14/15: Magasin for studiesøkere til HiOA

Klar for å gjøre en forskjell?

Et magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus

Innovatørene HelseeksperteneMøt maskiningeniøren

bak ny metode

for å reparere

hjerteklaffer.

Gjør en forskjell i

Helse-Norge! Les om

Norges største tilbud

av helseutdanninger. 06

AktivisteneLisa bruker studiet

til å lage Norges

første nettportal for

overgrepsofre. 26 34

EventyrerneTa deler av bachelor-

graden i utlandet.

Velg mellom 300

studiesteder. 40

2 – Studiemagasin 14/15

Velkommen til HiOA

Oslo/Pilestredet

Oslo SSlottsparken

Samfunnet

Student-

parlamentet

Fyrhuset

8 min med trikken

Litteraturhuset

3 min

5 min

Møtested for studentene

Café

P35

P32

P35

PP33

PP35

P40-52

P40-P52

De som søker høyere utdanning ønsker

å bruke studiene til å gjøre en forskjell

– for seg selv og for andre. Å befinne

seg tett på næringsliv, forsknings-

institusjoner og arbeidsgivere i

regionen er et godt sted å starte.

Fra studiested Pilestredet er 500 meter til Stortinget,

200 meter til Slottet og enda nærmere møtesteder

som Litteraturhuset og Kunstnernes Hus.

Å studere ved Høgskolen i Oslo og Akershus er å

befinne seg midt i det mest pulserende livet Norge

har å by på.

Fakultet for helsefag

Fakultet for teknologi, kunst og design

og Fakultet for samfunnsfag

Fakultet for teknologi, kunst og design

Fakultet for helsefag og Fakultet for

teknologi, kunst og design

Fakultet for helsefag, Fakultet for

samfunnsfag og Fakultet for lærer-

utdanning og internasjonale studier

Gjør

forskjellen

fra hjertet

av Norge

Høgskolen i Oslo og Akershus – 3

... eller fra Kjeller

Kjeller

Lokasjoner

St. Hanshaugen – 5 min

Karl Johan

Studiestart og fadderuke

10 min

Sandvika

Oslo/Pilestredet

Kjeller

Lillestrøm

P32

PP35

PP33

Hovedbygg

Samfunnet

Møtested for studentene

To mil øst for Oslo, like ved Lillestrøm, ligger landets bredest sammen-

satte miljø for teknologi og forskning. Her finner du noen av Norges

viktigste forskningsinstitusjoner og høyteknologiselskaper – og deler av

Høgskolen i Oslo og Akershus.


Velkommen til HiOA

Det viktigste vi gjør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er å utdanne tusenvis av kandidater innenfor fagområder som samfunnet

trenger. Som student og ferdig utdannet ved HiOA skal du være med på å fornye faget ditt og skape nye tjenester og produkter i tråd med framtidens behov. For at du skal få en bedre utdanning, er utdanningene våre tett knyt-tet sammen med den viktige forskningen som foregår ved høgskolen. Mange studenter har dessuten praksis-perioder som en del av utdanningen, og kommer på den måten tett på arbeidslivet allerede før siste eksamen er unnagjort.

Jeg liker å tenke på at mennesker som er ut-dannet ved HiOA møter man gjennom hele livet og i ulike faser. Tar du en utdanning her, får du en jobb innenfor det du er utdannet til og kan gjøre en forskjell for samfunnet, enkeltmennesker og deg selv.

I magasinet du holder i hånda finner du mange svar på spørsmål om hva du kan studere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvordan det er å være student hos oss og hva framtiden kan bringe etter studiene.

Mer informasjon finner du på våre nettsider, www.hioa.no, eller ved å ta kontakt med oss. Vi er her for deg gjen-nom søknadsprosessen. Det du vil merke når du begyn-ner som student, er et vi også er her for deg gjennom hele studiet og når du er på vei ut i arbeidslivet. Vi er en stor institusjon, men vi vil at det fortsatt skal være tett kontakt mellom studenter, lærere, forskere og administrasjonen.

Jeg håper at du blir en av oss, og at vi ses til studiestart!

Med vennlig hilsenKari Toverud Jensen, Rektor ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus

Pb 4 St.Olavs plass

0130 Oslo

—

Kontakt:

[email protected]

Sentralbord, tlf.: 67 23 50 00

Opptak, tlf.: 67 23 50 50

www.hioa.no

—

Besøksadresse:

Studiested Pilestredet:

Pilestredet 46 Oslo

Studiested Kjeller:

Kunnskapsveien 55 Kjeller

—

Bidragsytere:

Lise Swensen (prosjektleder),

Ane Bamle Tjellaug, Anne Siri Renå,

Even Tømte, Irene Rønold, Sonja

Balci, Alejandro Decap, Olav-Johan

Øye, Åshild Losnegard, Marit Chris-

tiansen, Nayén Bacci Myhrvold,

John Huges, Benjamin Ward, Birger

Baug og Mari Grafsrønningen

—

Utgiver:

Høgskolen i Oslo og Akershus

Forsidebilde: Benjamin Ward

Design og redigering: REDINK

Trykk: Allkopi

Opplag: 28.000

Gjør en forskjell!

INNHOLD

Distribusjon: Dette magasinet distribu-eres til skoler, opplæringstilbud, bibliotek og NAV-kontorer i forbindelse med HiOAs studentrekrutteringskampanje våren 2014. I tillegg vil avgangselever i videregående skoler i Oslo og Akershus motta studiemagasinet i posten, og denne utsendelsen er basert på adresselister kjøpt hos kommersielle aktører.

«Mennesker

som er utdannet

ved HiOA møter man

gjennom hele livet.»

Dette kan du studere

Innovasjon og revolusjon

Ut i verden

Jobbvinneren

Tolk for

døve ører

Ut i

praksis!

Kjemper

mot overgrep

Lekende

lederskap

Matte-

revolusjon

Redder liv

døgnet rundt

Studentliv

på Instagram

Supergrønne

ingeniører

Slik søker

du HiOA

14

58 40

06

16

19

26

28

30

38

44

46

56

Fo

to:

So

nja

Ba

lci


Sharon

vil bli en

god veileder

Se side 32.

«Da var det

veldig gøy å lese

tilbakemeldingene

etter kurset og se at

sykepleierne hadde

hatt utbytte av det. Det

ga mestringsfølelse

både for oss og dem.»Sharon Acheampong Souradji,

bioingeniørstudent


Innovasjon

Nikolai vil

gjøre en

forskjell for

hjertepasienter


Med hjerte for innovasjon

Å skape nye løsninger og ideer er en av HiOAs hjertesaker.

For eksempel har maskiningeniørstudenter i samarbeid med

Rikshospitalet utviklet en ny måte å operere hjertepasienter på.

Ja, selv Lego ønsker nå å ta studentenes innovasjonskraft i bruk.

Grønnkledde kirurger haster gjen-nom hvitmalte ganger på vei til neste operasjon. I den bakerste fløyen på

Rikshospitalet ligger det nye intervensjons-senteret ved Oslo universitetssykehus. Her møtes medisin og teknologi i jakten på nye operasjonsmetoder, og her har fire bachelor-studenter i ingeniørfag jobbet med å utvikle noe som kan gjøre hverdagen enklere for både hjertekirurger og -pasienter.

– Vi kunne lite om medisin da vi begynte, forteller Nikolai Hiorth.

Sammen med Ida Labukt, Øyvind Lunde Hodneland og Erlend Hegnar Aaseth brukte han siste semester av maskiningeniørutdan-ningen til å finne en metode for å reparere klaffen mellom venstre forkammer og hjerte-kammer, den såkalte mitralklaffen.

Klaffen er festet med små tråder, og disse trådene kan bli forlenget eller ryke, så noe av blodet som pumpes forbi hjerteklaffen, strømmer tilbake i venstre forkammer. I samarbeid med den erfarne hjertekirurgen Jacob Bergsland har studentene utviklet en metode som skal kunne sette inn en ny tråd ved å gå inn via en blodåre i lysken, mens hjertet slår.

– I dag er dette en stor operasjon. Du må åpne brystet og stoppe hjertet, et enormt mye større inngrep enn det som kan være mulig med den nye metoden, sier Jacob Bergsland.

Operasjonen vil dermed ta kortere tid,

Tekst Ane Bamle Tjellaug / Foto Benjamin Ward

være billigere, og pasienten vil kunne skrives ut fra sykehuset dagen etter. Detaljene om hvordan studentenes nye instrument ser ut, kan de derimot ikke gå ut med – av konkur-ransehensyn.

– Det er mange andre som jobber med denne problemstillingen, men vår løsning er unik, sier Bergsland.

INGENIØRKUNST OG MEDISIN. Nikolai Hiorth må kle seg i sykehusets grønne opera-sjonsklær for å få lov til gå inn på operasjons-stua. Mange av de nyutdannede ingeniørene går imidlertid rett ut i jobb i blant annet olje-bransjen. Hiorth tror egentlig ikke at det er så stor forskjell på å utvikle utstyr for oljeut-vinning og for hjerteoperasjoner.

– Begge er mekaniske løsninger, og du skal utføre en operasjon uten å se hva du gjør. Blodårene er som et nettverk av rør, hvor det å dytte, dra og rotere er de enkleste meka-niske overføringene. Forskjellen er at det vi gjør, foregår i mindre målestokk og inne i menneskekroppen, i stedet for på og under havbunnen.

Hiorth tror det gir ham og medstudentene en fordel at de ikke har medisinsk bakgrunn.

– Vi kommer opp med ulike ideer, deret-ter lar vi dem med erfaring fra operasjoner bedømme hva som kan fungere. Når du ikke vet at noe er «umulig», har du et fortrinn, for da tenker du at alt går, mener han.

Nikolai Hiorth er en av maskiningeniørstudentene som har vært med på å utvikle en ny metode for å operere hjertepasienter.


Innovasjon

Jacob Bergsland sier det har vært veldig positivt å jobbe med studentene fra HiOA.

– I framtiden blir det veldig viktig å kombi-nere medisin og ingeniørkunst. Det er allere-de en trend på verdensbasis, spesielt i USA. Her i Norge håper vi det kan bli en industri vi kan utvikle videre, og som kan ta over for oljen, sier kirurgen.

Han understreker at de ikke vet om løs-ningen vil fungere i praksis, og at det tar mange år med utprøving før operasjonene kan gjøres på pasienter. Nå konsentrerer de seg om å få laget en prototyp som kan testes ordentlig.

Studentenes veileder i medisinsk tekno-logi har vært Peyman Mirtaheri, førsteama-nuensis ved Fakultet for teknologi, kunst og design. Han forteller at mange har vært im-ponerte over det studentene har fått til.

– Det var flere av de ansatte som refererte til dem som doktorgradsstudenter, siden de ikke kunne merke noen forskjell. Men dette dreier seg altså om veldig dyktige bachelor-studenter, sier Mirtaheri.

LAGET LÆRINGSSPILL. Tidligere masterstu-dent i IKT-støttet læring Steinar Aas er på sin side et bevis på at nyskaping kan brukes også andre steder i offentlig sektor. Han fikk halvannen million kroner i støtte fra Forsk-ningsrådet for ideen han utviklet under stu-diene ved HiOA.

Da Aas var i lærerpraksis, så han riktignok mye bra datautstyr, men også en mangel på digitale verktøy som kan brukes i undervis-ningen. Da fikk han ideen til læringsspil-let Enki, som nå testes i grunnskolen i både Norge og Sverige.

– En gjennomsnittlig norsk elev forhol-der seg til både smarttelefon, datamaskin, nettbrett og spillkonsoller på fritiden. Når de kommer på skolen, må de kanskje bare jobbe med en tekstbok. Det er farlig hvis skolen blir hengende igjen og har datamaskiner fra 1997 som kjører Windows 2000, sier Aas.

Han mener det er viktig å ha gode digitale løsninger som kan hjelpe elevene til å lære. Enki er et spill der eleven utvikler sin egen karakter og skal løse oppgaver i matte og engelsk. Eleven får belønning når svarene er riktige, og læreren kan følge den enkeltes progresjon tett.

LEKENDE SAMARBEID MED LEGO. Også på produktdesignstudiet står innovasjon i høysetet, og det skapes ikke bare nye ting for undervisningens skyld. Leketøysgiganten Lego inngikk nylig et samarbeid med mas-terstudentene. Selskapets kreative leder Erik Legernes forteller at det er to hovedgrunner til at de ønsker å bruke studenter fra HiOA: skape nye ideer og se etter talent.

– Noen ganger kommer det opp ideer vi har prøvd før uten hell. Men studentene vil

Er et læringsspill for

elever i grunnskolen der

elevens spillfigur møter

dyr som stiller fag-

relevante spørsmål.

Foreløpig utviklet for

matematikk og engelsk,

men kan utvides til

andre fag.

ENKI

01 Hjertekirurg Jacob

Bergsland er veldig fornøyd

med innsatsen til Hiorth og

de andre HiOA-studentene.

– Vår løsning er unik, sier

Bergsland.

02 Masterstudent Sigrid

Hustad var en av dem som

fikk oppgaven med å utvikle

så mange Lego-ideer som

mulig.

01

«I framtiden blir det veldig viktig

å kombinere medisin og ingeni-

ørkunst. Det er allerede en trend på

verdensbasis, spesielt i USA.» Hjertekirurg Jacob Bergsland


02

«Jeg er glad i å lage

barneprodukter og

jobbe med det humoristiske

uttrykket. Og karrieremes-

sig er det absolutt en styrke

å ha jobbet hos Lego.»Sigrid Hustad, masterstudent

i produktdesign


Innovasjon

prøve alt, og det er veldig nyttig for oss. Jo flere ideer man ser, jo større er sjansen for å finne et gullegg, sier Legernes.

– Det studentene lager, bruker vi hovedsakelig til inspirasjon. De støtter designteamet med å lage prototyper, som vi tester ut og så jobber videre med.

Legernes kan ikke love noen jobb etter samarbeidsperioden, men muligheten er til stede.

– Hvis vi finner veldig talent-fulle studenter, og vi skal ansette nye designere, kan jeg love at de får komme på jobbintervju!

Masterstudent Sigrid Hustad deltok på forrige runde av Lego-samarbeidet. Oppdraget var å gjøre den lille legomannen le-vende.

– Vi skulle utvikle en ny funk-sjon, men ellers var det gan-ske åpent. Vi skulle generere så mange ideer som mulig, uten å tenke på kvaliteten, forteller Hustad.

KREATIV

LÆRING I

PRAKSIS

av? Oppdraget kom fra Skedsmo kommune.

– Som sykepleier må du lære å tenke smart, hvordan du kan finne lure løsninger med knappe ressurser, sier Mona Elisabeth Meyer, høgskolelektor ved syke-pleierutdanningen.

Eldrebølgen kommer til å kreve et enormt behov for hel-sehjelp, og Meyer mener det er urealistisk å tro at hver tredje innbygger vil kunne jobbe som helsearbeider, slik det egentlig blir behov for.

– Vi prøver derfor å gjøre stu-dentene modige nok til å tørre å stille spørsmål og være innova-tive, sier Meyer.

Og modige nok, det ble første-årsstudentene. Etter campen kunne Skedsmo kommune ta med seg hele 40 nye ideer tilbake til sin virksomhet.

UTVIKLET TRÅDLØS DØD-

MANNSKNAPP. Ungt Entrepre-

Blant annet testet de ut konsep-tene på en barneskole, det opplev-de Hustad som veldig lærerikt.

– Jeg er glad i å lage barnepro-dukter og jobbe med det humo-ristiske uttrykket. Og karriere-messig er det absolutt en styrke å ha jobbet hos Lego.

KOMMUNE FIKK 40 NYE IDEER.

Innovasjon handler også om å utvikle tjenester. «Gründer-camp» er for eksempel et sam-arbeid mellom Høgskolen og Ungt Entreprenørskap, der stu-dentene i løpet av 48 timer skal komme opp med ideer til en reell oppdragsgiver. Det arrangeres gründercamp på alle fakulte-ter, men under høstens camp på sykepleierutdanningen var opp-gaven for førsteårsstudentene å finne en løsning på følgende problem: Hvordan kan beboere på sykehjem opprettholde kon-takten med det sosiale nettver-ket de tidligere har vært en del

På HiOA har flere

lærerstudenter startet

sin egen studentbedrift.

Målet er at de skal

ha vært igjennom det

samme som elevene før

de tar i bruk elevbedrift

og entreprenørskap som

undervisningsmetode.

Irene Hansen (f.v), Hege

Jensvold, June Carina

Heer tar faglærerutdan-

ning i formgivning, kunst

og håndverk. Ideen bak

studentbedriften deres

Flaskepakk er å lage

funksjonelle og estetiske

entreprenørprodukter av

gamle flasker. – Det er

viktig at elevene lærer

innovasjon og entrepre-

nørskap fra ung alder.

Når oljen tar slutt, må

vi kunne tenke nytt, sier

Irene Larsen.

Les mer på hioa.no/studier

«Studentene

vil prøve alt,

og det er veldig

nyttig for oss.

Jo flere ideer, jo

større er sjansen

for å finne et

gullegg.»Kreativ leder i Lego

Erik Legernes


«NY VITEN. NY PRAKSIS» heter det i visjonen til Høgskolen i Oslo og Akers-hus. Å skape nye ideer, løsninger og produkter er en sentral del av høgsko-lens virksomhet, og integreres i stadig flere studier på HiOA.

Prorektor for forskning og utvikling, Frode Eika Sandnes understreker at innovasjon og entreprenørskap er vik-tig for høyskolens samfunnsoppdrag.

– Vi ønsker å bidra til å endre sam-funnet. Vi vil utdanne folk som ikke bare tar en jobb, men som også utvikler profesjonene og skaper nye typer yrker.

DET HANDLER OM VERDISKAPING.

Sandnes tror det er enklere å drive innovasjon på HiOA enn mange andre steder, nettopp fordi både undervis-ning og forskning er profesjonsrettet.

– Kanskje er det ikke alltid så lett å se at vi driver med innovasjon når vi finner nye måter å organisere ting på, for eksempel ved en skole eller et sykehus. Men både produktutvikling, nye tjenester og nye prosesser er inno-vasjon. Det handler om verdiskaping

«NYE IDEER» ER HØYSKOLENS STRATEGI

nørskap arrangerer også NM i studentbedrifter, og i 2013 vant Sjøsikker SB, eller nærmere bestemt elektroingeniørstudent Fredrik Eriksen fra HiOA og BI-studentene Christian Frost Røine og Ove-Henrik Røine. De tre studentene ønsket å gjøre livet på sjøen sikrere, og utviklet en trådløs dødmannsknapp.

– At vi vant NM, har betydd enormt mye for oss. Det ga oss startkapital og et stort nettverk, forteller Eriksen. Nå har han og de to andre startet bedriften Fell AS, som har utviklet dødmanns-knappen videre. Snart skal den settes i produksjon.

– På HiOA har jeg blant annet lært å samarbeide med andre gjennom prosjektarbeid, sier Eriksen.

– Av studentbedriften har jeg lært hvor utrolig viktig nettverk er. Alle bekjentskaper kan gi deg noe verdifullt. Dessuten har jeg lært å tenke stort.

eller om å gjøre ting på nye måter som er enklere eller billigere.

Ragnhild By er karriereveileder ved HiOA og mener at det for eksempel kan være lurt å starte egen bedrift mens du studerer. Som student har du støtte fra Lånekassen og mye fleksibilitet.

– Vi er både heldige og uheldige som har et godt arbeidsmarked. For de aller fleste er det lett å få jobb, og det gjør oss litt late, sier By.

Hun møter likevel mange som er usikre på hva de skal bruke utdannin-gen sin til, og ber da studentene tenke framover.

– Det er ikke sikkert at det du skal jobbe med, er funnet opp ennå. Jeg spør ofte: Hvordan kan du kombinere faglig kompetanse og interesser, hvilke arbeidsoppgaver ser du for deg at du vil trives med? Vi har alt her på høgsko-len, og det finnes studenter som kan alt fra mediekunnskap og økonomi til data og pedagogikk. Her finnes det store muligheter for å jobbe tverrfag-lig, og du trenger ikke engang å gå ut av campus.

Karriereveileder Ragnhild Bye og prorektor Frode Eika Sandnes.

«Vi ønsker å bidra til

å endre samfunnet.»Prorektor Frode Eika Sandnes ved HiOA


Revisor

Niosha vil

hjelpe bedrift-

ene til å ha

god kontroll

– Du må være utadvendt og villig til å lære noe nytt hele tiden, sier revisor Niosha Hekmat.


-Det beste med å være revisor er den bratte læringskurven. Du

må til enhver tid holde seg opp-datert om relevante problemstil-linger som berører deg selv og klienten. Dessuten er kundepor-teføljen bred, noe som fører til en spredt og god bransjekunnskap, sier Hekmat.

Som revisor i selskapet EY gjennomgår og kontrollerer han regnskap for store selskaper, og sjekker at alt er i orden. Samti-dig gjennomgår han selskapenes systemer for internkontroll, for å sikre at selskapet har god organi-sering og kontroll over formues-forvaltningen i selskapet.

– Dette betyr at jeg er i daglig kontakt med ledelsen i ulike sel-skaper. Det gir meg god kunn-skap om hva som foregår i bran-sjen, sier han.

UTADVENT OG LÆREVILLIG.

Hvilke egenskaper bør du ha dersom du ønsker å studere revi-sjon? Hekmat nevner i fleng:

– Du må være utadvendt og vil-

Vær aktiv under studiene, lyder oppfordringen

fra revisor Niosha Hekmat.

Tekst Even Tømte / Foto John Hughes

lig til å lære noe nytt hele tiden og ta utfordringer på strak arm. Samtidig må du kunne sam-arbeide og kommunisere med andre mennesker. Lærevillig og samarbeidsvillig er to nøkkel-ord. Du må også kunne håndtere høyt arbeidstempo til tider.

Hekmat tok en bachelorgrad i revisjonsfag ved HiOA. Senere har han bygget på kompetansen med en mastergrad i regnskap og revisjon fra Handelshøysko-len BI. Den viktigste erfaringen han trekker fram fra studietiden er likevel alt det som skjedde utenfor lesesalen og auditoriene.

– Det mest nyttige under stu-dietiden var den tiden jeg la inn som medlem av Næringslivsut-valget på HiOA, og som leder av Næringslivsutvalget i det tredje studieåret. Dette førte til at jeg skaffet meg et godt nettverk blant arbeidsgiverne som åpnet veiene mine inn til jobbmarke-det, forteller han.

– KNYTT KONTAKTER. Hekmat oppfordrer dagens studenter til

å engasjere seg, også utenfor hva pensum foreskriver.

– Mitt tips til studenter i dag er å vise mer av seg selv, via ulike verv og organisasjoner på skolen, for å skille seg ut og vise det lille ekstra, men på et slikt nivå at det ikke går utover prestasjonene i fagene. Det vil føre til at du opp-arbeider deg verdifulle nettverk på framtidige arenaer og blant arbeidsgivere. Det vil være gull verdt ved overgangen fra studiet til arbeidslivet, sier han.

Vervene i næringslivsutvalget var til direkte hjelp da Hekmat søkte den første jobben etter stu-diene, forteller han.

– Jeg var aktiv på skolen, og hadde mye kontakt med ulike firmaer i finans- og revisjons-bransjen. De visste hvem jeg var, og at jeg var leder i Næringslivs-utvalget ved HiOA. Da jeg søkte jobb og kom inn til intervju, kjente personen som skulle in-tervjue meg igjen. Da er halve jobben med å «selge» seg selv i intervjuet allerede gjort, for-teller han.

– Engasjement er gull verdt

«Mitt tips

til stud-

enter i dag er

å vise mer av

seg selv, via

ulike verv og

organisasjoner

på skolen, for

å skille seg ut

og vise det lille

ekstra»Nisha Hekmat, revisor


Medier og kommunikasjon

Da Schibsted Media Group søkte etter en digital kommunikasjons-

spesialist, fikk de inn 150 søknader. Med bakgrunn fra HiOA var

Louise Vad (30) kandidaten som fylte kravene best. Nå jobber hun

med alt fra sosiale medier til videoproduksjon.

Tekst Sonja Balci / Foto Benjamin Ward

01

Jobbvinneren

Louise vil

utvikle sosiale

medier i

Norges største

mediekonsern


Vi treffer Louise på arb-eidsplassen hennes i Schibsteds hovedkontor

i Apotekergaten 10 i Oslo, nabo-bygget til Oslo tinghus, VG og kafeen Stopp Pressen. I to måne-der har hun vært ansatt i Norges største mediekonsern.

Her jobber hun med virksom-heter som VG, Aftenposten og Finn.no. Før hun kom så langt, måtte hun igjennom både språk-tester, personlighetstester og flere runder med intervjuer.

Hovedoppgaven hennes er å bidra til å utvikle den eksterne og interne kommunikasjonen i Schibsted Media Group, og hun får en viktig rolle i konsernets arbeid med nettsider og sosiale medier.

– Jeg har en variert og kre-vende jobb, og det er aldri en dag som er lik. Vi har et utrolig høyt tempo, og det er slik jeg vil ha det, sier Louise, som gjør alt fra å pro-dusere videoer og utvikle konser-nets intranett til å skrive artikler på engelsk og norsk. Sosiale me-dier er den delen av jobben hun synes er mest spennende.

LÆRERIK ERFARING. Gjennom flere år jobbet Louise med teater både i Sveits og på Chateau Neuf i Oslo, før hun bestemte seg for å

studere medier og kommunika-sjon ved HiOA.

– En av grunnene til at jeg søk-te, er at utdanningen både er teo-retisk og praktisk, sier Louise.

Bilderedigering, videoredige-ring, kommunikasjonsteori og hvordan skrive artikler, var noe av det hun lærte på studiet. I til-legg handlet det mye om sosiale medier, som hun også skrev om i bacheloroppgaven sin. I siste studieår hadde hun praksisplass i Oslo kommune, der hun laget et barnehagekart i en blogg. Ved hjelp av Google Maps koblet hun til alle Oslos barnehager, og fikk lansert kartet som en hjelp til foreldre rett før barnehageoppta-ket i 2010.

Allerede før hun var ferdig med bachelorstudiet, begynte hun i en heltidsjobb som informasjonsråd-giver i Oslo kommune.

– Det var galskap, men veldig artig, sier Louise.

Hun ble på rådhuset i ti måne-der. Deretter fikk hun fast stil-ling som kommunikasjonsrådgi-ver i Boligbygg, før det i høst var på tide å skifte til Schibsted. Her trives hun svært godt. Schibsted er da også flere ganger blitt kåret til den mest populære arbeids-plassen for folk som jobber i medie- og kommunikasjons-

bransjen i Norge.– I selskapet er de veldig flinke

til å ta vare på sine ansatte og sørge for at man får muligheter internt, sier Louise.

I alt har mediekonsernet 7800 ansatte i 29 land.

– Jeg synes det er spennende å være ansatt i et internasjonalt konsern. På sikt kan jeg kanskje tenke meg å jobbe for Schibsted i et annet land, forteller hun.

STORT DIGITALT BEHOV. Fore-løpig er det få som kan smykke seg med tittelen digital kommu-nikasjonsspesialist, men Louises leder, kommunikasjonsdirektør Anders Rikter, tror det vil bli et økende behov for digitale ek-sperter i årene fremover.

– Stadig flere kommunikasjons-plattformer blir digitale, og det er viktig å ha god kunnskap på dette feltet i fremtiden. Kompetanse på digital formidling, publiserings-systemer og levende bilder blir stadig viktigere, sier Rikter.

– Har du et råd til dem som øn-sker å bli digital ekspert?

– Vær nysgjerrig på de nye digitale plattformene, lær deg å bruke dem og de tilhørende verktøyene, og lær deg å vurdere hvordan du best kan bruke dem for å oppnå det du vil, sier han.

02 03 01 – Jeg hadde ikke fått

jobben som digitalekspert

uten utdanningen fra HiOA,

mener Louise Vad.

02 Louise Vad stortrives i

Schibsted …

03 … med en høyst variert

arbeidshverdag der både

sosiale medier og video-

produksjon hører hjemme.

Les mer på

hioa.no/studier

Studiet er tverrfaglig

og omfatter teoretiske,

analytiske, praktiske og

estetiske tilnærmings-

måter til kommunika-

sjon. Gjennom studiet

lærer du å utvikle og for-

midle budskap i tekst-,

lyd- og bildemedier.

JobbmuligheterStudiet åpner for

et bredt spekter av

informasjons- og

kommunikasjonsarbeid

og medieproduksjon.

Flere med denne utdan-

ningen arbeider som

informasjonsrådgivere,

webmedarbeidere,

journalister –eller de

starter egne foretak. Du

kan jobbe som faglærer

i mediefag i videregå-

ende skole dersom du

har praktiskpedagogisk

utdanning i tillegg.

Bachelor i medier og kommunikasjon


Tegnspråk og tolkning

Når Marthe Ødegård Olsen (26) går

på jobb, vet hun ikke alltid om det er

politiavhør eller babysvømming som

venter henne.

Tekst Ane Bamle Tjellaug / Foto Benjamin Ward

MARTHE PRATER FOR DØVEØRER

Kjente Dagsrevy-fjes passerer i bak-grunnen. Veggene er dekket med store skjermer som viser nyhets-

klipp fra inn- og utland. På tegnspråkdesken er det den nylig avblåste norwegianstreiken som er tema. Tegnspråktolk Marthe Øde-gård Olsen og journalist Remi Horgar bru-ker både hender og stemme når de diskute-rer hvordan man egentlig sier Norwegian på tegnspråk.

– Det er Norwegian, sier Horgar, og former høyre hånd til en V som han drar ut fra nesa.

– Er det Norwegian? Det er jo egentlig en ulv, svarer Olsen.

– Det er fordi Norwegian-flyene er røde på tuppen, forklarer Horgar.

Hver mandag er dette Olsens arbeidssted, som tilgjengelig tolk for Tegnspråknytt-redaksjonen. Hun tolker mellom blant andre teknikeren, vaktsjefen og programleder Pet-ter Noddeland, som er døv.

VARIERT HVERDAG. Det er vanskelig for Marthe Ødegård Olsen å beskrive en gjen-nomsnittlig arbeidsuke. Som ansatt i Tol-

ketjenesten for Oslo og Akershus: kan hverdagen inneholde alt fra gudstjenester, politiavhør og barseltreff til legetimer og doktorgradsdisputaser.

– Ingen dager er like. Selv om du noen ganger befinner deg på samme sted, er det aldri noen som sier det samme to dager på rad. Det er også det vanskeligste med jobben, forteller Olsen.

Hun understreker at det er viktig å forbe-rede seg. Skal hun tolke en seremoni, må hun sette seg inn i hva den består av. Skal hun tolke forelesninger, leser hun seg opp på fagterminologi. Når hun begynner arbeids-dagen her i NRK, oppdaterer hun seg i ny-hetsbildet.

LEKE MED SPRÅKET. Tolken sitter på en kontorstol mellom journalisten og program-lederen. Hun er mellomleddet som egentlig ikke er til stede, men som likevel skal sørge for at alle forstår hverandre. Olsen overset-ter fra tegnspråk til stemme og tilbake igjen. Hun lytter mens hun former ord med både hender og munn på én gang.

– Noe av det beste med yrket er at du får tilgang til så utrolig mange steder og til mennesker du ellers ikke ville møtt. Du kan være på Stortinget den ene dagen og på kon-firmasjonsleir i skogen den neste. Og så er du plutselig i Holmenkollen, og så er du på babysvømming, sier Olsen.

– Tolkejobben passer for folk som klarer å leve utenfor A4-hverdagen, og som har lyst til å jobbe med mennesker. Det er en fordel at du har interesse for språk og overset-telse. Dessuten må du være kreativ og finne løsninger på oversettelser som tilsvarer det som blir sagt. Det skal være like slående el-ler morsomt på tegnspråk som i tale, og det er en utfordring når alt skjer i løpet av noen sekunder.

Tolken synes noe av det beste med tegn-språk er å kunne leke med språket.

– Tegnspråk er et morsomt språk å bruke. Det er veldig visuelt, forklarer Olsen.

– Og hvis jeg ikke kan tegnet, kan jeg all-tids mime det i stedet.

Marthe vil gjøre

en forskjell

for hørsels-

hemmede


Med en bachelor i

tegnspråk og tolking

lærer du tolking til og fra

norsk tegnspråk, tolking

til tegn som støtte

for munnavlesning,

tolking og ledsaging

for kombinert syns- og

hørselshemmede, i til-

legg til skrivetolking.

Studiet gjør deg kval-

ifisert til å jobbe som

faglært tolk.

JobbmuligheterDet kan være behov for

tolk overalt hvor folk

kommuniserer. En tolk

kan være fast ansatt,

for eksempel hos tolke-

tjenesten, eller jobbe

som frilanstolk.

Tolkene blir engasjert

til begravelser, fester,

seminarer, konferanser,

møter, klasseromsun-

dervisning, legebesøk,

rettsvesen og politi, tea-

ter, kirkelige handlinger,

idrett, fritidsaktiviteter,

reiser, og mye mer.

Bachelor i tegn-språk og tolking


Marthe Ødegård Olsen oversetter fra tegnspråk til stemme og tilbake igjen, som her i NRK-studioet.

«Du får tilgang til så utrolig

mange steder og til mennesker

du ellers ikke ville møtt. Du kan være

på Stortinget den ene dagen og på

konfirmasjonsleir i skogen den neste.» Tegnspråktolk Marthe Ødegård Olsen


… HIOA ER LANDETS STØRSTE STATLIGE HØGSKOLE? Høgskolene

i henholdsvis Oslo og Akershus ble slått sammen i 2011, og har

nå rundt 16 000 studenter og 1700 tilsatte.

… DET BLE PRODUSERT 492 VITENSKAPELIGE PUBLIKA-SJONER FRA HIOA I 2012? 62 stipendiater er i ferd med

å ta doktorgrad ved HiOA.

Halvparten av disse er ved

doktorgradsprogrammet i

profesjonsstudiene. De neste

tre årene er det dessuten

bevilget midler til å etablere

15 nye stipendiatstillinger

i året for å bygge robuste

doktorgradsutdanninger.

492

982

160001700

41%

… DET ER 982 UTENLANDSKESTUDENTER VED HIOA? Av

disse kommer 581 fra Europa,

140 fra Afrika, 202 fra Asia, 42

fra Nord- og Sør-Amerika og

3 fra Oceania. 288 av dem er

utvekslingsstudenter.

... ANDELEN PRAKSISI UTDANNINGS-PROGRAMMENE VARIERER FRA 1 TIL 60 PROSENT?

Høyest ligger videre-

utdanningene i

«anestesisykepleie»,

«barnesykepleie»,

«intensivsykepleie»

og «operasjons-

sykepleie» med 60

prosent hver. Snittet

for de ulike fagene er

rundt 20 prosent.

… ANDELEN KVINNE-LIGE PROFESSORERVED HIOA ER 41 PRO-SENT? Det er høyt

sammenlignet med

andre institusjoner for

høyere utdanning.

Blant studentene er

andelen kvinner 71

prosent.

… DET BLE LEVERT 80 693 SØKNADER OM STUDIEPLASS VED HIOA I FJOR? Flest søkte seg til Fakultet for helsefag (26 000) og Fakultet

for samfunnsfag (25 000). Deretter fulgte lærerudanningen og inter-

nasjonale studier (14 000) og Fakultet for teknologi, kunst og design

med nesten 13 000 søkere.

80 693

134000

… UNDERSØKELSER VISER AT ARBEIDSGIVERE SER POSITIVT PÅ UTENLANDSOPPHOLD?

Dette viser styrke, selvtillit

og evne til å takle utfordringer.

Les mer om utveksling på HiOA på side 40.

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS HAR HELE 134 000 KVADRAT-METER Å BOLTRE SEG PÅ – BARE I PILESTREDET? I tillegg kommer 25 000 kvadratmeter på Kjeller.

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS TILBYR 52 BACHELORPROGRAMMER? I tillegg kommer 34 masterprogrammer

og 5 doktorgradsprogrammer.

Visste du at...… økonomi og ledelse er landets mest populære utdanning? Årsstudium i Økonomi og ledelse er det stu-

diet i landet som hadde flest søkere per studieplass. Hver

plass hadde hele 19,1 søkere med studiet som førstevalg.


Prøv virkeligheten!Vil du ta DNA-prøver? Tegne din egen kleskolleksjon? Gi folk riktig medisin?

Hjelpe barn som har det vondt? Ta røntgenbilder? En av fordelene ved å være

student ved HiOA, er at du får hoppe i det nesten fra starten av.

Tekst Even Tømte og Lise Swensen / Foto Benjamin Ward

Praktisk talt

Bla om!

– Her ser jeg på ulike mønster- og fargeprøver til en ny style sammen med Lena Nore. Vibestemmer oss for hva som skal legges. Dette må gjøres til alle stilene som skal produseres, og er noe vi gjør stort sett hver dag, sier Marte Herwig Jacobsen som har praksis hos Bik Bok.

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut

kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter

som ønsker å bli designere, lærere, bioingeniører,

reseptarfarmasøyter og radiografer.


S tudenter med mye praksis får en mye bedre introduksjon til arbeidslivet enn de som ikke har praksis. Du blir ikke

en god yrkesutøver uten å trene på reelle si-tuasjoner, sier Bjarne Hjeltnes.

Hans bioingeniørstudenter har til sammen atten uker med praksis på ulike arbeidsplas-ser i løpet av det tre år lange studieløpet. Erfa-ringen er uvurderlig for å lære studentene å takle praktiske yrkessituasjoner, forteller han. Her lærer du ting som er vanskelige å simulere på et utdanningssted, ikke minst å samarbeide med publikum og med andre yrkesgrupper.

– Du kan lære mye på skolen, men får ikke

all praksisen rundt, som for eksempel å sam-arbeide med andre yrkesgrupper for å klare reelle situasjoner. Har du erfaring fra et ekte arbeidssted, får du ikke dette «praksissjok-ket» når du begynner i jobb, sier Hjeltnes.

LÆRE VED Å GJØRE. Avstanden fra pensum-bøker og auditorier til den praktiske ar-beidshverdagen kan være lang. Yrkesetiske idealer som kan virke både opplagte og enkle når man leser om dem, kan oppleves helt annerledes i en konkret situasjon.

Her er det krav fra arbeidsgiver, kunder eller brukere, hensyn til kolleger og en rekke ulike forhold som må veies mot hverandre –

Marte Herwig Jacobsen (23) Kunst og design – Mote og produksjon

Praksissted: Bik Bok Norge

Arbeidsoppgaver i praksis: Jeg har jobbet med et av

designteamene og fungert som designassistent. Jeg

har fått være med på hele prosessen fra innkjøp til

design hos Bikbok. Det innebærer praktiske oppgaver

som måling, «fitting» og oppfølging av produksjon,

men jeg har også hatt ulike designprosjekter hvor det

jeg har tegnet, styles etter behov.

Læringsutbytte: Jeg har lært ekstremt mye av tiden i

Bik bok, fra arbeidslivet i motebransjen til kommu-

nikasjon med leverandører og oppbygging av kollek-

sjonen i en kommersiell kleskjede. Jeg føler også jeg

har fått satt kreativiteten min på prøve ved å jobbe

innenfor gitte rammer og mot en bestemt målgruppe.

Jeg har også sett hvordan markedet faktisk fungerer.

Det er noe man ikke kan lære i et klasserom.

Hvordan vil du bruke din utdanning til å gjøre en forskjell?: Jeg vil bruke utdanningen min til å bringe

nye tanker og ny kunnskap om mote inn i en vanskelig

bransje. Dette er en bransje som hele tiden er i utvik-

ling, og som hele tiden trenger nye impulser.

Marte Herwig Jacobsen har praksis i Bik Bok som blant annet innebærer praktiske oppgaver som måling, «fitting» og oppfølging av produksjon.

Praktisk talt

«Studenter med

mye praksis får en

mye bedre introduksjon

til arbeidslivet enn de

som ikke har praksis.

Du blir ikke en god

yrkesutøver uten å trene

på reelle situasjoner.»Bjarne Hjeltnes

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter

som ønsker å bli designere, lærere, bioingeniører, reseptarfarmasøyter og radiografer.


Praksissted: Aker sykehus

Arbeidsoppgaver i praksis: Det

kommer an på hvilken modalitet (type

røntgenundersøkelse, red. anm.) vi er

på. Når vi har praksis på CT, er det vi

som tar i mot pasienten og informerer

om undersøkelsen og setter veneflon.

Når pasientene skal ha kontrastunder-

søkelse gir vi dem en del kontrollspørs-

mål ettersom de skal ha en injeksjon.

Noen ganger gjør vi også den tekniske

undersøkelsen. Da sitter vi i sjalerom-

met der bildene kommer opp.

Læringsutbytte: For meg er praksis en

mulighet til å se inn i arbeidslivet. Man

lærer mye om pasientene, og man får

se hvordan teorien fungerer i praksis.

Vi har vært i praksis nå i snart tre

måneder. Jeg får så utrolig mye ut av

praksisopplevelsen at tiden bare flyr

av gårde.

Hvordan vil du gjøre en forskjell?: Jeg

vil gå videre og bli stråleterapeut. Da

kan jeg jobbe med kreftpasienter som

mottar strålebehandling, og kan gjøre

livet bedre for mennesker med kreft.

som regel med kort betenkningstid. Praksis i studiene gir en sjanse til å trå vannet først.

AKTIVE STUDENTER TRIVES BEST. Ida Katrine Riksaasen Hatlevik er stipendidat ved Senter for profesjosstudier ved HiOA og har forsket på betydningen av praksis i stu-diene. Hun forteller at de studentene som opplever at de får mest ut av praksisperio-dene, er de som engasjerer seg aktivt i sin egen læringssituasjon.

– Internasjonal forskning viser at opplevel-sen av praksis er avhengig av både kvalite-ten på praksis og i hvilken grad studentene engasjerer seg i læringen. De som proaktivt

oppsøker gode læringssituasjoner, er de som får mest ut av sin praksisopplæring. Aktive, innsatsvillige og engasjerte studenter er de som blir mest fornøyde, sier hun.

Samtidig er man ikke ferdig utlært når ut-danningen er over. En profesjon læres først virkelig når man går inn i yrket for alvor, understreker Hatlevik.

– Mange studenter opplever et gap mellom det de har lært i utdanning, og det som kreves i yrket. Det utdanningen gir er et nødvendig grunnlag for videre læring når en kommer i jobb. Imidlertid gir, praksisperiodene en smakebit på det å være profesjonsutøver og hvordan arbeidet faktisk arter seg, sier hun.

Profesjonsutdanninger skiller seg fra

annen høyere utdanning ved at de er

rettet mot spesielle yrker. Samtidig

har de et viktig forskningsbasert og

teoretisk grunnlag. Det gir muligheter

for å kombinere teori og praksis på en

helt annen måte enn i andre studier.

Profesjonsutdanninger

Nina Harby Nygaard (22)Bachelor i radiografi


Nina Harby Nygaard har praksis som radiograf på Aker sykehus. – Her stiller jeg inn laseren i forhold til høyden på pasienten slik at jeg finner midtpunktet på kroppen. Når pasienten kommer, introduserer jeg meg og spør om de tidligere har tatt CT og fått kontrastvæske, eller om de har allergier, astma eller diabetes.


Praktisk talt

Kristoffer Utby (23) Førsteårsstudent, studiet til grunnskolelærer

Praksissted: Mest i klasse 8A på Holmlia skole (men var også i noen

andre klasser)

Arbeidsoppgaver i praksis: Observasjon av kontaktlærer i klasse-

ledelse. Etter hver time pratet vi med kontaktlæreren og diskuterte

ting som hadde skjedd i timen. Etter hvert fikk vi prøve oss litt som

lærere også. I samfunnsfag og norsk hadde vi gruppearbeid om

mobbing som skulle lede fram til en plakat og en presentasjon.

Da gikk vi inn og bidro i gruppa. Dessuten hadde jeg og en av de

andre studentene en time KRL (kristendom, religion og livssyn) om

likeverd og likestilling. Da underviste vi alene.

Læringsutbytte: Selv om vi skulle observere klasseledelse, var det

største læringsutbyttet å undervise selv og se hvordan en klasse

fungerer. En ting er å sitte på høgskolen og snakke om det. Det er

noe helt annet å være der og se selv og være i klassen sammen med

elevene.

Hvordan vil du gjøre en forskjell? Det må være å bidra til at elevene

får lyst til å lære og at de trives på skolen.

Kristoffer Utby har praksis som lærer. Her hjelper han elever med indivi-duelle oppgaver.

Tor Vu (22) Førsteårsstudent på bachelorstudiet i bioteknologi og kjemi

Praksissted: HiOAs kjemilaboratorium

Læringsutbytte: Vi har laboratorieøvelser nesten

hver uke. Vi lærer analysemetoder og -teknikker og

grunnleggende ting som nøyaktighet og tidsef-

fektivitet. Det er veldig spennende å være på lab.

Da kan du se teorien fungere i praksis og få innsikt i

hvordan ting fungerer i arbeidslivet. Når du er ferdig

utdannet, kan du jobbe med forskning og utvikling av

legemidler eller jobbe i prosess- og oljeindustrien.

Det er i alle fall det jeg ønsker meg. Men det er også

mange andre muligheter. Du kan for eksempel jobbe

med fiskeoppdrett eller i ølbryggerier.

Hvordan vil du gjøre en forskjell? Med all den tek-

nologi som er tilgjengelig i dag, kan du lære deg alt

mulig og gjøre alt mulig. Det er bare du selv, etikk og

lovverk som setter grenser. Jeg vet jo ikke ennå om

jeg kommer til å jobbe på et forskningsinstitutt eller

med utvikling av legemidler, men jeg ser på utdan-

ningen som en mulighet til å utvikle meg selv.

«Med all den teknologi som er tilgjengelig i dag,

kan du lære deg alt mulig og gjøre alt mulig. Det

er bare du selv, etikk og lovverk som setter grenser.» Tor Vu, student på bachelorstudiet i bioteknologi og kjemi

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter



Her er f.v. Jone Marita Kvam, Tor TinVu og Helga LangbakkWærriø godt i gang med en laboratorieøvelse i «reversible reaksjoner og kjemisk likevekt».


Lilly Alice SkaaraasTredje året på Bachelor i farmasi

Praksissted: Sfinxen Apotek 1

Arbeidsoppgaver i praksis: Vi legger selv opp

en plan for det vi skal lære oss gjennom prak-

sisperioden, og den må veilederen godkjenne.

Oppgavene vi får fra skolen, går igjennom

ulike aspekter ved det å være farmasøyt. Et

eksempel er en interaksjonsoppgave, hvor

du må gi kunden instruksjon om hvordan

legemidlene skal tas, slik at de ikke hindrer

effekten av hverandre. En annen oppgave er

farmasøytisk vurdering av resepter. Det er det

en farmasøyt jobber mest med. Det handler

om å ta imot en resept og vurdere om alt som

står på resepten er riktig.

Læringsutbytte: Det er nye utfordringer hver

dag. I planen vi lager, er læringsmålene fra

programplanen til studiet hentet inn. Det

som er veldig viktig, er at vi skal være så mye

som mulig i reelle kundesituasjoner og utføre

vanlige arbeidsoppgaver.

Hvordan vil du gjøre en forskjell? Ved å hjelpe

hver kunde helhjertet vil jeg fremme riktig

legemiddelbruk og god helse i befolkningen.

Jeg ønsker å fortsette med studier, ta en

master og jobbe innen legemiddelindustrien.

På den måten kan jeg kanskje bidra til at flere

i verden får tilgang til rimeligere medisiner.

– Kundesituasjonen kan være utfordrende. Vi møter så mange forskjellige mennesker med veldig ulike behov. Da må man klare å avdekke hva som akkurat denne kunden trenger, og gi informasjon deretter. Det er ikke alltid så lett, men er det som gjør deg til en god reseptarfarmasøyt, sier Lilly Alice Skaaraas.

Praktisk talt Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter



FRA HØSTEN KAN studentene

velge mellom HR, arbeids-og

velferdsutdanning eller øko-

nomi og styring som fordyp-

ning. I tillegg er studiet blitt

mer praktisk rettet.

– Vi har vært opptatt av å lage

et opplegg hvor vi integrerer

det praksisnære i undervisnin-

gen. I tillegg til fordypnings-

emner i femte semester, tilbyr

vi et internasjonalt semester

der studentene kan studere i

utlandet, forteller Kristel Mari

Skorge, leder ved Institutt for

offentlig administrasjon og

velferdsfag.

Bachelor i administrasjon og

ledelse gir kompetanse innen-

for organisasjon- og personal-

arbeid. Omleggingen har gitt

tydeligere fagprofiler. HR foku-

serer på sin side på personal-

forvaltning, og administra-

sjonsarbeid.

– HR-fordypningen tror vi kom-

mer til å være attraktiv, men

vi er selvsagt spente på hvor

populært det kommer til å

være når søkertallene er klare,

legger Skorge til.

Fordypningsemnet Økonomi

og styring har fokus på øko-

nomi, resultatstyring og ad-

ministrativt arbeid. Fram til

2012 tok HiOA opp studenter

til Bachelor i arbeids- og vel-

ferdsfag. Nå er faget tilbake –

som fordypningsemne i studiet

Administrasjon og ledelse. Vel-

ferdsfag vil gi studentene kom-

petanse til å jobbe i velferds-

forvaltning som for eksempel

innen NAV eller helseforetak.

Viktigst for Econa, som arrangerer konkurransen, er det at økonomistu-dentene får en mulighet til å vise at

de er klare for arbeidslivet.– I konkurransen møter de virkelighets-

nære oppgaver som bedrifter jobber med til daglig, sier Camilla Nyland, studentansvar-lig i ECONA og prosjektleder for konkur-ransen.

Konkurransen fokuserer på case-løsning i grupper på tre. I 2013 ble konkurransen kjørt som et pilotprosjekt med 45 deltagere. Vinneren ble tre økonomi- og administra-sjonsstudenter fra HiOA. Deltagerne hadde bare 90 minutter på seg til å komme med

løsning på oppgaven. I 2014 vil det trolig bli gitt litt andre rammer, men utfordringen skal være minst like tøff.

– I arbeidslivet er økonomer som poteter, og de kan bli det meste. Noen jobber som revisorer eller som controllere, andre jobber med strategi, markedsføring eller konsulent-virksomhet. I NM i økonomi får de kjenne litt på presset de vil møte i arbeidslivet. Vi i Econa oppfordrer derfor de som er med til å etablere sine grupper på tvers av årskull og fagretninger. På denne måten lærer man å samarbeide med personer som har forskjelli-ge nøkkelkompetanse, akkurat slik man må i arbeidslivet.

... HiOA-studenter vant økonomi-NM?Under NM i økonomi får blivende økonomer måle seg mot hverandre

og vise at de er klare til å møte arbeidslivets utfordringer.

Første mesterskap var det HiOA-studenter som vant.

… du kan ta både årsstudier, bachelor og master i økonomi- og ledelsesfag ved HiOA?HiOA tilbyr årsstudier inngår kulturledelse, organisasjon og ledelse og økonomi og ledelse. Vi har bachelorstudier i

administrasjon og ledelse, Facility Management, revisjonsfag, økonomi og administrasjon. Går du videre til master

kan du studere styring og ledelse, økonomi og administrasjon/siviløkonom og bibliotek – styring og ledelse.

Visste du at...… økonomi og ledelse er landets mest populære utdanning? Årsstudium i Økonomi og ledelse er det stu-

diet i landet som hadde flest søkere per studieplass. Hver

plass hadde hele 19,1 søkere med studiet som førstevalg.

Vinnerne var (f.v.) Mads André Valderhaug, Sara Ølness og ElineStølan, som gikk på andreåret på Økonomi og administrasjon.

Foto: Econa

… bachelorstudiet i

administrasjon og

ledelse har fått nye

studieretninger?


Sosionom

Kreativ kamp mot overgrep– Man behøver ikke vente

til man er ferdig med

utdanningen, for å gjøre

en forskjell, sier Lisa

Arntzen. Selv brukte

hun prosjektoppgaven på

sosionomstudiet til å ut-

vikle en nettportal for ofre

etter seksuelle overgrep.

Tekst Even Tømte /

Foto John Hughes

De fleste bruker prosjektperioden til å skrive en oppgave. Noen velger å gjøre mer ut av det.

– Jeg synes det er kult at vi kunne velge å gjøre noe mer kreativt, sier Lisa Arntzen.

Hun har vært engasjert i arbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep i flere år, og har tatt med seg engasjementet inn i bachelorstudiet i sosialt arbeid. Prosjektarbeidet det andre året av stu-diene ble for henne en mulighet til å gjøre noe praktisk. Sammen med studentkollegene Hele-ne Aasen, Liz Pettersen og Anne-Lise Andreas-sen har hun samarbeidet med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) for å lage en nettportal.

– Vi ønsker å samle informasjon om voldtekt og overgrep på ett sted. I dag er informasjonen som finnes på nettet, veldig spredt, forklarer hun.

HADDE SAMMENFALLENDE INTERESSER.

Arntzen var i utgangspunktet ansatt i en pro-sjektstilling i sanitetsforeningen for å jobbe med hundreårsjubileet for kvinnelig stem-merett. Så fant de ut at de kunne gjøre mer sammen, forteller generalsekretær Anne-Karin Nygård i NKS:

– Jeg synes det er veldig fint at studentene har muligheten til å vise samfunnsengasje-ment ved å jobbe konkret med prosjekter der de ser betydningen av kunnskap og engasjement. Prosjektene kan føre til en bedre hverdag for noen, og er en veldig god måte å forene teori og praksis på.

NKS har lenge vært engasjert i arbeidet for å få opprettet en nasjonal nettportal for over-grepsofre.

– Vi bestemte oss for å ta en sjanse og bare gjø-re det, siden vi opplevde at Lisa og vi hadde sam-menfallende interesser, sier generalsekretæren.

STATLIG STØTTE. Studentene har koordi-nert og fungert som prosjektledere, mens NKS har kjøpt inn tekniske tjenester og fått fagpersoner til å kvalitetssikre tekstene. Portalen skal være et tilbud for jenter og gut-ter, kvinner og menn, og skal gi informasjon

knyttet til voldtekt og andre former for sek-suelle overgrep.

– Mange som har hatt ufrivillig sex har van-skelig for å se på det som har hendt, som en voldtekt, selv om de opplevde det som en kren-kelse og et overgrep. Men det er ikke den som er blitt utsatt for overgrep, som bør føle skam, sier Nygård.

Nettportalen er ennå ikke lansert, selv om innholdet og det tekniske er klart. Organisasjo-nen har fått statlig støtte til å utvikle nettpor-talen, og nå skal politisk oppbakking sikres og driften finansieres. Arntzen henter siden fram på laptopen sin og viser ulike funksjonaliteter. Portalen er utviklet med tanke på at funksjoner kan legges til og trekkes fra etter det behovene og ressursene tilsier.

– Jeg håper dette kan bidra til at de som er ut-satt for vold og overgrep, kan få hjelp raskere – og at fagpersoner får tilgang til materiell som hjel-per dem å drive forebyggende arbeid, sier hun.

KREATIVE MULIGHETER. Arntzen berøm-mer Høg skolen i Oslo og Akershus for å ha lagt til rette for at de kunne gjennomføre det uvanlige prosjektarbeidet.

– Skolen har vært kjempepositiv. Vi hadde en veldig god veileder, som har gitt oss solid støtte hele veien. Og selv om studiet er en yrkesrettet utdanning, er det veldig stort spillerom. Jeg tror mange tenker at de må jobbe i Nav eller med barnevern, men det finnes mange kreative mu-ligheter, sier hun.

Selv planlegger hun å følge opp bachelorstu-diet med en mastergrad.

– Jeg kom fra å være aktivist, uten faglig bak-grunn. Sosionomstudiet gir en god kombinasjon av jus, sosiologi og psykologi. Selv om jeg hadde lest meg opp på rapporter og statistikk, gir det en helt annen tyngde når jeg har en utdanning å snakke ut fra, forteller den snart ferdigutdan-nede sosionomen.


Sosionomer arbeider med mennesker

som trenger hjelp og støtte i vanskelige

livssituasjoner. Bachelorutdanningen

skal gi grunnlag for å forebygge og

løse sosiale problemer for familier og

enkeltpersoner. Sosialt arbeid er et

yrkesrettet studium med mye praksis,

enten i Norge eller i utlandet.

JobbmuligheterSom sosionom kan du bruke

utdanningen din på mange ulike

måter, både innen privat, offentlig og

frivillig sektor. Mange jobber innen

kommunale sosialtjenester, som NAV

eller i barnevernstjenesten. Andre

arbeider i barne- og ungdomspsykia-

trien, utekontakten, kriminalomsorg,

rusomsorgen, voksenpsykiatrien, på

familievernkontor, i barnevernsinstitu-

sjoner, eldreomsorgen, med flyktning-

og innvandrerarbeid og miljøarbeider-

tjeneste for funksjonshemmede.

Bachelor i sosialt arbeid


«Jeg håper at

denne kan bidra

til at de som er utsatt

for vold og overgrep

kan få hjelp raskere.»Lisa Arntzen, sosionomstudent

Lisa vil

hjelpe over-

grepsofre

Lisa Arntzen er snart klar for å

publisere den nye nettportalen.


Barnehagelærer

«Man må klare

å leve seg inn i

barnas verden, og se

ting slik de ser det.» Gerhard Eriksen, pedagogisk leder

Gerhard

vil være

en god leder


-Nå er de veldig stille. Foreløpig, sier Ger-hard Eriksen.

– Hvilke er de kritiske tids-punktene på dagen?

– Når de blir trøtte. Sånn rundt halv tolv. Og på ettermiddagen,

da er det flere som begynner å bli slitne, smiler han.

TIDLIG PANIKK. Vi sitter ved spisebordet i Oppsaltunet barne-hage. Celine på to år er nettopp ferdig med å bryne melketen-nene på et halvt knekkebrød da Gerhard Eriksen setter seg ved bordet.

Som mange andre med bar-nehagelærerutdanning møtte han et gunstig jobbmarked. Han hadde knapt fullført bachelor-graden, før han ble ansatt som pedagogisk leder ved Oppsaltu-net barnehage.

Sitt første møte med barneha-gen som arbeidsplass fikk han imidlertid langt tidligere, da han som noenogtjueåring skulle ut i siviltjeneste. Selv om flere kompi-ser av ham hadde jobbet i barne-hage før, og snakket om hva det innebar, ble de første dagene på jobb mer utfordrende enn ventet.

– Jeg hadde panikk etter to da-ger. Jeg skjønte ikke barna – jeg skjønte knapt hva som var opp og hva som var ned på dem – og kun-

Gode kommunikasjonsevner er en av de viktigste egenskapene en pedago-

gisk leder kan ha, mener Gerhard Eriksen (32). Som praksisstudent over-

rasket ham med å bringe nye perspektiver på ledelse til barbehagen.

Tekst Irene Rønold / Foto Benjamin Ward

Lekende leder

Jobbmuligheter

Videre utdanning

HiOA utdanner barne-

hagelærere med faglig

og personlig kompetan-

se. De er barnehagens

viktigste ressurs og en

forutsetning for å skape

en god arena for dan-

ning, omsorg, lek, læring

og sosial utjevning.

Den nye barnehagelæ-

rerutdanningen erstattet

førskolelærerutdannin-

gen fra høsten 2013.

Bachelorgraden kvali-

fiserer for pedagogisk

arbeid i barnehage og

skolefritidsordning/

aktivitetsskole. Mange

barnehagelærere blir

pedagogiske ledere og

etter hvert også styrere

for barnehager.

Etter endt utdanning kan

du velge mellom flere

aktuelle masterprogram

ved HiOA.


ne ikke noen ting, ler Eriksen.Etter å ha pustet ut en helg,

bestemte han seg for likevel å gi jobben en sjanse. Det endte med at han jobbet som assistent i stu-dentbarnehagen i fem år, før han søkte seg til det som da var førsko-lelærerutdanningen på Høgsko-len i Oslo. Motivasjonen var bedre lønn og bedre kompetanse.

LEDELSE I PRAKSIS. – Det er noe med å komme til et større fagmiljø. Jeg opplevde å få et teo-retisk fundament for mye av det jeg drev med, samtidig som jeg fikk inspirasjon til å tenke nye tanker, sier han.

Eriksen beskriver barnehage-lærerutdanningen som en veldig bred utdanning, som inkluderer alt fra samfunnsfag til pedago-gikk, kunst og musikk. Samtidig er det mulig å fordype seg det sis-te studieåret. Blant de seks ulike fordypningene studentene kan velge mellom, tilbys fag som «ute-fag – utfordring og opplevelse», «småbarnspedagogikk» og «språk, makt og barnehagepolitikk».

Selv valgte Eriksen å fordype seg i organisasjon og ledelse. Det inspirerte ham blant annet til å lede avdelingsmøter i barneha-gen der han hadde praksis, på en annen måte enn det de var vant til fra før av.

– Ledelse er noe du må gjøre for å lære. Jeg ville bruke noe av det jeg hadde lært på studiet, be-grunner Eriksen.

– Hva gjorde du?– Det var små ting. Jeg spurte

blant annet de ansatte om hvor-dan de syntes det gikk for tiden. Det var nytt for dem: De ansatte der var ikke vant til å evaluere sin egen arbeidshverdag, sier han og utdyper:

– Fordypningsfaget gir deg et teoretisk grunnlag, men du må ha lyst til å prøve det ut i praksis. Du må tørre å ta en lederrolle i kollokviegruppa og tørre å prøve å lede et avdelingsmøte.

GJØR EN FORSKJELL. Som pe-dagogisk leder har Eriksen en mellomlederstilling. Det innebæ-rer blant annet ansvar for kom-munikasjonen mellom barne-hagen og foreldrene, og ansvaret for det pedagogiske arbeidet på avdelingen.

– Hvilke egenskaper må man ha for å gjøre en god jobb som pedagogisk leder?

– Gode kommunikasjonsevner. I tillegg må man klare å leve seg inn i barnas verden og se ting slik de ser det. Å jobbe med barn kan være slitsomt til tider. Men det beste er å få gjøre en forskjell i barns liv.

Barnehagelærer


Grunnskolelærer

Mattelærer Torbjørn Labråten

syntes det var skremmende at

barna glemte nesten alt han hadde

lært dem. Det var før han selv lærte

hvordan han skulle få dem til å

forstå i stedet for å huske.

Tekst Irene Rønold / Foto John Hughes

-Det hjelper ikke å være faglig sterk dersom du ikke klarer å lære bort

faget, mener matematikklærer Torbjørn Labråten. Etter ti år som matematikklærer på Kam-pen barneskole gikk han med en følelse av at det han holdt på med, ikke strakk til.

– Den type undervisning jeg drev med, ga ikke resultater. Vi kunne jobbe lenge med et tema. Elevene ble testet i etterkant, og skåret bra på prøvene. Men da det hadde gått en stund, hadde de glemt nesten alt. Jeg merket at elevene manglet forståelse. Det var skremmende å se, sier Labråten.

Han tegner et bilde av et klas-serom der elevene satt og jobbet stille og alene, hver for seg. Ma-

tematikk handlet om å huske og automatisere, framfor å forstå.

– Jeg merket det på dem. Og det er ikke så rart – jeg hadde ikke den kunnskapen som måtte til for å engasjere elevene, noe som førte til kjedelig undervis-ning. Det var nok mye fordi jeg støttet meg veldig til læreboka. Jeg følte meg ikke trygg nok til å gå utenfor den, sier han.

NYTT SYN PÅ MATTE. Et kom-munalt stipend gjennom Utdan-ningsetaten ga ham mulighet til å ta videreutdanning i mate-matikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sammen med en kollega. Her fikk han blant an-net fordype seg i hvordan elever tenker matematisk, og hvordan han som lærer kunne hjelpe

ET NYTT SYN PÅ MATTE

uventet skulle skje.

Som praksislærer får Torbjørn Labråten

ofte ansvar for lærerstudenter fra

Høgskolen, og han er vant til å vurdere

gode «læreremner». Her er hans råd:

Etter videreutdanningen ved HiOA har Torbjørn Labråten

revolusjonert undervisningsmetodene sine.

Torbjørn Labråten gir gi åpne, kreative

oppgaver til Marianna Wierzbicka og de andre

studentene på studiet.

HAR DU DET I DEG?

Torbjørn

vil at elevne

skal forstå


dem med å utvikle dette videre. Han beskriver videreutdannin-gen som det beste valget han har tatt innenfor læreryrket.

– Det ga meg både bedre for-ståelse for det jeg selv skulle lære bort, og større faglig selvtillit. Det endret fullstendig mitt syn på hva matematikk er, sier Labråten.

– Før ga jeg dem «oppskriften» og svaret hvis de lurte på noe. Jeg spurte nesten aldri hvordan de hadde tenkt. Det er en veldig viktig del av matematikken, sier han.

ELEVENE UTFORSKER

SAMMEN. I dag starter hver mat-tetime i samlingskroken i klas-serommet, der elever og lærer snakker matematikk sammen.

– Læring er en sosial prosess, og den matematiske samtalen er en veldig viktig del av opplærin-gen. forklarer Labråten.

Det innebærer at elevene skal kunne dele strategier, utforske, resonnere og begrunne sam-menhenger og mønstre, sammen med andre. Labråten kan for eksempel be elevene om å finne fram til en brøk som ligger mel-lom fire sjudeler og fem sjude-ler, før de i fellesskap forsøker å finne løsningen. Veien fram til løsningen er vel så viktig som å få et riktig svar.

– Jeg gir dem åpne oppgaver der de må være kreative, og der løsningen ikke er åpenbar. Det er utrolig å se hvordan de lærer av hverandre, og hvordan de for-klarer og begrunner. De bruker

for eksempel ofte et annet språk på det enn jeg gjør, sier han.

EN DÆSJ KJÆRLIGHET. – Hvor-dan er responsen fra elevene nå?

– Det er et mye større engasje-ment. Jeg tror de merker at jeg liker det jeg holder på med, og at det er rom for å utforske faget på en annen måte enn tidligere. Og det viser seg at forståelsen er mye bedre, sier Labråten, som er klar på hva som skaper en god lærer:

– Du må være faglig trygg og kunne engasjere elevene. Det didaktiske – hvordan du lærer bort i praksis – er kjempeviktig. I tillegg må du sørge for god klas-seledelse og ha en dæsj humor og kjærlighet. Hvis man har den pakka der, blir alt veldig bra, smiler han.

En god matematikk-

oppgave oppfordrer til

undring og utforskning,

mener Labråten, og gir

følgende eksempel:

FÅR DU TIL DENNE?Plasser tallene fra 1 til 6 i sirklene slik at summen langs hver sidekant blir den samme. Kan du finne flere løsninger? Og kan du begrunne at alle løsningene er funnet?

Nibil Mroueh (f.v.) og Erikka Sørensen følger godt med

når Torbjørn Labråten forklarer matteoppgaven.

Mattelæreren har fått elevene til å utforske matematikkens verden sammen.

Her er Marianna Wierzbicka (f.v.), Mohamed Sheik, Andreas Stranden Hoel

(student), Nibil Mroueh og Erikka Sørensen i dyp konsentrasjon.

Grunnskolelærere bruker

varierte pedagogiske

metoder for å legge til

rette for elevenes læring.

Målet er at elevene skal

kunne utvikle seg og

bruke sine evner i et

fellesskap.

Livslang læring for lærere

HiOA tilbyr flere

masterprogrammer som

retter seg mot lærere. I

tillegg har høgskolen et

stort tilbud av etter- og

videreutdanningskurs

for lærere som ønsker

faglig påfyll.

Grunnskolelærer

«Videreutdanningen ved

Høgskolen i Oslo og Akers-

hus endret fullstendig mitt syn

på hva matematikk er.» Mattelærer Torbjørn Labråten


Sykepleier/Bioingeniør

På Høgskolen i Oslo og Akershus bygger man tverr-

faglig samarbeid ved å stikke nåler i hverandre.

Tekst Even Tømte / Foto Benjamin Ward

-Jeg kjenner at jeg må øve litt på tek-nikken, sier sykepleierstudent Mat-hias Guldvik.

Han har nettopp stukket en nål i armen på Fride Erdal Julshamn. Det tar hun med sto-isk ro. Å bli stukket er en del av hverdagen til bioingeniørstudentene.

– Det er bra å få praktisk trening og profe-sjonell veiledning, sier sykepleierstudenten.

På sykehus arbeider sykepleiere og bioin-geniører side om side. I løpet av studietiden ser de derimot lite til hverandre. Et prosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus bygger broer mellom de to studentgruppene.

De siste to årene har utvalgte grupper av sykepleierstudenter fått undervisning av bio-ingeniørstudenter i hvordan de kan ta blod-prøver. For en stakket stund er det studente-ne selv som underviser sine medstudenter.

NYE OPPGAVER. – Sykepleierne har tradisjo-nelt ikke tatt blodprøver, men det er blitt mer av det. Nå er det flere pasienter enn før. Leg-ene støtter seg også i større grad enn tidlige-re på blodprøver når de skal stille diagnoser, forteller Bjarne Hjeltnes, høgskolelektor ved Fakultet for helsefag.

Når man tar prøver av blod, urin eller av-føring, er det bioingeniører som analyserer prøvene. Mens sykepleierne er trent i pasi-entkontakt, har bioingeniørene kunnskap om kjemi, biologi og laboratoriearbeid.

Til nå har det som regel vært en bioinge-niør som har stukket nåla i armen din, men nå etterspørres stadig flere sykepleiere med slik kompetanse.

– Det tas mange flere blodprøver enn før. Analysen tar en brøkdel av tiden sammenlig-net med for tjue år siden. Men å ta blodprø-

01

Her tar de FØRSTE STIKK

De vil bli gode veiledere


ven tar like lang tid. Spørsmålet er om det kan gjøres mer effektivt, slik at bioingeniørene avlastes, sier Hjeltnes.

Det er rift om kunnskapen blant sykepleierstudentene, forteller Mathias.

– Det var stor pågang for å få være med på kurset, og mange ble skuffet da de ikke fikk plass. Jeg tror det er veldig positivt at det nå blir obligatorisk for alle.

For tiden er han i praksis på nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og har allerede hatt stor nytte av det han har lært.

– Her må sykepleierne stort sett ta blodprøvene selv, sier Mathias.

MESTRINGSFØLELSE BEGGE

VEIER. Bioingeniørstudentene kom rett fra åtte uker ute i prak-sis, der de hadde rukket å bli godt vant med nålestikk og sprøyte-spisser. Så skulle de lære sykeplei-erstudentene å gjøre det samme. Studentene fikk én dag med tørr-trening på forhånd, der de blant annet brukte rollespill og filmet seg selv i iscenesatte undervis-ningssituasjoner.

– Det var kjempeflaut, utbryter bioingeniørstudent Fride. – Men også veldig gøy. Vi ble veldig be-visste på hva vi gjorde og sa. Det hjalp, synes jeg. Man fikk mer tro på seg selv.

Men selv om kompetansen var

på plass, var rollen som undervi-ser uvant.

– Jeg tror de fleste syntes det var veldig skummelt. Litt sånn – er jeg flink nok? Har jeg noe å lære bort? Det føltes litt rart at det var vi som skulle være de erfarne, de med kompetansen. Men vi skjønte et-ter hvert at vi hadde kunnskap an-dre kunne ha nytte av å lære, sier Sharon Acheampong Souradji.

Bioingeniørstudentene lærte mye av å lære bort til andre, fortel-ler de. Både om hvordan man org-anisererer et undervisningsopp-legg, og om å være bevisst på sin egen kompetanse.

– Til å begynne med tvilte vi vel-dig på oss selv og vår evne til å vei-lede. Da var det veldig gøy å lese tilbakemeldingene etter kurset og se at sykepleierne hadde hatt utbytte av det. Det ga mestrings-følelse både for oss og dem, fortel-ler Sharon.

ALLE SKAL LÆRES OPP. Forsøket med å la bioingeniører undervise sykepleiere har vart i to år. Det er blitt tatt godt imot. Det er rift blant sykepleierne om å få være med, og tilbakemeldingene har vært klare på at kurset bør bli en obligatorisk del av undervisningen. Nå trappes prosjektet opp. Fra neste år er kur-set tatt inn i programplanen, slik at alle sykepleierstudentene skal lære å ta blodprøver av sine med-studenter på bioingeniørstudiet.

HiOA tilbyr 10 ulike

helseutdanninger og har

således det største ut-

danningstilbudet innen

helsefag i Norge. Det

tilbys helseutdanninger

på tre studiesteder:

Pilestredet, Kjeller og

Sandvika.

Størst er sykepleier-

utdanningen som tar

opp nærmere 700

studenter i 2014 til hel-

og deltidsstudier, fordelt

på tre studiesteder.

Størst på helseutdanninger

01 Bioingeniørstudent

Sharon Acheampong

Souradji både veiledet og ble

veiledet under «sprøyte-

dagen».

02 – Det føltes litt rart da vi

skulle være de erfarne, sier

Sharon.

03 Sykepleierstudentene må

regne med å ta atskillig flere

blodprøver framover.

Les mer på

hioa.no/studier

02 03


Helsefremmende arbeid

ForebyggingsarbeiderneNår en skal forebygge helseproblemer hos nordmenn, bør både små og store

seiere feires. Som når en 96 år gammel dame igjen tør å gå på butikken alene

– eller når vekstkurven blant barn og unge peker riktig vei.

Tekst Irene Rønold / Foto Benjamin Ward


-Velkommen til mandagstrening!

Frostrimet ligger tjukt på bakken utenfor Frisklivssentralen i Mod-

um. Her gjør 11 deltakere seg klare for ukas første treningsøkt.

De starter med ulikt utgangspunkt. Noen er nye. Noen har vært her jevnlig i ti år. Noen har kneskader, noen har problemer med hjertet, noen er eldre, andre er yngre. Hvis gruppa følger den vanlige statistikken, vil en tredel være utenfor arbeidslivet, og en tredel vil være en del av NAV-systemet.

Felles for dem alle er at de trenger litt hjelp for å endre livsstil. Og fysioterapeut Tone Enger er klar for å gi dem «et vennlig dytt i riktig retning».

– Her støtter jeg mennesker i en endrings-prosess som de er i ferd med å gjøre selv. Vi er ikke så tett på vondter og plager, men gir heller hjelp til selvhjelp, sier Enger.

Nå leder hun en oppvarmingsrunde med høye kneløft og armer som svinges hit og hit, samtidig som hun så godt hun kan forsøker å se alle som deltar. Henger de med? Får noen problemer med å puste i kulda? Føler alle seg ivaretatt?

– Det kan se tilfeldig ut, det vi gjør. Men alt er nøye gjennomtenkt, og det er mye å holde styr på. Det er krevende, men samtidig veldig morsomt, smiler Enger.

EN NY RETNING I HELSEVESENET. Hypo-tese: For ti–femten år siden ville disse aldri vært i kontakt med helsevesenet så tidlig som i dag, men Ikke før de ble så syke at de

Fysioterapeut Tone Enger hjelper

deltagerne med å legge om livsstilen.

Frostrimet ligger ennå på bakken når deltagerne på mandagens første trenings-økt på Frisklivssentralen i Modum går til skogs.


Helsefremmende arbeid

trengte behandling. Helsevesenet er også i en endringsprosess.

Et av de tydeligste tegnene på det er «sam-handlingsreformen», som ble innført gradvis fra januar 2012. Reformen kom som et svar på en rekke utfordringer i helsevesenet, og skulle gi helsevesenet en ny retning. Nå er mantraet å forebygge, framfor å reparere. Gjennom tidlig innsats og bedre samhand-ling mellom ulike ledd i helsetjenesten skal sykdommer bekjempes før de oppstår.

Det innebærer også en helt ny rolle for kommunen. Her satses det på å etablere ster-ke fagmiljøer og flytte tjenestene nærmere stedet der brukeren bor. Kommuner ansetter folkehelsekoordinatorer. De siste årene er det bygget 150 frisklivssentraler etter modell fra Modum. Det tilrettelegges for tett samar-beid mellom fysioterapeuter med kunnskap om aktivitet og psykisk helse, ergoterapeuter som kan tilrettelegge for hverdagsaktivitete-ne og kostholdsveiledere med kunnskap om sammenhengen mellom mat og samfunn.

Og – sist, men ikke minst – det er brukeren som står i sentrum.

HVERDAGSHELTEN. For en tid tilbake, i by-del St. Hanshaugen, klarte en dame på 96 år igjen å gå på butikken alene. Da følte Brita Aaslie-Fjell at hun hadde lykkes. Hun valgte

ergoterapi fordi det ga henne mulighet til å se de ressursene mennesker har, heller enn hva de ikke klarer.

– Jeg syntes også det var et pluss at jeg kunne komme meg ut og jobbe med bruke-ren i eget hjem. Jeg ville jobbe i nær relasjon til brukerne og bidra til at de kunne fortsette å delta i aktiviteter som var viktige for dem, sier Aaslie-Fjell.

I dag jobber hun med hverdagsrehabilite-ring i St. Hanshaugen bydel i Oslo, og føler at hun har havnet på riktig hylle. Tilbudet rettet seg i all hovedsak mot eldre mennes-ker, og har som mål å gjøre det mulig for dem å bo lengst mulig hjemme på en verdig måte.

– Vi møter mange i en kritisk fase. Det kan være at de har hatt et fall hjemme eller vært på sykehus, og synes hverdagen er blitt van-skelig å mestre, sier hun.

HELLER FOREBYGGENDE. – Å treffe bruker-ne med riktig kommunikasjon er utfordren-de. Man skal ha en varsom tilnærming og helst få dem til å se løsninger selv, sier Stina Dolvik (28).

Dolvik leverte sin masteroppgave i sam-funnsernæring våren 2012. Da hadde hun til-brakt fem år ved HiOA og fordypet seg i for-holdet mellom kosthold, samfunn og individ.

01 Øvelsene er nøye gjennomtenkt, men det

er også viktig å ha det hyggelig på treningene,

mener Tone Enger og Frode Gundersen.

02 I dag finnes det 150 frisklivsentraler

i Norge. Her skal brukernes behov være i

sentrum.

03 Samtaler med deltakerne er viktig på

Frisklivssentralen. Her tar Unni Johansen

(t.v.) seg en prat med fysioterapeut Tone

Enger.

04 Det er viktig å lytte til brukeren, forteller

Stina Dolvik, som jobber med forebyggende

ernæringsrådgivning.

01 02

03

«Det er utrolig

givende å være

med på å gi mennesker

bedre livskvalitet.»Tone Enger, fysioterapaut


Bachelorstudium i samfunnsernæring

Med bachelorgrad i samfunnsernæ-

ring har du kompetanse til å jobbe

helsefremmende og forebyggende

med ernæring i nasjonalt og globalt

perspektiv. Du får også grunn-

laget for å delta i matkulturelt og

-politisk arbeid, og i internasjonalt

bistands- og utviklingsarbeid.

Bachelorstudium i fysioterapiFysioterapeuter behandler men-

nesker med nedsatt funksjon

etter fysiske skader, sykdom eller

lidelser. Arbeidet kan være rettet

mot individ, grupper eller miljø.

Aktuelle arbeidssteder er alt fra

sykehus og kommunehelsetjeneste

til privat praksis eller treningssen-

tre/idrettslag.

Bachelorstudium i ergoterapiSom ergoterapeut hjelper du

mennesker til aktiviteter som

gir livskvalitet, helse, verdighet

og mestring i hverdagen. Med

bachelorgrad i ergoterapi bidrar du

til at alle mennesker, uansett helse-

tilstand, kapasitet eller funksjon,

får delta i samfunnet.

Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse

Bachelorstudiet gir kunnskap om

fysisk aktivitet, helse, kosthold og

ernæring. Du får lederkompetanse,

og kan arbeide med undervisning og

tilrettelegging. Du kan blant annet

jobbe som gymlærer i grunnskolen,

som personlig trener eller med

annet helsefremmende arbeid.

Bachelorstudium i sykepleieStudiet gir deg grunnlag for å

jobbe med å forebygge sykdom og

hjelpe mennesker med sykdom og

helsesvikt. Du kan også videre-

utdanne deg eller ta mastergrad

innen helsesøster- og jordmorfag,

kardiologi, psykisk helsearbeid,

samt anestesi-, operasjons-, inten-

siv-, barne-, og kreftsykepleie.

Aktuelle masterprogrammerfysioterapi; helse og empowerment;

psykisk helsearbeid; rehabilitering

og habilitering; samfunnsernæring;

sykepleie – klinisk forskning og

fagutvikling.

– Jeg synes ernæring, kosthold og helse er morsomt. I tillegg syntes jeg det virket mer interessant å jobbe forebyggende enn å jobbe behandlende, sier Dolvik om studievalget.

– Samfunnsernæring er mer forebyggende og befolkningsrettet enn for eksempel kli-nisk ernæring. Man kan rette seg mot ulike grupper i befolkningen tidlig for å avverge livsstilssykdommer, utdyper hun.

I dag jobber hun femti prosent på en frisklivssentral i Bærum og femti prosent i Nes kommune, med et prosjekt der hun kart-legger vekstutvikling hos barn og ungdom.

– I Bærum er det mye brukerkontakt. Sam-tidig liker jeg å jobbe for meg selv, sette meg inn i det teoretiske og jobbe selvstendig, slik jeg gjør i Nes. Det liker jeg godt, at det er litt av alt, sier Dolvik.

SETTER SINE EGNE MÅL. For å bli enda mer kvalifisert tok Tone Enger videreutdanning i motiverende intervju på HiOA i 2011. Tek-nikkene hun lærte der, har gjort henne enda bedre på å kartlegge deltakernes mål.

– Det gjelder å få folk i tale. Jeg gir dem full oppmerksomhet og viser at jeg lytter. Da løs-ner det ofte, sier hun.

Ut fra det deltakeren forteller, forsøker Enger å hjelpe ham eller henne med finne et mål det er mulig å nå. Det kan være å

stumpe røyken, gjøre det litt bedre på cooper-testen, eller spise mer frukt og grønt.

Hun understreker at dette ikke skal være noe deltakerne blir fortalt, men noe de kom-mer fram til selv.

– Det er spennende å se hva som skjer med mennesker. Noen ganger føler jeg at hele rommet dirrer, ler hun.

– På et punkt i samtalen merker du at noe skjer. Deltakerne oppdager sammenhen-ger og ser muligheter til å komme videre i endringsarbeidet. De sier «å, det har jeg ikke tenkt på før», eller de begynner å se for seg at en bestemt endring kanskje kan være noe, utdyper hun.

Også Brita Aaslie-Fjell mener det er avgjø-rende at brukeren definerer sitt eget mål.

– Det er nok en oppfatning i samfunnet at folk som er eldre enn åtti år, trenger hjelp. For mange av dem vi møter, er det første gang de blir spurt om hva som er viktig for dem, sier Enger.

Hun forteller om en eldre herre de møtte, som hadde som sitt største mål å kunne gå til Glasmagasinet for å spise lunsj med kamera-tene sine.

– Vi møter brukerne på det som er viktig for dem. Det virker motiverende. Det er utro-lig givende å være med på å gi mennesker bedre livskvalitet, sier hun.

Forebyggende helse-utdanninger ved HiOA


04

«Samfunns-

ernæring er

mer forebyggende

og befolkningsrettet

enn for eksempel

klinisk ernæring.» Stina Dolvik, master i

Samfunnsernæring


Paramedics

ALLTID PÅ VAKT – FOR DEG

Sittende i en ambulanse full av skuffer, utstyr og kabler forteller paramedic

Bård Erik Nilsson om hva det vil si å jobbe innenfor prehospi-talt arbeid.

I ulykker der liv og helse står på spill, er det avgjørelsene der og da som styrer pasien-tens skjebne. Avgjørelsene i seg selv avhenger av fleksibilitet og planlegging.

På veien til et ulykkessted snakker vi om hva som venter oss, og hva vi skal gjøre når vi kommer fram. Om situasjonen er en annen enn vi var forberedt på, må vi omstille oss. Evnen til rask omstilling er utrolig viktig, fordi valgene man gjør er så av-gjørende.

Men jobben er mye mer enn bare høyfartskjøring og de store ulykkene.

– Vi må håndtere mange for-skjellige situasjoner der ute, fra mindre ulykker og akutt sykdom til transport av pasienter i alle al-dersgrupper, forteller Bård.

I sistnevnte tilfelle er det transport av eldre som går igjen. Her er det ikke bare det faglige, men også det empatiske hos am-bulansepersonellet som hører med til bildet.

PARAMEDIC. Neste gang du ser en sykebil, kan du forresten legge merke til at det alltid er to foran i bilen. Om de ikke kjører altfor fort, ser du kanskje også at en av dem, som Bård, har et skilt

Du vet aldri når du blir utsatt for en ulykke.

Derfor er Bård og paramedics-kollegaene alltid beredt.

Tekst og foto Alejandro Decap

Bachelorstudiet i

«prehospitalt arbeid

– paramedic» er en ny

grunnutdanning på uni-

versitets- og høgskoleni-

vå innen det prehospi-

tale feltet i Norden. HiOA

har utviklet studiet i tett

samarbeid med Oslo

Universitetssykehus.

Formålet er å kvalifisere

studentene til å yte etisk

og faglig forsvarlig

prehospital helsehjelp

til pasienter med kronisk

og akutt sykdom eller

skade.

Bachelor i prehospitalt arbeid

– først i Norden

01

03med «Paramedic» på. – Hva betyr egentlig det?– Forskjellen mellom en ambu-

lansearbeider med fagbrev og en paramedic er at førstnevnte kan gjøre primærbehandlingene, men ikke de mer avanserte tilta-kene, forklarer Bård.

Han tok selv fagbrev som am-bulansearbeider, men videreut-dannet seg senere til paramedic.

– Det å være paramedic gjør at jeg kan medisinere, behandle lungeskader og gjennomføre avansert luftveishåndtering. Jeg kan altså legge opp behand-lingsstrategier basert på egne vurderinger og i samarbeid med ambulansearbeideren.

ENORMT ANSVAR, MYE GLEDE.

Det hviler dermed et enormt an-svar på skuldrene til Bård og kol-legene, men det er slett ikke bare slutten av livet de møter.

– Fødsler er veldig spesielt, for det er mange komplikasjoner som kan oppstå. Når alt går som det skal, blir du både glad på familiens vegne og fordi du selv gjorde de riktige valgene, sier Bård. Han har ingen problemer med å anbefale andre å ta sam-me yrkesvalg som han:

– Både utdanning og jobb er utrolig spennende. Faget er enormt bredt, vi skal kunne mye om alt, og yrket er i stadig utvik-ling, i tråd med ny forskning og nye metoder. Vi er spesialister og de som skal gjøre noe i de mest akutte situasjonene, sier Bård.

Bård vil redde liv


En bachelorgrad i prehospitalt

arbeid gjør deg kompetent til å ta

akuttmedisinske beslutninger og

til å inngå i samarbeid med annet

helsepersonell. Sentrale elemen-

ter i utdanningen er prehospital

diagnostikk, overvåking og be-

handling av pasienter med kronisk

og akutt sykdom eller skade, og

organisering og ledelse av opera-

tivt ambulansearbeid. De fleste

ambulansetjenester har omfat-

tende medisinske fullmakter –

oppgaver som i andre sammen-

henger utføres av leger. Høgskolen

har søkt Helse- og omsorgsde-

partementet om etablering av en

egen autorisasjon som paramedic

med hjemmel i helsepersonell-

loven. Bachelorgraden kvalifiserer

til videre studier på masternivå.

01 Bård Erik Nilsson er

alltid klar til å rykke ut til

en akutt situasjon.

02 En paramedic som

Bård er utdannet til å

gjøre mer avanserte

behandlinger enn ambu-

lansearbeideren.

03– Vi er spesialister og

de som skal gjøre noe i

de mest akutte situasjo-

nene, sier Bård.

For å kvalifisere deg til opptak må du

ha generell studiekompetanse. I tillegg

må du bestå en fysisk opptaksprøve

og ha førerkort klasse B. Videre må du

ved angitt frist etter opptak fram-

legge dokumentasjon på tilfredsstil-

lende helsekrav til førerkort klasse D,

politiattest og egenerklæring om

svømmedyktighet.

Opptakskrav


HVA GJØR EN PARAMEDIC?

02

«Forskjellen mel-

lom en ambulanse-

arbeider med fagbrev

og en paramedic er at

førstnevnte kan gjøre

primærbehandlingene,

men ikke de mer avan-

serte tiltakene.»Bård Erik Nilsson, paramedic


Utveksling

Fattige og rike, ultrareli-giøse og ikke-troende, alt ble fanget av Eirik Bjørk-

lund (23):– Når en reiser til et fremmed

sted for å fotografere, åpnes au-tomatisk dører inn til miljøer og mennesker en aldri ellers ville ha møtt. Og det er nettopp det jeg finner så tiltrekkende med fotoyrket, forteller Eirik.

Fascinasjon for dokumentarfo-toet og lysten til å kommunisere godt med bilder var grunnen til at han valgte nettopp dette studiet.

BLÅ KJOLE OG PRIS. Fotojour-naliststudentens reise til Egypts hovedstad utgjorde hoveddelen av kurset i internasjonal reporta-sje. Kontrastene i det egyptiske samfunnet han skildrer, viser at Eirik valgte å bruke mye tid utenfor allerede opptråkkede stier, og at han opparbeidet seg tillit hos menneskene han foto-graferte. Som hos Shrouk Tarek, som iført den knallblå kjolen feiret 28-årsdagen sin på gata

Eirik fanget øye-blikk og vant prisHan fikk to måneder til å gjøre et fotografisk dypdykk

i Kairos store kontraster. Da han kom hjem, ble han

belønnet med den nyopprettede Nikon-prisen.

Tekst Anne Siri Renå

Bachelorstudium i fotojournalistikk

utenfor sin tantes kafé. For Kairo-prosjektet sitt fikk

da også Eirik Nikon-prisen, en pris som deles ut til beste av-gangsprosjekt ved fotojournalist-utdanningen ved HiOA.

– Prisen var en ekstra motiva-sjon for meg, sier han.

VIL DRIVE MED DETTE. På rei-sen fikk 23-åringen bekreftet det han egentlig allerede visste – at det er dette han vil drive med.

– Og med på kjøpet fikk jeg minner for resten av livet, un-derstreker han.

Eirik Bjørklund ble ferdig med bachelorgraden i vår, og har siden livnært seg som fotograf og videojournalist i hjembyen Tromsø.

– Jeg ser for meg ei framtid som utenriks fotojournalist. Men det gjenstår nok enda noen år med hardt arbeid før jeg er klar for det, avslutter den dedikerte fotografen.

Se flere bilder på Eirik

Bjørklunds hjemmeside:

whatisericdoing.com

Ved å ta deler av utdanningen utenfor

Norge får du verdifulle erfaringer, nye

vennskap og et bedre fremmedspråk. Ved

HiOA har du 300 utenlandsmuligheter.

Gå over grensen – for kunnskap

Eirik vant Nikon-prisenfor sin skildring av kontrastene i det egyptiske samfunnet.Foto: Eirik Bjørklund


EN REISE TIL MELLOM-AMERIKA fikk henne til å

velge Utviklingsstudier ved HiOA. Siden har studi-

ene latt Martine Åse Røyset (23) reise enda mer –

og gjort henne til en mer bevisst forbruker.

Som andreårsstudent har Martine allerede vært

på feltarbeid i Oaxaca i Mexico. Oppgaven hun

skrev sammen med fire medstudenter, handlet

om utfordringer og løsninger for småskala kaffe-

produsenter. Men Martine Åses trang til å lære

mer om verdenshandelen startet ikke der.

PRISEN PÅ MAIS. På landsbygda i El Salvador, der

hun bodde i en periode før studiene, så hun at

bøndene strevde med å få solgt egen mais på det

lokale markedet fordi den var utkonkurrert av bil-

ligere mais fra USA.

– Jeg ville lære mer om årsakene til at verdens-

handelen fungerer på den måten, og alle dens

konsekvenser, som økende migrasjon og urbani-

sering, forteller Martine, som dermed hadde mot-

ivasjonen på plass for å velge utviklingsstudier.

– Studiet gir unike muligheter til å lære om

andre kulturer, og ikke minst til å få reise ut og

forske på temaer som interesserer en.

SØR-AFRIKA NESTE. Hun mener dessuten at

feltarbeidet i Mexico gjorde henne til en mer

bevisst forbruker.

– Jeg har sett hvor dårlig betaling råvareprodu-

senter kan få, og hvor urettferdig det er, fortsetter

Martine Åse.

Hvilken jobb hun etter endt studiegang vil

sikte seg inn mot, er hun usikker på. Først er det

utveksling til Cape Town i Sør-Afrika som står på

programmet, også det via HiOA.

Bachelorstudium i Utviklingsstudier

MARTINE DRO

LANGT ETTER KAFFE

Ålære å forstå andre kulturer, og kommunisere på tvers av dem er viktig å ha med seg uan-

sett hvilken karrierevei du velger. Ved HiOA kan du ta deler av utdanningen i en av de 300 institusjonene høysko-len har utvekslingsavtaler med, uten å

forlenge studietiden. Utenlandsopphol-det inngår som en del av utdanningen og erstatter undervisning eller praksis og eksamener du ellers ville tatt ved høgskolen.

Mens noen reiser på utveksling og tar et semester ved en annen skole i utlan-

det, velger noen studenter å ta en prak-sisperiode i utlandet. Som sykepleier-student kan du jobbe en periode i Sør-Kina, og dersom du er barnehage-lærerstudent kan du gjøre det i Sør- Afrika. Det gir verdifulle faglige impul-ser og nye perspektiver på fagstoffet.

«Når en reiser til et

fremmed sted for å foto-

grafere, åpnes automatisk dører

inn til miljøer og mennesker en

aldri ellers ville ha møtt.»Eirik Bjørklund

Fo

to:

Pri

va

t


Utveksling

Lederen for Sykepleierstudentenes Studentråd ved HiOA har lært å takle uventede hendelser på strak arm og

ta i bruk de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige.

– Oppholdet gjorde meg tryggere på meg selv; nå vet jeg at jeg kan gjøre det aller beste ut av situasjoner som måtte oppstå der og da, forteller sisteårsstudenten.

Han hadde aldri satt sine bein på det afri-kanske kontinentet før han ankom praksis-stedet Tanga, nordøst i Tanzania. Utfor-dringene var mange, men han ble også

Bachelorstudium i sykepleie

Han nøler ikke et øyeblikk med å anbe-

fale utveksling. Selv var Joachim Harstad

Sæternes (29) tre måneder i Tanzania.

JOACHIM

PLEIDE

SYKE I

TANZANIA

grepet av folks positivitet og glede.– Jeg har begynt å sette større pris på ting

vi vanligvis tar for gitt her.

GIVENDE OPPGAVER. Sammen med 19 medstudenter bodde Joachim på det norsk-drevne senteret Tanga International Com-petence Centre (TICC). Praksisen gikk ut på helsefremmende og sykdomsforebyg-gende arbeid via fem praksisområder, som Joachim beskriver som både utfordrende og givende. Studentenes avgjørelser hadde da også direkte innflytelse på dem det gjaldt.

Joachim Harstad

hadde tre svært

lærerike måneder i

Tanzania. Foto: Privat

Visste du at ...

du kan delta på

utreiseseminar

for studenter før du rei-

ser, for å forberede deg

praktisk og mentalt på

oppholdet i utlandet?

Lånekassen gir støtte til delstudier i et annet land som en del av utdan-

ningen du er i gang med i Norge. Det er mulig å få støtte til opphold, reise

og språkkurs. Du kan også søke om skolepenger dersom det er nødvendig.

I tillegg finnes ulike stipendordninger for studenter som vil reise ut.

Les mer på hioa.no/jegvilut

TA MED DEG LÅNEKASSEN PÅ TUR

«Oppholdet gjorde

meg tryggere på

meg selv; nå vet jeg at jeg

kan gjøre det aller beste

ut av situasjoner som

måtte oppstå der og da» Joachim Harstad Sæternes,

sykepleierstudent


Undersøkelser av skolebarn, oppfølging av personer med psykiske lidelser, kon-sultasjoner av gravide, veiing og vaksine-ring av spedbarn var bare noe av det de gjorde.

VARIERT JOBB. Ønsket om å jobbe med mennesker og det varierte yrket var det som fikk Joachim til å velge sykepleier-studiet.

– Praksisplassene har gitt, og kan fort-satt gi, nye og verdifulle svar på hva jeg skal jobbe med videre, avslutter han.

MÅLET ER Å BRUKE teknologiske løsnin-

ger for å gjøre livet enklere for folk. På

veien mot å bli en best mulig datain-

geniør tar hun deler av studiet i USA og

Frankrike.

Lisa Tomren Kjørli (26) ønsket seg

ekstra inspirasjon og ville forbedre en-

gelskkunnskapene. Våren 2013 gikk

derfor turen til et stort og velrenommert

universitet, San Francisco University.

GOOGLE OG APPLE. – San Francisco er en

spennende by, innhyllet i farger og krea-

tivitet, og med et høyt antall gründervirk-

somheter. De store teknologiske selska-

pene, som Google, Facebook og Apple,

ligger i Silicon Valley, ikke langt unna. Det

var vanskelig å kjede seg, forteller Lisa.

Hun mener selvtilliten er blitt bedre, for

på skolen fikk hun kjørt seg.

– Systemet er tøffere der enn her. Jeg

har lært mye, blant annet å tørre å stille

spørsmål.

NYTT EVENTYR I FRANKRIKE. Våren 2014

setter Lisa igjen kursen ut av landet,

denne gang mot en ingeniørhøgskole i

den lille franske byen Tarbes. Der skal

hun ta European Project Semester, spe-

sialdesignet for ingeniørstudenter fra

mange forskjellige land.

– I arbeidslivet er det bra å kunne kom-

munisere på tvers av kulturer, mener

Lisa, som vurderer å gå videre til en mas-

tergrad i programmering. I så fall er det

ikke utenkelig at hun igjen reiser tilbake

til San Francisco for å jobbe. Og selv om

hun er glad i faget, legger hun ikke skjul

på at også andre ting lokker: parkene,

surfemulighetene, snowboardbakkene,

det sosiale livet.

– Dette er eventyr jeg bare ikke kan si

nei til, sier Lisa entusiastisk.

Bachelorstudium i ingeniørfag –data

LISA HENTET

INSPIRASJON

UTE – TO GANGER

1Jobb med å finne riktige fag før du drar på

utveksling. Sånn sparer du tid.

2Sjekk hvilken bydel du vil bo

i hvis du drar til en storby.

3Nyt tiden – den går fort!

Lisas tre utvekslingstips

Utveksling: Ta ett eller to semestre ved en insti-

tusjon HiOA har samarbeidsavtale med.

Praksisplass i utlandet: Ved enkelte utdan-

ningsprogrammer kan du søke om å få praksis-

plass i utlandet.

Prosjektarbeid: Noen studieprogrammer åpner

for at studentene kan legge prosjektarbeider til

utlandet.

Feltstudier: Noen studier har obligatoriske

kursopplegg i utlandet.

MANGE VEIER TIL … VERDENVisste du at … både

journalist-

og fotostudenter reiser

på reportasjetur i

over en måned i siste

semester?

All

e f

oto

: P

riv

at


HiOA

marikalmo: Så glad blir man for å vinne

jorda rundt på 80 sekunder på P4! DAB-

radio på vei til grupperommet! #p4

#vinner #hioa#geomatikklabben

andreasaasheim: Flinke folk fra hioa

møter du overalt! #hioa #fadder

#fadderperioden2013

tinssa: Gutta våre har pause pep-talk.

Legger vinnertaktikken! #hioakings

#hioalacrosse #lax #lacrosse

yriidos: #Fiberanalyse på #hioa. Er

det polyester, #akryl eller polyuretan?

thuliens: Prosjekt pinup har startet.

#pinupgirl #eksamen #yfldh # hioa

#hairstyling

caronine: Symaskinbroderi!

#pusur #hioa #student #rutta #på

#symaskin #ogsånn #høhøa

christianlelix: Praksis og movember!

#nurse #hioa #sykepleierstudent

#praksis #movember

trusemartin: #cccowboys #fadderuka

#runde2 #hioa

idalyrics: Eksamensfilm skapes! Lang,

kald, morsom og fin dag på settet!

#film #exam #hioa #actor #camera

#school #mok #happy

lenemsyversen: Helt vanlig skoledag!

#klatring #hioa #IFH #funfun

kreztine: Kristine og Maiken er på

skolen og jobber på en søndag! #sjukt

#flinke #flittige #studenter #hioa

#kunsto

hildeinstabilde: SKAMGØY

#Fadderuka #hioa #Rebus #Moro

Studentliv


– Når følte du deg for første gang som sykepleier?Jeg er jo ikke ferdig sykepleier

før om halvannet år. Men jeg

husker en akuttsituasjon under

praksis. Pasienten var redd, og

jeg måtte prioritere hva jeg skul-

le gjøre i situasjonen og i tillegg

forsøke å roe ned pasienten. Det

gikk bra, og jeg var ikke alene.

Jeg var nok kanskje like redd

som pasienten, selv om jeg ikke

viste det. Da følte jeg meg nok

litt som en sykepleier.

– Du vet du er sykepleier når …?... legen googler svaret, og du

allerede vet det. Haha, neida.

Vet om en situasjon hvor det har

vært slik, men det kan man vel

kalle et unntakstilfelle.

– Hvorfor er det viktig at det utdannes mange sykepleiere? Fordi behovet for kvalifisert hel-

sepersonell er stort og vil fort-

sette å øke i tiden som kommer.

Det kommer til å bli flere og flere

pasienter, derfor trengs det også

flere nye sykepleiere. Samtidig

får sykepleierne større ansvar og

flere arbeidsoppgaver.

Navn: Jakob Wold (22 år)

Studium: Andre år på bachelor-

studium i sykepleie

Alias: Nurse Jakob

Nurse Jakob

SYKEPLEIERBLOGGEREN

– Har du en favorittlærer på studiet? Det er veldig mange lærere som

fortjener ros for å engasjere

oss studenter. Vi hadde blant

annet en kjempebra foreleser i

sykdomslære. Har til dags dato

bare hørt positive ting om han.

Og så må jeg nevne studieveile-

deren min fra førsteåret, Anna.

Nesten hver gruppesamling

hadde hun med seg noe: frukt,

kjeks, sjokolade eller papirer

hun hadde kopiert opp til oss.

Møtte oss alltid med et smil og

noen gode ord. Man gledet seg

virkelig til hennes gruppetimer!

– Hva er den tøffest delen av sykepleierstudiet?Jeg tror det er veldig indivi-

duelt hva man føler er tøffest.

Førsteåret var mye teori på én

gang, og til tider følte man at

det var litt for mye. Jeg hadde

nok ikke trodd før jeg begynte,

at det skulle være såpass mye

teori. Men så lenge man faktisk

tar tak i ting, går det som oftest

bra. Når det gjelder praksis-

periodene, tror jeg at mange sy-

nes praksis i psykiatri kan virke

skummelt fordi vi ofte hører mye

rart i mediene om psykiatrien.

Og ja, det er mer krevende enn

de andre praksisperiodene, men

ikke så skremmende som folk

skal ha det til. Det er faktisk en

veldig bra og lærerik praksis.

- Hvilke råd vil du gi til noen som har lyst til å blogge?Finn noe du er opptatt av, og

blogg i vei. Hvis man finner et

tema, og skriver om noe som

man er interessert og enga-

sjert i, så tror jeg nok leser-

ne kommer etterhvert. Bruk

søkemotoroptimalisering, og

merk innleggene dine med

stikkord, så kommer du høyt

opp i Google når folk søker.

mia_kristoffersen: Har hatt 2

fantastiske uker med denne gjengen!

<3 #fadderuka #hioa

heigrom: Idag har jeg tatt mitt første

røngtenbilde! #radiografi #xray #hioa

#morsomdagpåskolen

linevilming: #uteFag13 #hioa #flinke andersgrondahl: #ingeniørstudenter i

arbeid #hioa

andreasaasheim: Fadderrebus!

#minions #grusommemeg #hioa

#fadderperioden2013 #fadderiu

hildeinstabilde: Fremtidens

fysioterapauter! #Anatomi

#GøyPåSkolen

blogg.hioa.no/nursejakob/

www.facebook.com/hioa www.twitter.com/HiOA_info www.instagram.com/hioa

Lyst til å vite mer om hverdagslivet på HiOA?

Sjekk ut hashtagen #hioa på Instagram.


Grønne ingeniører

Den norske byggesektoren står for 40 prosent av energiforbruket her i landet. For å få mer miljøvennlige

bygninger må framtidens ingeniører kunne planlegge energiforbruk og miljøbelastning.

– Energi- og miljøhensyn gjennomsyrer begge byggingeniørutdanningene våre. Det er et resultat av krav fra både myndigheter og byggebransjen, forteller Bjørn Wangen-steen, instituttleder ved Institutt for bygg og energiteknikk ved HiOA.

LIVSSYKLUS. For å forstå den totale miljø-belastningen et bygg vil få, må framtidige ingeniører kunne beregne energiforbruk og miljøbelastning hele veien fra en modell på pc-skjermen til bygget en gang i framtiden skal rives. Miljøbelastningen fra transport og produksjon av byggematerialer er også en del av regnestykket. Det gjelder også hvordan bygget driftes og brukes etterpå.

– Vi forsøker å gi studentene grunnleggen-de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de er godt rustet til å møte forventin-gene i arbeidslivet. Særlig første studieår er det stort fokus på miljøhensyn, sier høgskole-lektor Ann Karina Lassen.

NÆRINGSLIVET UNDERVISER. De stør-ste bedriftene innen byggebransjen holder til i Oslo og Akershus. Det samme gjelder de største byggherrene og byggforvalterne. Instituttet samarbeider tett med bransjen, som blir invitert inn til relevansseminar når fagplanene skal revideres.

Etterspørselen etter ingeniører gjør at be-driftene aktivt oppsøker HiOA for å få til et samarbeid med utdanningene.

– Jernbaneverket og Statens Vegvesen arrangerer faktisk noen av valgfagene i 3. klasse. Og vi har et utvidet samarbeid med Veidekke, som er med på å utvikle kurset «Byggefaglig innføring» i første klasse, og de har faktisk også en gjesteforelesning på kur-set, forteller Wangensteen.

Mange i lærerstaben jobber selv i bransjen, og underviser bare deltid.

– At mange av lærerne også jobber i bygge-bransjen, gjør at fagmiljøet på HiOA kom-mer tett på utviklingen i byggebransjen, legger Lassen til.

INGEN ANGER. Trøtte og slitne kommer en gruppe på seks studenter fra sin første eksa-men. De har nettopp begynt på det lange løp-

Samfunnet vil ha grønne ingeniører

Nye bygninger skal være miljøvennlige. Derfor lærer ingeniørstudentene å

tenke miljø – hele veien fra bygget planlegges til det er tatt i bruk. Så viktig

er det, at også bransjen selv stiller med undervisningskrefter.

Tekst Lise Swensen og Alejandro Decap / Foto John Hughes

Ingeniørstudentene

ruster seg for å møte en

byggindustri med stadig

tøffere miljøkrav. Fra venstre:

John Henrik Ellefsæter, Ole

Nikolai Christophersen, Mari

Otnæs Borgen, Anne Sofie

Jemterud, Eirik Folkedal og

Ole Christian Bøe.

Bachelor i ingeniørfag – byggByggingeniører prosjekterer alt fra bygg,

veier, broer, avløpsanlegg og rense-

anlegg. Byggingeniørstudiet ved HiOA

har to studieretninger; Konstruksjons-

teknikk og teknisk planlegging.

Bachelor i ingeniørfag – energi og miljø

Energi- og miljøingeniører arbeider med

å sikre et helhetlig energi- og miljø-

aspekt i byggeprosjekter, enten det er

nybygg eller renovering.

Master i energi og miljø i byggPå det toårige masterstudiet i energi og

miljø i bygg får du fordypning i energi

optimalisering og energiteknologi i bygg.

Master for bærekraftige byggdesign Etterspørselen etter «grønne»

ingeniører gjør at Institutt for bygg og

energiteknikk planlegger å opprette

en mastergrad i «Sustainable building

design», kanskje allerede fra 2015.

Ingeniørfag


AKTØRENE I BYGGSEKTOREN møter

nå krav om energieffektive hus fra

flere hold. De som håper på å over-

leve de nye og grønnere tidene, må

derfor tilpasse seg og få tak i riktig

kompetanse.

– Det er et grønt skifte i byggsekto-

ren, og det er alle de store byggsel-

skapene soleklare på, forteller Ida

Spjelkavik, politisk rådgiver i miljø-

stiftelsen Zero.

Ifølge Spjelkavik er det en tydelig

etterspørsel etter bygg som er energi-

effektive i drift.

– Når et område med relativt like

hus legges ut for salg, og der noen av

dem er passivhus, blir passivhusene

solgt først.

Passivhus er kort fortalt et hus der

energibehovet er kraftig redusert.

Dette oppnås blant annet ved hjelp av

tiltak som bedre isolering og gjenvi-

ning av varmen. I tillegg er det krav

om en fornybar oppvarmingskilde. Fra

2015 skal alle nybygg være passivhus.

TØFF KONKURRANSE OM DE GRØNNEet, der målet er en grad som byggingeniør.– I løpet av høstsemesteret har vi gått

igjennom 24 innleveringer, og før jul skal vi igjennom to eksamener til, forklarer Mari Borgen. Arbeidsmengden til tross, er det ingen anger å spore hos gruppen når det kommer til studievalg.

– Vi har jobbet med matematikk, fysikk og kjemi, og har drevet med regneoperasjoner for å finne ut av blant annet varmetap, for-klarer førsteårsstudent Ole Christian Bøe.

– Jeg synes fysikkbiten er det mest spen-nende. Der har vi veldig flinke lærere som ikke bare leser opp fra notatene sine, men har en levende dialog med klassen. Vi har også en praktisk tilnærming som gjør det hele morsomt.

Felles for de seks studentene er miljø-engasjementet, så de økende miljøkravene til byggindustrien gir dem store håp for fram-tiden. De nikker da også bekreftende på om de tror at arbeidsmarkedet vil bevege seg i deres favør.

– Det ser veldig lovende ut. Industrien er i vekst og det kommer nok til å være stor etterspørsel etter vår utdanning, sier Eirik Folkedal.

–Stremge energikrav kommer nå

for fullt i Norge. Byggselskapene som

ikke henger med i utviklingen nå, vil

kunne bli utkonkurrert om få år, tror

Spjelkavik.

Fo

to:

Ze

ro


Datateknologi

Bachelorstudiet i

anvendt datateknologi

gir deg kunnskap om

hvordan du planlegger,

utvikler, utformer og

evaluerer ulike data-

systemer og dataløs-

ninger for brukere med

ulike behov. Sentrale

temaer er webutvikling,

menneske-maskin-

interaksjon (MMI) og

brukervennlighet.

JobbmuligheterMed bachelorgrad i

anvendt datatekno-

logi har du mange

jobbmuligheter innenfor

nettutvikling, drift,

support, konsulentvirk-

somhet, prosjektarbeid,

salg, opplæring eller

undervisning.

Bachelor i anvendt datavitenskap

Tonje ville lære «litt om alt»Tonje Valdal følte at hun kunne «litt av alt» da hun var ferdig bachelor

i anvendt datateknologi i 2009. Det har hun siden hatt god bruk for i

jobben som tester i konsulentselskapet Accenture.

Tekst Olav Johan Øye / Foto John Hughes

H vilke arbeidsoppgaver har du nå?

– Jeg skrev bachelor-oppgaven min for Accenture, fikk jobb der etter studiene, og nå jobber jeg med utviklingspro-sjekter innen helse og offentlig sektor. Jeg tester og kvalitets-sikrer nyutviklet og endret pro-gramvare. Det kan for eksempel være å bekrefte at et skjermbilde ser ut som og oppfører seg slik kunden har bestilt. Rollene mine varierer etter hva slags prosjek-ter jeg er på: alt fra der det kre-ves litt teknisk kompetanse til testlederroller.

Hva er mest spennende i jobben?– Å få jobbe med samfunnskri-

tiske applikasjoner og hele tiden

Tonje

vil gjøre

Helse-Norge

mer effektiv

få nye utfordringer som utvikler meg både faglig og personlig. Vi får tett oppfølging fra egen karriereveileder og tilbud om mange spennende kurs, noe jeg setter stor pris på. I tillegg er det spennende å lære seg nye tekno-logier og verktøy etter hvert som det kreves på prosjektene. Ellers er det stort fokus på trivsel i Ac-centure, og vi har mange sosiale grupper og idrettsgrupper vi kan delta i.

Hvilken nytte har du hatt av ut-danningen?

– I rollen som tester er det en fordel at studiet hadde «litt av alt». Faglig har jeg hatt mest nytte av fagene som ga meg grunnleggende programme-

ringsferdigheter og database-kunnskaper.

Hvordan var det å studere på HiOA?

– Jeg trivdes veldig godt, spe-sielt da jeg engasjerte meg mer i studentstyret. På den måten ble jeg kjent med flere personer fra andre studieretninger også.

Vil du råde andre til å studere på HiOA, på det studiet du har gått på?

– Jeg tror jeg kan anbefale studiet til andre som synes det virker interessant med jobb innenfor IT, men som ikke ser seg selv som veldig tekniske, og ikke ønsker å jobbe med pro-grammering.

Tonje Valdal fungerer som alt fra testleder til enklere jobber som krever teknisk kompetanse.

«Jeg tror

jeg kan

anbefale studiet

til andre som

synes det virker

interessant med

jobb innenfor

IT, men som

ikke ser seg

selv som veldig

tekniske.»Tonje Valdal, tester


Facility Management

Førsteårsstudentene

Madeleine Bergløkken og

Victoria Ihle Gjelstad og

NHOs Lasse Tenden forteller

at kompetanse i Facility

Management blir stadig mer

etterspurt.

-Det er utvilsomt et be-hov for personer med denne utdanningen,

og behovet vil øke, fastslår Lasse Tenden, seniorrådgiver i NHO Service.

I 2013 åpnet HiOA sitt nye bachelorprogram i Facility Man-agement. Med 70 fylte studie-plasser kan man si at utdannin-gen er populær, og det er det god grunn til, mener Tenden.

– Utdanningen har ikke eksis-tert tidligere, dermed har kom-petansen vært vanskelig å finne. Nå er den etterspurt, spesielt ettersom servicesektoren opple-ver stor vekst.

Facility Management er en lederutdanning med særlig vekt på å være leder i tjeneste-

Facility Management er en lederutdanning som både er ettertraktet

og gir mange muligheter i servicesektoren. Så er da også det nye

faget utviklet i samarbeid med NHO og flere store bedrifter.

Tekst Alejandro Decap / Foto Benjamin Ward

ytende virksomheter. Typiske lederoppgaver er forhandlinger med leverandører, bemanning og personalhåndtering og ikke minst styring og kontroll av res-surene, for å nevne noe. Siden både NHO Service og de stør-ste arbeidsgiverne i privat og offentlig sektor har vært med på å utvikle utdanningen, er den godt tilpasset markedets behov.

MANGE MULIGHETER. Victoria Ihle Gjelstad (22 år) og Made-leine Bergløkken (21 år) er før-steårsstudenter på Facility Ma-nagement-studiet. De har ennå ikke helt bestemt seg for hva de skal jobbe med etter endt utdan-ning, men begge ser allerede nå mange valgmuligheter.

– Akkurat nå synes jeg mar-kedsføring og ledelse virker spennende, men det er store muligheter for at det vil endre seg med tiden, sier Victoria.

Fagene man lærer, er tunge, men verken hun eller Madeleine ser ut til å angre.

– Faget er ikke lett, men når man forstår emnene og tema-ene, er det veldig gøy. Det finnes også utallige muligheter etter at man er ferdig utdannet, både i Norge og i utlandet, forteller Madeleine og legger til noen gode råd:

– Det krever mye egeninnsats, og du må jobbe mye med mat-ten. Den matten du trodde du ikke trengte å ta så nøye på vide-regående, får du bruk for her.

Studiet består av en

felles del og to valgfrie

profesjonsprofiler:

Facility Services og Mat

og ernæring. Fellesdelen

består av økonomi-,

administrasjons-,

ledelses- og metodefag.

Etter studiet kan du

fortsette på en rekke

masterutdanninger i inn-

og utland eller begynne

i jobb.

JobbmuligheterSpennet for hva du

kan gjøre, er stort; du

kan jobbe med alt fra

forvaltning av store bygg

til salg av storkjøk-

kenutstyr eller være

et bindeledd mellom

produsenter, leveran-

dører og brukere.

Facility Management

De etterspurte

Victoria og

Madeleine

vil bli gode

serviceledere


Yrkesfaglærer

-Elever får høre at de bør ta yrkesfag for å slippe en del teori. Men jeg

mener ungdom bør ta den yrkes-faglige utdanningen fordi det er en god utdanning, sier yrkesfag-lærer Sindre Skogheim.

TI ÅR SIDEN SIST. Skogheim var i full jobb som rørlegger da han for litt over to år siden bestemte seg for å søke seg til yrkesfaglæ-rerutdanningen på HiOA. I dag kombinerer han studiene med full stilling som lærer ved bygg-og anleggsteknikk på Nes vide-regående skole.

– Jeg hadde ansvar for lær-lingene i firmaet jeg jobbet i, og så selv at det av og til var noen mangler i den opplæringen de hadde fått. I tillegg liker jeg å job-be med ungdom, sier han.

Han trives godt på studiet:– Jeg stortrives som student.

Det er godt klassemiljø og flinke forelesere, sier Skogheim, og innrømmer samtidig at studiet

Sindre Skogheim var ikke imponert over kunnskapene til rørleggerlærlingene

som kom til bedriften hans. Dermed tok han saken i egne hender.

Tekst Irene Thoresen Rønold / Foto Benjamin Ward

PÅ

SKOLENHvilke egenskaper

bør en god yrkes-

faglærer ha?

en pekepinn om hvordan våre elever kan oppleve det å få opp-gaver fra oss, sier han.

MANGE MULIGHETER. Med jevne mellomrom dukker det opp en debatt om hvordan yrkes-fagene skal bli bedre. Skogheim mener noe av det viktigste som kan gjøres, er å bli kvitt synet på yrkesfag som en retning skole-svake kan ta for å «slippe» teori.

– For det første er det mange flinke elever på yrkesfag. For det andre er det en fin vei for å komme seg videre, sier Skog-heim, og utdyper:

– Å ha en fagbakgrunn gir mange muligheter. Jeg for min del drev firma selv og jobbet meg opp – og nå er jeg i ferd med å bli lærer og kan jobbe som pe-dagog. Og utdanningen jeg tar nå, er en god lederutdanning i tillegg. Hvis jeg kan ta vare på 15–16-åringer, kan jeg godt klare meg i en mellomlederstilling i en bedrift, sier Skogheim.

Tok lærlingene i egne hender

har vært utfordrende.– Som utdannet rørlegger var

jeg ikke akkurat noen akademi-ker. Studiet har vært utfordren-de, men det har vært god læring. Jeg er blitt nødt til å reflektere over hva jeg gjør, både for min egen lærings del og for elevene jeg skal undervise, sier Skog-heim.

AHA-OPPLEVELSER. Studiet er lagt opp med flere oppgaver gjen-nom semesteret og samlinger på campus Kjeller hver fredag. Oppgavene skal løses både indi-viduelt og i gruppe. Det har gitt noen aha-opplevelser, og de kan bli nyttige i jobben som lærer, mener Skogheim.

– Vi lærer mye om gruppesam-mensetninger og samarbeid. Da jeg startet, syntes jeg dessuten at mange av oppgavene var dif-fuse og vanskelige å tyde. Her satt vi masse voksne folk og rev oss i håret over at vi ikke skjønte oppgaveteksten. Det gir kanskje

Irmelin Martinsen Løse (17), VG2 medier og kommunikasjon– Noe av det som motiverer

meg mest, er når læreren kan

vise til noe han selv har gjort.

Personlige egenskaper er også

viktige, men det viktigste er at

læreren kan faget sitt.

Susanne Ødegaard (16), VG1 elektrofag – En god lærer må

forklare godt, hjelpe når vi

spør, og vise hvordan vi skal

løse oppgaven. Men uten å gi

oss svaret, vi skal jo lære noe

også, og dessuten være blid

og oppmuntrende.

5

«Elever

får høre at

de bør ta yrkes-

fag for å slippe

en del teori. Jeg

mener ungdom

bør ta yrkesfag-

lig utdanning

fordi det er en

god utdanning.» Sindre Skogheim,

yrkesfaglærer


Bachelorutdanningen gir

deg mulighet til å lede

yrkesfaglig opplæring

i skole og arbeidsliv,

samtidig som du utvider

egen yrkeskompetanse.

Yrkesfaglig bredde gir

deg forståelse for eget

fags bredde og du kan

spesialisere deg på ditt

felt. Yrkesdidaktikk og

-pedagogikk forbereder

deg på å arbeide med

opplæring.

Opptakskrav: generell studie-

kompetanse eller

realkompetanse, fag-/

svennebrev eller annen

3-årig yrkesutdanning,

minimum to års relevant

yrkespraksis.

Yrkesfaglærer


Simen Østerrud (17), VG2 bygg- og anleggsteknikk– Jeg synes det er viktig at

læreren er litt morsom, at man

får hjelp, og at han forteller

deg hva du skal gjøre. De skal

jo lære deg noe. Jeg synes alle

her på Nes er ganske flinke.

Lars Petter Brustad (16), VG1 bygg- og anleggstek-nikk: – På bygg og anlegg er

det viktig at han har en god

grunnlinje som snekker. Og

så må læreren være flink til

å lære bort – og litt morsom.

Ikke bare streng hele tiden.

Lars Endre Fredriksen Vidje (18), VG2 bygg- og anleggsteknikk– Han må kunne faget

sitt og vise oss hvor-

dan ting skal gjøres på

riktig måte.

01 Sindre (t.v.) planlegger

restaureringen av skolens

traktortilhenger fra 50-tal-

let med Simen Østerrud

(midten) og Lars Petter

Brustad.

02 Sindre Skogheim

stortrives med å undervise

lærlingene. – Jeg har fått en

del aha-opplevelser, sier han

03 Læreren er veldig klar

på hvilke muligheter det vil

gi for Øyvind Moheim Holtet

(t.h), Simen Østerrud (t.v.) og

de andre lærlingene å ha en

fagbakgrunn.

Sindre vil

gjøre yrkes-

fag bedre

01

02 03

«Elever får høre at de bør

ta yrkesfag for å slippe en

del teori. Jeg mener ungdom

bør ta yrkesfaglig utdanning

fordi det er en god utdanning.» Yrkesfaglærer Sindre Skogheim


Arkivar og bibliotekar

JUNGEL-GUIDENSom forfatter og bibliotekar er

Lars Petter stifinner i en verden

full av tekst og symboler.

Tekst Even Tømte / Foto John Hughes

Lars Petter

vil gi

ungdom

leserglede

-Som bibliotekar går du til en me-ningsfylt og viktig jobb, som du virkelig kan brenne for. Det er noe

usnobbete over det. Man går ikke tett på for-lag, kritikere og forfattere, men befinner seg i den motsatte enden av næringskjeden, sier Lars Petter Sveen.

Sveen er forfatter og utdannet bibliotekar. Han har vunnet en rekke priser og stipen-der for novellesamlingen «Køyre frå Fræna», deriblant Tarjei Vesaas’ debutantpris og As-chehougs debutantstipend. For to år siden ga han ut sin første roman. Men han snakker gjerne varmt om bibliotekarutdanningen ved HiOA, som han begynte på etter at han publiserte sin første bok.

– Jeg ser bibliotekene som en hjørnesteins-institusjon i demokratiet. Det handler om at alle skal ha muligheten til å oppsøke kunn-skap, enten de er på jakt etter Dostojevskij el-ler båtmagasiner. Det handler om at alle skal ha rett til kunnskap. Det er et privilegium å jobbe i bibliotek, og det er viktig at en så stor og betydningsfull institusjon har dyktige medarbeidere.

Med den teknologiske utviklingen er det kanskje enda viktigere enn før, mener han.

– Jungelen er blitt større, og det er enda vanskeligere å manøvrere i den. En del av bibliotekarutdanningen er at man lærer å bli informasjonsarbeider, og da kan man bistå andre i å manøvrere i jungelen.

UNGE LITTERATURKRITIKERE. Nå jobber Sveen femti prosent for foreningen Les, som arbeider for å formidle litteratur. Kombina-sjonen gir en veldig god innfallsvinkel til ar-beidet, forteller han.

– I litteratur- og forlagsverdenen møter jeg mange som har studert litteraturvitenskap, men der virker det som det er mange om bei-net. Bibliotekarstudiet gir noe litt annerledes og litt mer. Det er mer av et håndverk. Man jobber mer med formidling, forteller han.

Når vi snakker med Sveen, er han i full gang med å planlegge arbeidet med Ung-dommens kritikerpris, som organiseres hvert år av foreningen Les i samarbeid med flere litteraturorganisasjoner. Sju klasser fra vide-regående skole skal de neste fire månedene lese seg gjennom åtte av årets beste voksen-bøker. Deretter skal de kåre en verdig vinner av landets eneste ungdomspris for voksen skjønnlitteratur.

– Det er veldig stilig å kunne jobbe med dette. Elevene trenger dypt inn i materien, og det er slett ikke alt som faller i smak. Det er veldig gøy å se hvordan kjente forfattere som Per Petterson blir grillet skikkelig av elevene under forfattermøtene, sier Sveen.

Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelorstudiet gir kompetanse

i å organisere, lagre og gjenfinne

informasjon. Å formidle litteratur og

kultur står sentralt.

Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling

Bachelorstudiet gir kompetanse i å

danne, ordne og oppbevare arkiv i

privat og offentlig virksomhet, med

vekt på digitale arkiv.

Studiet er samlingsbasert, og vil ha fire

samlinger per semester.

Arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag.


– BIBLIOTEKARSTUDIET ER ET GAMMELT, ærverdig studium. Vi

har undervist i det siden 1940,

mens arkivarbeid er et veldig nytt

akademisk felt, sier Liv Gjestrum,

instituttleder ved Institutt for

arkiv-, bibliotek- og informa-

sjonsfag.

Høgskolen i Oslo opprettet

bachelorstudiet i arkiv og doku-

mentbehandling etter at Norsk

Arkivråd etterlyste et yrkesrettet

studium i arkivfaget.

– Det er blitt stadig større krav

til dokumentasjon i alle typer virk-

somheter. Det holder ikke lenger å

være en praktisk og ryddig person

som kan sette dokumenter slik at

folk finner dem igjen.

Digitalisering og organisering

av informasjon er en viktig del

av studiet. Det er en del juss, og

man må ha en ganske omfattende

samfunnsforståelse for å skjønne

betydningen av arkiver.

– Noen har en forestilling om at

dette er litt tilbaketrukne yrker,

men det er få arkivarstillinger hvor

man ikke har mye med andre folk å

gjøre og bruker mye tid på å under-

vise. Det er en utadrettet jobb, sier

Gjestrum.

Høgskolen utdanner både nye

arkivarer og folk som allerede har

jobbet med arkiv lenge, men uten

å ha den formelle kompetansen.

– Det er et akademisk felt som

er under oppbygging. Det er ikke

et stort studium hos Høgskolen,

men vi er likevel det største studie-

stedet for arkivfag i Europa, sier

Gjestrum.

STØRST I

EUROPA


Trine Nesland er fagsjef for arkiv og do-kumentasjon i Ruter, og er en arkivar som virkelig brenner for faget sitt.

– Dette er en veldig spennende tid å stu-dere arkivfag. Jeg tror man kan velge nes-ten uendelige retninger å spesialisere seg i, sier hun.

Nesland studerer ikke bare arkivfag ved siden av arbeidet, hun er også arkivblogger og redaktør for Norsk Arkivråds medlems-blad.

– Jeg synes det er spennende med såkalt big data. Hvordan håndteres de enorme mengdene informasjon som genereres hvert eneste sekund, for eksempel gjennom bruk av sosiale medier? Hvordan skal man

bevare denne informasjonen på lang sikt, hvordan påvirker disse tingene samfunnet vårt? spør hun.

Slike spørsmål blogger Nesland om på trinenesland.com. I arbeidet for Ruter er det mer tradisjonelle arkivaroppgaver hun utfører.

– Jeg behandler brev og e-post og saks-dokumenter i virksomheten. Det er mitt ansvar å sørge for at denne informasjonen er lagret på en slik måte at den ikke kan endres. Det liker jeg godt å holde på med. Man må være nøye, i stand til å kvalitetssi-kre det man driver med hele tiden, og se de større sammenhengene arbeidet inngår i, sier Nesland.

Trine Nesland er ekstremt interessert i alt du foretar deg på

Facebook og Instagram – av hensyn til ettertiden.

Elsker big data

«En del av bibliotekarutdanningen er at man

lærer å bli informasjonsarbeider, og da kan

man bistå andre i å manøvrere i jungelen.» Lars Petter Sveen, forfatter og bibliotekar


Mange muligheter på HiOA

STUDENTPREST

HiOA har en egen prest som er tilgjengelig

for alle studenter. Studentpresten har åpen

dør, og tilbyr samtale når «livet blir for stort

eller lite». Du trenger ikke være kristen eller

religiøs for å kontakte studentpresten.

STILLEROM OG BØNNEROM

Når du har behov for å trekke deg tilbake, kan du bruke

stillerommene. Det er et stillerom på Kjeller og et stille-

rom i Pilestredet. Stillerommene kan brukes av men-

nesker fra alle trosretninger. På studiested Pilestredet

er det også to bønnerom for muslimske studenter.

SPISESTEDER

På spisestedene rundt

om på campus får du

tilbud om god mat i

trivelige omgivelser.

Flere spisesteder sel-

ger varm mat og holder

åpent til klokka 18.

VERKSTEDER,

ØVINGSPOSTER,

LABORATORIER

Studentene skal i løpet

av studietiden tilegne

seg praktiske ferdig-

heter som gjør dem til

gode profesjonsutøvere.

Derfor har HiOA gode

øvingsfasiliteter på de

fleste utdanningene.

STUDIE-

VERKSTED

Studieverkstedet gir

veiledning i oppgave-

skriving og arbeid med

tekst. Veiledningen er

ikke fagspesifikk. Som

student kan du også få

råd og veiledning om

studieteknikk, stress-

mestring, lese- og

lærevansker.

STUDENT-

FORENINGER

Å være student er mye mer

enn fag og oppgaver. Det

handler om å skape en

studenthverdag du trives

med. En av de beste måtene

å bli kjent med andre og få

nye utfordringer på, er å bli

aktiv i foreningslivet eller i

studentpolitikken. Dykker-

klubb, fotballag, Norges

fremste lacrosse-lag for kvin-

ner, sangkor, fotoklubb og

bistandsorganisasjoner er

bare noe av aktivitetstilbudet

de vel 35 registrerte student-

foreninger ved HiOA byr på.

Og finner du ikke en foren-

ing som passer for deg, kan

du starte din egen student-

forening!

Les mer på www.sio.no/studentliv

LESESALER OG

GRUPPEROM

Lesesaler og lese-

plasser er fordelt

på fire ulike bygg på

studiested Pilestre-

det. På Kjeller er

lesesalsplassene

samlet i 2. etasje og i

biblioteket i 3. etasje.

Studentene kan også

låne grupperom, med

booking på nett.


Les mer på www.sio.no/studentliv og www.hioa.no/student

TRENING

Studentidretten har fire treningssentre i Oslo

der du som student kan trene. Sentrene tilbyr

en rekke kurs og gruppetreningstimer. Studen-

ter får svært gunstige priser på medlemskap. I

tillegg har høgskolen trimrom for studenter og

ansatte. På studiested Pilestredet må du beta-

le en liten avgift per semester for å låne trim-

rommet. På studiested Kjeller er studentene

velkomne til å bruke treningsrommet gratis.

HVIS DU HAR SPESIELLE BEHOV

Om du som student har funksjonsnedsettelse, dysleksi, psykososiale

vansker eller andre plager som medfører ulempe i studiesituasjonen,

kan du ha rett på tilrettelegging. Tilretteleggingstjenesten ved HiOA

hjelper deg med råd og veiledning. Ta gjerne kontakt for en samtale

før oppstart av studier ved HiOA via epost: [email protected].

Opp gjennom tidene er betegnel-

sen «samfunnet» blitt brukt av

mange. Tradisjonen tro blir det

brukt av studentforeninger som

ønsker å skape et fellesskap for

studenter ved universiteter eller

høgskoler – et sted hvor studen-

ter kan samles til diskusjon, fest

og moro.

Samfunnet på Kjeller og i Pilestre-

det er søsterforeninger. Samfun-

net Bislett holder til i kjelleren til

gamle Frydenlund Bryggeri, så her

er det mye historie i veggene. Kon-

serter, studentkro, onsdagsquiz,

standup, spilleklubb og øvings-

lokaler for lokale studentband

er bare noe av det som tilbys på

kveldstid.

Samfunnet på Kjeller er et hygge-

lig samlingspunkt for studentene

både på dagog kveldstid. Her kan

du lunsje og ta kaffepauser, jobbe

med gruppearbeid eller delta i an-

dre sosiale treff. Samfunnet Kjeller

fungerer også som studentkro på

kveldene, og kan brukes til for-

skjellige arrangementer. Vil du for

eksempel sitte godt mens du ser

favorittlaget sammen med med-

studenter? Da er Samfunnet Kjel-

ler kanskje stedet for deg.

STUDENTSAMSKIPNADEN

Studentsamskipnaden i Oslo og Akers-

hus (SiO) er velferdsorganisasjonen for

deg som studerer ved HiOA. Tilbudet

omfatter blant annet 7400 studentboli-

ger, 11 studentbarnehager, 50 spiseste-

der og en egen lege- og psykologtjenes-

te. Men dette er bare noen av tjenestene

du får tilgang til gjennom SiO. Samskip-

naden finansieres delvis gjennom se-

mesteravgiften studentene må betale.

Les mer på www.sio.no

STUDENTDEMOKRATIET

Som student ved HiOA blir du en del av studentdemokratiet.

Gjennom klassetillitsvalgtsystemet eller studentparlamen-

tet får du med stemmeretten din innflytelse på egen stu-

diehverdag og på hvordan HiOA ledes. Dersom du stiller opp

som tillitsvalgt selv, vil du få verdifull organisasjonserfaring.

STUDENTPARLAMENTET

Studentparlamentet er høgskolens øverste

studentorgan, og jobber for dine faglige og sos-

iale interesser. Det er direkte valg til Student-

parlamentet. Studentparlamentet har repre-

sentanter i styret ved HiOA og er dermed med

på å ta alle viktige beslutninger ved høyskolen.

Studentparlamentet engasjerer seg i alt som

er viktig for deg som student, enten det er

dårlig inneklima, få leseplasser og parke-

ringsplasser eller lite utfyllende eksamens-

begrunnelser.

SAMFUNNET


Veiledning og opptak

Alle som har lyst til å søke opptak til studier ved HiOA, kan benytte seg av veiledningstilbudet. Dersom du

har spørsmål om opptak, er det stor sjanse for at du får snakke med Oddvar Kværnhaug eller en av kollegene hans.

– Det er mest yngre folk som tar kontakt med oss, men vi blir også kontaktet av søkere i alle aldre. Det er ingen øvre aldersgrense, og alle er hjertelig velkomne, bedyrer Oddvar.

POENGBEREGNING. Søkerne lurer ofte på om de har de riktige kvalifikasjonene, eller trenger hjelp til å regne ut sin poengsum. Andre har stålkontroll på alt, og trenger bare å få bekreftet at de har forstått reglene riktig. Men dessverre er det en del misforståelser om reglene.

– Mange lurer også på hva de kan gjøre for å forbedre sine muligheter til å komme inn på studiet de ønsker seg. Jeg synes det er en veldig morsom jobb. Det er flott å kunne hjelpe folk til å få ønskene sine oppfylt, for-teller Oddvar.

Av og til må han likevel skuffe søkere som ikke vil klare å komme inn på sitt førstevalg.

– Vi må av og til si ifra dersom søkerne har misforstått reglene eller har urealistiske håp. Noen blir selvfølgelig skuffa, men da kan vi hjelpe dem med å finne alternative studier. Det finnes ofte studier som er ganske like, men som er enklere å komme inn på.

GOD MATCH. Søkerne kan få hjelp til mer enn å forstå opptaksregler og poengbereg-ning. HiOA tilbyr også studieveiledning, slik at søkerne kan finne et studieprogram som passer til deres interesser og kvalifikasjoner.

– Veiledning er viktig. Det er viktig for søkerne at de finner et studium som passer dem, og det er viktig for HiOA at vi får riktig student til riktig studium. I det hele tatt er det en veldig spennende prosess!

– Det er flott å få være med og oppfylle folks drøm-

mer, sier Oddvar Kværnhaug. Han har hjulpet søkere

med å finne riktig studium på HiOA i 30 år.

Tekst Lise Swensen / Foto John Hughes

Er det noe du lurer på før du skal søke?

Da kan du få en veiledningssamtale

på HiOA. Både på studiested Kjeller

og Pilestredet er det veiledning ved

drop-in og etter timebestilling.

For informasjon om tid og sted se

www.hioa.no/studier

OpptaksveiledningOpptaksveiledning er en samtale der

du kan få vurdert kompetanse og

relevante papirer før du søker opptak

til et av våre studier. Bestill time via

[email protected]

StudieveiledningStudieveiledning er en samtale for

søkere og studenter om muligheter og

veivalg innenfor HiOAs studietilbud.

Bestill time hos

[email protected]

TilretteleggingstjenestenDersom du har en funksjonsned-

settelse, dysleksi, psykososiale van-

sker eller andre plager som medfører

ulempe i studiesituasjonen, kan du

ha rett på tilrettelegging. Tilrette-

leggingstjenesten kan bistå studenter

og svare på spørsmål.

Les mer på hioa.no/tilrettelegging

KarriereveiledningKarriereveiledning tilbys eksisterende

studenter ved HiOA. Hvilke jobber er

relevante for deg, og hvordan skriver

du CV-er og søker jobber? Hver høst

arrangerer HiOA også Karriereuka.

Da får HiOA besøk av aktuelle arbeids-

givere som vil bli bedre kjent med

HiOA-studenter, og som vil informere

om sine virksomheter.

Veiledningstilbudet ved HiOA

Drømmetyderen


Er eg kvalifisert for å studere?Som eit utgangspunkt må du ha generell

studiekompetanse. Nokre studium har

tilleggskrav (spesielle opptakskrav). I heilt

særskilde høve kan realkompetanse bli

godkjent.

Eg veit at eg ikkje er kvalifisert, kan eg likevel få tilbod om studieplass?Du må vere kvalifisert for å få tilbod om

studieplass. Dersom du ikkje er kvalifisert

seinast 1. juli, treng du ikkje å søkje.

Kva var snittet?Opptaket finn ikkje stad berre på grunnlag

av snittet. Konkurransen om studieplass

skjer på grunnlag av poengutrekning.

Informasjon om poengutrekning finn du på

samordnaopptak.no

Korleis blir karakterpoenga rekna ut?Karakterpoenga blir rekna ut på grunnlag

av gjennomsnittet av alle teljande karak-

terar. Deretter blir gjennomsnittet gonga

med ti.

Kva er skolepoeng?Skolepoeng er poenggrunnlaget i kvote

for førstegongsvitnemål, og er oftast sett

saman av karakterpoeng, realfagspoeng

og språkpoeng.

Kva er språkpoeng?Det kan godskrivast inntil 4 tilleggspoeng

for realfag eller framandspråk. Språket

må vere program- eller studieretningsfag.

Engelsk gir ikkje tilleggspoeng.

Gjeldskvoten for førstegongsvitnemål berre for søkjarar som kjem rett frå vidaregåande skole?Kvoten gjeld for søkjarar som fyller 19–21

år i søknadsåret, og som har eit første-

gongsvitnemål.

Når er søknadsfristen?Ordinær søknadsfrist er 15. april. Nokre

søkjargrupper har søknadsfrist 1. mars.

Eg finn ikkje det studiet eg er interessert i å søkje på – kva gjer eg?Dersom du ikkje finn det aktuelle studiet

på nettsidene til Samordna opptak, må du

lese meir på hioa.no.

Kor mange studieplassar er det?Talet på studieplassar i 2014 og poeng-

grenser for 2013 finn du på

www.samordnaopptak.no.

Du kan bare søke elektronisk.

Bachelor- og årsstudierSøk opptak til våre bachelorstudier og

de fleste årsstudier gjennom Samordna

opptak: www.samordnaopptak.no

MasterstudierSøk opptak til våre masterstudier gjennom

HiOAs søknadsweb.

Søknadsfristen er 1. mars.

Les mer på hioa.no/opptak

Andre utdanningstilbudPraktisk-pedagogisk utdanning, etter- og

videreutdanninger og enkelte halvårs- og

årsstudier har opptak gjennom HiOAs

søknadsweb. Søknadsfristen kan variere

fra kurs til kurs, så sjekk fristen på nettet.

Sjekk Samordna opptak!På nettsidene til Samordna opptak finner

du informasjon om hvordan din poengsum

regnes ut. Her finner du også informasjon

om hvilke opptakskrav som gjelder på

hvert enkelt studium.

Oddvar Kværnhaug gir råd til studiesøkere om hva som kreves for å komme inn, og hvilke alternativer de har dersom førstevalget er utenfor rekkevidde.

OFTE STILTE

SPØRSMÅLSLIK SØKER DU:

VIKTIGE DATOER

01.feb

15.april

01.mars

Samordna

opptak åpner

for mottak av

søknader.

Ordinær

søknadsfrist

til Samordna

opptak.

Søknadsfrist

for opptak på

grunnlag av

realkompetanse.

Søknadsfrist

for søkere med

utenlandsk

utdanning fra

utenfor Norden.

Søknadsfrist for

søkere til mas-

terutdanninger

ved HiOA.

Spent på om du kommer inn?20. juli: Du får svar på søknaden, og får tilbud om studieplass dersom du har kommet inn på noen av

studieønskene dine. 26. juli: Svarfrist på tilbud om studieplass. 12. august: Studiestart ved HiOA

– Mange lurer

også på hva de

kan gjøre for å forbe-

dre sine muligheter

til å komme inn på

studiet de ønsker seg.

Jeg synes det er en

veldig morsom jobb. Oddvar Kværnhaug


Studieprogram ved HiOA

ESTETISKE FAGDesign og kommunikasjon i digitale

medier (årsstudium på deltid) Pilestredet GSK

Drama og teaterkommunikasjon

(bachelor-/årsstudium) Pilestredet GSK

Kunst og design - kunst og formidling Pilestredet GSK

Kunst og design - mote og produksjon Pilestredet GSK

Produktdesign Kjeller GSK + 1*

HELSE- OG SOSIALFAGBarnevern Pilestredet GSK

Barnevern, deltid Pilestedet GSK

Bioingeniør Pilestredet GSK + 2*

Ergoterapi Pilestredet GSK

Farmasi Pilestredet GSK + 2*

Fysioterapi Pilestredet GSK

Fysioterapi – mensendieck Pilestredet GSK

Ortopediingeniør (ikke opptak i 2014) Pilestredet GSK+ 3*

Preshospitalt arbeid – paramedic Pilestredet GSK + 6*

Radiografi Pilestredet GSK

Samfunnsernæring Kjeller GSK

Sosialt arbeid (sosionom) Pilestredet GSK

Sykepleie Pilestredet /

Kjeller /

Sandvika GSK

Sykepleie, deltid Kjeller/ GSK

Bærum

Tannteknikk Pilestredet GSK + 4*

Vernepleie Kjeller /

Sandvika GSK

Vernepleie, deltid Kjeller/

Bærum

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAGAnvendt datateknologi Pilestredet GSK

Forkurs til ingeniørutdanning (års- Pilestredet Les mer på

studium) –søkes på HiOA Søknadsweb HiOA.no

Informasjonsteknologi Pilestredet GSK + 5*

Ingeniørfag – bioteknologi og kjemi Pilestredet GSK + 3*

Ingeniørfag – bygg Pilestredet GSK + 3*

Ingeniørfag – data Pilestredet GSK + 3*

Ingeniørfag – elektronikk og

informasjonsteknologi Pilestredet GSK + 3*

Ingeniørfag – energi og miljø Pilestredet GSK + 3*

Ingeniørfag – maskin Pilestredet GSK + 3*

Tre-terminsordning til ingeniør-

utdanning –søkes på HiOA Søknadsweb Pilestredet GSK

KULTUR- OG MEDIEFAGArkiv- og dokumentbehandling

(bachelor-/årsstudium på deltid) Pilestredet GSK

Bibliotek- og informasjons-

vitenskap (bachelor-/årsstudium) Pilestredet GSK

Fotojournalistikk Pilestredet GSK + 1*

Journalistikk Pilestredet GSK

Medier og kommunikasjon


LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAGFaglærer i formgiving,

kunst og håndverk Pilestredet GSK

Faglærerutdanning for

tospråklige lærere Pilestredet GSK + 7*

Barnehagelærer (førskolelærer) Pilestredet GSK

Barnehagelærer (førskolelærer), deltid

Grunnskolelærer, 1.–7. trinn Pilestredet GSK + 8*

Grunnskolelærer, 5.–10 trinn Pilestredet GSK + 8*

Idrett, friluftsliv og helse Pilestredet GSK

Kroppsøving og idrett (årsstudium) Pilestredet GSK

Tegnspråk (årsstudium) Pilestredet GSK

Tegnspråk og tolking Pilestredet GSK

Trafikklærer

(toårig kandidatstudium) Kjeller GSK + 9*

Yrkesfaglærer – Kjeller/

bygg og anleggsteknikk Rogaland/ GSK + 10*

nettbasert

Yrkesfaglærer – design og håndverk Kjeller GSK + 10*

Yrkesfaglærer – elektrofag Kjeller/ GSK + 10*

Rogaland/

nettbasert

Yrkesfaglærer – helse- og oppvekstfag Kjeller GSK + 10*

(heltid/deltid)

Yrkesfaglærer – medier og

kommunikasjon (ikke opptak 2014) Kjeller GSK + 10*

Yrkesfaglærer –

restaurant- og matfag Kjeller GSK + 10*

Yrkesfaglærer – Kjeller/

service og samferdsel Rogaland/ GSK + 10*

nettbasert

Yrkesfaglærer – teknikk og Kjeller/

industriell produksjon Rogaland/ GSK + 10*

Nettbasert

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJONAdministrasjon og ledelse Pilestredet GSK

Facility management Kjeller GSK

Kulturledelse (årsstudium) Pilestredet 11*

– søkes på HiOA Søknadsweb

Læringspsykologi Kjeller GSK

Organisasjon og ledelse (årsstudium)

– søkes på HiOA Søknadsweb Pilestredet 12*

Revisjonsfag Pilestredet GSK

Utviklingsstudier


Økonomi og administrasjon Pilestredet GSK

Økonomi og ledelse (årsstudium) Pilestredet GSK

Studieprogram Studiested Opptakskrav Studieprogram Studiested Opptakskrav

Bachelorstudier – Grunnstudier, årsstudier og andre


ESTETISKE FAG Estetiske fag - drama

og teaterkommunikasjon Pilestredet

Estetiske fag - kunst- og

designdidaktikk Pilestredet

Estetiske fag - kunst, design

og entreprenørskap Pilestredet

Produktdesign Kjeller

HELSE- OG SOSIALFAG Barnevern Pilestredet

Biomedisin Pilestredet

Familiebehandling Pilestredet

Helse og empowerment Kjeller

Fysioterapi Pilestredet

International Social Welfare

and Health Policy Pilestredet

Sykepleie – klinisk forskning og

fagutvikling (heltid/deltid) Pilestredet

Læring i komplekse systemer

(heltid/deltid) Kjeller

Psykisk helsearbeid, deltid Pilestredet

Rehabilitering og habilitering, deltid Pilestredet

Samfunnsernæring Kjeller

Sosialfag – barnevern (heltid/deltid) Pilestredet

Sosialfag – familiebehandling, deltid Pilestredet

Sosialfag – sosialt arbeid (heltid/deltid) Pilestredet

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG Energi og miljø i bygg Pilestredet

Network and System

Administration Pilestredet

Universell utforming av IKT Pilestredet

KULTUR- OG MEDIEFAG Bibliotek - styring og ledelse

(heltid/deltid) Pilestredet

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Pilestredet

(heltid/deltid)

Journalistikk Pilestredet

LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG Barnehagepedagogikk Pilestredet

IKT-støttet læring Pilestredet

Early Childhood Education

and Care (IMEC) Pilestredet

Lesing og skriving i skolen Oslo

Multicultural and International

Education in the north Pilestredet

Multicultural and International

Education in the south Pilestredet

Skolerettet utdanningsvitenskap Pilestredet

Yrkespedagogikk, deltid Kjeller

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Styring og ledelse (heltid/deltid) Pilestredet

Økonomi og administrasjon Pilestredet

Studieprogram Studiested Studieprogram Studiested

Studieprogram Studiested

Masterstudier

Doktorgradsstudier (PH.D.)

Atferdsanalyse Pilestredet

Bibliotek- og i

nformasjonsvitenskap Pilestredet

Profesjonsstudier Pilestredet

Sosialt arbeid og

sosialpolitikk Pilestredet

Utdanningsvitenskap

for lærerutdanning Pilestredet

* SPESIELLE OPPTAKSKRAV ( I TILLEGG)

1) Opptaksprøve

2) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Biologi 1 eller Fysikk 1 eller Kjemi 1

3) Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1

4) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) eller Fysikk 1 eller Kjemi 1

5) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2)

6) Fysisk opptaksprøve og ha førerkort klasse B.

7) Minimum snittkarakter 3 i norsk. Les mer på hioa.no

8) Minimumskrav: 35 skolepoeng og minimum snittkarakteren 3 i norsk og matematikk

9) Førerkort klasse B de tre siste årene

10) Relevant fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkesutdanning + minimum to års relevant yrkespraksis

11) Bachelor innen kunstfaglige og krea-tive fagområder på 180 studiepoeng eller tilsvarende

12) 3-årig høgre utdanning eller 2-årig høgre utdanning med minst 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag

OPPTAKSKRAV MASTER OG PH.D.

Les mer på hioa.no

GSK = Generell studiekompetanse

Mer informasjonDet finnes mange veier til høyere utdanning. Mer informasjon om krav til generell studie-

kompetanse finner du på www.samordnaopptak.no og www.utdanning.no.

RealkompetanseMangler du generell studiekompe-

tanse, kan du søke opptak til HiOA på

grunnlag av relevant arbeidserfaring og

praksis. Skal du kunne tas opp ut fra

realkompetanse, må du tilfredsstille

følgende krav:

-

praksis på fulltid (deltid regnes om

til heltid)

og engelsk

studieprogrammet

I tillegg har noen studieprogram

studiespesifikke realkompetansekrav.

Les mer om dokumentasjonskrav

til realkompetanse på

www.hioa.no/opptak.

Søknadsfrist for realkompetanse-

søkere er 1. mars.

Yrkesfag som grunnlag for studiekompetanseDu kan på ulike måter kombinere

yrkesfaglig opplæring med studiekom-

petansefag for å få generell studie-

kompetanse:

1) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + «Vg3

Påbygning til generell studiekom-

petanse»

2) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + yrkes-

fag Vg3 + 645 årstimer studiekom-

petansefag *

3) Svennebrev/fagbrev + 645 årstimer

studiekompetansefag *

* 645 årstimer studiekompetansekrav

består av 281 årstimer norsk, 140 årsti-

mer matematikk, 84 årstimer naturfag

og 140 årstimer historie.

Mangler du realfag?1-årig forkursFor deg som ikke har tilstrekkelig

teoretisk bakgrunn fra videregående

skole, eller som ikke har de nødvendige

eksamener i realfagene matematikk

og fysikk.

Tre-terminsordningEt tilbud til deg som har generell

studiekompetanse, men som mangler

matematikk R1 og R2 og/eller Fysikk 1

(matematikk 3MX / 3MN og/eller

fysikk 2FY).

Flere veier til studiekompentanse

Finn ut hvilken forskjell du vil gjøre!Møt oss her denne våren:

UTDANNINGSMESSE

Norges Varemesse,

Lillestrøm

UTDANNINGSMESSE

Oslo Spektrum, Oslo

07.–08.januar

11.–12.februar

13.mars

Januar–april

SKOLEBESØK

HiOA besøker

videregående skoler

i Oslo og Akershus i

perioden fra januar

til april.

ÅPEN DAG

13. mars 2014 åpner vi

dørene på studiested

Pilestredet.

Møt studenter og lærere, og få omvisninger på verksteder, labo-ratorier og øvingsposter. Få mer informasjon om studietilbudet og se utstillinger og teaterfores-tillinger. Velkommen!

Se side 26 Se side 22


Retur: Høgskolen i Oslo og AkershusPb. 4 St. Olavs plass, 0120 Oslo

Documents

14/15: Magasin for studiesøkere til HiOA