1

N n m. (bokstaven n) [tɔ ni] / ' = tallverdi 50 / fork. for sørόsør-

øst NA. / sør-vest

nabo m. ί [ɔ priikɔs] # (mannlig:) ί [ɔ jitɔnas] # (kvinnelig:)

ό [i jitɔnisa] / en hjelpsom nabo (en god nabo) όί

[vɔlikɔz jitɔnas] / jeg overlot hunden/nøklene til en nabo άί

ά'έί [afisa tɔ skili/ta kliðja sna jitɔna] / mine nærmeste naboer

έίέ [i plisistri jitɔnz mu] / naboene våre ίέ

[i jitɔnz mas] # (de som bor ved siden av oss) ίί [i

ðiplani /pla(j)ini mas] / vi har stadig trøbbel med naboene våre ύ

ώίέ [mas siŋçizun ðiarkɔs i jitɔnz mas]

nabo- (tilgrensende, tilstøtende, granne-) ό [jitɔnikɔs] # ό [kɔndinɔs]

# (side-) ό[ðiplanɔs] # ϊό [plaïnɔs] # ό [plajinɔs] #

ί[parakimnɔs] # ό [sinΧɔmnɔs]

nabobyer m.pl. έό [i jitɔniks pɔlis]

nabogutt m. ό [tɔ jitɔnɔpulɔ]

nabohus n. ό ί [tɔ ðiplanɔ spiti]

nabojente f. ύ [i jitɔnɔpula]

nabolag n. (nærhet, nærmiljø, omegn) ό [tɔ jitɔnma] # ά [i jitɔnja]

# (bydel, kvartal)ί [i sinikia] / den/det er en plage/til irritasjon for hele

nabolaget ίόόά [in nɔΧlisi ja ɔli ti jitɔnja] / det fins

ingen god skole i nabolaget/i nærheten άόίέ [ðn

iparçi kalɔ sΧɔliɔ sta priks] / et beryktet nabolag (en bryktet bydel) ό

ί [kakɔfimi sinikia] / et trivelig nabolag ήήά [kali/filiki

jitɔnja] / han bor i nabolaget vårt έά [mni sti jitɔnja mas]

naboland n.pl. έώ [jitɔniks Χɔrs] # (de omkringliggende landene)

ώέ [i Χɔrs tis prifrias]

nabolandsby m. (nærmeste landsby) όώ [tɔ kɔndinɔ Χɔriɔ]

naborom n. όά [tɔ ðiplanɔ ðɔmatiɔ] / (pl.) rom som ligger ved siden av

hverandre/rommene ved siden av ά/ά/άά

[jitɔnika/ðiplana /plajina ðɔmatia] # ίά [ta parakimna

ðɔmatia]

nabohus n. (nabobygning) όί [tɔ ðiplanɔ ktiriɔ] / alle nabohusene ό

άί[ɔla ta ðiplana ktiria] / nabohusene άί [ta plajina

spitja]

naboskap n. ό [i jitɔnikɔtita] / et trivelig naboskap (et godt naboforhold)

έ όέ [na jitanikɔ frsimɔ]

NAF tilsvarer gresk [lpa], (ήέήή

Gresk tur- og bilforening) nafta m. ά [i nafa]

naftalin n. ί [i nafalini]

nag n. ί [i mnisikakia] # ά [tɔ prɔsɔpika] # (bitterhet, bitter

2

følelse) ί [i pikria] # ί [i pikra] # ή [i afɔrmi] # (uvilje,

hat, bitterhet) ά [tɔ aΧti] # (ondskapsfullhet, hat) ά[tɔ jinati] #

έ [i Χra] # έ [i Χtra] # (folk.) ά [i kakita] / bære nag

(ha et horn i siden til) έί [trfɔ pikria] # ώ ί [ðiatirɔ pikria]

# έή [Χɔ afɔrmi] # έά[Χɔ aΧti] : bære nag til noen (ha et horn

i sida til noen, , nære uvilje mot noen)άέά [krataɔ Χra ja

kapjɔn] # ώ ίά [kratɔ kakia s kapjɔn] # έά

ά [Χɔ jinati s kapjɔn] # ώά [mnisikakɔ s kapjɔn] #

έάίά [Χɔ paɔz mazi kapjɔn] # έάί

ά [Χɔ prɔsɔpika nandiɔn kapju] : bære nag til noen med god grunn

ίώίά [m tɔ ðikiɔ mu kratɔ kakia s kapjɔn] : jeg

bærer ikke nag til deg άί [ðn su krataɔ mnisikakia] :

jeg bærer ikke nag til han (jeg klager ikke på han) έήί

[ðn Χɔ afɔrmi nandiɔn du] # (folk.) άά [ðn du krataɔ kakita]

: jeg vet ikke hvorfor han bærer nag til meg έίέάί

[ðŋ gzrɔ jati çi paɔz mazi mu] / uten nag til noen ίάά

[Χɔris Χra ja kapjɔn] # ίίέ[Χɔris mnisikakia ja kannan]

nage v. (gnage, plage, forurolige, pine, torturere) ί[vasanizɔ] # (gnage, stikke,

gjøre vondt) ύ [tsuzɔ] / fornærmelsen/den urettferdige behandlingen naget

henne έάί [tin tsuks i vrisia/i aðikia]

nagende adj. (gnagende, plagsom) ό [vasanistikɔs]

nagle m. (klinknagle, pinne, plugg, propp, tapp, tein) ί [ɔ aksɔniskɔs] #

ί [tɔ karfi] ί [tɔ pirtsini] # (stift, plugg, (mek.) splint, splittbinders)

ί [i kavilia]

nagle v. (nagle fast, feste med nagle/nål/spiker), holde fast) ώ[kailɔnɔ] / han

stod som naglet til jorden av redsel όήέ [ɔ fɔvɔs tɔŋ

gailɔs stɔ ðafɔs] # έέέόό [min

karfɔmnɔs sti si tu apɔ tɔ fɔvɔ]

naiv adj. (blåøyd, troskyldig) ή [aflis] # ή* [viis] # ή

[apɔnirftɔs] # ό [mɔrɔpistɔs] # (enfoldig, sløv) ό [kutɔs] #

ό [mɔrɔs] # (lettlurt, godtroende) ύ [fpistɔs] # (uerfaren, grønn,

ukyndig) ά [apirɔs] # (enkel, naturlig, uskyldig) ϊό [aplɔïkɔs] #

(uerfaren, troskyldig, uskyldig) ό [aksskɔlistɔs] # ά [aðɔlɔs] #

(harmløs) ώ [aɔɔs] # (godhjertet) ό [aǥaɔs] / ei naiv jente (et

troskyldig pikebarn) έώί[na aɔɔ kɔritsi] # (et gudsord fra landet)

ύ [i parçiɔtɔpula] / en naiv fyr fra landet (bondetamp, tølper)

ά [ɔ vlaΧɔs] # ά [tɔ parçiɔtaki] # (en naiv gutt fra landet)

ό [tɔ parçiɔtɔpulɔ] / naiv person (lettlurt person) ώ [tɔ

psɔnjɔ] / jeg er ikke så naiv at jeg tror på det/deg ίόϊό

ήώέ [ðn im tɔsɔ aplɔïkɔs/aflis ɔst na tɔ/s pistpsɔ] / så

naiv du er! ήί [ti aflis pu is]

naivitet m f.m. (uskyld, uskyldighet, troskyldighet) ό [i aɔɔtita] # έ

3

[i aflia] # ό [i aǥaɔtita] # (enkelhet, uskyldighet, enfoldighet)

ϊό [i aplɔïkɔtita] # έ [i aflia] # (godtroenhet) ή [i

viia]

najade f.m. (mytol. vann-nymfe) ϊά [i naïaða]

naken adj. (bar) ό [jimnikɔs] # ό [jimnɔs] # (avkledd, bar) ό [ǥðitɔs]

# έ [ksnditɔs] # (om tre: uten blader/løv) ύ [afundɔtɔs] #

ά [afilɔs] # (tom, umøblert) ά[aðiɔs] # ί [anpiplɔtɔs] #

(forblåst, bar, øde) ά [aǥriɔs] # (om sannhet: rå, brutal) ό [ɔmɔs] / den

nakne sannhet ήή ή [i jimni/ɔmi aliia] / ei naken grein ό

ί [jimnɔ klaði] / et nakent golv όά [jimnɔ patɔma] / et nakent

fjell (snaufjell) όό[jimnɔ vunɔ] / et nakent, forblåst landskap ά

ί [tɔ aǥriɔ tɔpiɔ] / et nakent rom άόά [tɔ aðiɔ/jimnɔ

ðɔmatiɔ] # (et umøblert rom) ίά [anpiplɔtɔ ðɔmatiɔ] / hun ble

kledd naken ώί (adv.) [jimnɔik tsatsidi] / hun poserer naken

άί [pɔzari tsitsiði] / nakne armer ά ά [jimna bratsa] /

naken på overkroppen όώέ [jimnɔs ɔs ti msi] / nakne trær ά

έ [jimna ðndra] / nakne vegger ίί [jimni tiçi] / splitter naken

ί [tsitsiðɔs] # (adv.) ί [tsitsiði] # ό [ɔlɔjimnɔs] #

ό[ɔjimnɔs] # (helt naken) ά [katajimnɔs] # (i adamsdrakt)

όέά [ɔpɔs tɔn jnis i mana tu]

nakenhet f.m. ό [i jimnɔtita] # ύ [i jimnia]

nakensnegl m. (zool.) ά[ɔ jimnɔsaliaŋgas] # όά [tɔ

jimnɔ saliŋgari]

nakenstudie m. (maleri: aktstudie, akt) ό [tɔ jimnɔ]

nakke m. έ [ɔ svrkɔs] # έ [ɔ afçnas] / i nakken έ[stɔ

svrkɔ] / knekke el. brekke nakken ί[grmɔtsakizɔ] : han

kommer til å knekke nakken hvis han hopper av toget nå ί

ήόίώ [a grmɔtsakisti an piðiksi apɔ tɔ trnɔ tɔra] / krum

nakke όό[ɔ kambiltɔz lmɔs] / (hos frisøren) ta litt mer i

nakken όίόέώ [na ta kɔpst liǥɔ akɔmi

stɔ zvrkɔ] / ta noen i kragen/nakken άάάόά

έ [arpazɔ/vutaɔ kapjɔn apɔ tɔ jaka/svrkɔ] : jeg tok han i nakken og ristet han

ίόάύ [tɔm brilava apɔ tɔ jaka k tɔm

barakunisa] / ta seg selv i nakken (stramme seg opp, komme seg opp/på fote ved egen

hjelp) ώέά [ɔrɔpɔðɔ m ti ðikz mu ðinamis] /

være på nakken av noen (være etter noen, stadig plage eller kritisere noen) ά

έά[kaɔm stɔ zvrkɔ kapju] / være stiv i nakken ά

όέ [pjastik ɔ lmɔz/ɔ zvrkɔz mu]

nakke- (bakhode-) ό [iniakɔs]

nakkegrop f. (anat.) έ [ɔ afksnas]

nakkeregion m. (anat.) ήώ [i iniaki Χɔra]

nakkeskjevhet m. (stiv nakke, kink i nakken, med. tortikollis, halsforvridning)

ί [tɔ stravɔlmjazma]

4

nakkestøtte f. (i bil) ήύ [tɔ akumbistiri kfalju] # ή

ύ[tɔ stiriǥma tu kfalju]

nal m. (redskap til å vaske vinduer med) έύά [i

lastiçnja skupa (ja ta dzamja)]

namsmann m. (namsmyndighet, formynder) ήήί

[ðiaçiristis anaŋgastikiz ðiaçirisis]

nanisme m. (bot.,med.) (dvergvekst) ό [ɔ nanizmɔs]

napalm m. (napalmbombe) ά [tɔ napalm]

Napoleon hist. έ [ɔ napɔlɔndas]

Napoli geo. ά [i napɔli]

napp n. (rykk og napp, risting, skaking) ί [tɔ anatinaǥma] # (fiskebitt)

ί [tɔ tsimbima] # (drag, trekking, napping) ά [tɔ traviǥma]

/ han kjent et napp i ermet (noen nappet han i ermet) έέά

ί [njɔs na traviǥma stɔ maniki]

nappe v. (ta, snappe, rive, blåse, slite) ά [arpazɔ] # (om fisk) ώ [tsimbɔ] #

ά [arpaΧnɔ] # (snappe, naske, stjele, gripe) ώ [vutɔ] # (snappe, rykke,

trekke) ώ[travɔ] / fisken nappet (i agnet) άάύ

ό [tɔ psari arpaks /tsimbus tɔ ðɔlɔma] / han nappet papiret/dokumentet ut av

hendene mine άίόέ[mu traviks tɔ Χarti apɔ ta çria] /

han nappet til seg geværet og fyrte av/løs ά'όό

[arpks tɔplɔ tu k pirɔvɔlis] / nappe spesialbilaget ut av et tidsskrift ί

όάόύ [afrɔ tɔ iðikɔ parartima nɔs priɔðiku]

Narkissos gr. sagnfigur ά [ɔ narkisɔs]

narkoman m. (stoffmisbruker) ή [ɔ/i tɔksikɔmanis] # ή [ɔ

narkɔmanis] # (også: heroinmisbuker, sniffer) ά [ɔ przakias]

narkoman adj. (stoffavhengig) ή [narkɔmanis]

narkomani m. (stoffavhengighet) όά [izmɔs sta narkɔtika]

narkose m. (anestesi, berdøvelse) ά [i narkɔsi]

narkosebehandling f. (narkotisering) ί [i ansitɔpiisi]

narkoselege m. (anestesilege) ό [ɔ/i ansisiɔlɔǥɔs]

narkotika m. ά [ta narkɔtika] / all narkotika dreper όά

ώ [ɔla ta narkɔtika skɔtɔnun] / avhengighet av narkotika (narkomani)

όά [izmɔs sta narkɔtika] / bruke narkotika (gå på stoff)

ίά [prnɔ narkɔtika] / du må aldri begynne med/ty til narkotika

έύά [pɔt min katafijis sta narkɔtika] / handle med

narkotika ύά [mbɔrvɔm narkɔtika] / lange/pushe

narkotika άά [plasarɔ narkɔtika] / omsette narkotika ώ

ά[ðiakinɔ narkɔtika] / slutte/ha sluttet med narkotika (bli/være nykter)

όέόά [kɔvɔ/Χɔ kɔpsi ta narkɔtika]

narkotikahai m. (narkoselger) έώ [ɔ mbɔrɔz narkɔtikɔn] # f.

έώ [i mbɔrisa narkɔtikɔn] # (narkotikalanger/-pusher)

ή [ɔ lianɔpulitis]

5

narkotikaomsetning m. (salg/langing av narkotika) ίώ[i mbɔria

narkɔtikɔn] / narkotikaomsetning er en forbrytelse ίώί

έ[i mbɔria narkɔtikɔn in ŋglima]

narkotikasalg n. ώώ [i pɔlisi narkɔtikɔn] / narkotikasalg er ulovlig

ώώίά [i pɔlisi narkɔtikɔn in paranɔmi]

narko(tika)spaner m. (purk, snut, neds. for politikonstabel) ή [ɔ stavrɔtis]

narkotisere v. (behandle med narkose, bedøve) ώ [ansitɔpiɔ]

narkotisk adj. (bedøvende, bedøvelses-) ό [narkɔtikɔs]

narr m. ά [ɔ paljatsɔs] # ό [tɔ kɔrɔiðɔ] # (klovn, bajas)

ό [ɔ jlɔtɔpiɔs] # (latterlig person, en som gjør seg til latter/til narr)

ύ [tɔ numrɔ] # (fjols, dust, mehe) ά [tɔ zɔariɔ] # (tosk, galning,

hist. (hoff)narr) ό [ɔ trlɔs] / en innbilsk narr (viktigper, laps, spradebasse)

ό [ɔ dzidzifjɔŋgɔs] / gjøre narr av (holde for narr) ί

[anambzɔ] # ϊύ [kɔrɔiðvɔ] # (le av, latterliggjøre, spotte) ώ

[prijlɔ] # ύ [rzilvɔ] : de gjorde narr av uttalen min ύ

ά [prijlusan tim brɔfɔra mu] : gjøre narr av noen ί

άέ [prnɔ kapjɔn stɔ mz] : gjøre narr av en motstander

άέί [pirazɔ nan andipalɔ] : gjøre narr av noens forsøk

ϊύάά [kɔrɔiðvɔ tis prɔspais kapju] / gjøre seg til

narr (dumme seg ut) ίύ [jinɔm numrɔ] : ikke gjør deg til narr! (ikke

vær latterlig!) ίύ [mi jins numrɔ] / holde noen for narr

(latterliggjøre noen) ύά [rzilvɔ kapjɔn] : ikke la henne holde deg

for narr ήέ [min din afiniz na s rzilpsi]

narraktig adj. (latterlig) ί [jliɔs] # (selvgod, innbilsk) ί

[siǥanɔpapaðistikɔs]

narre v. (bedra, lure, forlede, forvirre) ώ [ksapatɔ] # ώ [kazikɔnɔ] #

(snyte, villede, forføre) ώ [paraplanɔ] # (villede, føre bak lyset) ί

[psfkalizɔ] # ώ [apatɔ] # (lure, lokke, overliste) ώ[ksjlɔ] # ώ

[jlɔ] # ί [parapiɔ] # έ [parasɔrnɔ] # ύ [parasirɔ] /

han ble narret til å tro at... άίό [tɔm barasiran k pistps

ɔti] / han fikk narret meg til å tro at... άέέ

ό [m ksapatis k m kan na pistpsɔ ɔti] / han narret meg til å kjøpe den

ά'ό [m parapis k taǥɔrasa] / jeg ble narret til å tro at…

άίό [ksjlastika k pistpsa ɔti] / narre noen til å gjøre

noe έάόάά[katafrnɔ kapjɔn m ðɔljɔtita na

kani kati] # ώάώάά [ksapatɔ kapjɔn k

tɔn sprɔΧnɔ na kami kati] # έάάά [parasrn kapjɔn na

kani kati] / narre pengene fra noen (lure/svindle til seg noens penger, egent. avlede

noens oppmerksomhet og ta pengene) ώ άίά [apatɔ

kapjɔn k tu prnɔ ta lfta] / narre seg selv (lyge for seg selv) ί

[psfkalizɔm]

narresmokk m. (tåtesmokk) ί[i pipila]

narrestrek m. (narring, svik, bedrag, svindel, juks) ά [i apati] # (toskeskap, fjolleri,

6

tull) ί [i vlakia] # (skøyerstrek, puss) ά [i farsa] / en usmakelig

narrestrek όά [kakɔǥusti farsa] / jeg visste det var en narrestrek,

men... ήόήάά [iksra ɔti itan apati ala] / narrestreker

(sprell, narraktige påfunn, klovnerier) ά ώ [ta fðra kamɔmata] #

ά [i kuturaðs] : alle lo av narrestrekene hennes έό

ώά[jlasan ɔli m ta kamɔmata tis] / narrestrekene hans kommer

til å skaffe oss ubehageligheter/gi oss trøbbel ίά

ά[i vlakis tu a maz valun s bla]

narring f.m. (narrestrek, bedrag, lureri, fanteri) ά [i apati] # (fusking, luring,

juksing, bedrag) ά [i ksapatisi]

narsiss m. (påskelilje, pinselilje) ά [ɔ narkisɔs] # ά [tɔ zambaki] #

(påskelilje, asphodelus) ό [ɔ asfɔðlɔs] # ί [tɔ asfɔðili] #

ά [tɔ manulaki]

narsissisme f.m. (narsisme, selvtilfredshet,selvdyrking) ό [ɔ narkisizmɔs]

nasal m. (neselyd) όύ[tɔ rinikɔ simfɔnɔ]

nasal adj. (nese-) ό [rinikɔs] # έ[rinɔs] # έ [nrinɔs] / nasal

snakking (snøvling) έό[rinɔs tɔnɔs] / nasal uttale/aksent έ

ά [rini prɔ fɔra]

nasallyd m. (snøvling) ί [i riɔfɔnia]

nasjon m. έ [tɔ nɔs] # (folk, herkomst, rase) έ [tɔ jnɔs]

nasjonal adj. (nasjonal-) ό [nikɔs]

nasjonalbank m. (sentralbank) ή ά [i niki trapza]

nasjonalbibliotek n. ήή [i niki vivliɔiki]

nasjonaldag n. (den greske uavhengighetsdag, 25. mars) ήή[i niki jɔrti]

nasjonaldrakt f.m. (folkedrakt, bunad) ήίή [i niki nðimasia/stɔli]

/ jenter i nasjonaldrakter (bunadskledde jenter) ίέί

[kɔritsia m niks nðimasis]

nasjonalforsamling f.m. (folkeforsamling, parlament) έ [i nɔsinlfsi] #

ύ [tɔ kinɔvuliɔ] # ή [i vuli] # ήί [i

niki andiprɔsɔpia] # ήέ [i niki sinlfsi]

nasjonalfølelse m. (nasjonalt sinnelag) ό [ɔ nizmɔs]

nasjonalgalleri n. ήή [i niki pinakɔiki]

nasjonalgarde m. (heimevern, milits) ά [i nɔfrura]

nasjonalisere v. ώ [nikɔpjɔ] # ώ [nɔpiɔ]

nasjonalisering f.m. ί [i nikɔpiisi] # ί [i nɔpiisi] #

ί [i kratikɔpiisi]

nasjonalisme m. ό [ɔ nikizmɔs] # (sjåvinisme) ό [ɔ sɔvinizmɔs]

/ den gjenoppvåknende tyske nasjonalisme όό

ώ [ɔ jrmanikɔs nikizmɔs pu anazɔpirɔik] / fanatisk nasjonalisme

έό [lisalɔs nikizmɔs]

nasjonalist m. (en som er glad i landet sitt, fedrelandsvenn) ό [ɔ nikɔfrɔnas]

# (sjåvinist, kraftpatriot) ή [ɔ nikistis] # (f.) ί [i

nikistria]

7

nasjonalistisk adj. (sjåvinistisk) ό [nikistikɔs]

nasjonalitet m. ό [i nikɔtita] # ό [ɔ nizmɔs] # έ

[i iajnia] # (nasjon) ό [i nɔtita] / av gresk/tysk nasjonalitet (av

gresk/tysk herkomst) ήήό [linikis/jmanikis nikɔtitas]

/ et fly av ukjent nasjonalitet (et uidentifisert fly) άά

ό [arɔplanɔ aǥnɔstis nikɔtitas]

nasjonalpark m. ό όή [ɔ nikɔz ðrimɔs/kipɔs] # όά

[tɔ nikɔ parkɔ]

nasjonalprodukt n. όϊό [tɔ nikɔ prɔiɔn] / økningen i bruttonasjonal-

produktet ύύϊό [i afksisi tu niku prɔïɔndɔs]

nasjonalsang m. (fedrelandssalme) όύ [ɔ nikɔs imnɔs]

nasjonalsosialisme m. (nazisme) ό [ɔ nikɔsɔsializmɔs]

nasjonalsymbol n. ό [tɔ nɔsimɔ]

nasjonalteater n. όά[tɔ nikɔ atrɔ] / de skal sett opp Hamlet på

nasjonalteatret neste år ί'όό[a pzun

dɔn amlt stɔ nikɔ tu Χrɔnu]

nasjonaløkonomi m. ήί [i niki ikɔnɔmia]

naske v. (stjele, knabbe, rappe) έ[klvɔ] # ώ [vutɔ] # ά [arpazɔ] #

ά[arpaΧnɔ] # ώ [sufrɔnɔ] / han ble tatt i å naske fra guttenes

pulter έέίώ[tɔn pjasan na klvi ta rania

tɔn pðjɔn] / han nasker alt han kommer over ήίύ [ðn

afini tipɔta asufrɔtɔ]

nasker m. (småstjeler, småtyv) έ [ɔ mikrɔklftis] # ή [i

vutiΧtra] # ύ [ɔ lɔpɔðitis] # ύ [ɔ mikrɔlɔpɔðitis] #

f. ύ [i lɔpɔðitria] # ύ [i mikrɔlɔpɔðitria] / broren

hans er en notorisk nasker όίάή [ɔ aðlfɔs tu in

mǥali vutiΧtra]

nasking f.m. ή [i mikrɔklɔpi] # (småtyverier) έ [i mikrɔklɔps]

# (grabbing, griping, (s)napping) ύ [tɔ vuti(ǥ)ma] # (butikktyveri)

ήί [klɔpi smaǥazi]

nat m. (naut.)(buttskjøt, sted der to plankeender møtes i skipsside) ί [i pɔmiða]

Nato (NATO, Det Nordatlantiske forsvarsforbundet) [natɔ] : ό

ύώ [ɔ ɔrǥanizmɔz vɔriɔatlandiku simfɔnu]

natrium n. ά [tɔ natriɔ]

natriumkarbonat n. όά [tɔ anrakikɔ natriɔ]

natriumklorid n. ύά [ɔ ΧlɔriuΧɔ alas] # (koksalt, bordsalt) ό

ά [ɔ majrikɔ alas]

natriumsulfat n. (kjem. svovelsurt natrium) ϊόά [tɔ iikɔ natriɔ]

natron n. (natriumhydrogenkarbonat) όή [i sɔða majirikis] # ό

έ [i sɔða majirmatɔs] # ή ό [i majiriki sɔða] #

(natriumbikarbonat, dobbeltkullsurt natron) όά [tɔ ðitanrakikɔ

natriɔ]

8

natron- ό[ðitanrakikɔs]

natt f.m. ύ [i nikta] # ύ [i niΧta] # ά [i vraðja] # (nattetid)

ά[i niΧtja] / Athen om natta/ved nattetid (by night) ήύ[i

aina ti nikta] # ήή [i niktrini aina] / det blir natt (det

mørkner) ώ [niΧtɔni] / ei forferdelig natt ήύ [martiriki niΧta]

/ (gjennom) hele natta 'όύ [ka ɔli ti niΧta] / god natt! ύ

[klaliniΧta] / hele natta όύ [ɔli ti niΧta] # [ɔlɔniΧtis] : som

varer hele natta ύ [ɔlɔniΧtiɔs] / jeg har ikke sovet på tre netter έ

έώ [Χɔ triz vraðjz na kimiɔ] / midt på natten (om natta)

έύ [msa sti niΧta] # ί [msaniΧtis] # (i nattens mulm og

mørke) ά ύ [stiŋ karðja tiz niΧtas] # ά

[msɔniΧtiatika] : midt på svarte natten (på et ukristelig tidspunkt) ''ά

ά [ms stakraΧta msaniΧta] / mørk natt (”svarte natta”) ήύ

[skɔtini niΧta] / natt etter natt έύέ [pɔlz niΧts sinça] / natt

og dag (døgnkontinuerlig) ή [niΧtɔimrɔs] # (døgnet rundt) ύέ

[niΧta mra] / natta over (for ei natt, i natt) ί* [aftɔnikti] / om natta

ύ[ti niΧta] # ά [niΧtiatika] : reise om natta ύύ

[taksiðvɔ niΧta] / over natta (fra den ene dagen til den andre) όέ

ά[apɔ ti mja mra stin ali] # (i løpet av natta) έύ [msa

s mja niΧta] : han ble berømt/rik over natta έάύό

έά [jin ðiasimɔs/plusiɔsapɔ ti mja mra stin ali] : situasjonen

forandret seg i løpet av natta άάέύ [i katastasi

alaks msa s mja niΧta] / til langt på natt (ut i de små timer) άέ

ύ [vaja msa sti niΧta] # ώί[ɔs tɔ prɔï] / to ganger hver natt

έάύ [ðjɔ fɔrs ka niΧta] / være/sitte oppe hele natta ύ

[niΧtrvɔ]

natt(e)- (nattlig) ό [niΧtrinɔs] # (nattåpen, hele natten) ύ

[ɔlɔniktiɔs] / som har nattåpent ύ [pu ðianiktrvi]

nattakst f.m. (natt-tariff) ήί[i niktrini tarifa] / fra hvilket klokkeslett

gjelder natt-tariffen/natt-taksten? όάώύήί[apɔ

pja ɔra isçii i niktrini tarifa]

nattangrep n. όί [i niktrinɔ pisi]

nattarbeid n. (nattskift, nattevakt) έ [tɔ niΧtri] # ήά [i

niΧtrini ðulja]

nattblomst m. ύ [tɔ niΧtɔluluðɔ]

nattbord n. ί [tɔ kɔmɔðinɔ]

nattbordlampe f.m. ίί [tɔ pɔrtatif kɔmɔðinu]

nattdrakt f.m. (pysjamas) ύύ [i ruΧa ipnu] # (nattskjorte, nattserk, nattkjole)

ίύ [i pukamisa ipnu]

nattefrost m. όό [ɔ niΧtrinɔs pajtɔs] # (rimfrost om natten og om

morgenen) ά [tɔ ajazi] # (rimfrost på bakken, tele) όά [ɔ

pajtɔs ðafus]

9

natteliv n. ήή [niΧtrini zɔï]

natterangler m. (nattsvermer, nattsommerfugl) ίύ[i ptaluðitsa tis

niΧtas] # (mann) ά [ɔ alanjaris] # ό [ɔ niΧtɔkɔpɔs] #

ύ [tɔ niΧtɔpuli] # (kvinne) ά [i alanjara] # (nattugle,

natteravn, ranglefant) ύ [ɔ/i ksniΧtiðis] # ή [ɔ/i ksniΧtis]

/ alle natteranglerne i Aten όόή [ɔli i niktɔvii tis ainas] /

være natterangler (være seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] # (vandre omkring

netterstid) ώ [niΧtɔkɔpɔ]

natterangling f.m. ύ [tɔ ksniΧti]

nattergal m. (zool.) ό [tɔ ɔiðɔni]

natterstid adv. (om/på nettene, om natta, om kvelden, på kveldstid) ύ [ti niΧta] /

Aten om natta/natterstid ήύ [i aina ti niΧta] : jeg liker å rusle rundt i Aten om kvelden/natterstid έίήύ

[mu arsi na jirizɔ stin aina ti niΧta]

nattesøvn m. (søvn) ύ [ɔ ipnɔs] / ta fra en nattesøvnen (hindre en i å sove, holde

en våken) 'ίώ [mmbɔðizi na kimiɔ] : det kommer ikke til å

ta fra meg nattesøvnen (jeg kommer ikke til å miste nattesøvnen av den grunn) ό

'ίώ [aftɔ ð a mmbɔðisi na kimiɔ]

nattevakt f.m. (vekter) ύ[ɔ niΧtɔfilakas] # (om tjenesten) ή

[i niΧtɔfilaki] # (nattskift, nattarbeid) έ [tɔ niΧtri] # ήά

[i niktrini varðja] / ha/være på nattevakt ύύ [ðulvɔ niΧta] : jeg

har nattevakt denne uka ύύήά[ðulvɔ niΧta afti ti

vðɔmaða] / han leide inn to nattevakter ίύ [misɔs ðiɔ

niΧtɔfilaks] / nattevakta går runden sin hver time ύά

όάώ [ɔ niΧtɔfilakas kani ti vɔlta tu ka mja ɔra]

nattflyging f.m. (nattflyvningήήi niΧtrini ptisi]

nattforestilling f.m. ήά [i niΧtrini parastasi]

nattfugl m. (zool.) (overf. natterangler) ύ [tɔ niΧtɔpuli] / nattfugler

όά [ta niktɔvia pulja]

nattgudstjeneste f.m. (vigilie) ί [i aǥripnia]

nattillegg n. (natt-tillegg, lønnstillegg for nattarbeid) ίήά [i

piðɔma niktriniz ðuljas]

nattinsekter n.pl. όέ [ta niktɔvia ndɔma]

nattkjole m. (for kvinner og barn) ό [tɔ niΧtikɔ] # ά [i niΧtikia] #

ίίύό [tɔ (jinkia) pukamisa (ipnu) niΧtikɔ]

nattklubb m. όέ [tɔ niΧtrinɔ kndrɔ] # ά [tɔ naitklab]

nattkrem m. έό [i krma niktɔs]

nattlampe f.m. (nattlys) ά [tɔ niΧtɔkandilɔ]

nattlig adj. ό [niΧtrinɔs] # ά [niΧtiatikɔs] # (som varer hele natta)

ύ [ɔlɔniΧtiɔs] / et nattlig besøk άί [niΧtiatiki piskpsi]

nattportier m. όό [ɔ niΧtrinɔs irɔrɔs]

nattpotte f. ί [tɔ kaiki] # ίό [tɔ ðɔçiɔ tiz niktɔs] #

10

(nattpotte, bekken) ί [tɔ urɔðɔçiɔ] # ό [tɔ aŋgiɔ] # ά

[i papja] # (bekken, balje, vaskevannsfat) ά [i lkani]

nattrafikk m. (nattbuss, natttog etc.) ήί [i niΧtrini siŋginɔnia]

nattskift n. ήά [i niΧtrini varðia] # ίύ [tɔ

sinrjiɔ tiz niΧtas]

nattskjorte f.m. (mannsplagg) ό [tɔ niΧtikɔ] # ά [i niΧtikia]

nattsokk m. άύ [i kaltsa ipnu] # άά [i kaltsa kataklisis]

nattsvermer m. (nattsommerfugl, natterangler, søvngjenger) ίύ

[i ptaluðitsa tis niΧtas]

nattverd m. (altergang, kommunion)ά [i mtalipsi] # (nattverdens sakrament)

ί [i fΧaristia] # (den hellige kommunion) ίί [i ia

kinɔnia] # όί [ɔ mistikɔz ðipnɔs] # (det siste måltid)

ίί [ɔ tlftɔz ðipnɔs] / dele ut/forrette nattverden ώ

[kinɔnɔ]#ί [mtalavnɔ] / gå til nattverd (gå til alters) ώ

[kinɔnɔm] # ί [mtalavnɔ] : hun går til nattverd hver søndag

ίάή [mtalavni ka kirjaki]

nattverdsbrød n. (hostie) άά [ɔ artɔs tiz mtalipsis] # ό

[tɔ prɔsfɔrɔ]

nattverdssalme f.m. ό [tɔ kinɔnikɔ]

nattverdsvin m. έί [kaajazmnɔs inɔs]

nattøy n. ά [ta niΧtika] #ύύ [i ruΧa tu ipnu]

nattåpent adj. : det å ha døgnåpent (apotek etc.) έ [i ðianiktrfsi] / ha

nattåpent ύ [ðianiktrvɔ]

natur m. ύ [i fisi] # (landskap) ί [tɔ tɔpiɔ] / av natur ύ [k

fisɔs] # όύ[apɔ ti fisi mu] # ί [ks

iðiɔsiŋgrasias] : han er optimistisk av natur ίό ί

[in siɔðɔksɔs ks iðiɔsiŋgrasias] / enstående vakker natur ίέ

ύά [tɔpia aniprvlitis/asiŋgritis ɔmɔrfjas] / (tegnet) etter naturen

(om kunst: realistisk) ύ [k tu fisiku] / føle seg (i) ett med naturen (stå

i nær forbindelse med naturen) ώύ [kinɔnɔm m ti fisi] / hun

er lunefull av natur ίόόύ [in alɔprɔsali apɔ ti fisi

tis] / han er stridbar av natur (han har et stridt lynne) ίόύ

ό[in apɔ ti fisi tu ristikɔs] # ίήόύ [in

kavǥaðis apɔ ti fisi tu] / indre natur (indre vesen, åndelig natur/innhold)

ό [i sɔtrikɔtita] / naturen langs Rhinen ίάή

ή [ta tɔpia kata mikɔs tu rinu]

natur- (scene- , scenisk ) ό [skinikɔs]

naturalisere v. (akklimatisere, tilpasse) ί [ŋglimatizɔ] / bli naturalisert

(akklimatisere seg, tilpasse seg) ί[ŋglimatizɔm] / planter/dyr som

er blitt naturalisert i Europa άώίώ [fita/zɔa

ŋglimatisti stin vrɔpi]

naturalisering f.m. (akklimatisering, tilpassing) ό [ɔ ŋglimatizmɔs] #

ά [i ŋglimatisi] # (oppnåelse av statsborgerskap) ά

11

[i pɔlitɔǥrafisi]

naturalisme m. ό [ɔ naturalizmɔs]

naturalist m. ή [ɔ naturalistis]

naturalistisk adj. ό [naturalistikɔs]

naturfarge m. όώ [tɔ fisikɔ Χrɔma]

naturfenomen n. όύ [tɔ fnɔmnɔ tis fisis] # pl. ά

ό [ta fisika fnɔmna]

naturgass m. όέ [tɔ fisikɔ ariɔ]

naturgitt adj. (naturlig, iboende, medfødt) έ[mfitɔs]

naturgjødsel f. όί [tɔ fisikɔ lipazma] # (husdyrgjødsel, møkk) ά

[i kɔpria]

naturgummi m. (rågummi, kautsjuk) ό [tɔ lastikɔ]

naturhistorie f.m. (biologi) ήί [fisiki istɔria]

naturisme m. (nakenkultur) ό [ɔ jimnizmɔs]

naturist m. ή [ɔ jimnistis]

naturkatastrofe f.m. (uavvendelig hendelse, force majeure) έί [i anɔtra via] #

ί[i ɔminia] # (kaos, verdens undergang, ragnarok (oversvømmelse, orkan

etc.)) ά [i kɔzmɔΧalasja] # ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

naturkrefter f.m.pl. άύύ [i ðinamis tis fisis/fisɔs] / utsatt

for naturkreftenes vrede έίίύ

[ktimnɔs sti mania tɔn stiçiɔn tis fisɔs]

naturlege m. (healer) ή [ɔ rapftis]

naturlig adj. (fysiologisk) ό [fisiɔlɔjikɔs] # (naturgitt, medfødt) ό

[fisikɔs] # (iboende, medfødt) έ [mfitɔs] # (enkel, ukunstlet) ί

[anpitiðftɔs] # ά [aðɔlɔs] # έ [apritɔs] # ί

[aprɔspiitɔs] # (enkel, naiv, uskyldig) ϊό [aplɔïkɔs] # (upresset, utvunget,

frivillig, rolig, naturlig) ί [aviastɔs] # ίό [Χɔris

katanaŋgazmɔ] # (forventet) ό [pɔmnɔs] / det er naturlig (det er

forventet/som forventet) ίό [in pɔmnɔ] / dø en naturlig død ί

όόά [pnɔ apɔ fisikɔ anatɔ] / ei enkel, naturlig jente ϊό

ί [aplɔikɔ kɔritsi] / en naturlig væremåte (ukunstlede manérer) ί

ό [aviasti trɔpi] # ίό [aprɔspiitɔs trɔpɔs] / hans naturlige

enkelhet ήό [i anpitiðfti aplɔtita tu] / naturlig enkelhet

ήό [i fisiki aplɔtita] : den naturlige enkelheten i dialekten til

ήόέ [i fisiki aplɔtita tiz ðialktu tɔn] / naturlig,

utvungen tale ίό [ɔ aviastɔz lɔǥɔs] / naturlige anlegg (medfødte

evner og anlegg) άώ [fisika ðɔra # άή [fisika

prɔtrimata] # έί [mfita Χarizmata] : han har (et naturlig)

talent for musikk (han er en musikalsk begavelse) έέόέ

[çi mfitɔ musikɔ talndɔ] / som naturlig er όίό(som forventet)

[ɔpɔs in pɔmnɔ]

naturlig adv. (enkelt, nøysomt, fordringsløst) ά [lita] # έ [aprita]

naturlighet f.m. (naturlig enkelhet) ήό [i fisiki aplɔtita] # (oppriktighet,

12

fravær av falskhet og bedrag) ίό [i apusia ðɔlu]

naturlov f.m. όό [ɔ fisikɔz nɔmɔs] : menneskelivet er underlagt

naturlover ήώέόύό [i zɔi tɔ anrɔpu

ðjpt apɔ fisikuz nɔmus] / naturlovene er uforanderlige ίόί

ά [i fisiki nɔmi in amtavliti]

naturomgivelser m.pl. (naturmiljø, fysisk miljø) όά [tɔ fisikɔ privalɔn]

# όί [ɔ fisikɔs prijirɔs]

naturperle f.m. (naturskjønt sted) όί [tɔ ɔmɔrfɔ tɔpiɔ] / naturperler (ekte

perler som vokser fram uten dyrking) άά [ta fisika marǥaritaria]

naturressurser m.pl. ίό [i fisiki pɔri] / et lands naturressurser

ίόώ [i fisiki pɔri mjas Χɔras]

naturskjønn adj. (vakker) ό [ɔmɔrfɔs] # ό [ǥrafikɔs] / et naturskjønt

sted (naturperle) όί [ɔmɔrfɔ tɔpiɔ] / naturskjønne omgivelser (et vakkert

landskap) έόί [na ǥrafikɔtatɔ tɔpiɔ]

naturskjønnhet m. ήά [i skiniki ɔmɔrfja]

naturtalent n. (vidunderbarn, eller: uhyrlig naturvesen) όύ [tɔ

fnɔmnɔ tis fisis] # (medfødte evner og anlegg, naturbegavelse) άώ [fisika

ðɔra]

naturvernorganisasjon m. (miljøbevegelse) ήά [i ikɔlɔjiki ɔrǥanɔsi]

naturvitenskap m. έή [i fisiks pistims]

nautil m. (nautilus, en blekksprut av slekten Nautilus) ί [ɔ naftilɔs]

NAV (Arbeids- og velferdsordningen i Norge) tilsv. gr. 'ώί

[tɔ iðrima kinɔnikɔn asfalisɔn] : fork. [ika]

navar m. (trebor) ύ [tɔ ksilɔtripanɔ] # (redskap til å lage hull med, bor,

drill) ά [tɔ tripani] # ύ [tɔ tripanɔ] # ί [i ariða] #

ί [tɔ ariði] #έ[tɔ trivli]

navigasjon m. (navigering, seiling) έ [tɔ armnizma] # ύ [i plfsi]

navigatør m. ό [ɔ naftilɔmnɔs] # ό [ɔ plɔiǥɔs]

navigere v. (seile, krysse) ί[armnizɔ] # (manøvrere, styre) ύ

[katfinɔ] / navigere et skip ύ έ ί[katfinɔ na pliɔ]

navigering f.m. (seiling, navigasjon) έ [tɔ armnizma] # ΐ [i

nafsiplɔïa] / navigering på elver og kanaler ΐύ [i

nafsiplɔïa sɔtriku] / navigering på åpent hav/i rom sjø ΐή

ά [nafsiplɔïa aniΧtis alasas]

navle m. (anat.) ό* [ɔ ɔmfalɔs] # (dagl. navle, midtpunkt, sentrum, brennpunkt)

ό [ɔ afalɔs] # (sentrum, midtpunkt) έ[tɔ kndrɔ] # (sentrum,

hjørnestein, krumtapp, hovedperson) ά[ɔ aksɔnas] / verdens navle

άύ [ɔ aksɔnas tu simbandɔs] # έό [tɔ

kndrɔ tu kɔzmu] : Aten er ikke verdens navle ήίέ

ό [i aina ðn in tɔ kndrɔ tu kɔzmu]

navle- ό [ɔmfalikɔs] # ά [ɔmfaliɔs]

navlebeskuelse m. (som en øvelse for mystikere og overf. apati, uvirksomhet, fatalisme)

ί [i ɔmfalɔskɔpia]

13

navlebeskuer m. (overf. fatalist) ό [ɔ ɔmfalɔskɔpɔs]

navlebrokk m. ή [i ɔmfalɔkili]

navlestreng m. (legevit.) ά ώ [ɔ ɔmfaliɔz lɔrɔs] / kutte navlestrengen

ό [afalɔkɔvɔ] / kutting av navlestrengen ί [i ɔmfalɔtɔmia]

navn n. (rykte, ry) ό [tɔ ɔnɔma] # (benevnelse, betegnelse) ί [i

ɔnɔmasia] / bare i navnet ό'ό [mɔnɔ kat ɔnɔma] : han er sjef bare i

navnet ίόόό [in arçiǥɔz mɔnɔ kat ɔnɔma] / det må

nødvendigvis/kommer uten tvil til å skade ditt gode navn og rykte ύ

ά'όά [siǥura a vlapsi tɔnɔma su] / dette navnet er langt som ei

ulykke! όίόήό [ɔnɔma in aftɔ i siðirɔðrɔmɔs] / et

påtatt navn όό [psftikɔ ɔnɔma] / et stort navn innen... ά

ό[mǥalɔ ɔnɔma s] # ίό [simnɔn ɔnɔma s] / et

veldig langt navn όό [ɔnɔma-sidirɔðrɔmɔs] / fullt navn

όώ [ɔnɔma k pɔnimɔ] # ώ [tɔ ɔnɔmatpɔnimɔ]

/ få et navn (bli kjent, bli berømt) ίό [jinɔm ǥnɔstɔs] / gi navn til

(kalle) ά[ɔnɔmazɔ] # (omtale ved navns nevnelse, nevne ved navn, benevne)

ί[ɔnɔmatizɔ] / gi nytt navn (forandre navnet på) ά

[mtɔnɔmazɔ] / gå under navnet ώό [kiklɔfɔrɔ m tɔ ɔnɔma]

# ύ'ό [akuɔ stɔnɔma] : han går under navnet A. Smith ί

όί [kiklɔfɔri m tɔ ɔnɔma a smi] / hans navn ble trukket ned i

søla όάά[tɔ ɔnɔma tu atimastik] / i himlens navn! (for Guds

skyld!) 'όύ[ja tɔnɔma tu u] / i lovens navn ό*

ό [n ɔnɔmati tu nɔmu] / i navnet og i gavnet (på alle måter, i enhver henseende)

όά [ɔnɔma k prama] / i noens navn όά [ks

ɔnɔmati kapju] / jeg kjenner ikke navnene på alle disse plantene έ

ίόώώ [ðŋ ksrɔ tis ɔnɔmasis ɔlɔn aftɔn dɔn fitɔn] / jeg

skal ikke nevne navn όό [ɔnɔma k mi Χɔriɔ] : da var det at en

av dem - jeg skal ikke nevne navn - reiste seg og sa...όέ'ύό

όώί[tɔt na apaftus – ɔnɔma k mi Χɔriɔ - sikɔik k

ip] / kan du si meg navnene på disse plantene? ίό

ώώ [bɔriz na mu pis ta ɔnɔmata aftɔn dɔn fitɔn] / kan jeg få deres

navn og adresse, takk ώ ίόύή

[parakalɔ pit mu tɔ ɔnɔma k ti ðjfinsi sas] / kjenne noen bare av navn : jeg

kjenner han bare av navn έόό[tɔŋ gzrɔ ks ɔnɔmatɔz

mɔnɔn] / i navnet (titulær, navnlig, nominell) ό[ɔnɔmastikɔs] # adv.

(nominelt) ώ [ɔnɔmastikɔs] : han er direktør bare i navnet ί

ήόώ [in ðifindiz mɔnɔn ɔnɔmastikɔs] : statssjef kun i

navnet όόά[ɔnɔmastikɔs arçiǥɔs tu kratus] / med

mange navn ύ[pɔlinɔmɔs] / navnet hans står for/forbindes med svik

όάίύί [tɔ ɔnɔma tu in simvɔlɔ tis prɔðɔsias] /

navnet hans var strøket όά ήέ[tɔ ɔnɔma tu itan zvizmnɔ] /

reise under falskt navn ύόό [taksiðvɔ m psftikɔ ɔnɔma] /

skape seg et navn (bli berømt, utmerke seg) ί [ðiakrinɔ] # άό

14

[kanɔ ɔnɔma] # άό [vǥazɔ ɔnɔma] : han skapte seg et navn som dikter

(han ble en berømt dikter) ίή [ðiakriik sa piitis] / skriv ditt

fulle navn άόόά [ǥraps ɔlɔklirɔ tɔnɔma su] / som lyder

navnet... (som går under navnet...) ύό[pu akuï stɔ ɔnɔma] /

sverte noens navn og rykte ώ' όά[lrɔnɔ tɔnɔma kapju] / ta (i

bruk) et nytt navn ίάό [prnɔ alɔ ɔnɔma] / under navnet ό

ό [m/ipɔ tɔ ɔnɔma] / uten å nevne navn ί'έό

[Χɔriz nanafrum ɔnɔmata] / ved navn (kalt) ό* [ɔnɔmati] # (i navnet,

nominelt) ώ [ɔnɔmastikɔs] : de ble oppropt ved navn for å stemme

ήώί [kliikan ɔnɔmastikɔz na psifisun] : en mann

ved navn Klaus (en som ble kalt Klaus) άόά [kapjɔs ɔnɔmati

klaus] / ødelegge sitt gode navn og rykte (miste sin anseelse, skjemme seg ut)

ώόή [lrɔnɔ tin ipɔlipsi mu]

navnebror m. ό [ɔ sinɔnɔmatɔs]

navnedag m. (blir feiret særlig i katolske land) ή ή [i ɔnɔmastiki jɔrti] /

ha navnedag έ'όά [Χɔ tɔnɔma mu] / i morgen har jeg navnedag

ύέή [avriɔ Χɔ ti jɔrti mu] / feire navnedag ά

ό [jɔrtazɔ tɔ ɔnɔma]

navneendring f.m. ί [i mtɔnɔmasia]

navneliste f.m. ίό [i lista m ɔnɔmata] # (navneregister) ά

ά[ɔ katalɔǥɔs ɔnɔmatɔn] # όά [ɔ ɔnɔmastikɔs

katalɔǥɔs] / han ramset opp ei navneliste άίό [araðjas

mja lista m ɔnɔmata]

navneopprop n. ό ή [tɔ ɔnɔmastikɔ prɔsklitiriɔ] # (mil. appell,

opprop, navneopprop) ώ [i kfɔnisi] / ha/foreta navneopprop ά

ά [fɔnazɔ katalɔǥɔ] / svare/være til stede ved navneopprop ίώ

ή[im parɔn s prɔsklitiriɔ]

navneskilt n. (navneplate) ή [i piǥrafi]

navnesøster f. m. ό [i sinɔnɔmati]

navngi v. (nevne ved navn, benevne) ά[katɔnɔmazɔ] / vi vil at du skal navngi

den virkelige gjerningsmannen έάόέ

[lum na katɔnɔmasis tɔn praǥmatikɔ nɔΧɔ]

navngitt adj. (benevnt, identifisert) ώ[pɔnimɔs] / ikke navngitt (ikke identifisert)

ό[akatɔnɔmastɔs]

navngjeten adj. (berømt) ό [ɔnɔmastɔs] # ύ[pɔlinɔmɔs]

navnløs adj. (ikke navngitt) ό [akatɔnɔmastɔs] # ώ [anɔnimɔs] /

en navnløs giver/donator ώή [anɔnimɔz ðɔritis] / en navnløs grav

ώά [anɔnimɔs tafɔs]

nazi- (nazistisk, nasjonalsosialistisk) ό [nikɔsɔsialistikɔs] #

ό [nazistikɔs]

naziparti n. ό ό [nikɔsɔsialistikɔ kɔma]

nazisme m. ό [ɔ nazizmɔs] # (nasjonalsosialisme) ό [ɔ

15

nikɔsɔsializmɔs]

naziokkupasjon m. ή [i katɔçi] / under naziokkupasjonen ί ή [pi

katɔçis]

nazisoldat m. ήώ [ɔ nazistis stratjɔtis]

nazist m. ή [ɔ nikɔsɔsialistis] # ί [ɔ nazi] # ή [ɔ

nazistis] # pl. ή [i nazistiðs]

nazistisk adj. ό [nazistikɔs]

nebb n. ά [ɔ ramfɔs] # ύύ [i miti (pulju)] # ύ [ɔ mitɔs]

# (noe som ligner på et fuglenebb) ήάά [ɔpiðipɔt miazi ramfɔs]

/ krokete nebb όό ά [ǥampsɔ/kirtɔ ramfɔs] / utstyrt med nebb

ό [ramfɔtɔs]

nebbete adj. (nesevis, rappkjefta) ή[anðis] # ό[zɔirɔs] # (frekk,

uforskammet) ά[afaðikɔs] # ά [afaðis] # (nesevis, skøyeraktig)

ί [tsaΧpinikɔs] / ikke vær (så) nebbete! ίόά [min

is tɔsɔ afaðis] / en nebbete jentunge (frekk jente, drittjente) ό

[vrɔmɔkɔritsɔ] / et nebbete svar ήά [zɔiri apandisi]

nebbete adv. ά[afaðika]

nebbethet f.m. (nesevist svar, svar på tiltale) ί [i anðia] # ί [i

andimilisi] # ά [i afaðia] # ά [i tsaΧpinja]

nebbformet adj. ή [ramfɔiðis] # (bøyd, krokete) ό [ǥampsɔs]

nebbtang f.m. έ [i pnsa]

ned adv. ά [katɔ] / kom ned! έά [la katɔ] / ned med...! (ut med...!)

ύ[juΧa] # ά [katɔ] : ned med løgnerne! άύ [katɔ i psfts]

/ få/legge/sette/skyte/ta/trekke osv. ned ά [katvazɔ] : legg ned bøkene!

άάί [afis katɔ ta vivlia] / sitt ned! άά! [kais katɔ]

nedadgående adj. (synkende) ό [ipɔtimitikɔs] # ό [kaɔðikɔs] #

ύ [miumnɔs] # (nedstigende, skrånende/hellende nedover) ό

[katifɔrikɔs] / en nedadgående tendens ή/ή ά [ipɔtimitiki/

kaɔðiki tasi] / være for nedadgående (være på retur, være på vei nedover, vise

nedgang, være synkende) ίάί [mfanizɔ latɔsi/miɔsi] #

ίώώ [vriskɔm s ptɔsi/s ipɔΧɔrisi] : fødselstallene

er synkende/går nedover όίώ [i jnitikɔtita vriskt

s ptɔsi]

nedarvet adj. (arve-, familie, som har gått i arv) ό [prɔǥɔnikɔs] / våre

nedarvede tradisjoner/skikker (de tradisjonene/skikkene som vi har overtatt)

όέή [i paraðɔsis/ta ima pu vrikam]

nedbetale v. (økon.: amortisere, innløse et lån, avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] # άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] / (gjøre opp,

amortisere, innløse, innfri, nedskrive, rdeusere) ή [apɔzvinɔ]

nedbetaling f.m. (avskriving, amortisering) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ] # ί

[i Χrɔlisia] # ό [i apɔzvsi] # (betjening (av lån)) έ [i

ksipirtisi] / nedbetaling av gjeld όήέ [apɔzvsi ɔfilis/

Χrus] # (betaling av gjeld, det å kvitte seg med ei gjeld) όόέ [i

16

ksɔflisi nɔs Χrus] # (betjening av lån) έή [i ksipirtisi ɔfilis]

# όί [apɔzvsi ðaniu]

nedbrutt adj. (sønderknust) έ [ksunɔmnɔs] / hun var nedbrutt av sorg

ήέόί [itan ksunɔmni apɔ ti lipsi]

nedbrytende adj. (fortynnende, løsnings-, oppløsende) ό [ðialitikɔs] #

(splittende, oppløsende) ό [ðiaspastikɔs] / nedbrytende krefter

έά[ðialitikz ðinamis]

nedbrytning f.m. (forfalsking, forvrengning) ί [i aliɔsi] # (forfall, oppløsning,

forråtnelse)ύ [i apɔsinsi] # (oppløsning, forråtnelse)ύ

[i apɔsinsi] # ( felling, riving, demolering) έ [tɔ grmizma] /

kroppens nedbrytning etter døden άώάά [i fɔra tu

sɔmatɔz mta anatɔn] / nedbrytning av en materie/et lik ύύ

όώ[i apɔsinsi ilis/nɔs ptɔmatɔs] / nedbrytning av noens personlighet

ύό [i apɔsinsi mjas prɔsɔpikɔtitas]

nedbør m. [i ptåsi] # (regnvær, regnfall) ό [i vrɔΧɔptɔsi] #

(snøvær, snøfall) ό [i çɔnɔptɔsi] / årlig nedbør (årsnedbør) ή

ό [tisia vrɔΧɔptɔsi]

nedbørfattig adj. ό [aniðrɔs]

nedbørsmåler m. (regnmåler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] # ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

nedbørsområde n. (nedbørsfelt, nedslagsområde) άή [i lkani apɔrɔis]

nedbørsoversikt f.m. (nedbørsdiagram) όά [ɔ vrɔΧɔmtrikɔs Χartis]

neddyssing f.m. (hemmelighold, tildekking) ύ [tɔ kukulɔma] # (fortielse,

hemmelighold, undertrykking) ώ [i apɔsiɔpisi] # (skjul, dekke, skjerming,

jur. fortielse) ά [i siŋgatalipsi]

nede adv. ά [Χamɔ] # ά [katɔ] / langt nede (medtatt, sjusket) έ

[kspzmnɔs] / litt lenger ned(e) ά[parakatå] : litt lenger nede finner

du svaret ίάά [liǥɔ parakatɔ a vris tɔ apandisi] /

nede på stranda άί [katɔ stim paralia] / rommene nede /i etasjen

under άά [ta katɔ ðɔmatia] / se nedenfor/lenger ned(e)! ί

ά [kitakse pjɔ katɔ]

nedenfor prep. (under) άό [(piɔ) katɔ apɔ] / jeg skadet beinet mitt nedenfor

knéet ύόάόό [ktipisa tɔ pɔði mu pjɔ katɔ apɔ tɔ

ǥɔnatɔ]

nedenfor adv. (i tekst etc.) ά [parakatɔ] # έ [katɔtrɔ] # (nede, der

nede) ά [katɔ] # (lenger nede, under) έ* [katɔtrɔ] / fra høyden

kunne vi se sjøen nedenfor/der nede όόέάά [apɔ tɔ

lɔfɔ vlpam i alasa katɔ] / i avsnittene nedenfor έά

[stis katɔtrɔ paraǥrafus] / navnene som er nevnt nedenfor ό

έά [ta ɔnɔmata pu anafrɔnd parakatɔ] / se nedenfor έ

ά [vlp parakatɔ] # ίά [kitakse pjɔ katɔ] / som nevnt

nedenfor ώ* [katɔði]

17

nedenfra adv. όά [apɔ (ta) katɔ] # ά [apɔkatɔ] # όά [apɔ

Χamila] # (fra nedenunder) ά [katɔn(n)] / vi hørte stemmer nedenfra

ύέόά [akusam fɔns apɔ katɔ]

nedenunder adv. (under) ά [apɔkatɔ] # (i etasjen under) άό [stɔ

katɔ ɔrɔfɔs] / den nedenunder ό [ɔ apɔkatinɔs]

nederdrektig adj. (gemen, skjendig) ή [anaksiɔprpis] # (gemen, sjofel)

ά [asçimɔs] # ά [askimɔs] # (tarvelig, simpel, sjofel)ί

[aΧriɔs] # ό[linɔs] # (ondskapsfull, skadefro) ό[mɔΧirɔs]

nederdrektig adv. (ondskapsfullt, sjofelt) ά[mɔΧira] # (lei, gemen, kulten, ekkel,

vemmelig) ί [apsiɔs] # (vanærende, æreløs, ussel, skammelig) ά

[atimɔs] # (smålig, tarvelig) ή [ftlis] # ή [mikrɔprpis]

nederdrektighet m.f. (sjofelhet, giftighet) ό [i ðinɔtita] # ό [i

linɔtita] # ό [i katastrptikɔtita] # έ [i

anaksiɔprpia] # ί [i kakɔvulia] # (ondskap, ondsinnethet)

ί [i mɔΧiria] # (infamitet, skam, vanære) ί [i atimia] #

(tarvelighet, simpelhet, skamløshet) ό [i vrɔmrɔtita] # έ [i

ftlia]

nederlag n. (fiasko) ί [i apɔtiçia] # ά[tɔ fjaskɔ] # (nedtur) ή

[i ita] # (sammenbrudd, knusende nederlag) ό[i katatrɔpɔsi] # (mil.

tilbakeslag) ό [i apɔkrusi] # (utslettelse, vill flukt) ί [i

panɔlria] # (mindre nederlag, motgang, elendighet, tilbakeslag) ί [i atiçia]

# (vanskjebne, ulykker)(pl.) ί [atiçiz] / erkjenne nederlaget (kaste inn

håndkleet, gi opp) ίέή[anaǥnɔrizɔ/paraðΧɔm tin

ita mu] / et forsmedelig nederlag ήή[mja atimɔtiki ita] / et

stort/knusende nederlag ό [i katapɔndisi] # ό [ɔ

katapɔndizmɔs] # ήή[siŋglɔnistiki ita] / gjentatte nederlag/

seirer (nederlag etter nederlag/seier etter seier) άίί

[alpalils apɔtiçis/alpalilz niks] / lide nederlag ίή [ifistam ita] #

ί[katapɔndizɔm] : lide et avgjørende nederlag (”møte sitt

Waterloo”) ίώ [vriskɔ tɔ vatrlɔ mu] : lide et knusende

nederlag (tape stort, få seg en på trynet) έά [nikim asçima] :

arbeiderpartiet led det sviende nederlag/bli nesten utradert όό

ί [tɔ rǥatikɔ kɔma katapɔndistik] / livets (små) nederlag (livets

nedturer) ίή [i atiçis tiz zɔïs] / nederlaget var uunngåelig

ήήό [i ita itan anapɔffkti] / oppleve nederlag (ha motgang,

ha uflaks) ώ [atiΧɔ] / revansjere et nederlag (få revansj) ύή

[apɔplinɔ mja ita] / ta et nederlag med fatning (svelge et nederlag, erkjenne en fiasko)

έίέ [ðΧɔm mja atiçia m ŋgartrisi]

Nederland geo. ί [i ɔlanðia] # άώ [i katɔ Χɔrs]

nederlandsk m. (språk) ά [ta ɔlanðika] # έ [ta ɔlanðzika]

nederlandsk adj. (hollandsk) έ [ɔlanðzikɔs] # ό [ɔlanðikɔs]

nederlender m. ό [ɔ ɔlanðɔs] # f. έ [i ɔlanðza]

18

nederst adj. ώ [katɔtatɔs] / nederste delen (av meny, liste etc.) ά

ό [i ura (to katalɔǥu] : navnet mitt står nederst på lista ί

άό [im stin ura tu katalɔǥu]

nederst adv. (bakerst) ά [stɔ vaɔs tu] # (på nedre/nederste del) ά

έ [stɔ katɔ mrɔs] / nederst i hagen/korridoren άή

ό [stɔ vaɔs tu kipu/tu ðiaðrɔmu] / nederst på sida άέ

ί [stɔ katɔ mrɔs tis sliðas] / nederst på veggen άέί

[stɔ panɔ mrɔs tiΧu]

nedfallsfrukt f.m. έύ [ta pzmna fruta] / plukke nedfallsfrukt

ύ έύ [mazvɔ ta pzmna fruta]

nedfrysing f.m. (nedkjøling) ά [i katapsiksi]

nedgang m. ί [i miɔsi] # (nedstigning, avstigning) ά [i katavasi] #

(fall, svikt) ώ[i ptɔsi] # (fall, forfall, tilbakegang) ό [ɔ kspzmɔs] #

(reduksjon) ά [i kampsi] # (tilbakegang, retrett) ώ [i ipɔΧɔrisi]

# (svikt, knapphet, mangel) έ[tɔ lima] # (reduksjon, demping)

ά [i latɔsi] # (astr., om f.eks. sola) ί [tɔ vasilma] #

(tilbakegang, forringelse, svekkelse) έ [i ksasnisi] # ά

[i pivraðinsi] / en plutselig nedgang i prisene όώώ[apɔtɔmi

ptɔsi tɔn dimɔn] / en plutselig nedgang i salget όώ

ή [apɔtɔmi ipɔΧɔrisi tɔm bɔlisɔn] / en ubetydelig nedgang ύ

ί [aðinati miɔsi] / nedgang i avkastningen (inntektssvikt) έ

έ [lima sta sɔða] / nedgangen i prisene/lønningene var slik at… (prisene/

lønningene ble redusert så mye/i den grad at…)όώ

ώήέ [ɔ ksftlizmɔs tɔn dimɔn/tɔn misɔn itan ttiɔs pu] /

nedgang i produksjonen άή [pivraðinsi tis paraǥɔjis] /

vise nedgang (være for nedadgående, være på retur, være på vei nedover) ί

άί [mfanizɔ latɔsi/miɔsi] : kriminaliteten viser en nedgang/er på

vei nedover όίά [i ŋglimatikɔtita mfanizi

latɔsi]

nedgangstid f.m. (stagnasjon, passivitet, inaktivitet, latskap) ί [i apraksia] / en

økonomisk nedgangstid (kunjunkturnedgang, lavkonjunktur) ί [i ðisprajia]

# άύ [mǥali ifsi] : vi gjennomgår/vi er inne i en økonomisk

nedgangstid άύίίύ [prnam ifsi/imast s

priɔðɔ ifsis]

nedgradere v. (forringe) ί [ipɔvamizɔ] # (degradere, sette ned) ά

[ipɔvivazɔ] # (oppheve sikkerhetsgradering, frigi) ί[apɔΧaraktirizɔ]

# (avfarge, misfarge, bleke; polit. nedgradere) ί[apɔΧrɔmatizɔ] /

nedgradere en stilling άέ [ipɔvivazɔ mja si]

nedgradering f.m. (forringelse) ά [i ipɔvamisi] # (degradering,

nedvurdering, bagatellisering) ί [i ipɔvivasi] # ό [ɔ

ipɔvivazmɔs] # (frigivelse av graderte dokumenter) ό [ɔ

apɔΧaraktirizmɔs] # ό [ɔ apɔΧrɔmatizmɔs]

nedgraving f.m. (innstikking, inndytting) ώ [tɔ Χɔsimɔ] / nedgraving i jorda

19

ώ [tɔ Χɔsimɔ sti ji]

nedgått adj. (slitt, spist på) έ [faǥɔmnɔs] / med nedgåtte sko(hæler) (overf.

sjusket) έύ [m faǥɔmna takunja]

nedhogging f.m. (nedsabling, utryddelse, desimering) έ [tɔ rizma] #

ό [ɔ rizmɔs]

nedjustere v. (senke) ώά [ksisɔnɔ prɔs ta katɔ]

nedkjempe v. (jage på flukt) ώ [katatrɔpɔnɔ] # (beseire) ώ [nikɔ] #

(knuse, tilintetgjøre) ί [sindrivɔ] # (knekke, overf. knuse) ί [tsakizɔ]

nedkjemping f.m. (bekjempelse) έ[i katapɔlmisi]

nedkjøle v. (fryse ned) ύ [apɔpsiΧɔ] # ύ [katapsiΧɔ]

nedkjøling f.m. (nedfrysing) ά [i katapsiksi]

nedkjølt adj. (nedfrosset) έ [katpsiǥmnɔs] # (med.)(med unormalt lav

kroppstemperatur) ό[ipɔrmikɔs]

nedkomme v. (sette til verden, føde) ί [tiktɔ] # ώ [jnɔ] # ώ [ksjnɔ]

nedkomst m. (fødsel) ό [ɔ tɔktɔs] # έ [i jna] # έ

[tɔ ksjnima] # (med. forløsning) έ [tɔ lfrɔma]

nedlagt adj. (ute av bruk, forfallen, forlatt, øde) έŋgatalimnɔs] / en

nedlagt brønn/ei nedlagt gruve έέάί [na

ŋgatalimnɔ piǥaði/ɔriçiɔ]

nedlate seg til v. (nedverdige seg til) έ[kataðΧɔm] # ώ[vðɔkɔ] /

ikke nedlate seg til (ikke nedverdige seg til, forsmå) ώ [apaksiɔnɔ] :

han nedlot seg ikke til å svare (han forsmådde å svare) ί'ή

[apaksiɔsnapandisi] : han nedlot seg ikke til å hilse på oss έ

ί [ðn kataðΧtik na mas çrtisi]

nedlatende adj. (arrogant, overlegen, hoven, stolt) ώ [ajrɔΧɔs] # ό

[kataðΧtikɔs] # ό [siŋgatavatikɔs] / jeg hater hans nedlatende

mine ίόύ [siçnɔm tɔ katðΧtkɔ tu ifɔs]

nedlatende adv. ά [siŋgatavatika] # (ovenfra og nedad) 'ύ

[afipsilu] / jeg liker ikke å bli behandlet nedlatende/på en nedlatende måte

'έίά [ðn marsi na m mtaçirizɔnd m

siŋgatavasi] / snakke nedlatende til noen ώά'ύ

ά [milɔ s kapjɔn afipsilu/siŋgatavatika]

nedlatenhet m. ό [i katðΧtikɔtita] # ά [i siŋgatavasi]

nedlegge v. (vise fram, kaste fram, framsette) ά [prɔvalɔ] / nedlegge veto mot

noe (nedlegge forbud mot noe) άέά [prɔvalɔ vtɔ s kati]

nedleggelse m. (avvikling) ή [i ðiakɔpi] # ύ [i lisi] # (av våpen/mandat/

grunnstein) άόήί [i katasi (ɔplɔn/ndɔlis/

mliɔn)] / nedleggelse av en bedrift ύί [i lisi mjas trias]

/ nedleggelse av en fabrikk (driftsstans ved en fabrikk) ήί

ί [i ðiakɔpi liturjias rǥɔstasiu] / nedleggelsen/stengningen av fabrikken

ίί[tɔ klisimɔ tu rǥɔstasiu]

nedlegging f.m. (nedsetting, plassering) ό [i apɔsi]

nedlesse v. (fullpakke) ώ [katafɔrtɔnɔ]

20

nedlesset adj. έ [fɔrtɔmnɔs] # ά [jmatɔs] / nedlesset med arbeid/

pakker άάέ [jmatɔz ðulja/ðmata] : hun var nedlesset med

pakker ήέέ[itan fɔrtɔmni m ðmata]

nedløpsrør n. (takrenne, avløpsrenne/-rør) ύ [tɔ luki]

nedover adv. ά [prɔs ta katɔ] / gå nedover (bevege seg nedover, skråne

nedover) ί [katifɔrizɔ] : da vi begynte å gå nedover όή

ί[ɔtan piram na katifɔrisum] / være på vei nedover (vise

nedgang, være for nedadgående) ίά [mfanizɔ latɔsi] :

kriminaliteten er på vei nedover όίά [i

ŋglimatikɔtita mfanizi latɔsi]

nedoverbakke m. (unnabakke) ό [i katifɔra] # ή [tɔ katifɔrɔs]

# ά [i kaɔðɔs] # έ [i katɔfria] / gå nedover(bakke)

med (gå i hundene, komme på skråplanet) ίή [prnɔ tɔn katifɔrɔs]

nedrakkende adj. (nedvurderende, forkleinende, ærekrenkende) ό [kakɔlɔǥɔs]

nedrakking f.m. (baktalelse) ί [i kakɔlɔjia] # ή [i ðiavɔli] #

(sverting, ærekrenkelse, folkesnakk, sladder) ό [ɔ ðiasirmɔs] # ή

[i ðisfimisi] # ύ [i ksivrisi] # ά [i

katasikɔfandisi] # (bakvaskelseskampanje, svertekampanje) ίί

ά [i kstratia laspɔlɔjias/ katasikɔfandisis]

nedrig adj. (ussel) ό [pɔtapɔs] # ό [parakatianɔs] # ό

[afilɔtimɔs] # (pøbelaktig, skurkaktig, ussel, simpel, tarvelig)ί[aΧriɔs] #

(fornærmende, skjendig, krenkende) ό [ksftlistikɔs]

nedrigge v. (naut.)(rigge ned, demontere) ώ [apɔsinarmɔlɔǥɔ]

nedrigging f.m. (naut.) (demontering) ό [i apɔsinarmɔlɔjisi]

nedrighet f.m. (gemenhet, skjendighet, nederdrektighet) έ [i anaksiɔprpia]

# ί[i afilɔtimia] # ό [i aΧriɔtita] # ό [i

pɔtapɔtita] # (moralsk fornedrelse, lastefullhet, ondskap) ό [i favlɔtita]

nedringet adj. (om kjole: åpen i halsen, utringet) ό [jimnɔlmɔs] #

[mkare] : nedringet foran/bak έάί [m kar brɔsta/pisɔ]

nedringning f.m. (utringning) έ [tɔ kar] / en kjole med dyp nedringning

foran/bak όάέάί [fɔrma m mǥalɔ kar brɔsta/pisɔ]

nedrivning f.m. (demolering, rasering) ά [i katðafisi]

nedrivningsentreprenør m. (en som kjøper opp gamle bygningog og river dem) ά

ί [ɔ rǥɔlavɔs katðafisɔn]

nedruste v. (ruste ned, avvæpne) ί [afɔplizɔ] / hvis supermaktene nedruster...

ύά [an afɔplistun i iprðinamis]

nedrustning m. (avvæpning) ό[ɔ afɔplizmɔs]

nedrustningsforhandlinger f.m.pl. ήίό

[i sizitisiz/i sinɔmiliz ja tɔn afɔplizmɔ] # ήίύ

[sizitisis/sinɔmilis afɔplizmu] / det oppstod (uventede) problemer i nedrustnings-

forhandlingene (nedrustningsforhandlingene kjørte seg fast) άή

ύύ [parusiastik mblɔki stiz ðiapraǥmatfsis

afɔplizmu] / nedrustningsforhandlingene brøt sammen ί

21

όό[i sinɔmiliz ja tɔn afɔplizmɔ apɔtiΧan] / nedrustningsfor-

handlingene vil strande med mindre... ήό

'ύό [i sizitisiz ja tɔn afɔplizmɔ apɔtlmatɔun ktɔs an]

nedrustningskonferanse m. άύ[i ðiaskpsi afɔplizmu] #

ά ό [i sinðiaskpsi ja tɔn afɔplizmɔ]

nedsabling f.m. (nedhogging, utryddelse, desimering) έ [tɔ rizma] #

ό [ɔ rizmɔs]

nedsatt adj. (svekket, avkreftet, svak, dårlig) ή[asnis] # (redusert, skåret ned,

forminsket) έ [miɔmnɔs] / nedsatt pris έή [miɔmni timi] /

nedsatt syn/hørsel ήόή [asnis ɔrasi/akɔï]

nedseget adj. (nedbøyd, bøyd) ό [lijistɔs]

nedsette v. (oppnevne, utnevne, etablere) ώ [ŋgaistɔ] # ί

[ŋgatastnɔ] # ώ [sinistɔ] # (danne, lage) ά [ftjaΧnɔ] # ύ

[iðriɔ] # ί [kztartizɔ] # (danne, sette opp, sette sammen) ώ

[siŋgrɔtɔ] / nedsette en kommisjon/komité άώύί

ώ ή [fjaΧnɔ/siŋgrɔtɔ/iðriɔ/katsartizɔ mja pitrɔpi] : de nedsatte en

komité for å undersøke saken έήήέ

[sinstisan mja pitrɔpi ja na rvnisi tɔ ma]

nedsettelse m. (formildelse, lindring) ά [i lafrinsi] # (reduksjon, nedgang, gå-

sakte-aksjon) ά [i pivraðinsi] / nedsettelse av farten (fartsreduksjon)

άύ [pivraðinsi tis taçititas] / nedsettelse av tempoet/

rytmen άύ [pivraðinsi tu rimu] / nedsettelse av straff

άό [i lafrinsi (tu) pɔnu]

nedsettende adj. (sladderaktig, baktalersk, ærekrenkende, injurierende) ό

[ðisfimistikɔs] # ό [ivristikɔs] # (foraktelig) ό

[katafrɔnitikɔs] # ό [prifrɔnitikɔs] # (nedvurderende, misbilligende,

foraktelig) ό [ipɔtimitikɔs] # (fornærmende, fornedrende, skadelig)

ό [miɔtikɔs] / i nedsettende ordelag ό [m ivristiki lɔji]

/ nedsettende bemerkninger έή [ipɔtimitiks paratirisis] /

nedsettende betydning ήέ [ipɔtimitiki nia] / nedsettende

kommentarer άό [miɔtika sΧɔlja]

nedsettende adv. (på en ærekrenkende måte) άό [m ivristika lɔja] #

ά [ipɔtimitika] / snakke nedsettende om noen ώά

άό [milɔ ja kapjɔn m ivristika lɔja] : snakke nedsettende om noe/noen

ώάάά [milɔ ipɔtimitika ja kati/kapjɔn]

nedsetting f.m. (nedlegging, plassering) ό [i apɔsi]

nedskjæring f.m. (innsparing) ή [i prikɔpi] # (reduksjon, kutt, avkapping,

avkutting) ύ [tɔ kutsurma] # (nedtoning, demping, moderasjon)

ό [ɔ mtriazmɔs]

nedskriving f.m. (nedskrivning, verdiforringelse) ό [i apɔzvsi] # ί

[i ipɔtimisi] # (registrering, notis) ή [i kataǥrafi] / nedskriving av

aksjer ίώ [i ipɔtimisi mtɔΧɔn]

nedskrivings- (som kan nedskrives, reduseres) έ [apɔzvstɔs]

22

nedskyting f.m. (av fly) ά [i kataripsi]

nedslagsområde n. (nedbørsfelt, nedbørsområde) άή [i lkani apɔrɔis]

nedslagsvinkel m. (mil.) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis]

nedslakting f.m. (massakre) ύ [i katakrurjisi]

nedsliting m. (slitasje, teol.: sønderknusing, anger) ή [i katatrivi]

nedslitt adj. (slitt) έ [faǥɔmnɔs] # έ [farmnɔs] # (medtatt,

loslitt, lurvet, ynkelig) ά[aliɔs] / et nedslitt golv έέά [na

faǥɔmnɔ patɔma] / en nedslitt skole έάί [na aliɔ sΧɔliɔ]

nedslående adj. (trist, smertelig, vond, bedrøvelig, sørgelig) ό [aljinɔs] # ό

[lipimɔs] # (skuffende, frustrerende, desillusjonerende) ό

[apɔǥɔïtftikɔs] # (deprimerende, trist, skuffende) ό [apɔkarðiɔtikɔs]

/ et nedslående syn (et bedrøvelig skue) έόέ [na aljinɔ ama] /

nyhetene er nedslående έίά [ta na in apɔǥɔitftika] /

nedslående nyheter άάέ [livra/lipima na]

nedslått adj. (nedtrykt, deprimert, mismodig) ή [katifis] # ά [akfɔs] #

ό [anɔrΧtɔs] # ύ [ðisimɔs] # (fortvilet, motløs) ά

[aimɔs] # έ [apɔarimnɔs] # έ [apɔkarðiɔmnɔs]

# ό[variɔimɔs] # ό [variɔkarðɔs] # ύ

[variimɔs] # ύ [varikarðɔs] # ό [kakɔkarðɔs] #

(motfallen, slukøret) έά [m pzmna aftja] / gjøre en nedslått (gjøre

en motløs/trist) ί [kakɔkarðizɔ] / gjøre en nedslått (gjøre en motløs/trist)

ί [kakɔkarðizɔ] : de ble nedslått da de fikk nyhetene ύ

άέ [pɔli tus kakɔkarðisan ta na]

nedslåtthet m. (depresjon) ή [i katifia] # ά [akfja] # (mismot,

motløshet) ί [i ðisimia]

nedstamme fra v. (stamme fra, komme fra, være etterkommer av) ώώό [vastɔ /

kratɔ apɔ] # ύ [jnalɔǥum] # άό [kataǥɔm apɔ] #

ύήό [lkiɔ tiŋ gataǥɔji apɔ] / han nedstammer fra irer (han er

av irsk ætt) άόύ [katajt apɔ irlanðus] / han nedstammer fra

en kongsætt (han har blått blod i årene) άόήά [kratai apɔ

vasiliki jnja] / vi nedstammer alle fra Adam όάόό

ά [ɔli vastam/kataǥɔmast apɔ tɔn aðam]

nedstemming f.m. (utstemming, forkasting, svartelisting) ή [i katapsifisi]

nedstemt adj. (nedtrykt, beklemt, bedrøvet) έ [apɔarimnɔs] # ή

[katifis]

nedstemthet f.m. (mismot, motløshet, tungsinn, skuffelse) ά [i apɔarinsi]

nedstigende adj. (nedadgående, skrånende/hellende nedover) ό [katifɔrikɔs]

nedstigning m. ά [i kaɔðɔs] # έ [i katɔfria] / nedstigningen

tok oss to timer άήώ [i kaɔðɔz mas pir ðiɔ ɔrs] / under

nedstigningen/på vei ned stoppet vi for å… άάή

[kata tiŋ gatavasi stamatisam na]

nedstigningshastighet m. (luftfart) ύό [i taçitita kaɔdu]

nedsunket i adj./part. (gjennomsyret av, preget av, badet i) έ [vutiǥmnɔs s] :

23

han er nedsunket i gjeld (han sitter i gjeld til oppover ørene) ίέ

έ [in vutiǥmnɔs sta Χrï] / (de levde) nedunket i uvitenhet og overtro

έάί [vaizmni stin amaia k tiz

ðisiðmɔnis]

nedsyltet adj. (neddynget, opptatt, bundet) ί [ðzmfti] / jeg er nedsyltet i

arbeid (jeg er helt opphengt) έίήά [Χɔ ðzmfti m pɔli

ðulja] : jeg er nedsyltet i arbeid/gjeld ίέάέ [im

pniǥmnɔs sti ðulja /sta Χrï]

nedsynking f.m. (geol. jordfall, landsenkning, nivåsenkning) ώά [i

ipɔΧɔrisi ðafus]

nedtagning m. (rel.)(nedtagningen fra korset, eg. det å ta ut spikrene) ή [i

apɔkailɔsi]

nedtegne v. (reistrere, bokføre) ά [kataǥrafɔ]

nedtelling f.m. ίέ [i andistrɔfi mtrisi]

nedtone v. (bagatellisere, dempe) ώ [laçistɔpiɔ] / nedtone betydningen

av ei sak ώ ίόά [laçistɔpiɔ ti simasia nɔs

praǥmatɔs]

nedtoning f.m. (avslakking, demping, lindring, senking) ά [i amvlinsi] #

ά [i apalinsi]

nedtramping f.m. (nedtråkking) ά [tɔ pɔðɔpatima] # (inntrengning på/

okkupasjon av annen manns eiendom) ά [i katapatisi]

nedtrappe v. (trappe ned, redusere gradvis) ώ [apɔklimakɔnɔ] / nedtrappe

en krig ώέό [apɔklimakɔnɔ nam bɔlmɔ]

nedtrapping f.m. ά [i apɔklimakɔsi]

nedtrykt adj. (nedslått, deprimert) ή [katifis] # ό [anɔrΧtɔs] #

(motløs, fortvilet,) ά [aimɔs] # έ [apɔarimnɔs] #

ό[variɔimɔs] # ό [variɔkarðɔs] # ύ [variimɔs]

# ύ [varikarðɔs] # (nedslått, motløs, skuffet) έ

[apɔǥɔitvmnɔs] / bli nedtrykt (bli lei seg) ί[livɔm] / du ser nedtrykt

ut, hva er i veien? όίί [anɔrΧtɔs fns, jati] / gjøre

nedtrykt (bedrøve, trykke, smerte) ί [livɔ] : (gjøre noen deprimert, ta motet fra

noen) ώάά[prɔkalɔ katalipsi s kapiɔn] / være/føle

seg nedtrykt (være trist, være deprimert, være i dårlig humør) έέ [Χɔ akfjs]

# άά [m pjani apɔarinsi] # έάά

[Χɔ/m pjani katalipsi]

nedtrykt adj. (trist, deprimert, lidende, (følelsesmessig) såret) έ [pɔnmnɔs] / se

nedtrykt ut ίέ [fnɔm pɔnmnɔs]

nedtrykthet m. (depresjon) ή [i katifia] # (mismot, motløshet, tungsinn)

ά [i apɔarinsi]

nedtur m. (mindre nederlag, motgang, elendighet, tilbakeslag) ί [i atiçia] #

(vanskjebne, ulykker)(pl.) ί [atiçiz] / jeg hadde mange nedturer (jeg hadde

mye motgang) έίέί [paa/iΧa pɔls atiçis] / livets nedturer

(livets små nederlag) ίή [i atiçis tiz zɔïs]

24

nedtynge v. (belaste, forgjelde) ύ [pivarinɔ]

nedtynget adj. (nedlesset, fullpakket) ά [katafɔrtɔs] / nedtynget av ansvar/

bekymringer άόύύ[katafɔrtɔs apɔ fins/skɔturs]

nedverdige v. ώ [tapinɔnɔ] # ώ[vðɔkɔ] / da han nedverdiget seg til å

snakke til oss όόή [ɔtan vðɔkis na maz milisi] / ikke

nedverdige seg til (ikke nedlate seg til) ώ [apaksiɔnɔ] # (skjemme seg ut,

ydmyke seg) ώ[tapinɔnɔm] # ί [ksftilizɔm] #

έ[katrΧɔm] # έ [kspftɔ] : du nedverdiger deg selv ved å gå

omkring beruset ίόίέώ [ksftlizs

ɔtan jiriziz mizmnɔs ðɔ k ki] : du nedverdiger deg selv ved å gå ut med han

έίί [kspftis vjnɔndaz mazi tu] : han nedverdiget seg

ikke til å hilse på meg ίή [apaksiɔs na m çrtisi] : jeg

vil aldri nedverdige meg til å jukse έέόάά

[pɔt ð a kspsɔ tɔsɔ pu na kanɔ apats] : jeg vil aldri nedverdige meg til å stjele

(aldri skal jeg falle så dypt at jeg stjeler) έέίέ

[pɔt ðn a katlɔ stɔ simiɔ na klpsɔ] : jeg vil ikke nedverdige meg selv til å svare

på slike tåpelige anklager έώέό

ί [ðn a kspsɔ apandɔndas s ttjs anɔits katiǥɔris] : jeg vil ikke

nedverdige meg til å be han (om noe) ώίώ

έ [ðn a ksftlistɔ s simiɔ ɔst na tɔm barakalsɔ] : nedverdige

seg til å gjøre kroppsarbeid ίύά

[ksftlizɔm ðulvɔndas çirɔnaktika]

nedverdigelse m.f.m. (begredelighet, usselhet, elendighet) ό [i linɔtita]

nedverdigelse m. (skammelig, krenkende behandling) έ [i anaksiɔprpia] #

(forråing, degradering, forsimpling) ή [i apɔktinɔsi]

nedverdigende adj. (skammelig, krenkende) ή [anaksiɔprpis] #

ό[apɔktinɔtikɔs] # ό [atimɔtikɔs] # (tarvelig, simpel,

ussel) ό[linɔs] # (fornærmende, skjendig, krenkende) ό

[ksftlistikɔs] / en nedverdigende straff ή ή [mja atimɔtiki pini]

kroppsarbeid/manuelt arbeid er ikke nedverdigende ήά

ίή [i çirɔnaktiki ðulja ðn in ksftlistiki]

nedvurdere v. ώ[apɔtimɔ] # (rakke ned på) ώ [kakɔlɔǥɔ] # (redusere,

forringe, rakke ned på) ύ[ðiasirɔ] # ώ [miɔnɔ] / nedvurdere seg

selv (vanære seg selv, rakke ned på seg selv) ί[aftɔðisfimizɔm] :

ikke nedvurder deg selv! (ikke gjør deg mindre enn du er! ikke vær så beskjeden!)

ώό [mi miɔnis tɔn aftɔ su]

nedvurderende adj. (nedrakkende, forkleinende, ærekrenkende) ό [kakɔlɔǥɔs]

nedvurdering f.m. (motvilje, misbilligelse, desavuering) ί [i apɔðɔkimasia]

# (forkleinelse, bakvaskelse, sverting) ό [ɔ ðiasirmɔs] # ή

[i ðisfimisi] # ί [i ipɔtimisi] / nedvurdering av seg selv

selvfordømmelse) ή[i aftɔðisfimisi]

nefritt m. (geol.mineral.) (jade) ί [ɔ nfritis] # (med. nyrebetennelse)

ί[i nfritiða]

25

negativ n. (foto) ό [tɔ arnitikɔ] / fremkalle negativene ί

ά mfanizɔ ta arnitika] : fremkall bare negativene, takk ίό

ά, ώmfanist mɔnɔ ta arnitika parakalɔ] / jeg vil gjerne ha to

kopier av hvert negativ έύίόάόώ [lɔ

ðiɔ fɔtɔǥrafis apɔ ka arnitikɔ parakalɔ]

negativ adj. ό [apɔfatikɔs] # ή [ðizmnis] # (økon.) ό

[arnitikɔs] # ό[limatikɔs] # (mangelfull, mindreverdig, ugunstig,

uheldig, dårlig) ό [miɔnktikɔs] / en negativ film ό

[arnitikɔ film] / en negativ pol όό [arnitikɔs pɔlɔs] / et negativt tall

όό [arnitikɔs arimɔs] / ha negativ innflytelse på noe έ

ίώά [Χɔ ðizmnis piptɔsis s kati] / negativ

(betalings)balanse (underskudd) όύ [limatikɔ isɔzijiɔ] / negativ

handelsbalanse έόύ[ðizmns mbɔrikɔ isɔzijiɔ] / negativt

resultat (negativ effekt) όέ [arnitikɔ apɔtlzma] / negativ

kritikk ήή [i ðizmnis kritiki] / negative kommentarer ή

ό [ðizmni sΧɔlia]

negativt adv. ώ [ðizmnɔs] # ί [pizimiɔs] # (nektende) ά

[apɔfatika] / påvirke negativt, ha dårlig innflytelse άώ [pirazɔ

ðizmnɔs] : påvirke noe negativt (ha negativ innflytelse på noe) έί

ώά [Χɔ ðizmnis piptɔsis s kati] / være negativt stemt til et

forslag (mislike/være imot et forslag) άώό [ðjakim

ðizmnɔs s mja prɔtasi]

neger m. ύ [ɔ mavrɔs] # (mann) ό [ɔ nǥrɔs] # (kvinne) έ [i

nǥra] # (afrikaner, araber, mørkhudet person, også i nedsettende betydning: nigger,

skremsel, uhyre) (m.) ά [ɔ arapis] # (f.) ά[i arapisa] #

ί [i arapina] / negrene i USA (de fargede i USA) ύ[i

mavri stis ipa/stin amriki]

neger- έ [nǥrikɔs] # (araber-) ά [arapikɔs]

negerunge m. (negerbarn) ά [tɔ arapaki]

negl m. ύ [tɔ niçi] / bite negler ώύ [trɔ(ǥ)ɔ ta niça mu]

: han bet negler av utålmodighet άύόί

[katafaj ta niça tu apɔ anipɔmɔnisia] : hold nå opp med å bite negler! ά

έύ [stamata pitluz na trɔs ta niçia su] / en hard negl

(en stri fyr) όύ [tɔ sklirɔ [kariði] # (en vrien fyr) ό [ɔ

zɔrikɔs] / klippe neglene όύ [kɔvɔ ta niça mu] / liten negl

ά [tɔ niΧaki]

neglebørste m. ύώ [i vurtsa tɔn niçɔn]

neglefil f.m. ίώ [i lima (tɔn) niçɔn]

negleklipper m. ό [ɔ niΧɔkɔptis]

neglelakk m. ίώ [tɔ vrniki tɔn niçɔn] # ίύ [vrniki

ja ta niça] # ό [tɔ manɔn]

neglerot f.m. ίύ [i riza niçu] / betent neglerot ί [i parɔniçiða]

/ løs hudfille ved neglerota άίύ [tɔ ptsaki sti riza niçu]

26

neglesaks f.m. άώ [tɔ psaliðaki tɔn niçɔn]

neglesprett m. (neglebit(t), stikkende frostsmerte) ίόύ [i

mirmikiasi (apɔ tɔ kriɔ)] : jeg har neglesprett (det prikker i hendene av kulde)

έίύόύ [ta çrja mu mirmiðizun/mirmikiun

apɔ tɔ kriɔ]

neglisjé m. έ [i nǥliz]

neglisjere v. (forsømme, glemme) ώ [amlɔ] # ώ [paramlɔ] # ί

ή [im pilizmɔn] # (overse, forsømme) έ [paravlpɔ] /

neglisjere noe(n) (ignorere noe(n), gi blaffen i noe(n), unngå noe(n)) ύά

ά [apɔfvǥɔ kati (kapiɔn)] / neglisjere sine plikter (forsømme pliktene sine)

ίήήύ [im pilizmɔn dɔn kaikɔndu mu] / vi må

ikke neglisjere grasrota/det brede lag av folket έή

όό[ðn prpi na paramlisum tɔn aplɔ laɔ]

negro spitiruals m. έάύ [ta nǥrika riskftika traǥuðja]

negroid adj. (negerlignende) ή [nǥrɔiðis]

nei n. ό [tɔ ɔçi] / nei takk! όώ [ɔçi fΧaristɔ]

nei interj. ό [ɔçi] # (niks, langt ifra, ikke på langt nær) [ba] / - er du ferdig? - nei,

ikke på langt nær! έ [tljɔss - a ba] / nei da! (nei, tenk det!)

ό [ɔçi ða] / nei, ellers takk! (utelukket!, det kommer ikke på tale!) ί

[apɔklit] / (vantro) nei gi deg! έώ [la tɔra] / nei, jeg skal ikke gå ό

ά [ɔçi ðn a paɔ] / nei, var det likt seg! (nei, hva tror du!) ώ

[pɔz (ðn)] : - Betalte han sin andel? - Nei, hva tror du! ήίό

ώή [plirɔs tɔ mriðjɔ tu - pɔs/(pɔz ðn dɔ plirɔs)] / nei

vel da! όίό [tɔt lipɔn ɔçi] / - noe å drikke? - nei! jeg er ikke tørst

- ίά [a pis tipɔta - ba ð ðipsaɔ] / å nei! (utrop) (å

herregud! å jøss!) έ [la ða]

”nei-dagen” m. (28. oktober, til minne om at Hellas den dagen i 1940 sa nei til Mussolinis

krav om kapitulasjon) έό [i ptiɔs tu ɔçi]

neie v. (bøye seg for, om mann: bukke) ί[ipɔklinɔm] # άό

[kanɔ ipɔklisi]

neiing f.m. (bukking, ærbødig hilsen) ό [i ipɔklisi]

neimen! interj. [ba] / neimen! hva gjør du her? άώ [ba ti kanis

ðɔ]

nei-stemme f.m. (negativ valgstemme) ήή [i arnitiki psifɔs] #

ή [i katapsifisi] # (dagl.) ״ύ״, [tɔ fumɔ] / (ved votering:)

antall nei-stemmer ό [ta ɔçi]

nekrofili m. (seksuell tiltrekning til lik) ί [i nkrɔfilia]

nekrolatri m. (dyrking av de døde) ί [i nkrɔlatria]

nekrolog m. (minneartikkel om en avdød) ί [i nkrɔlɔjia]

nektar m. έ [tɔ nktar]

nektarin m. ά [tɔ milɔrɔðakinɔ] # ό [tɔ rɔðakinɔmilɔ]

nekte v. (si nei til, forsmå, forkaste) ύ [arnum] # ύ [arnjum] #

έ [arnjm] # (være motvillig/uvillig til) ώ [ðistrɔpɔ] / du nekter

27

å se/ta poenget mitt ίάάή [arnis na katalavis tin

apɔpsi mu] / han nekter å betale (han er uvillig til å betale) ίώ

[ðistrɔpi na plirɔsi] / han nektet å innrømme nederlaget ήί

ή [arniik na ðΧti tin ita tu] / han våget ikke å si nei/å nekte

ό'ί [ðn apɔkɔtis narnii] / ikke nekte seg noe ύ

ίό [ðn arnum tipɔta stɔn aftɔ mu] # ώό

όί [ð strɔ tɔn aftɔ mu apɔ tipɔta] / han nekter seg/ sin familie

ingenting ίίόέά [ðn arnit tipɔta

stɔn aftɔ tu/stin ikɔjnia tu] ίόόί

[ð stri tɔn aftɔ tu /tin ikɔjnja tu apɔ tipɔta] / nekte adgang (utestenge, utelukke fra

deltagelse, utestenge) ώ [kðiɔkɔ] # ί [apɔkliɔ] # ί

[ksɔvlizɔ] : hun/han ble nektet adgang ήί [tis/tu

arniikan tin isɔðɔ] / nekte ethvert kjennskap (til) ύάώ [arnum

ka ǥnɔsi] / nekte for (benekte, avvise, ikke godta, imøtegå) ύ [arnum] #

ύ [arnjum] # έ [arnjm] # (motsi, imøtegå, ha noe imot)

έ [andilǥɔ] : han nektet for å ha stjålet pengene ήόέ

ή [arniik ɔti klps ta Χrimata] : nekte for å ha vært med på en

sammensvergelse έήί [aparnjm ti

simtɔçi mu s mja sinɔmɔsia] / nekte plent (gi blankt avslag) ύύ

άά [arnum apɔlitɔs/ɔra-kɔfta] # ύίή

[arnum aprifrasta/ðiariðin] : han nektet plent/blankt ήά

[arniik katiǥɔrimatika] : han nektet plent å hjelpe oss ήί

ήάάάά ή [arniik

aprifrasta/ðiariðin/kaara /katiǥɔrimatika/ɔra-kɔfta na mas vɔiisi] / nekte å gi sitt

samtykke (nekte å gå med på det) ύίή[arnum ti sinnsi mu]

/ nekte å la seg presse (jeg nekter å gi etter for press/lar meg ikke presse) ύ

ώό [arnum na nðɔsɔ s kviazmɔ] / nekte å oppfylle sine

forpliktelser (si seg løs fra sine forpliktelser) έώ

[aparnjm tis ipɔΧrɔsiz mu] / nekte å tro det (ikke få seg til å tro det) ύ

έ [arnjum na tɔ pistvɔ] : i sitt innerste nektet han å tro det (han kunne

ikke få seg til å tro det) άάόέ[stɔ/kata vaɔs

arnjɔtan na tɔ pistpsi] / nekte å vedkjenne seg (fornekte) ύ [apɔkirisɔ]

: nekte å vedkjenne seg et barn (ikke ta på seg farskapet) ύ έί

[apɔkirisɔ na pði] : nekte å vedkjenne seg sin gjeld/sine forpliktelser ύ

έώ [arnum ta Χri mu/tis ipɔΧrɔsiz mu]

nektende adj. (negativ) ό [arnitikɔs] # (negerende, privativ) ό [stritikɔs]

nektende adv. ά [arnitika] / svare nektende ώά [apandɔ arnitika]

nellik m. (hagenellik) ά [i ǥarifalja] # ί [tɔ ǥarifalɔ] #

ύ [tɔ ǥarifalɔ] # ύ [ǥarifalɔ] # ά [i

ǥarɔfilja/ǥarufilja] # ύ [tɔ kariɔfili] / han hadde (pyntet seg med) en

rød nellik i knapphullet ίάέόύέ

[iç kɔtsari na kɔkinɔ ǥarifalɔ stim butunjra tu]

nellikolje m. (av kryddernellik) έ [tɔ ǥarifallɔ]

28

nemesis m. (guddommelig vrede/hevn) έ [i nmsi]

nemlig adv. (altså, det vil si) ή [ðilaði] # ό* [ðilɔnɔti]

neoklassisisme m. (nyklassisisme) ό [ɔ nɔklasikizmɔs]

neolittisk adj. (som hører til den yngre steinalder) ό [nɔliikɔs]

neologisme m. (språklig nydannelse, nyskapt ord/uttrykk) ό [ɔ nɔlɔjizmɔs]

neon n. (neonlys) έ [tɔ nɔ(n)]

neonskilt n.pl. έύί [i piǥrafs fɔsfɔrizmu/fɔriu] #

έέ [i fɔtins tabls]

neonreklame m. ήή [i fɔtini ðiafimisi]

nepotisme m. ό [ɔ npɔtizmɔs] # ί [i ikɔjniɔkratia]

neppe adv. (knapt) ό [mɔlis]

neptunium n. (kjem. radioaktivt grunnstoff) ώ [tɔ pɔsiðɔnjɔ]

nereide m. (gr. myt. havnymfe) ί [i niriiða] # (fe, alv, vannymfe) ά [i

nraiða]

Nero rom. keiser έ [ɔ nrɔnas]

nerve m. ύ [tɔ nvrɔ] / gå en på nervene ί [knvrizɔ] # (irritere,

άύ [mu kurljazi ta nvra] # άύ [spazɔ ta

nvra] : bråk som går en på nervene όάύ [ɔrivɔs pu

spazi ta nvra] : det bråket gikk meg på nervene 'έόό

[mris aftɔs ɔ ɔrivɔs] # όόέύ [aftɔs ɔ

ɔrivɔz mu kurljas ta nvra] : det dystre gamle huset gjør meg nervøs/deprimert

όόίώή [aftɔ tɔ paljɔ skɔtinɔ spiti mu plakɔni

tim psiçi] : dette bråket går meg på nervene όόί

ύ'ί [aftɔs ɔ ɔrivɔz mu ðini sta nvra/mknvrizi] # 'ί

ύόό [mnɔΧli sta nvra aftɔs ɔ ɔrivɔs] : han/hun/det går meg

på nervene ίάύ [mu ti ðini/Χtipai sta nvra] : skravlinga

hennes går meg på nervene ίά [i fliaria tiz m nvriazi]

/ gå noen på nervene (irritere eller tyrannisere noen) άά [kɔlaɔ s

kapjɔn] # ίώύά [bnɔ/Χɔnɔm sti miti kapju] #

(gjøre noen sint, irritert eller nervøs) άά [nvriazɔ kapjɔn] : du går

meg på nervene ί [mu parambnis] : måten hun ler på går meg på

nervene άόά [m pirazi ɔ trɔpɔs pu jlai] / ha nerver

(være nervøs) έύ[Χɔ nvra] / ha nerver av stål έάύ [Χɔ

astalina nvra] : ha sterke nerver (ha gode nerver) έάύ [Χɔ jra nvra]

/ han vet ikke hva nerver er έύ[ðn ksri ti a pi nvra] #

(han blir aldri nervøs/irritert/opprørt, han mister aldri fatningen) ί

έ [ðn knvrizt pɔt] / holde nervene under kontroll (ha kontroll på nervene)

έύ [lŋΧɔ ta nvra mu] / mine nerver er ikke av stål (jeg har ikke

nerver til det) ύίέ [ta nvra mu ðn in atsalnia] /

nervene hennes stod på høykant όάό [vriskɔtan s

mǥali nvrikɔtita] # ήόύ [itan ɔlɔ nvra] # ίάύ

[iΧan spasi ta nvra tis] / nervene mine er frynsete/tynnslitte ύ

ίέ [ta nvra mu in kurlia] / nervene mine står i helspenn/på høykant

29

(jeg er veldig spent) ύίέ [ta nvra mu in tndɔmna] /

plages av dårlige nerver έό ύ [ipɔfrɔ apɔ ta nvra mu] /

problem med nervene ήί [nvriki krisi] # ίύ[krisi nvrɔn]

: han fikk problem med nervene ίίύ[iç krisi nvrɔn] / roe nervene

άάύ[mu kalmari kati ta nvra] # ΰύ

[katapraïnɔ ta nvra mu] : dette vil roe nervene hennes όά

ύ [aftɔ a tis kalmari ta nvra] / tynnslitte nerver (frynsete nerver)

έύ[parakurazmna nvra] : ha tynnslitte nerver ύ

ίέ[ta nvra mu in zbaraljazmna] / (bot.) uten nerver

ά[anvrɔs]

nerve- (nervøs) ό[nvrikɔs]

nervebetennelse m. (nevritt) ί [i nvritiða] # (betennelse i mange nerver

samtidig) ί [i pɔlinvritiða]

nervebunt m. άύ [tɔ matsɔ nvra] / han er en nervebunt ίέ

άύ [in na matsɔ nvra] # ίόύ [in ɔlɔ nvra]

nervecelle f.m. όύ [tɔ nvrikɔ kitarɔ]

nervekirurg m. (nevrokirurg) ύ [ɔ nvrɔçirurǥɔs]

nervekirurgi m. (nevrokirurgi) ή [i nvrɔçirurjiki]

nerveklinikk m. (sinnssykehus)ί [tɔ frnɔkɔmiɔ]

nervekrig m. όύ [ɔ pɔlmɔz nvrɔn]

nervepirrende adj. (enerverende, veldig irriterende) ό[knvristikɔs] #

(svært krevende, utmattende, beinhard) ό [ksunɔtikɔs] # (spennende,

fascinerende) ό[sinarpastikɔs] / det ble en nervepirrende avslutning

på løpet έύήό [tɔ tlɔs tis kursas itan sinarpastikɔ]

nerver m.pl. (nervøsitet) se eksamensnerver [tɔ trak]

nervesammenbrudd n. (nervekrise, nervelidelse) ήίά [i nvriki

krisi/ksandlisi] # ή/ή ά[i nvriki/psiçiki kataptɔsi] #

# όό [ɔ nvrikɔs klɔnizmɔs] # (depresjon, nevrasteni)

έ [i nvrasnia] / få nervesammenbrudd (være nedbrutt) ί

έ [panɔ nvrasnia] # ίόό [panɔ nvrikɔ

klɔnizmɔ] # άή ά[sanɔm nvriki kataptɔsi] : han/

hun fikk nervesammenbrudd ίίύ [iç krisi nvrɔn] /

nervesammenbruddet hans skyldtes/kom som en følge av overarbeid ή

άέό[i nvriki kataptɔsi tu tin fr i

iprkɔpɔsi]

nervesenter n. όέ [tɔ nvrikɔ kndrɔ]

nervesjokk n. (traumatisk tilstand preget av angst) ό [tɔ nvrikɔ sɔk]

nerveslitende adj. (enerverende, nervepirrende, uutholdelig)ό[knvristikɔs]

nervesystem n. όύ [tɔ nvrikɔ sistima] / (fysiol.) det enteriske/

sympatiske/parasympatiske nervesystemet όό

όύ [tɔ ndrikɔ/simbaitikɔ/parasimbaitikɔ sistima]

nervevrak n. ίόύ[ripiɔ apɔ ta nvra mu] / gjøre noen til

nervevrak άύά [spazɔ ta nvra kapju] / han er et nervevrak

30

ύέίά[ta nvra tu iΧan jini rimaði] / hun er nervevrak

på grunn av eksamen ί ίόύίά[in

ripiɔ apɔ ta nfra tis kstias tɔn kstasɔn]

nervøs adj. (nerve-) ό[nvrikɔs] # (forstyrret, opphisset, opprørt, rystet)

ά[anastatɔs] # έ [anastatɔmnɔs] # (hektisk, energisk,

sterk, robust) ώ [nvrɔðis] # ώ[nvrɔðikɔs] # (overnervøs,

stresset, anspent) ό [iprandatikɔs] / ha et nervøst utbrudd έ

όέ [Χɔ nvrikɔ ksspazma] / nervøs rykning/trekning ή

ύ [nvriki sispasi] / være nervøs (være opprørt, spent, oppskjørtet) ώ

έ [njɔɔ ksapsi] # ίέ [vriskɔm s ksapsi] # (være

bekymret) έί [Χɔ aǥɔnia] # (ha hjertebank) έύ [Χɔ

karðiɔΧtipi] # (få den store skjelven, være kjempenervøs) έ [Χɔ trak] / jeg

er alltid veldig nervøs før en eksamen έάέό

ά [Χɔ panda