11.03 - korusnord.no handout dag 3 Alstadhaug og... · 11.03.2018 2 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene

11.03.2018

1

Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS

D A G3

Dag 3 – side 1

Psykiske reaksjoneri svangerskap og barseltidEPDS og utvikling av samtaleferdigheter

Allstadhaug og Hattfjelldal 06.03.18

Karin Von Doesum og Maren Weum


Dag 3 – side 2

Program for dag 3

■ Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid

■ Innføring i Edinburghmetoden– Skjemaet og støttesamtalen

■ Samtaleferdigheter og gruppeøvelser


Dag 3 – side 3

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

■ Postpartum blues (barseltårer) 50–80%■ Symptomer på nedstemthet 8–15%■ Fødselspsykose 1–2‰

■ Stress■ Angst ■ Alvorlig psykisk lidelse

NB! Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom)


Dag 3 – side 4

Ulike begreper

■ Pre: før■ Post: etter■ Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel■ Partum (fra partus): fødsel■ Perinatal: perioden rundt fødsel

■ Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet■ Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til

postpartumdepresjon■ Postpartumdepresjon: etter fødselsdepresjon eller barseldepresjon

11.03.2018

2


Dag 3 – side 5

Kjennetegn ved fødselsdepresjon/barseldepresjon

■ Nedstemthet / tristhet / manglende glede■ Spenning /angst og uro■ Lav selvfølelse / skyldfølelse / selvbebreidelse■ Avvisning av barnet eller klamring til barnet■ Konsentrasjonsproblemer■ Aggresjon og irritasjon■ Somatiske plager■ Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn■ Tanker om å skade seg selv og barnet

Gleder seg ikkje over å være mammaLite akseptert å snakke om å føle seg nedfor


Dag 3 – side 6

Risikofaktorer for utvikling av vansker i svangerskap og barseltid■ Tidligere depresjoner eller angst■ Depresjoner under graviditeten■ Dårlig forhold til partner■ Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil■ Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk■ Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd■ Fattigdom■ Fremmedspråklig■ Arbeidsløs■ Tenårings mødre■ Enslige mødre


Dag 3 – side 7

Konsekvenser av en ubehandlede depressive symptomer

■ Nedstemthet kan gå over i en depresjon ■ Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller

spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkrafteni å forstå barnet

■ Samlivsproblemer■ Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.)■ Isolasjon og ensomhet■ Kan påvirke relasjonen til partner■ Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien


Dag 3 – side 8

Presiseringer■ Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type

depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet

■ Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer

■ Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon

■ Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon

Kilde: Musters et al. BMJ 2008

11.03.2018

3


Påvirkning av depresjon på utviklingen av fosteret isvangerskapet

§ é Kortisol nivå og hjerte rytme, hjerneutvikling (Fast-baby’s)

§ Lav fødselsvekt§ Komplikasjoner under fødsel§ Prematuritet§ Vanskelig temperament§ Mer ADHD§ ê Sosio-emosjonell, motirsk og

kognitiv utvikling

(Kinsella & Monk, 2009; Van de Bergh et al., 2005)


Dag 3 – side 10

Foreldres psykiske vansker kan påvirke barnets utvikling over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv

■ Spedbarnsalder– Uro og irritabilitet– Utviklingsforsinkelser– Vanskelig temperament– Utrygg/desorganisert tilknytning

■ Tidlig småbarnsalder– Selvreguleringsvansker

(atferd, emosjoner)– Lav stresstoleranse– Vansker i samspill med andre

■ Skolealder– Lære-og atferdsvansker

(lavere IQ)– Oppmerksomhetsvansker– Dårlig sosial kompetanse– Lav selvfølelse

Ref: Azak, S. (2012)


Påvirkning av barnet som viser seg første leveår

Foreldres psykiske sykdom oppstår på et tidspunkt når:

§ Spebarn er maksimalt avhengig av sine foreldre§ spedbarn er svært følsomme for andres kommunikasjon


Dag 3 – side 12

Barnets medfødte sosiale kompetanse

■ Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker, og det kan snu seg mot lyden av mors stemme

■ Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt

■ Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige

■ Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av

■ Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester

■ Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve

■ Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer

11.03.2018

4


Dag 3 – side 13

En transaksjonell forståelse av utvikling

■ Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000).


Dag 3 – side 14

Foreldre–barn samspill og hjerneutvikling

■ Foreldre–barn samspill og co-regulering i spedbarnsalderen kan være grunnleggende komponenter for en optimal hjerneutvikling og for spedbarnets psykiske helse (Schore, 2001; Siegel, 2001)


Dag 3 – side 15

Viktige trekk i hjerneutviklingen

■ Sped-og småbarnsalder (inkl. foster-stadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapse-nettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere.

■ Konsekvenser for resten av levetiden.

Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. http://www.youtube.com/watch?v=tLiP4b-TPCA

(Balbernie 2001)


Dag 3 – side 16

Konsekvenser av tidlige belastninger■ Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske

konsekvenser av tidlige belastende hendelser■ Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om

hva som gjør slike endringer varige. ■ Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og

tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering.

http://www.youtube.com/watch?v=tLiP4b-TPCA

11.03.2018

5


Dag 3 – side 17

Betydningen av tilknytning

■ Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. ■ Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type.■ Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike

atferdsstrategier for å mestre stress. ■ Tilknytning ses som en nødvendig del av barnets sosiale og

emosjonelle utvikling.■ Barns tilknytning blir etablert i det ande levehalvår og konsolidert i

alderen 12–36 mnd.


Dag 3 – side 18

Tilknytning

■ Affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid

■ Handler om barnets evne til å søke omsorg, støtte, hjelp og beskyttelse fra omsorgsperson

■ Defineres både som tilknytningsatferd (tendens til å søke nærhet til og kontakt med omsorgsperson) og som et varig følelsesmessig bånd knyttet til en spesiell person

■ Bowlby mente at menneskets tilknytningsatferd har biologiske røtter, knyttet til overlevelse.


Trygg tilknytning: Trygghet og tillit• Veksling mellom utforskning og nærhet

• Viktig med sensitive foreldre og postiv foreldre-barn-interaksjon

• Et barn lærer å utvikle selvtillit og forholde seg til andremennesker. Barnet lærer også å regulere sine følelser ogsøke støtte ved behov


Dag 3 – side 20

Circle of security

11.03.2018

6


Dag 3 – side 21


Dag 3 – side 22

Tilknytningsmønstre■ Trygg tilknytning (60%)■ Utrygg unnvikende (10 %)■ Utrygg unnvikende (15%)■ Utrygg desorganisert (15%)

Video: http://www.youtube.com/watch?v=DH1m

_ZMO7GU


Dag 3 – side 23

Tilknytningsmønstre

■ Trygg Foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om utforskning.

■ Utrygg unnvikende Foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv.

■ Utrygg ambivalent Foreldrene er uforutsigbare og lite sammenhengende. Barnet må passe på.

■ Utrygg desorganisert Foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon.


Dag 3 – side 24

Ikke automatikk :■ Tilknytning kan endres (f.eks hvis omsorgsgiver endrer seg)■ Utrygg tilknytning er bare en risikofaktor■ Men barn med utrygg tilknytning har høyere risiko

Utryggtilknytning

Utvikling av vansker

?

http://www.youtube.com/watch?v=DH1m_ZMO7GU

11.03.2018

7


Dag 3 – side 25

Konsekvenser for relasjon og samspill

■ Barn av deprimerte mødre er i risiko for skjevutvikling og psykiske lidelser

■ Tilknytningsforstyrrelser 50 % utrygt tilknyttede■ Reguleringsvansker og sensitivitet for stress■ Større forekomst av protest og unngåelse hos småbarn■ Mindre sosialt kompetente


Dag 3 – side 26

Konsekvenser for relasjon og samspill forts.

■ Høyere forekomst av atferdsvansker■ Seks ganger større risiko for å utvikle depresjon enn barn av ikke-

deprimerte mødre, og for utvikling av angst, hyperkinetiskeforstyrrelser og rusmisbruk

■ Mødres grad av sensitivitet og positivt engasjement er en medierende faktor: sammenheng mellom depresjon og utrygg eller desorganisert tilknytning

Ref: Azak, S., 2012: Differential developmental pathways among young children of depressed mothers, UiO.


Dag 3 – side 27

Still face experiment


Dag 3 – side 28

La oss se på mor-barn interaksjonen når en mor er deprimert

https://www.youtube.com/watch?v=6czxW4R9w2g

Oppgave:

Hva ser du?

https://www.youtube.com/watch?v=6czxW4R9w2g

11.03.2018

8


Dag 3 – side 29

Deprimerte mødres interaksjon

§ Trist og flat følelsesmessig§ Er mer engstelige og mindre følsomme

og uinvolverte§ Snakker sjeldnere med barnet sitt§ Mer negativ kommunikasjon (irritert,

sint)§ Gir mindre struktur og bruker mindre

disiplin(o.a. Albright & Tamis-Lemonda, 2002; Field, 1984, 1998;

Murray et al. 1996; Teti et al. 1995; Murray & Cooper, 1997 , 2009 Radke-Yarrow, 1990)


Dag 3 – side 30

Betydningen av sensitive og responsiveomsorgspersoner■ Mangler i responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i

samspillet, vil kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom barnet ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer

■ Dette gjelder i særlig grad for sårbare barn

■ Kvaliteten på samspillet er derfor av stor betydning både for kognitiv og emosjonell utvikling


Dag 3 – side 31

Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsvansker

■ Samspillsvansker er vanlig mellom høyrisiko-barn og foreldre (Field, 1983)

■ Foreldre er ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive.

■ Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoir av smil og tilfredse uttrykk og lyder.


Dag 3 – side 32

Sensitivitet i omsorg

■ At man legger merke til og kan tolke barnets signaler■ Kjenner situasjoner som kan skape vansker■ Foregripe hvordan barnet vil reagere på visse situasjoner■ Ha en forståelse for barnets utviklingsnivå■ Fleksibel, men bestemt og trygg når det gjelder■ Konsistent i atferden overfor barnet■ At man kjenner barnets atferdsmessige individualitet■ Tidligere erfaringer gjør seg gjeldende i relasjoner■ Utvikling er kumulativ: tidlig erfaring legger grunnlaget for det som følger

11.03.2018

9


Dag 3 – side 33

Øvelse i å observere

Bruk av Ainsworth skala■ Minimum 10-15 minutter observasjon

To dimensjoner:■ Foreldre-sensitivitet■ Samarbeid versus avbrytelse


Dag 3 – side 34

Foreldre-sensitivitet

■ Moren er oppmerksom på barnets signaler

■ Moren leser barnets signaler riktig

■ Moren gir respons som stemmer med signalene

■ Moren er oppmerksom på "timing" i interaksjonen

■ Morens følelser er autentiske, varme og positive

■ Morens akseptering og tilgjengelighet


Dag 3 – side 35

Foreldre-sensitivitet

■ 9. Svært sensitiv

■ 7. Generelt sensitiv

■ 5. Inkonsekvent sensitiv

■ 3. Insensitiv

■ 1. Svært lav sensitivitet


Dag 3 – side 36

Mulige forebyggende tiltak som øker sensitiviteten til deprimerte mødre

■ Tidlig behandling av depresjon (allerede i svangerskapet)■ Psyko-edukasjon og stress mestrings trening gjennom

svangerskapet■ Samspillsveiledning for deprimerte møøder og deres babyer,

inkludert video-feedback, øke foreldrenes mentaliseringsevne, baby massasje og støtte grupper

■ Hvis det er tid:

Film om hjemmebesøks intervensjon til deprimerte mødre og deresbabyer i Nederland

11.03.2018

10


Dag 3 – side 37

Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum)

Mål■ Forbedre kvaliteten på foreldre-barn samspill : mors sensitivitet

og trygg tilknytning

Målgruppe■ Psykisk syke foreldre (hovedsakelig mødre) som får behandling

for sine psykiske problemer og har barn opptil 12 månedersalder

Hjemmebesøk: 8 -10 ganger


Dag 3 – side 38

Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum)

Strategi : Tidlig intervensjon tilpasset individuelle behov, hjemmebesøk (8-10 ganger), bedre sosial støtte

Metoder: Video feedback: - forbedre positivt samspill- stimulere til nye positive samspillssituasjonerKognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte, modellæringog baby-massasje

Behandlingen av mor inngår ikke i hjemmebesøkeneFar er alltid involvert


Dag 3 – side 39

Videoclip "Contact"

Omhandler hjemmebesøk intervensjon for deprimerte mødreog deres spedbarn i Nederland


Dag 3 – side 40

Effekt studie

■ Randomisert kontrollert studie med 71 deprimerte mødre ogderes spedbarn (350 intervensjon, 36= kontroll gruppe: telefonsupport)

11.03.2018

11


Dag 3 – side 41

Mors sensitivitet9 – poengs skala


Dag 3 – side 42

TilknytningSammenheng med trygg tilknytningsprofil


Dag 3 – side 43

Effekt studie

Randomisert kontrollert studie med 71 deprimerte mødre og deres spedbarn (35 intervensjon, 36 i kontroll gruppe: telefon support

■ Intervensjonen har en positiv effekt på mor-barn interaksjonen■ Barna i intervensjonsgruppen:■ Økt trygg tilknytning■ Økt sosial kompetanse■ Ingen forandring i atferdsproblemer

■ Mødrenes depresjon avtar i begge gruppene: ingen forandring■ Mødre med høye nivåer av stress erfarer mindre effekt av

intervensjonen


Dag 3 – side 44

Trening og forskning i Nord-Norge

■ En gruppe fagfolk (jordmødre, helsesøstre, psykolog) har fåttopplæring I Tromsø og Mo I Rana og Stokmarknes

■ Informasjon: [email protected] RKBUNord

■ Forskning på derprimerte mødre og deres spedbar, Universitetet I Troms, Psykologisk fakultet: Prof. Catharina Wang: [email protected] og Charlotte Reedtz: [email protected] (RKBU-Nord)

mailto:[email protected]



11.03.2018

12


Dag 3 – side 45

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling)

■ Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 –10 dager etter fødsel og være et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet


Dag 3 – side 46

Ved behov for ekstra oppfølging:

■ I tillegg til de anbefalte konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet, bør familien tilbys ekstra oppfølging når det er nødvendig


Dag 3 – side 47

Eksempler på situasjoner der det kan være behov for ekstra konsultasjoner:■ Når mor og/eller far viser tegn på depresjon eller andre

psykiske vansker eller lidelser

■ Ved bekymring/utfordringer knyttet til for eksempel amming, kosthold, søvn, vekt, trivsel og samspill

■ Til familier som av ulike årsaker har behov for ekstra støtte eller veiledning

■ Dersom barnet ikke går i barnehage


Dag 3 – side 48

EPDS – The Edingburgh Postnatal Depression ScaleCox, Holden & Sagovsky, 1987

■ Kartleggingsverktøy, selvrapporteringsskala■ Oversatt til 60 språk■ Validert i mange land, bl.a. i to norske studier■ Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i

metoden■ Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse■ Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i

perinatalperioden

11.03.2018

13


Dag 3 – side 49

EPDS – The Edinburgh Postnatal Depression ScaleCox, Holden & Sagovsky, 1987

■ Utviklet av den britiske psykiateren John Cox og kollegaer i 1987

■ Bakgrunn: I alvorlige tilfeller av depresjon vil det ganske ofte være innlysende at kvinnen trenger hjelp. I andre tilfeller er det ikke like tydelig for omverdenen, verken for den nærmeste familie eller for helsepersonell

■ En del prøver å skjule sine problemer pga. følelse av skam over at de er nedstemt eller ikke føler den forventede morsfølelsen

Cox JL. Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression.Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale.BR J Psychiatry 1987; 150: 782 - 6


Dag 3 – side 50


■ Et individbasert tiltak for gravide og nybakte foreldre

■ Tiltaket tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at fødselsdepresjon kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling, mors helse og forholdet mellom foreldrene

■ EPDS-skjemaet består av ti spørsmål om symptomer på nedstemthet og depresjon de siste syv dager


Dag 3 – side 51


■ Tiltaket består av to deler:

■ Kvinnen får tilbud om å fylle ut EPDS-skjemaet med umiddelbart etterfølgende samtale om hvordan hun har det, om hun trenger videre oppfølging og hva som eventuelt kan være hjelpsomt (Svangerskapsuke 26-28 og ved 6-ukers konsultasjonen på helsestasjonen)

■ Tilbud om støttesamtaler med jordmor eller helsesøster der hvor EPDS-skåre og/eller samtalen etterpå viser behov for oppfølging


Dag 3 – side 52

■ Kartlegging med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker

■ Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud

Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak

11.03.2018

14


Dag 3 – side 53

EPDS – The Edingburgh Postnatal Depression ScaleCox, Holden & Sagovsky, 1987

■ EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering – EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager

■ Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it»)


Dag 3 – side 54

Edinburghmetoden oppsummert:

■ Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon

■ Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapportertom ubehag (Buist m.fl 2006), mange opplever det som positivt

■ EPDS har gode måleegenskaper

■ Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell 2009)


Dag 3 – side 55

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering I helsetjenesten 2013:

■ EPDS oppfyller ikke WHO sine kriterier for når det bør gjennomføresscreening. Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjonikke innføres som et nasjonalt tilbud på det nåværende tidspunkt


Dag 3 – side 56

Helsedirektoratets vurdering av bruk av EPDS og støttesamtaler somdel av psykisk helsehjelp til gravide og spedbarnsfamilier, des. 2016

• Helsedirektoratet anbefaler virksomme metoder i arbeidet med psykiske helse i svangerskap og barseltid

• Anbefalingene i retningslinjene for barselomsorgen er å identifisere sårbare kvinner, barn og familier, samt forebygge og gi tidlig hjelp ved depresjon/depressive symptomer I barseltiden

• For å kunne gjøre dette trenger tjenestene gode metoder for å fange opp hvem som er "sårbare" og eller har depresjon, men også gode verktøy for å gi disse den oppfølgingen de har behov for

• Opplæringsprogrammet "Tidlig inn" og EPDS kan nettopp være gode verktøy for å oppfylle retningslinjen

11.03.2018

15


Dag 3 – side 57

Helsedirektoratets vurderinger forts:

■ Helsedirektoratet anbefaler fortsatt, med akseptabel grad avusikkerhet, bruk av EPDS med støttesamtaler som metode for å avdekke depresjon I svangerskap og barselperiode

■ Helsedirektoratet vil arbeide for videreevaluering, kunnskapsoppsummeringer, og forskning for å økekunnskapen om tester og metoder som kan bidra til at helsetjenesten best mulig klarer å fange opp kvinner som riskierereller lider av svangerskaps- og barseldepresjon. Herunder forskningpå EPDS sammenlignet med andre metoder


Dag 3 – side 58


Dag 3 – side 59Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M.


Dag 3 – side 60

Praktisk bruk av Edinburghmetoden

■ Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel

■ Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden

■ Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5–10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv

11.03.2018

16


Dag 3 – side 61

Øvelse 1

■ Fyll ut EPDS-skjemaet■ Husk at spørsmålene gjelder hvordan du har hatt det de siste syv

dagene■ NB – du trenger ikke å vise svarene til noen andre!

■ Gå sammen to og to og samtal omkring:

■ Var det noen av spørsmålene som var vanskelig å svare på eller forstå?

■ Hvem kunne du tenke deg å samtale med om det du har fylt ut?


Dag 3 – side 62

Hvordan har du det egentlig?


�På hilsen�

Utveksleinformasjon

Dele tanker, ideer og meninger

Delefølelser

Være åpenog ærlig

Kritikk

Bebreidelse

Kommunikasjonshuset


Dag 3 – side 64

Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003)

■ Hvert ledd gis en skåre mellom 0–3

■ Totalsummen varierer fra 0–30

■ Skåre 0–9: symptomer innen normalvariasjonen

■ Skåre 9–11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler

■ Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes

11.03.2018

17


Koding av EPDS-skjema1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon(0) like mye som vanlig(1) ikke riktig så mye som jeg pleier(2) klart mindre enn jeg pleier(3) ikke i det hele tatt

2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje(0) like mye som vanlig(1) noe mindre enn jeg pleier(2) klart mindre enn jeg pleier(3) nesten ikke i det hele tatt

3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt(3) ja, nesten hele tiden(2) ja, av og til(1) ikke særlig ofte(0) nei, aldri

4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn(0) nei, slett ikke(1) nesten aldri(2) ja, i blant(3) ja, veldig ofte

5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn(3) ja, svært ofte(2) ja, noen ganger(1) sjelden(0) nei, aldri

6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg(3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt(2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier(1) nei, for det meste har jeg klart meg bra(0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig

7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove

(3) ja, for det meste(2) ja, i blant(1) ikke særlig ofte(0) nei, ikke i det hele tatt

8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig(3) ja, det meste av tiden(2) ja, ganske ofte(1) ikke særlig ofte(0) nei, ikke i det hele tatt

9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått(3) ja, nesten hele tiden(2) ja, veldig ofte(1) ja, det har skjedd i blant(0) nei, aldri

10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg(3) ja, nokså ofte(2) ja, av og til(1) ja, så vidt(0) aldri


Dag 3 – side 66

Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003)

■ Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det

■ Det er hva som kommer fram i samtalen med kvinnen, snarere enn skåren som avgjør hva man skal gjøre videre!

■ Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er


Dag 3 – side 67

Angstleddene i EPDS-skjemaet

■ Spørsmål 3,4 og 5 fanger i særlig grad opp engstelse og uro, og kalles angst-leddene i EPDS-skjemaet. Høy skåre på disse bør undersøkes videre i samtalen og kan ha betydning for den videre oppfølgingen


Dag 3 – side 68

OBS!

■ Spørsmål 3: Har du de siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når noe gikk galt?

■ Spørsmål 4: Har du de siste 7 dager vært nervøs eller bekymret uten grunn?

■ Spørsmål 5: Har du de siste 7 dager vært redd eller fått panikk uten grunn?

11.03.2018

18


Dag 3 – side 69

OBS!

■ Spørsmål 10: Har tanken på å skade deg selv streifet deg, de siste 7 dagene?

■ Viktig å ha klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere situasjonen hvis det kommer fram at kvinnen har hatt tanker om å skade seg selv

■ Må alltid tas på alvor

■ Gi beskjed om hvor kvinnen kan henvende seg dersom en akutt situasjon skulle oppstå


Dag 3 – side 70

Øvelse 1 forts

■ Gjør en utregning av skåren på skjemaet du fylte ut

■ NB – du trenger ikke vise svaret til noen andre!


Dag 3 – side 71

Øvelse 2

■ Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon

■ Ønsk velkommen og presenter EPDS-skjemaet:

■ Etter fem minutter bytter dere roller

■ Refleksjoner i plenum:– Hvordan ble du ønsket velkommen?– Hvordan ble verktøyet presentert?

– Ble gangen i konsultasjonen tydelig?– Andre refleksjoner?

(Tidsbruk ca. 20 min til sammen)


Dag 3 – side 72

Personsentrert støttesamtale

■ Prinsippene bygger på den amerikanske psykologen Carl Rogers klientsentrerte terapi

■ Kortversjonen – filmen ”Detektor”

Rogers, C (1990) Clientcentered Therapy. Its current practice, implications and theory. Constable London

11.03.2018

19


Dag 3 – side 73

Detektor


Dag 3 – side 74

Ny håndbok om støttesamtaler

■ Edinburgh-metoden. Personsentrerte støttesamtaler ved nedstemthet og depressive symptomer i perinatalperioden – en introduksjon for helsepersonell

■ Blir sendt ut til alle kommuner – kan etter hvert bestilles i trykket utgave

■ Bør leses og gjennomgås av alle som bruker Edinburghmetoden


Dag 3 – side 75

■ Hvis vi har blitt invadert av andres behov og vurderinger i en slik grad at vi ikke lenger kjenner igjen egne behov, men handler utifra å tilfredstilleandre mer enn oss selv, kan det påvirke selvbildet og samspill med andre mennesker


Dag 3 – side 76

■ I det i mister kontakt med egne ønsker og behov, kan vi få følelsen av å miste grepet om livet vårt

■ Gjennom at en annen person lytter uten å styre, kan vi gjenvinne evnen til å lytte til egne behov og følelser

11.03.2018

20


Dag 3 – side 77

■ Ved å samtale med en person som er følelsesmessig nærværende, varm interessert og ikke dømmende, kan den som strever etter hvert få tak i både sine vansker og sine ressurser, og gradvis arbeide seg fram til løsninger på problemene


Dag 3 – side 78

■ I personsentrerte støttesamtaler er relasjonen mellom helsesøster/jordmor (den som lytter) og mor (den som blir lyttet til) av avgjørende betydning


Dag 3 – side 79

René Brown on Empathy


Dag 3 – side 80

■ Det er viktig at alle som har fylt ut EPDS-skjemaet får en tilbakemelding selv om de har lav skåre!

11.03.2018

21


Dag 3 – side 81

Øvelse 3: De som skårer lavt på EPDS

Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner?Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt?

■ Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene.

■ Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre■ Spør også mor om det er noe annet hun vil ta opp

■ Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen?


Dag 3 – side 82

Kommunikasjonsferdigheter (dag 1)

■ Bekrefte personen – kommentere positivt på styrke, forsøk og

intensjon

■ Å stille åpne spørsmål

■ Oppsummere – trekke sammen personens eget perspektiv på

forandring

■ Reflektere på hva personen sier – aktiv lytting


Dag 3 – side 83

Den gode dialogen

■ Anerkjennelse

■ Respekt

■ Ekthet

■ Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnenforteller om

■ Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse


Dag 3 – side 84

Døråpnere

Nonverbale■ Ansiktsuttrykk■ Øyekontakt■ Kroppsspråk■ Berøring■ Stemmens klang■ Nonverbalt følge■ Stillhet

Verbal■ Stille spørsmål■ Speile følelser■ Sammenfatte■ Gjenta nøkkelord■ Oppmuntre■ Reformulere■ Pauser

Fra kommunikasjon i praksisTom og Hilde Eide

11.03.2018

22


Dag 3 – side 85

Forutsetninger

■ Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale

■ Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på

■ Frampå: hjelperen tar plass

■ Mer bakoverlent: mor får rom

■ Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv


Dag 3 – side 86

De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale■ Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med

moderate depresjoner

■ Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen

■ Forutsetter nok tid og egnet rom

■ Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse

Ref: Morell, 2009; Glasin, 2009


Dag 3 – side 87

Øvelse 4: Oppmuntrende ferdigheter

■ Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 eller høyere på EPDS

■ Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følgeopp verbalt og nonverbalt i tillegg

■ Unngå å gi råd eller komme med forslag

■ Bytt roller slik at begge får øve seg


Dag 3 – side 88

Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon

■ Vis medfølelse og innlevelse

■ Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har

tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen

■ Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere

■ Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre)

11.03.2018

23


Dag 3 – side 89

Anbefalinger – avdekke og tilby hjelp

■ Systematisk bruk av EPDS som del av Edinburghmetoden.

■ Anerkjenne alle svar.

■ Tilby støttesamtaler ved symptomer på nedstemthet og moderate symptomer på depresjon eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging.

■ Motivér for viderehenvisning ved alvorlige symptomer på depresjon og vansker.


Dag 3 – side 90

Anbefalinger – avdekke og tilby hjelp

■ Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av

psykolog eller andre med behandlingskompetanse.

■ Hospitering/observasjon..


Dag 3 – side 91

Journalføring – dokumentasjon

Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn ihelsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtalesmed kvinnen (informert samtykke).


Dag 3 – side 92

Ved 6 uker:

• Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videreoppfølging skrives en nøytral tekst i mors journal, som f.eks «EPDS utført».

• Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler dokumenteresdette i mors journal

• Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke)

• Forhold som påvirker barnets situasjon dokumenteres i barnets journal

11.03.2018

24


Dag 3 – side 93

Fordeler ved bruk av EPDS

■ Alle får tilbudet, ingen stigmatisering■ Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen■ Åpner opp for å snakke om følelser■ Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen ■ Strukturerer samtalen med mor■ Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning■ Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og

behandlet


Dag 3 – side 94

Fordeler ved bruk av EPDS

■ Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon

■ Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt

■ EPDS har gode måleegenskaper

■ Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009)


Dag 3 – side 95

Risiko ved bruk av EPDS…


�På hilsen�

Utveksleinformasjon

Dele tanker, ideer og meninger

Delefølelser

Være åpenog ærlig

Kritikk

Bebreidelse

Kommunikasjonshuset

11.03.2018

25


Dag 3 – side 97

Risiko ved bruk av EPDSØkt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning

■ Det er ikke avsatt nok tid til etter at kvinnen har fylt ut skjemaet

■ Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det

■ Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til


Dag 3 – side 98

Lisa Ekdahl – Du var inte där för mig


Dag 3 – side 99

Risiko ved bruk av EPDS

■ Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate symptomer på depresjon på tross av opplæring og veiledning

■ Det avdekkes alvorlige problemer uten rutine for henvisningtil fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten

■ Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten


Dag 3 – side 100

Utfordringer ved bruk av Edinburgh-metoden

■ Helhetsperspektivet■ Far■ Personlig kompetanse■ Støttesamtaler ■ Praktisk organisering■ Minoritetsspråklige■ Tiltakskjeden

11.03.2018

26


Dag 3 – side 101

Samarbeid om tiltaksnettverk■ Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for

identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas.

■ Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste,

■ Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, ■ Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. ■ Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type

vansker, varighet og alvorlighetsgrad■ Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud

undertegnes mellom første- og andrelinje.


Dag 3 – side 102

Fokus på familien og tiltaksnettverk■ Barneperspektivet må ivaretas, barnet kan påvirkes av mors

vansker– Ha fokus på barnet, tilknytning, samspill og utvikling– Tydeliggjøre barnet for foreldrene og arbeide med oppfatning av barnet

■ Tilby mor hjelp■ Hvordan ser tiltaksnettverket ut i vår kommune?

– Hva har vi?– Hva mangler vi?– Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samarbeid og samordning?– Henvisningsmuligheter

■ Ha fokus på far, parforholdet og sosialt nettverk


Dag 3 – side 103

Hva må vi fokusere på ?■ Ha evnen til å fokusere på barnet på en måte som gjør mor

nysgjerrig. Hvem er hun? Hvem er han?■ Skifte oppmerksomhet mellom mor ev. far og barn og innover i seg

selv■ Mor og/eller far kan få opp vanskelige følelser. Hjelper må være

villig til å være der.■ Må kanskje fokusere helt på mor for en periode, for så å hente

barnet inn igjen, må da få far inn til barnet■ Må ha tiltakskjeden på plass både for mor og barn■ Må vite hva som er «bra nok» (Winnicott)


Dag 3 – side 104

EPDS på forskjellige språk

http://www.rikshandboken-bhv.se/Texter/Psykisk-halsa/epds-formular-oversatt-till-22-validerade-sprak

file:///C:/Users/olavesen/Downloads/Edinburgh%20Depression%20Scale%20Translated%20Government%20of%20Western%20Australia%20Department%20of%20Health.pdf

http://www.rikshandboken-bhv.se/Texter/Psykisk-halsa/epds-formular-oversatt-till-22-validerade-sprak

11.03.2018

27


Dag 3 – side 105

Anbefalt litteratur:

■ Perinatal Mental Health - The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) Manual, 2nd edition 2014, John Cox, Jeni Holden, Carol Henshaw

■ Helsestasjonstjenesten - Barns psykiske helse og utvikling, 2014, Hanne Holme et al

Documents

11.03 - korusnord.no handout dag 3 Alstadhaug og... · 11.03.2018 2 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene