ST/TrELSEt'Y" ,rJV

S.r t) ;t/ '" l. .. ,q 11 LI NG) I 103198

T ----_ .. _. -.-. -~

-------- .. ~

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

-,-------- ---~

---~----~--

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

"

,,<Quisling' · 18 f· var IVS Deril~

og upraktisk»

) 'reel politiske vilvarel (kil E/~ ,Il' de 11,IVJcslc jlCIS\lIl,'lle I

l lllHJedige VltlCn 1933, Vill

(~I~pOnCIJICJ1 i el rillJl:l ~()1Jl hel I SJlOrVcl~-i\J1llnJlSCne AlS.

Han var en boy, ~Illllk IlllInn ,snill

;ten ~Ians OPPsoKle de illesl ror­skjellige poliliske skikkelser i hoved­staden- og hen~iklcn var helt klar.

l dag er Walter Fyrst cn gammel, mild mann som ser på illeg bak tykke brilleglass og sicr, uten stolt­het eller skam i røsten:

- Det hores kanskje rart, /I/('n ulen mc/: ville del nCjJpe blill noc Nasjonal Samlillg, Jeg var jJarliels jordmor, Men jeg visste ikke da at del var el misfoster jeg var i ferd med å dra fram.

En rckke historikere er fakl isk langt på vei enige med fyrst.

HV/f."iln villc Norgcs historie ha sctl it"""l1Vis ikkc dcn utretteligc disponenten hadde agert SOIll et levende bindeledd mcllom dc ll1is-

~fornøyde menns kontorer? - Jeg hadde bare en vag forest il­

Hng om hva NS skulle bli, sier han. - Jeg var skuffet over de politiskc partiene og deres ledere. Ville at hele landet skulle stå sammen om {j losc de store problemene, forst og fremst

" ·beidsfosheten.

I Nansens ånd - .Jeg var aktivt Illcd i redl'c­

landslaget og trodde Jet skulk arbeide i de to stifterne Chrislian Michelsens og FriGkjof Nansens ånd. Men elter hvert fikk storkapi­talen maktcn der.

AlIercde i 1932 motte Walter Fyrst Vidkun Quisling for fl)rstc gang. - Jeg ville at han skulle slille som formannskandidat for 0.110-

4

- Jeg hadde bare en vag forestilling om hva NS skulle bli, sier Walter Fyrst, her fotografert i sin ungdom. En høy slank mann som uten stans oppsøkte de mest forskjellige politiske skikkelser i hovedstaden. Hans arbeid skulle føre fram til Nasjonal Samling.

avdelingen av FedrcIands!aget. Jeg hadde .leit meg om elter cn fremtidig leder for Fedrelandslaget. Og Quis­ling I11[lltc - elter n1~lnJjc:-; Incning

- v~ne mllllncn. Han hadde en egen nimbus i den tidcn - forsvars­ll1ini.".cr og Nansens lHly~1 undcr hjelpearbeidet mot hun~ers­nødcn i Sovjet-Russland.

SOI11 det sencre viste seg, var Quisling alltid vag.. Han l;addc andre plllncr, sa han. Fyrst ga ikke opp av den grunn.

lIan l1adJe llJ.;S[l iali initiativcl til en slags dcbatt-gruppc, Dell nasjo­nale klubb, 50111 av arbeiderbevegel­sen ble seil p,i som et fascistreir.

Der vanket all fra industriledere lil trocnde nazister SOI11 Adolf Egebag jr., rcdaktor av el bllld som het Fronten og mcdlem av den vesle gymllasiastgruppell som kalte seg Norges Nasjonalsosialisliske Arbci­derparti. Egeberg holdt et foredra;:; i klubben olllnazislllcn.

- Selv visste jeg nestcn ingenting

om naz;sillen, sicr Fyrst. - ~ os~ naSiOllJlle sosialister. Etterpå har jeg lest at Iioen i pDlitiskc kretscr Vllr opp.satt Pl'! ;", r.iore kupp. lOn slik tanke var frelllllled ror meg. Det var et nytt, annericdes Fedrcland:;lag jeg

ville ha.

En naiv sjel Waltcr Fyrst kjente ikke til alle de

hel11melige planene og konspirasjo­Il~nc SO;ll var i !jang dCllliC v{ln.::n.

Han var, som han selv :;ier: en naiv sjel.

- De sier:,c menncne bak Quis­lilig pCl Jcnl1e tiden var .I. B. lljorl oG k::I!lcjn FI'Cckrik Prvt/., sier han. - Quisling huNe på de/ll, men /IIesl på Pryl::,.

l sluilen al' april hadde Fyrst den fjerde samtalcn mcd Quisling, som nil var g~"ltt av ~Oln {ur,)varsmllli,,!cr. Da I'orlalte Qui.,ling at han ville startc et nytt parti -- Nasjonal

S:im!ing - og delta i he stortingsvalg.

- Jeg ante fremdeles ikke; sat~et pel feil hest. Del var forst hosten at det ble klart for mcg livsfjern og upraktisk Quisling \

Fyrst ordnet med de forste I lokalene, i Prinscns gatc 7, n sentrum. Og det var også han

,hadde ansvaret for å innbl stirtc!scsl11otene til Nasjonal. ling.

Ulant de innkalte var noe Fyrsts dyktigste medarbeidere

idealistiske aksjonen /ll.QciQ.: kinp.en. Den hadJe llan f{ltt i g,

V.M. nr

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

,·Selv visste jeg nesten ingenting om nazismen. Vi kalte oss nasjonale sosialister. Det var et nytt, annerledes Fedrelandslag jeg ville ha.~·

alvt år tidligere. Denne aksjonens ormål var å skaffe lønnet arbeid til :dige ved hjelp av innsamlede ilidler. l alt kom 1400 unge ut på eibygging. Etter fire års virksomhet ,le den overtatt og drevet videre av kt o ffentlige under navnet Statens J ngdomsarbeider.

Det ble holdt tre stiftelsesmøter til :-.lasjonal Samling i tiden mellom 8. og 15. mai. De fleste som møtte var innkalt av Fyrst, men det dukket også opp noen han ikke kjente. fyrst sorget for at en kvinnelig ,tenograf tok referat av møtene.

V.M. nr. 19-83

Quisling kom ikke - Det fantastiske hendte at

Quisling ikke engang innfant seg til det første møtet. Men han dukket opp på det andre.

Det er vanskelig å si i dag hvilket inntrykk Quisling gjorde på meg da. Han var jo en stor mann i mine øyne, en Nansen i m1l1ore format.

Thor Bjørn Schyberg, president i Nordisk Reklameforbund, som del­tok på møtene, så klarere enn meg. Han trakk seg ut av det hele etter de tre møtene.

Den 16. mai sto Quislings store

artikkel på trykk i «husorganeo> Tidens Tegn og qlutselig var partiet virkelighet. Fyrst hadde ordnet med tillatelse slik at Quisling skulle holde tale på Eidsvoll den 17. mai. Men Arbeiderpartiet protesterte og pla­nen ble droppet.

Fyrst ble den første ulønte propa­gandasjefen for Nasjonal Samling, med Adolf Egeberg som sekretær. Men Fyrst beholdt vervet i bare ett år. Han ble fort offer for en av de

'utallige intrigene som alltid preget partiet. .

Fyrsts store interesse er film. Under krigen laget han spillefilmen

over og landets forsvar i en tid. Fyrst synes tiden i dag uhyggelig om årene før siste denskrig. For to år siden sin erindringsbok, «Miri stb), han utdyper disse tankene.

Forts.

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

· I~'------------------------------

Verden rundt på 96 sider

Innhold

Nord-norsk farsott: Snøscooter-rally. (Side 40).

FORRÆDERIET

PARTISTIFTERNE

3 «Uten meg ville det neppe ha blitt noe NS.»

8

12

det kaotiske spillet da NS ble stiftet våren for 50 år siden.

Presentasjon av mennene bak Nasjonal Samling.

SUMP-ARABERNES RIKE 16 Et paradis der tiden har stått stille.

TOREHEMr: REDNINGSAKSJON

SNØSCOOTER-RALLY RUTH ELLIS

UNDERHOLDNING MAGASINET

Utgiver: Ernst G. Mortensens Forlag A.S. Sørkedalsvn. 10 A - Oslo 3 Tlf. 02,60 30 90

Ernst G. Mortensens Forlag A.S. er også utgiver av Norsk Ukeblad og Det Nye.

Adm. dir.: Carl L. Mortensen. Annonsedirektør: R. M. Marthinsen Markedsdirektør: Ole E. Grønaker

24 Møt bryterkjempen i ny roUe.

28 Han berget livet på grunn aven satellitt og en konkurrents fantastiske mot.

32 en av verdens største havner for

36 Den siste kvinne som ble hengt i Storbritannia.

38 Vinden temmes og gir billig strøm.

40 Farsott i 170 kilometer/L

midten Villbarnet Marcos.

42 Roman, novelle, humor, lesersider m.m.

59

Abonnement kan kun bestilles ved forskuddsbetaling over postgiro nr. 5 12 03 08. Det tar ca. 3 uker fra innbetaling til mottagelse av bladet. Abonnementpris: Helår kr. 390,-; halvår kr. 195,-, kvartal kr. 97,50 inkl. moms for Norge. De øvrige skandinaviske land uten moms, hel år kr. 325,-, halvår kr. 162,50, kvartal kr. 81,25. Øvrige land og skip i utenriksfart uten moms, helår kr. 507,-, halvår kr. 253,50, kvartal kr. 126,75. Alle henvendelser vedr. abonne­ment rettes til AlS NORDATA, post-

ETI~IBLAD

boks 2233, 7001 Trondheim, telefon 07-9674 I1 - 07-967498.

Redaksjonen overtar iruet ansvar for manuskripter og bilder som ikke er bestilt. Dette blad må ikke utleies i ervervs­messig øyemed.

Trykk: Forenede Trykkerier AS, Oslo 4.

7

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

l I I ~ .~

I I ,

.. ~ \

J ~ I I

.Jet kaotiske spillet da Nasjonal Samling ble stiftet den merkelige våren 19:

III

Det var en dyster og skjebnesvanger vinter, 1933, og i Norge gikk den over i en kaotisk og usikker vår. Oet lå spenning og for­ventning i luften. Det var som om verden ven­tet at noe nytt og anner­ledes skulle skje

De hardc tidene så ikke ut til

, å ta slutt. I Norge gikk 160000 mennesker lItef]

.arbeid denne vint;en. 0feidelJlWil!ts ledere snakket ._,

fremdeles om rev~sjonYLkl,~ kamp. lVfCri den 31. januar 1933 var

Adolf Hitler blitt rikskansler i Tyskland. Italia var et fascistisk diktatur helt fra 1925.

Og dønningene der ute fra nådde Norge. I februar falt den første og siste Dondepartiregjeringen landet noengang har hatt, og det var få som sørget.

Der sto en forsvarsminister som plutselig bare var ulønnet major. Han het Vidkun Quisling.

Den nye statsministerens navn var Johan Ludvig Mowinckel. Mcn det var den sky, innelukkete grubleren fra Fyresdal som fremkalte dc sterkeste følelsenc, både av begeist­ring og avsky, vinteren og V{lren 1933.

8

01\

Tckst: Egil Ulatcig

, '

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

ETOR

. nr. 19·83

FORRÆDERIETS FODSELSDA(,

E FOLK I ØYNENE ?', 1 cttertid er det lett å sc at akkurat

dcnnc perioden var Quislings glans­tid i norsk politikk.

Dct så man først ettcr hans store gjcnnom brudd i norsk opinion, ta1cr0J.;!ns i Stortingct dcn 7. april m2. Der gikk han til nammende' a;:;g;;p på Arbcidcrpartiets under­gr:wcJlcfe virksomhct, og etterpå rykkct en rekke av landets fremste borgerc ut i et opprop og støttet ham. Der sto navnenc på folk som gencral Jens Bratlie, brukseier John tollett, skulestyrar LarS Eskeland, ~n Ronald Fangen, skipsreder A~-j(/al'eness, høyestcretlsil!~t.iJi.a.:. riliSii;;;;ilO~ Scilcd,}atil -og med 'den jødiske legen IV Ko;ftzinsky-:-

-QliiSling!ladde, nOCufort-jcnt, f{llt ,,,cren» av å ha satt inn soldater mot streikende arbeidere i det som cr blitt kalt Menstad-slaget i Pors­grunn i 1931. Det famøsc «pepper­ovcrfallet» i regjcringskontorene hvor det ble kastet pepper i øynene på Quisling, skaffet ham også blest. Hans fiender hevdet at overfallet var arrangcrt, eller var et resultat aven privat feide. Nocn som sto Quisling nær hcllcr til dcnnc antakclscn. -MT •.

Samtidig som han var forsvarsmi­nister i Bondepartircgjcringcn, sto Quisling som medlem av cn underlig organisasjon, -. Nordisk Folkercis­~ som ville fJerne det parlamen­tariske systemet i Norgc. Organisa­sjoncn eksisterte imidlertid hovedsa­kelig på papiret. Formannen var kaptcin Frederik Prytz, en venn av QUIS!lI1g fra tidcn i Russland i 20·årene. Carl Joachim Ha,mbro forlangte at-organisasjonen skulle TOr~0r---------- -~ ,.

NS settes ut i livet

Mcn i mars 1933 ble dcn gjcnopp­livct. Akkurat samme kveld som det ble klart at Quislings hovedmotsta dcr i Bondepartiet, tidligerc statsmi­nistcr le/ls Hundseid, var blitt gjenvaTgt til partiformann, holdt «det politiske rådet» i NF møte. _

Da hadde major Quisling allcrede kommet med en av sine viktigstc artiklcr i Tidcns Tegn, «Retningslin­jer». En annen viktig ari-,~k'l:nl-;:t

-,;-~-S; c linjen,. Ilegge 1<\ ulme, ,el

scg ved at de manglet nettopp klarhet og rctning. -To -aI1dre- giu-ppcr- sonl' var' t)'pisKc­for tidcn fikk betydning for skapel­sen av NS. Den cnc var ct dcbal1fo­rum kalt Dcn Nasjonale Klubb, drevct av &n- encrgiske film- og reklamcmanncn Walter Fyrst. Der vankct cnkelte ledende folk fra næringslivet, menmcst unge gymna­siaster og sludcnter. Man Iyllel til foredrag og diskutcrtc norske og utenlandske forhold.

Den andre gruppen, Fedrelandsla­get, var en landsomfattcMe organi­'SaSTon startet av 1905-mannen Christian J\1ichclscn og Fridtjof Nanscn i 1925 - nå undcr nærmest dik~edclsc av Joachim Lehmkllhl. Sterke grupper 11lnenlor I~dslagct så Quisling som den nye politiskc Icder i Norge.

Men Quisling var, som vanlig, ute av stand til å ta raske og klare avgjørelser. Dct var imidlertid en annen ung mann SOIll var fanget inn av de samIlle ideer, J. B. Hjort, en av de ledende skikkelser i Fedre­landslaget.

Fyrst var bindeleddet

Mellom disse gruppcne og person­nenc var Walter Fyrst det levcnde bindeleddet. Han hadde først gått til Quisling og spurt om han hadde tenkt å starte den nye bevegelsen.

,deg vet ikke riktig», svarte ha'~ «Kan De ikke snakke med Hjort?»

- Fyrst gikk dereIler lil- Hjol «Quisling ba meg sporre hva ( mener om å storle hans bevegel nå?»

«Del får han avgjore selv», sval Hjort.

«Men han ba meg snakke med d. om del».

(, Vil hall være leder, får han Vi

at hall er det», svarte Hjorl. Utovcr våren vaklet Quislin

Han hadde ingen presise planer o hvordan partiet skulle se ut, hell ikke hadde han .noe partiprogram_ grunnen var han mest interessert i fortsette innenfor Bondepartil Både han og Hjort så for seg et sla Bondeparti for byene, det skui hetc Det Norske Folkepartiet. M, Hundse{d sto i veien.

Og slik ble begivenhetene, hø, tilfeldig ledet fram til tre underli: sammenkomster i et møterom I Grand Hotell i Oslo i første halvd av mai.

Quislings fravær

Det første møtet fant sted den g mai og det mest sensasjonelle Vl det var at føreren selv glimret Vl sitt fravær.

Walter Fyrst, som sorget for innkalle de fleste av møtedeltakern

---- --------- ---------- _._------

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

/

,~---------------' .,

)Isling var ingen stor taler. Allikevel ,an store tilhorerskarer i 1933. Han var det

IYn-efl norsk polffikY'Menpartiet hans fikk ,7000 ved hostens valg.

--- _._--------~--- -- ----------------

sier: - Quisling kan bare ha hatt uklare og varierende forestillinger om hva han til slutt ville stå i spissen for. Han manglet, som det senere gikk opp for meg - evnen til selv å skape eller bygge opp en levende organisasjon.

Quislings fravær gjorde det imid­lertid mulig å diskutere et emne som en del av de ca. IS tilstedeværende fant uhyre pinlig, og viktig.

Det var presidenten i Nordisk Reklamcforbund, Thor Bjørn Schy­berg, som sa: - Hvordan kan vi ha en leder som ikke klarer å se folk i øynene.

Da brøt Quislings mangeårige venn, kaptein Frederik Prytz inn og sa: - Dere må unnskylde Quisling. Han er jo halvt albino. ~er kanskje derfor han er så ~}1I1~i­kende.

Få ble ledere

Det var en liten, men svært broket forsamling som var med på noe kanskje bare et par, tre hadde tanker om konsekvensene av. En del av dem, slik som Freia-direktør Throne-Holst, ble aldrGn';dlemav 'p;ir-;iet.-Dt;t-ble imidlertid forfatte­ren Eiliv Odde HaHU .. selv ~hail' senere h;-ppet av og dro til England. Slike som Adolf Egeberg jr. var allerede nazister.

Men bare noen få ble senere av de ledende i partiet. Prytz ble under krigen finansminister, en sti1Jin~an hadde til sin død vinteren r. )5. Ingeniør Torbjørn EggE'.Jra T~øn­dclagble-rylkes"fører i Nord-Trønde­lag.

Prytz sa at Quisling ville innfinne seg neste dag og man møttes igjen på samme sted.

Igjen ble de skuffet. Det var umulig å få lederen til å komme med klare utsagn om hva slags parti det skulle bli. Walter Fyrst, som ifølge historikeren Sverre Hartmann var «primus motor» for møtene, måtte hele tiden presse Quisling til å si noe. Det var spørsmål om hvem som sto bak, om hvem som finansierte det nye partiet, om planene for høstens stortingsvalg. Quisling kom bare med slik tåketale som «Hvordan man skal sette opp et slikt (parti)­program er jo en skjønnssab,. Han hadde ikke engang et program!

Til slull sa Fyrst: - Er det ikke bedre vi er enige om al de gamle

V.M. nr. 19·83

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

w-/ ____ F-=--O_RR_Æ_D_E_R_IE_lS_F_D_D_SE_L_SD_A_6 .I

, har gjort så meget galt at gs et n)'tt parti?

ting tar ordet ing sa da at han hverken tagg 1eer eller medlemmer. «En n- denne fores ikke fram av tandpunkter eller lunkenhet. være med de s'om er enige o~ 'c får la være.» 'e det stenografiske referatet nne uttalelsen støttet av dr. Jr Otto Falchenberg, \~ 'g Torbjørn Eggen.

~ eneste som uttrykte klar tvil Jyberg. slutt ble det bestemt at en ~ komite skulle gå gjennom l1fs vage utkast til program. Ol·tt møte ble beramme, til 11.

/-~n ville bli ferdig til den 17. ,tidig foregikk i all hemmelig­mote i Nordisk Folkereisnings iske komite,>. Den 13. mai He medlemmene der, som var flg, Prytz, Hvoslef, ~ ort, at Quisling &n 16. mai offentliggjøre en appell til det

:: folk «om nasjonal samling». dig besluttet man allikevel at ke skulle sendes noen offisiell deIse av det nye partiet til departementet, slik man egent­rde. Det hang sammen med en

avgjørelse, nemlig at man skulle brenne alle broene til ~partiet. Quisling hadde ikke pp håpet om en plass på en av,. g;rtiets lister til valget. lo;. >~ '1' ,;'.:n<',(~. &iq4:'J<.. ~,.{e.:, , -

/ . om Quisling '>+«'ii.;~h

storikeren Oddvar Hoidal skri­"En sliktankeer bevis på at !ing ikke var i stand til å atle realiteten i den politiske

,.-~--

ionen. }) ,ort, mannen med den storste iske erfaring av gruppen, hadde e tvil om Quisling. Men det var

diskusjon om noen annen r. Det var farerens vår. Ilerede den 12. mai hadde han t artikkelen «Nasjonal Sam­) til landets aviser, med sperre­til den 16. Tidens Tegn slo den

lig opp over det meste av ;esiden. 'alter Fyrst hadde ordnet parti­lorer, i andre etasje i Prinsens-

7 B. Han var også i kontakt I ordføreren i Eidsvoll kom-

nr. 19-83

Mester og disippel: Fridtjof Nansen var for Quisling Nordmannen fremfor noen og hans ideal. Ville Nansen fulgt Quisling inn i NS?

mune, for å få tillatelse til al Quisling kunne holde tale fra trap, pen foran den mest nasjonale av all~ landets bygninger på nasjonaldagen. Opprinnelig var saken i orden, mer så truet Arbeiderpartiet med å lagt eget tog - og da ville det ikke bl noen samling. Planen ble skrinlagt. !

I stedet ble det holdt medlems~ møte i partilokalene i Oslo orr kvelden. Tre studenter, blant andn senere minister R~JLJør[{e.!',_fIlgle sang, hadde delt ut oppropet p: -gatei1 og vervet 58 medlemmer løpet av dagen. .

Walter Fyrst skildrer møtet i sil halvdokumentariske propaganda' film «Unge viljer» fra 1942. E portrett av føreren er allered, kommet opp på veggen. Rommet e' fullt av hovedsakelig unge mennes ker. «Den gamle norske hilsen» mel oppstrakt høyre arm er tatt i bruk.

Ved det første stortingsvalget samme høst, fikk Nasjonal Samlin, 27 000 stemmer, en brutal skuffelse,

Og mange av den harde kjerne: hadde mistet troen på det tidspunk tet. De begynte å lure enda mer d Quisling offentliggjorde sin først avisartikkel etter valgnederlaget.

Den sto i Tidens Tegn ve, årsskiftet og het:

«Er deLliv på stjernene?» •

Det første partimøtet i Prinsensgt. 7 B, slik det er rekonstruert i Walter Fyrsts film .. Unge Viljer-, en propagandafilm om hvorfor unge mennesker gikk inn i NS i 1933.

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

!'---__ ~ __ " ... " ............... IWHV

/',/1 I Menn med unik bildesamJing Her er

1-

menn ne a

H ansKrag Jt 1904, sønn av Vilhelm Krags r, Thomas. Meget opptatt av J.likk. Medlem av Fedrelandsla­. Tok selv kontakt med Fyrst for bli med i stiftelsen av NS. fattet kriminalromaner. Gikk :re ut av partiet. Ble motstands-

1n og rømte til Sverige. Der skrev sammen med en annen krimi­

omanen: «Døden bytter rolle» I emne fra krigen i Norge.

Johan Throne Holst Thor Bjørn Schyberg

. ~. " \o .

Født i 1868 i Trondheim. Direktør President i Nordisk Reklamefor­far Freia sjokoladefabrikk fra 1902. bund. Fyrst hadde tiltenkt ham Stortingsmann for Frisinnede Ven- rollen som den forste propaganda­stre 1910-12. 1930 president i sjefen. Deltok i Grand-møtene, men Norges Industriforbund. Ivrig med- uttrykte med en gang sterk skepsis lem av Fedrelandslaget og Den til Quisling og trakk seg øyeblikkelig nasjonale klubb. Ble aldri medlem ut. av NS, men deltok på Grand. Han kom uanmeldt til møtet. Fyrst mener Prytz hadde bedt ham komme. Kunne skaffe penger gjen-nom organisasjonen «Vort Land».

Listen over hvem sorr deltok i grunnleggelse av Nasjonal Samling' ren 1933, vil aldri bli fullstendig. Det var så mange forskjellige gn peringer og enkeltpers ner med flokete forbir deIser som tok del. Men to grupper peker seg klart ut som hoved ansvarlige: De som del tok i møtene på Grand Hotell i mai og medlerr mene av Nordiske Fo~ kereisnings politiske kc . mite. Vi Menn kan her av­sløre, i bilder, dette underlige persongalleric Kanskje det mest for­bausende er at så få av dem ble fremtredende nazister og landssvikere Noen tok så å si øye­blikkelig avstand fra partidannelsen .

WålterFyrst}, ... o.,;' •.... , ".-;;' • ····1 -". :i .. of.· \. ~;..r 1": ~ .' .... "~

Født I, 1901: I Oslo.·Reklame . og'flltTm'iaiJ',(som}, 1933, va dlsponfirit:1.f;,;>: I'.::,·/{ Sponie/; An';onse~::'!iIS./?)I(;'i: pa"/e~1 førsføYp,i;iplifglltidas/øf; Glkl ut If934/niilnmeidtøseglii; lilJe"t· .. Deltok~

. fo,

V.M. nr. 19-8:

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

19·83

---- -- -~--- ---

Forrctning,mann med erfaring fra

Russland, hvor han mot!C Quisling. En sterk per,onlighet som Fyrst

mener dirigerte Quisling. En av de som var opptatt av å få storkapita­listene med i den nye orden. Bk til slutt finansminister og dode av kreft

vintcren 1945.

Født i Oslo, redaktor av Fronten,

stifteren av Norscs NasjonalsosialiL tiske parti. En av de som hadde satt

seg inn i Hitlers ideologi og parti­apparat. Han oppga sine egne parti-ambisjoner til fordd for Quis­lings. Deltok i Grand-motene. Spilte

senere en rolle i partiets presse.

Ingenior. En av de første entusias­tenc. Deltok i Grand-motene. Job­

bet i Storebrand og Idun, men var stilt til dispusi,jon for Walter Fyrst som hadde tatt initiativ lil «Ar­beids-Fylkingen» for å skaffe ar-beid

til arbeidsløse. Bygde opp parti­

organisasjonen sammen med Hvos­Ief. Hadde flere høye posisjoner innen NS i 30-årene. Var under krigen fylkesfører i Nord-Trondc-

Otto Falkenberg

I3edriftseier i Oslo. En av spissene i Rot Ble spurt av Walter Fyrst om han ville komme på Grand og sa ja. Var enig med Quisling 0111 at det

måtte startes et nytt parti. Gled

senere ut.

13

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie

I I ,

IJV Odde Hauge

ra Bergen, forfatter. Var med i 'retsen rundt~n og Norges ''!sjonalsosialistiske parti. Deltok ,a Grand og en stund ettcr partiets rmelse. Tok senere avstand fra artiet. Flyktet fra Norge under :rigen og dro til Skottland. Skrev I

;rigsboken «Flukten fra Dakar». . sjef for Valdres Museum.

I ~agnvald Hvoslef

for ~rgcs Samfundsvern i }24. Medlem av Nordisk Folkereis­,ng og en tro di;ipp~1 av Quisling~ Iepartiets førstc generalsekretær. -

i

'~

I

JohanB. Hjort

Født i Oslo i 1895. B1c høyesteretts­advokat i 1929. Fremtredende med­lem av FedrcJandslagct. Den som hadde størst politisk erfaring av samtlige stiftere. Dcn sterkeste per­sonligheten, etter Quisling og Prytz.

Adolph Fredrik Munthe

Født 1892 i Oslo. Kaptein i Feltartil­leriet. Sekretær i Generalstabens hærordningskommisjon av 1926.

~edaktør av «Vor Hær». Medlem av Nordisk Folkereisning og en av QuiSIlngs nære medarbeidcre.

Christopher Frederich Hawkin Borchgrevink

. \

.( Født 1895 i Oslo. Ble høyestere advokat i 1927. Utga i 1932 po lærjuridiske bøker. En av J. Hjorts venner som stort sett ful ham. Brøt med partiet da Hjort g

ut i 1937. ~jente Quisling godt.

Ble sjef for Hirden. Meldte seg ut i '---------------~:::::-___:;_-:::;_-_:_-----

1937. Levde. i Tyskland under Wilhelm Fnm' ann Stein Barth-krigen. Gjenopptok senerc karrieren

sin i Norge. Kjent riksmålsmann. Koren Christie Heyerdahl Fast forsvarer i Høyesterett.

GUlmarLyng Nissen

'<. ." -' ""- '"

Kontorsjef.' H,\cid~ 'opp'holdt seg i Amerika. ~ Ble' bedt ~v' Fyrst om å være tilst~cte'.' Deltok "også -i Ar­

beids-Fylkingen. ,Trakk seg senere ut.

Født 1885 i Bergen. Jurist, fra 1928 med eget kontor i Hamar. Stifter av Norg~s Landssangerforbund. Var med på møter i Nordisk Folkereis­nings politiske komite. Ble scn;r~ ~n ~dcndCna~i~t 'og innehadde flere hoye stillinger under krigen. icJ.;, Ai"i4jh"h .... ·;!'fr;{::I;: jT-J/ ~ "U,~;.;JC æ:.t.:.';'~h-#.:.

Født 1909 i Sandnessjøen, rna: Studerte jus. Var i 1933-34 unh sitelslektor i Greifswald. Har, c: eget utsagn, aldri siden hatt I

stilling. Var medlem av landsstyr, Norsk Riksdugnad. Tilhørte kret' rundt bladet Fronten, som repres terte '. Norges Nasjonalsosialisti, parti. Spilte aldri noen fremtredeJ rolle i partiet. Deltok på Gral møtene.

V.M. nr. l!

SNO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie