Forebyggende Familieintervensjon –

-----å komme i gang med kommunikasjon etter lang tids stillhet -----

09.00 -10.00: Hva kan man jobbe med gjennom en familieintervensjon?Hva kan vi forebygge?Hvilke mål kan vi ha med det forebyggende arbeidet?

10.00 -11.30: Presentasjon av Forebyggende FamilieintervensjonKort om William BeardsleeFamilieprogrammet utviklet av Beardslee og barneperspektivets sentrale plass

Gjennomgang av møtene

11.30-12.00:Lunsj12.00-13.00: Gjennomgang av møtene forts.13.00-14.00: Erfaringer med intervensjonen i Norge14.00-15.30: Sammenheng, mening og forståelse – Hva er språk om det ikke

kan brukes til noe…Et forsøk på å ai noe om språkets sentrale plass i forhold til forebyggende arbeid og å hjelpe mennesker med problemer.

kommunikasjonskollaps

Behovet for å føle seg verdifull for andreLojalitetSamarbeid

•Sinne

•Frustrasjon

•Raseri

•Irritasjon

skyld

skam

sorg

Hva kan man jobbe med gjennom en familieintervensjon?

• En forebyggende familieintervensjon–Familien?–Foreldrene?–Barna?

• Hva ønsker vi å forebygge?

• Hva er vår visjon?

• Hvilke ønsker har vi for….

• Hva er våre ønsker og hvilke rammer har vi å forholde oss til?

Hva kan vi forebygge?

• Psykiske problemer hos barna?• Rusproblemer hos barna ?

• Hva kan og bør vi jobbe med gjennom vår forebyggende aktivitet?

Hva bør vi ha fokus på?

• Rettet mot barna – skal få en sunn utvikling.– hvordan pasienten ( brukeren) fungerer i sin

rolle som forelder og partner i lys av barnets trivsel

• Vår viten om hvordan sykdom eller problemer kan spille en rolle – i forhold til familie og barn

• Det å klargjøre spørsmål og bekymringer som kan oppstå i familiedynamikken

• Fokus på resilience

Beardslee et al• Forståelsen av foreldrenes problemer forbedres over tid.

– Barnas forståelse henger sammen med foreldres ( parrenes) endringer i oppførsel og holdninger

• Symptomreduksjon over tid hos barna• Forbedringer i familie-fungering som kan henge sammen

med– Fokus på styrke– Fleksibilitet i intervensjonen, tilpasning til familiens behov– Å hjelpe familien til å utvikle effektive problem løsnings

strategier• Og : å utvikle et familie narrativ med utgangspunkt i familiens

erfaringer ( mening og sammenheng)– Foreldrene ble assistert i forhold til å få behandling og omsorg

for barn / familie var koordinert

• Fokus i gjennomføringen:– Andres erfaringer– Foreldrenes sykdomshistorie– Vurdering av barnas fungering og barnas

behov– Barnas perspektiv - resilience– Generell informasjon ble koblet til den enkelte

families ( og medlems) erfaringer– Hjalp foreldrene i å gjennomføre et

familiemøte med barna

Forebyggende Familie Intervensjon ( FFI)

• Beardslee, W., R. (udatert). Hope, meaning and continuity: A program for helping families when parents face depression. Preventive intervention project. Judge Baker Children`s Center. Three BlackfanCircle. Boston, Massachusetts

Teamet bak intervensjonenog forskningen

Co-Principal Investigators:Roxana Llerena-Quinn, PhDRachel Shapiro, LICSWWilliam R. Beardslee, MD

Research Associates:Frances Colon, LICSWMelinda Bravo, PhDAne Marinez Lora, PhD

Principal Investigator:Eugene D’Angelo, PhD

Consultants:Martin LaRoche, PhDAna Ortiz, PhDEster Shapiro, PhDAndrew Richards, PhDDonna Podorefsky, PhDTracy Gladstone, PhD

Center for Mental Health Service:Nancy Davis, PhD

Intervensjonsstruktur

• 2 møter med foreldrene sammen• 1 møte med hvert barn• 1 møte med foreldrene• 1 familiemøte• 1 oppfølgings møte• + oppfølginger med gjevne

mellomrom ( hvert halve år)

Barneperspektiv 1.

• Kartlegge barnas situasjon–Sterke og svake / sårbare sider ved

hjem,bhg,skole,med venner, hobbier etc.•Fra foreldre•Fra barna•Klinikeren / terapeutens synspunkt

–Vurdering av barnas behov

Barneperspektiv 2.

• Hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv• Hjelpe barna til å komme med sine egne

erfaringer og tanker• Støtte foreldrene i å hjelpe barna med å forstå

hva som skjer i familien – I forhold til foreldrene– I forhold til seg selv– I forhold til familien

Barneperspektiv 3.

• Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder– I forhold til skyld– I forhold til omsorgen for foreldrene

• Hjelp til foreldrene i å støtte barna i deres ”liv” utenfor familien

Møte 1. Introduksjon av intervensjonen, sykdomshistorie, komme til enighet

Hjemme hos foreldrene eller i institusjonen.Mål• Tilbud om hjelp til foreldre og barn for å

forebygge alvorlige psykiske lidelser.• Gi uttrykk for egen opplevelse, evaluere

og stimulere kommunikasjonen.• Trekke partneren inn i intervensjonen på

en positiv måte for å fremme et fortrolig forhold og få henne/han til å ta aktiv del i en felles problemløsning.

StrukturA. Introdusere intervensjonen• Forklare hva intervensjonen går ut på og nevne den generelle

målsetningen. Ta opp målet med hvert enkelt møte. Diskuter en tidsplanlegging. Legg vekt på samarbeid og oppbygningen av et tillitsforhold. Be om tillatelse til å samrå deg med kuratoren og tydeliggjør din egen posisjon.

B. Gjennomgå sykdomshistorien og sykdomsforløpet• Samtaler om sykdomshistorien og forløpet med forelderen som

lider av angst eller depresjon og den virkningen dette har påpartneren og familien. Legge vekt på den nærmeste perioden (avhenger av sykdommens art, eller den nærmeste episoden i året som har gått). Noter inngripende endringer i typen av reaksjon på sykdommen.

C. En første identifikasjon av de viktigste bekymringer i familien og ådefinere de foreløpige målene med intervensjonen.

• Send skriftlig informasjon med foreldrene.

Møte 2 Psykologisk innsikt og barnas utvikling

Møte hjemme hos foreldrene eller i institusjonenMål• Forklare hva den aktuelle lidelsen går ut på,

årsaker, symptomer og behandling og at dette ikke er en sykdom hvor det er plass for skyldfølelse;

• Legge vekt på hvordan partneren opplever sykdommen;

• Få informasjon om hvordan barna fungerer og hvordan foreldrene opptrer overfor barna;

• Gi informasjon om kjennetegn på motstandskraft hos barna;

StrukturA. Tilbakeblikk på forrige møte• Reaksjonene på spørsmålene om materialet fra forrige

møte. Samtale om hvordan det har fungert etter det første møtet. Oppsummere sykdomshistorien til den syke forelderen og oppfatningen til partneren.

B. Kognitiv psykologisk innsikt• Informasjon om signaler og symptomer på

depresjon/mani/angst. Rolle og belastning på partner.C. Foreldrenes vurdering av hvordan barna fungerer• Snakke om hvordan de fungerer hjemme, på skolen og i

fritiden. Informere om motstandskraft og risikofaktorerD. Vurdering av kompetansen som foreldreE. Diskutere hvordan barna kan bli forberedt på familiemøtet

Møte 3. Erfaringene til barnet eller barna selv

Møte med barnet eller barna.Mål• Innse hvor viktig innfallsvinkelen til barnet/barna

er og utviklingen av en kontakt med barnet/barna.

• Vurdere hvordan barna i øyeblikket fungerer med særlig vekt på hvordan de reagerer på forelderen som lider av angst eller depresjon.

• Hjelpe barna med å ordlegge seg med hensyn til spørsmål som blir reist og bekymringer som blir uttrykt på familiemøtet.

StrukturA. Med tankene og retningslinjene fra foreldrene i

bakhodet, legge hensikten med intervensjonen fram for barna på en slik måte at de forstår det.

B. Bringe på det rene om barna forstår hva som feiler forelderen.

C. Vurdere hvordan barna fungerer på skolen, i aktiviteter utenfor hjemmet, kontakten med jevnaldrene og andre familiemedlemmer.

D. Oppmuntre til at bekymringer og spørsmål blir diskutert under familiemøtet.

Møte 4 Inntrykk av barna og forberedelser til familiemøtet

Møte med foreldrene hjemme eller i institusjonen

Mål• Gi foreldrene en generell oversikt over

hvordan barna fungerer.• Knytte foreldrenes erfaring med angst,

depresjon og mani til barnas erfaring.• Stimulere begge foreldrenes deltakelse i

deres felles oppgave ved familiemøtet.

StrukturA. Snakke om inntrykk av hvordan barna

fungerer ut fra forskjellige perspektiver.B. Diskutere alle spørsmål fra barna.C. Planlegge og sette opp et mål for

familiemøtet.• Hvilken informasjon må gis? Hvem skal gi

informasjonen? Bekymringer og spørsmål som må tas opp under familiemøtet.

Møte 5. Familiemøte

Møte med begge foreldrene og barna. Varighet maksimum halvannen time.

Eventuelt i to omganger.Mål • Erkjennelse av individuelle erfaringer fra

de forskjellige familiemedlemmene og utvikling av en felles forståelse.

• Snakke om og legge til rette for samtaler om sykdommens innvirkning på familien.

StrukturA. Danne grunnlaget for et felles samtaleemne• Start med et felles tema, for eksempel hvordan det går

med dagligdagse følelser som: sorg, angst, sinne osv.B. Kognitiv psykologisk innsikt • Gjenta informasjonen om sykdommen og ressursstyrken

hos barn (presentasjon av materiale tilpasset familien).C. Stimulere diskusjonen• Gi anledning til at barn og foreldre kan stille spørsmål til

hverandre. Oppmuntre til å gi uttrykk for individuell opplevelse. Tydeliggjøre de forskjellige opplevelsene.

D. Komme til en felles erfaring

Møte 6. Tilbakeblikk på de forrige møtene og planlegging av framtida

Møte med begge foreldrene.Mål• Forstå og integrere den nye informasjonen de har

fått.• Stimulere foreldrene til å se på intervensjonen

som begynnelsen på en prosess.• Bekrefte intervensjonen.Planlegging• Planlegg denne samtalen omtrent to uker etter

familiemøtet. Den kan eventuelt planlegges noe senere, men vent ikke for lenge fordi inntrykket blekner etter hvert.

StrukturA. Se tilbake på familiemøtet. • Inntrykk fra foreldrene med hensyn til familiemøtet.

Informere om barnas reaksjon på møtet. All informasjon som krever nærmere forklaring.

B. Legge vekt på hvor viktig intervensjonen er som begynnelsen på en prosess som foreldrene kan videreføre.

C. Understreke at familiekontakten er tilgjengelig for spørsmål.

D. Snakke med foreldrene om hva de har oppnådd, med hovedvekt på de positive aspektene, og hvilke mål de har for framtiden.

E. Ta opp emner som har blitt liggende.

Oppfølgingsmøte etter seks måneder: bekrefte virkningene av intervensjonen

Møte med hele familienMål• Stimulere familien til å bruke

familiekontakten som ressursperson.• Gjenta og bekrefte lærestoffet fra

intervensjonen.• Evaluere hvordan familien har

fungert etter siste møte-

StrukturA. Anmode familien om å bruke familiekontakten

som ressursperson.B. Sammenfatte og bekrefte lærestoffet om

psykologi, særlig med henblikk på familiens erfaring med sykdommen.

C. Snakke om hvordan familien har fungert etter siste møte. Spørre om hvordan deltakelse i intervensjonen har hjulpet familien.

D. Ta opp spørsmål og snakke om bekymringer.

Rammer for møtene Første møte

Introduksjon, foreldrenes historie og enigheta. Rammer rundt intervensjonen

- forklare formålet med intervensjonen- tidsrammene for intervensjonen- hva er fokuset i hver enkelt time

b. Nedtegnelse av historien- hente frem sykdomshistorien til pasienten vekt på den

episoden som er nærmest tid (avhengig av sykdommens natur, enten den aller nærmeste perioden eller det siste året)

- dramatiske endringer i reaksjonene på sykdommen noteresc. Identifisere familiens hovedbekymringer og definere målene for

intervensjonend. Legge grunnlaget for en terapeutisk allianse og samarbeid i

intervensjonen, et empatisk holdning til familiens opplevelser e. Få tillatelse til å snakke med den behandlende terapeuten

Andre møteErfaring med sykdommen og psykopedagogikk

a. Gå gjennom tidligere timer- reaksjoner på og spørsmål til den første timen- kontrollere funksjonsevne i perioden fra forrige time- sørge for et sammendrag av de syke forelderens historie

b. Frisk foreldres syn på ektefellens sykdomc. Kognitive psykopedagogiske elementer

- tegn og symptomer på depresjoner- motstandsdyktighet – typiske trekk ved motstandsdyktige

barn og risiko for barn- ektefellens byrder

d. Foreldrenes syn på barnets funksjonsevne - fokus på både sterke sider og på bekymringsfulle områder- diskutere formatet og forberedelsene av barnet til familiemøtet

Tredje møte

Møte med barneta. med foreldrenes ideer og retningslinjer i

bakhodet, forklar formålet for intevensjonenpå en slik måte at barnet kan forstå det

b. Snakk om barnets funksjonsevne på skolen, i fritidsaktiviteter og i samspill med jevnaldrene og familien.

c. Jobb med barnets forståelse av foreldrenes sykdom

d. Trekk frem bekymringer og spørsmål som bør diskuteres på familiemøtet

Fjerde møte

Legge planer for familiemøteta. Vurder inntrykket av barnets funksjonsevneb. Snakk om de spørsmålene barnet ønsket å

diskuterec. Planlegg formen for familiemøtet med

foreldrene- hvilken informasjon skal legges frem- hvem vil legge frem denne informasjonen- bekymringer og spørsmål som bør tas opp på familiemøtet

Femte møte

Møte med hele familien- gå gjennom informasjon om

depresjoner og motstandsdyktighet- presenter materiale slik det er konkret

relevant for familienb. Skape en samtale

- gi begge foreldrene og barna muligheten til å stille hverandre spørsmål

- oppmuntre dem til å dele individuelle synspunkter

- redegjør for ulike oppfatninger

Sjette møteVurdering av og planer for fremtiden

a. Se tilbake på familiemøtet- foreldrenes inntrykk av møtet- spør om barnets reaksjon på møtet

b. Gjennomgå all informasjon det er nødvendig å tydeliggjørec. Legg vekt på intervensjonen som starten på en prosess

som familien kan fortsetted. Si fra om behandleren tilgjengelighet for samtale eller råd

til en hver tide. Innvolver foreldrene i et overblikk på målene sine og hva

de har oppnådd til nå iintervensjonen og legg vekt på det positive

f. Vurder det som ennå ikke er oppnådd og snakk ombekymringer som kom til overflatenunder familiemøtet

Oppfølgingsmøte

Styrke effekten av intervensjonena. Oppmuntre familien til å bruke behandleren

som en styrkeb. Se tilbake på og styrk det psykopedagogiske

materialet, med et spesielt fokus på familiens erfaringer med sykdommen

c. Vurder familiens funksjonsevne siden forrige møte

d. Be om å få svar på hvorvidt og hvordan deltakelse i intervensjonen har hjulpet familien

e. Ta for dere spørsmål og bekymringer

Erfaringer med intervensjonen i Norge

• Hvem bør kunne tilby intervensjonen• Opplæring

– Innhold og struktur

• Erfaringer med å gjennomføre–Terapeuter–Foreldre / barn

Intervensjoner og målgrupper

Fenomenkunnskap

Barneperspektivsamtalen

FFI Grupper Familie-råd

Barneansvarlige

TiltakspresentasjonTaushetsplikt

Universiteter og høgskoler

BUP /

KommuneBUP/ VOP/ Familiens hus

Trinn 1

Trinn 2

Trinn1+

Foreldrene er i behandling

Barn som bor hjemme0-25 år? Nei

JaAngitt på inntaksskjema

Tidlig samtaleforklare praksis når man har barn

Involvere barneansvarlig

Barneperspektivsamtale

Videre oppfølging av familien

Barneperspektiv-samtale

FFI(Forebyggende

FamilieIntervensjon)

Mor-baby-intervensjon

Noen har en bekymring

for et barn / en forelder

Tar opp bekymringen

med foreldrene

Mestrings-grupper

FamilierådJan Steneby 5. April 2009 etter Jarin Van Doesum 3. april

Barneperspektivsamtale

• Tre samtaler• Første samtalen: forelderen/foreldrene alene.

Denne samtalen er en innledende samtale.– Varighet: Maksimum 1 time

• Andre samtale: Avhengig av ønskene og behovene til alle partene (foreldre, barn og den som gjennomfører intervensjonen) finner denne samtalen sted med et barn alene, med søsken sammen eller med barn og foreldre sammen– Varighet: Fra 15 minutter til 30 minutter

• Tredje samtale: En tilbakemelding til forelderen.– Varighet: Fra 30 minutter til 45 minutter

Opplæring

80 personer fordelt påtre områder

Oslo: 25

Innlandet: 25

Midt Norge: 30

Innhold og struktur

Totalt 5 opplæringsdager• 2-dagers introduksjonskurs • 3 dager felles veilednings-samling og

teori-utvidelseDesember-08 – mars-09• Lokal veiledning i mindre grupper• 1 dag Erfarings-seminar,

pensumdiskusjon, eksamensforberedelseMai 09• Eksamenslevering

Erfaringer med å gjennomføre

• Terapeuter– Trenger skolering

• Bevisstgjøring• Mindre redde for å gå inn i

tabubelagte områder

– Vanskelig å rekruttere• Foreldrerolle• Familie tilnærming

Erfaringer forts.

• Foreldre–Befriende at samarbeidet ble tilpasset

min form–Det jeg ønsket å få ut av det, fikk jeg ut

av det–Vi skjønte at vi ikke hadde gjort noen

feil. Det var det viktig å få høre.–Skulle ønske vi hadde fått tilbudet før.–Tenk om jeg hadde fått et slikt tilbud da

jeg var barn.

Erfaringer forts

• Barn– Fint at problemene belyses– Å kunne fortelle foreldrene mine hvordan det

føles og at de tar det seriøst.– Kunne tenke meg flere familiesamtaler– Fint å kunne snakke med en voksen– Synes det kom lite ut av familiemøtet. Det ble

mest diskusjon om enkeltepisoder– Det bør finnes løsninger på problemene

Sammenheng, mening og forståelse

– Hva er språk om det ikke kan brukes til noe…

Et forsøk på å ai noe om språkets sentrale plass i forhold til forebyggende arbeid og å hjelpe mennesker med problemer.

• Å hjelpe barna og familien til å se sammenhenger, få mening og forståelse er viktige momenter i det forebyggende arbeidet

• Språk –Gi språk til / verbalisere–Få nytt språk

Gunnar Eide -08

• Hva kjennetegner barn det går bra med:

• I STAND TIL, OG ETTER HVERT DYKTIGE TIL Å BESKRIVE DAGLIGLIVET I FAMILIEN

• DISTANSERING FRA FORELDRENES SYKDOM ELLER PROBLEM

• REDUKJSON AV SKYLDFØLELSE

• Skjult viten – uutalt viten• Bygge en familie narrativ

– Tydeliggjøre og å integrerer hvert enkelt familiemedlems erfaringer på nye måter, og slik gi familien mulighet til å oppklare misforståelser og forvirring, og i stedet bevege seg mot en felles forståelse for og bevissthet rundt hvordan hver enkelt opplever ting på sin egen måte

– Skape mening og sammenheng– Hvert familiemeldem er viktig / betydningsfult

• Knytte teori til konkrete erfaringer