Naturverdier ved Ullerud i Drøbak

Stefan Olberg

BioFokus-notat 2019-23

Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Neptune Properties v/ Geir Inge Juriks kartlagt naturverdier i et område ved Ullerud i Drøbak i Frogn kommune. Området er i stor grad utbygd med rekkehus/lavblokker, noen spredte forekomster av eneboliger og et lite ubebygd, stort sett skogdekt areal i sør. Fire hule eiker er fra før av registrert innenfor området. Det skogdekte arealet er ikke kartlagt som en naturtypelokalitet, men innehar elementer som gamle trær, død ved, rik vegetasjon og fin eksponering/ eksposisjon som tilsier at området er viktig for en del insekter og andre organismer. Resterende del av området har ingen spesielle naturverdier. Det oppfordres til at eiketrærne og så mye som mulig av skogen i sør overlates til fri utvikling uten inngrep. Det er ønskelig at enkelte påviste fremmedarter i skogarealet bekjempes. Nøkkelord Ullerud Drøbak Naturverdier Viktige naturtyper Rødlistearter Omslag Rest av furuskog sør i området. Foto: Stefan Olberg ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-739-0

BioFokus-notat 2019-23

Tittel Naturverdier ved Ullerud i Drøbak

Forfatter Stefan Olberg

Dato 6. juni 2019

Antall sider 9 sider

Refereres som Olberg, S. 2019. Naturverdier ved Ullerud i Drøbak. BioFokus-notat 2019-23. Stiftelsen BioFokus. Oslo.

Publiseringstype

Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker.

Oppdragsgiver Neptune Properties v/ Geir Inge Juriks

Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig.

Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm

BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon 22 95 85 98

E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no

Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Neptune Properties v/ Geir Inge Juriks utført en kartlegging av naturverdier ved Ullerud i Drøbak, i Frogn kommune (figur 1). Undersøkelsesområdet består av et bebygd areal, hvor sørvestre del har et ubebygd «grøntområde» som i stor grad er skogkledd. Bakgrunnen for oppdraget er at det trengs mer kunnskap om naturverdiene i undersøkelsesområdet i forbindelse med reguleringsinnspill til en større områderegulering i kommunen. Sørvestre deler av undersøkelsesområdet er underlagt «H550-7 - særlige hensyn, bevaring landskap» i kommunedelplanen, og denne grensen går igjennom, og inkluderer mye av, det ubebygde arealet.

Figur 1: Kart over undersøkelsesområdet (rødt) ved Ullerud i Drøbak.

Metode Undersøkelsen har omfattet kartlegging av:

Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015).

Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2019).

Forekomster av rødlistearter (Henriksen og Hilmo 2015) og til en viss grad fremmedarter (Artsdatabanken 2018).

Figur 2: Planområdet (stiplet rødt) med naturtypelokaliteter (gule (C-verdi) og grønne (B-verdi) figurer).

Naturbase og Artskart er gjennomgått for å samle inn eksisterende kunnskap om området. Eventuelle tidligere registreringer av naturtypelokaliteter og rødlistearter er inkludert i rapporten.

Denne rapporten skal gi et godt innblikk i hvilke naturkvaliteter som finnes i området, men undersøkelsen er ikke fullstendig med tanke på artsmangfold.

Generell områdebeskrivelse og påviste naturverdier Befaringen ble foretatt av Stefan Olberg 8. mai 2019. Mesteparten av området ble vurdert, i alle fall på noe avstand, men fokus for kartleggingen var det delvis skogdekte arealet i sørvest. Årsaken er at denne delen omfattes i stor grad av hensynssonen for bevaring av landskap og som følge av at dette arealet har størst potensial for å inneha viktig natur. I den resterende delen av om området ble det lagt vekt på å påvise store gamle trær. Vegetasjonen var kommet ganske godt frem for årstiden på undersøkelsestidspunktet, og de ulike vegetasjonstypene lot seg derfor definere. Tidspunktet for registrering og kartlegging av biologisk mangfold var likevel for tidlig på året for enkelte artsgrupper (sopp), mens det for enkelte andre organismer var helt utmerket (noen insektarter). Kartleggingen vurderes på dette grunnlaget som god nok for å en rimelig sikker vurdering av naturverdiene i området.

Figur 3: Flyfoto over søndre del av undersøkelsesområdet, med det mest interessante arealet avgrenset (brunrødt).

Innenfor undersøkelsesområdet er det fra før av avgrenset fem naturtypelokaliteter; én liten dam (B-verdi) og fire hule eiker (2 C-verdi og 2 B-verdi) (Miljødirektoratet 2019) (figur 2). I følge Artskart (Artsdatabanken 2019) er gulspurv (nær truet - NT) eneste sikkert påviste rødlisteart innenfor undersøkelsesområdet.

Ved befaringen våren 2019 ble ingen nye naturtypelokaliteter påvist. Dammen som er kartlagt som en viktig naturtypelokalitet (BN00050147 – Brage-Hansen sementert hagedam), ble ikke gjenfunnet, og plasseringen er enten feil (antydet feil plassering i den korte beskrivelsen) eller så er dammen fylt igjen. Det ble ikke prioritert å lete etter dammen i nærområdet. Det anbefales at dammen strykes som naturtypelokalitet. De fem eiketrærne kartlagt som naturtypen hule eiker ble ikke undersøkt på nytt. Ellers ble det påvist enkelte eiketrær som ikke oppfyller definisjonen for utvalgt naturtype hule eiker (Lovdata 2019), men som på sikt vil kunne være viktige rekruteringstrær for naturtypen.

Det ubebygde arealet som ligger sørvest i området består av en blanding av rik edelløvskog, ung blandingsskog, gammel furuskog og mer eller mindre sterkt påvirket naturlig åpenmark. Den mest interessante og intakte delen av området er avgrenset i figur 3, og innehar lavurtedelløvskog i nordvest og i sør, med blant annet innslag av ask, lind, mye hassel, eik, spisslønn og urter som skogbingel, hengeaks og fingerstarr. Sentrale deler er tørrere og skrinnere, med furu og eik i tresjiktet og noe blåbær, røsslyng og einer i fattigere og i de tørreste partiene. Mindre deler av skogen består av kun unge trær (under kraftledning og i deler av det utelatte arealet), mens brorparten har innslag av, eller har en god del, eldre trær, og da særlig av furu, eik og hassel. Den tidligere rødlistede snutebillen Orchestes pilosus ble påvist på eik, og ellers er ask (sårbar – VU) eneste påviste rødlisteart. Det finnes enkeltelementer av grov, død ved som stedvis ligger solbelyst, samt gamle trær innenfor området. Det er også små innslag av rik åpenmark med potensial for et tilhørende krevende insektmangfold. En sørvest-vendt eksposisjon gjør at potensialet for krevende, varmekjære insektarter er godt, og det er sannsynlig at enkelte rødlistede insektarter lever i eller bruker deler av området.

De menneskelige påvirkningene i dette området er til dels store og varierte. Bygninger, hager og veier omkranser området, og en høyspentledning krysser området i vest. Øvre (østre) deler av området er mye påvirket av hogst/fjerning av større trær, antagelig som følge av et ønske om mer sol/utsikt for naboene. Hagene har også «bredt seg ut» i de halvåpne arealene i øvre deler, og noe hageavfall og diverse hageplanter har spredd seg inn i skogen fra flere kanter. Påviste fremmedarter inkluderer minst tre arter av mispler, gravbergknapp, gravmyrt, rødhyll, syrin, spadebergblom, en hagelilje, antatt kjempekonvall og enkelte andre ubestemte hagebusker. Spesielt problematisk er forekomstene av gravmyrt og gravbergknapp (begge svært høy risiko - SE), som bør bekjempes aktivt.

Figur 4: Tørrere parti i skogen med gamle furutrær. Foto: Stefan Olberg.

Figur 5: Rik edelløvskog nord i skogen, med noen gamle eiketrær. Foto: Stefan Olberg.

Figur 6: Sør i skogen er det et teppe av fremmedarten gravmyrt, spredd fra tilliggende hage. Foto: Stefan Olberg.

Konklusjoner og anbefalinger De påviste hule eikene innenfor området bør ivaretas. Også eiketrær av en viss størrelse som ikke er kartlagt som hule eiker bør, der det er mulig, ivaretas for å sikre en god rekruttering av hule eiker for fremtiden. Naturverdiene i det ubebygde området i sør er varierte og noe spredt forekommende, med innslag av rik edelløvskog, gammel furuskog og åpen rik mark. Hadde dette området vært større og hatt mer areal av de mest interessante naturtypene, ville hele eller deler av området blitt kartlagt som en naturtypelokalitet. Området har en opplagt funksjon for det biologiske mangfoldet i Drøbak, og det er blant annet et potensial for forekomster av enkelte rødlistearter i området. De påvist naturkvalitetene i området må hensyntas ved en eventuell utbygging, og den eksponerte åssiden bør behandles særlig forsiktig. Det er ønskelig at i det minste et par av de påviste fremmedartene bekjempes aktivt. Det er uheldig for naturverdiene i området at naboer til det ubebygde området feller trær, dumper hageavfall eller forlenger hagene sine ut i skogen.

Referanser Artsdatabanken 2019. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/ Artsdatabanken 2018. Fremmedartslista 2018.

https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Direktoratet for Naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper – Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13.

Henriksen, S. & Hilmo, O. 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lovdata 2019. Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512 Miljødirektoratet 2015. Utkast til reviderte faktaark fra DN-håndbok 13. Naturtyper på land og

i ferskvann Miljødirektoratet 2019. Naturbase.

http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase Olberg, S. 2012. Eikekartlegging i Drøbak 2012. BioFokus-notat 2012-26. Stiftelsen

BioFokus. Oslo.

ISSN 1893-2851 978-82-8209-739-0

BioFokus-notat 2019-23