMSORGVEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMOslashNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

hellipKJAEligRT BARN HAR MANGE NAVNbull Kriseinterveneringbull Konfliktharingndteringbull Terapeutisk mestring av voldbull Terapeutisk mestring av aggresjon

ndash TMA(Stavanger) og TERMA (Bergen)bull Terapeutisk konfliktharingndtering (Hedmark Blakstad) bull Skadeavverging (Lier)bull Loslashvstadskolen (Priv)bull Risikoharingndteringbull SimuleringSIMBA (RSA)bull Samhandlingstreningbull HAVAbull Vergebull Broslashsetmodellenbull ATV

bull rdquoIt`s hard to avoid the conclusion that theproblem of violence in health care settings in general (and in psychiatry in particular) has been addressed in an ad hoc fashionrdquordquoTHE RECOGNITION PREVENTION AND THERAPEUTIC MANAGEMENT

OF VIOLENCE IN ACUTE IN ndash PATIENT PSYCHIATRYrdquo

- A LITERATURE REVIEW AND EVIDENCE ndash BASED RECOMMENDATIONS FOR GOOD PRACTICE (2002)

Authors STEVE WRIGHT RICHARD GRAY JOHN PARKES amp KEVIN GOURNAY

bull Ingen er foslashdt voldelige - og vi er alle foslashdt med en kapasitet for vold (Per Isdal)

bull Det finnes ikke farlige personer bare farligesituasjoner (NChristie)

bull men noen kommer opp i farligesituasjoner mye oftere enn andre og det eringen tilfeldighet

(R Rosenquist)

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN

MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HAringNDTERINGS STRATEGIER

bull KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM

DEN KRITISKE SITUASJONEN HVOR DET ER NAEligRLIGGENDE FARE FOR VOLD

bull LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNAEligRMING FOR Aring HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PAring EGENOMSORGVEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMOslashNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

bull rdquoIt`s hard to avoid the conclusion that theproblem of violence in health care settings in general (and in psychiatry in particular) has been addressed in an ad hoc fashionrdquordquoTHE RECOGNITION PREVENTION AND THERAPEUTIC MANAGEMENT

OF VIOLENCE IN ACUTE IN ndash PATIENT PSYCHIATRYrdquo

- A LITERATURE REVIEW AND EVIDENCE ndash BASED RECOMMENDATIONS FOR GOOD PRACTICE (2002)

Authors STEVE WRIGHT RICHARD GRAY JOHN PARKES amp KEVIN GOURNAY

bull Ingen er foslashdt voldelige - og vi er alle foslashdt med en kapasitet for vold (Per Isdal)

bull Det finnes ikke farlige personer bare farligesituasjoner (NChristie)

bull men noen kommer opp i farligesituasjoner mye oftere enn andre og det eringen tilfeldighet

(R Rosenquist)

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN

MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HAringNDTERINGS STRATEGIER

bull KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM

DEN KRITISKE SITUASJONEN HVOR DET ER NAEligRLIGGENDE FARE FOR VOLD

bull LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNAEligRMING FOR Aring HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PAring EGENOMSORGVEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMOslashNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

bull Ingen er foslashdt voldelige - og vi er alle foslashdt med en kapasitet for vold (Per Isdal)

bull Det finnes ikke farlige personer bare farligesituasjoner (NChristie)

bull men noen kommer opp i farligesituasjoner mye oftere enn andre og det eringen tilfeldighet

(R Rosenquist)

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN

MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HAringNDTERINGS STRATEGIER

bull KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM

DEN KRITISKE SITUASJONEN HVOR DET ER NAEligRLIGGENDE FARE FOR VOLD

bull LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNAEligRMING FOR Aring HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PAring EGENOMSORGVEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMOslashNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

bull Det finnes ikke farlige personer bare farligesituasjoner (NChristie)

bull men noen kommer opp i farligesituasjoner mye oftere enn andre og det eringen tilfeldighet

(R Rosenquist)

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN

MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HAringNDTERINGS STRATEGIER

bull KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM

DEN KRITISKE SITUASJONEN HVOR DET ER NAEligRLIGGENDE FARE FOR VOLD

bull LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNAEligRMING FOR Aring HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PAring EGENOMSORGVEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMOslashNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN

MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HAringNDTERINGS STRATEGIER

bull KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM

DEN KRITISKE SITUASJONEN HVOR DET ER NAEligRLIGGENDE FARE FOR VOLD

bull LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNAEligRMING FOR Aring HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PAring EGENOMSORGVEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMOslashNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering forstaringelse og

haringndtering)

SARA = Partnervold

SAM = Stalking

SVR -20 = Seksuell vold

START = 20 risiko omraringder og beskyttelsevekst

SAPROF = Beskyttelses omraringder (brukes sammen med HCR 20v3)

SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 ndash 18 aringr)

PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

Litt om begreper

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

HVA ER HVA

bull SINNE VS AGGRESJON

bull TRUSLER VS UTSKJELLINGEr det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i rdquoverste fallrdquo

bull Kraftig kjeftbrukutskjelling kan noen ganger oppleves truende

bull Viktig med nyansering av risikobilde og forstaringelse av situasjonen for aring tilpasse hvordan det moslashtes

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

Sinnebull Foslashlelsesmessig

reaksjonbull Ofte sosialt

akseptabel

Voldbull Faktisk forsoslashk paring

eller trusler om fysisk skade paring annen person

ndash (Douglas et al 2013)

Aggresjonbull Atferd som har til

hensikt aring skade noe eller noen

Voldsrisikobull Sannsynligheten for

at vold utoslashves

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

Noen eksempler paring relasjonen mellom

Psykisk lidelse - vold

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

MacArthur studienbull 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten

psykisk lidelse

bull Utoslashvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling

bull Resultat

ndash Uten rusproblem ingen forskjell

ndash Med rusproblemer oslashkt voldsrisiko for begge grupper

ndash men psyk pas hadde relativt sett hoslashyere risiko

ndash Oslashkt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter

ndash Oslashkt risiko i tiden rett etter utskrivelse

ndash Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute

bull Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods Steadman HJ1 Mulvey EP Monahan J Robbins PC Appelbaum PS Grisso T Roth LH Silver E Arch Gen Psychiatry 1998 May55(5)393-401

Voldsrisikofaktorer (Hiday 1997 2005)

VoldAnspente

situasjoner

lsquoThreatcontrol

override -

symptom

Stressede

hendelser

Mistenksomhet

Bisarre

symptomer

Offer for

Vold

Alvorlig psykisk lidelse

Rusmisbruk

Avhengighet

Antisosial personlighetsforstyrrelse

Sosial

Disorganisering

fattigdom

Nevrobiologisk

patologi

Psykisk lidelse

Vold

Navn Fnr Dato

Historiske faktorer

Bakgrunn med problemer i forhold til

Koding

H 1 Vold

a Som barn (12 og under)

b Som ungdom (13 ndash 17)

c Som voksen (18+)

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 2 Annen antisosial atferd

a Som barn (12 og under)

b Som ungdom (13 ndash 17)

c Som voksen (18+)

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 3 Relasjoner

a Intime forhold

b Venner platoniske forhold

Til Stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 4 Arbeid og utdanning Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 5 rusmidler Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Definitivt Foreloslashpig

H 6 Alvorlig psykisk lidelse

a Psykotisk lidelse

b Alvorlig stemningslidelse

c Intellektueltatferdsosialt

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Definitivt Foreloslashpig

H 7 Personlighetsforstyrreslse

a Antisosial Dyssosial

b Alle andre

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 8 Traumatiske opplevelser

a Vaeligrt offertraumatisert

b Omsorssvikt

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 9 Voldelige holdninger

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 10 Behandling eller oppfoslashlging

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Andre historiske faktorer

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Tre anerkjente faktorer

Rus

ndash Aktiv rus

ndash Nedtur

ndash Abstinenser

ndash Rus sug

Personlighetsforstyrrelse

- AntiDyssosial

- UstabilBorderline

Psykose med emosjo ubehag

ndash Paranoide vrang f

saeligrlig forfoslashlgelse

ndash Imperative hoslashrsels hall

saeligrlig voldsrelaterte

ndash Intensitet paringvirkning

ndash Opplevd eller faktisk tap av kontrollidentitet

ndash Angst redsel

TO HOVED FREMSTILLINGERbull PROAKTIV ndash INSTRUMENTELL TYPE

bull OPPNAring GODE ndash KONTROLL AV ANDREOMGIVELSENE

bull LITENINGEN EMPATI ELLER SKYLDFOslashLELSE

bull PLANLEGGER

bull ASPDPFNARSCISISTISK PFPSYKOPATI

bull REAKTIV ndash PSYKOSE MOTIVERT

bull REDDE SEG SELV MOT ANDRE

bull PSYKOSE ndash FORVIRRINGSTILSTANDER

bull ANGST ER OFTE EN SENTRAL KOMPONENT

bull KAN VAEligRE UORGANISERT OG MER PLANLAGT

bull EMOSJONELT UBEHAG

bull J NASH` ndash TCO SYMPTOMER I ldquoA BEAUTYFULL MINDrdquo

Paringstand

bull Umotivert voldlatteratferd finnes ikke

bull rdquoLyn fra klar himmelrdquo er ikke mulig

bull Dette er begreper som ofte benyttes i varingrt fagfelt

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Navn Fnr Dato

Historiske faktorer

Bakgrunn med problemer i forhold til

Koding

H 1 Vold

a Som barn (12 og under)

b Som ungdom (13 ndash 17)

c Som voksen (18+)

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 2 Annen antisosial atferd

a Som barn (12 og under)

b Som ungdom (13 ndash 17)

c Som voksen (18+)

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 3 Relasjoner

a Intime forhold

b Venner platoniske forhold

Til Stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 4 Arbeid og utdanning Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 5 rusmidler Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Definitivt Foreloslashpig

H 6 Alvorlig psykisk lidelse

a Psykotisk lidelse

b Alvorlig stemningslidelse

c Intellektueltatferdsosialt

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Definitivt Foreloslashpig

H 7 Personlighetsforstyrreslse

a Antisosial Dyssosial

b Alle andre

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 8 Traumatiske opplevelser

a Vaeligrt offertraumatisert

b Omsorssvikt

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 9 Voldelige holdninger

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 10 Behandling eller oppfoslashlging

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Andre historiske faktorer

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Tre anerkjente faktorer

Rus

ndash Aktiv rus

ndash Nedtur

ndash Abstinenser

ndash Rus sug

Personlighetsforstyrrelse

- AntiDyssosial

- UstabilBorderline

Psykose med emosjo ubehag

ndash Paranoide vrang f

saeligrlig forfoslashlgelse

ndash Imperative hoslashrsels hall

saeligrlig voldsrelaterte

ndash Intensitet paringvirkning

ndash Opplevd eller faktisk tap av kontrollidentitet

ndash Angst redsel

TO HOVED FREMSTILLINGERbull PROAKTIV ndash INSTRUMENTELL TYPE

bull OPPNAring GODE ndash KONTROLL AV ANDREOMGIVELSENE

bull LITENINGEN EMPATI ELLER SKYLDFOslashLELSE

bull PLANLEGGER

bull ASPDPFNARSCISISTISK PFPSYKOPATI

bull REAKTIV ndash PSYKOSE MOTIVERT

bull REDDE SEG SELV MOT ANDRE

bull PSYKOSE ndash FORVIRRINGSTILSTANDER

bull ANGST ER OFTE EN SENTRAL KOMPONENT

bull KAN VAEligRE UORGANISERT OG MER PLANLAGT

bull EMOSJONELT UBEHAG

bull J NASH` ndash TCO SYMPTOMER I ldquoA BEAUTYFULL MINDrdquo

Paringstand

bull Umotivert voldlatteratferd finnes ikke

bull rdquoLyn fra klar himmelrdquo er ikke mulig

bull Dette er begreper som ofte benyttes i varingrt fagfelt

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Definitivt Foreloslashpig

H 6 Alvorlig psykisk lidelse

a Psykotisk lidelse

b Alvorlig stemningslidelse

c Intellektueltatferdsosialt

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Definitivt Foreloslashpig

H 7 Personlighetsforstyrreslse

a Antisosial Dyssosial

b Alle andre

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 8 Traumatiske opplevelser

a Vaeligrt offertraumatisert

b Omsorssvikt

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 9 Voldelige holdninger

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

H 10 Behandling eller oppfoslashlging

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Andre historiske faktorer

Til stede

Ja Mulig Nei Vet ikke

Relevans

Ja Mulig Nei Vet ikke

Tre anerkjente faktorer

Rus

ndash Aktiv rus

ndash Nedtur

ndash Abstinenser

ndash Rus sug

Personlighetsforstyrrelse

- AntiDyssosial

- UstabilBorderline

Psykose med emosjo ubehag

ndash Paranoide vrang f

saeligrlig forfoslashlgelse

ndash Imperative hoslashrsels hall

saeligrlig voldsrelaterte

ndash Intensitet paringvirkning

ndash Opplevd eller faktisk tap av kontrollidentitet

ndash Angst redsel

TO HOVED FREMSTILLINGERbull PROAKTIV ndash INSTRUMENTELL TYPE

bull OPPNAring GODE ndash KONTROLL AV ANDREOMGIVELSENE

bull LITENINGEN EMPATI ELLER SKYLDFOslashLELSE

bull PLANLEGGER

bull ASPDPFNARSCISISTISK PFPSYKOPATI

bull REAKTIV ndash PSYKOSE MOTIVERT

bull REDDE SEG SELV MOT ANDRE

bull PSYKOSE ndash FORVIRRINGSTILSTANDER

bull ANGST ER OFTE EN SENTRAL KOMPONENT

bull KAN VAEligRE UORGANISERT OG MER PLANLAGT

bull EMOSJONELT UBEHAG

bull J NASH` ndash TCO SYMPTOMER I ldquoA BEAUTYFULL MINDrdquo

Paringstand

bull Umotivert voldlatteratferd finnes ikke

bull rdquoLyn fra klar himmelrdquo er ikke mulig

bull Dette er begreper som ofte benyttes i varingrt fagfelt

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Tre anerkjente faktorer

Rus

ndash Aktiv rus

ndash Nedtur

ndash Abstinenser

ndash Rus sug

Personlighetsforstyrrelse

- AntiDyssosial

- UstabilBorderline

Psykose med emosjo ubehag

ndash Paranoide vrang f

saeligrlig forfoslashlgelse

ndash Imperative hoslashrsels hall

saeligrlig voldsrelaterte

ndash Intensitet paringvirkning

ndash Opplevd eller faktisk tap av kontrollidentitet

ndash Angst redsel

TO HOVED FREMSTILLINGERbull PROAKTIV ndash INSTRUMENTELL TYPE

bull OPPNAring GODE ndash KONTROLL AV ANDREOMGIVELSENE

bull LITENINGEN EMPATI ELLER SKYLDFOslashLELSE

bull PLANLEGGER

bull ASPDPFNARSCISISTISK PFPSYKOPATI

bull REAKTIV ndash PSYKOSE MOTIVERT

bull REDDE SEG SELV MOT ANDRE

bull PSYKOSE ndash FORVIRRINGSTILSTANDER

bull ANGST ER OFTE EN SENTRAL KOMPONENT

bull KAN VAEligRE UORGANISERT OG MER PLANLAGT

bull EMOSJONELT UBEHAG

bull J NASH` ndash TCO SYMPTOMER I ldquoA BEAUTYFULL MINDrdquo

Paringstand

bull Umotivert voldlatteratferd finnes ikke

bull rdquoLyn fra klar himmelrdquo er ikke mulig

bull Dette er begreper som ofte benyttes i varingrt fagfelt

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

TO HOVED FREMSTILLINGERbull PROAKTIV ndash INSTRUMENTELL TYPE

bull OPPNAring GODE ndash KONTROLL AV ANDREOMGIVELSENE

bull LITENINGEN EMPATI ELLER SKYLDFOslashLELSE

bull PLANLEGGER

bull ASPDPFNARSCISISTISK PFPSYKOPATI

bull REAKTIV ndash PSYKOSE MOTIVERT

bull REDDE SEG SELV MOT ANDRE

bull PSYKOSE ndash FORVIRRINGSTILSTANDER

bull ANGST ER OFTE EN SENTRAL KOMPONENT

bull KAN VAEligRE UORGANISERT OG MER PLANLAGT

bull EMOSJONELT UBEHAG

bull J NASH` ndash TCO SYMPTOMER I ldquoA BEAUTYFULL MINDrdquo

Paringstand

bull Umotivert voldlatteratferd finnes ikke

bull rdquoLyn fra klar himmelrdquo er ikke mulig

bull Dette er begreper som ofte benyttes i varingrt fagfelt

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Paringstand

bull Umotivert voldlatteratferd finnes ikke

bull rdquoLyn fra klar himmelrdquo er ikke mulig

bull Dette er begreper som ofte benyttes i varingrt fagfelt

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

bull Forvarsel

bull Trigger

bull Saringrbarhet

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Forvarsler

Individuelle forvarsel ldquoFingeravtrykketrdquo

Signature risk signsIdiosyncratic based(Fluttert et al 2008 Webster et al 2004)

Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel(Fluttert et al 2008 2011)

Endringer i pasientens persepsjon tankemoslashnster og atferd i foslashrste fase mot Voldaggresjon

(Birchwood 2001 Fluttert et al 2008)

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Forvarsel

bull Viktig kartlegging som kan gi

a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk

b) Indikasjoner paring pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder

c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Forvarsel

bull Generelle vs Individuelle

bull Generelle forvarsler baseres paring forskning og empiri paring gruppenivaring og vitenskapelig testing

bull Individuelle forvarsler fokuserer paring observasjoner informasjon og samtaler ift den enkelte pasienten

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

Generelle forvarslerBVC

OslashKT GRAD AV

ndash Forvirringndash Irritasjonndash Brautende atferdndash Verbalt truendendash Fysiskt truendendash Angrep paring gjenstander

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

(stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon

tidlig intervensjon

krise- intervensjon

baseline

Aggresjon

Utvikling av tilbakefall

Tid

Symptomer og eller Stress

ERM Forvarsler

Individuelle forvarsler

wwwkompetanse-senteretno

Individuelle forvarslerERM

Alvorlig

Jeg har planer om aring faring inn stoffog det gjoslashr meg veldig urolig og stresset

Moderat

Jeg tenker paring de positive sidenemed stoff og det stresser meg litt

Stabil

Jeg tenker ikke paring stoff og jegfoslashler meg rolig

Paraniode tanker

Alvorlig

Jeg er overbevist om at noen planlegger aring drepe meg Det gjoslashr meg redd og sint

Moderat

Jeg tror mennesker rundt meg snakker nedsettende om meg og det stresser meg

Stabil

Jeg foslashler meg rolig og haringen paranoide tanker elleropplevelser

Rus sug

Fra NoU 32010

bull rdquoFlertallet av gjerningspersonene som hadde hatt kontakt med hjelpeinstans i forbindelse med psykiske helseproblemer hadde tegn som kunne indikere oslashkt risiko for utoslashvelse av vold ved siste kontaktrdquo

bull Utvalget fant at det svaeligrt sjelden ble gjennomfoslashrt strukturert voldsrisikovurderinger eller laget voldsrisikoharingndteringsplaner for utvalget i undersoslashkelsen som hadde vaeligrt i kontakt med psykisk helsevern foslashr drapene ble utfoslashrt

bull rdquoDet kan se ut som utskriving av pasientene fra akutt-doslashgnenheter ofte har skjedd for braringtt Dette kan ha vaeligrt en medvirkende aringrsak til at det er funnet manglende dokumentasjon av planlegging av og informasjon om videre oppfoslashlging etter utskrivingrdquo

(NoU 32010 s 90)

Triggere

Utenforliggende faktorer som paringvirker oss

Eksempel

bull Grensesetting - avslag (og maringten det gjoslashres paring)

bull Krise i familien

bull Definerte personer

bull Tilgang paring rus

bull inntrykk fra media (vold krig etc)

bull Opplevd urett eller mangel paring respekt

Saringrbarhet

bull Biologiske faktorer (genetikk arv)

bull Psykodynamisk forstaringelse (oppvekstvilkaringr)

bull Sosial laeligring (i sosiale miljoslasher)

Saringrbarhetssammenhenger

bull Saringrbarhet som risikoindikator

bull Individuelle sammenhenger som kan foslashre tileksempelvis voldelige hendelser

bull Moslashnster hos det enkelte individForvarsler + stresstriggere + situasjoner = Saringrbarhetsammenhenger

bull Kan vaeligre viktig aring identifisere for aring kunne forebygge

30

Eks paring saringrbarhetssammenhenger

bull Spesiell tid paring doslashgnet

bull Spesielle datoer eller tid paring aringret

bull I god tilstandfase er kontakt med definerte personer positivt

bull --I daringrlig tilstandfase er samme personer triggere og potensielleofferhellip

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Fra NoU 32010

bull rdquoFlertallet av gjerningspersonene som hadde hatt kontakt med hjelpeinstans i forbindelse med psykiske helseproblemer hadde tegn som kunne indikere oslashkt risiko for utoslashvelse av vold ved siste kontaktrdquo

bull Utvalget fant at det svaeligrt sjelden ble gjennomfoslashrt strukturert voldsrisikovurderinger eller laget voldsrisikoharingndteringsplaner for utvalget i undersoslashkelsen som hadde vaeligrt i kontakt med psykisk helsevern foslashr drapene ble utfoslashrt

bull rdquoDet kan se ut som utskriving av pasientene fra akutt-doslashgnenheter ofte har skjedd for braringtt Dette kan ha vaeligrt en medvirkende aringrsak til at det er funnet manglende dokumentasjon av planlegging av og informasjon om videre oppfoslashlging etter utskrivingrdquo

(NoU 32010 s 90)

Triggere

Utenforliggende faktorer som paringvirker oss

Eksempel

bull Grensesetting - avslag (og maringten det gjoslashres paring)

bull Krise i familien

bull Definerte personer

bull Tilgang paring rus

bull inntrykk fra media (vold krig etc)

bull Opplevd urett eller mangel paring respekt

Saringrbarhet

bull Biologiske faktorer (genetikk arv)

bull Psykodynamisk forstaringelse (oppvekstvilkaringr)

bull Sosial laeligring (i sosiale miljoslasher)

Saringrbarhetssammenhenger

bull Saringrbarhet som risikoindikator

bull Individuelle sammenhenger som kan foslashre tileksempelvis voldelige hendelser

bull Moslashnster hos det enkelte individForvarsler + stresstriggere + situasjoner = Saringrbarhetsammenhenger

bull Kan vaeligre viktig aring identifisere for aring kunne forebygge

30

Eks paring saringrbarhetssammenhenger

bull Spesiell tid paring doslashgnet

bull Spesielle datoer eller tid paring aringret

bull I god tilstandfase er kontakt med definerte personer positivt

bull --I daringrlig tilstandfase er samme personer triggere og potensielleofferhellip

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Triggere

Utenforliggende faktorer som paringvirker oss

Eksempel

bull Grensesetting - avslag (og maringten det gjoslashres paring)

bull Krise i familien

bull Definerte personer

bull Tilgang paring rus

bull inntrykk fra media (vold krig etc)

bull Opplevd urett eller mangel paring respekt

Saringrbarhet

bull Biologiske faktorer (genetikk arv)

bull Psykodynamisk forstaringelse (oppvekstvilkaringr)

bull Sosial laeligring (i sosiale miljoslasher)

Saringrbarhetssammenhenger

bull Saringrbarhet som risikoindikator

bull Individuelle sammenhenger som kan foslashre tileksempelvis voldelige hendelser

bull Moslashnster hos det enkelte individForvarsler + stresstriggere + situasjoner = Saringrbarhetsammenhenger

bull Kan vaeligre viktig aring identifisere for aring kunne forebygge

30

Eks paring saringrbarhetssammenhenger

bull Spesiell tid paring doslashgnet

bull Spesielle datoer eller tid paring aringret

bull I god tilstandfase er kontakt med definerte personer positivt

bull --I daringrlig tilstandfase er samme personer triggere og potensielleofferhellip

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Saringrbarhet

bull Biologiske faktorer (genetikk arv)

bull Psykodynamisk forstaringelse (oppvekstvilkaringr)

bull Sosial laeligring (i sosiale miljoslasher)

Saringrbarhetssammenhenger

bull Saringrbarhet som risikoindikator

bull Individuelle sammenhenger som kan foslashre tileksempelvis voldelige hendelser

bull Moslashnster hos det enkelte individForvarsler + stresstriggere + situasjoner = Saringrbarhetsammenhenger

bull Kan vaeligre viktig aring identifisere for aring kunne forebygge

30

Eks paring saringrbarhetssammenhenger

bull Spesiell tid paring doslashgnet

bull Spesielle datoer eller tid paring aringret

bull I god tilstandfase er kontakt med definerte personer positivt

bull --I daringrlig tilstandfase er samme personer triggere og potensielleofferhellip

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Saringrbarhetssammenhenger

bull Saringrbarhet som risikoindikator

bull Individuelle sammenhenger som kan foslashre tileksempelvis voldelige hendelser

bull Moslashnster hos det enkelte individForvarsler + stresstriggere + situasjoner = Saringrbarhetsammenhenger

bull Kan vaeligre viktig aring identifisere for aring kunne forebygge

30

Eks paring saringrbarhetssammenhenger

bull Spesiell tid paring doslashgnet

bull Spesielle datoer eller tid paring aringret

bull I god tilstandfase er kontakt med definerte personer positivt

bull --I daringrlig tilstandfase er samme personer triggere og potensielleofferhellip

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

30

Eks paring saringrbarhetssammenhenger

bull Spesiell tid paring doslashgnet

bull Spesielle datoer eller tid paring aringret

bull I god tilstandfase er kontakt med definerte personer positivt

bull --I daringrlig tilstandfase er samme personer triggere og potensielleofferhellip

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

STAVANGER KOMMUNE

Forstaringelse og forebygging ut fra RRR- modellen

Rammen

Fysiske rammer fysisk arbeidsmiljoslash

psykososialt arbeidsmiljoslash

verdigrunnlag kultur

kollegaer

Lover forskrifter regler

rutiner prosedyrer oslashkonomi

organisasjon ledelse

bemanning

Ryggsekk

brukerenGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

livssituasjon dags-

form mestringsevne

holdninger stress

sykdommer

diagnoser traumer

rus medikamenter

mm

RelasjonenSituasjonen aktiviteten

Kommunikasjonen

verbalt og nonverbalt

samspillet

Ryggsekk

ansatteGener biologi

personlighet livs-

og laeligringshistorie

holdninger dags

form stress formell

og uformell

kompetanse

holdninger etisk

kompetanse

profesjonalitet mm

Stemning laquokjemiraquo

maktfordeling

9 tall eller 6 tall9

bull

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Nivaring 1 RelasjonenDitt moslashte med brukeren

bull SAMSPILLET

Situasjonen aktiviteten moslashtet som foregaringr

bull KOMMUNIKASJON

Verbal og nonverbal (samsvar)

bull MAKT amp AVMAKT

bull STEMNINGEN

Kjemi trivsel foslashlelser engasjement etc

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Nivaring 2 Brukers ryggsekk (jf HCR 20)

bull Gener og Biologi Sykdommer diagnoser

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Livssituasjon

bull PersonlighetDagsform vs Mestringsevne

bull Relasjon og Nettverk

bull Stress - saringrbarhet

bull Traumer

bull Medikamenter Rus og Bivirkninger

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Nivaring 2 Personalets Ryggsekk

bull Erfaringer og kompetanse

bull Holdninger og Personlighet

bull Etisk kompetanse

bull Dagsform

bull Gener og Biologi

bull Livs- og Laeligringshistorie

bull Stress og saringrbarhet

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Nivaring 3 Rammen

bull Rammen betegner kontekstensammenhengen for relasjonen

bull Formelle RammerLover forskrifter regler rutiner prosedyrer oslashkonomi ledelse bemanningressurser

bull Uformelle RammerFysiske rammer lokaler kultur normer psykososialt arbeidsmiljoslash atmosfaeligren tid og sted kollegaer verdigrunnlagholdninger fysisk arbeidsmiljoslash lydstoslashynivaring Lysforhold innredning hjelpemidler arkitektur plass estetikk mm

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Litt mer om omgivelsenehellip

bull Bygning interioslashr farger plass luft lys lukt stoslashy og arkitektur kan bidra til aring forsterke eller redusere uoslashnsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Promoting Risk Intervention by Situational ManagementPRISM

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Risiko omraringdene i PRISM

bull Voldshistorikk ved institusjonen

bull Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Organisatoriske faktorer

bull Egenskaper hos personalet

bull Koordinerende tiltak

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Omraringde 2 Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer

bull Er den fysiske strukturen bygget for formaringlet

bull I hvilken tilstand er bygningsstrukturene og hvordan er vedlikeholdsnivaringet for bygget

bull Hvor godt er renholdet i bygget

bull Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at pasienter ansatte eller besoslashkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable stoslashynivaringer ekstreme temperaturer ubehagelig lukt fravaeligr av dagslys eller frisk luft

bull Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-utgangskontroll ID-kort tilstedevaeligrende og observerende personale alarmer baeligrbare radioertelefoner panikk-knapper effektiv lyssetting moslashblering som forhindrer innesperring metalldetektorer osv paring plass og riktig brukt

bull Er instanser utenfor institusjonen som noslashdetatene (politi brannvesen ambulansetjenester mm) godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen

bull Gjennomfoslashrer institusjonen jevnlig oslashvelser for aring sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Omraringde 21 fysiske faktorer

Problematisk Omgivelsene mangler de fleste eller alle noslashkkelegenskapene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Behov for forbedringer

Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser men noen av noslashkkelaspektene ved et oslashnskelig miljoslash er fravaeligrende

Tilfredsstillende Omgivelsene er bygget for formaringlet med godt utformede omraringder som legger til rette for hvert av noslashkkelaspektene ved en oslashnskelig fysisk utforming

Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til aring vurdere dette leddet

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Hvordan er forholdene hos dere

bull Er dere godt forberedt naringr en laquokjenningraquo er meldt

bull Roslashmningsvei og alarmer

bull Faringr dere raskt hjelp

bull Ser det innbydende og fint ut

ndash Estetikk og trivelig miljoslash er forebyggende

bull Foslashler du deg stort sett trygg paring jobb

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon

bull 60 av episodene (Bjoslashrkly 1999 Mellesdal 2002 Sheridan et al 1990 etc)

bull 78 av episodene (Perregaard amp Bartels 1992)

bull 85 av episodene (Quanbech et al 2007)

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

rdquoAggresjonsfremmenderdquo grensesetting

bull Autoritaeligr ufleksibel kommunikasjon (eg Newbill et al 2010 Quanbeck et al 2007)

bull Manglende konsistens (eg Flannery et al 1996 2007)

bull Uadekvat respons paring pasientens angstnivaring (eg Secker et al2004)

bull Provoserende personalatferd (eg Carlson et al 2006 Nijman et al 1997)

bull rdquoHoslashyt emosjonelt nivaringrdquo hos personalet (eg DeBenedictis et al 2011)

bull Ikke villig til aring be annet personell om hjelp (eg Spokes et al 2002)

bull Lav alder og begrenset erfaring (eg Chou et al 2002)

bull Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (eg Meehan et al 2006)

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Innfallsvinkler til tilnaeligrmingerintervensjoner

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

ET EKSEMPEL PAring RISIKOGRADERING

1 Kjefting

2 Grov utskjelling ndash sjikane

3 Trusler mot laquosystemetraquo

4 Trusler om aring knuseoslashdelegge gjenstander

5 Trusler om aring senere skade navngitte andre

6 Trusler om aring ta andre i umiddelbar naeligrhet

7 Direkte trusler mot din familie

8 Direkte trusler mot deg

9 Fysisk angrep mot deg

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

rdquoThe practice of expert psychiatric nurses accompanying thepatient to a calmer personal spacerdquo (JOHNSON 2001)

rdquoLITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ndash ESCALATE THE

ESCALATING PATIENTrdquo

HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE

HVORDAN DE MOslashTER TRUENDE PASIENTER

JOHNSON FANT I SIN STUDIE rarr

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Sykepleierne var gode paring

bull Aring oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad

bull Aring forstaring situasjon og pasient

bull Hensiktsmessig prioritering

bull Aring etablere kontakt med pasienten

bull Aring staring i kontakten ndash ikke la seg avvise

bull Aring forstaring meningen med pasientens atferd

bull Aring forstaring pasientens behov (egentlige behov)

bull Aring tilpasse tilnaeligrmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Basert paring Johnson

bull Faring en oversiktbeskrivelse av situasjonpasient

bull Situasjonsanalyse

bull Situasjonsforstaringelse Type aggresjon - risikonivaring

bull Handle paring bakgrunn av hellip bull Din forstaringelse av situasjonpasientbull Egen kompetansebull Grad av stoslashtte og ressurser i situasjonen

Har du erfaring med akkurat den pasient ------------------- eller den type situasjon

Ofte er det hensiktsmessig aring ikke finne opp kruttet paring nyhellip bruk tilnaeligrminger du eller andre har hatt suksess med

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

ldquoThe 9 commandments of de ndash escalationrdquo

bull RESPEKTER PRIVAT SONE

bull IKKE OPPTRE PROVOSERENDE

bull ETBLER VERBAL KONTAKT

bull BRUK ENKELT SPRAringK OG GJERNE REPETERENDE

bull IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FOslashLELSER

bull AKTIV LYTTING

bull ENIG ELLER ENIG OM Aring VAEligRE UENIG

bull GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG

bull DEBRIEFING

Avrim Fishkind MD 2002

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

Noen stikkord aring snakke rundt i moslashte med pasient

bull Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose)ndash Situasjoner har loslashst seg ved aring anerkjenne pasienten opplevelse av

virkeligheten og angstensinne det medfoslashrer uten aring bekrefte laquovrangforestillingenraquo

bull Valget mellom setninger uten konklusjon og hellip

bull grensesettingbeslutning ndash hvordan gjoslashr vi det

bull ndash sett kun grenser du kan opprettholde

bull Hva tror du en reddsint pasient oppfatter

bull OBS motaggresjon og motoverfoslashringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Stemmebruk

bull Mildt toneleie

bull Vaeligr tydelig

bull Lav stemme styrke

bull Langsom (repeterende)tale

Kroppsspraringk

bull Rolig laquoikke-truenderaquo kroppsholdning

bull Godt synlige avslappede hender

bull Fravaeligr av stirrende eller utfordrende blikk

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

Ansiktsuttrykkbull Fravaeligr av

konfliktemosjoner (sinne angst)

bull Vaeligr noslashytral

Naeligrhet ndash avstandbull Sikker avstand

(min 2 ndash 3 meter)Personlig laquobufferraquo

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Dempende strategier i konfliktsituasjoner

I samtalenbull Ta initiativbull Klargjoslashr saring mye som

mulig (eks din rolle) bull Bruk enkelt spraringkbull Ikke vaeligr dominerende

eller underkastendebull Vaeligr noslashytral

Empatisk tilnaeligrming

bull Aktiv og effektiv lytting

bull Reflekter og fortolk

bull Se verden gjennom den andres oslashyne

bull Gi uttrykk for forstaringelse

bull Gjenta eller omformuler den andres utsagn

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

MER OM MOslashTE MED AGGRESSIVE PASIENTER

bull Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig ldquovoksen til voksen kommunikasjonrdquo

bull Varingre holdninger gjenspeiler ofte varingre handlinger

bull Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pgahelsepersonells maringter aring moslashte dem paring (Lowe et al 2002)

bull En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonellsog pasientens forstaringelse av aggressive hendelser paring en avdeling

bull Personalet Grunnen er pasientens tilstand

bull Pasientene Grunnen er samhandlingeninteraksjonenkommunikasjonenmellom pasient og personalet (Duxbury 2000)

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

57

Beredskaps-skisse

Beskrivelse av situasjonen Pershandling

Stemningen i miljoslashet er rolig

God kommunikasjon

Vi skal foslashlge med ha oversikten vite hvor alle erKlargjoslashre situasjonen

Stemningen i miljoslashet er rolig menmer spent

(Pasientene er urolige reddemisfornoslashyde negativekverulerende utproslashvende)

Kommunikasjon er tilstede

Vise tydelig hvor man er i miljoslashet og kartlegge ressursene (Vite noslashye hvoralt personale er) Rapporter stemning Sjekke laquofarlige gjenstanderraquo (kaffe etc) La retrettmuligheter vaeligre aringpne evt paringpek se andre loslashsningerKlargjoslashre situasjonen

Tydelig uro Trusler kjefting mhoslashyt stemmeleie

Braring bevegelser Aggressiv tone

Daringrlig eller ingen kommunikasjon

Ikke sitte vaeligre oppreist Snakke dempe situasjonen Sjekke beredskaphos oslashvrige personale Holde avstandSe alternative loslashsningerAlarmberedskap Tydeliggjoslashrretrettmulighetene og utveier Be omassistanse backing

HVIS ANGREPGaring inn samlet

Hold klar utvetydig dialog personaletimellom Daringrlig kommunikasjonVerbalfysisk utagering

Opptre samlet

Se an situasjonen Ikke garing inn i situasjonen alene Minus helterolle

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Oppsummering av intervensjoner

Situasjonsforstaringelse og tilgjengelige ressurser

De eskalering

Pasientperspektivet

Gjengangere har ofte moslashnster

Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere

Ikke utsett deg eller kolleger for unoslashdvendig risiko

Oslashvelse gjoslashr mesterikke aring hoslashre paring forelesning

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Pasientperspektivet

bull Ofte besitter pasienten selv den beste info

bull Flertallet av episoder utoslashves av et faringtall pasienter

bull Naringr pasient og situasjon er stabil kan man sammen analysere for aring laeligre

bull laquoHistorier har en tendens til aring gjenta seghellipraquo

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Etter en episode

bull Man kan bli paringvirket baringde fysisk og psykisk

bull Reaksjonene er ulike fra person til person

bull Opplevelsen kan sette dype spor (traumer) om man ikke faringr oppfoslashlging etter aring ha vaeligrt i en konfliktsituasjon

bull Fysiske reaksjoner Skjelvinger hjertebank hodepine tretthet mm og eventuelle skader og fysisk smerte

bull Psykiske reaksjoner Trekke seg tilbake bli ekstra naeligrtakende ukonsentrert hukommelsesvansker irritabilitet sinne engstelse selvbebreidelse og skyldfoslashlelse

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Debrifing

bull Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utvikling av psykososiale senskader

bull Debrifing skal skje rutinemessig dvs alle involverte skal faring tilbud om dette

bull Gi omsorg og skap trygghet vaeligr tilstede rdquoer du kaldrdquo rdquovil du ha noe aring drikkerdquo Vis forstaringelse

bull Lytt ikke sposlashr for mye unngaring aring aktivere hukommelse og foslashlelser la personen fortelle

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

DEBRIFINGbull EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BOslashR LEDE SEANSEN

bull GRAD AV DEBRIFING OG OPPFOslashLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN

bull LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PAring BANEN

bull KAN VI LAEligRE AV EPISODEN

bull FORSOslashKE Aring SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER

bull Baringde personalet og pasienten boslashr faring tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

ETTER EN EPISODEbull Leder og HMS skal foslashlge opp den ansatte med

samtale uansett alvorlighetsgrad

bull Meld hendelse i avvikssystemet ndash er du i tvil om aring melde ndash MELD

bull Oppsoslashk lege ved behov for undersoslashkelse dokumentasjon oppfoslashlging eller behandling

bull Hendelser som har medfoslashrt medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder

bull Politianmeldelse Maring gjoslashres av leder paring vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Registrering og meldeplikt

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers plikt til aring registrere alle personskader

bull Aml sect 5-2 Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og doslashd

bull Aml sect 7-2 Arbeidsmiljoslashutvalgets oppgaverndash arbeidsgiver plikter aring informere om yrkesskadersykdommer og tilloslashp til ulykker

bull Aml sect 6-2 Verneombudet skal paringse at ansvaret isect 5-2 blir fulgt opp

bull Arbeidsgiver plikter aring sende skademelding skjema til NAV

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Oppsummering

Hoved perspektiver

bull Pasientrelaterte faktorer

bull Personalrelaterte faktorer

bull Interaksjonsrelaterte faktorer

bull Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Anita Camilla Kvamsoslashe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno

Takk for meg

gunnareidhammervestrevikenno