Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
eid av trøndere
lyspunktet1 _ 2 0 1 2 b e d r i f t s b l a d f o r t r ø n d e r e n e r g i
trønderenergi ønsker åta seg vann over hodetside 14
organisasjonsendring i trønderenergiside 6
revyen «alle skal få» fikk stående applausside 27
Mars 2012_25. årgang
Organ for TrønderEnergi
Postadresse
Postboks 9480 Sluppen,
7496 Trondheim
Tlf. 07273
Nett: 07250
Loqal: 07246
Redaksjonsmedlemmer
Ole Jørgen Frostad (red.)
Cathrine Berger Steen
Steve Halsetrønning
Charlotte Wulff
Tore Wuttudal
Hanne Afseth
Terje Storvik
Kjell Dahle
Eli Flakne
Bladet sendes til
ansatte, eiere, pensjonister,
styremedlemmer, media,
sørtrønderske stortings-
representanter,
selskapets forbindelser
samt øvrige interesserte.
Grafisk formgiving
HK Reklamebyrå
Trykk
TrykkPartner Grytting
Artikler signert av
andre enn redaksjonens
medlemmer står for
artikkelforfatterens
regning, og samsvarer
ikke nødvendigvis med
redaksjonens eller
utgiverens syn.
Forsiden:Mona Helen Arntzen som Marit Bjørgen
i sketsjen ”Hedersgjesten”, hvor ”Marit” var revyens høyeste beskytter.
Foto: Svein Jarle Faret Hovet
1/2012
I N N H O L D2
s. 3 Redaktørens spalte
s. 4 Konsernsjefens spalte
s. 6 Organisasjonsendring
s. 8 100 % TrønderEnergi på Lerkendal
s. 10 Satser på småkraft
s. 12 Montasjebase på Heggstadmoen
s. 14 OWEC Tower
s. 16 Berit og Dagmars herjinger
s. 18 Leirskredet på Byneset
s. 19 BAS – papirordren forsvinner
s. 20 Med TrønderEnergi på Afrikas tak
s. 22 Sponsorater
s. 24 Adresseavisens artikkelserie om Uganda
s. 26 Volleyballcup
s. 27 Revy
s. 28 Vindmålinger
s. 30 Statsråden på besøk
s. 32 Brannforum samlet folk
s. 33 Sikrer utbygging av ny fornybar energi
s. 34 TrønderEnergi møtte folket
s. 35 Glimt fra ...
Lyspunktet går inn i sin fem og tjuende årgang, og bladet du nå holder i hånda
er utgave 97. Utrolig nok har to av redaksjonsmedlemmene vært med fra starten
av. Det må vel kunne kalles kontinuitet og er vel også uttrykk for stabilitet i en
solid bransje.
At dette blir min siste leder, og at det innebærer at jeg samtidig fratrer min
stilling som kommunikasjonssjef i TrønderEnergi føles selvsagt både vemodig
og litt rart.
Kommunikasjon i energibransjen har naturlig nok utviklet seg mye på de tjue-
fem årene jeg har arbeidet med dette fagfeltet i selskapet. Et raskt tilbakeblikk
viser tydelig at både omfang og kvalitet har utviklet seg mye i perioden, ikke
minst på grunn av at TrønderEnergi-konsernet har forandret seg kraftig i løpet
av disse årene. Fra å være en ren forvaltningsbedrift før energiloven ble vedtatt
tidlig på 90-tallet, framstår selskapet nå som et omfattende energikonsern med
over ti datterselskap og med eierandeler i en rekke andre industriselskap.
Måten å formidle informasjon og kunnskap på generelt i samfunnet har gjennom-
gått store endringer, og endringstakten ser ikke ut til å avta. I dag er nær sagt
all formidling elektronisk, og ikke mange ville for et par tiår siden ha kunnet
forutse at vi ville kommet dit vi er i dag. Som et lite resultat av dette kan jo
nevnes at vi fra og med i år bare vil utgi årsrapporten for konsernet digitalt, og
om ikke lang tid vil vel også Lyspunktet ikke lenger bli trykt på tradisjonell måte.
Selv om vi arbeider i en bransje som nok blir betraktet som både litt tung og
tradisjonell er konsernet vårt stadig i utvikling. Vi har nettopp fått ny konsernsjef,
og ved slike skifter gjøres det gjerne noen organisatoriske endringer. Det er verken
dramatisk eller overraskende at dette skjer, ikke minst med bakgrunn i at vår
forrige konsernsjef hadde en fartstid på nærmere 20 år. Turnoveren blant topp-
lederne i selskapet vårt er svært lav, og vi har faktisk bare hatt fire konsernsjefer
i selskapets 60-årige historie, før Ståle Gjersvold nå overtok roret ved årsskiftet.
Turnoveren blant kommunikasjonssjefer ligger også på samme nivå, så det er
kanskje ikke så unaturlig at det også her blir en utskifting.
Takk for meg!
Tanker ved et veiskille
R E D A K T Ø R E N S S P A L T E 3
Kjære kollegerJeg har nå fått anledning til å bli litt bedre kjent med TrønderEnergi – og bransjen generelt sett. Det mange spør meg om er hvilke inntrykk jeg har fått av organisasjonen, samt en del som lurer på hva som skal skje framover med ny leder av selskapet. Sett fra innsiden av TrønderEnergi er det lett å se at selskapet er bygd på solid fagkompetanse og gjen-nomgående gode verdier, men det er fortsatt for tidlig å være for bastant i min vurdering av fremtidsbildet – bortsett fra at bransjen er i endring. Energibransjen er en spesiell bransje hvor tillit er avgjørende – og hvis det er ett hovedinntrykk jeg har så er det at kulturen er bygd på ordentlighet og pålitelighet. I en bransje i endring er det viktig at våre opprinnelige verdier ligger i grunnmuren for alt vi gjør.
Selskapet – eller hele bransjen - er historisk sett bygd på to forretnings-områder; vannkraftproduksjon og drift av regional- og distribusjons-nett. Disse to forretningsområdene vil også i framtida være grunnpilarene i selskapet. Bransjen var gjennom en stor endring først på 90-tallet da kraftmarkedet ble liberalisert, og mye tyder på at vi står foran et nytt veiskille igjen.
Stortinget har bestemt at vi sammen med Sverige skal bygge ut 26,4 TWh med ny fornybar kraft innen 2020, sentral- og regionalnettet skal opp-
rustes med 100 mrd. kr. over en tiårs-periode, vi får sannsynligvis i løpet av få år et nordisk sluttbrukermarked hvor sluttbrukerselskapene overtar hele kundeansvaret, vi skal investere 3-4000 kr. pr. abonnent i smarte målere (AMS) og bransjen blir mer og mer influert av EU/ESAs regelverk. Konsekvensen av disse endringene og den generelle samfunnsutviklingen er det ikke lett å se den fulle konse-kvensen av, men det er ingen tvil om at dette vil påvirke bransjen i betyde-lig grad og gi muligheter for de selska-pene som er i forkant av utviklingen.
Gjennom fusjonen med selskapet Trondheim Energi Nett og oppkjøpet av Sarepta har TrønderEnergi sikret seg en god posisjon innen nettvirk-somhet, og posisjonert seg for videre vekst innen vindkraftproduksjon. Kjøpet av Trondheim Energi Nett har medført at TrønderEnergi har fått en større regional rolle enn vi hadde tidligere. Politikerne og forbrukerne har forventninger til hvordan vi for-valter denne rollen – spesielt fordi nettselskapet er en monopolvirk-somhet - og det er ingen tvil om at vår økte størrelse stiller nye til krav til oss i forhold til effektivitet og på-litelighet.
TrønderEnergi har sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) am-bisjoner om å øke sin kraftproduksjon gjennom å bygge ut 2 TWh med vind. Samarbeidet skjer gjennom Sarepta som i all hovedsak består av fire
K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E4
5
Kjære kollegervindkraftverk på Fosen. Vi har de siste par månedene gjennomført en strategi-prosess sammen med NTE. Den foreløpige konklusjonen er at viljen til å lykkes med Sarepta er stor i begge selskapene. Vi ser begge hvor stort løft dette er for regionen og selska-pene, og at det ikke er noen hellige kyr i forhold til hvilke samarbeidsformer som vurderes.
Det er mange krevende oppgaver som gjenstår før vi er sikre på at vi kommer i mål med våre ambisjoner innen vindkraft, ikke minst å sikre finansieringen av 8-10 mrd. kr. i samlede utbyggingskostnader. De største usikkerhetene er det lang-siktige prisbildet i konsesjonsperioden, om sertifikatmarkedet vil fungere som forutsatt samt hvilken produksjons-kostnad det enkelte vindkraftverk klarer å oppnå. Med små marginer og store usikkerheter er det en forvent-ning fra regionale politikere at med et fortsatt stort kraftunderskudd i Midt-Norge, må myndighetene bidra til at Namsos-Storheia blir en del av sentralnettet til Statnett. Alle selskaper og industrier som skal utvikle seg trenger å vokse. Dette er viktig for å utvikle og opprettholde kompetansen, samt å forbedre seg innenfor den eksisterende virksom-heten. TrønderEnergi har tatt posisjo-ner innen fibernett (Loqal), sluttbru-kermarkedet (TEM) og investert både i selskaper innen energibransjen og re-gionale selskaper (TEI). Fibernettet er
grunnleggende ny infrastruktur som har en lang tidshorisont i sin utnyt-telse og passer derfor godt inn i et energiselskap. Sluttbrukermarke-det er et marginmarked som krever stort kundevolum for å være lønnsomt – alternativt at man har stabile og lojale kunder som verdsetter å kjøpe strømmen fra sitt lokale energiverk. TrønderEnergi har en ambisjon om å bygge et tredje bein å stå på – og det vil skje med utspring i disse virksom-hetene, kombinert med de fortrinnene vi har i kjernevirksomheten og et sterkt merkenavn. De selskapene som best klarer å forutsi hvordan forbrukeradferden endres, sammen med en god forståelse av utviklingen i bransjen, vil ha best forutsetning i å lykkes i et konkurranseutsatt marked. Med hovedkontor i teknologihoved-staden Trondheim bør vi ha et meget godt utgangspunkt for å stake ut en tydelig kurs innenfor disse områdene.
Med det framtidsbildet vi ser er det lett å glemme at grunnlaget for gode resultat er gjennom god drift. God drift oppnår vi gjennom gode arbeids-prosesser, kompetanseutvikling og ikke minst gjennom å tenke sikker-het og kvalitet i alt vi gjør. Vi har en driftssentral på Berkåk som er kjernen i kraftproduksjonen, nettvirksom-heten er spredt lokalisert utover i hele distriktet, og vi har viktige sentrale funksjoner i Trondheim. TrønderEnergi må levere strøm 24 timer i døgnet, og uten at vi har ansatte som tar det
nødvendige ansvaret hver dag har vi heller ikke noe grunnlag for å utvikle oss videre.
Avslutningsvis så vil jeg understreke at TrønderEnergi er et meget viktig selskap for regionen. Lokalt eierskap i et så stort energi- og industriselskap betyr at både vi som jobber i selska-pet, og våre eiere, har et samfunns-ansvar utover det å levere et stabilt godt resultat. Når jeg nå har overtatt stafettpinnen fra Rune Malmo, så er det med ydmykhet overfor det ansvaret jeg har fått. Mitt inntrykk er at vi har kompetente og stolte medarbeidere som vet hvilken viktig samfunns-funksjon vi har – det er kanskje den viktigste enkeltårsaken til at jeg har stor tro på framtida til TrønderEnergi.
K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E
TrønderEnergi Nett har som uttalt målsetting å bli Norges mest effektive nettselskap. For å greie dette, kreves det god organisering, med fokus på sentrale prosesser, kompetente og motiverte ansatte og riktig nivå på den interne bemanningen.
Bemanningstilpasning og sterkere fokus på egen nettvirksomhetEn prosjektgruppe foreslår at ekstern
montasjevirksomhet (ca. 20 medar-
beidere) trekkes ut av nettselskapet,
og at det eventuelt kan opprettes et
nytt selskap i konsernet. Det foreslås
også en betydelig nedbemanning
innenfor nettselskapet (32,5 årsverk)
fram til utgangen av 2015. Ansatte
over 62 år blir nå tilbudt sluttpakker,
og det skal gis studiepermisjon med
80 eller 90 % lønn til medarbeidere
som satser på videreutdanning.
Pensjonspakker og utdanning
– Sluttpakkene kunngjøres nå, og
tilbudet går til alle i nettselskapet, for-
teller nettdirektør Knut Ivar Nyhaug:
Søknadsfristen utløper ved påsketider,
og rundt 1. mai skal det avgjøres hvem
som får slike sluttpakker. Det inne-
bærer førtidspensjonering av ansatte
som er 62 år eller eldre, slik at arbeids-
giver dekker forskjellen mellom 75% av
full lønn og AFP-beløpet.
I tillegg skal det tilbys utdanning med
lønn i inntil 3 år. Her kan utdanningen
enten siktes mot kompetanseutvikling
som er relevant for TEN, og hvor med-
arbeideren vender tilbake etter fullført
studium – en montør kan for eksempel
utdanne seg til ingeniør – eller man
kan omskolere seg med sikte på å
finne ny jobb utenfor TrønderEnergi.
Anbefalinger
Nyhaug ledet prosjektgruppen, som
tok for seg avdelingene prosjekt og
montasje. Øvrige medlemmer var Siv
Ingebrigtsvoll, Hilmar Cato Fredriksen,
Sigurd Aamodt og Ole Bjørn Nilsen.
Gruppen ble støttet av PA Consulting
Group, og rapporten – med konklusjo-
ner og anbefalinger – ble behandlet
i nettselskapets styre i midten av
januar.
Fra 147 til 95
Avdelingene Prosjekt og Montasje har
i dag ca. 147 årsverk (inkludert innleie).
Prosjektgruppens målbilde innebærer
en reduksjon til ca. 95 årsverk (pro-
sjektingeniører, montører, administra-
sjon, innleide og lærlinger som jobber
som ”fullbårne” montører). Beman-
ningsreduksjonen inkluderer utskil-
lelse av eksternvirksomheten i TEN
(4 årsverk i Prosjekt, 16 årsverk i
Montasje). En mulig løsning er over-
føring til et nyetablert selskap i
konsern; her arbeides det nå med en
forretningsplan.
Prosjektgruppen foreslår at det leg-
ges opp til en anskaffelsstrategi som
i større grad håndterer sesongsving-
ninger i aktivitetsnivået, og som
utnytter det eksterne markedet for l
everandør- og entreprenørtjenester.
Med andre ord; ”toppene” kan heller
TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN
Knut Ivar Nyhaug, nettdirektør i TEN: Etter fusjonen, som egentlig har omfattet tre selskaper – de to nettselskapene pluss elektromontasjen – har vi både kartlagt en viss overtallighet og sett muligheter for en bevisst slanking og effektivisering av organisasjonen.
Nettselskapet skal trimmes fram mot 2015:
O R G A N I S A S J O N S E N D R I N G6
tas ved kjøp av tjenester, noe som
innebærer at TEN øker eksterne
anskaffelser med rundt 30 mill. kr.
årlig – samtidig som bemanningen
i montasje reduseres med rundt 12
montører. Avdeling prosjekt trenger,
på den annen side, en viss beman-
ningsøkning (3 årsverk), for å kunne
håndtere økte eksterne anskaffelser
og prosjektlederansvar i denne sam-
menheng.
Forbedret prosjektgjennomføring og
ressursstyring, sammen med ulike
effektiviseringstiltak, bør bidra til
ytterligere bemanningsreduksjon i
Prosjekt og Montasje – henholdsvis
rundt 11 og 12,5 årsverk.
140 millioner kroner
Investeringsvolumet (i underkant av
140 mill. kr.) vil holde seg noenlunde
konstant i årene framover (AMS-
utrulling kommer i tillegg). Dermed kan
det estimerte behovet for arbeid i
nettet – og i det eksterne markedet i
2012 – tjene som et godt grunnlag når
man skal dimensjonere organisasjonen
for framtida.
Kompetansedekningen er god, både
innenfor prosjekt og montasje. Og den
vil være god, selv etter bemannings-
justeringen. Bemanningstilpasningen
må også hensynta beredskapen:
I områdene Frøya og Bessaker/Åfjord,
hvor det i dag er henholdsvis 11,5 og
11 årsverk, er gjennomsnittsalderen
nokså høy – og bemanningen etter
avgang ved 62 år vil innen 2017 være
7,5 årsverk i hvert av områdene. Det er
heller ikke alle som kan gå vakt.
TEN bør i tiden framover følge med på
beredskapsnivået, spesielt for Frøya,
heter det i prosjektrapporten.Ekstern elektromontasjevirksomhet – for eksempel knyttet til gatelys og installasjonsoppdrag – kan bli lagt til et nytt datterselskap i konsernet.
O R G A N I S A S J O N S E N D R I N G 7
TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN
– TrønderEnergi leier hele bygget, og
det er ikke bestemt om vi skal leie ut
til noen eksterne, forteller Roar Aune.
Han har koordineringsansvaret i
forbindelse med byggeprosess og
flytting.
– Hvor mange av TrønderEnergis an-
satte får sin arbeidsplass i nybygget?
– Konsernet har totalt ca. 500 ansatte.
Oversikten fra hvert enkelt selskap,
slik den foreligger pr. i dag, tilsier at
litt over 300 kommer til å jobbe i
TrønderEnergi-huset, som har 6
etasjer pluss to kjellerplan.
– Bygget blir fullsatt allerede fra
starten?
– Morselskapet sitter ennå med ca.
450 kvm i reserveareal. Det kan være
godt å ha for døtre som ekspanderer.
– Så man har ikke lenger en hel etasje
ledig?
– Nei, nå ønsker også nettselskapet
at man i størst mulig grad samler
prosjekterings- og planleggingsmiljøet
Vi følger skjema. Bygget skal stå ferdig 1. oktober. Deretter er det satt av én måned til møblering, teknisk ”prøvekjøring” og etablering av nettsentral, før den store, kollektive flyttesjauen – som planlegges gjennomført i løpet av ei helg. Bygget blir 100 % TrønderEnergi.
TrønderEnergi-huset sett fra Lerkendal stadion.
L E R K E N D A L8
Det nye hovedkvarteret tar form:
Roar Aune er TrønderEnergis koordinator i forhold til nybygg og flytting.
100 % TrønderEnergi på Lerkendal
på Lerkendal. Det omfatter også en
god del medarbeidere fra Sluppen-
miljøet, og fra avdelingen på Melhus.
– Hvem er det som ikke skal holde hus
på Lerkendal?
– Våre montører i området praktiserer
direktemønstring og blir ikke med på
flyttelasset til Lerkendal. Trønder-
Energi Nett planlegger dessuten
flytting til en felles montørstasjon,
som skal betjene både Trondheim- og
Melhus-området.
– Hvilke forventninger har Trønder-
Energis ansatte til nybygget?
Hva har de vært mest opptatt av?
– Cellekontorer kontra åpne kontor-
landskap. Pluss parkering. Kontor-
spørsmålet er gjennomdrøftet
avdelingsvis og i en stor bruker-
gruppe. Valget falt på en kombinasjon
av cellekontor og åpne landskap, hvor
kontorarbeidsplassene legges ut mot
vinduene, mens grupperom, stillerom,
tekniske rom og trappeløp plasseres
i byggets kjerne. I valg av gulvbelegg,
glasstyper, skilleveggkonstruksjoner,
møbler og innredning er det lagt stor
vekt på støydemping. Vi sliter jo litt
med støyproblemer her på Rosten,
såpass mye at noen møterom er blitt
avstengt.
– Hva med parkeringsplasser for de
ansatte?
– Det blir ingen utendørsparkering,
men vi har 67 p-plasser i kjeller. Disse
er i stor grad forbeholdt medarbeidere
som trenger bilen i tjenesteoppdrag,
pluss TrønderEnergis egen bilpool-
park, som kommer til å bli utvidet. I
kjelleren blir det også korttids kunde-
parkering (maks 30 minutter). Besø-
kende som kommer til Lerkendal for
møter etc. henvises til parkometer-
plasser i nærområdet, blant annet
utenfor Lerkendal stadion.
Nå sonderer vi terrenget for å finne
aktuelle p-plasser med sikte på
månedsleieavtaler.
Vi er i dialog med både Trondheim
Parkering og Entra, og det kan åpne
seg muligheter både utenfor Lerken-
dal stadion/nyhotellet og ved det
gamle kommunehuset i Holtermanns-
veien, som skal rives og erstattes av
et såkalt ”powerbygg”. Her er det, i
alle fall på kort sikt, snakk om et par
hundre p-plasser, hvor bedrifter eller
ansatte kan leie p-plass på måneds-
basis. Jeg kan ikke love noe, men vi
jobber med saken, sier Roar Aune:
TrønderEnergi-huset ligger for øvrig
sentralt i forhold til kollektivtilbudet,
både buss og tog (Trønderbanen/
Lerkendal stasjon) – og det blir ca. 160
sykkelplasser, hvorav ca. 60 innen-
dørs, i kjelleren. Under p-kjelleren får
vi trimrom og garderobe/dusj. Så nå
blir det fristende å sykle til jobben!
SIGNALBYGG
* TrønderEnergi-huset er godt
synbart, vis a vis Byporten, ved
hovedinnfallsåren til Trondheim
sentrum. Byggteknikk AS er bygg-
herre. TrønderEnergi har leieavtale
på ti år, med opsjon på videre leie,
og kjøpsrett etter fem år.
* Hovedinngangen i 1 etg. leder rett
inn til servicesenteret, samt kunde-
mottaket til TE Nett og Loqal bred-
bånd. Derfra er det inngang til
henholdsvis kantine (mot Lerkendal
stadion) og kundeservice. Selskapene
i TE-konsernet er lokalisert i ulike
etasjer/fløyer, med konsernstaben i
6. etasje.
* SiT skal bygge seks blokker med
studentboliger på nabotomta.
Byggestart skjer i mars, slik at det
mest støyende grunnarbeidet vil
være unnagjort før TrønderEnergis
innflytting i november.
* Bygget får meget synbar integrert
utsmykning: Lokale kunstnere er
invitert til å lage løsninger for en
”boks” over to etasjer på nordvest-
fasaden mot Byporten, samt store
veggflater ved inngangspartiet mot
sør. Kunstprosjektets vinnere kåres
før påske. Det blir integrert
kunstnerisk utsmykning i byggets
auditorium, og i tillegg er mye kunst
med på flyttelasset fra Rosten og
Tunga.
* Bygget er i energiklasse A og skal
ikke forbruke mer enn 84 kW pr.
kvadratmeter.
L E R K E N D A L 9
Kontorarealene nærmer seg fullførelse.
TrønderEnergi har som strategi å bygge ut inntil 1 TWh fornybar energi mot 2020. Mindre vannkraft-verk og større vindparker skal bidra til det. Nå starter byggingen av vannkraftverket i elva Usma.
Satser på småkraft
U S M A
TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL OG ARILD HØYDAL
1 0
Satser på småkraft
U S M A
TrønderEnergi setter straks i gang
byggingen av sitt neste vannkraftpro-
sjekt i Selbu. Elva Usma blir leverandør
av vann når bygginga av småkraft-
verket starter i april-mai.
– Vi har rettskraftig konsesjon fra
2008 i Usma, sier sjef for plan- og
utvikling, Bernhard Kvaal. – Nå venter
vi bare på at de siste godkjennings-
prosessene skal bli ferdig slik at vi kan
starte opp. Det skjer i en av de nær-
meste dagene.
Medeier
Årsproduksjonen blir ca 40 GWh.
Selbu-prosjektet skjer på oppdrag fra,
og i samarbeid med Thomas Angells
Stiftelser, som er en betydelig sam-
funnsaktør i Selbu og Tydal. Selskapet
Usma kraft AS har TrønderEnergi Kraft
som hovedaksjonær med 80 prosent
av aksjene, mens stiftelsen og grunn-
eierne til sammen har de resterende
20 prosentene.
– Vi utreder flere mulige prosjekter
rundt om i fylket, sier Kvaal. I tillegg til
Usma er det Småvoll kraftverk i Sunn-
dalen som har kommet lengst i å få
godkjenning. Dette er inne til behand-
ling i OED, og vi forventer å få svar
snart. Men vi regner ikke med å få
konsesjon for alle de sju prosjekt-
søknadene som er inne.
Mindre risiko
Felles for slike mindre anlegg, som
ligger mellom 10-40 GWh, er at de ikke
har noe særlig magasinkapasitet. Det
er en inntaksdam, men strømmen
produseres forløpende. Risikoen i slike
utbygginger er dermed mindre enn
ved større utbygginger, spesielt øko-
nomisk.
Konsesjonen for dette anlegget ble
gitt allerede i 2008, men først i 2012
starter utbyggingen. – Det som gjør at
vi nå går inn i småkraft med fornyet
iver er ordningen med grønne elsertifi-
kater. Det har gitt en ny giv i vannkraft
utbyggingen. Det gjør at vi kan bruke
kompetansen vi allerede har, noe som
gjør enda morsommere å gå på jobb
fremover, sier Kvaal.
Et annet prosjekt, som ligger litt
lenger fram i tid er Snillfjord Kraftverk.
– Her planlegger vi en spennende
løsning, hvor tanken er å snu vann-
strømmen fra Orkdal og til Snillfjord.
Dette er et prosjekt vi kjører sammen
med Salvesen & Thams, avslutter
Bernhard Kvaal.
Fv. byggeleder Rolf Sterten og prosjektleder Torbjørn Aadal.
Rørgatetrase ned mot kraftstasjonen.
1 1
N Y M O N T A S J E L O K A S J O N
Beslutningen er tatt: TrønderEnergi Netts montasjeavdeling får sin hovedbase på Heggstadmoen. På tomta, Terminalen 12/14, blir det prosjektert et nytt kombinasjonsbygg i stål, skreddersydd for montasjeavdelingens virksomhet.
Montasjebase på HeggstadmoenInnearealet blir ca. 1550 kvm, utearealet
rundt 2500 kvm. 70-80 medarbeidere
får Heggstadmoen som sin nye base.
Hvis alt går etter planen skal bygget
står klart ved påsketider i 2013.
Mange tilbud
– En intern arbeidsgruppe har utredet
spørsmålene rundt lokasjon og areal-
behov, forteller Hilmar Cato Fredriksen,
avdelingsleder i montasjeavdelingen:
Deretter hyret vi Creto Megling AS,
som sjekket markedet, både for leie av
eksisterende bygg, og aktuelle tomter
for nybygg. Det har ikke vært mangel
på tilbydere. Vi har vurdert 15-20
alternativer innenfor det aktuelle
lokasjonsområdet – som ligger langs
aksen fra Sluppen, via Sandmoen til
Klett. En beliggenhet sør for Trondheim
sentrum er gunstig i forhold til Trønder-
Energis virksomhetsområde; basen
ligger nær E6, er lett tilgjengelig og gir
de beste trafikkforhold, enten opp-
dragene er inne i Trondheim, eller ute
i våre distrikter.
Ett år å vente
I siste runde av lokasjonsprosessen
sto vi igjen med fire alternativer;
Torgård, Heggstadmoen 4-6, Industri-
veien 3-5 (Mellbye-bygget like ved
Adresseavisen) og Terminalen 12-14.
Valget falt på sistnevnte – som altså
innebærer nybygg og leiekontrakt.
Med 10-12 ukers saksbehandlingstid
i kommunen bør det være mulig å
gjennomføre hele byggeprosessen
i løpet av ett års tid. Kostnadsmessig
blir det ikke dyrere enn i dag. Tvert
imot. Basen på Heggstadmoen vil gi
lavere husleie enn dagens delte løs-
ning (Sluppen/Melhus).
– Det ble ikke aktuelt å samle hele
montasjevirksomheten på Sluppen?
– Nei, sier seksjonsleder Steve Halset-
rønning. – Det viste seg at utleieren
på Sluppen, Kjeldsberg Eiendom, har
andre planer for området. Sluppen skal
utvikles videre, det jobbes blant annet
med planer for et nytt kjøpesenter. Vår
leiekontrakt på Sluppen utløper 1.1.2013
– med mulighet for en viss forlengelse,
slik at vi rekker å fullføre anlegget på
Heggstadmoen.
TEKST: STURE LIAN OLSEN I TEGNING: PANARK AS
1 2
Montasjebasen på Heggstadmoen, fasader. Deler av bygget får mesaninetasje.
Melhus avvikles
Montasjeavdelingen på Melhus skal
avvikles. Anlegget eies av Trønder-
Energi, ved morselskapet, og blir lagt
ut for salg. Med sin attraktive, sentrale
beliggenhet bør anlegget på Melhus
være lettsolgt.
Det er arkitektfirmaet Panark AS
som tegner den nye basen på Hegg-
stadmoen. Anlegget får vaskehall,
lomperom, varetunnel (transportflyt
gjennom bygget), ”ekornlager”,
reparasjonsverksted, garderober
med dusj/skap, kjøkken, møte/under-
visningsrom og noen kontorplasser,
som fortrinnsvis skal disponeres av
montørene. Prosjektmedarbeiderne
vil bli samlet i nybygget på Lerkendal.
Kommunikasjonen mellom montører
og prosjektledelse vil bli en av ut-
fordringene – slik at det ikke oppstår
kulturterskler. Men basen på Hegg-
stadmoen vil først og fremst bli et
”stikkinnom-sted” for henting og
klargjøring av utstyr. Et fåtall får
fast arbeidsplass på Heggstadmoen,
de fleste vil ha direkte oppmøte i
distriktet – der hvor de daglige opp-
gavene skal løses.
N Y M O N T A S J E L O K A S J O N 1 3
Skisse til planløsning. Utendørs blir det carport/parkering for lastebiler/gatelysbiler, scootere, sekshjulinger og hengere, lagringsplass for byggstrømskap, nettstasjoner etc, samt 20-30 p-plasser, alt på inngjerdet, låst område.
1 4 O W E C T O W E R
Gjennom datterselskapet TrønderEnergi Invest har vi økt vår eierandel til 10 % i OWEC Tower. Et ledende selskap innen design og engineering av offshore vindturbinfundamenter.
Undervannstårnene OWEC Tower
produserer betraktes som bransje-
standard. Det sier noe om hvor langt
framme bedriften er, når det gjelder
fundamentering og tårnstrukturer på
fire bein. Teknologien tåler nå havdyp
ned til 80 meter, og er prisbelønnet
både nasjonalt og internasjonalt.
Trenden er at det utvikles bare større
og større vindturbiner og prosjekter
på dypere vann. OWEC Tower satser
derfor også tungt på FoU. Hele 17
forskningsprosjekter var under ut-
vikling i 2011.
Selskapet har sitt utspring fra offshore
olje- og gassindustrien. Fundamentet
de nå har utviklet kalles OWEC Quat-
tropod, og har en funksjon og design
som ikke bare reduserer installasjons-
kostnadene, men også gir raskere
prosjektlevering. Selve produktet har
vært under utvikling siden 2001, og
fikk sitt gjennombrudd på pilotprosjek-
tet Beatrice i Skottland i 2006.
Et stort antall offshore vindkraftverk er
under prosjektering, noe som vil resultere
i stor etterspørsel etter vindturbin-
fundamenter i årene som kommer.
Hele 1600 mrd. kr. er det anslått vil bli
investert i Europa alene fram til 2020.
I tillegg vil asiatiske og amerikanske
markeder etter hvert komme for fullt.
Selskapet ønsker å vokse i takt med
den økende etterspørselen, som i
første omgang vil være i Europa. Nye
og store byggeprosjekter krever både
kapital og sterke samarbeidspartnere.
Keppel Corporation har gjennom sitt
datterselskap KV Ventus kjøpt 49,9 %
i OWEC Tower. Keppels har bred erfa-
ring og kompetanse som en ledende
konstruktør av rigger. Og som nevnt er
TrønderEnergi inne på eiersiden med
10 %. OWEC Tower styrker gjennom
transaksjonen sin finansielle situasjon
betraktelig, og vil nå stå godt rustet til
å ta imot den økende etterspørselen
i det internasjonale vindoffshore
markedet.
- Vi er glad for å få Keppel Ventus som
investor og forretningspartner sier
Bjørn Fjeld, administrerende direktør
i OWEC Tower. - Når Keppel, en av
verdens største offshore- og marine-
aktører, investerer i OWEC Tower, ser
vi dette som bevis at vi har lykkes i å
utvikle vår Quattropod som markeds-
ledende innen design og konsept
for offshore vindparkfundamenter.
Samarbeidet med Keppel vil gjøre oss
i stand til ytterligere å styrke vår posi-
sjon som markedsleder i dette seg-
mentet og erobre nye markeder samt
øke vår virksomhet betydelig, sier Fjeld
i et tidligere intervju.
Tommy Olsen, investeringsdirektør
i TrønderEnergi Invest sier seg godt
fornøyd med avtalen, og er trygg på at
TrønderEnergi, sammen med Keppel vil
gi OWEC Tower den finansielle styrke
selskapet trenger i åra som kommer.
Han legger til at transaksjoner av en
slik størrelse i en tid da kapitalinnhen-
ting i Europa nærmest lå brakk, viser
at offshore vind i Europa er et område
som både vi og Keppel har stor tro på.
Kanksje vil dette også være aktuelt
langs norskekysten i en framtid. Aksje-
kjøpet var det tredje største i Norden
innenfor segmentet Cleantec i 2011.
TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: OWEC TOWER
1 5O W E C T O W E R
TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet
Bildet viser vindturbinder på fundamenter fra OWEC Tower, her fra Ormonde Wind Farm vest for Barrow-In-Furness i Irskesjøen. Totalt 150 MW og en forventet produksjon på 500 GWh.
– Vi fikk virkelig kjørt oss, spesielt under storstormen Dagmar, som feide inn over Trøndelag natt til 2. juledag. Det ble mange trefall og mye strømbrudd. Men TrønderEnergis beredskapsorganisasjon trådte raskt i kraft, og etter ett døgn var mesteparten under kontroll. Alt mannskap stilte opp uten protester, midt i julefeiringa. De gjorde en fantastisk innsats, spesielt montørstyrken som, tross alt, måtte ut i uværet.
Vel blåst – vi sto hainn av!Trond Rikard Olsen, avdelingssjef i
TrønderEnergi Nett, oppsummerer
uværsåret 2011:
– Stormen Dagmar var den verste
siden nyttårsorkanen i 1992. Men det
startet egentlig et halvår tidligere, i
pinsehelga, da vi hadde uvanlig mye
og kraftig tordenvær som gikk over
3-4 døgn. TrønderEnergi har aldri opp-
levd så mye utfall på grunn av lynet;
trafoer havarerte, og det oppsto
mange følgeskader. Det er dyrt å
reparere trafoer, og i tillegg kommer
KILE-kostnader og utbetaling til de
som ble rammet av langvarig strøm-
brudd.
Lillesøster Berit
Stormen Berit, som slo inn i slutten
av november – med voldsom vind og
uvanlig høy vannstand – artet seg
som et nokså uproblematisk mellom-
spill; Berit var en lillesøster, hun ga
relativt få strømbrudd.
Dagmars ankomst var meldt på for-
hånd. Mannskapene ble varslet på jul-
aften. Montørene ble bedt om å lade
opp VHF-radioene, og alle på nett-
sentralen fikk SMS-melding med
beskjed om å holde seg klar. Utpå
kvelden 1. juledag, da det begynte å
blåse for alvor, ble nettsentralen be-
mannet opp med ekstra mannskap.
Da uværet toppet seg utover natta
var det ikke mulig å gjøre særlig feil-
rettingsarbeid på linjene, det var
stappmørkt og altfor risikabelt.
Men 2. juledag fikk vi ei luke med
løyende vind – og den ble utnyttet
maksimalt, med full innsats både i
felten og ved kundeservice, som ble
bemannet og rustet til å ta imot tele-
fonstormen fra publikum. Mye av
jobben var gjort da det på nytt blåste
opp til storm utover kvelden 2. jule-
dag. Uværet sto på i to døgn.
Ille på Fosen
– Hvilke områder ble hardest rammet?
– Det oppsto større skader på regional-
nettet på Fosen, en stund var nesten
hele Fosen ute. Men vi hadde også
mye trefall på distribusjonsnettet, blant
annet i området rundt Jonsvatnet.
Byneset falt ut en periode, mens Hitra/
Frøya slapp lettere unna enn man
kanskje kunne forvente. TENs bered-
skapsorganisasjon var i virksomhet ett
døgn. Deretter var det meste på plass
– reparasjonsarbeidet gikk mer på
rutine. Vurdert i etterkant syns jeg at
nettselskapet håndterte situasjonen
veldig bra, sier Trond Rikard Olsen.
Dette er også konklusjonen i erfa-
ringsrapporten som ble sendt til
KDS (Kraftforsyningens distriktssjef)
og NVE:
• Kundeservice spilte en viktig rolle i
kommunikasjonen med publikum,
og det er nå etablert en bered-
skapsavtale for åpning av
kundesenter i ekstreme tilfeller.
• Medarbeiderne var positive til å bli
kalt ut, og samarbeidet gikk veldig
bra. Det gjaldt ikke minst sam-
arbeidet mellom nettsentralen og
kundeservice: Det var nyttig å holde
kundene oppdatert via telefon-
svarer og Internett, noe som
reduserte antall telefonhenvendelser.
Samtidig fikk nettsentralen, via
kundeservice, viktige opplysninger
fra kundene.
• I ytre område utenom Trondheim og
Klæbu mistet ca. 15 500 kunder
strømmen i løpet av Dagmar-
stormen. De fleste strømbrudd var
relativt kortvarige; ca. 6300 under
én time, ca. 9000 mellom 1 og 6
timer. Ingen varte over 24 timer.
TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: HÅVARD HAUGSETH JENSEN, ADRESSEAVISEN
B E R I T O G D A G M A R S H E R J I N G E R1 6
Etter Berit og Dagmars herjinger:
KILE-kostnadene ble i etterkant
kalkulert til ca. 1,2 mill. kr. i ytre strøk.
I tillegg kom Trondheim og Klæbu
med knappe 100 000 kr.
• En foreløpig rapport fra nettsentralen
anslo at reparasjonskostnadene
knyttet til Dagmar kom opp i
1,8 mill. kr.
• Selskapet hadde nok tilgjengelig
mannskap, verktøy, maskiner og
reservemateriell til å takle en storm
som Dagmar. Nesten samtlige av
selskapets montører deltok i arbeidet
med å rette feil – og bygge opp nett
igjen i ukene etter stormen. Under
selve stormen ble det brukt nær-
mere 60 montører, 10 medarbeidere
knyttet til administrasjon, 8 plan-
leggere/prosjektledere, 10 person
tilknyttet nettsentralen, pluss et
titall medarbeidere på kundesiden.
Det ble også leid inn et helikopter.
• Man hadde ingen problemer med
telekommunikasjon/mobilnett – slik
som i andre områder langs kysten.
Men VHF-sambandet fungerte ikke
optimalt. Både opplæring og
dekningsgrad kan forbedres, og
man vil dessuten vurdere satellitt-
telefon som en kriseløsning til
senere bruk.
Linjetraseen langs Jonsvatnet ble særlig hardt rammet.
1 7
Da Dagmar rammet Norge
• Nærmere 421 000 kunder mistet strømforsyningen i mer enn en time.
• Over 35 000 kunder var uten strøm i mer enn 24 timer.
• Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ble verst rammet.
• Mye skyldtes trefall over linjene, men store ledninger i sentral- og regional-
nettet falt også ut på grunn av kortslutninger og annen påvirkning av
uværet (sammenslag av ledninger, saltdrev, ras etc.).
• Energiselskapene mobiliserte over 2700 medarbeidere i arbeidet med å
gjenopprette strømforsyningen.
• NVE vil, i samarbeid med andre myndigheter og kompetansemiljøer,
vurdere framtidig skogrydding rundt kraftgater, vekstfart, endring av skog-
type, bredden på ryddegater og avveie eventuelle målkonflikter mellom
hensyn til forsyningssikkerhet og hensyn til skogrydding og miljø.
• NVEs konklusjon: Det er ikke mulig å garantere avbruddssikker strømfor-
syning, men det er like fullt viktig å gjøre investeringer og videreutvikle
beredskapen i kraftforsyningen for best mulig å håndtere slike ekstra-
ordinære situasjoner.
(Kilde: NVE. Rapport. Første inntrykk)
Slapp med skrekken I kjølvannet av storstormen Dagmar,
bare timer etter nyttårsfeiringen, ble
innbyggerne på Byneset skaket opp
av et stort kvikkleireskred i Mebygda.
350 000 kubikkmeter masse raste
ut langs Ristabekken. Ingen kom til
skade, men to av TrønderEnergis med-
arbeidere kan prise seg lykkelige; de
holdt på å havne midt i skredet, men
kom seg unna – uten at de egentlig
oppfattet hva som holdt på å skje:
Natt til 1. nyttårsdag var det utløst
alarm på sentralen, man registrerte
sonefall ved en trafostasjon og sann-
synlig brudd på en 22 kV luftlinje. De
to montørene rykket ut i nattemørket,
kjørte til Byneset, og oppdaget at en
stolpe sto ute av stilling. Deretter dro
de for å hente utstyr og bistand til
graving.
Da karene returnerte en stund senere,
var det fullt katastrofeoppbud med
blinkende blålys, avsperringer, politi,
brannvesen og helikopter: Raset
hadde gått – lysstolpe og ledning
befant seg langt ute i kvikkleiregropa.
Strømbruddet hadde vært det første
forvarsel om skredet, som førte til at
flere gårdsbruk og boliger i området
måtte evakueres. Men det endte bra.
I dag har alle fått flytte tilbake igjen,
og rasgropa er stabilisert.
El-forsyningen i området ble sikret
allerede dagen etter raset: Man brukte
en vei på ”baksiden” av rasområdet,
og monterte aggregater ved tre av
de fire strømløse nettstasjonene. 16
kunder var berørt av strømbruddet,
de aller fleste hadde strømmen tilbake
samme dag/kveld. Den fjerde nett-
stasjonen, som var litt vanskelig til-
gjengelig, fikk aggregat kvelden etter.
I løpet av februar ble det bygd en ny,
permanent tilførsel, med hengekabel
via en omvei utenom rasområdet.
En liten hverdagsjobb for Trønder-
Energi. Men en ekkel historie – for
det kunne jo ha gått så mye verre.
TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: KIM NYGÅRD, ADRESSEAVISEN
Kvikkleireskredet på Byneset:
1 8
Kvikkleireskredet på Byneset kunne fått fatale følger for to av TrønderEnergis medarbeidere.
Papirordren forsvinner – BAS tar over
TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: ÅGE HOJEM
Utviklingen av nytt ordrestyringsprogram – BAS, nærmer seg slutten. En ny ”formann” i arbeidslaget, er på vei inn.
Hva står så BAS for?
BAS er et datasystem som håndterer
arbeidsordrer produsert i nettinformasjon
(NIS) og kundesystemene (KIS). BAS gir
oversikt over ressurser som er tilgjenge-
lig, og mulighet for å allokere ressursene
til arbeidsordrer. BAS vil i første rekke
være et verktøy for montøren og den
som har ressursoversikten.
Med BAS forsvinner papirordrene.
Utførende enhet (montøren) mottar
arbeidsordren ved sin arbeidsstasjon,
registrerer data direkte inn i BAS,
og kvitterer når ordren er utført.
Montørens registrerte data vil auto-
matisk føres tilbake til de respektive
datasystem for oppdatering. For
eksempel vil måleravlesninger føres
tilbake til KIS-systemet.
Informasjon skal altså registreres kun
en gang.
Videre framdrift
Prosjektgruppa og superbrukerne
sluttfører nå de siste testene av pro-
gramvaren. Denne skal deretter god-
kjennes, opplæring skal gjennomføres
og systemet skal tas i bruk tidlig i mai.
Dette vil medføre en del forandringer
både for planleggere og montører
i nettselskapet.
Hvorfor BAS?
Tidligere benyttet vi flere datasystemer
som ikke kommuniserte med hverandre.
Dette gjorde arbeidsprosessene knyttet
til arbeidsordrehåndtering og ressurs-
styring tungvint, som dobbelføring av
data, dårlig oversikt på arbeidsordre-
nes status og tilgjengelige ressurser.
Med innføringen av BAS ønsket vi
å oppnå:
• Bedre håndtering av arbeids-
ordreprosessen
• God disponering av ressurser, fra
bestillingsøyeblikket til ressurs-
oversikt
• God oversikt på arbeidsordrenes
status og hvem som utfører dem
• Kommunikasjon hovedsystemene
imellom
• Kommunikasjon med utførende
enheter (montører)
• Forbedret kvalitet på informasjonen
i datasystemene
• Medarbeidere som synes at de
bruker arbeidsdagen fornuftig
• Bedret kundetilfredshet
I en kommentar sier Hillmar C. Fredriksen
følgende om innføringen av BAS:
- Ressursstyringen vil bli sentralisert,
og bli utført av Trond Foldahl og Stein
Bergquist fra Lerkendal. De som vil
merke størst forandring i rutinene er
montører i ytre sone. For disse vil nå
PC-en bli et viktig verktøy. Her føres
timer, status og arbeidsrapport med
mere. Montørene i indre sone, er de
som vil merke minst til endringene BAS
medfører. Innføringen av BAS vil også
føre til at noen får andre prosjektledere
å forholde seg til. Vi mener dette vil bli
en bedre måte å styre ressursene på,
og gi oss en vesentlig effektiviserings-
gevinst. Dette vil fungere uavhengig av
geografi, og bli en enhetlig måte å gjøre
arbeidsordreprosessen på.
1 9
K I L I M A N J A R O
Åtte ansatte i TrønderEnergi tok utfordringen og dro til Afrika med mål om å bestige Kilimanjaro.
Med TrønderEnergi på Afrikas tak!
Sammen med ektefeller og venner var
de 12 stykker – og 11 av disse startet
på veien til toppen av Afrikas høyeste
fjell. Primus motor og initiativtagere for
turen var Erlend Ness og Viggo Finset,
begge ansatt i TrønderEnergi. Ness
har vært i Uganda flere ganger på jobb
i forbindelse med vannkraftprosjektet
i Bugoyé. – Jeg har også vært der på
ferie og synes Afrika er et spennende
kontinent. Jeg har blitt kjent med et
lite familiedrevet reiseselskap, Ostrich
Holidays Adventures basert i Nairobi,
Kenya og vi valgte å knytte oss til
dette selskapet.
Å komme på toppen av Kilimanjaro er
ingen søndagstur. Toppen ligger på
5895 meter over havet. I tillegg til å
tåle høyden godt, er det viktig med
motivasjon når det butter i mot. For
det gjør det garantert. At temperaturen
svingte fra +30 til –15 i løpet av turen
er en utfordring som også må
takles.
Kansellert fly
Gruppen valgte å dra den første uka
i desember 2011. Det er helt på slutten
av regntiden, så de håpet det meste
var over. Det var det, selv om det var
perioder med mye nedbør og tåke på
veg opp. Likevel ble starten ganske så
krevende. Istedenfor å komme frem på
ettermiddagen og tilbringe første natt
på et hotell i Arusha, ble flyet fra Vær-
nes til Amsterdam kansellert og om-
bookinger førte til nattflyging via Doha
(Qatar) og Nairobi nedover. Da
de kom frem om morgenen var det
bare å gå rett inn i bussen og bli kjørt
opp til startstedet Marangu gate, på
østsiden av fjellmassivet til Kilimanjaro.
– Det ble jo en helt annen oppladning
enn vi hadde tenkt og planlagt, sier
TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: ERLEND NESS OG ROBERT BENSON
2 0
Viggo Finset. Men vi kom da i gang
etter å ha omorganisert sekker og
utstyr. I tilegg til de 11 i vårt følge, var
det med 23 til. Det var bærere, guider
og kokker. Selv bar vi en dagstursekk
med litt klær, vann og mat, mens
bærerne tok resten. Hele opplegget
er svært godt organisert. Bærerne
har kun lov til å bære inntil 20 kg for
eksempel.
Rolig tempo
TE-gjengen gikk Marangu-ruta som
har hytter på alle leirplassene. – Vi
startet på 1800 meters høyde og gikk
rundt 1000 høydemeter hver dag i
3,5 dager. Det høres jo ikke så mye ut,
men når man begynner å komme opp
i 4-5000 meters høyde blir lufta tynn
og det går fryktelig trått, sier Ness.
– Guidene var veldig påpasselige
med at vi skulle gå sakte nok, slik at
vi ikke tappet oss for krefter og ble
syke. Likevel var det utrolig deilig å
komme fram til hyttene hver dag og
få servert mat.
Turen til toppen går gjennom et skif-
tende landskap. Vi startet med grønt,
frodig jungellandskap på alle kanter og
gikk så over i mer høyfjellsterreng, før
vi kom inn i et slags ørken/vulkan
område med masse sand og stein.
Mot toppen var det snø, sier Finset.
Maten de ble servert var bra nok – om
enn annerledes enn hjemme. – Ingen
ble syke, men flere spedde på med litt
medbragt Real turmat da behovet for
ekstra energi ble større etter hvert. Vi
følte oss godt i varetatt. Alle leirplassene
er bemannet, og det er helikopter-
plasser for rask evakuering helt opp til
siste hytteleir. Og alle har bårer med
hjul og sleder til å frakte ned folk med,
om det blir nødvendig. Blir du sterkt
høydesyk er det viktig å komme seg
ned i lavlandet raskest mulig. Etter
hvert som vi kom opp i høyden ble
utsikten helt overveldende, sier Finset
og ser drømmende på bildene.
Siste etappe
Siste leir, Kibo hut, ligger på 4700
meter. – Dit kom vi på ettermiddagen,
og skulle hvile i noen timer før vi
startet på veien mot toppen ved mid-
natt, forteller Ness. – Søvn ble det så
som så med, men alle var klar ved
midnatt, og da kjente vi at høyden slo
inn. De fleste av oss ble kvalme og
kastet opp, uten at det stoppet oss.
Hodepine og høy hvilepuls er vanlig på
denne høyden. Alt dette er symptomer
på høydesyke, som er den største
utfordringen når en skal gå opp på
Kilimanjaro. Det første delmålet til
toppen het Gilmans Point på litt over
5600 meter. – Dette er det første
punktet som kvalifiserer til sertifikat.
En ga seg der, og flere måtte gi slipp
på rundt 5400 meter. Blant annet jeg,
sier Viggo. Vi fikk med en guide og
startet på returen til campen, mens
resten fortsatte mot toppen – Uhuru
Peak på 5895 m.o.h. Helt hit opp kom
i alt 7 av gruppa og det er sterkt, sier
Erlend som kom helt opp. – Jeg har
aldri vært på slike høyder før, så det
var en helt spesiell opplevelse.
Oppstemt gjeng
Turen ned tok 1,5 dag. – Da er det bare
nedover og ubehaget med høyden for-
svinner jo for hver meter vi går ned, sier
Finset. Da kunne vi sette opp tempoet
og gå lengre etapper uten at det la en
demper på humøret, så vi kan trygt si
det var en oppstemt gjeng som gikk
ned. At vi i tillegg hadde ”panservær”
og kunne nyte utsikten for fullt la ikke
akkurat noen demper på stemningen.
Når han ser tilbake er det naturopplevel-
sene som sitter i sterkest. I tillegg var
det en svært sosial tur, og bi-effekten er
jo at man blir bedre kjent med kollegene
sine. Mange kom fra andre avdelinger og
da møtes man ikke hver dag på jobb.
Nye turer
–Vi har jo en fjellsportgruppe her på
huset som arrangerer turer, mest i
Norge, men det er jo ikke noe veien
for at turer også kan legges utenfor
Norges grenser, sier Finset. Erlend
Ness og et par andre er i full gang med
å planlegge årets fjelltur – ekstrem-
tur – som går til Europas høyeste fjell;
Elbrus (5642 moh) i Kaukasus, Russ-
land. Neste år står det enda høyere
Aconcagua (6962 moh) i Andesfjella,
Argentina på planen.
Hele gjengen samlet på Horombu hut på 3.700 m.o.h. på nedturen. Kraterkan-ten og snøen på toppen av Kilimanjaro i bakgrunnen. En glad og lettet gjeng!
2 1På toppen, Uhuru peak 5.895 m.o.h.!
7 av gruppa på 11 kom helt opp, en sterk prestasjon! Kari Bostad, Heidi Legran,
Erling Legran og Inger Marie Malvik.
TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE
TRONDHEIM: Langrennsløperen Niklas Dyrhaug signerte i februar en samarbeidsavtale som knytter ham til TrønderEnergi ut 2015-sesongen. Årets komet i den norske langrennsleieren er dermed på lag med TrønderEnergi.
Langrennskometen inn i sponsorporteføljenTydalingen og markedssjef Eli Flakne
signerte avtalen, og dermed har
TrønderEnergi både Marit Bjørgen og
Niklas Dyrhaug i sponsorporteføljen.
Niklas Dyrhaug slo gjennom i verdens-
eliten i vinter, nærmere bestemt under
Tour de Ski.
Vil identifisere oss
- Vi ønsker å identifisere oss med en
ung sterk løper med holdninger og øn-
sker om å bli best. Niklas er et forbilde
for mange unge. Fra før har vi avtaler
med Marit Bjørgen og Team Trøndelag,
hvor nettopp Niklas kom fra før han
ble tatt inn på rekrutteringslandslaget,
forteller markedssjef Eli Flakne i
TrønderEnergi.
- Med dette får vi også vist at vi løfter
unge talenter opp og fram, samtidig
som det gir Niklas anledning til å
S P O N S O R A T E R2 2
SIGNERER: Niklas Dyrhaug og merkesjef Eli Flakne signerer avtalen som binder tydalingen til TrønderEnergi til ut VM-sesongen i Falun i 2015.
jobbe med langrenn på heltid. Han blir
en veldig fin ambassadør for oss, sier
Eli Flakne.
- Jeg er veldig glad for denne avtalen.
TrønderEnergi står for mange av de
samme verdiene som jeg. For meg
betyr dette at jeg får frihet til å satse
på tre mesterskapssesonger på rad,
og forhåpentligvis kjempe om VM og
OL-medaljer, sier Niklas Dyrhaug.
- Målet er en internasjonal pallplass,
sier nykommeren som nå ganske
sikkert blir flyttet opp på det norske A-
landslaget foran kommende sesong.
Lagidretter
I tillegg til denne avtalen har Trønder-
Energi denne vinteren inngått avtaler
med Ranheims elitelag i 1. divisjon fot-
ball, Rosenborgs topplag i ishockey
og ikke minst Byåsens håndballjenter.
Det er også inngått avtaler med
Orkdal Idrettslag om hoppanlegget i
Knyken, samt et friidrettsbaneprosjekt
i Orkanger. I begynnelsen av mars ble
det også inngått avtale med kultur-
institusjonen ISAK i Trondheim.
Nevnes bør også den nylig inngått av-
talen med breddeidrettslaget Malvik
Idrettslag, som for øvrig fikk Trøndelag
Fotballkrets sin Fair Play Pris for 2011.
Prisutdeler var ingen ringere enn tidli-
gere fotballpresident Per Ravn Omdal.
TrønderEnergi gir dermed tilbake til
lokalsamfunnene i Trøndelag gjennom
over 140 forskjellige sponsorater.
2 3S P O N S O R A T E R
Under: KJENDISTREFF: Fotballungdommene i Malvik storkoste seg i selskap med tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal den samme uka Malvik IL og TrønderEnergi inngikk samarbeids-avtalen.
T.h.: EGEN DRAKT: Marit Bjørgen, som her under NM på Voss, og Niklas Dyrhaug vil gå i Trønder-Energis farger så lenge avtaleperiodene med toppløperne gjelder. En dress Marit har vært med å designe selv.
Styreleder Per Kristian Skjærvik, kommunikasjonsrådgiver Kjell Dahle, kommunikasjonssjef Ole Jørgen Frostad og konsernsjef Rune Malmo under håndball VM for damer i Brasil.
TRONDHEIM: Adresseavisen besøkte våre anlegg i Uganda i forrige måned, på selskapets invitasjon. Et team ble ledsaget av våre folk, og de fikk møte de av våre representanter de ønsket. I den senere tid har dette resultert i en serie artikler om TrønderEnergis Afrika-satsing. Artiklene hadde en gjennom- gående tone som avisen mer eller mindre kanskje vil karakterisere som kritisk journalistikk.
Adresseavisens artikkelserie om Uganda
A F R I K A
I TrønderEnergi finnes det de som
mener flere av oppslagene grenset
til det tendensiøse. Spesielt artiklene
som var på grensen til det injurierende
i forhold til mulig korrupsjon. Dette
selv om det ikke forelå en eneste
dokumentasjon som kunne belegge
dette. Kun insinuasjoner basert på
intervjuer med personer i Uganda.
Profesjonelt forhold
Konsernsjef Ståle Gjersvold har fulgt
artikkelserien med interesse. Han til-
trådte som kjent 1. januar i år, og har
ennå ikke rukket å besøke Uganda.
Han velger å innta et profesjonelt
og nøkternt forhold til artikkelserien.
- Vi er et viktig regionalt selskap, og vi
må forvente et kritisk blikk. På den
andre siden er det klart det oppleves
spesielt at vinklingen er så ensidig
negativ når dette ikke oppleves å ha
forankring i realiteten vår, sier han.
Han poengterer det verdigrunnlaget
og de etiske retningslinjer som gjelder
i TrønderEnergi, og som blir etterlevet.
-Dette har vært et forretningsmessig
rent prosjekt, slår han fast.
TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL OG OLE JØRGEN FROSTAD
I forbindelse med kraftverksutbyggingen bidro TrønderEnergi til at det ble bygd en helsestasjon for innbyggerne i Mubukudalen. Fra 2012 betaler TrønderEnergi i tillegg halvparten av strømregninga.
2 4
A F R I K A
Uganda-satsingen
- Hvorfor ble det satsing i Uganda?
- Da dette ble besluttet var det svært
få aktuelle vannkraft-prosjekter i
Norge, og det var viktig å utnytte og
utvikle vannkraftkompetansen i
TrønderEnergi. Det siste vannkraft-
verket som ble bygd i selskapets regi,
Skjærlivatn kraftverk, ble bygd i første
halvdel av 1990-årene. Det var viktig
å få utnyttet den gjenværende kompe-
tansen på dette området. Samtidig
er det viktig å presisere at hele sat-
singen var kommersielt fundert, sier
Gjersvold.
- Dette har vært en lønnsom investe-
ring, legger han til.
Samfunnsansvar
I Adresseavisens serie kunne det
føles som om TrønderEnergi har vært
et naivt selskap med sin Uganda-
satsing.
- Vi må få fram at vår satsing har
skjedd i et tett samarbeid med det
statlige norske utviklingsselskapet
Norfund. Utviklingsminister Erik Solheim
har personlig fulgt dette prosjektet
nøye, og var selv med på den offisielle
åpningen sammen med Ugandas
president Yoweri Museveni i 2009.
Dette er med andre ord en offisiell
norsk politikk i forhold til å ta sam-
funnsansvar, samtidig som det er et
politisk virkemiddel for å bidra med
kompetanse og kapital i stedet for ren
utviklingshjelp, framholder Gjersvold.
- Vi er også sikret mot økonomisk
nedside her gjennom det statlige
garantiinstituttet GIEK, avslutter
konsernsjef Ståle Gjersvold.
TrønderEnergi bidrar hvert år med driftsstøtte til skolen Mbabaali, en skole for foreldreløse barn, som ligger utenfor Kampala. I tillegg har TrønderEnergi kostet oppføring av ny spisesal og nye møbler.
Erik Solheim taler under åpningen av kraft-verket oktober 2009. Den norske utviklings-ministeren skrøt av TrønderEnergis innsats for å bedre Ugandas kraftforsyning.
2 5
2 6 V O L L E Y B A L L C U P
Vinner av volleyball: 0-Visjon.
Vinner av årets mest kreative lag: Angry Birds.
Tradisjonen tro ble det avholdt interncup i volley-
ball, kanonball og pistolskyting. Arrangementet
ble gjennomført i Melhushallen. Det deltok
i overkant av 100 spillere fordelt på 20 lag og
34 spillere deltok i pistolskyting.
Interncup
Fra venstre: Jan Kjetil Eggan, Lena Sundset, Sverre Greva, Arnstein Brubakk og Astrid Ler under skyte-øvelsen.
Per Kristian Skjærvik i full konsentrasjon.
Vinner av kanonball: Mariana and the kanonballs. Som vi ser er Mariana den selvskrevne frontfiguren i laget.
Harald Pedersen gir alt under volleyballkampen.
TEKST: EIRIK HALDBERG JOHNSEN
2 7R E V Y
Karin og Heidi i rollene som avvikstrollene Karius og Baktus.
Gutta på tur. Heftig innlevelse, som her fra Brasilkampen.
Karin og Heidi i rollene som avvikstrollene Karius og Baktus.
”Terje fra Roan”, i Roar Aunes skikkelse.
Deler fra gamle TEIT-revyen (TEV) og Blotrevyen (TE) bidro med
masse latter da de under navnet TEater, fremførte forestillingen
”Alle skal få” i Olavhallens Lille sal i forbindelse med årsmøtet 2012.
TEater bestod av: Ingrid Vik, Silje Aunehaugen, Inge Stølen,
Christian Tørriseng, Cathrine B. Steen, Karin Larsen, Heidi Dahl Torp,
Vigdis Haugen, Mona Arntzen, Arild Svahn Evjen og Roar Aune.
Anne Rønning hadde levert store deler av tekstene. Teknisk
ansvarlig Tore Wuttudal.
En vellykket fusjon har gitt oss TEater
Gutta på tur. Heftig innlevelse, som her fra Brasilkampen.
”Terje fra Roan”, i Roar Aunes
Hallelujastemning på scenen. Fra venstre Karin, Heidi, Mona, Cathrine, Christian, Roar og Arild.
Størst i bruk av konsulenter.
Våre eminente musikere, Christian, Ingrid, Inge og Silje.
Per Kristian Skjærvik i full konsentrasjon.
TEKST: SVEIN JARLE FARET HOVET
Vindmålinger i stor stil i Midt-NorgeFor at det skal være mulig å beregne potensiell lønnsomhet i et mulig utbyggings-område for vindkraft, må det foreligge tilfreds-stillende resultater av vindmålinger. Flere utbyggingsområder er blinket ut på bakgrunn av vindkart som er utarbeidet av Kjeller Vind-teknikk på oppdrag fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE).
V I N D M Å L I N G E R2 8
Flere steder foreligger det allerede
kvalifiserte talldata, og flere skal det bli.
Omfattende
Det er et omfattende arbeid som plan-
og utviklingsavdelingen i TrønderEnergi
Kraft (TEK) forestår på dette området.
- Vi ønsker å sette opp vindmåle-
master for å få informasjon om vind-
ressursene i områdene. Dette er for å
vurdere om ressursgrunnlaget er godt
nok for å jobbe videre med prosjektene.
Fram til nå har vi bare beregnede vind-
hastigheter, men vi må måle vindene
før vi vet nok om de faktiske vindhastig-
hetene i områdene, forteller prosjekt-
leder Ingrid Vik som har ansvaret for
blant annet prosjektet i Brungfjellet,
mellom Klæbu og Melhus.
Hun sikter også til vindmålingene
som skal foretas både på Brungfjellet,
men også på Stokkfjellet i Selbu og
det planlagte utbyggingsområdet ved
Hermstad i Rissa.
Også Sarepta
Vindmålingene omfatter selvsagt også
det store Sarepta-prosjektet, som
TrønderEnergi nå kjører sammen med
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).
-Når det gjelder den planlagte vind-
parken i Roan og Sørmarkfjellet i
Flatanger, er det målt med en vind-
målemast på hvert område, men vi
trenger å sette opp flere vindmåle-
master for å få mer informasjon om
vindhastighetene over hele planom-
rådet samt få informasjon om ressurs-
grunnlaget for detaljplassering
av vindturbiner. I tillegg er det viktig
å måle vinden i navhøyde. Tidligere er
det målt med 50 meter høye master,
forteller Ingrid Vik.
I praksis betyr dette at man må ha
øyere vindmålemaster.
Komplikasjoner
TrønderEnergi opplevde komplika-
sjoner av uvant karakter da Fylkes-
mannen i Sør-Trøndelag nedla forbud
mot vindmålinger i prosjektene på
Brungfjellet og Stokkfjellet. Dette ble
gjort med bakgrunn i et vedtak fra Sør-
Trøndelag fylkeskommune som i den
forrige planperioden henviste vind-
kraft til kysten.
Etter at det har tilkommet ny kunn-
skap åpnet fylkeskommunen for at
det kunne gis tillatelse til vindmålinger
i innlandet, noe Fylkesmannen i Sør-
Trøndelag etterkom.
Dermed er det lagt til rette for vind-
målinger i alle prosjektene til Trønder-
Energi, utenom i Agdenes der kommu-
nestyret skal behandle spørsmålet om
mulig videre framdrift 16. mai i år.
TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: KJELLER VINDTEKNIKK OG KJELL DAHLE
2 9
MAST: Vindmålemastene er et skue for seg selv. Her fra Engvikfjellet i Snillfjord.
OPPMERKSOMHET: Prosjektleder Ingrid Vik opplevde stor oppmerksomhet under folkemøtet i Klæbu forleden. Her intervjues hun av lokalavisa Gaula.
BJUGN: Olje- og energiminister Ola Borten Moe besøkte vindkraftparken vår på Valsneset på kvinne-dagen 8. mars.
Statsråden på Valsneset-besøk
Bakgrunnen var et ønske om å pro-
motere utdanning for kvinner med
tanke på energibransjen. Fem jenter
fra Ole Vig videregående skole på
Stjørdal ble fløyet ut til Valsneset før
de dro videre til Åsgard-feltet i Nord-
sjøen.
Statsråden hadde personlig valgt ut
Valsneset etter at han var nettopp
her da han gjestet TrønderEnergi i fjor
sommer.
- Her er det veldig flott, og veldig riktig
tilrettelagt, sa statsråd Ola Borten
Moe om vindparken vår på Valsneset.
Prosjektleder Ingrid Vik fra TEK holdt
foredrag om selskapet, og de planer
som gjelder for vindområdet. Fra NTE
representerte Trine Svendsen, som for
øvrig kommer fra Bjugn. Videre pre-
senterte Camilla Jørås Larsen og Siri
Omholt firmaet Blaaster Wind Techno-
logies. De holder på å bygge Norges
største vindturbin på testområdet på
Valsneset. Der blir det 90 meter opp til
navet i vindturbinen, mens våre er 64
meter. Dette gjelder både Valsneset
og Bessakerfjellet.
Kvinnene presenterte sin bakgrunn og
profilerte yrkene sine på en utmerket
måte.
Statsråden var meget glad for opp-
legget.
TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE
LUFTBÅREN: Det er ikke hver dag det lander helikopter med 22 personer om bord
på Valsneset, slik det var 8. mars da stats-råd Ola Borten Moe med følge ankom.
S T A T S R Å D P Å B E S Ø K3 0
- For det første er det bra for dem, ellers
går de glipp av mange muligheter. For
det andre er det bra for landet, sa han,
henvendt til de unge potensielle energi-
studentene.
Flere medier, blant annet Adresse-
avisen og TV2 var med på turen.
Vi utfordret statsråden i plenum
på saksbehandlingskapasiteten
i departementet når det gjelder
elsertifikatene. Som kjent må anlegg
som skal komme inn under ordningen,
være i drift ved utgangen av 2020.
Mange frykter at Norge blir for sent
ute slik at det meste av de 26,4 TWh
havner på svensk side.
- Jeg skal love deg at vi skal rekke dette
på norsk side, slo statsråden fast.
S T A T S R Å D P Å B E S Ø K
GILDT BESØK: Statsråd Ola Borten Moe liker seg godt på Valsneset. Denne gangen kom han luftbåren til Valsneset med unge mulige studenter fra Stjørdal til Bjugn.
FOREDRO: Prosjektleder Ingrid Vik foredro om TrønderEnergi for den flotte forsamlingen.
3 1
TRONDHEIM: Teknas årlige brannforum
ble i år arrangert i Trondheim. Nesten
200 fagfolk fra hele landet var samlet
på Rica Nidelven Hotel under Trønder-
Energis ledelse denne gangen.
Temaene spente vidt, men det var
hovedfokus på sikkerhet i anleggene.
Bildet er fra ekskursjonen deltakerne
ble til del ved SINTEFs brannlabora-
torium i Trondheim.
B R A N N F O R U M
TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE
Brannforum samlet folk
3 2
Sverige har hatt et elsertifikatsystem
siden 2003. Et felles system mellom
Sverige og Norge der Norge knytter
seg til den svenske modellen innebærer
at markedet får et større volum og
flere aktører enn i nasjonale markeder.
Dette forventes å bidra til bedre kon-
kurranse på markedet og mer stabile
priser. Målet for økt fornybar elproduk-
sjon kan oppnås på en mer kostnads-
effektiv måte ettersom investeringene
kommer der forholdene ligger best til
rette.
Ordningen fungerer slik at produsenter
av ny fornybar energi, som vann, vind,
sol og bio tildeles elsertifikater tilsva-
rende energimengden de produserer.
Så forpliktes alle kraftleverandører til
å kjøpe en viss mengde elsertifika-
ter. På denne måten oppstår det en
etter-spørsel etter elsertifikater, slik
at produsenter av fornybar energi kan
hente en ekstra inntekt i tillegg til salg
av strøm.
– I avtalen har Norge og Sverige for-
pliktet seg til totalt å produsere 26,4
TWh. Avtalen går frem til mars 2036,
sier Per Arne Austli i TrønderEnergi. Og
prisen er det forbruker som betaler
ved påslag på strømregningen etter
et kvotesystem. Påslaget er lite i star-
ten, men vil bli større etter hvert før
det synker igjen. Gulroten med hele
systemet er at når det blir mer kraft
tilgjengelig vil kraftprisene gå ned for
forbrukeren.
– I TrønderEnergi er vi allerede i gang
med å kjøpe inn sertifikater på vegne
av våre kunder, sier Austli. Dette gjør
vi fra produsenter som har bygd ut
ny fornybar kraft som er i drift.
Etter hvert vil etterspørselen etter
elsertifikater øke, og det vil sørge for
at de fornybare energiprosjektene
med lavest kostnader realiseres først.
TrønderEnergi er allerede i gang med
å bygge sitt første prosjekt som vil få
tildelt elsertifikater ved produksjons-
start. Det er Usma kraftverk i Selbu.
Disse kan så omsettes i sertifikat-
markedet og gjøres dermed om til
penger som vi kan pløye tilbake i
produksjon av ny fornybar energi.
– Vi kan også velge å sette sertifika-
tene på ”konto” og selge de senere,
sier Austli.
– Svenskene har allerede ni års erfa-
ring med et slikt system og har bygd
ut en del. De har også bioenergi som
vi nordmenn ikke har. Det er også en
billig utbygging i motsetning til vind.
Men når det kommer til vindprosjekter
er det Norge som har de beste
prosjektene, sier Austli.
Elsertifikatmarkedet er en forutset-
ning for å kunne bygge ut prosjekter
i Sarepta Energi AS – som eies av
TrønderEnergi og NTE.
1. januar 2012 gikk startskuddet for et felles marked for elsertifikater (grønne) mellom Norge og Sverige. Ordningen skal sikre raskere utbygging av ny fornybar energi som vind, vann, sol og bio.
Sikrer utbygging av ny fornybar energi
TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL
Per Arne Austli er en av våre ansatte som jobber med omsetning av elsertifikater.
E L S E R T I F I K A T E R 3 3
KLÆBU/SELBU: Folkemøtet i Klæbu og Selbu om vindkraft i februar var omfattet av stor interesse og betydelig motstand. Over 220 mennesker møtte TrønderEnergis representanter i det som var møter i regi av NVE.
TrønderEnergi møtte folket
PRESENTERTE I KLÆBU: Prosjektleder Ingrid Vik presenterte planene i Klæbu. Etterpå fikk hun bok av friluftslederen Knut Erling Flataker.PRESENTERTE I SELBU: Prosjektleder Kåre Lorås hadde hånd om presentasjonen i Selbu.
TYSK KONKURRENT: Det gigantiske tyske energi-selskapet E.ON ønsker å bygge ut Eggjafjellet.
Planene ble presentert av prosjektleder Lise Toll.F O L K E M Ø T E
NVEs folkemøte om TrønderEnergis
planer om å bygge vindkraftverk på
Brungfjellet, ble imidlertid av det litt
ampre slaget. Kun de to representan-
tene for de berørte grunneierne, talte
salen i mot. Ellers bar møtet preg av
stor skepsis, som ble målbært på for-
skjellig vis. Fra galgenhumor til sinne.
Lars Håkon Bjugn fra NVE ledet møtet
sammen med saksbehandler Tale
Seldal. Sistnevnte er prosjektleder
både for Brungfjellet, Stokkfjellet og
tyske E.ONs planer for Eggjafjellet i
Selbu. Prosjektleder Ingrid Vik, samt
plan- og utviklingssjef Bernhard Kvaal
frontet saken for TrønderEnergi.
Nyansert i Selbu
Til forskjell fra kvelden før var det en
mer balansert forsamling i Selbu
kvelden etter, der flertallet av de som
ytret seg var positive til planene.
Prosjektleder Kåre Lorås og Bernhard
Kvaal presenterte de foreløpige
planene for Stokkfjellet for de vel 100
frammøtte.
Samtidig ble E.ONs planer for Eggja-
fjellet presentert av E.Ons prosjekt-
leder Lise Toll, og lederen for vindkraft-
utbyggingen i E.ON, Fredrik Andersson.
Næringsforeningen i Selbu, med leder
Hans Morten Ås signaliserte veldig
positivt for og fikk følge av mange
talere. Miljøvernorganisasjonene var
naturlig nok på motsatt banehalvdel,
sammen med hytteeierne.
Neste folkemøte er på Frøya mandag
26. mars, der de reduserte planene
TrønderEnergi har sammen med Nord-
Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) skal
presenteres.
TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE
3 4
Randi Halle-Knutzen Øien. Ansatt som økonomikonsulent fra 1.12.11.
Berit Krogstad. Ansatt som fag-ansvarlig avregning fra 1.1.12.
Trond Sundseth. Ansatt som fagansvarlig måling fra 1.1.12.
Carl Martin Rendum Klæth. Ansatt som trainee fra 1.1.12.
Nyansatte i TE
Båten Øykraft i fint driv utenfor Mausund på Frøya. Foto: Hanna M. Hammer.
Konsernsjef Ståle Gjersvold, varaordfører Knut Fagerbakke og tidligere konsernsjef Rune Malmo, som rimeligvis stod i sentrum da han ble overrakt fortjenstmedaljen.
Øykraft i fint driv
Kongens fortjenstmedalje i sølv
G L I M T F R A . . . 3 5
Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim
B
Milj
øm
erke
t tr
ykks
ak fr
a Tr
ykkp
artn
er L
ade
AS
N
asjo
nal
t se
rtifi
kat
nr.
1638
Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no