'i" 1,: {'i17 t l t J G,! OBilc:tg o

"Danmnrk kunne 11.::1. forhindret 9. a;?ril 1940'1 i Norge = _~ , •• ",~"."",_~_", ___ """,",---=--~_''-'''~''--''''~ ___ ~=>=_~'_'' ~ __ ...-____ ~_,.,... .... .n __ -_--"'-.~_ ....... __ ",-",--~,,,,_,,," _______ .,_~' ~-

Aftenpos tens korrespondent i ILh':tvn melc1er J. 3.80 Ii:ilGende g HEn. bedre forberedt dc:.nsk motstQnc1 kunne h:::>_ forhindret eller forsinket det tyske felttog mot OG i Norge i 1940. Den danske oberst A.J. J~rgensen - som~_ var l~ytnant i 1940 h~r analysert danske norske og tyske milit~rG papi­rer og p& basis av dette studium har han skrevet en ~1ok med tittelen liDE SPILTE HULIGHETERS DAG" Den utkommer :Jå da:'lslc Gylc.1enlag i neste uke.

Oberst J. skriver Qt Danmark kunne h~ forhindret tyske mellemlandinger i Danmark ved Q ödeleece lc.uc1ingslxlneue på flyplc:tssene - s~rlic iAniborg. De tyske fly var nöc.lt til å Lruke Dnnmnrk til mellemlc\.nc1ing under o.ngre­pet på Norge fordi de ikko hadde r e kl<::: e v iclc' iiI Et fly direkte Tyskland­Norge og retur. Danmc~rk kunne ogs;'\. Cilt c}.4. LJ.'j 1'1n Gjort klart til spreng­ning av broer og ferceleier OC; således forhindret trnnsport av tyske sol­dnter via DC:Lnmnrk.

I Dnnmark har mnn siden 9.4.40 tröstet sed mod at dagen egentlig bragte få tap og at motstc:.nd ville ha v~rt forgjeves. Men oberst J. p&viser at man ocså kunne ha gjort en effoktiv motstancl uten st:::'rro tap enn man had­de i 1<)40. Det kunne ha skjedcl ved ::t st8ngo lufthavnene. Desuten kunne mnn ha utfört sa:_~otasjer ps. jerniy::'_ueno slik ett man hacL:~e forsinket 28 store i;,odstog som 9.o.;Jril 19 LW rullet inn i Detnmnrk OC; mot Q{if-'-t;iJJ>~-"t: Nord-Jyllancl. De meclbreete soldater artilleri oC; ammunisjon som skulle f'ral<:tes til Norge frn Freclrikshetvn.

Tyskerne hac1c~e videre i berodsl~np i S tore?:)el t <). h. 40 et skip med L~. 000 sol.dnter ombord. DB. c::tllske ikke cjorc1e motstnnd ble skipet senc1t til Norge med denne eks trns t yrke al t 10. L~. L;_O. D 1 l' k t l' d ~nce le unne n samc:tr:)el e mellem norske og danske ubåter - de 2 land h~clde da tilsammen 20 U-båter _ ha uetydcl en ~atcLs trofe for de tyske inv:l.s j onsf'artöyer - mi t Norge -Det lyktes if::iJ_ge obersten britter alene 2:. sem.::e 22 % c~v tysk tonnnsje på vei til norske havner.

Oberst J. retter OgS2< i sin Lok oppmerksomheten mot den dårliGe danske efterretningstjenesten og mot forvirring ~åde i den militäre oC politis­ke ledelse~ ••• l1 Det samme b~r sn8.rt gjöres mot norske resp. instnilser.

SeIvsagt fremstilles oberstens informasjoner i avisens overskrift som ii pås tander" 9 - unc1erfors tå t t - s om de t ej ens t&r å ~Jevis e - c1ermec1 vil-ledes overfl~diske lesere idet det nettop er bevis offiseren bringer •••

4.3.80

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

nv_ordall pressen i 1940 advc:.rte 0"1 at Norge var i fDreSOneng

Den 8. april 1940 gjenga liSjöfarten i Oslo i avtrykk nedenstående klipp fra Gen franske avis IlLa Libertell av 4.9.40.

"Voici Narvik g chel'::lin des contrn:::::.nc1iers o P2T ce port norvegien p2.ssent 38 10 du mineral suedois anvoye au Reich. Un soldat ccugl:cis ou francais sur cinq qui toobent :::.u champ d'honneur est tue par la complaisance de la Norvege. Non monsieur Koht - votre pnys n'est pas neutrel!!

Oversettelsez HN2rvi~ her~ smuglerleden. Vin denne norske hClVll gs.r 38 % av den svenske malm som blir sendt til ~yskland. Rver femte franske eller e~­gelske soldat som stuper på ärens mark blir 6rept p.g.Cl. Norges unnfallen­het. NEI her Roht 9 Deres lcmd er ikke nötral t. H

Den svenske sosialökonom og senere leder av Folkpartiet? prof. Bertil Ohlin skrev 6. april 1940 i,IPolitikken H ~ HI hvert fall nytter det ltte å stoppe m8.lmtrafilu~en over Narvik så lenge vår-somoer-og höst trafikken over Luleå og andre Östersjö-havner kan finne sted 9 og denne trafikk i öst kan utvides vesentlig hvis utskipningen over Narvik stoppes. i1

At situasjon tidlig i 1940 var meget alvorlig for Norge fremgår bl.a. av 1gende linje i den engelske avis nObeeIJ'ver 1 av 7. Ll-. 40 g Bvis de (disse

små neutrale nasjoner) ikke frivillig reiser seg for å forsvare sine egne int,eresser må vi overbevise dem om hvorledes de bör gjöre det ••• iI Det var myntet på Norge, Sverige og Dnnmark. Og kl. 5 m2.nc~ag morgen 8.4.40 fikk utenriksmin. Koht vite hvordan det skulle gjöres~ d~ ln engelske og franske

igsskip ut minefelter ved innlöpet til Narvik, ved Kr.sund N. og ved Stac1tlnnc1et. Det stred mot nLondonprotokollenV! som T'<.rskland9 Engl~nd og Frnnkrike inngikk i 1930 om folkerettsregler under sjökrigg 2. forbud mot å legge ut miner utenfor bestemte soner, som skal v~re tydelig angitt, osv. En spesieli nrt. lödg nDe krigsförende sko.l respektere de nöytrnles terri­toriun. 11

Under en lunch hos nrs. Philipmore 1.2.40 so. Churchill til de forsamlete bl. D. utenlsmC:ske journalister 9 hvi~lant også Mscrtinsen fr". I1SjöfO.-rten ll i Oslo befant seg:uKynisk sa Churchill at mancit sitt stille sinn nå og da kunne önske n t de nordiske l2_nc1 gi1<:k in:n i krigen på den andre s iden s lik a t man kunne velge de strategiske punkter man behövc1e ll -bl.n. på norskekysten liDet vnr s tyg t sagt og det ble en isne:::lde tnushet en stund. n Hvorvidt Ch. forut­satte nt Norge m.fl. alt var okkupert og at den britiske flåte alli1~evel skulle kunne sikre disse ounkt eller Ch. mente at man dermed hadde et bedre påskudd for okkupasjon av Norge mfl. er jo ikke lett å vite?

,., 4.40 trykket IIVestfolc1 fl.rbeic1erblnc1 nedenstående telegram sr:,tert K.havn '-r.4.40g:;~.1ske angrepsplaner mot Norden?" Fant'J.sifull skildring i engelsk ovis. Fra London meldes til IlNationaI tic1enc1e 11 g at hDaily Telegraphs;l utsenc1-te medarbeider i Norden G.L. Steer igår kom tilbako til London og bladet uar ic12.g en artikkel av Steer hvori det heter g Tyskland har nnnullert o.lle .~ 'restående jernbanesendinger av jerm:J2Llm fra Nord-Sverige til No.rvik. 'iyskland har i sine Östersjöhavner konsentrert en flåte flatbunnete skip, som normalt seiler på Bremen 0[,,' HQm~urg, men som oppholdt seg i Ö-hnvnene under finskrussiske krigen i 1939. ~.rGklnnG har 40.000 mann under våpen klar til utskiping fra Östersjösonen? endel av disse tropper oppholder seg ombord. Det er klnrt nt om GB foretnr visse skritt m.h.t. jernmalmtrafikken over Norge så viI disse tysl,::e styrker 'jli :::rukt til lanc1setting på Norges syc1kyst. Norge hnr selv intet luftvern~ tiJ_la Steer 9 ig heller inJ3:.enflåte tiI f'orsv2.r mot en slik fie"nde. l, . 6 -, t , Dngen efter .L~.L~C J1e.dc1e ,1Horgenblndet e iEtngt telegram datert Berlin 5. '-l-. 40 om urpreUlieren der på filmen n Ilddåpen l1

som beskrev det tyske overfall på Polen og dets rec1s1er. Deen.c artikkel fil± förs t s in fullo forklaring ved en supl. art. i Dagbladet 8.4.40 hvor ikke iJnre krigen i Polen. omtal tes men l::vor der så het g il Hva Berlin-teleg­ra:nr.1et ikke fortalte er nt fiJ_men også vist8s i OSLO fred::,"g 5.4.40 for et ;lnnbundet publikum, som på. forhånc1 iicke visste hvo.c~ de skulle få se. For­sQmlingen var meget representativ~ don telte flere generaler og minst 2 Osloredaktörer~ ledende politifolk osv. Forestillingen fant sted i den tyske legasjon i Oslo"9 og vc,r vel ment som et tyskt oppmykningsoffensiv, Norge skulle helst erobres uten kamp. Det er vel slikt sorn. kalles for et j1:irtegn.

Men SOUl vi vet så ignorerte Lp-regimet pressens nnnge Cldvnrsler.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

~agav Österikes historie gjenneGl mere enn 1000 år = Til Ö.s forhistorie hörer at oldtic1sfolket l?illyrerno iY i det nuv. C. kom un­der Augustus av Rom og at Q. ved folkevnndringen först kom under bayrerne og så under avnrerne (et tatarisk folk) SOQ i 796 bIe beseiret og fordrevet av Karl den Store, frankerkongen som regjerte mellem 768-8lLj. oC var/lYome2ftf.k kviser fra 800-814 (han var sönn av Pipin den Lille av karolinger-slakten. 714-68 hvis far var KQrl Martal som ble kongo av Frankrike i 751) Fra da nv tok tyske kolonister Ö. i ~~esiddelse9 i begynnelsen hörte Ö. under BQyern.

M:.~n regner at det nuv. Ö. oppstoc1 nv det under KelTl d. St. opprettede OSTM .... '\RK 9

som 926-1246 v::cr under Babanbergerne - 976 bIa markgrevskapet O. opprettet 9

Bbg. fikk i 1156 hertugtitel, og i 1192 ble Stiermnrk ervervet. Navnet Öst­rike kjenne dog nIt fra år 9.36! Det Bbg. utdöde i 1246 se. fikk Ottokar II av Böhmen ~ 1251 Ö. Ved ~nns nedoring og cl~d u 1278 kom Ö. til Habburgerne som bl.a. erobret Tirol i 1363. Ti':tGåt:= 138~ mm. Huset H. som var keiserlig fra 1437 omtrent uavbrutt til 1806, vant gjen.nem klok ektesJ~apspolitik~;:: og avta­ler Holland i 1477. Spanien 1516 og Böhmen-Ung::crn i 1526 Ble d::c truet av tyrkerne, som forgjeves beleirot Wien i 1529 og atter i 1683 Ö. ~le også svekket av JO årskrigen 1618-43. I 1700 ble elob1::el tmonakiet Ö. -lJTngarn etab­lert og i 1714 ble en stor del av Italien ervervet 9 og forsvart til 1866 H ,sburg-mannslinjen döde ut i 1740 med Kc,rl VI hvorpå ho..ns datter Maria Theresia til 1780 hevdet det östrikske riket 9 dog t2ptes Schlesien til Preussen. Mens H.s makt som keiesere over elet övrige v/skland hevdet stats­L,lokl;:en Ö-Böhmen-Ungarn sin stormaktstilling i en serie med kriger mot Frankrike og vant Milano o E:' BeLcrien i 171 L~. P 1 1 d f t O" h d

~ ~ . reussen 8 e ere er .s ove-mvGstander Se 7 nrskrigen 1756-63. M::cria Therisia tok i 1772 Galicien fra Polen. Men fra. 1792 ble Ö. il1.n.viklet i krig mot Franlcrike oc tapte i mange store slag. En tid taptes herredömmet i Nord-Italien, Tirol mm. I 1806 ned-la keiser Franz I den tyske keiserkrone dog hadde Franz II i 1804 gjort er­kehertugdömmet Ö. til keiserrike! Men så kom t~p mot Napoleon 1808-09 hvor-på Metternich overtok ledeIsen av Ö.s afflirer og svingte fra fransk-vennlig poli tikk over til De Allierte i 1813 oc bidra c1ermed til N:::-,poleon s ortie.

Ved Wiener-kongressen 1814-15 stod Ö. i sentrum mellem stormaktens og gjen­opprettet sin gamle makt: Ö. Ungarn, B~men, Galicien, Lombardiet-Venezia. Under fyrst H. hevdet Ö. en tid förerstillinGoD iTysklnn:::, oC; forsökte å forhindre Russl8.nd i å trenge frem mot :3alkan! Men i 1843 ble fyrst ]\1. styr4087. tet ved en revolusjon idet de underlagte områder reiste seg. Men. med russ. hjelp fikk så prinz Schwarzenberc; Ö. gjenreist for unGe keiser Frnnz Joseph, som reejerte til 1916. Men alt 1859 måtte Ö. oppgi Lomi:::ardiot idet Frankrige s~öttet Italias s::cmlinc. så ~le Ö. slått av Preussen i 1866 og måtte oppgi i "lydelse over Tysklanci, og aVSLå VenediG til Italien. I 1867 omorc;aniser­tes Ö. til dobboltmonarki som ble statsrettslig f-stlagt i 1868 hvorved de ung • land utski1 tes s om kongerike med uts trakt s elvs tyre. Ö. -:~es toc1 derdfter a~ de Ö.arve1and. Bökmen-Mshren oC G~licion, först i 1908 anektertes Bosnien­H-\3rzoeowina. Fra 1871 be:i..;:.jempet Ö- Tysklcmd russisk Balkan-eksr:nnsjon.-(- ·rst i 1944-45 nådde Sovjet dette mål)

~: efter mordet på elen C. tronf:':51c;erp,=",r i Sar::lvejo i 191 L! mm. fikk Ö. 11.ovec1-o..llsvo.ret för 1. verc1ensl):rig ut::..:rudd~ Min.r6.elet i 1!Tien foranledieet 7.7.1 Ll. et ul tiDa tum ti1 Seri.:;den hvorom den 8L~-8.rigo keiser förs t filck kunnskc:,p 1enGe efter Fr.J. underskrev det först 16.8.1Lt.? - Serl~ien reGnet j. krigstilfelle med Russl::lnc1s stötte 1 Efter zar Nilc01cLus IIs :::J:5nn s:jker kej.ser 1tJilhelm II og meGle mellem Russland oc; Ö o idet z:::.ren doC s,:"mtidig "8eordrer toto.l m0 1:Ji­lisering 9 som så begrenses til del-mob. mot Ö.Ungo.rn? (omtn1t i prossessen mot russ.kriesmin. S.) 6 0 8.1h erklt:.ror Ö.-UneC'.rn Russl".nc.1 krig - tysk do. 1.8.14 hvorpå Englnnd-Fr::cnkrike erklQrer Ö.-Ungarn kriG 11-12.3.14 -2.6.19 diktertes så "freden'1 i St.Germs.in hvorved c10b1~eltmonarkiet deltes - efter ett republikken i1Tysk-Ö. var d:-Lunet 12. ~ 1.18 OG beslutnil1.[S om uLion med Tysk­lo.nd tidl. i 1919 var besluttet. Dermed omfattet Ö. kun de opprindelige hpbsburgske ::crveland og '::;1e Ö. forbundsrepu~")likk. - Det som S2c benc1te er .. kjent nyere historie~- i okt. 1]43 fo.otsJ.o en nlliert konf. i Moskva at O. skulle gjonopprettes? og våren 19/+5 ero'.)ret sovjet:::.rme det meste av Ö. som i aU3. L~5 deltes i L~ okkup.soner? hvilket i de f~)lg. 10 år s::::o.pte store vanskeligheter. Så ble Ö.s permanente neutro.litet lovfestet 26.10.55 over­enstommende med tid1. ::cvtaler med seierherrene. Dermod ble Ö. forvnndlet fra et av Europ::ls mest krisebetonte områder med interossemotsetninc;er til et forholdvis fredelig lite lnnc.1 9 et resultett av to to.pto verdenskriger.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

,[yor:for LIe felgen o.v enl::e:fru lVIClriCl Q. s deC. iår en s l ik pres se-senS8.S j on???

Foran meg h~r jeg liggende ca. 20 nviser med kjempeoverskrift på for-og ro.k­sider og inne i avisene derom. Lo. meg gjengi en serie med resp. overskrifter idet de konsentrert forklnrer "snkeniI = iiQ.S kunstskatt gjemt i OSloiV, så nInc1remisjonen talc-cer for~-lee;ntetl1 9 og nt:.rmere derom: I1Fru Q.s formue til­lenkt lee;o.t :for eldre l1 9 videre ~ HNeppe RuLens oe; Monet i :tJinri2! ,~. s samling!! Derpå g Il Q-mnnuskripter :.;le funnet i t;nn.k:~=okG il? og;lForlng i kC',mp om fru (1. s 8ok il , snmt i1Kunstsko.teene voktes do.g og no.tt' oe IITyver h:->T ettter forsökt seglIs og "G.s po.pirer til forskerned , og 1iHun del tok 3.1dri aktivt i 1'JSo samt IilvIo.ria Q. ville renvaske sin mnnn'l. Og det vo.r ikl-ce bo.re raidc12!gs2!viser som bragte helsider. Men hv.o. er det så som er S2. sensQsjonelt omkring enkefru ~.s döc1? Er det det at hUll test8.menterte bort millioner til velferdsstnten mange gamle nödstilte? Eller er det det o.t hun klarte å redde så meget av sin egen priva­te formue? Finner mcm det så uhört nt hun iIrJce straks i 1945 ~_,idro i 1:)etaling av ersto.tning til staten? Hör hvordCln en kjent krim.reporter 5.3.80 forsöker å "besvnre eller forklo.re noe om de:tL.'"1.e sensns j on nnno 1980 =

IilVI::'.llge spör nu om fru Mo.rio. Q. var l[~ndsviker oe om hun på straffb8.r måte (Ji­sto V.Q. unCter okkupasjonen? Svnret er Qt hun i retten ikke ble funnet skyldig i noe straffL;.o.rt forhold u.o. 1i Jl.visen forklarer i SQmme nr. at fru Q. kun en 1. rt tid fiIrJc sine eienc1eler beslnelQgt. lCrim. reporteren kan opplyse nt hun fr::'!. 1923 vCtr Q.s 2. hustru og Qt hUll i 1 S33 Lle NS-medlem men såvidt m:m nu vet kun deltok på 3-4 PQrtimöter. (om det VQr för 9.4.40 står det intet om) Hun forholdt seg dog passiv. Straks efter frigjöringen nrrestertes Maria Q. S'"'mmen med de övrige Ilministeril-fruer. Derom forklnrer denne O.B. i 1980 Qt L ,.:3se Qrresterasjoner skulle väre enslQgs beskyttelse QV fruene for å forhind­re Qt folk ikke skulle hevne seg pga. det som var skjedd med gode nordmenn under krigen. De ble dog löslatt igjen i 1945. Dog ble M.o.rin Q. så Qtter ~r~0S restert i juni 1946 siktet for medvirkning i endel nv de forbrytelser som hen­nes mann V.Q. ole henrettet fOT i oktober 1945. Den alvorligste ~nklage mot henne var at hun skulle he, oppfordret til ('t. til 2. gjöre motstnnd nQtten til 9. mai 1945 da Tyskl::mc; hndc1e kapituiert. B. skriver fCirst derom Qt "det ikke kunne bevises at hun hadce oppfordret Q. til ~ fortsette motstnnden efter den tyske okkupasjon" og lenger nede i S::l.mme artikl:el at lIretten fant dog at be­visene på dette punlct var tvilsomr.:1e. II Dommer H. nvslo derfor poli tiets krav om 60 d.o.gers fengsling~ hvilket politiet straks pånnket med .o.nmodning om at fru Q. måtte bli aittende i varetekt til avgjörelsen forel&. Det godtok dom­mer H. men saken ble nvbrutt nv riksndv.s ordre om löslQtelse 18.6.45 (m-:tnge mener at hans motiv V2.r at mnrtyrdannelse måtte forhindres) I retten oppiyste fru Q. at hun hadda br~gt med seg inn i ekteskapet endel lösöre bl.n. noen mn­lerier 9 som hun dengang nnslo vercl C::l.. 100.00:) kr. Det LIe så frigitt •••

i t som öyensynlig knn ha opprört Dag~lQdet & Co. så moget kan väre: 1. nt det som er illi""ltc.kt av disse mnlerier efter innbruc1det ifjor höst er forsikret ~or 2-4 millioner? 2, At Indremisjon godtok å administrere et legat som bärer hennes nnvn (N.q.s legat) ? Her bör erindres om den indignasjon det valde på lodende universitetshold da exprof. Hoel og frue tenkte å opprette et större l ,,'lc1 som skulle väre deres navn. NEI T.AKK 9 noe lignenc1e henc1te jo i forD. med has j on.o.lmonumentet , dvs. om det utkast l.:Jillec1hugger prof. R. v2l.nt för krigen, efter at en radikal c1c:gsavis hQc1c1e protestert mot at h::::.ns nnvn skulle stå på $gagkongens sokkel. At prof. R. ho.dde värt i NS 'J.lt för 9.L~·.hO spilte ingen roIle 7 ~ NS-mec1l. Som ho.dcJe v2.rt i NS efter 8.L~.L!,C vnr dc:. bnnnlyste ••• i

Pressen finner det alts2. uh:jrt at denne fru Q. har klc:.rt å beholc1e over 100 illn lerier 9 en kunstsc.mlinG' som nit i 19L~5 ~~urc1e h::t viirt konfiskert Qvs~-f::tten? Også denne frekkhet hun h::tr som ville forsöke å rouvaske m::tnnens eftermäle? Det er nltså J-4 forlng Som sloss om 2.. :få. utgi hennes ufullbyrdete m2.nuskript, Som Dreyers forlng if.:::ilge interv jue t i f~. 4. J. 80 hevder å ha moralsk for ... ':,­trirmsrett til. Dets red. Ö.p. förte nemlig i 1/2 års tic1 sQli1t8.ler c1erom med enkefru Q. 2 gnnger ukentligz p. sier nt hc.n Iorsökte å overbevise henne om ' at det ville väre "uriktig1! å l::we et forsvarsskrift om Q. hvilket hennes ma­p-uskript bo.r preg av å väre. Huu vo.r et dypt ensomt menneskG som hac1c1e tra­giske ting å fortel le ••• Denne MClria Q. j8. slik resonnerer vel redaktörer nU 9

Som altså i 22 år V'Ölr gift med den som 'Ole prototypen pö. erkeforredere 9 frem:,," står nu efter sin död gjen.."'lem sitt testamente som et humo.n person 9 hvilket står helt i strid mec; c:et prop2Lg::,"nc1::t'2ilc1e den sc,mme pressen-hittil helr 18.vet også om kvin~elig NS-medlem nr 1. Den liker ikke at bildet forandres derfor fremstilles hun nu i~~ SOP.l jöc1inne men som den fremmende 9 myskiske femme fatc:.le.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

NB~I Lf"tenpostens af'tennr. fredng 14.3.1980 gis f::5lg. viktige Stortings·~ melc1ing under overskriften g ldlliDSVIKDÖM,:[,JL.!L'fF-:.!--l!.'.G:~~~~.l=JG:::?2RA _~'tQ.P";.T}]\J~T ~

Et privat lovforslag fra stortingsrepr. F2remo (np) o~ å nekte la.sdömte adgang til å bli innvCLlgt i Stortinget 9 viI IKKE eli vedtatt. Stortingets utenriks- og konstitusjonskommite 9 som hQr i::lehanc11et forslaget til endring av Grunnloven på dette punkt 9 hElT EI\TSTEIVINIG gått inn for Å LVVISE forslaget~

Kommiteen sier i siniir.:'lstilling "Lt mc.n c1ermecl ikke ser ::::ort fra at det er grunner s om taler for ~-i2.ridsl3'Vikc1ömte ikke burde väre valg[:)c.re til stor­tinget. Som forbrytelse står 12ndssvik i et särlig forh~ld til spörsmålet om slik v2lgb::\rhet ~ idet den retter seg mot den stat som Stortinget i kraft nv folkesuverenitetsprinsippet er det höyeste uttrykk for.

Herrer ihl~e kCLn en i denne sammenheng se bort fra de sterke og fullt for­ståelige reaksjoner som i förste rekke melder seg hos det store antall bor­gere som krigen rammet direkte på forskjellig vis 9 heter det i kommiteens

instilling. Eft l "t' f t" °1 ° "'l to, t . l t 1"'-er ~oml eens opp a-Ullig Vl lffilC er la e aoso u og genep{_~ relt forbud mot at Is .dömte k:::-.n velges inn på Stortinget innebär at en per­son som rammes av forbudet 9 aldri kunne velges som stortingsrepresentant, uansett hvor lcmg tic~ som ergått siden vedkommende forbröt seg, og uten en iucB.ividuell vurdering av forbrytelsens reelle omfang. Heller ikke--:ved­kommendes senere innsats og utvikling 9 skulle kunne lede til en rehabili­tering.

En slik regel viI efter komiteens oppfatning ikke väre i tråd med den holdning vårt samfunn har forövrig, slik dette kommer til uttrykk i vår lovgivning når det gjelder personer som er dömt for straffbare handlinger, Personer som begår straffcare h~nc~linger ellers viI iallfall efter en tids­bestemt periode? v2re valgcare til Stortinget? heter det i innstillingen som viI ,blibehandleti StoTginget med det förste. ___ ""'".-.... - ,.~ ~ ~ ~ ",-,,""'-r~o ....... .-.~_",.-,,~,~ ..... ,..~_~~=_ ... ""...,~ _,,,,""""-_",~_.,,, .. __ ,~_ ~ __ "',. ..... ____ ~~ ..... ~ ... "",. =_ .. "" __ ~. ~~ .... ~.""""'"

Dette tyder på at Stortinget under saksbeh~ndlingen kommer til å respektere grunnlovs-§ 96 som påbyr at INGEN' KLN DÖI'llEES UTEl'J EFTER LOV og/eller STRAF­FES UTEN DOM og vel og merke indivic1uelJ. dom! Prinsippet om \11ikhet for loven Il 9 dvs ingen cliskriminering'! ~~- ._~.~. ---

Herrned anser jeg mitt skrift :for avsluttet fordi dets hovedhensikt er å ad­vare Stortinget mot å begå nye grunnlovsbrudd. Derfor mottar min svenske kopianstalt mandag 17.ds orcre o~ straks å utsende 3.del slik den nu fo­religger til de en. lOJe acressre.

E2gSelvsagt imöteser jeg med det stcrste spenning den debatt som forhåbent­lig endelig viI finne sted i Stortinget om dette omstridte NS-oppgjör og jeg håber da at tioen av de Stortingsrepresentanter, som h~r mottat dette .5krift 9 viI da benytte Qnledning til å bekl.::cge at domoerne ikke fulgte den advarsel som prof. L. g~ på juristkurset 4-0.7.45 o~ at det ville v~re uforsvarlig å dömme f:::irkrigsinnl:1elc1te NS·-mecll. som i 1940 kun unnlot å for­late det tidligere lovlige parti. Og at de krever at uretten endelig ret.es.

Jisse ls.dömte har i c1isse 7 år hatt den innstillingClt de ikke tOor det for givet at deres särstillin,g og deras särforholc1 endelig viI bli ~.:-emerket og Clt det viI stå frem en Stortingsrepresentant som tör gjenta i 1980 det prof. A. sa i 1945 - altså for 35 år siden nemlig at disse som av patrio­tiske grUlli'ler unnlot utmeIding2v NS i 1 9L~0 de kan ikke fortsn tt i 1980 tilleggstraffes for ilf'orsettlig ff 2- ha ydet fienden aktiv krigsbisto.nd i s trI. § 86s fors tand. De yde t ner.llig NORGE tis to.nd 1940-45!

Desuten vil jeg tilslutt fre~heve nt det aldrig under presseomtnlen av Is. dömte skjelnes mellem disse mange som fiklc s .k. 112mnestidommeril c~vs. fri­kjentes for str2ffelovens 3 års minstestr::"ff og cisse som ikke gjorde det. Pressen kan ikke lenger I1.öres ned nt den ikke vet at det V':lr retten, som nvgjo>rc1e om NS-medl.s okkupasjcnsforholc1 vnr så ubetydelig at de kunne fritas for min. straffen. Og tör ingen Stortingsrepresent2nt nu antyde at amnestidommens forutsetning onnglet i NS-veteraners tilfelle fordi det ik­ke kunn,e bevises at-sliktforsett 9 som strl.s § 86 krever bevist, forelr. Jeg erindrer ntter om prövesakens domspremisser som urett ble det kollek­tive forbilder og fikk kollektivt forhånc1sc1ömt:1ende virkning hvorved de 2'10 förkrigsinnmeldte fordömtes på falske premisser, fordi ingen dom~erne skjelnet mellem unnlatt utmelding i 19L~O og krigsinnmelding. De lot forsett· beviset fra H.saken gjelle alle NS-medl. og ignorerte at det H visste da hnn 6.12.40 ble NS-medlem det visste ikke gamle medl. i 15'33-36.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Et viktig }JE til lesere nv skriftet I1IVIotoppgj öret il == 2C). J. 80

vår nuv. justismin. som bekjent spilte en viss rolle under NS-oppgjöret

mellern 1945-50 oc således er vol bekjent med det i andre demokrntier for­c1ömte -::ogrop kollektiv skyld fccnt under div. streikor i E1D.rS 1980 det op­l:Jortunt å t8.l~·---QF~SIVil-';:;:lyc1i2'het on masse V-::lr :'i nnSG som kollektiv ~ ~ -~-~---kriminalitet - noe nrboriderklnssen i den for~indelse jo finner sy~rt UPQs"S·onde. Og doros jur. represento.nter or nu h':;yst inc1ignerte og on ~,v dem uttaler if:-;lge J"-ftGnposten nv 1').3.80 nt han Vlskammer seg over jus­tismin.s utsngn. II

Oe; hör så nrgumontasjon8n~lisoC1 jurister er vi så sterkt Lunnat til lydig­hetskravet 'J.t vi faktis:':: er noa j_nvo.licliserto nnG. Q tc:, morcclsk~ vE.lf i lcrise-situQsjoner~? - SQ h.,r. ncl~l~ BC! Hi et ITlöto i Oslo Qc1vol<:2tforening igår. Il Der ver det så deb~Ltt.

Prof. E. mente nt C[::Hl forokom;::aende sivilo ulydichot ic1Qg il-cke utgjorde noen fnre for vilrt demokrctti. Og det VQr for-illClnnen i stortingets justis­komitee stort sett enig i. Men ~nn tok dOG det forbehold et vi ikke vlire så fordoms fri og tolerQnte cct vCert li?::;er:::cle sQm:funn havner i holdninf?'s~~: ,':j,:~

l~shet. Tingets repro m& dog holde sog til lovens bokst:::cv og fors~ke å :Eorhindre o-t det nnses for en dyd ~'-. del t::l i ulovlige =-~l=sjoner - som f. eks. ccrbeidsretten fordörm::ler sam sC:dQnne. Hen hvert onkel t tilfelle nv så.dan må. bodömmes siirskil t. Slik ulydighot goc1t.:lsikke som sådccn men i enkel ttilfeller må vurderes om det er forsvarlig 2_ ovorse den 9 inskrenl<e seg til ndvo.rsler. Undorforstått g vi frif:::cnt dn tyskorarl::'oiderno.

Ou; denne prof. E. vcn~ uenie mod justisG1in. i o.t sivil ulydighet mc like­s tilles med 11kollok-ti v krimin:::cli_ tet 11. Men h. r. ::lvd. B. v:::cr s terkere i sin kritikk av min. og SD. lV:ln skammet sel: over fL het snmmo f::CG'lige bcck­grunn som C. l~ndets hl)yeste jur.em~:etsr,l':tnng H;~ns uts::egn viser en totccl m::engel på dybdo vurderine ::ev disse problemer vi konfrontertes med. - Og en r::ediko.l tingrepr. mente ::tt vi ville möta mere slik sivil ulyclighet og Ö. ironis ert e over borg. red::lktC)rers bekymrir:g for defaokr:::c tiots so.t" Dn­brudd. Ö. mente '::l t s::lmfunnet utvikles i l::loli tisk. kQmp •••

Men for gnmle NS-medl. som bIo passivo fr::l 1940 f~ntes ingen forståelso, de vnr slike Rollektive forbrydere SOD if~lge omstridte teorier - som justismino C. QgsL'i~·c1"e:;;;;:c~:ng~v·o.rte men som dengQng ingen turc1e ifr:'1g::e­sette. Fjrst idag synas ev viss forståelse å hn nåd~ solv folkets repro­sentQnter som nu har innsett nt do ikko k~_:tn str:::cff'e 17 po litiske forl-:ryde­reii pil livstid. Og som c:eres innstil1irrE': forloden viste or da hcnsyn til de 2% offre da ccv sv~rt un~erordnet betydnin~ oc intet tyder på at deres siirs tilling vil erkj Gnnos un:::.er c~en foros te:.encle tinGcle>n tt. Der tales nok mest om deres egen reha~ilitcring o~ ikke om ~Gn som snmfunnot skylder '.~

dem. I tinget viI m~n glemme ~t det i off.dok. t~ltos om cct de må fritas fra kollektiv skyJ_d der teI:~k81' G1,Ul nemliC; 1118st pc~ egen prestige og lite på nt det er ~ :folkets monneskerett som Stortinget lClCl forsvo.re.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO