ORD, Ord, ord

Eksamenstid:5 klokketimer

Tema:ORD,Ord,ord

Forberedelsesdag:I forberedelsestiden kan du lese om temaet ORD,Ord,ord på disse nettsidene. Du kan også finne stoff andre steder, for eksempel i bøker eller på andre Internett-sider. Tekstene i forberedelsesmateriellet er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene.

Hovedsjangrene sakpreget tekst og skjønnlitterær tekst:Du skal skrive en skjønnlitterær tekst på hovedmål og en sakpreget tekst på sidemål

Er du fritatt for vurdering med karakter i sidemål, skal du skrive hovedmål begge dagene.

Hjelpemidler:På eksamensdagene er alle hjelpemidler tillatt bortsett fra Internett og verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt.

Bruk av kilder:Dersom elevene velger å bruke stoff fra én eller flere kilder i en sakpreget tekst, skal de oppgi hvilke kilder de har brukt. Elevene skal oppgi navn på forfatter og tittel dersom kilden for eksempel er hentet fra en bok. Dersom kilden er lastet ned fra Internett, skal elevene oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastningsdato.

Praktiske opplysninger for deg som skriver på PC på eksamensdagene:

Skriv inn topptekst med kandidatnummer, navn på skole og nummer på oppgaven som er valgt. Lag en bunntekst med sidetall og antall skrevne sider. Bruk skrifttype Verdana. Bruk skriftstørrelse 12. Bruk halvannen linjeavstand. Husk å lagre ofte.

Praktiske opplysninger for deg som skriver på papir på eksamensdagene:

Bruk godkjente innføringsark. Skriv med svart eller blå penn.

Vurdering:Tekstene du har skrevet til eksamen, blir vurdert av to eksterne sensorer. Du skal gis én karakter i hovedmål og én karakter i sidemål. De av dere som er fritatt for vurdering med karakter i sidemål, får én samlet karakter i hovedmål. Når sensor skal vurdere besvarelsene, skal han eller hun bruke skjemaet med kjennetegn på måloppnåelse. Skjemaet er det lenke til her: (Kjennetegn på måloppnåelse i norsk, PDF (A4 / A3 ))

Eksamenskarakteren skal settes på individuelt grunnlag, og karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen du viser gjennom tekstene du har skrevet på eksamensdagene.

Alle sensorer har tilgang til plagiatkontrollprogram når de skal vurdere tekstene. 

TEMA 1: MER ENN ORD

EIT ORD

Eit ord --ein stein i ei kald elv. Ein stein til -- Eg må ha fleire steinar skal eg kome over.

 

Olav H. HaugeDropar i austavind, 1966

Blikk-kasting 1

Nokon kastar blikktil kvarandrei mattetimen

hemmelege blikkfulle av beskjedarsom ikkjekan skrivast på lappar

 

Rune BelsvikSørsdal/Traavik/Frislid: Vårboka, Aschehoug, 1999

TEMA 2: ORD SOM GROR

EngelskEg lærer meg engelskberre for at eg skal seie:"hello, Baby!" til degnår du kjem forbipå rulleskøytene dine.Ragnar HovlandKilde: Frå Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Bakserville, 1996

Avsporingar i språkdebattenFaren er til stades for at Noreg kan bli eit av landa som «spelar bort morsmålet sitt» dei komandehundre åra. Slik vi ser det så treng vi ein forsvarspolitikk for norsk språk, for nynorsken og bokmålet.Den bør vera eit viktigare tema i språkdebatten frametter enn dragkamp og rivalisering, og innsats for å fjerne nynorsk frå skulane.

Trygve D. Syseredaktør i Hardanger FolkebladUtdraghttp://www.hardanger-folkeblad.no/ordskifte/ article909390.ece

Lite engelsk i ungdomsspråkEngelske ord florerer slett ikke i dagligtalen til ungdommene, heller tvert i mot. De engelske ordenebrukes for å dempe en betydning. Blant annet brukes ordet "big" ofte på norsk.– Man sier kanskje at en person er "big" for å slippe å si at vedkommende er tjukk. Dette høres myeverre ut.

Eli-Marie Danbolt Drangeførstelektor ved Universitetet i BergenUtdraghttp://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220254

Dette er SpråkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet.Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk.Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for å øke kunnskapen om norsk språk.

Bildekilde: http://www.caplex.no/media/magasinbilder/spraak/ordstor.jpgKilde: http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Om-oss/

Forslag fra SpråkrådetHalloween - GresskarkveldHacker - DatasnokPeptalk - KveikpreikBabyboom - BabybølgeCottage cheese - Hytteost DJ - PlaterytterFood processor - MatmølleGolden goal - FørstemålsseierEyeliner – Øyeblyant

Keyboard - Tangentfjøl Push up BH - Heve-BHSurround sound - KringlydTights - TrangbukseWidescreen - BredskjermHat trick - Trillingmål Podkast - KlikksendingBulldoser - Stålstut

 

Kilde: http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece

Tekster på dialektUngdom skriver SMS på dialekt, og jentene er ivrigst, viser en ny undersøkelse. Språkprofessor Finn-Erik Vinje er ikke begeistret over dialektbruken.

Symboler, tegn, tall og engelske ord er typisk for SMS-språket. For ungdom er deres egen dialekt en like naturlig del av tekstmeldingene. Førsteamanuensis Berit Skog ved NTNU har i den nye undersøkelsen "MMS.- Mobil med smil :- )" spurt 377 unge mellom 11 og 18 år om deres mobilvaner.- Ungdom skriver på dialekt for å personifisere en beskjed eller flørtemelding. Det gir en annen type nærhet, forteller Skog. Hun tror de yngre gjerne vil vise frem geografisk og sosial tilhørighet gjennom bruken av dialekt.- Også i Oslo ser en dette, men her er det snakk om sosiolekt, sier forskeren.

Jentene ivrigst SMS får mer preg av en samtale, når det svares raskt på meldinger. Dermed faller det mer naturlig å bruke dialekt eller sosiolekt. For mange unge er også mobiltelefonen en svært personlig gjenstand. Den kan utsmykkes med en logo, dekselet kan skiftes og flere kjøper sine favorittmelodier som ringetoner. I den sammenheng mener Skog det blir mer naturlig for ungdommene å bruke sin egen dialekt. Dette gjelder for unge i hele landet, mener forskeren. Men jo eldre folk er, dess større er sjansen for at vi skriver standardisert bokmål eller nynorsk.- Fra 20-årsalderen ser vi et skille. Det er de yngste som bruker mobiltelefonen mest og sender flest tekstmeldinger, sier forskeren. Undersøkelsen viser at det i størst grad er jentene som bruker dialekten. De bruker også flere symboler i teksten og skriver lengre meldinger.- Dette kan nok ha noe å gjøre med at jenter har større fantasi i forhold til språk enn gutter, tror Skog.

Smitter til skolenSpråkprofessor Finn-Erik Vinje gir denne høsten ut boken "Språk 2004", der han ser nærmere på hvordan vi ordlegger oss i tekstmeldinger og e-poster. Han er langt fra begeistret for bruken av dialekt.- Dette er ikke positivt. Skriftspråk skal holdes adskilt fra talespråk. Folk skal ikke skrive annerledes på Nesodden enn Notodden, sier Vinje bastant. Han har fått henvendelser fra enkelte norsklærere som forteller at SMS-språket har smittet over på elevenes skriftlige skolearbeid. En slik trussel mot bokmål og nynorsk tar imidlertid Vinje med ro.- Jeg tror ikke det er noen stor risiko for at en slik "smitteeffekt" brer seg, sier professoren. Han synes ikke det er rart at voksne holder seg til bokmål eller nynorsk når de sender tekstmeldinger.- Dette har kommet inn som en nyhet sent i våre liv. Da holder voksne fast ved gamle former, sier Vinje.

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article682210.eceBildekilde: http://media.aftenposten.no/archive/00161/134712f005_161452a.jpg

Nynorsk - bare en landeplage?

I år var andelen stryk i nynorsk på 14,3 prosent. Hele 34,4 prosent fikk karakteren 2 i VG3. Dette tilsvarer nesten halvparten.

MERETHE DAHL THAULAND (19)

Jeg skjønner hvorfor elever klager på nynorsk når det på sett og vis ødelegger vitnemålet til veldig mange. Men det er ikke bare ungdommen som klager, heller ikke mange voksne forstår hva vi skal med denne målformen. Men har du tenkt på hvorfor vi har nynorsk?

To målformer. Alle vet at vi har to målformer i Norge: bokmål og nynorsk. De fleste har også fått med seg opphavet. På 1800-tallet, da Norge fikk sin egen grunnlov og romantikken var på sitt sterkeste, søkte menneskene etter hva som var typisk norsk. Vi hadde nå blitt en egen nasjon og det viktigste for en nasjon er et eget skriftspråk. Knud Knudsen sto i spissen for det som er kalt fornorskingslinjen - å gjøre det rådende skriftspråket dansk mer norsk. Dette er senere blitt til bokmål. Ivar Aasen jobbet med målreisingslinjen.

Han studerte bygdedialektene og prøvde å finne røtter helt tilbake til 1300-tallet, før Norge ble i union med Danmark. Slik fikk vi to målformer.

Flere likheter med nynorsk. Dette viser i korte trekk at nynorsk er den målformen alle egentlig burde bruke som skriftspråk. Bokmål stammer fra dansk, mens nynorsk kommer i utgangspunktet fra dialekter lite påvirket av andre språk. I tillegg bygger skriftspråkene våre på talemålet, og i de fleste dialekter finner vi flere likheter med nynorsk enn med bokmål.

Forandringer. Likevel bør det nevnes at det har skjedd mange forandringer i begge målformene siden 1885, da begge ble godtatt som skriftmål.

Staten jobbet en stund med å smelte dem sammen, noe som ikke funket. Nå jobber Språkrådet med å bevare nynorsken. Hvorfor? Fordi den er en viktig del av kulturen vår, en viktig del av det å være norsk.

«I de fleste dialekter finner vi flere likheter med nynorsk enn med bokmål»Ta vare på det norske. Er vi ikke stolte av å være norske? Selv om nynorsk virker unødvendig, selv om nynorsk virker vanskelig: ikke glem at det er en viktig del av oss. Dette skriftspråket er vårt, det er noe vi kan være stolte av.

Engelsk kan alle. Språket sier noe om hvem vi er, hvor vi hører til, og til syvende og sist er vi alle stolte av å være nordmenn. Derfor: Ta vare på det som er vårt!

PS. En gladmelding til alle som synes at nynorsk er vanskelig: Språkrådet utarbeider nå en ny nynorskreform som skal gjøre målformen lettere.

Merethe Dahl Thauland (19)Aftenposten 03.09.2010

Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3833567.eceBildekilde: http://media.aftenposten.no/archive/01252/_Escenic-nynorsk-t_1252239x.jpg

TEMA 3: ORDENES MAKT

Ta eit ord og la det vandre

Biletet viser ungdommar på skuletinget til AUF i

Trondheim tidlegare i haust.

ILLUSTRASJONSFOTO: Johannes Dalen Giske

Det er ingenting som er meir irriterande enn å diskutere med nokon som ikkje kan diskutere.

Du har sikkert opplevd det sjølv: Du har kome med det du meiner er verdas beste argumentasjonsrekkje for ei sak du bryr deg om, men vert utsett for tomme og feilaktige motargument frå debattmotstandaren din. Og sjølvsagt let publikum seg overbevise.

Det er viktig å engasjere seg. Eg trur at flesteparten av norsk ungdom er engasjerte og brenn for noko, men det er mange som kvir seg for å ta ordet i ordskifte og seie kva dei meiner. Dette er det mange grunnar til. Ein grunn til dette kan vere at vi kanskje ikkje har vorte trena nok til det på skulen. Retorikk (læra om overtalande språkbruk) har fyrst no nyleg kome inn som ein viktig del av norskfaget i skulen, medan det i fleire andre land, som USA, har vore eit viktig emne lenge. Og eg meiner det er mogleg å høyre skilnad på ein nordmann og ein amerikanar som til dømes vert intervjua på radioen. Vi er kanskje ikkje oppdregne til å stå opp og skrike ut meiningane våre?

Ein annan grunn, som eg trur er den mest viktige, er at ein er redd. Redd for kva? Redd for å dumme seg ut, sjølvsagt. Det ligg alltid ein på lur. Ein som nyttar ein av dei klassiske hersketeknikkane eller billeg retorikk for å få seg sjølv til å framstå som betre enn han eller ho eigentleg er, i mangel på gode argument. Om ein fyrst har vorte utsett for fæle sklitaklingar i eit ordskifte, er det lettare å berre halde kjeft neste gong. Men det er akkurat det ein aldri må gjere. La for all del ikkje nokon knekke deg på grunn av billege og skitne triks!Eg vil seie at eg har brei erfaring på dette feltet. Etter å ha reist rundt om i Noreg og argumentert for nynorsk og obligatorisk sidemålsundervisning, meiner eg å ha høyrt det meste av dårlege argument og usaklege kommentarar (sjølvsagt ein del gode òg, men du hadde vore overraska over kva folk får seg til å seie!). Og det kjennest litt tungt når eg gong på gong utfører ei logisk og sakleg argumentasjonrekkje, og det eg får til svar er kun "nynorsken må heim i fjøset der den kjem frå", "nynorsk er ein sjukdom" eller andre merkelege kommentarar som ikkje ein gong kan

reknast som argument. Ikkje rart folk er redde for å seie noko, når dei kan risikere å få sånne kommentarar att! Dette gjeld sjølvsagt ikkje berre i nynorskdiskusjonar.

Vi treng fleire dyktige debattantar, og alle kan verte ein. Eit av dei beste råda eg kan gje deg er å lese deg skikkeleg opp på det fagfeltet eller emnet du bryr deg om. På den måten kan ingen felle deg på faktafeil, og du kan enkelt ta andre om dei prøver seg på det same. Eit anna godt råd er å lese om hersketeknikkar og debatteknikk, slik at du kan påpeike det dersom nokon bryt med god ordskifteskikk. Og det siste, men kanskje viktigaste rådet: Ta ordet. Ikkje la andre ta det frå deg.

 

Janne Nygård onsdag 13. oktober 2010 16.17Kilde: http://framtida.no/articles/ta-eit-ord-og-la-det-vandre

Henrik Ibsen: Et dukkehjem(Utdrag fra) Første Akt

(En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.)

(Der ringes ute i forstuen; litt efter hører man at der blir lukket opp. Nora kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til forstuen stå åpen efter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.)

NORA. Gjem juletreet godt, Helene. Børnene må endelig ikke få se det før i aften, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor meget -?

BYBUDET. Femti øre.

NORA. Der er en krone. Nei, behold det hele. (Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun vedblir å le stille fornøyet mens hun tar yttertøyet av.)

NORA. (tar en pose med makroner opp av lommen og spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør). Jo, han er hjemme. (nynner igjen, idet hun går hen til bordet til høyre.)

HELMER. (inne i sitt værelse). Er det lerkefuglen som kvidrer der ute?

NORA. (i ferd med å åpne noen av pakkene). Ja, det er det.

HELMER. Er det ekornet som romsterer der?

NORA. Ja!

HELMER. Når kom ekornet hjem?

NORA. Nu nettopp. (putter makronposen i lommen og visker seg om munnen). Kom her ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt.

HELMER. Ikke forstyrr! (litt efter; åpner døren og ser inn, med pennen i hånden.) Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nu lille spillefuglen vært ute og satt penge over styr igjen?

NORA. Ja men, Torvald, i år må vi dog virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første jul vi ikke behøver å spare.

HELMER. Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke.

NORA. Jo, Torvald, litt kan vi nok ødsle nu. Ikke sant? Bare en liten bitte smule. Nu får du jo en stor gasje og kommer til å tjene mange, mange penge.

HELMER. Ja, fra nyttår av; men så går det et helt fjerdingår før gasjen forfaller.

NORA. Pytt; vi kan jo låne så lenge.

HELMER. Nora! (går hen til henne og tar henne spøkende i øret). Er nu lettsindigheten ute og går igjen? Sett nu jeg lånte tusen kroner i dag, og du satte dem over styr i juleuken, og jeg så nyttårsaften fikk en taksten i hodet og lå der.

NORA. (legger hånden på hans arm). Å, fy; tal ikke så stygt.

HELMER. Jo, sett nu at slikt hendte, - hva så?

NORA. Hvis der hendte noe så fælt, så kunne det være ganske det samme enten jeg hadde gjeld eller ikke.

HELMER. Nå, men de folk jeg hadde lånt av?

NORA. De? Hvem bryr seg om dem! Det er jo fremmede.

HELMER. Nora, Nora, du est en kvinne! Nei, men alvorlig, Nora; du vet hva jeg tenker i det stykke. Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld. Nu har vi to holdt tappert ut like til i dag; og det vil vi også gjøre den korte tid det ennu behøves.

NORA. (går hen imot ovnen). Ja, ja, som du vil, Torvald.

HELMER. (følger efter). Så, så; nu skal ikke lille sanglerken henge med vingene. Hva? Står ekornet der og surmuler. (tar portemonéen opp.) Nora; hva tror du jeg har her? (…)

TEMA 2: FRITT ORDFrihet handler om mer enn ordTOM EGELAND - FORFATTER, OSLO

Kjære Adnan Hassanpour. Jeg kjenner deg ikke. For deg er jeg en fremmed.

Begge er vi brukere av ord. For meg er det ufarlig. Et yrke. For deg er det et kall på liv og død.

Du har bakgrunn som journalist, redaktør og forfatter. Det har jeg også. Men du er iranskkurdisk. Jeg er norsk. Det kan bety forskjellen på liv og død, frihet og fangenskap.

Den islamske revolusjonsdomstolen i Iran dømte deg til døden i 2007. Som skribent og menneskerettighetsaktivist er du ikke bare en trussel mot nasjonale interesser. Du er en fiende av Gud – påstår dine dommere.

Slik kan politikk, statsinteresser og religion gå hånd i hånd. Opp gjennom historien har mange maktmennesker misbrukt sin gud.

Hva er din angivelige forbrytelse? Du har uttrykt din mening – i full offentlighet – om kurdernes kår. Du har skrevet artikler om undertrykkelsen av kurdere i Iran. Du har skrevet en bok om kurdisk historie. Du lot deg intervjue av radiostasjonen Voice of America. Til slutt kom soldatene og hentet deg. Regimet hadde fått nok. Nok av dine ord, dine meninger, dine ytringer.

Selv om dødsdommen senere ble omgjort til ti års fengsel, har ikke myndighetene gitt opp kampen for å få deg til å tie. Du anklages for å ha bedrevet spionasje og å samarbeide med forbudte partier. Ifølge din advokat foreligger det ingen bevis. Personlig er jeg ikke i tvil om hvem jeg velger å tro på.

Fakta: Adnan Hassanpour

Hver søndag fremover trykker Aftenposten norske forfatteres brev til fengslede kollegaer verden rundt i forbindelse med at aksjonen Writers In Prison er 50 år. I dag:

Adnan Hassanpour (28) ble fengslet i Iran 25. januar 2007. Den opprinnelige dødsdommen ble omgjort til ti års fengsel. Ifølge domstolen er han en spion, en trussel mot nasjonale interesser og en fiende av Gud. Hans

støttespillere fremholder at han er fengslet for å uttrykke seg offentlig til fordel for kurdernes sak. Kilde: Aftenposten, Debatt, 19.9.2010

Rundt om i verden er det mange som taler din sak. PEN, Amnesty og Reportere uten grenser er bare tre av organisasjonene som forsøker å få deg frigitt.

Jeg føler meg privilegert som lever i et land der jeg ustraffet kan skrive disse ordene til deg. I seg selv betyr dette brevet neppe noe fra eller til. Men hvis tusener på tusener av røster taler opp –

for din sak, for alle som sitter fengslet for å ytre sine meninger – kan det kanskje gå opp for dine dommere og deres likemenn at det frie ord har en egenverdi og at frihet handler om mer enn ord.

Kilde: Aftenposten debatt 19.09.2010

Nektar ytringsfridom på InternettFor oss her i Norge tenkjer vi på Internett som ein fristad der alle kan sleppe til med sine eigne tankar. Sånn er det dessverre ikkje i alle land. Reporters without borders har laga ei liste over land dei meiner undertrykkjer ytringsfridommen på Internett.I samband med offentleggjeringa av lista vart nettbrukarar over heile verda inviterte til å røyste over kva for eit av dei tretten landa dei syntest var verst. Per i dag ligg Kina på førsteplass. På andreplass ligg Iran tett følgd av ein ikkje for fjern nabo av oss, nemleg Kviterussland. På fjerdeplass ligg Burma.Kvifor er dei "fiendar"?I Kina sit 52 menneske i fengsel for å ha sagt det dei ville på Internett. Landet har også utan tvil det mest avanserte systemet for å overvake nettet og hindre at nye nettstader for ytringsfridom dukkar opp. Staten har tilsett moderatorar som lukar ut alle uønskte kommentarar frå diskusjonsforum, og dei kinesiske bloggverktøya har innlagde filter som blokkerer kontroversielle setningar.

Medan Iran har gått frå 20 fengsla på grunn av ytringar på Internett i 2005 til éin i 2006, har dei skifta fokus og har no blokkert over 10 millionar "umoralske" Internett-sider. Pornosider, politiske sider og religiøse sider er dei mest sensurerte. Men sidan sommaren 2006 har også fleire sider som fokuserer på kvinnerettar, vorte blokkerte.

Burmas overvakning av Internett er enda meir aggressiv enn Kinas. I tillegg til at regjeringa blokkerer nettsidene til opposisjonen, blir det teke "screen shots" av skjermen på alle Internettkafear i landet kvart femte minutt for å overvake kva sider brukarane nyttar. Regjeringa har også sett i gang ein offensiv mot IP-telefoni av to grunnar: For det første for at det statleg åtte teleselskapet ikkje skulle miste inntekter. For det andre fordi IP-telefoni er mykje vanskelegare å overvake enn vanleg telefoni.

Ikkje sånt i Vesten, vel?Men også her i Europa skjer det sensur av ytringsfridom på nettet. I Kviterussland har regjeringa monopol på all telekommunikasjon og blokkerer nettsidene til opposisjonen når det passar dei, gjerne rundt valtider. Uavhengige nettmagasin har ofte også vorte hacka. I mars 2006, til dømes, forsvann fleire nettsider som var kritiske til president Aleksandr Lukasjenko, i fleire dagar – på mystisk vis.

Nytt tilskotEgypt er for første gong med på lista, medan Nepal, Libya og Maldivene er tekne av lista. Egypt har komme med mellom anna fordi landet i juni 2006 fengsla tre bloggarar fordi dei ønskte ei demokratisk reform i landet.

Vidar SandstrøKontekst Tekster 3

Gyldendal Norsk Forlag AS 2010

Bildekilde: http://3.bp.blogspot.com/_xrQxm7El5v4/SbkN9isxdsI/AAAAAAAAGp8/5k2GYu5fVK8/s400/ytring_sensur.gif

TEMA 5: DE VANSKELIGE ORDENE

Min kamp. Tredje bokDet ringte inn, vi stilte opp, og Frøken, lang og tynn som alltid,

kom ut på toppen av trappen med sitt kantete ganglag og noe nervøse håndbevegelser, og vi marsjerte ned i klasserommet, hvor vi etter å ha hengt fra oss regntøyet på knaggene utenfor, straks satte oss ned på plassene våre.

Anne Lisbet er syk i dag også! var det noen som sa.

Og Solveig også.

Og Vemund.

Og Leif Tore, sa Geir.

Da kom jeg på hva som hadde hendt kvelden før.

Vemund er syk i hodet! sa Eivind.

Ha ha ha!

Nei, nei, nei, sa Frøken. – Vi snakker ikke stygt om noen her i klassen. Og i alle fall ikke når de ikke er her!

Faren til Leif Tore var full i går! sa jeg. – Mamma måtte kjøre dem til en slektning. Det er derfor han ikke er her i dag!

Shhh, sa Frøken og holdt fingeren over leppene mens hun så på meg og ristet på hodet. Så skrev hun noe i boken sin, før hun kikket utover klassen.

Er det noen flere som er borte? Nei? Men da begynner vi, da.

Hun gikk fram og satte seg på kanten av kateteret. Denne uken skullevi lære om bondegården. Om det var noen som hadde vært på en bondegård?

Å, jeg strakte armen så høyt opp jeg klarte, reiste meg nesten opp, mens jeg ropte Mæ, mæ, mæ! Æ har!

Jeg var ikke den eneste som hadde noe å si om temaet. Og det var heller ikke min hånd Frøken pekte på, men Geir Bs.

Jeg har ridd på en hest i Legoland, sa han.

Men det er jo ingen bondegård, skrek jeg. – Jeg har vært på en bondegård mange ganger. Mormor og morfar…

Var det din tur, Karl Ove? sa Frøken.

Nei, sa jeg og så ned.

Det stemmer at Legoland ikke er en bondegård, fortsatte hun. - Men hester hører hjemme på bondegården, det er riktig, Geir. Unni?

Unni, hvem var det?

Jeg snudde meg. Åh, det var hun som fniste så. Lubben med lyst hår.

Jeg bor på bondegård, sa hun med røde kinn. – men vi har ingen dyr. Vi dyrker grønnsaker. Og så selger pappa dem på torget i byen.

Men jeg har vært på en bondegård med dyr! sa jeg.

Jeg også! sa Sverre.

Og jeg! sa Dag Magne.

Dere får vente på tur, sa Frøken. – Alle skal få snakke.

Fem stykker pekte hun på før jeg endelig kunne ta ned hånden og fortelle det som lå meg på hjertet. Jo, mormor og morfar hadde en gård, den var stor, de hadde to kuer og en kalv, og de hadde høner. Jeg hadde vært med og hentet egg mange ganger, og jeg hadde vært med når morfar melket kuene på morgenen. Da skuffet han først møkka unna, og så ga han dem fôr, og så melket han dem. Av og til løftet de halen og pisset eller dreit.

En bølge av latter strømmet mot meg. Oppildnet av den fortsatte jeg. Og en gang, sa jeg der jeg satt i klassen med mitt blussende ansikt, hadde en av kuene pisset på meg!

Jeg så meg rundt og riktig badet i latteren som fulgte. Frøken sa ingenting, lot ordet gå videre, men jeg så på henne at hun ikke trodde meg.

Da alle som ville si noe, hadde fått kommet til orde, leste hun et stykke i leseboken om Ola-Ola Heia. Hun spurte oss om det hun hadde lest, ignorerte helt meg, til det ringte ut, da hun ba meg vente litt.

- Karl Ove, sa hun. – Vent her, jeg må snakke litt med deg.

Jeg stod ved siden av kateteret mens de andre løp ut. Da vi var alene, satte hun seg på kanten av kateteret og så på meg.

- Det er ikke alt vi vet om andre som vi kan si videre, sa hun. – Det du sa om faren til Leif Tore, for eksempel. Tror du ikke Leif Tore er lei seg for det?

- Jo, sa jeg.

- Da vil jo ikke han at andre skal få vite det. Forstår du det?

- Ja, sa jeg, og begynte å grine.

- Det er noe som heter privatliv, sa hun. – Vet du hva det er?

- Nei, sa jeg og snufset.

- Det er alt som hender hjemme, hos oss og hos dere og hos alle. Om man ser det som hender hos andre, er det ikke alltid fint å fortelle det videre. Forstår du?

Jeg nikket.

- Fint, Karl Ove. Ikke vær lei deg. Du visste ikke det. Men nå vet du det! Så, ut med deg!

 Karl Ove KnausgårdMin kamp, Oktober 2009Utdrag

Stener som rullerIngen kan ta tilbakeord som ble sagt for hardt.Farlige stener som rullernedover fjell i fart.Stener som ruller, riverflenger i grus og jordSårene blør i hjerter,rammet av harde ord.Kast ikke skarpe stener.Følsomme hjerter får mèn.Etterpå ligger blomsterknust under grus og sten.Dagny Tande LidOrd og tegningerAschehoug 1991

Smerte i ordOrdene er der, menjeg får dem ikke utverken ut av hodeteller fingrenedet er vondtLiiise-93 17 år, Akershuswww.skrivebua.no/index.html? skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr= 492791

Dialektpris til Lars VaularRappar og låtskrivar Lars Vaular har fått Dialektprisen, som kvart år blirutdelt av Norsk Målungdom. Leiar i Målungdomen, Janne Nygård, rosteprisvinnaren for sjølvsikker og kreativ bruk av bergensdialekt.Norsk grunnskole – vår 2011

– Lars Vaular har vore med på å gjere det kult å bruke bergensdialekt, konstaterte målungdomsleiarenunder prisutdelinga fredag.– I mange år har prisvinnaren nytta dialekten sin på eit domene der det ikkje er sjølvsagt å nytte dialekteller norsk, men Lars Vaular har gjort det til eit av sine særpreg. Når usikre ungdomar høyrer han rappepå klingande bergensdialekt, gjer det godt for den språklege sjølvkjensla, heldt Nygård fram.Kilde: http://lnk.no/nyhende/1710-dialektpris-til-lars-vaular

Alt eg har å si av Lars VaularBla, bla, bla, bla, bla…Kå e de du snakker om?Kå e de DU snakker om?setninger og motsetningeri alle himmelens retningersnuten spaner forretningerblant narkomane slektningeri parken dagen langBLODtårer og brekningerberetninger om eklingersom vet å lede sveklingertil piecesspises levendesvever med tanker omHEKTOGRAMsom e det på de feile stedenei min sektomanalle ugler e fuglermen alle fugler e'kje uglersamme ka ludder du besudlersamme ka pulver du tar å setter et skudd asamme ka hulder som lener seg på din skulderDet e det eg har å siDet er alt eg har å siDet er det eg har å siDet er alt eg har å siDet er det eg har å siDe sier at kampsport det handler om å uttrykke seg ærlig,om et ærlig uttrykkÅ for meg,altså det e enkelt for meg å bare steppe opp i kåkenå være kakiå vise noe skikkelig fancy movementMen å uttrykke seg sjøl ærlig

det min venndet e ganske vanskelig å gjøre

 

Kilde: http://www.skavlan.com/images/skavlansark/Skavlansark_003.jpg