Embed Size (px)
DESCRIPTION
- vannskader og forsikring. Ansvar, utfordringer og fremtid. Mia Ebeltoft. Temaer …. Flom og overvann/vannskader i forsikring – ulike forsikringsdekningssystemer Hva koster dette samfunnet/forbruker Det rettslige ansvaret Utfordringer og muligheter - veien fremover. Foto NGI. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
- VANNSKADER OG FORSIKRING ANSVAR UTFORDRINGER OG FREMTID
Mia Ebeltoft
812 - 2011
Temaer hellip
Flom og overvannvannskader i forsikring ndash ulike forsikringsdekningssystemer
Hva koster dette samfunnetforbruker
Det rettslige ansvaret
Utfordringer og muligheter - veien fremover
2
3
rdquoNaturskaderrdquo 0g flom
Foto NGI
Norsk Naturskadepool
Regulert av Lov om naturskadeforsikring sect 1 Ting i Norge som er forsikret mot brannskade er ogsaring forsikret mot naturskade
dersom skaden paring vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring Med naturskade forstarings skade som direkte skyldes naturulykke saring som skred storm
flom stormflo jordskjelv eller vulkanutbrudd
Naturskadeerstatning kan settes ned eller falle bort naringr skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de paringkjenninger tingen kan ventes aring bli utsatt for daringrlig vedlikehold eller tilsyn eller naringr den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang
sect 4 De skadeforsikringsselskaper som etter sect 1 erstatter naturskade skal vaeligre medlemmer av en felles skadepool (=dvs Norsk Naturskadepool)
Alle forsikringstakere betaler det samme i premie (flat)
4
Hva er definert som flom
- Bekker elver sjoslasher (vassdrag) som garingr over sine bredder
- Ekstraordinaeligr nedboslashr eller sterk snoslashsmelting som foslashrer til unormal hoslashy vannstand
- rdquoVillbekkerrdquo som dannes i skraringnende terreng (rdquonytt vassdragrdquo)
- Maring medfoslashrer rdquoekstraordinaeligr skaderdquo
5
Utenfor flombegrepet
Kraftig nedboslashravrenning - vann inn i bygning gjennom avloslashp
Grunnvann presses inn i bygning
Vann samler seg i groperforsenkninger
- Naringr skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool
- Maring finne dekning for skaden under villa-bygningsforsikring
6
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Temaer hellip
Flom og overvannvannskader i forsikring ndash ulike forsikringsdekningssystemer
Hva koster dette samfunnetforbruker
Det rettslige ansvaret
Utfordringer og muligheter - veien fremover
2
3
rdquoNaturskaderrdquo 0g flom
Foto NGI
Norsk Naturskadepool
Regulert av Lov om naturskadeforsikring sect 1 Ting i Norge som er forsikret mot brannskade er ogsaring forsikret mot naturskade
dersom skaden paring vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring Med naturskade forstarings skade som direkte skyldes naturulykke saring som skred storm
flom stormflo jordskjelv eller vulkanutbrudd
Naturskadeerstatning kan settes ned eller falle bort naringr skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de paringkjenninger tingen kan ventes aring bli utsatt for daringrlig vedlikehold eller tilsyn eller naringr den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang
sect 4 De skadeforsikringsselskaper som etter sect 1 erstatter naturskade skal vaeligre medlemmer av en felles skadepool (=dvs Norsk Naturskadepool)
Alle forsikringstakere betaler det samme i premie (flat)
4
Hva er definert som flom
- Bekker elver sjoslasher (vassdrag) som garingr over sine bredder
- Ekstraordinaeligr nedboslashr eller sterk snoslashsmelting som foslashrer til unormal hoslashy vannstand
- rdquoVillbekkerrdquo som dannes i skraringnende terreng (rdquonytt vassdragrdquo)
- Maring medfoslashrer rdquoekstraordinaeligr skaderdquo
5
Utenfor flombegrepet
Kraftig nedboslashravrenning - vann inn i bygning gjennom avloslashp
Grunnvann presses inn i bygning
Vann samler seg i groperforsenkninger
- Naringr skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool
- Maring finne dekning for skaden under villa-bygningsforsikring
6
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
3
rdquoNaturskaderrdquo 0g flom
Foto NGI
Norsk Naturskadepool
Regulert av Lov om naturskadeforsikring sect 1 Ting i Norge som er forsikret mot brannskade er ogsaring forsikret mot naturskade
dersom skaden paring vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring Med naturskade forstarings skade som direkte skyldes naturulykke saring som skred storm
flom stormflo jordskjelv eller vulkanutbrudd
Naturskadeerstatning kan settes ned eller falle bort naringr skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de paringkjenninger tingen kan ventes aring bli utsatt for daringrlig vedlikehold eller tilsyn eller naringr den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang
sect 4 De skadeforsikringsselskaper som etter sect 1 erstatter naturskade skal vaeligre medlemmer av en felles skadepool (=dvs Norsk Naturskadepool)
Alle forsikringstakere betaler det samme i premie (flat)
4
Hva er definert som flom
- Bekker elver sjoslasher (vassdrag) som garingr over sine bredder
- Ekstraordinaeligr nedboslashr eller sterk snoslashsmelting som foslashrer til unormal hoslashy vannstand
- rdquoVillbekkerrdquo som dannes i skraringnende terreng (rdquonytt vassdragrdquo)
- Maring medfoslashrer rdquoekstraordinaeligr skaderdquo
5
Utenfor flombegrepet
Kraftig nedboslashravrenning - vann inn i bygning gjennom avloslashp
Grunnvann presses inn i bygning
Vann samler seg i groperforsenkninger
- Naringr skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool
- Maring finne dekning for skaden under villa-bygningsforsikring
6
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Norsk Naturskadepool
Regulert av Lov om naturskadeforsikring sect 1 Ting i Norge som er forsikret mot brannskade er ogsaring forsikret mot naturskade
dersom skaden paring vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring Med naturskade forstarings skade som direkte skyldes naturulykke saring som skred storm
flom stormflo jordskjelv eller vulkanutbrudd
Naturskadeerstatning kan settes ned eller falle bort naringr skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de paringkjenninger tingen kan ventes aring bli utsatt for daringrlig vedlikehold eller tilsyn eller naringr den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang
sect 4 De skadeforsikringsselskaper som etter sect 1 erstatter naturskade skal vaeligre medlemmer av en felles skadepool (=dvs Norsk Naturskadepool)
Alle forsikringstakere betaler det samme i premie (flat)
4
Hva er definert som flom
- Bekker elver sjoslasher (vassdrag) som garingr over sine bredder
- Ekstraordinaeligr nedboslashr eller sterk snoslashsmelting som foslashrer til unormal hoslashy vannstand
- rdquoVillbekkerrdquo som dannes i skraringnende terreng (rdquonytt vassdragrdquo)
- Maring medfoslashrer rdquoekstraordinaeligr skaderdquo
5
Utenfor flombegrepet
Kraftig nedboslashravrenning - vann inn i bygning gjennom avloslashp
Grunnvann presses inn i bygning
Vann samler seg i groperforsenkninger
- Naringr skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool
- Maring finne dekning for skaden under villa-bygningsforsikring
6
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Hva er definert som flom
- Bekker elver sjoslasher (vassdrag) som garingr over sine bredder
- Ekstraordinaeligr nedboslashr eller sterk snoslashsmelting som foslashrer til unormal hoslashy vannstand
- rdquoVillbekkerrdquo som dannes i skraringnende terreng (rdquonytt vassdragrdquo)
- Maring medfoslashrer rdquoekstraordinaeligr skaderdquo
5
Utenfor flombegrepet
Kraftig nedboslashravrenning - vann inn i bygning gjennom avloslashp
Grunnvann presses inn i bygning
Vann samler seg i groperforsenkninger
- Naringr skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool
- Maring finne dekning for skaden under villa-bygningsforsikring
6
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Utenfor flombegrepet
Kraftig nedboslashravrenning - vann inn i bygning gjennom avloslashp
Grunnvann presses inn i bygning
Vann samler seg i groperforsenkninger
- Naringr skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool
- Maring finne dekning for skaden under villa-bygningsforsikring
6
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Statens Naturskadefond
Reguleres av Lov om sikring mot og erstatning for naturskader
(naturskadeloven)
sect 1 Statens naturskadefond har til oppgave aring yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til aring forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk faringr dekket skaden av en forsikring
7
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
8
Landbruksdep
Statens
naturskadefond
Justisdep (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool NNP
Skadeforsikringsselskap
Skadelidte
Kart over andre aktoslashrer
NVE - sikringforebyggingKommuner ndash ansvar etter Planog bygningsloven
skadelidte
NVE- forebyggingKommuner ndash ansvar ROS-
analyseplan og bygningsloven
Selskapet utligner rdquonaturskaderrdquo mot NNP
Hvis ikke dekket av NNP
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Vannskader
9
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Vannskader
Dekkes ikke av Naturskadepoolen men under den enkeltes
hjemvillaforsikring
Hva dekkes
rdquoLekkasje fra bygningens roslashrledning og installasjonerrdquo
rdquoVann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng naringr dette foslashrer til vannspeil over laveste gulvrdquo
- Dekker ikke vannskader som skyldes daringrligsvikt i drenering
10
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Hva koster flom og overvannvannskadene samfunnetforbrukerne
200423 11
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
12
NB Baringde bedrift og privat og brudd paring stikkledning
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
19
80
19
81
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Naturskader i alt erstatninger i mill kr (nom og kpi-just)
Storflommen paring Oslashstlandet i 1995 Storflommen paring Oslashstlandet i 1995
Orkanen paring Vestlandet i 1992Orkanen paring Vestlandet i 1992
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Fordeling antall skader 1980-2010
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Fordeling samlet erstatning 1980-2010
Skred
Storm
Flom
Stormflo jordskjelv
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Meldte vannskader ndash viser trenden
16
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Vannskader vs flomskader
17
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Vannskader vs flomskader
18
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Flom og vannskader ndash mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap (UMBArings v prof Lindholm) har de siste 3 aringr arbeidet med et forskningsraringd prosjekt om flomvannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer rdquo Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avloslashpssystemer i byerrdquo
I den forbindelse ble avloslashpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert
UMB fant foslashlgende eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved rdquooversvoslashmmelserrdquo
19
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Eksempler paring ulemper og kostnader som paringfoslashres et samfunn ved oversvoslashmmelser
Trafikkforstyrrelser som paringfoslashrer forsinkelsestid for nyttetrafikk tog busser og private bilister
Skader paring veier og gangveier Erosjonsskader paring andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsomraringder
Eiendommer med vannskader i kjellere eller foslashrste etasje
Sykedager som foslashlge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning
Naeligringsliv som mister omsetning som foslashlge av vannskader paring lokaler eller lagre eller produksjonstap
Skader paring vann- og avloslashpssystemets kummer ledninger pumpestasjoner og renseanlegg
Drikkevannsbroslashnner som infiseres skadelige organismer
Skader paring stroslashmkabler transformatorstasjoner telefon og datakabler ol Tap ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller maring stenges av
Store forurensningsutslipp fra avloslashpsanlegg som ikke virker skadede kjemikalietanker og oljetanker samt fra industriomraringder
Grunnvannsnivaringet som oftere vil staring paring et hoslashyere nivaring enn i dagens klima Dette foslashrer til at infiltrasjonsvannmengdene i roslashrene oslashker og reduserer kapasiteten i systemet Dette gir oslashkte overloslashpsutslipp og oslashkte flomskader
Oslashkt vannfoslashring til renseanleggene gir oslashkte utgifter til kjemikalier og pumping samt oslashkte utslipp pga oslashkte totalvolumer av avloslashpstilfoslashrsler og oslashkt tid med hoslashy hydraulisk belastning
Arbeidstid som maring nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon
20
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Det rettslige ansvaret ndash hvor staringr vi og hva bygger det paring
21
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
22
Hva sier loven om ansvarsforholdet
Lovens utgangspunkt Forurensningsloven sect 24a (saeligrlige erstatningsregler for avloslashpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avloslashpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vaeligrt utilstrekkelig
Dvs Fra aringr 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
KS endrer sanitaeligrvilkaringr ndash endrer ansvaret
KS-standardvilkaringr ut mot forbrukerabonnent (fra 2006) rdquoKommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder
leietaker fester o l) eller paring private vann- og avloslashpsanlegg eller sanitaeligrinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilfoslashrselen eller i avloslashpssystemet herunder tilbakeslag fra offentlig avloslashpsanlegg med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens siderdquo
NOU201010 eit klima i endring 92 Vatn og avloslashp rdquoKlimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og
avloslashpstenestene (VA) Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og naeligringsliv raskt og svikt i avloslashpshandteringa kan faring alvorlege konsekvensar for helse og miljoslash Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avloslashpssektoren tilpassar seg eit endra klima
Vass- og avloslashpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot Fragmenterte ansvarsforhold mangel paring ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som saeligrleg saringrbar for klimaendringarrdquo
23
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Stavanger dommen
Gjaldt kapasitet underdimensjonering Kommunens standardvilkaringr
helliprdquouten ansvar for overforsvoslashmmelser som foslashlge av nedboslashr overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjoneringrdquo
Enighet om at vilkaringrene strider mot lovens ORDLYD
Stavangerdommen Rt 2007 s 431- HR mente bull lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnentbull Huseierne er bundet av reglementet bull Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringenbull Huseier kan uansett ikke paringvirke tilknytningsvilkaringrene bull Abonnent maring generelt vaeligre kjent med at slikt reglement kan finnes og selv soslashke
informasjon om dette
24
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Hva sier NOU201010 eit klima i endring om Stavangerdommen
rdquoKor langt kommunane kan fraringskrive seg ansvaret etter lova har vore proslashvd for domstolane (sjaring bla Rt 2007431) Kommunane har faringtt delvis medhald 2007-03-19 Rt 2007 431Noregs Hoslashgsterett ndash dom
Eksempelet fraring saka der Stavanger kommune var part viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i moslashte med ekstreme vecircrhendingar blant anna som foslashlgje av klimaendringar Kommunane har i dag hoslashve til aring leggje inn klausul om ansvarsfraringskriving ved tilbakeslag under spesielle (vecircr)forholdrdquo
25
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
26
Fakta Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250)
Rettslig sposlashrsmaringl Naringr er kommunen ikke lenger ansvarlig for rdquoekstremnedboslashrrdquo med paringfoslashlgende tilbakeslag
- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter sect 24 a
- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for
- Er sanitaeligrreglementet i strid med avtalelovens sect 36 (rdquourimelige avtalerrdquo)
Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
27
Hva sa Lagmannsretten
- Nedboslashr med gjentaksintervall paring mer enn 50 aringr er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1)
Men hva er egentlig et 50aringrs-regn
Hydrolog svarer (Rosim) Regnbyger er svaeligrt lokale men fins kun enkelte nedboslashrsmaringlene
bullIfoslashlge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende aringr men svaeligrt mye oftere bullBetyr det at standarden maring endres
(fortsettelse)hellipFredrikstad II RG 2007-1281
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Alta-dommen (18-10- 2011)
Fakta
- 2012008 () ndash tilbakeslag proppdannelse grunnet sand og grus i avloslashpsnetter
- kloakk floslasht opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta
- ReparasjonskostErstatningsutbet 241 719- kr
- Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vaeligrt rdquotilstrekkeligrdquo
Jussendet rettslig spm som ble proslashvet
- I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avloslashpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens sect 24 a for utilstrekkelig vedlikehold
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Fra Alta-dommen
200423 29
Note 26
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
200423 30
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Alta-dommen
Hoslashyesterett justererinnsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007
rdquoStavangerdommen maring anses aring vaeligre begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er foraringrsaket av at avloslashpsnettet ikke har vaeligrt dimensjonert til aring ta unna uvanlig store nedboslashrsmengderrdquo (note 31)
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Hva staringr vi igjen med
Stavangerdommen Ikke ansvarlig naringr rdquouvanlig store nedboslashrsmengderrdquo Dvs vaeligr
opp mot 50-aringrsregn Naringr er det det Hva skal til for at kommunen er rdquouaktsomrdquo Hvor enkelte er det aring bevise det ndash foslashrer det til flere
rettsprosesser og krangling
Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et rdquo50-aringrs regnrdquo Er dette maringlet allerede foreldet Hva sier de i varingre naboland
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Hva tjener samfunnet best
Hoslashyere forsikringspremie for de som er utsatt progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som rdquouforutsettrdquo og dermed ingen forsikringstilbud
Daringrligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen
ELLERhellipat avgiftene sikrer fokusstoslashrre aktivitet i form av
forebyggingstiltak og investeringer
Her maring man tenke mange aringr fremover Gjoslashres det
33
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Sposlashrsmaringl til ettertanke
Hvem er naeligrmest til aring ta tak i problemet Hva med foslashre-var-prinsippet og rdquopolluter payrdquo-prinsippet
Klimaendringene er kommet for aring bli - hva gjoslashr egentlig kommunene for aring avverge nye flommer og tilbakeslag
KS maring endre sine standardvilkaringr for vedlikehold ndash er det riktig aring ha ulike ansvarskrav at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene
For daringrlig kapasitet til aring haringndtere rdquoekstremvaeligrrdquo ndash Abonnentenforsikring maring bevise uaktsomhet Er kommunen aringpne med hva de har gjort saksbehandlingen
34
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Fra en dialog med en kommunehellip(referanse klimatilpasningno)
Ingenioslashr en stoslashrre ansvarsbyrde burde legges paring kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra
groslashnt til tett siste 20 aringr) Kommunene har forsoslashmt planlegging av flomveier paring overflaten Kommunene eier det avloslashpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar
iht loven (inntil juristene kompliserer bildet) Ved aring legge stoslashrre ansvar paring kommunene faringr vi ogsaring hengt bjella paring katten
Naringr kommunene maring betale erstatninger da gjoslashr de mer for aring forebygge vannskader
Jurist Boslashr Naturskadefondet ogeller Naturskadepoolen i stoslashrre grad dekke skadene
fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for Kommunene boslashr ikke selv fastsette hvor grensen garingr Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest paring plutselig fjellskred som er i kjerneomraringdet for
Naturskadefondet (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner)
Naringr vi slik staringr over for ekte force majeure (i motsetning til kommunalt definert) boslashr dette dekkes av det nasjonale fellesskapet
35
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
36
FNO har forsoslashkt aring kartlegge problemetVi har hatt samtaler medhellip
-Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan)Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljoslash og Biovitenskap)- Hydriologer (Rosim Regnbygeno)-Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)Klimatilpasningno (nasjonalt ansvarlige)-Miljoslashverndepartement ndash ansvarlig for Stmelding i etterkant av NOU201010 eit klima i endring-VA-ansvarlige i Baeligrum kommune-Raringdgivende ingienoslashrers foreningeRIF - Norconsult-Sintef og NTNU-Forsikringsnaeligringen satt i NOU201010- utvalget
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Inntrykk av at kommunene gjoslashr lite Vis avisside VG U1 - 04092011 - Side 8 Til sammen har flommen paring Oslashstlandet i juni i aringr og Troslashndelag i
august kostet forsikringsselskapene naeligrmere 300 millioner kroner
Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifoslashlge tall fra Finansnaeligringens Fellesorganisasjon (FNO)
Naring vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse
- Baringde vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995 sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad
- Alle forsikringsselskapene vil naring se om kommunene har gjort det de kunne for aring forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller Vi vil ogsaring undersoslashke om kommunene har gitt byggetillatelser i omraringder som ble rammet av flommen i 1995 Det er imidlertid for tidlig aring forskuttere om dette eventuelt kan foslashre til regresskrav mot kommunene dersom saring ikke er gjort
Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Hoslashyesterett senere denne maringned - med en kommune som motpart Paring grunn av for daringrlig dimensjonert avloslashpssystem
- Stor oslashkning
- Vi har sett en stor oslashkning i antall saker hvor avloslashpssystemene til kommunene ikke klarer aring ta unna vann Det kan skyldes mer nedboslashr men daringrlige avloslashp er ogsaring en aringrsak Mange norske kommuners roslashr og avloslashp er for trange og for daringrlig vedlikeholdt sier Berge
37
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
38
Noen problemstillinger og sposlashrsmaringl reist fra forskersiden
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke vaeligrt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU miljoslash forsikringsbransje kommuner og VA-konsulenter
Det er i samfunnets interesse aring kunne svare paring foslashlgende sposlashrsmaringl Hvor store nedboslashrhendelser skal vi paringregne i fremtiden Hvordan vil varingre VA-nett fungere ved slike nedboslashrhendelser finnes det flaskehalser Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike paringregnelige nedboslashrhendelser
Skal vi kunne gi svar paring disse sposlashrsmaringlene saring krever det Mer lokal maringling og forskning paring korttidsnedboslashr At skadedata og gjentak for nedboslashrhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for aring avdekke flaskehalser i ledningsnettet
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
39
Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning
Ny undersoslashkelse 2011 (httpwwwksnotemaSamfunn-og-demokratiKlima-og-miljoNye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning)
FoU Nye raringd om hvordan komme i gang med klimatilpasning
Det er gjennomfoslashrt av Vestlandsforskning Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret De har sett naeligrmere paring konsekvenser av klimaendringer aktuelle tiltak og hindringer for tiltak paring disse fagomraringdene arealforvaltning vannforsyning avloslashps- og overvannsharingndtering offentlige bygg offentlig transport og transportinfrastruktur kraftoverfoslashring og elektronisk kommunikasjon
Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning1 Tilpass til dagens klima2 Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning3 Analyser saringrbarheten for klimaendringer4 Informer om lokal saringrbarhet og tilpasningsutfordringer5 Vurder om det er mest fornuftig aring ldquovente-og-serdquo6 Prioriter strategisk foslashr operasjonelt arbeid7 Prioriter aringrsaks- foslashr effektinnrettede tiltak (for eksempel er aring hindre at boliger bygges i et rasutsatt omraringde et aringrsaksinnrettet tiltak mens aring bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak)8 Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (ldquono-regret tiltakrdquo)9 Klimatilpasningen maring ikke foslashre til vesentlig oslashkte utslipp av klimagasser10 Klimatilpasningen maring ikke komme i konflikt med maringlet om baeligrekraftig utvikling
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Hvordan kan forsikring bidra
Bidrar inn mot forskning klima 2000 Norconsult-prosjekt Fram-VAregnbygenobruk av nedboslashrsmaringlere SintefNorsk Vannskadekontor
Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fnonovask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO
NOU201010 eit klima i endring Forsikringsbransjen oslashnsker aring starte et samarbeidsprosjekt med noen
kommuner for aring se paring om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv
Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool ogsaring kan benyttes i forebyggende oslashyemed
Er i dialog med KS forskere Fremtidenes Byer DSB og Miljoslashverndepartementet
40
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
Takk for meg Sposlashrsmaringl
200423 41
