KURSLÆRERHEFTE

Aktivitetslederkurs barneidrettDette heftet følger med en Power-Point presentasjon som skal hjelpe deg som kurslærer å gjennomføre Aktivitetslederkurs barneidrett. I heftet ligger en plan for gjennomføring og et ressursark. Ressursarket er fakta, ideer og kunnskap som skal styrke deg som kurslærer, det skal ikke læres bort. Gjør deg kjent med heftet, ressursene, Power-point presentasjonen og filmene. Det vil hjelpe deg som kurslærer.Lykke til!Oslo, januar 2019

1

Innledning

Til deg som er kurslærer i Aktivitetslederkurs Barneidrett!Aktivitetslederkurs barneidrett er et 14 timers kurs om hvordan man kan lede aktivitet for barn. Kursets innhold stimulerer til helhetlig utvikling og læring for barna. Målgruppen for kurset er alle som ønsker å trene/lede aktivitet for barn i alderen 5- 12 år. De aller fleste deltakere trener barn på 6-8 år. Aktivitetslederkurset kan gjennomføres i idrettslaget med kursholder fra idrettskrets, eller idrettskretsen kan arrangere et kurs med deltakere fra ulike idrettslag. Påmeldingen skjer i samarbeid mellom idrettskrets og idrettslag. Det skal være minimum 6 deltagere og maks 25 deltagere på kurset.

Krav for å bli aktivitetsleder barneidrett:Deltager skal fylle 15 år det året de tar kurset. De skal tilfredsstille kompetansekravene før og etter kurset. De skal ha deltatt på minst 80% av undervisningen, og den siste modulen planlegging og gjennomføring av økt er obligatorisk. De skal ha godkjent e-læringskurset Barneidrettens verdigrunnlag og de skal ha fremvist politiattest.

Praktisk info om selve kursetOmfang og gjennomføring: 14 timer (1 undervisningstime = 45 minutter)12 timer med kurslærer (5 timer teori og gruppearbeid) og 7 timer er praksis i sal/ute2 timer med e-læring som skal gjennomføres før kursstart.

2

Fordeling:Modul 1 – Barneidrettens verdigrunnlag

Modul 2- Barns læring og utvikling

Modul 3 – Aktivitetslederrollen

Modul 4- Planlegging, gjennomføring og evaluering av økt

3 timer totalt2 timer e-læring1 time teori

4 timer totalt1 time teori3 timer i sal/praksis

3 timer totalt3 timer gruppearbeid m/dialogduk

4 timer praksis i sal/ute med barn eller med deltagere på kurs

Forslag til gjennomføring:0. Før kursets start skal ALLE deltakere har gjennomført en e-læringsmoduler; barneidrettens verdigrunnlag (2 t). Deltager

skal benytte e-læringsprogrammet på https://ekurs.nif.no/ Barneidrettens verdigrunnlag (2 t). 1. Første dag/kveld: 1 timer teori om barneidrettens verdigrunnlag, 1 time teori om barns læring og utvikling og 3 timer i

sal/praksis økt med grunnleggende ferdigheter, lek og fysisk trening. gruppearbeid med dialogduk. Til sammen 4 timer.2. Andre dag/kveld: 3 timer gruppearbeid med dialogduk. 4 timer praktisk økt i sal/ute hvor deltagerne gjennomfører en økt

og øver på å være aktivitetsledere gjerne med barn. Denne økten har de planlagt gjennom dialogduken.

Kurset kan gjennomføres på en kveld og en dag, eller 3 kvelder, dette tilpasses lokale behov. Denne gjennomføringen vil følge veilederen i dette heftet for å gjøre det enklere.

UndervisningsmetoderKurset stiller krav til deltagelse og medansvar, og hver kursdeltager har ansvar for egen læring og å søke veiledning hos kurslærer og med andre deltagere. Aktuelle arbeidsformer vil være: praktisk aktivitet, forelesning, problembasert læring, gruppearbeid, individuelt arbeid, hjemmearbeid og veiledning.Deltagerne skal bli involvert, gjennomføre gruppearbeid, diskutere, reflektere og gjennomføre praksis.

3

LæringssynFor å fremme læring på best mulig måte ønsker vi å ha fokus på den som skal lære. Her er det viktig å tilrettelegge for et godt læringsmiljø, involvere deltagerne, problemløsning, dialog og gruppediskusjoner med mer. Det følger en PowerPoint- presentasjon med kurset. Vi anbefaler at bruken av slides begrenser seg til disse. Årsaken er at kurset forfekter aktiv læring og dialog, ikke monolog fra kurslærer. Med aktiv læring kan man miste litt kontroll over innhold og tidsbruk, men effekten av læringen er større når man deltar aktivt. Ved å lytte, stille spørsmål og sørge for gode oppsummeringer av modulene kan man sjekke om læringsmålene er nådd. Obligatorisk pensum BarneidrettstrenerenE-læring – idrettens verdigrunnlag.Praktiske tingTreningstøy og joggesko må medbringes ved gjennomføring av praksisøkter.Mål med og innholdet i kursetKursets oppbyggingAktivitetslederkurs barneidrett består av 4 moduler. Hver modul har et tydelig mål, en gjennomføringsplan, et ressursark og en presisering av hva deltagerne skal sitte igjen med etter modulen. Den viktigste læringen skjer gjennom refleksjon og gruppediskusjoner.Modul 1Barneidrettens verdigrunnlag

Deltakerne skal vite og kjenner godt til NIFs Barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett for å sikre at aktivitetene skal foregå på barnas premisser.

4

En lengre utredning som står i heftet vårt er: Deltager skal bli kjent med hverandre gjennom å dele sine erfaringer og utveksle hvilke forventinger de har til kurset. Deltager skal vite hva Idrettens verdigrunnlag er, hvorfor norsk idrett har vedtatt idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett.

Modul 2Barns læring og utvikling- Forstå og ha kunnskap om barns utvikling og læring gjennom aldersrelatert trening

Deltager skal kunne forklare og forstå figuren «aktiv for livet» på slide 21. Deltager skal forstå hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk, psykisk og sosialt, og hvorfor det er viktig å lære inn forskjellige ferdigheter i ulike alderstrinn. Deltager skal forstå at barn har ulike modningsprosesser, og at barn ikke er små voksne.

Modul 3Aktivitetslederrollen- Forstå og praktisere de viktigste elementene med aktivitetslederrollen

Deltager skal være bevisst sine egne forventinger til det å være aktivitetsleder, klubbens forventninger og forventniger barna har. Deltager skal vite hvordan og hvorfor det er viktig å skape mestringsklima på trening og konkurranser. Deltager skal kunne de viktigste undervisningsprinsipper og metoder.

Modul 4Planlegge, gjennomføre og evaluere økt

Deltager skal gjennomføre en økt for barn, som vektlegger hva, hvordan og hvorfor. Deltager skal bruke teorien i praksis, og være bevisst hva barna skal lære under økta. Deltager skal ta hensyn til sikkerhet, og vite hvordan man håndterer enkle idrettsskader. Legge til rette for allsidighet og variasjon i tråd med resten av kurset. Ferdighetsmålet: involvere, gi riktige tilbakemeldinger, ikke forskjellsbehandle. Stille gode spørsmål. Utvikle selvstendige utøvere og påvirke selv.

Vi håper innholdet i kurslærerheftet gir deg det du trenger for å holde Aktivitetslederkurs barneidrett.Tilbakemeldinger

5

Vi må hele tiden justere innholdet i heftet og sørge for at vi er aktuelle og oppdaterte. Derfor er tilbakemeldinger fra deg som kurslærer viktige. Tenk igjennom hvordan du opplever kurset, hvordan deltagerne opplever kurset og hvor relevant du tenker innholdet er for målgruppa. Til slutt:

Lykke til med Aktivitetslederkurs barneidrett!

Introduksjon og oppstart

Slide 1: Forside - står på PP når deltakerne kommer inn i rommetAktivitetslederkurs barneidrett – her kan du legge inn egen kontaktinfo, evt bare navn om du ønsker. Slide 2: VelkommenSørg for at alle som deltar på «aktivitetslederkurset» føler seg velkommen, gjennom at du hilser på hver enkelt. Gå gjennom listen:

1. Ønsk velkommen, takk for at du fikk komme hvis det er idrettslaget som har ønsket å gjennomføre kurset2. Presenter deg og bakgrunnen din, si litt om hva som kvalifiserer deg som kurslærer og hva de kan forvente å sitte igjen

med3. Sett rammene for kurset – noter gjerne ned deltagernes forventninger på flippover4. Gi praktisk info pauser/toalett/nødutganger5. Si kort noe om bakgrunnen for kurset- bruk info nedenfor

Si noe om ditt ønske om høy takhøyde under diskusjonene, det er tema med mange gråsoner, det hjelper alltid å være ydmyk både som kurslærer og deltaker og innrømme at man ikke har alle svarene.Slide 3:

6

Bilde av boka «Barneidrettstreneren» - pensum for kurset. Slide 4: Presentasjon av kurset og hva vi skal igjennom – kjapp gjennomgang. Slide 5 : Forventninger til kurset. Bli kjent med alle kursdeltagerne – navn, alder, rolle i idretten osv. Ta en runde på hvilke forventninger deltagerne har til kurset – noter gjerne på flippover?Slide 6: NIFs visjon. Vi vil skape idrettsglede for alle. Hva betyr det?Norges idrettsforbund er en stor organisasjon- 2,1 mill medlemskap.Hvordan jobber ditt idrettslag med barneidretten? Hvordan er det i den gruppen du er trener/aktivitetsleder for? Særidrettslag- fleridrettslag – forskjellen, og hva er utfordringer i de ulike ift aktiviteter for barn? Hvordan er barneidretten organisert? Idrettsskole? Slide 7: Plan for gjennomføringen av kurset Slide 8: Toppidrettbarnehagen – film. Sette ting på spissen og skape stemning.

Modul 1- Barneidrettens verdigrunnlag Denne modulen inneholder følgende:

7

1. Rettigheter2. Bestemmelser 3. Politiattest

Deltakerne skal vite om og kjenne godt til NIFs Barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett for å sikre at aktivitetene skal foregå på barnas premisser.

Deltager skal vite hva idrettens verdigrunnlag er, hvorfor norsk idrett har vedtatt idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett.

Deltakerne skal få en forståelse for følgende: Hva er idrettens barnerettigheter og bestemmelser? Hvorfor har vi dette? Hva vil det si for aktivitetslederen? Forventninger som aktivitetsleder, forventninger til klubb og forventninger barna har Deltager skal vite hva som er viktigst på en barnetrening

Slide 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16 og 17: Barneidrettens verdigrunnlag – rettigheter og bestemmelser. Se PP og skjema for gjennomføring under: Mål Innhold/Slide

nr: Hvordan Treng

er Tid Til kurslærer

8

Deltakerne skal vite om og kjenne godt til NIFs Barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett

         

  Slide 10: Idrettens verdigrunnlag

Kursholder foreleser

PP 5 Husk å lære deg aktivitetsverdiene og eksempler på hva de ulike representerer

  Slide 11: Kort fortalt barneidrettens verdigrunnlag

Kursholder foreleser

PP 10  

  Slide 12: Kort fortalt bestemmelser og rettigheter

Kursholder foreleser

PP 5  

  Slide 13: Vise film

Film PP 2 Etter filmen - spør den ved siden av deg hva bestemmelsene og rettighetene betyr for den personen i sitt virke og i sin idrett.

  Slide 14: Kort fortalt om Bestemmelser om barneidrett

Kursholder foreleser

PP 1 Hva er hovedtrekkene- og forklar forskjellene på idrettene- vannski med ett anlegg i hele Norge, og fotball som har et anlegg i enhver bygd osv.

  Slide 15: Film om bestemmelsene

Film PP 2

9

  Slide 16: Hvorfor bestemmelsene?

Kursholder foreleser

PP 2 Sett deg inn i de ulike punktene på sliden, og tenkt gjennom ulike potensielle "uenigheter"

  Slide 17: Barnas rettigheter

Film PP 2 Om barnas rettigheter. Ta med rettigheter og bestemmelser gjennom hele kurset. Etter filmen- reflekter Visste dere dette?Reaksjoner?Dilemma?

  Slide 18: Kursholder foreleser

PP 5 Politiattest. Se heftet for detaljer.

Slide 18: Politiattest – bakgrunnskunnskap for kursholder. Sjekk alltid NIFs nettsider for eventuelle endringer og oppdateringer. Bakgrunn for innføringen av Politiattest: Styret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vedtok 10. mars 2008 at hele norsk idrett skal kreve politiattest mot seksuelle overgrep mot barn. Ordningen gjelder for alle som skal utføre oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Ordningen trer i kraft 1. januar 2009. Idrettsstyret mener at en felles praksis i hele idretten best mulig sikrer hensynet til barna, hensynet til personvern og hensynet til organisasjonen.Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming, skal avkreves politiattest.

Det skal gjøres kjent når en stilling eller aktivitet krever fremvisning av politiattest. Styret oppnevner en person som er ansvarlig for å avkreve politiattest. Idrettslaget lager en bekreftelses til den som skal søke politiattest og bekrefter at vedkommende skal utføre oppgaver

som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Den enkelte

10

må søke selv. Selve attesten sendes fra politiet hjem til den enkelte som selv må fremvise den for den styreoppnevnte personen i idrettslaget.

Skjemaet finner du her;https://www.idrettsforbundet.no/globalassets/idrett/idrettsforbundet/klubbguiden/bekreftelseformalbm.pdf

Politiattesten skal bare fremvises og aldri lagres hos idrettslaget. Personer som ikke leverer politiattest eller har anmerkninger på attesten, skal ikke gis oppgaver som innebærer et tillits-

eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Idrettslaget kan når som helst kontakte NIF for råd og veiledning i disse sakene:

e-post: politiattest@idrettsforbundet.no

Ressursark:

Hva:

«Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett» er vedtatt av Idrettstinget, og tydeliggjør idrettens anbefalinger om hvordan man skaper god aktivitet for det enkelte barn. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Hvorfor har vi bestemmelser og rettigheter?

Barn skal få en positiv opplevelse hver gang de er på trening eller i annen aktivitet. I idretten skal barna ha det sosialt, føle seg trygge, ønske å prøve nye ting, og ikke være redde for å feile.

11

Alle idrettstilbud for barn skal være åpne for alle som ønsker å være med. Aktivitetene bør, så langt det er mulig, foregå i barnets nærmiljø. Det sparer både tid og penger – og skaper lokalt samhold.

Hvordan:

Trygg og morsom barneaktivitet forutsetter gode klubbmiljøer som setter barnas behov i fokus. Et godt miljø bygges gjennom at alle kjenner hverandre, støtter hverandre, kan alle navn, er i aktivitet, får prøve nye ting, og opplever både mestring og utfordring.

Hva er et brudd? Et brudd er når reglene brytes. Alle særforbund skal ha egne sanksjoner/eget sanksjonsreglement for sin/sine idretter. Merk at disse kan være ulike fra idrett til idrett. Vanlige spørsmål?Kan vi reise dit eller dit for å konkurrere? Kan vi kåre en vinner? Kan vi ha sluttspill eller finaler? Hvem behandler saker og brudd på bestemmelsene? Svar: Særforbund, idrettskretser og NIF. Problemstillinger – la de diskutere i grupper før du gir fasiten

Fekting- min sønn er best i Norge og han er 12 år, han ønsker å delta i nordisk mesterskap som også inkluderer de baltiske landene. Kan han få være med på nordisk mesterskap i Tallin? Han var med i fjor da mesterskapet ble arrangert i Danmark og vant. Her svarte vi nei, han kan ikke delta. La de diskutere

Boksing- det finnes nesten ikke muligheter i Norge for å bokse i kamp hvis man er under en viss alder. I Irland har de utviklet et annet kampsystem som passer for barn, og vi ønsker å delta under dette kampsystemet og teste det ut, det finnes ikke i Norge, kan vi få dra med 11-12 åringer?

Svaret er nei

12

Min datter på 8 år har en ponni hun snart har vokst i fra, og hun vil delta i Norgesmesterskap for ponni i sin klasse, hvorfor kan hun ikke få delta?

Vi sier nei fordi det er et mesterskap og vinner blir kåret, og vi ønsker ikke fokus på resultat i barneidretten. Dessuten har ponnien mye å si for at man presterer bra i ridning, og økonomi spiller en stor rolle. Det er derfor veldig urettferdig, akkurat som veldig bra og dyrt utstyr i andre idretter som langrenn (skismøring og mange par ski- bare et eksempel).

Min datter ble lovet å spille kamp på slutten av sesongen, men det skulle vise seg at hun ikke fikk lov da trener mente det ikke kom til å være en god opplevelse for henne- hun var ikke flink nok …. Hvor går grensen?

Turn og hockey- foreldre vil at barnet skal delta i konkurranse som krever visse ferdigheter og erfaring, men disse barna har ikke det. Rettigheter sier at alle barn har rett til å delta i konkurranse …. Hva gjør du….

Sikkerhet og trygghet foran alt.

For å vinne koste hva det koste vil, men kortsiktig ikke langsiktig, derfor vektlegges ikke resultater.

13

Modul 2- Barns læring og utvikling Denne modulen inneholder følgende:

1. Teori barns læring og utvikling 1 t2. Praksis i sal 3 t

Målet med modulen er:Forstå og ha kunnskap om barns utvikling og læring gjennom aldersrelatert trening. Deltager skal kunne forklare og forstå figuren «aktiv for livet» på slide 26. Deltager skal forstå hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk, psykisk og sosialt, og hvorfor det er viktig å lære inn forskjellige ferdigheter i ulike alderstrinn. Deltager skal forstå at barn har ulike modningsprosesser, og at barn ikke er små voksne.

Deltaker skal sitte igjen med god kunnskap om barns utvikling og aldersrelatert trening, organisering av hensiktsmessige aktiviteter og enkelte måter å tilrettelegge aktivitet.

Gjennomføring:

Ressursark: Slide 20 og 21:Aktiv for livet/Kroppens ABC: Hva mener vi med kroppens ABC?

14

Diskusjon- grunnleggende ferdigheter som løpe, hoppe, gå, kaste, klatre osv. På samme måte som barn skal lære seg å lese og skrive, er det viktig at de lærer motoriske ferdigheter. Hva menes med Idrettens ABC? I for eksempel friidrett er dette løp, hopp og kast. I turn er det rytme, balanse, styrke og bevegelighet, koordinasjon som romorientering som gir kroppsbevissthet.Hva er andre idretters ABC? Et barn som har fått anledning til å lære kroppens ABC og idrettens ABC, er godt rustet for et fysisk aktivt liv. De har også fått mulighet til å utvikle verdifulle psykiske og sosiale ferdigheter underveis. Kroppslig dannelse er å lære å kjenne kroppen sin, stole på den og øve opp allsidig kroppslig kompetanse ut fra egne muligheter som igjen har stor betydning for selvrealisering, selvoppfatning og selvtillit og evnen til å samhandle med andre.Hvorfor er det viktig med en bred bevegelseserfaring? Hva er egenorganisert aktivitet? Hvordan kan du bidra til mer aktive barn? Hvorfor skal vi ha organisert aktivitet?

Slide 22 Utviklingsområder barn 6-12 år: Definere utviklingsområdene: Fysisk utvikling- styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst, hurtighet og kroppsfasongMotorisk utvikling- grunnleggende bevegelser, grovmotorikk og finmotorikk, koordinasjon og kroppsbevissthetSlide 23:Psykisk utvikling- kan deles inn i emosjonell som er følelser og kognitiv som er oppfattelsesevne

15

Slide 24:Sosialt- evne til å kommunisere, skape relasjoner til andre, samarbeide, vise empati/omsorg, ta hensyn og være en venn Kunnskap om barn er viktig. Alle barn er forskjellige og utvikler seg ulikt – ikke bare fysisk, men gjennom alle områdene beskrevet over. Kunnskap om barns utvikling kan hjelpe deg som aktivitetsleder å styrke, utvikle og utfordre de ulike områdene gjennom fysisk aktivitet.

Slide 25: Alderstilpasset trening baserer seg på den kronologiske og biologiske alderen. Det er viktig for treneren og være bevisst at det er store forskjeller på en 7 åring og en annen 7 åring. Man skal unngå at det barnet som er størst fysisk får flest tilbakemeldingene på trening, og tenke at dette barnet «er et talent».Slide 26: 20% muskelmasse- 40% hos voksne hvilke konsekvenser får dette?Mer brusk enn ben, mindre brudd, hopp og støt gir styrket benmineraltetthetUnder vekstspurt er det viktig å tøye og bøye for lettere å tilpasse «ny kropp»Utholdenhet- mindre hjerte, hurtigere pulsHjernen består av milliarder av nerveceller og styrer bevegelsene ved å tolke informasjon og gi beskjed via andre nerveceller til musklene. Mye og allsidig bevegelseserfaring styrker hjernen og nervesystemet. Det blir flere og bedre nerveforbindelser og hurtigere nerveimpulser, slik at styringen av bevegelsene blir raskere og mer nøyaktig.Sjekk i boka.

Slide 24-32: Se PP og gjennomføring i tabell nedenfor: Mål Innhold/Slide

nr: Hvordan Trenger Tid Til kurslærer

           

16

Forstå og ha kunnskap om barns utvikling og læring gjennom aldersrelatert trening.

         

  Slide 19 Introduksjon. Vise hvilke punkter vi skal gjennom

Kursholder foreleser

PP 5  

  Slide 20 Aktiv for livet

Kursholder foreleser

PP 10 Se ressursark med forklaring på hva dette er.

  Slide 21: Vise film om Physical Litteracy

Film PP 3  

  Slide 22: Utviklings-områder barn 6-12 år. Helhetlig utvikling.

Kursholder foreleser

PP 10 Se kommende slides. Diskuter helhetlig utvikling i grupper. Husk at dette er et sentralt punkt i praksisen senere på dagen. Se ressursarket om temaet.

17

  Slide 23: Psykisk utvikling

Kursholder foreleser

PP 10 Emosjonelle egenskaper: Følelser, selvoppfatning, selvtillit, selvkontroll, mot og motivasjon(indre og ytre motivasjon). Hva, Hvordan og hvorfor? Still spørsmål i gruppa og diskuter viktigheten. Kognitive egenskaper: oppfatte, tenke, vurdere, løse utfordringer, konsentrere seg. Hva, Hvordan, hvorfor?

  Slide 24: Sosial utvikling

Kursholder foreleser

PP 10 Rettighetene trygghet, vennskap og trivsel, mestring og påvirkning er svært sentralt knyttet mot sosial utvikling. Hva kan man gjøre som trening for å tilrettelegge for best mulig sosial utvikling?

  Slide 25: Kronologisk og biologisk alder

Kursholder foreleser

PP 10 Hvorfor er det viktig å være oppmerksom på dette? Hvordan ta det med i planleggingen? Alderstilpasset trening baserer seg på den kronologiske og biologiske alderen. Det er viktig for aktivitetslederen og være bevisst at det er store forskjeller på en 7 åring og en 7 åring. Man skal unngå at det barnet som er størst fysisk får flest tilbakemeldingene på trening, og tenke at dette barnet «er et talent».

  Slide 26: Kurshold PP 10 Hva vil dette si for oss som er

18

Fysisk utvikling

er foreleser

aktivitetsledere?

  Slide 27: Utviklingsstadier

Kursholder foreleser

PP 5 Grunnleggende opplæring og tilvenning i idrett

  Slide 28: Grunnleggende bevegelser

Kursholder foreleser

PP 5 I ulike omgivelser- lufta, på bakken, på snø/is og i vann. Tenk på dette under planleggingen- hvordan få med ulike bevegelser? På hvilke måter kan man variere de grunnleggende bevegelser? Tenk årstid, miljø, utstyr. Tenk baklengs, forlengs, høyt og lavt og alle de fantastisk muligheter som finnes. Tenk eventyr og dramatisering, tenk rytme og musikk. Tenk på hvordan du kan bruke barna som en ressurs, hva de kan finne på? Tenk tradisjonelle leker og variasjonen i disse.

  Slide 29: Motorikk og koordinasjon

Kursholder foreleser

PP 5 Hvorfor er det viktig? Hvordan øve inn motorikk og koordinasjon? Hvordan få det inn i øktene Finnes det motorisk dårlige barn?

19

  Slide 30: Fysisk trening, 5 hovedområder

Kursholder foreleser

PP 10 Hvordan kan man leike inn dette? Hvorfor er hvert område viktig? Når bør man trene på hva? Styrketrening- hva er styrketrening for barn? Spensttrening Hvordan trene spenst for barn? Hurtighetstrening-hvordan? Utholdenhetstrening hvordan? Bevegelighetstrening/hvordan?

  Slide 31: Grunnleggende ferdigheter

Kursholder foreleser og deltakere fyller inn feltene IGP

PP 10 Her kan deltager selv fylle inn alle områder. Sammenfatning av alle grunnleggende ferdigheter. Vektlegg betydningen av å utvikle alle områdene igjen, fysisk, motorisk, psykisk og sosialt.

  Slide 32: Oppsummering

Kursholder foreleser

PP 10 Denne tabellen er ment som et hjelpemiddel som setter utviklingen i aldersrekkefølge. Hva tar jeg med meg herfra?

20

  Slide 33: Grunnleggende ferdigheter i idrettene

Kursholder innleder, deltagere jobber IGP

PP 10 Finn din idrett- hvilke grunnleggende ferdigheter er viktigst? Hvorfor er enkelte idretter mer gunstig for barn enn andre idretter? Her er det viktig å fylle inn med den idretten som deltagerne har mest erfaring med. Bruke eksempler fra deltagerne og deres erfaringer. Hvilke grunnleggende ferdigheter har de forskjellige idrettene? Har barn gode nok grunnleggende ferdigheter? Hvordan kan hver enkelt idrett drive god variasjon som gjør at barna kan utvikle de grunnleggende ferdighetene på en god måte?

  Slide 34: Utvikle robuste barn

Diskusjon i plenum

PP 10 Hva mener vi med robuste barn? Hvordan kan du som kurslærer argumentere for hvorfor det er viktig å utvikle robuste barn. Hva mener vi egentlig med å være robust? Diskusjon.

21

Ressurser:Forskning allsidighet:Allsidighet: sparke ball, og klatre, og hoppe, snurre, gå på ski, Fra en utøvers perspektiv fører allsidig bevegelseserfaringer til større variasjonsmuligheter av en teknikk»(Esser- Noethlichs,2016)Variasjon: er måten man kaster på, bakover fremover, stor liten, lett tung, oppover, sidelengs osv. su kan variere underlag,

• «Begrepene ligner hverandre, men variasjonsprinsippet kjennetegnes ved å ha en relasjon til en kjernebevegelse som ikke nødvendigvis gjelder for allsidigheten»

• (Esser- Noethlichs, Marc) 2016, Kvalitativ bevegelseslæring i friidrett, Motorikk i et didaktisk perspektiv, s 231

Hvorfor ønsker vi dette? For å gi barnet best mulig utvikling og læringsmuligheter- sosialt, psykisk og fysisk og motorisk, kanskje aller mest sosialt. Skadeforebyggende, Joel Brenner, COUNCIL ON SPORTS MEDICINE AND FITNESS I USA. Overuse Injuries, Overtraining, and Burnout in Child and Adolescent Athlete”

Jean Cotè- tidlig spesialisering er som røyking, noen mennesker kan røyke hele livet uten å få lungekreft, sånn er det med tidlig spesialisering også, det kan gå bra, men skal du være på den sikre bør barn være allsidige. Yngvar Ommundsen sin slide, denne er veldig bra og kan forklare mye, hvis dere står fast.

22

23

»Helhetlig utvikling- betydningen det har for hele livet• Film; physical literacy- den lille jenta fra Wales https://www.youtube.com/watch?v=R8PIXqp3JpA• Physical literacy- fra barn til voksen mer helhetlig film: https://www.youtube.com/watch?v=R8PIXqp3JpA

Mestringsmiljø og helhetlig utvikling:https://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/solstad-bard-erlend/hemmeligheten-bak-mestringsmiljoer-i-barne--og-ungdomsidrett/

Fra ungdomsløftet, intervju med håndballtrener. Den gode trener som velger å fokusere på langsiktighet fremfor kortsiktighet:https://www.ungdomsløftet.no/Idrettsgrener/laer-hver-enkelt-ungdom-a-kjenne/Barneidrettsbestemmelsene og rettighetene animasjonsfilm- toppe laget(rettigheter); https://www.idrettsforbundet.no/tema/barneidrett/- filmene

Ekstra:Referanser og gode artikler samlet til slutt:Ya-Hsin Lai is a PhD researcher in education at the University of Bath. This article was originally published on The Conversation

http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/how-children-under-pressure-can-lose-confidence-a7716966.html

John o`Sullivan- på hjemturen etter kampen:http://changingthegameproject.com/the-ride-home-after-the-game/Så idrettsforbundet : https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/er-det-dine-eller-ditt-barns-drommer-du-egentlig-skal-realisere/

24

Johan Fallby som har skrevet boken idrottsforeldrer, han har laget en egen facebookside som heter idrottsforelder:Facebooksiden: https://www.facebook.com/search/top/?q=idrottsf%C3%B6r%C3%A4ldrar

Bård Erlend Solstad Publisert 08. mai 2017Hemmeligheten bak mestringsmiljøer – en liten huskeliste:

1. Barne- og ungdomsidrett har en egenverdi – gleden bør være den viktigste drivkraften.2. Foreldre og trenere bør fokusere på barn og unges motivasjon for deltakelse i organisert idrett – selvbestemte former for

motivasjon og #gledeisjela.3. Det er nødvendig å skille mellom trenings- og konkurranseaktiviteter som skjer på voksnes premisser, og den

konkurranseaktiviteten som naturlig forekommer mellom barn og unge på fritiden.4. Foreldre og trenere må erkjenne at barn og unge går gjennom en biologisk, psykologisk og sosial utviklingsprosess fra

barndommen til tidlig voksen alder.5. Barn og ungdom bør erfare medbestemmelse, mestringsopplevelser og voksne personer som er oppriktig interessert i

dem i idrettskonteksten.6. God motivasjonskvalitet er avgjørende for å opprettholde innsats, kvalitet og engasjement i treningsarbeidet.7. Vinn/tap-aspektet gir lite informasjon om kvaliteten på en konkurranseaktivitet.

25

Modul 3: Aktivitetslederrollen Denne modulen inneholder følgende:

1. Dialogduk 3 tMål med modulen: Forstå og praktisere de viktigste elementene med aktivitetslederrollen. Deltager skal være bevisst sine egne forventinger til det å være aktivitetsleder, klubbens forventninger og forventinger barna har. Deltager skal vite hvordan og hvorfor det er viktig å skape mestringsklima på trening og konkurranser. Deltager skal kunne de viktigste undervisningsprinsipper og metoder.

Deltakerne deles i grupper, 4-6 stykker pr. gruppe. De plasseres på et bord med en dialogduk. Gjennomføring: Slide 19, 20, 21, 22 og 23 Undervisningsmetoder og prinsipper - se Barneidrettstreneren side 81 og 93-95.

Mål Innhold/Slide nr:

Hvordan Trenger Tid Til kurslærer

Forstå og praktisere de viktigste elementene med aktivitetslederrollen

         

  Slide 35: Aktivitetsleder-rollen, innhold i modulen

Kursholder foreleser

PP 5 Dette er en introduksjon av modulen og det man skal igjennom

  Slide 36: Undervisnings-metoder

Kursholder foreleser

PP 5 Dette står beskrevet i Barneidrettstrener

26

en på side 93-95. Les dere godt opp.

  Slide 37: Undervisnings-prinsipper KAMPVISE

Kursholder foreleser

PP 5 Dette står beskrevet i Barneidrettstreneren på side 81 og 93. Les dere godt opp.

  Slide 38: Dialogduk

Kursholder foreleser

PP 150 Introdusere duken og opplegget. Se i heftet og i ressursarket.

  Slide 39: Oppsummering av modulen

Kursholder foreleser

PP 10 Spørsmål og refleksjon i grupper. Se Slide.

Dialogduk veileder – se neste side

27

28

29

30

DialogdukGjennom dialogduk får deltakerne diskutert tematikk de finner meningsfulle knyttet til sin rolle som trener. Gruppearbeidet bidrar til erfaringsutveksling, og det legger opp til fruktbare diskusjoner, og temaene blir satt i trenerens egen kontekst.Veiledning – anbefalt gjennomføring av dialogdukenTid – 3 timer er anbefalt tid som brukes på dialogduken. Da er pauser og diskusjoner i plenum inkludert. Det er mulig å gjøre det raskere og også bruke lengre tid.Antall deltakere per gruppe – det bør være minimum 4 og maksimum 6 deltakere på hver gruppe. Rommet bør ha gruppebordsoppsett tilpasset dette, og deltakerne på hver gruppe sitter rundt sitt gruppebord. Det er mulig å dele inn gruppene på bakgrunn av erfaring (som trener /utøver) Hver gruppe velger en gruppeleder som har et ansvar for at diskusjonene forblir relevante og for å passe på tiden. Gruppelederen skal ikke lede prosessen utover dette.Det rulleres hvem som styrer ordet, en av de deltakerne som har teksten vendt mot seg kan lese oppgavetekstene og styre ordet – dette ansvaret går dermed på rundgang. (Som nevnt er det ikke tenkt at gruppelederen skal lede prosessene).Ta med:

Dialogduker og tilhørende kortstokk. Stokk og sorter kortene slik at de er klare for de ulike oppgavene. Skrivemateriale. Teip til å feste dialogduken på veggen etter at alle oppgavene er fullført. Før seansen er det fint om dialogduken er brettet slik at første side vises (den med tre oppgaver). Dialogdukene kan ligge

klare på gruppebordene. For å skape et hyggelig læringsmiljø kan det være lurt å ha noe å bite i og noe drikke tilgjengelig – enten et sted i rommet

eller på de ulike gruppebordene.

31

Arbeid med dialogduken:Side 1:

Oppgave 1 – 5 minutter Oppgave 2 – 10 minutter Oppgave 3 – 15 minutter

Etter at alle er ferdige med hele første side tar vi en gjennomgang i plenum. Hver gruppe bruker noen få minutter på å dele sine svar på oppgave 3B) og C), så er fokuset på hva vi som trenere kan gjøre for å løse de nevnte utfordringene. Dukker det opp noe interessant det kan være verdt å diskutere litt, så gjør gjerne det. Side 2 og 3 – midtsiden:(Total tid på oppgave 1 og 2 er 45 minutter)

Oppgave 1 – ca 30 minutterHer legges kortene (som har skrift på) med skriften ned på feltet. På kortene står de viktigste overskriftene fra kompendiet i e-læringen Trenerrollen. Det er totalt 13 kort. Gruppene kan gjerne stokke kortene. Oppgavene foregår som følger:

En deltaker trekker et kort og leser det høyt for gruppa. Deltakeren beskriver kortet og sier hvordan legge til rette for dette i sin trenergjerning. Deltakeren beholder kortet. Neste deltaker trekker et kort og gjør det samme. Dette fortsetter til alle kortene er delt ut.

Oppgave 2 – ca 15 minutter En og en deltaker legger ett av sine kort på feltet slik det gir mening for deltakeren. Så gjør neste deltaker det samme.

Slik fortsetter det til alle kortene er plassert på dialogduken. Gruppen har dermed laget sitt «kart» av de overordnede temaene i modulen, på en slik måte at det gir mening for seg. Når alle kortene er lagt kan gruppen se over det totale bildet / «kartet». Ønsker de å gjøre noen endringer før de presenterer dette i plenum?Her kan det oppstå gode diskusjoner man ikke har lyst til å stanse. Vær oppmerksom på at de fleste gruppene lager helt ulike kart, dermed blir den påfølgende plenumsgjennomgangen interessant.

Som fasilitator / trenerutvikler anbefaler vi å ta stilling til følgende:

32

At alle lærer på ulikt vis. At et godt læringsmiljø er avgjørende for å skape læring. Bruk tid på å etablere dette. Legg til rette slik at alle er aktivt involvert. Still gode åpne spørsmål slik at deltakerne får reflektert. Deltakerne ønsker også ny informasjon. Tilpass mengde med ny informasjon med hvor mye deltakerne selv er involvert

og reflekterer. Utfordre deltakerne i riktig grad.

Vi setter veldig pris på tilbakemeldinger og innspill til forbedringer.

Ta kontakt: trenerutvikling@idrettsforbundet.no

Modul 4 – Planlegging, gjennomføring og evaluering av økt 4 timer Modulen foregår i praksis i sal/ute med barn eller med deltagere på kurs. Planleggingen har deltagerne gjort under Modul 2. Målet med modulen er: Deltager skal gjennomføre en økt for barn, som vektlegger hva, hvordan og hvorfor. Deltager skal bruke teorien i praksis, og være bevisst hva barna skal lære under økta. Deltager skal ta hensyn til sikkerhet, og vite hvordan man håndterer enkle idrettsskader. Legge til rette for allsidighet og variasjon i tråd med resten av kurset. Ferdighetsmålet: involvere, gi riktige tilbakemeldinger, ikke forskjellsbehandle. Stille gode spørsmål. Utvikle selvstendige utøvere og påvirke selv.Hva deltagere skal sitte igjen med etter modulen?Organisering av hensiktsmessige aktiviteter og enkelte måter å tilrettelegge aktivitet.Gjennomføring:

33

Mål Innhold/Slide nr:

Hvordan Trenger Tid Til kurslærer

Deltager skal gjennomføre en økt for barn, som vektlegger hva, hvordan og hvorfor

         

  Slide 40: Introdusere siste modul; planlegging, gjennomføring og evaluering av økt.

Kursholder foreleser

PP 5 Deltakerne har allerede planlagt økta, i modul 2. Ta frem igjen planene. Nå er det tre timer med gjennomføringer og tilbakemeldinger/evaluering.

  Slide 41: Har du tenkt på dette når du har planlagt?

Kursholder foreleser og deltakere reflekterer over dette noen minutter. Kan diskutere med gruppa si.

PP 10 Påstand: Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. Alder og individuelle forskjeller? Diskusjon hvordan man håndterer barn som ikke hører etter, side 118. Hvordan håndtere mobbing og trakassering? Tips til tilrettelegging av aktivitet for barn med funksjonsnedsettelse, se side 122 i Barneidrettstreneren. Best måte å planlegge sikker aktivitet, tenk antall trenere, aktivitetsledere. Ha med ispose, kompressbånd og tape, se side 125-127 Barneidrettstreneren.

34

  Slide 42: Foresatte som ressurs

Informer om hvor de kan finne mer informasjon, og vis filmen.

PP 5 Hvordan håndtere vanskelige foreldre? Begrunn hvorfor det er viktig å ha mestringsfokus, gjennom rettighetene til barnet og helhetlig utvikling. Se side 124 (Barneidrettstreneren). https://www.idrettsforbundet.no/tema/barneidrett/. Tipse klubben om Foreldrekvelden, som leveres av idrettskrets.

  Slide 43: Ta vare på alle

Kursholder foreleser

PP 2 Kom med tips og råd til deltagerne, evt spørre om noen har gode tips og råd

  Slide 44: Idrettsglede

Kursholder foreleser

PP 2 Kom med tips og råd til deltagerne, evt spørre om noen har gode tips og råd

  Slide 45: Finn frem plan for egen økt

Gå utendørs eller inn i sal. Alle gjennomfører deler av sin økt. alle skal få tilbakemeldinger og evaluere andre og seg selv.

Egne planer

180 Grunnleggende ferdigheter, fysiske, motoriske, psykiske og motoriske.

Forskjellige miljø, idretter, identifisere hva man øver på og hvorfor.

Se alle, individualisering. Skape det trygge, gode og sosiale miljøet

som utvikler læringsoptimister. Kommunikasjon.

35

  Slide 46: Evaluere

Alle evaluerer.   Inkludert i de 180 minuttene

Hvordan kan du som kurslærer bevisstgjøre hver deltager om hva du lærer og hvorfor øktene og øvelsene er valgt. Kan du utfordre de på hvordan de gjennomfører økta og øvelsene? Hvor stor spennvidde er det? Hvordan ivareta den sosiale utviklingen og den psykiske utviklingen?

  Slide 47: Tips til mer fagstoff

Egenlesing      

36