Å se verden med nye briller

En serie åpne foredrag i Rosenkorsordenens regimed Rolf Erik Solheim

(versjon 2014)

2

Hvordan ser vi på Universet og vår rolle der? Hvilken kunnskap og vi-tenskap har ”livets rett” for å løse de kriser vi står overfor? Hvor bevissteer vi, og hvilke valgmuligheter oppfatter vi at vi har?

Denne foredragsserien fokuserer på evolusjon, bevissthet og global etikk,med vekt på de perspektivene enhver kan velge å se verden i. Med andreord, hvilke nye briller og tankemønstre behøver vi for å forstå og lede for-andringen i riktig retning der vi (bevisst og ubevisst) befinner oss i evolu-sjonens kontrollrom på denne planeten?

1 Sam-spillets symfoni – en saga om helhet og kjærlighet i mennesket og ievolusjonen............................................................................................32 Samfunnsansvar eller børskurs?......................................................4Foredrag 3, 4 og 5 - en triologi om Big History ..............................53 Darwin, Wallace og epigenetikken (I)............................................64 Liv, bevissthet og dypkultur (II) .....................................................75 Kosmos og Psyke (III) .....................................................................86 Vitenskapens nye briller: Systemteori ............................................97 Anima Mundi – en levende planet?............................................. 108 Mysteriet med roten av minus 1 .................................................. 119 Livet – og andre forunderlige ting............................................... 1210 Spiritualitet og schizofreni .......................................................... 1311 Økolomi – en annen verden ...................................................... 14En triologi om Albert Einstein (Foredrag 12, 13 og 14)............. 1512 Einstein, vitenskapen og religionen (I) ..................................... 1613 Overbevissthet og intuisjon (II) ................................................ 1714 Virkelighetens vidunderlige realitet (III) .................................. 1815 Hopi og Lakota – folk i harmoni med Universet?.................. 1916 Martinus Kosmologi og Rosenkorsfilosofi.............................. 2017 Tro og viten – og andre morsomheter ..................................... 2118 Hvorfor finnes det noe i det hele tatt? ..................................... 22Om Rolf Erik Solheim ..................................................................... 23

Alle foredrag er billedpresentasjoner med digitalprojektor. Det behøvesprojektorskjerm eller hvit vegg i foredragssalen for å vise bildene som ut-gjør en vesentlig del av temaet.

3

1 Sam-spillets symfoni – en saga om helhet og kjærlighet imennesket og i evolusjonenSamspillet mellom Eros – som Kreativitet, Agape – som Omsorg og Philia– som Brorskap, synes å eksistere både i mennesket og i måten som astro-fysisk, biologisk og kulturell evolusjon utfolder seg på. Våre problem knyt-tet til klima, miljø, befolkningsøkning, matmangel, fordeling og bruk avnaturresurser, finans og økonomi, synes ikke å ha forskjellige årsaker, mener en følge av vår manglende evne til å se oss selv som integrert i samspilletmed Jordens økologiske vev.Om man betrakter Jorden utenfra, som reisende fra en annen planet, ser

det ut som at menneskene nå ståroverfor utfordringen å innse seg selvsom ansvarlig for livets totalitet påJorden. Dette tas opp i rapportene ”Sta-te of the World 2013” og ”Global Risks2013”, den siste fra World EconomicForum”.Kan kunnskap og vitenskap hjelpe dem,og hvor går i så fall frontlinjen i enforskning som har ”livets rett” for å

kunne løse de globale problemene?

Om menneskeheten nå står midt i et kulturelt evolusjonssprang mot etglobalt samfunn i takt med økosystemet, hvor lang tid tar det før samspill iøkonomi og samfunnsbygging erstatter det nå dominerende konkurranse-og ego-prinsippet?

4

2 Samfunnsansvar eller børskurs?Er vi modne for ISO 26000? Dette globaletiske rettesnøre for næringslivog myndigheter er et kolossalt løft som ble ferdig i 2010. Kanskje er dettenoe av det viktigste denne FN-organisasjonen med 152 medlemsland no-ensinne har gjort.

Vil ISO 26000 bli den opprørs-erklæring som får politikere, be-driftsledere, finansanalytikere,WTO, Verdensbanken og IMF tilå handle på vegne av det globalefellesskapet og settesamfunnsansvar foran ansvaret tilaksjeeiere og børsspekulanter?Historien om global etikk ernoenlunde slik:

I 1893 møttes i Chicago ver-densreligionene for førstegang. Global etikk var sam-lende tema. Siden den gangenhar verdens trossamfunn ut-viklet seg fra isolasjon til kon-frontasjon, og senere til kravom toleranse. I 1993 organi-serte Hans Küng en ny ver-denskongress, - Towards aGlobal Ethic - også denne iChicago. Dagens økumeniskedialog påvirkes sterkt av etvåknende ansvar for klodenstilstand og innsikt om men-neskehetens fellesskap. Og i2000 kom Earth Charter somkomplement til Menneskeret-tighetene. Hvordan ville enmoraletisk verdensrevolusjonpåvirke finans- og klimakriser, mat- og vannmangel, samt ødeleggelse avmiljø og artsmangfold?

5

Foredrag 3, 4 og 5 - en triologi om Big History“Big History is the attempt to understand, in a unified and interdisciplinaryway, the history of the Cosmos, Earth, Life and Humanity." (InternationalBig History Association, etablert 2010)

De tre neste foredragene utgjør en seminarserie. De føyer seg inn under samme tema,skjønt med forskjellig perspektiv på det storslåtte evolusjonsdrama vi alle deltar i. Fore-dragene er uavhengige, men skulle man velge samtlige i nedenstående rekkefølge, villetilhørerne få et utvidet perspektiv på ny forskning og ny forståelse omkring mennesketsindre og ytre natur.Kosmologisk, epigenetisk og sosiologisk forskning har de siste 10-15 årene utvidet

”evolusjonen” fra etbiologisk fenomen til etstorslått astrofysisk ogkulturelt menneskedrama.Dette fenomenet går i dagblant annet under beteg-nelsen Big History.

Wikipedia definerer detslik: Big History looks at thepast on all time scales, fromthe Big Bang to modernity,seeking out common themesand patterns. It uses a multi-disciplinary approach from the

latest findings, such as biology, astronomy, geology, climatology, prehistory, archaeology, anthropo-logy, cosmology, natural history, and population and environmental studies.

Bevissthet er et sentralt tema, slik Pierre Teilhard de Chardin allerede på 1930-tallet forførste gang framstilte dette evolusjonspanorama og det evolusjonssprang menneskehe-

ten nå synes å stå framfor. Somuniversitetsfag begynner Big Historyå få innpass i flere land, og somskoleprosjekt i USA støttes detteøkonomisk av Bill Gates.Han sier:Two years ago I met with David Christian

after taking his online course - my favoritecourse of all time. Now we're making it

available to any educator who'd like to experience a completely new way of learning, and teaching.

6

3 Darwin, Wallace og epigenetikken (I)Charles Darwin og Alfred Russel Wallace dro begge ut i verden og under-søkte den biologiske sammenhengen – og kom fram til samme resultat.Men hvorfor fikk Darwin hele æren? Var det fordi Wallace hevdet at de

bare hadde fanget en liten flik avevolusjonens mekanismer, og at deresteori ikke kunne forklare hvordanmusikk, matematikk eller spiritualitetoppstår hos Homo Sapiens? Gjaldt dether helt andre prinsipper?Disse andre prinsippene begynner nå åkomme for en dag. Både nydarwinister,kreasjonister (som tror bokstavelig påskapelsen i Bibelen) og de som tror påIntelligent Design (som hevder at Gudselv grep inn og skapte visse komplekseorganer som øyne og vinger) kommer til

kort overfor den amerikanske mikrobiologen Lynn Margulis. Sammen medJames Lovelock, utformet hun Gaiateorien – omJorden som selvorganiserende system. Hun harvist hvordan biologisk evolusjon, forutenslumpmessige mutasjoner og naturlig utvalg,drives av kreativt samarbeid (symbiose) mellomorganismer og arter. ”Symbiogenese” eller”samskaping”, betyr at nye biologiske formeroppstår i samarbeid mellom organismer, ofte ifysisk kontakt, som for eksempel i vert/parasitt-relasjoner. Slik har vi fått ny innsikt om hva liv

egentlig er. Samspill og genetisk spredning mellomarter kalles også ”horisontal evolusjon”.Dessuten kommer nå epigenetikken og stikkerkjepper i hjulene for den rent mekanistiskegenetikken. Det viser seg at signaler fraomgivelsene ”slår av og på” genene. Dervedutformer selve miljøet genenes uttrykk frafosterstadiet og framover. Til og med våretanker (vår mentale tilstand) viser seg å påvirkegenene og derved vår utvikling, og slik får det vi”tror på” biologisk (og evolusjonær) konsekvens.

7

4 Liv, bevissthet og dypkultur (II)Mennesket har fra tidenes morgen (forkanskje 100 000 år siden) hatt visseholdninger (verdier) som styrte atferd oghandling. Tankemønstrene og måtene åhandle i forskjellige tidsepoker og kulturer,ble først kartlagt av Jean Gebser på 1930-tallet og senere av den amerikanske psyko-logen Clare Graves. I 1990-årene forbedretDon Beck og Ken Wilber spiraldynamik-ken (SD) og innførte begrepet “memer”for disse typiske tankemønstrene.

Memer (mentale gener) ble først introdusertav evolusjonsbiologen Richard Dawkins, ogpsykologen Susanne Blackmore har værtledende i det nye fagområdet memetikk.Memene er aktive, med en særlig kombi-nasjon i enhver sivilisasjon og tidsperiode, ogbefinner seg bakom den kulturelleevolusjonen. Men også ”gamle” memer eraktive i våre komplekse samfunn, der kulturerblandes og integreres. For å håndtereforskjeller i verdier og kulturer i skole og sam-funn, i nedrustning, konfliktløsning ogfredsarbeid må man forstå memene, eller hvaJohann Galtung kaller “dypkulturen”.

Spiraldynamikk er derfor et kraftfullt framtidsverktøy for å analysere men-neskeheten og historien i totalperspektiv. Don Beck brukte SD da hanassisterte Nelson Mandela og Desmond Tutu under forsoningsprosessen iSør-Afrika. SD viser hvordan tankemønstrene gjennomsyrer kulturer frasteinalder til informasjonsalder. Og i dag kan vi skimte tankemønster somkan bli rådende ca 50 år fram i tid. Her åpner det seg et mønster av be-vissthetsutvikling og utvidet forståelse av evolusjonens mulige hensikt ogmål.

8

5 Kosmos og Psyke (III)

Psykiateren Roberto Assagioli grunnla psykosyntese, en terapi som utgårfra en menneskemodell hvor vårt ”lille jeg” forsøker å forene seg med vårt”større jeg”, vår metafysiske sjel. Dette skulle kunne sies å være essensen ihva personlig evolusjon går ut på. Paleontologen og jesuittpresten PierreTeilhard de Chardin presenterte 1930-tallet hypotesen om at vi deltar i entotal-evolusjon som har pågått siden Universets begynnelse. I henhold tilden nye kosmologien som nå vokser fram, studeres og tolkes forskningsda-ta omkring Universets evolusjon på en ny måte, ikke bare intellektuelt, menogså psykologisk og kontemplativt.

Denne vitenskap med et nytt hjerte er en slags ”dyp-kosmologi”, i slektmed Arne Næss og hans ”dyp-økologi”. Her er Universet som helhet eng-asjert i sin egen organisering. Det betyr at vi er del av en mye større kreativprosess enn den smule intelligens vi selv rent fysisk er bærere av. Og denomgir oss på alle kanter, noe naturfolk alltid har visst og gitt uttrykk for isine mytologier.Når Universets evolusjon på denne måten betraktes holistisk, kan denkomme til å ryste oss i våre grunnvoller. En enkel formel for dette gigan-tiske evolusjonsdrama er i henhold til astrofysiker Brian Swimme følgende:Du tar hydrogengass, overlater den til seg selv, og den forvandler seg til rosebusker, giraf-fer og mennesker. Dette er den største vitenskapelige oppdagelse noensinne, nettopp hva

14 milliarder år av evolusjon handler om.

Slik framstår evolusjonen og livet selv som naturloversom gjennomstrømmer Universet på linje med gravi-tasjon. Brian Swimme ser en ny spiritualitet vokse utav denne ferske innsikt om Kosmos, noe Carl GustavJung, Assagioli og Teilhard innså for mer enn 80 årsiden.

9

6 Vitenskapens nye briller: SystemteoriAutopoiesis begynte som en idé hos en chilensk biolog som hadde lestDon Quijote. Han startet en ny måte å tenke helhet innen forskjellige fag-

områder som immunologi,arkitektur og familieterapi. Denantyder at livet frambringer seg selvsom i Eschers Hånden som tegnerseg selv.

Denne tenkemåten var i slektmed nobelprisvinner IlyaPrigogines dissipative strukturer,navnet han ga til mønster somopptrer spontant i kjemiskeblandinger, men som ogsåkjennetegner alle levende

organismer. Dette er beslektet med kybernetikk, kompleksteori, fraktalerog kaosteori (som slett ikke er kaotisk).

Fysiker og forfatter Fritjof Capra ogsystemteoretiker Erwin Laszlo mener atvitenskapen med disse nye hjelpemidle-ne står framfor en ny Kopernikus-revolusjon.

Laszlo hevder dessuten at vitenskapenendelig kan fastslå at kilden for all in-formasjon, materie og energi, rom ogtid, som vekselvis kalles kvantevakuum,enhetsvakuum, fysisk romtid eller hy-perspace, er den moderne gjen-oppdagelsen av ”eter”, eller Kvintessensen, det femte elementet, kjent somAkasha i indisk filosofi.

Laszlo tillegger: Hva forskere nå oppdager ved frontlinjen for hver disiplin kommer tilå snu oppned på all tidligere forståelse av materie og virkelighet.

10

7 Anima Mundi – en levende planet?

Hvordan kunne vår tids vitenskap ha sett utom Galileo, Descartes og Newton hadde kjenttil notatene til Leonardo da Vinci? Dettespørsmålet stiller Fritjof Capra i sin bokLeonardo’s Science. De fleste bøker om Leonar-do handler om hans kunst, og lite er skrevetom det vitenskapsperspektiv han utviklet tohundre år før Newton. Leonardo så naturenmed ”organiske” øyne, og hans kunst og hansstudium av naturens atferd gikk hånd i hånd.For ham var kunst og vitenskap to sider avsamme sak. Capra utviklet sin innsikt omLeonardo sammen med sin kollega StephanHarding ved Schumacher College i England.

Stephan Harding arbeidet sammen med JamesLovelock i 14 år mens Lovelock utviklet Gaia-teorien. Harding var også en av de som assisterteArne Næss da han utformet Dypøkologien, denorganisk-etisk-spirituelle filosofien som ligner påLeonardos.

Vil denne type helhetstenking kunne gjenopprettekoblingen til biosfæren (luft, jord, vann og allelevende skapninger), en kobling naturfolk alltid har

levd med? Innser vi nå at400 år med fragmentertvitenskap i isolerte fagområder slik Descartesformulerte den - Om vi kan stykke opp en sak i sineminste bestandsdeler, vil helhetens funksjon avsløre seg selv- har brakt menneskeheten til randen av selvut-slettese?

11

8 Mysteriet med roten av minus 1Både Descartes og Newton mente at når roten avminus 1 framkom i ligninger og andre matematiskeuttrykk, så grep Vårherre selv inn og fortalte atutrykket manglet løsning. Det var et tegn fra ovenom ikke å gå videre.

Leonard Eulertrodde ikke på dette.Han gjordegenistreken ved å si, at om nå √-1 i alle fallhar en løsning, så kaller vi den j. Da får viat j2 = -1 Og så fortsetter vi å regne.Derved utfoldet det seg en helt ny verdenav matematikk – med komplekse tall.For 300 år siden fantes ingen bølgeteknikk,ingen elektroteknikk, kaosteori eller frakta-ler. Men her foregrep Euler framtidensteknologi, på samme måte sommatematikere i alle tider uten å vite det harlagt grunnlaget for senere vitenskap og nyteknologi. Hvorfor er det samband mellomnaturen – den fysiske virkeligheten – og

matematikken – som rent tanke-produkt? Og om matematikken er enoppdagelse, slik mange er enige om, hvorbefant den seg før den ble oppdaget – slikvirus og Amerika eksisterte før de ble oppda-get?En som tenkte mye på det var den norskebilledhuggeren Gustav Vigeland, som i sinstatue av Niels Henrik Abel samtidiganskueliggjorde kunsten, matematikken ogKosmos.Verdens kanskje fremste matematiker i dag,Roger Penrose, har satt matematikken in i et Platonsk verdensbilde hvorbåde fysisk virkelighet og bevissthet har sin plass.

12

9 Livet – og andre forunderlige tingEr LIVET i seg selv så kolossalt, så overveldende, storslått og mystisk atdet uten teologi, prest eller kirke kan være veileder til det Hellige? Dette erhva Arne Garborg, Leo Tolstoy, Albert Schweitzer og ikke minst HenrikWergeland konkluderte med for lenge siden.

I dag vet astrofysikere at grunnstoffene vi alle består av, oppstod i gigantis-ke stjerneprosesser, basert på det enkle hydrogenatomet. Disse prosesseneviser at Liv er et langt større fenomen enn hva dagens evolusjonsbiologerstuderer, eller hva Darwin kunne ane.

I dag hevder de nye ”Evitentalistene” atLIVET er et mystisk og helligevolusjonsdrama, en innsikt de firehovedpersonene intuitivt avdekket hver påsin måte. Og i dette gigantiske drama spilteJesus en helt spesiell rolle, men noeannerledes enn i Kirkens teologi.

Foredraget er basert på boken som kom ut2009 i ny utgave og med ny tittel 2013.

13

10 Spiritualitet og schizofreniHugo Lindblad (1885-1976) bodde i mange år på Beckomberga mentalsy-kehus i Stockholm, i begynnelsen med diagnosen schizofreni.

Fra han var 34 til han døde 91 år gammel,produserte han tretti A4-permer fulle medtegninger, notater og beskrivelser av ut-av-kroppen-opplevelser og ”psykiske drømmer”.Tegninger og grafikk fra disse permene lå til grunnfor flere utstillinger av psykiatrisk kunst påStockholms kulturhus i 1980- og 90-årene.Foredraget er basert på tegninger han etterlot seg og på et manuskript hanskrev på engelsk.I foredraget sammenlignes Hugo Lindblad med Emanuel Swedenborg.Hans visjoner belyses med hjelp av psykosyntese, den psykologi som Ro-

berto Assagioli utviklet samtidig medJungs analytiske psykologi. Psykosyntesenbetrakter mennesket som både et fysisk oget åndelig vesen, med en udødelig sjel.Vårt ”lille jeg” er gjenstand for kontinuer-lig evolusjon og forsøker å integrere segmed sitt ”høyere jeg”. Hugo Lindbladhadde forståelse for dette, men psykiaternepå Beckomberga skjønte ikke hva hanmente. De sa til slutt: ”For Dem herrLindblad har vi ingen diagnose”.Kommer framtidens psykiatri til å omdefi-nere schizofreni og endre dagens terapi-former?

14

11 Økolomi – en annen verdenGregory Bateson, en av systemteoriens grunnleggere sa: ”Hovedprobleme-ne i verden har sin årsak i forskjellen mellom hvordan naturen fungerer oghvordan mennesker tenker.”Men slik vår vitenskap lært oss å tro, har vi i snart 400 år oppført oss somherskere over naturen. Forskning viser nå at vår plass i økosystemet ikkelenger er som makthavere, men som medskapere i planetens og vår egenevolusjon. Vårt bevissthetsnivå er derfor avgjørende for alt annet liv påJorden, det vi har i oss og det vi har rundt oss. Vår rolle som samarbeids-partnere og tjenere for alt annet liv begynner sakte å gå opp for oss.Men det er motvilje hos politikere og nasjonaløkonomerfor å innse at den økonomi som har skapt vår velstandsamtidig truer livet på Jorden. World Economic Forum iDavos forutser en dyster framtid om vi ikke hurtig leggerom kursen. Vi må rette lysstrålen på den alternativevirkelighet vi står overfor når koblingen etableres mellomøkonomi og økosystem, når vi begynner å tenke sliknaturen ”tenker” og legger om fra markedsøkonomi til markedsempati:

Økonomi + Økologi = Økolomi

15

En triologi om Albert Einstein (Foredrag 12, 13 og 14)

Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundresfremste vitenskapsmenn, selv om det nå, etter att hans publiserte ogupubliserte skrifter har begynt å legges ut på nettet, viser seg at han steltemed mye mer enn fysikk. Av hans ca 450 publiserte rapporter og artiklerhandler 300 om vitenskap, mens 150 handler om politikk, filosofi, øko-nomi, etikk, atomtrussel, fredsarbeid og religion.

Det er denne universelle Einstein som disse foredrag forsøker å belysemed hans egne ord og sitater. Hans framtidsvisjoner om et kosmiskmenneske som styres av sin samvittighet er et nøkkeltema. Om seg selvskrev han en gang:

”Skjønt jeg til daglig er en typisk einstøing, er jeg bevisst om at jeg tilhø-rer det usynlige fellesskap av de som strever etter sannhet, skjønnhet ogrettferdighet. Derfor oppstår aldri følelsen av ensomhet.”

16

12 Einstein, vitenskapen og religionen (I)Da Einstein sa at ”vitenskap uten religion er lam; religion uten vi-tenskap er blind”, var det få som forstod hva han mente. De siste 25årene av sitt liv arbeidet han med hva han kalte ”Kosmisk religion”,

samtidig med å forsøke å finne ensamlende teori for ALL fysikk.Han hevdet at:

”Den som seriøst søkervitenskap, blir overbevist om atlivsånd er manifestert iUniversets lover - en ånd somlangt overskrider mennesketsforstand, og som våra beskjedneintellektuelle evner må føleydmykhet overfor. Framtidensreligion kommer å være enkosmisk religion uten dogmer ogteologi. Den kommer til åomfatte både ånd og materie ogvære basert på en følelse av atALT, naturlig og åndelig, er ensamlet helhet.”

Han innså at det ikke finnes noen grenser eller barrierer, verken inaturen, i livet eller i Universet. Alt henger sammen. Altså smeltetogså hans liv og livsverk sammen i en syntese. Han så seg selv somintegrert i Kosmos, og mente at alle kan oppdage at de er Kosmiskevesener: ”Det finnes to måter å leve: Du kan leve som om ingentinger ett mirakel; og du kan leve som om allting er ett mirakel.”

”Den vakreste erkjennelse vi kan oppleve er den mystiske – dengrunnleggende følelse som finnes bakom all sann kunst og vi-tenskap, fornemmelsen av att bakom alt som kan oppleves liggernoe som våre tanker ikke kan fatte. I den bemerkelse, og bare i denbemerkelse, er jeg et inderlig religiøst menneske.”

17

13 Overbevissthet og intuisjon (II)Epistemologisk vitenskap (basert på fysisk observasjon) erkjenner idag ingen oversanselig kunnskap, skjønt store oppdagelser og tekno-logiske oppfinnelser har sin kilde nettopp i slike intuitive ”glimt”.Ingen har påpekt dette tydeligere enn Albert Einstein. Han erkjentebåde den intuitive og den rasjonelle intelligensen som nødvendige,men sa: ”Ikke en eneste av mine oppdagelser er basert på rasjonelltanke”.

Når bevissthet skaper og oppdagergjennom overbevisst intuisjon, erdette annerledes enn observasjonmed sansenes hjelp – og annerledesenn logisk, matematisk ogkonkluderende tanke. Dette var enrealitet også hos andre storevitenskapsmenn som André-MarieAmpère (1775-1836) og CarlFriedrich Gauss (1777-1855). Noenhadde helt fra barndommen et”sugerør” inn i denne ”kilde” avskapende intuisjon, mens andre(som Einstein) åpnet denne kanalførst som voksen. Denne

oversanselige kilde har fått mange navn: ”Selvet” i Roberto Assagio-lis psykosyntese, ”Akasha” og ”Purusha” i Vedafilosofien. I taois-men kalte man intuisjonen ”Evig Grunn” og ”den Høyeste Dum-skap”, mens Platon utnevnte den til ”Guddommelig Galskap”.

Einstein: ”Det kommer till et punkt der sinnet tar et sprang til ethøyere plan av kunnskap, men det kan aldri bevises hvordan detkom dit. Alle store oppdagelser har medført et slik sprang”

18

14 Virkelighetens vidunderlige realitet (III)I 1930 møtte Einstein den indiske nobelprisvinner i litteratur Rabi-nadranath Tagore. Deres samtale omkring virkelighetens grunn ble

publisert i New YorkTimes og regnes som enav vitenskapens mestvesentlige dialoger.Einstein var overbevist(som Descartes) at virke-ligheten kan deles opp ienheter som hver for segkan analyseres og in-nordnes under kausalelover.

Niels Bohr hadde nylig slått fast innen kvanteteorien at subatomærepartikler ikke kan analyseres på den måten, og at de påverkes av omde måles eller ikke. Einsteinhevdet at Bohr dervedintroduserte uvitenskapeligmagi i fysikkforskningen, ogderes uenighet varte i flere år.

Tagore, Bohr og Einsteinhadde hver sitt perspektiv påvirkelighetens grunn. Disseperspektiv dominerer også idag bland fysikere. Den storegåten er altså fremdeles omeller hvordan bevissthet har et samband med eller innflytelse på ma-terien.

19

15 Hopi og Lakota – folk i harmoni med Universet?I det nordøstre hjørnet av Arizona ligger Hopi-reservatet, ikke langt fra USAs mestspektakulære nasjonalparker: Monument Valleyog Grand Canyon. Dette lille pueblo-samfunnet med ca 8000 innbyggere ligger midtinne i Navajo-reservatet, det største reservatet iUSA. Og her, omgitt av parabol-samfunnet og

CocaCola-sivilisasjonen, har de bevart sin etiske kultur og sitt spirituellesærpreg til stor forundring for antropologer som årlig deltar i deres kultur-konferanser ved North Arizona University.

I Syd-Dakota, 1600 km fraHopireservatet, ligger Pine Ridgehvor Sioux-folket og Black Elk i1890 kjempet under massakrenved Wounded Knee. Begge disseellers forskjellige samfunn har etforunderlig fellesskap, nemlig at

de hevder å være etterkommere til Chuhukon, innbyggere i stjerne-bildet Pleiadene. De skal en gang ha besøkt Jorden, men oppretthol-der fremdeles kontakten.

Hopienesørkenjordbruk ogkachinas, samtLakota-folkets”fredspipe” ogseremonier er helligehandlinger de harlært av Chuhukon. Ådyrke sine egenartedemaissorter ogtilberede mat, er forhopiene sakrament irespekt for Moder

Jord, likedan som lakota-sangene og dansene.Hva var det hos disse folkeslag som interesserte Albert Einstein dahan besøkte Hopi House i 1931?

20

16 Martinus Kosmologi og RosenkorsfilosofiDen danske bevissthetsforsker og mystiker Martinus(1890-1981) ser verdensaltet som et altomfattendelevende vesen, som vi alle lever i, og hvor livsopplevel-sen finner sted gjennom uendelig utvikling. Her erkontraster som lys og mørke, behag og ubehag, godt ogondt nødvendige for en stadig fornyelse av mennesketsbevissthet. Dette er ikke prinsipielt forskjellig frafilosofien i Rosenkorsordenen AMORC, slik den harutviklet seg gjennom århundrene gjennom Gnostisisme,Kabbala og Hermetisme. Men Martinus har en litt

annerledes og egen modell (forklart via 44 symboltegninger) om hvordan utvik-lingen arter seg. Hans system med ”grunnenergier” i tegningen nedenfor har 6distinkte prinsipper: Instinkt (rød), tyngde (oransje), følelse (gul), intelligens(grønn), intuisjon (blå) og hukommelsesenegi (indigo). Hver grunnenergi dan-ner fundament i de forskjellige nivåerav eksistens. Hvert ”rike” (mineral-,plante-, dyre-, menneske-, visdoms-,guddoms- og salighetsriket) har sinegen dominerende grunnenergi.

Martinus har i verket Det TredjeTestamente beskrevet et verdensbildehvor alle levende vesener inngår i etlevende verdensalt og deltar i enstadig evolusjon mot høyerelivsformer. Han hevder at vår tidsstore omveltinger og kriser eruttrykk for en verdenskultursundergang og fødsel av ett nytt hu-mant verdenssamfunn.

Grunne-nergier

21

17 Tro og viten – og andre morsomheterPlaton satte for først gang på plass forskjellen mellom Doxa - tro ogEpisteme - viten. Det vi kaller naturvitenskap ble til epistemologi som

frambringer kunnskap basertpå observasjon og fysiskeeksperiment. På 1600-talletbegynte så tro og vitenskap åskille lag, og fram til i dag hardisse to former forverdensanskuelse ofte værtmotstridende. Kan det finnesen tredje måte å forstå verdenpå? Kan kunsten, musikken ogpoesien si noe om verden somverken er tro eller viten?

Gnosis er en intuitiv slags kunnskap som kunstnere, poeter og musikere,men også forskere kan erkjenne verden og kosmosgjennom. Intuitive glimt i vitenskap kan senereverifiseres med hjelp av epistemologi.

Kommer framtidens religion og teologi til å erstattesav spiritualitet og viten som viktigere enn troen pådogmer og forkynnelse? Kommer vitenskapen å påtaseg ansvar for alt liv og for planeten Jorden somviktigste kriterium for søking etter sannhet?

Vil begge akseptere BEVISSTHET og LIV i alledets former som grunnlag for erkjennelse av Virkeligheten, og på nytt inte-grere seg med hverandre i en evidensbasert økospiritualitet?

22

18 Hvorfor finnes det noe i det hele tatt?Eller: Hvorfor finnes det noe i stedet for ingenting? Og hva er i såtilfelle ingenting? Kan ”ingenting” i virkeligheten være ”noe”?

Her er en oversikt over hvordan dagensvitenskap og filosofi svarer på spørsmåletom hvorfor verden eksisterer i lys av ”BigBang”. Hva fantes ”før”, og emanerteUniverset faktisk fra ”ingenting”? Gjen-nom tidene har mange søkt svar blantannet filosofer, fysikere, matematikere,forfattere, kosmologer, ateister, teologer -og mystikere.

Platon i det antikke Hellas var en av dem, og han kan ha vært inspi-rert fra det gamle Egypt om at alt sammen egentlig stammer fra eneksistens bortenfor den fysiske – som han kalte Ideenes Verden.

Den verdensberømte matematikerenRoger Penrose har tolket Platonsverdensbilde og viser hvordan ma-tematikken er bindeledd mellom IdeenesVerden og vår fysiske eksistens. Likeledeser menneskets intuisjon bindeleddmellom Bevissthetens Verden og IdeenesVerden som har sin kilde i guddommeligGodhet, Skjønnhet og Sannhet.

23

Om Rolf Erik SolheimRolf er en ansett forfatter og foredragsholder med røtter både i det esoteriske og

det teknisk/vitenskapelige miljøet. Som sivil-ingeniør, elktroteknisk revisor og livstidsmedlem iverdens største ingeniørforening IEEE (Instituteof Electrical and Electronic Engineers) er hanopptatt av hva teknologi gjør med naturen og medoss mennesker, og de valg vi gjør under bevisst ogubevisst styring av en global økonomi.Som mangeårig medlem i Rosenkors-OrdenenAMORC (Ancient Mystical Order of RosaeCrucis) og tidligere lærer i Transcendental Medita-sjon er han tilsvarende opptatt av hvordan hverenkelt av oss ser på tilværelsen og vår egenbevissthet – og det perspektivet vi velger å severden i.Han er medlem i Metanexus Institute, detinternasjonale nettverket som bygger broermellom vitenskap og religion, samt Institute ofNoetic Sciences i California. En inspirasjonskildeer også Schumacher College i England og denholistiske vitenskap som undervises der. Det var

hit Arne Næss kom de siste årene og holdt sine forelesninger om Dypøkologi.Rolf er sterkt opptatt av hvordan vi bruker teknologi og økonomi til nytte for helemenneskeheten. Og ikke minst – hvordanvi behandler hverandre og vår felles planet.Han har arbeidet aktivt i Norge og Sverigemed det globale etikkprogrammet EarthCharter som blant annet Oslo har antattsom grunnlag for sin kommunale virk-somhet.Sammen med Anne driver han nettstedetwww.framtiden-er-din.com for ungdom ogstudenter. Han er medredaktør till boken”Framtidsfrø – spirer til en bedre verden”på www.morgendagen.info

KontaktRolf Erik SolheimKanotvägen 16, 671 33 Arvika, Sverige,Tel +46 - 570 13100 Mobil +46 - 73 0861070E-mail: rolf@framtiden-er-din.com eller rolf@amorc.no