DAG Psykiske reaksjoner 3 i svangerskap og barseltid Ivaretakelse; inngi håp, men også realisme . Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU •

Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS

DAG

3

Dag 3 – side 1

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

EPDS og utvikling av samtaleferdigheter


Dag 3 – side 2

Program for dag 3

■ Utvikling og samspill ■ Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid

■ Innføring i Edinburghmetoden

– Skjemaet og støttesamtaler

– Øvelser

■ Forsking og erfaringer ■ Problemstillinger knyttet til praksis ■ Vedtak i Prioriteringsrådet


Dag 3 – side 3

Hvorfor er det viktig å tilby psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid?

■ Graviditetsfasen med sine 9 måneder gir en unik mulighet for å støtte utvikling av det psykologiske svangerskapet

■ Opplevelser av stress, konflikter, depresjon og angst kan forstyrre det psykologiske svangerskapet, og skape vansker i møtet med barnet

■ Opplevelser av depresjon og angst kan belaste parforholdet og dermed relasjonen til mors viktigste støttespiller i barnets første leveuker

■ Barnets utvikling kan påvirkes Hjerneutviklingen er spesielt rask i fosterstadiet og det første spedbarnsåret og svært sensibel for bl.a. stress og lite sensitive omsorgspersoner

Kilde: Slinning, K. & Eberhard-Gran, M . 2010


Dag 3 – side 4

Viktige trekk i hjerneutviklingen ■ Sped- og småbarnsalder (inkl. fosterstadiet) er en viktig

formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere


Dag 3 – side 5

Hjernen er “bruksavhengig” (Bruce Perry).

■ Hjernen utvikler seg først og fremst gjennom stimulering (Ikke modning). Repeterte samspillserfaringer den mest formende stimulering

■ Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring.

■ Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene.


Dag 3 – side 6

HJERNEN

Overlevelseshjernen (Hjernestammen)

Emosjonshjernen

(Det limbiske

system)

Logikkhjernen (Cortex)


Dag 3 – side 7

Konsekvenser av tidlige belastninger

■ Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser (Gross, 2004, Myhre et al 2006).

■ Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering.

■ Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige.


Dag 3 – side 8

En transaksjonell forståelse av utvikling

■ Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine

omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle

karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser

(Sameroff, 1998).

http://www.r-bup.no/CMS/cmspublish.nsf/pages/SpedSmaa_Kursogkonferanser_z.html


Dag 3 – side 9

Transaksjonell forståelse

■ Det er særlig viktig i forhold til de yngste barna å ivareta en transaksjonell forståelsesmodell, dvs den gjensidige avhengigheten og påvirkningen over tid som finner sted mellom barnet og dets primære omsorgspersoner.

■ Sped- og småbarns problemer må derfor beskrives innenfor en omsorgs- og samspillsramme, og foreldre og barn må få hjelp sammen.


Dag 3 – side 10

Transaksjonell forståelse ved f.eks nedstemthet

”Barnet er altfor villig til å samarbeide – til å tilpasse seg de

voksne”.

Jesper Juul ”ditt kompetente barn”

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.helse-forde.no/getfile.aspx/images/EPII_ID/945/EPIT_ID/1&imgrefurl=http://www.helse-forde.no/nordbup/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1489&Category.ID=796&usg=__-0IRq7z76oQP4YSbr1SjUiPqy70=&h=281&w=425&sz=29&hl=no&start=17&um=1&tbnid=x6jiy2KQSAYO9M:&tbnh=83&tbnw=126&prev=/images?q=deprimert+mor&hl=no&um=1

http://www.skole.trondheim.kommune.no/eberg/7klasse/musikkoppgave/Thortorbjrn/Baby.jpg

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://1.bp.blogspot.com/_8UTt5elKu-s/SdQiIcsR18I/AAAAAAAAAK0/bEhHNAVVvkA/s320/sad+baby.preview.jpg&imgrefurl=http://othilieshave.blogspot.com/&usg=__OuX1Wk91DzN3lG69Jc8dorwcqME=&h=320&w=320&sz=15&hl=no&start=1&um=1&tbnid=SxEaXLAb1hM2RM:&tbnh=118&tbnw=118&prev=/images?q=baby+trist&hl=no&um=1

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://static.flickr.com/38/77991224_b6c07a2d8e_m.jpg&imgrefurl=http://tenke.no/category/klinisk-psykologi/depresjon/&usg=__oLGXuH6wGNcf9_DmrDYlBGNnYXE=&h=240&w=149&sz=14&hl=no&start=28&um=1&tbnid=_4rSzzhAV9lD3M:&tbnh=110&tbnw=68&prev=/images?q=mor+fortvilet+deprimert&ndsp=18&hl=no&sa=N&start=18&um=1


Dag 3 – side 11

Barnets medfødte sosiale kompetanse

■ Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker og det kan snu seg mot lyden av mors stemme

■ Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt ■ Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte

er de svært kortvarige ■ Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av ■ Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester ■ Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å

overleve ■ Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer

med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer ■ Plastisiteten innebærer stort potensial for læring og utvikling og er

derfor svært sårbar for miljøet


Dag 3 – side 12

Spedbarnets medfødte syn


Dag 3 – side 13

Barnets reaksjon på mors depresjon

■ Avhenger av depresjonens alvorlighetsgrad, varighet og i hvilken grad det påvirker mors sensitivitet overfor barnet, fars psykiske helse og andre risikofaktorer

■ Spedbarnet kan utvikle: – selvreguleringsvansker; søvn, mat, våkenhet – oppmerksomhetsvansker – uro og irritabilitet – viser mindre tilknytningsatferd – tilbaketrekkende atferd og svak blikkontakt – mindre motstandskraft mot stress – mindre evne til å balansere følelser (emosjonsreguleringsvansker)

■ Samspillets flyt og rytme påvirkes


Dag 3 – side 14

Konsekvenser av en ubehandlet depresjon

■ Nedstemthet kan gå over i en depresjon ■ Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller

spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet

■ Samlivsproblemer ■ Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) ■ Isolasjon og ensomhet ■ Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte

familien


Dag 3 – side 15

Intuitivt foreldreskap

■ Det psykologiske svangerskapet ■ Atferdsdisposisjoner som er komplementære til spedbarnet ■ Innstilles til barnets behov fra øyeblikk til øyeblikk ■ Gjennom dialogen legges grunnlag for å bistå barnet med

regulering av rytme, intensitet og tempo ■ Utvikle tilknytning, evne til å inngå i samspill


Dag 3 – side 16

Modeller for utvikling

■ Teorier og modeller for utvikling har beveget seg fra forenklede årsak-virkning modeller til komplekse modeller med vekt på transaksjonsprosesser og systemer

■ En bevegelse fra å legge vekt på biologi over til miljø (nature – nurture) og tilbake igjen

■ Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns liv hvor de er særlig avhengig av påvirkninger fra miljøet

■ Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for den sosiale og emosjonelle utviklingen

■ Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringer på det aktuelle utviklingstrinnet


Dag 3 – side 17

Utviklingsoppgaver

■ Det handler om to systemer: barnets utviklingssystem og de voksnes omsorgssystem.

■ Et barn i vekst og utvikling er fullstendig prisgitt tilgjengeligheten og fungeringen til det voksne omsorgssystemet.


Dag 3 – side 18

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

■ Postpartum blues (barseltårer) 50-80% ■ Symptomer på nedstemthet 8-15% ■ Fødselspsykose 1-2‰

■ NB. Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom)


Dag 3 – side 19

Risikofaktorer

■ Tidligere depresjoner eller angst ■ Depresjoner under graviditeten ■ Dårlig forhold til partner, konfliktfylt parforhold ■ Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil ■ Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk ■ Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd ■ Fattigdom ■ Fremmedspråklig ■ Arbeidsløs, usikker arbeidssituasjon ■ Tidligere dødfødsel eller abort


Dag 3 – side 20

Det psykologiske svangerskapet

Det handler om: ■ Kontakt med følelser og fantasier åpner for innlevelse i og

tilstedeværelse sammen med barnet

Refleksjon: ■ Hva fikk jeg med meg fra mine foreldre på godt og vondt ■ Hvem blir jeg som foreldre ■ Barnet jeg var og barnet jeg venter ■ Hvordan vil min partner være som omsorgsperson og hvordan kan

vi leve sammen i en ny virkelighet


Dag 3 – side 21

■ Fantasiens betydning ■ Egen selvfølelse/identitet ■ Forestillinger om partner ■ Erfaringer fra nære relasjoner, spesielt egne foreldre ■ Barnets bidrag ■ Støtte fra omgivelsene ■ Refleksjonens betydning ■ Individuelle forskjeller ■ Første trimester: Graviditetsopptatt ■ Andre trimester: Mer intenst /detaljert og tilknytningen styrkes ■ 7.- 8.graviditetsmåned: fantasibabyen på topp ■ 8.- 9. graviditetsmåned: fantasibabyen uthviskes – ikke helt


Dag 3 – side 22

Hva slags dialog trenger den gravide

■ Fokus på relasjonen; hvem har du i magen? (følelser) Barnets kompetanse (kunnskap)

■ Forholdet til egen mor; hva kan du ta med deg? Lete etter det gode (NB.: med forsiktighet)

■ Styrke foreldrenes selvfølelse; løfte frem deres spesielle betydning ■ Respektere symptomene; normalisere, men ikke bagatellisere ■ Ivaretakelse; inngi håp, men også realisme


Dag 3 – side 23

Utvikling av det psykologiske svangerskapet hos mor og far

■ Det er store individuelle forskjeller. ■ Det kan skje gjennom hele svangerskapet og også etter fødsel og

likevel gå bra, men det kan også være et faresignal dersom prosessen ikke kommer i gang.

■ Dette er en ubevisst prosess som inneholder både kognitive og emosjonelle elementer som bidrar til evnen til å forestille seg et annet menneske.


Dag 3 – side 24

Kjennetegn ved fødselsdepresjon

■ Nedstemthet/tristhet/manglende glede ■ Spenning/angst og uro ■ Lav selvfølelse/skyldfølelse/selvbebreidelse ■ Avvisning av barnet eller klamring til barnet ■ Konsentrasjonsproblemer ■ Aggresjon og irritasjon ■ Somatiske plager ■ Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn ■ Tanker om å skade seg selv og/eller barnet


Dag 3 – side 25

Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten

Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Målet er Tidlig Intervensjon slik at gravide og spedbarnsfamilier får tidlig hjelp Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009; Kunnskapssenteret 2013


Dag 3 – side 26

Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid

10–15 % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen ■ Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for

brukermedvirkning og egen refleksjon ■ Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om

ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt ■ EPDS har gode måleegenskaper ■ Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009)


Dag 3 – side 27

Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid forts.

■ Screening med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker

■ Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud


Dag 3 – side 28

EPDS – The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987

■ Screeningsinstrument, selvrapporteringsskala ■ Oversatt til 40 språk ■ Validert i mange land, bl.a. i 2 norske studier ■ Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden ■ Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse ■ Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i

perinatalperioden ■ EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter

ikke en klinisk vurdering – EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager

■ Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it»)


Dag 3 – side 29


Dag 3 – side 30

Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M.


Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte (2) ja, noen ganger (1) sjelden (0) nei, aldri

6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å

sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (3) ja, nokså ofte (2) ja, av og til (1) ja, så vidt (0) aldri


Dag 3 – side 32

Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003)

■ Hvert ledd gis en skåre mellom 0–3 ■ Totalsummen varierer fra 0–30 ■ Skåre 0–9: symptomer innen normalvariasjonen ■ Skåre 9–11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler ■ Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør

utredes ■ Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et

hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen.

■ Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er.


Dag 3 – side 33

Tidlig intervensjon med kartlegging


Dag 3 – side 34

Praktisk bruk av Edinburghmetoden

■ Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel

■ Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden

■ Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter

■ Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5–10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv

■ Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen).


Dag 3 – side 35

Eksempel på informasjonsskriv til foreldrene


Dag 3 – side 36

Anbefalinger– avdekke og tilby hjelp

■ Systematisk bruk av EPDS på alle ■ Anerkjenne alle svar ■ Tilby støttesamtaler ved moderate depresjoner eller om det

fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging.

■ Motiver for viderehenvisning ved alvorligere depresjoner. ■ Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog

eller andre med behandlingskompetanse.


Dag 3 – side 37

Fordeler ved bruk av EPDS

■ Alle får tilbudet, ingen stigmatisering ■ Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen ■ Åpner opp for å snakke om følelser ■ Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen ■ Strukturerer samtalen med mor ■ Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning ■ Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og

behandlet


Dag 3 – side 38

Risiko ved bruk av EPDS

■ Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning – Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har

det

– Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til

– Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate depresjoner på tross av opplæring og veiledning

– Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten

– Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten

– Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller?


Dag 3 – side 39

Bruk av oversettelser

■ Validerte versjoner av EPDS ■ Kulturelle forhold ■ Bruk av tolk ■ Likeverdige og gode helsetjenester

– Manglende bruk av tolk i helsevesenet

– Bruk av ikke-kvalifiserte tolker

Tidkrevende

Upraktisk

Dårlig tilgjengelighet på gode tolker


Dag 3 – side 40

Journalføring – dokumentasjon

Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke).

Etter 6 uker ■ Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever

videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført».

■ Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes.

■ Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke)


Dag 3 – side 41

De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale

■ Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner

■ Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen

■ Forutsetter tid og egnet rom ■ Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse


Dag 3 – side 42

Egenskaper ved hjelper som fremmer mentalisering hos foreldre

■ Engasjement, interesse og varme ■ Genuinitet ■ Ønske om å forstå andre, ikke-vitende holdning ■ Anerkjennende holdning ■ Stimulere til undring, utforsking og nysgjerrighet på eget og andres

sinn ■ Det uforståelige kan bli forståelig gjennom utforsking og dialog


Dag 3 – side 43

Verbal bekreftelse

Under felles utforsking er det sentralt at den profesjonelle lytter og bekrefter:

■ Formidler tydelig at du har hørt og forstått deres budskap (dette betyr ikke at du må være enig med dem)

– Lytter aktivt til det foreldrene sier

– Samtalen kan bidra til å dempe angst og uro hos foreldre

– Stimulerer til videre refleksjon og utforsking av temaet

■ Bruk korte anerkjennende kommentarer som «jeg forstår», «ja», «huff da», «så bra» osv.

■ Kan gjenta ord som foreldrene sier

■ Be om mer informasjon: «kan du fortelle mer om det», «bare fortsett» osv.


Dag 3 – side 44

Å forstå det foreldrene sier

■ Hvis du ikke er helt sikker på om du har forstått det foreldrene sier, må du bekrefte eller utforske videre for å forstå meningen i det som sies, for eksempel: – «Du føler…»

– «Sett fra ditt ståsted…»

– «Det jeg hører du sier…»

■ Hvis du overhodet ikke forstår hva foreldrene mener, kan du for eksempel si: – «Jeg lurer på…»

– «Forstår jeg deg riktig når jeg tror du sier…»

– «Kan du forklare hva det betyr for deg…»


Dag 3 – side 45

Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon

■ Vis medfølelse og innlevelse ■ Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har

tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen ■ Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere ■ Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre)


Dag 3 – side 46

Prioriteringsrådet:

Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon på

det nåværende tidspunkt ikke innføres som et nasjonalt tilbud


Nasjonal screening av barseldepresjon?

1. Ingen studier som har vurdert effekt og ressursbruk i Norge.

2. Er helsevesenet organisert på en måte som er godt nok tilpasset metoden?

3. Ikke enighet om grensen for positiv test.

4. Ingen brukerundersøkelser som har vurdert hvordan testen blir mottatt blant norske kvinner.


Dag 3 – side 48

Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009):

«Det bør være rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, og faglig kompetanse og resurser til å følge opp familiene som fanges opp».

Det presiseres eller anbefales ikke hvordan dette skal gjøres

Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen (Sosial- og helsedirektoratet 2005): «Lege eller jordmor bør fange opp gravide som har depressive symptomer. Jordmor bør ved

behov henvise dem til allmennlege» Det presiseres ikke hvordan dette skal gjøres.


Dag 3 – side 49

Antenatal and postnatal mental health: Clinical management and service guidance 2007 (NICE guidelines 2007):

”Depression in the first postnatal year is relatively common and may have a lasting impact on the woman, her baby and other family members”

Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom (Socialstyrelsen 2010):

”En egentlig depression påverkar inte bara kvinnans egen hälsa, utan också föraldraparets relation, och kan ge långvariga negativa effekter på barnets utveckling”


Dag 3 – side 50

Effekt av Edinburgh-metoden?

En randomisert kontrollert studie av nærmere 4000 britiske kvinner underbygger

nytteeffekten av Edinburgh-metoden som også er funnet i tidligere studier

Kilder: Morell et al. BMJ 2009; Holden et al. BMJ 1989; Wickberg & Hwang, J Affect Disord 1996

Kunnskapssenteret rapporterte at screening kombinert med ulike oppfølgingstiltak i barseltiden kan redusere forekomsten av depressive symptomer fra 10 til 6 %

Kunnskapssenteret, 2013


Dag 3 – side 51

Formålet med opplæring i PCA

■ Forberede helsesøstre/jordmødre på å bruke nøkkelprinsippene i tilnærmingen og reflektere rundt moderskapet

■ Hjelpe kvinner til å forstå, akseptere og lette depressive prosesser ■ Kunnskap om PCA som tilnærming til PPD ■ Hjelpe helsesøstre/jordmødre å utvikle en PCA eller holdningssett

til deres lytting


Dag 3 – side 52

Kvinners opplevelse (Morell, 2009)

■ Gjenkjenner vansker og handler ut fra det ■ Søker hjelp indirekte for baby som en måte å søke egen hjelp på ■ Følger ofte råd fra familie og venner ■ Opplever hjelpesøkerprosessen som vanskelig ■ Spesielt å innrømme vansker og opplevelsen av ikke å lykkes ■ Ønsker å framstå som mestrende ■ Redd for at barnet skal tas fra dem ■ Redd for hva andre tenker om dem ■ Opplever ekstra press fra andre mødre som framstår som

mestrende eller vellykkede ■ Avslår tilbud om støttesamtale med helsesøster dersom de ikke

opplever å få følelsesmessig støtte eller som de ikke kjente, eller ikke var fornøyd med


Dag 3 – side 53

Kvinners opplevelse av symptomene

■ Normalt å ha det ille? ■ Vanskelig å innrømme følelser, late som alt er bra, vise at de er gode mødre ■ Vet at alt ikke er bra, men vet ikke hva de skal gjøre med det ■ Føler skyld, at de er dårlige, burde føle lykke og fullkommenhet ■ Kvinner vil ofte prøve å mestre på egenhånd ■ Gråt ■ Ute av stand til å håndtere ■ Søvnmangel ■ Nedsatt stemningsleie ■ Bekymret (for ubetydelige ting) ■ Sinne/irritabilitet ■ Isolert ■ Opplevelse av å være uten støtte


Dag 3 – side 54

Barrierer for å søke hjelp

■ Kvinner opplever hjelpesøkeprosessen som vanskelig ■ Spesielt å innrømme vansker og opplevelsen av ikke å lykkes ■ Ønsker å framstå som mestrende ■ Redd for at barnet skal tas fra dem ■ Redd for å framstå som ute av stand til å ta vare på barnet og redd for hva

andre vil tenke ■ Opplever ekstra press fra andre mødre som framstår som mestrende eller

vellykkede ■ Avslått tilbud om samtale med helsesøstre der de opplever at de ikke kan

få følelsesmessig støtte eller som de ikke kjente, eller ikke var fornøyd med


Dag 3 – side 55

Barrierer for å søke hjelp

■ Ikke-mestrende opplevelse: ■ Redd for at helsesøster ikke tror de mestrer ■ Redd for at andre tror de ikke mestrer ■ Redd for at deltagere i grupper ikke tror de mestrer

■ «Jeg ville være så perfekt og gjøre alt riktig, men jeg visste ikke

hvordan eller hva jeg skulle gjøre»


Dag 3 – side 56

Roller og relasjoner

■ «Jeg begynte å fylle ut skjemaet og det var da jeg forsto… Det ble klart for med da jeg svarte så sant som mulig at jeg rett og slett ikke hadde det bra i det hele tatt»

■ Kvaliteten på relasjonen til helsesøster er avgjørende for om hjelpen oppleves som nyttig og opplevelse av ivaretagelse og omsorg.

■ Ekstremt positive: IG som mottok støttesamtaler, KG som hadde god sosial støtte

■ Negative: IG som ikke ble tilbudt eller som avviste tilbud om støttesamtaler, KG som opplevde lite eller ingen sosial støtte


Dag 3 – side 57

Relasjon til helsesøster

■ «Jeg trodde det bare var snoking, det var slik jeg trodde hjemmebesøket var. For at de skal se om du gjør noe galt med barnet. Jeg forsto ikke at det ikke var det, det handler om å holde familier sammen, ikke oppløse dem».


Dag 3 – side 58

Effekt av helsesøsters arbeid

■ «Hun hjalp meg, hun fikk meg til å forstå hvorfor jeg følte som jeg gjorde… Jeg tror ikke jeg ville hatt det som jeg har det nå hvis hun ikke hadde kommet… fordi det er jeg som mest har snakket. Jeg tror det hjalp meg fordi jeg kan forstå hvordan jeg føler, framfor bare å få spørsmål fra andre. Det fikk meg til å finne ut hva jeg skulle gjøre for å få det bedre».

■ «Jeg skylder henne mye og det fikk meg til å bli mer åpen og alt».


Dag 3 – side 59

Relasjon til helsesøster

■ «Jeg tror at fordi min helsesøster ringte ofte og kom på hjemmebesøk, utgjorde forskjellen på bli deprimert og føle seg litt elendig og kunne dra seg opp. Jeg synes hun gjorde en stor forskjell».


Dag 3 – side 60

Opplevelser av samtaler

■ De som mottok støttesamtaler rapporterte i stor grad om positive opplevelser.

■ De understreket verdien i mulighet til en-til-en samtaler. ■ Støttesamtaler oppleves ikke bare som akseptabelt, men som suksessfulle. ■ Ideell støtte: nærmest alle kvinner som mottok støttesamtaler så på dette

som den ideelle formen og ville ikke ha noen annen type intervensjon. ■ En kvinne ønsket veiledning da hun opplevde at hun fikk råd og

informasjon. ■ De som valgte å ikke motta støttesamtaler, ønsket en form for veiledning,

mulighet for å snakke med noen og at noen forsto dem.


Dag 3 – side 61

CBA vs. PCA

■ PCA og CBA tilsvarende effekt

■ Det kan tyde på at det er behov for å skreddersy terapeutiske tilnærminger til den enkeltes behov.

Documents

DAG Psykiske reaksjoner 3 i svangerskap og barseltid Ivaretakelse; inngi håp, men også realisme . Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU •