Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

NR 2 - 2013

Louise Dedichen:

En kvinne av rangHva gjør vi med 35-årsregelen?

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 17:18 Side 1

2

Nr. 2-2013ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: katrine.sviland@nvio.no

Neste nummer av Sjekkposten (nr 3-2013)kommer ut i 10. juni med deadline 20. mai.Forsidefoto: Hege Kofstad

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk

Mediainformasjon:Opplag: 9.000www.styrk.no

Leder .............................................................................................................4Aktuelt hjemme: Nasjonalt program for Veterandagen 8. mai i Oslo ...................5Aktuelt hjemme: På hjul med veteraner .............................................................6Aktuelt hjemme: Er kvinner i militæret Forsvarets akilleshæl? ...........................7Aktuelt hjemme: Hva gjør vi med 35-årsregelen? .......................................8-14Aktuelt hjemme: Kritisk krigsteater ...............................................................15Aktuelt hjemme: Sprek 60-års jubilant......................................................16-17Aktuelt hjemme: -Vi har bare sett starten ..................................................18-19Portrett: Louise Dedichen ..........................................................................20-25Aktuelt hjemme: Veterankunnskap til det sivile hjelpeapparatet ................26-27Aktuelt hjemme: – Blir veldig ydmyk av å høre historiene deres .........................28Tilbakeblikk: Skadet på jobb ...........................................................................32Tilbakeblikk: En interesseorganisasjon for fremtidens veteraner..........................33

Lokalforeningene:

Vinterfestuka i Narvik .................................................................................34«Ny giv» i NVIO avdeling Ofoten .................................................................34NVIOs påsketur ...........................................................................................35Twitret fra juletrefest med veteraner ...............................................................33Er du veteran fra NORBATT 1?...................................................................33

Kontakt med leseren:

Bekjentgjørelser ........................................................................................29-30De røde veteranene ........................................................................................36

Medlemsservice

Adresser........................................................................................................37Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

NR 2 - 2013

Louise Dedichen:

En kvinne av rangHva gjør vi med 35-årsregelen?

Regel til besværside 8

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 22:55 Side 2

3

katrine.sviland@nvio.noRedaktør

Den offentlige debatten

- Det er rimelig å anta at soldatenes opplevelse avstøtte fra befolkningen har betydning for soldatersmentale helse, skrev sosialantropolog Anne El-lingsen i en kronikk på kulturanalyse.no tidligeredenne måneden.

Hun tar opp diskusjonen som har pågått en stund, atden norske befolkningen er splittet i synet på norskdeltakelse i utenlandsoperasjoner. Og la oss inderlighåpe at folk fortsetter å følge med på hva Norge ermed på internasjonalt. Men så er selvsagt Norgesdeltakelse i internasjonale operasjoner, og soldatenesom risikerer livet i dem, to vidt forskjellige dis-kusjoner, som nevnt mange ganger før.

Den offentlige debatten, skriver Ellingsen, kan opp-leves som en ekstra belastning for dem. Somsamfunnsmessig faktor, hvor viktig er befolkningensstøtte for soldatene og veteranenes mentale helse,spør hun. Vanskelig å svare på.

Visse tabloidjournalister har definitivt ikke bidratt tilnoen økt forståelse.

Soldater skal ta fienden, men de skal ha hvilepuls ogsnakke dannet . Vi vil gjerne høre at de er bekymretog lengter hjem, men ikke at de må være aggressive,skriver universitetslektor i journalistikk, AnkiGerhardsen, i en kronikk publisert på Journalisten.no,og gir som eksempel reaksjonen i etterkant av

videoen som ble publisert av norske soldater somropte ”Til Valhall!”. Det skapte, som kjent, oppstand-else på oljeberget.

Hvordan er det mulig for en hel nasjon å tro atsoldater som risikerer død og varig skade på jobben,har mindre behov for kamprop og lagånd enn tryggeidrettsgutter som leker med ball, spør hun - finnersvaret kanskje i den norske væremåten og den norskevelstanden.

Som selvsagt gjenspeiles i journalistikken.

Jeg tviler hvert fall ikke på at Gerhardsen har rett nårhun skriver at vår kollektive virkelighetsoppfatning erblitt formet slik, og satt på spissen at ”da lar vi ossgjennomryste av at soldater girer seg opp før en krigpå liv og død.”.

Katrine

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 3

:le:Generalsekretæren har ordetder:

4

thor.lysenstoen@nvio.no

I sin tildelig av såkalte ”frie midler” tilNVIO har Forsvarets veterantjeneste(FVT) levd opp til dette slagordet overforNVIOs lokalavdelinger. Forsvaretsveterantjeneste vet tydeligvis best hva deforskjellige organisasjonene trenger avmidler til hva i sitt veteranarbeid ogderes interne prioritering. De ca 34 an-satte i FVT som nå i prosjektperiodenhar byttet Forsvarets veteraninspektøregentlig tre ganger og blitt omorganiserten gang. Som de sier de som har værther en stund, det ble mer gjort underForsvarets veteranadministrasjon medsine 6 - 7 ansatte. De fikk i alle fall svar.Vel- det gjøres en meget god jobb av deansatte i FVT, men det virker som detmye armer og bein, sett utenfra. Det å komme med en tildeling av pengerfire måneder ut i driftsåret er liteholdbart for å drive frivillig arbeid. Mendet er noe som ikke rimer med dissetildelingene. Noen som har startet etprivat selskap som kaller seg ”For-eningen Veterantur” har fått penger. Dehar et prosjekt for å gjennomføre en 17.

maitur til Libanon, hvor pengene var tilnoen fellesarrangementer, blant annet tilen festmiddag i Saqi, og for å dekke ut-giftene til turen personlig for ar-rangørene. NVIO har siden i fjor høstplanlagt en tur, og leverte et prosjekt forden samme turen 50.000 kronerrimeligere - dette inklusive vedlikeholdav minnesmerker og bidrag til å dekketuren for to - tre veteraner med stort be-hov for en slik tur (fire har meldt seg).Det ble sagt under tildelingsmøtet: ”Jegvelger å tildele ”Foreningen veterantur”midlene og ikke til rekognoseringsturentil NVIO”. Rekognoseringstur? Vi haddeda ikke søkt om en rekognoseringstur!Kan FVT tildele penger til et privat sel-skap bare fordi de har eget organisa-sjonsnummer i Brønnøysundregisteretog kaller seg en forening? Jeg får spørre iFVT, for NVIO søkte om midler til å an-sette folk for å få en egenkompetanse påjuridisk bistand til veteraner, men fikk tilsvar at det kan vi få i FVT. Da får vi søkebistand hos FVT.

Det nye regelverket for tildelinger fra FDog FVT er heller ikke så enkelt for en or-ganisasjon med 58 lokalavdelinger, hvordet er ordet ”prosjekt” som er mantraet.Hvis hver avdeling hos oss har tisøknader om arrangementer (som ikkeer unaturlig) blir dette nødvendigvis 580prosjekter... Det må da være enklere å gidriftsstøtte til dette, for FD, FVT ogRiksrevisjonen kan da få innsyn i NVIOsregnkaper når de vil. Denne ordningener skreddersydd for frivillige organisa-sjoner med få medlemmer og uten lokal-foreninger. Jeg kan da ikke skjønne atdette er den politiske hensikten med ådele ut ca 85 millioner kroner årlig? Detmå da være veteranen som skal være isentrum og ikke private aktørers ve ogvel?

Thor

«Fuck ett eller annet» er tydeligvis valgkampens slagord

”Det må da være veteranen somskal være i sentrum og ikke privateaktørers ve og vel?”

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 4

:aktuelt: hjemme

5

08:00 Flaggheis på Akershus festning.

09:15 Kransenedleggelse på Retterstedet.

10:00 H.M. Kongen ankommer Nasjonalmonumentet.

10:05 Over!yvning.

10:10 Kransenedleggelse ved Nasjonalmonumentet av H.M. Kongen.

10:15 Statsministeren taler.

10:25 NATOs generalsekretær taler.

10:35 Soldatens tale.

10:45 Medaljeseremoni.

12:00 Salutt fra Akershus festning.

12:30 – 19:00 Åpent skip i Oslo havn.

13:00 – 19:00 Åpen dag på Akershus festning.

14:00 Feltgudstjeneste på Akershus festning.

14:00 Kransenedleggelse ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes.

15:00 Kransenedleggelse i minnelunden på Akershus festning.Alle seks monumenter og Max Manus-statuen bekranses.

16:00 Feltkonsert med Forsvarets stabsmusikkorps på festningsplassen.

19:00 Tale ved Karpedammen.

19:10 Konsert ved Karpedammen.

Følg med på nvio.no for informasjon om arrangementer nær deg.

Nasjonalt program for Veterandagen 8. mai i Oslo

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 5

:aktuelt: hjemme

6

I forbindelse med veterandagen 8.mai arrangerer NVIO ogSIOPS, sammen med kampanjenStøtt våre soldater sykkelrittet«På hjul med veteraner».

Dette er en aktivitet for veteraner og alleandre som ønsker å gi sin anerkjennelsetil den innsatsen hver enkelt veteran hargjort.

Sykkelrittet går fra Forsvaretsveteransenter på Bæreia til Akershus

festning. Sykkelrittet er på 10 mil medavreise fra Bæreia 8. mai, klokken08.00, med ankomst på Akershus fest-ning klokken 17.00, i forbindelse medmarkering av veterandagen der. Det vilvære mulighet for å sykle kortere strek-ninger, eller slutte seg til sykkelturen vedstasjoner underveis.

Dette er en gyllen sjanse til fysisk ak-tivitet, og samtidig en mulighet til å visevåre veteraner den anerkjennelse og re-spekt de fortjener.

Mer informasjon om arrangementet ogpåmeldingskjema !nner du på nettsidenevåre.

Fra minnesermonien i forbindelse med 1 årsmarkeringen etter at C-130 Hercules-"yet styrtet i Kebnekaise i Sverige under vinterøvelsenCold Response 2012. Pårørende la ned roser på minnemonumentet etter sermonien.

På hjul med veteraner

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 14:45 Side 6

:aktuelt: hjemme

7

Forsvaret er langt unna det po-litiske målet om 20 prosentkvinner innen 2020. Hvorforlykkes ikke Forsvaret med å hevekvinneandelen?

- Det er mye vilje i Forsvaret, men evnentil å gjennomføre forslag man selv kommermed er liten, sa Frank B. Steder, forskerved Forsvarets forskningsinstitutt.

I tillegg var kontreadmiral og sjef på For-svarets høgskole Louise Dedichen, oberstog sjef for Luftkrigsskolen Ole-AsbjørnFauske og løytnant og troppssjef ipanserbataljonen Tonje Nordengen tilstede for å diskutere boken og kvinne-andelen i Forsvaret.- Vi vet mye om hva som skal til, men detskorter på viljen. Dette er et ledelsesproblemi Forsvaret, sa Fauske. - Hvis vi fortsetterå rekruttere de samme menneskene somvi har gjort, taper vi. Da blir vi en b-arbeidsplass, sa han.Louise Dedichen dro veksler på sine

egne erfaringer i Forsvaret.- Ifølge boken er jeg på en måte en typiskkvinne i Forsvaret, med stort sett en ad-ministrativ roller bak meg. På den annenside er jeg atypisk siden jeg har blitt i For-svaret. Jeg ble utnevnt til kontreadmiral i

en alder av 43 - det er klar det blir bråk avsånt, sa Dedichen. Kontreadmiralen mener også at hvis manskal forsvare et samfunn, må man ogsårepresentere det. - Jeg er redd for at vi fjerner oss fra restenav samfunnet hvis kvinneandelen! forblirlike lav, sa Dedichen. Tonje Nordengen hadde et litt annet per-spektiv. Hun mente fokuset på kjønn er

med på å ødelegge for! kvinner i Forsvaret,og virker mot sin hensikt.- Fokuset burde være på at riktig personskal sitte i riktig stilling, ikke på hva slagskjønn personen har. Presset for å vise atman ikke er kvotert inn er stort, sa Nord-engen. FFI-forum lanserte i mars antalogien”Militære kvinner – Forsvarets akilleshæl?”.Frank B. Steder er redaktør for antalogien.

Er kvinner i militæret Forsvarets akilleshæl?

Frank B. Steder, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og redaktør for antologien.

AV HEGE KOFSTAD

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 7

:aktuelt: ute

8

Regelen som sier at avdelingsbefalmå gå av når de fyller 35, fører tilstor gjennomstrømning og laveregrad av erfaring enn ønskelig iForsvaret. De fleste avdelingsbefalslutter allerede i 26 - 27-års-alderen. Det går på sikkerhetenløs. Enigheten om dette er bred.Alt i alt fremstår kampen mot35-årsregelen som en krig utenfiender. Allikevel, årene går, ord-ninger består.

Telemark bataljon er bildet av fremtidensnorske hær, med vervede høyt spesialisertesoldater trent for krevende skarpe oppdragog komplekse operasjoner. En slikspesialisert hær trekker til seg godt trentemenn og kvinner, som over lengre tid haropparbeidet seg riktig og grundig kom-petanse. Ulempen er bare at med dagensstruktur vil disse menn og kvinnene mistejobbe - bare 35 år gamle.

Hva gjør vi med

35-årsregelen?

AV HEGE KOFSTAD OG KATRINE SVILAND

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 8

:aktuelt: hjemme

9

«Formålet med loven er å legge til rettefor en hensiktsmessig anvendelse av For-svarets personellressurser for å sikre gjen-nomføringen av Forsvarets oppgaver na-sjonalt og internasjonalt. (…)Avdelingsbefalgis tilsetting til fylte 35 år. Stillingen skalfratres ved første månedsskifte etter fylte35 år. Forsvaret kan ved behov forlengetilsettingsperioden med inntil 3 år,» stårdet i forsvarspersonelloven. Spørsmålet er imidlertid om dette er nett-opp hensiktsmessig anvendelse av Forsvarets personellressurser. Unge soldatermelder om at de ikke ser noen karriereveiinnenfor Forsvaret etter fylte 35, og erredd for å bli kastet ut i et sivilt jobbmarkedi voksen alder, hvor de ikke har noen er-faring.- Når jeg blir 35 blir jeg kastet ut av For-svaret, eller jeg må ta krigsskolen. Å takrigsskolen innebærer en stor forpliktelsei mange år fremover, med mye flytting ogpendling. Jeg vet ikke om det er det jeg vil.Det jeg lurer på da, er hva er det jegmangler for å få kompetansen jeg trengersom passer i en sivil bedrift? Mange spørseg, jeg har hverken et eget hjem, en ut-dannelse eller noe annet fast i tilværelsen.Hvor lenge kan jeg ta sjansen på å ha detslik? sa afghanistanveteran Emil Johansen,under en konferanse om veteraner og detsivile arbeidsliv for en stund tilbake.Resultatet av denne usikkerheten er at

avdelingsbefal slutter lenge før de må.Flesteparten av avdelingsbefalet slutter nårde er 26 - 27 år, og få fortsetter etter de erfylt 30. De kunne og burde stått til de varopp mot 35 år, mener Forsvarets ledelse. -Vi sliter på enkelte områder, sier nest-kommanderende ved personellavdelingeni Forsvarsstaben, brigader Geir Anda. Så hvorfor må avdelingsbefal slutte nårde fyller 35?– Forsvaret har behov for operativt personellsom er på toppnivå fysisk. Aldersgrensenble i sin tid også satt med tanke på at detvil være enklere å søke ny karriere pådette tidspunktet, Jannicke Monsen ipersonellavdelingen i Forsvaret til F. Men kanskje er organiseringen problemet.Generalmajor Per Sverre Opedal er blantflere stemmer i Forsvaret som tidligerehar tatt til orde for å gi avdelingsbefaletmulighet til å gjøre karriere. Ikke somhøyere offiserer, men som spesialister medunik fagkompetanse på overlevelse i mo-derne krigføring og våpenteknologi. For eksempel kan man se for seg en ord-ning der personellet lever videre i Forsvaretsom spesialister. Der de veksler mellomvidereutdanning, internasjonale operasjonereller trening av soldater hjemme, ellerpermanent knyttes til våpensystemer deer spesialister på.Utdanningen bør også være sivilt meritter-ende, enten som studiepoeng, fagbrev eller

andre vitnemål slik at de er mest muligattraktive for en ny karriere i eller utenforForsvaret. Sjekkposten har spurt et knippe relevanteaktører hva de mener om 35-årsregelen,og hva som tar sånn tid når alle virker såenige.

FAKTA

Norge !kk yrkesof!serer i 1750 ogverneplikt fra 1814. I 1997 kom deførste profesjonelle soldatene, iTelemark bataljon. I en stortings-proposisjon fra 2003–2004 ble det fo-reslått å innføre avdelingsbefal:«Bakgrunnen er behovet for å øke er-faringsnivået hos befal som utøver led-else på grunnplanet, både for å økeoperativiteten i Forsvarets avdelinger ogbidra til å bedre sikkerheten ved øvelserog operasjoner. Videre vil Forsvaret iårene fremover ha et større behov foryngre befal til oppgaver knyttet tilstyrke- produksjon, beredskap og ope-rasjoner, og et sterkt redusert behov foreldre befal til planlegging og ledelse avdet som er igjen av mobiliseringsfor-svaret», het det i innstillingen. Ord-ningen ble innført i 2005. I dag er det!ere avdelingsbefal enn tradisjonelleyrkesof"serer i Hæren.

Artikkelen fortsetter på de neste sidene

Hjemkomstparade etter internasjonal tjenestei Tsjad for MINURCAT II

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 9

10

Utfordringen med at mange grenadererog avdelingsbefal slutter tidligere ennønsket er noe som Forsvaret jobber myemed og ser på med stor bekymring.Samtidig så er dette en problemstillingsom er mer sammensatt og kan vanskeligreduseres til kun å være en diskusjon omfor eller mot en aldersgrense.

Forsvaret er avhengig av å ha en strukturi aldermessig balanse og aldersgrensen eren mekanisme som kan bidra til nettoppdet. Samtidig så er vi helt avhengig av atdet ikke bare er personell med krigsskolesom fortsetter i Forsvaret etter fylte 35 år.Derfor yrkestilsetter vi også flere basertpå realkompetanse, men her har vi ikkevært gode nok til å promotere dette somalternative løp til det tradisjonelle karriere-løpet. Personell som ønsker en karriere iForsvaret må se at det eksisterer tydelige

alternativer til det normerte krigskoleløpet.

Når det gjelder vervede (grenaderer) såligger begrensningen i tilsettingsforholdeneførst og fremst på lengden og antallåremålskontrakter. Slik regelverket fremståri dag må vervede ta en befalsutdanningfør de kan tilsettes ut over maksimalt enniårs periode, og dette er det også lagt tilrette for. Men handlingsrommet i dagensregelverk er større for avdelingsbefal ennfor vervede hva angår muligheten til enlivslang karriere.

Det er ikke slik at vi sitter stille og ser påat mange av våre dyktigste menn ogkvinner forsvinner ut at Forsvaret, menhvis vi skal gjøre noe med begrensingenei tilsettingsforholdene så innebærer det iså fall lovendringer. Det er derfor gledeligat disse problemstillingene er adressert i

Stortingsmeldingen – Kompetanse for enny tid – og at det nå blir en helhetlig ut-redning som skal fremme forslag til etrammeverk for fremtidige personellord-ninger. Dette arbeidet skal inkludere bådeen videreutvikling av gjeldende befalsord-ning slik den foreligger i dag, og en modellbasert på et spesialistkorps som inkludererde vervede. Det som er spesielt positivtmed denne utredningen er at den skalgjennomgå rammevilkårene for samtligepersonellkategorier, og at det ikke bare erenkeltelementer som skal vurderes. Enslik helhetlig tilnærming, er etter minmening helt nødvendig, da de utford-ringene vi opplever er sammensatte ogikke kan reduseres til enkeltspørsmål.Hvorvidt det blir en aldersgrense og hvadenne grensen eventuelt blir satt til, skaljeg ikke spekulere i. Jeg er derimot rimeligoverbevisst om at det blir en eller annen

Geir Anda: Nestkommanderende i Forsvars-stabens personellavdeling

- Forsvaret er avhengig av åha en struktur i aldermessigbalanse og aldersgrensen er enmekanisme som kan bidra tilnettopp det.

:regel til besvær

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 10

:regel til besvær

11

Tidligere i år fremla vi Kompetansemeld-ingen for Forsvarssektoren, for Stortinget.Et av temaene i denne er å se på hvordanavdelingsbefals /spesialistordningen skalvære i fremtiden. !

Det vil i løpet av 2013 igangsettes et arbeidmed å utrede og fremme forslag til end-ringer i personellordningene, herunderbefalsordningen. Det er mange forholdsom henger sammen i et sånt arbeid ogalt må sees i en helhet. Det tas sikte på å ferdigstille en anbefalingi 2014. Arbeidet med befalsordningen skalinkludere videreutvikling av gjeldende be-falsordning og utrede en modell basert pået spesialistkorps. Rammene for yrkesbefal,avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervedemannskaper vil vurderes både i form aven videreutvikling av dagens befalsordningog en utredning av et potensielt spesialist-korps. I dette vil for eksempel forholdknyttet til aldersgrenser, lengde på kon-

trakter, anerkjennelse og karriereveier forvervede og avdelingsbefal være sentralt,og en vurdering hvorvidt en videreutviklingav dagens ordning eller etablering av etspesialistkorps vil være den beste måten åsikre Forsvarets behov for spesialistkom-petanse.

Fremtidige personellordninger skal pregesav en hensiktsmessig lønns- og incentiv-struktur. Arbeidet skal gjennomføres idialog med arbeidstakerorganisasjonene.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen:

form for avgangsmekanisme som skalbidra til å opprettholde en balansert alders-truktur.

Utredningen tar sikte på å ferdigstilles i2014 og eventuelle lovendringer må deretteradresseres til Stortinget, hvilket innebærerat endringene sannsynligvis vil tre i kraft i2015. Det er uansett grunn til å understrekeat dette gjelder endringer i rammebeting-elser som krever lovendring og at det ermye som kan gjøres/forbedres både påkort og lang sikt innenfor dagens rammer.Både Forsvarsstaben og de ulike grensta-bene jobber kontinuerlig med tiltak for åhindre at unge befal og vervede slutter.Nye boligbestemmelser, karriereskift-programmet, økt kontinuitet for vervedegjennom tredje gangs kontrakt og justeringav avdelingsbefalsordningen er noen ek-sempler i så måte.

- Arbeidet med befalsordningenskal inkludere videreutviklingav gjeldende ordning og utredeen modell basert på et spesialist-korps. Det tas sikte på å ferdig-stille en anbefaling i 2014.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 11

:regel til besvær

12

Det er som du sier, erfaringsmessig iunderkant av 100 unge befal og grenaderersom slutter hvert år i bataljonsstridsgruppeTelemark bataljon, sier Lervik på telefonfra Afghanistan.

En god del av dette er naturlig avgang;mange har gjort det de satt som mål ågjennomføre og har lyst til å gjøre noeannet i livet. Det er også en del som byttertil andre deler av Forsvaret, noe som jegser på som positivt. Men hvert år er det etantall som må slutte fordi de har tjenes-tegjort sine maksimale 9 år som grenadereller nådd aldersgrensen på 35 år. ForTelemark bataljon er dette svært uheldigda dette er svært erfarent personell sombesitter viktig kompetanse som det vil taår og mye ressurser å regenerere. I tillegger det åpenbart svært uheldig for denenkelte som må slutte selv om de helst

ville ha fortsatt som soldat.

Et illustrerende eksempel påproblematikken av 35-årsregelen henterhan fra begynnelsen av sin tid sombataljonssjef:-Skytteren på min stormpanservogn måtteslutte fordi han var passert bådemaksimumsalder for tjeneste som avdel-ingsbefal og allerede hadde tjenestegjort9 år som grenader. Han var en særdeleserfaren soldat med en rekke oppdrag i ut-landet og fremsto som både et forbilde ogen læremester for oss andre i bataljonen.Når han da selv aller helst ønsker å fortsettetjenesten i bataljonen føltes det meningsløstat vi ikke kan tilby han fortsatt jobb nårhan faktisk innehar kritisk kompetanseog erfaring. Han er nå godt i gang medutdanning for å starte en sivil karrieresom revisor. Ikke overraskende lykkes han

svært godt med dette også, selv om bådehan selv og vi nok helst hadde sett at hanhadde fortsatt som soldat.

Diskusjonen om 35-årsregelen blir avog til en diskusjon om Krigsskole ellerikke. Krigsskolen er og blir en særdelesviktig utdanningsinstitusjon for Forsvaretog Hæren. Her tilbys utdanning av bestekvalitet noe som gjør at vi også i fremtidenvil ha den kompetanse som kreves i detnorske forsvaret. Mitt poeng er at vi ogsåhar behov for den erfaringsbaserte kom-petansen som opparbeides gjennom langtids tjeneste. Mange av mine beste ledereog spesialister ønsker ikke å gå på Krigs-skolen, men vil heller utvikle seg gjennomtjeneste i bataljonen. For den operativeevnen til en avdeling som Telemark bataljoner det å beholde de beste, uavhengig avutdanningsnivå, helt avgjørende.

Lars Lerviksjef for Telemarkbataljon:

-Mange av mine besteledere og spesialister ønskerikke å gå på Krigsskolen,men vil heller utvikle seggjennom tjeneste ibataljonen.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 12

:regel til besvær

13

Men det er, en annen stor utfordringmed dagens avdelingsbefalssystem - mangetar valget om å slutte når de er 27-28 år,lenge før de blir direkte berørt av alders-grensen. Noe av dette skyldes selvsagt atde ønsker en annen yrkesvei enn denmilitære, men jeg tror også at mangeslutter fordi det ser at de uansett må slutteom noen få år og derfor velger å starte ensivil karriere før det blir “for sent”. Hvis vikunne tilby en mulighet for en livslangkarriere også uten krigsskole eller annenakademisk utdanning, er jeg sikker på atvi ville beholde mange av de beste ogdermed deres kompetanse. Det skal allikevelsies at dagens avdelingsbefalsordning avmange i min bataljon oppfattes som enbra ordning. Den gir mulighet til å opp-arbeide seg ledererfaring og opparbeideen bonus som kan nyttes til å starte en ny,sivil karriere når de er midt i 30-årene. Vi

har altså bruk for et system som har medseg dagens avdelingsbefalsordning, samtåpner for livslang karriere for de beste.Når det gjelder spørsmålet om å oppretteet eget spesialistkorps, ville det etter minmening vært å foretrekke. Det ville gjortdet lettere å vise og belønne de med dentunge erfaringsbaserte kompetansen. Meddagens system lar dette seg vanskelig gjøreda alle bruker samme gradssystem og detbare til en viss grad er utviklet lønnssys-temer som belønner livslang horisontalkarriere. Et spesialistkorps ville også gisamme systemer som våre utenlandskesamarbeidspartnere noe som åpenbart erviktig i dagens og fremtidens konflikter,hvor vi opererer side ved side med andrenasjoner. !Men, det viktigste nå på kortsikt er å etablere systemer som gjør at vikan beholde de beste selv om disse ikkehar krigsskole eller annen akademisk ut-

danning.

Det som er ironisk i denne saken er atalle, både militære og politikere, deler inn-trykket av at dagens system ikke er engod modell. I en periode kunne nokmangelen på fremdrift i arbeidet med enny modell delvis tilskrives at arbeidstaker-organisasjonene ikke var positive, mendisse har nå snudd og det synes derforikke å være noen hindre i veien for enetablering av et nytt system. Jeg forstår atdette er en kompleks problemstilling, menjeg håper at vi kan gå veien via snarligegode, midlertidige løsninger til en helhetligmodell som er tilpasset vårt nåværendeog fremtidige innsatsforsvar.

I den styrken jeg nå leder her i Af-ghanistan er jeg så heldig å ha en kom-binasjon av offiserer med Krigsskoleut-danning og offiserer som har opparbeidetseg kompetanse gjennom lang tjeneste ibataljonen. Dette betyr at jeg har dyktigegeneralister og like dyktige spesialisterinnenfor viktige fagområder som strids-teknikk, personellforvaltning og logistikk.Denne kombinasjonen er en styrke foravdelingen og bidrar vesentlig til at vilykkes i arbeidet med å rådgi og støtte detafghanske politiet. Dette er mulig fordiGeneralinspektøren for Hæren,generalmajor Per Sverre Opedal, valgte åetablere en prøveordning medyrkestilsetting av spesialister i Telemarkbataljon og Forsvarets Spesialkommando.Dette valget gir oss i tillegg til økt operativevne, muligheten til å opparbeide erfaringmed spesialister. Denne erfaringen er jegsikker på vil være et viktig bidrag i arbeidetmed en fremtidig helhetlig modell. !

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 13

14

Høyre er opptatt av at Forsvaret somarbeidsgiver har en bevisst arbeidsgiver-politikk som gir varierte muligheter foralle til å utvikle og ta i bruk egne evner, ogtil å realisere egne ønsker for egen karriere.Personellet, med sin innsatsvilje og kom-petanse, er en helt avgjørende forutsetningfor alt Forsvaret gjør.

Arbeidsgiverpolitikken er derfor av-gjørende for Forsvarets evne til å løse for-utsatte oppgaver. Materiell og organiseringer lite verdt uten Forsvarets meget dyktigeansatte. Forsvaret må kunne rekrutterepersonell med riktig kompetanse, samtutvikle og ta vare på denne kompetansenover tid. Forsvaret må verdsette den enkeltesinnsats, kompetanse og vilje til å jobbe iForsvaret, og må gi konkurransedyktigearbeidsvilkår.

Høyre ønsker en personellpolitikk somsikrer kontinuitet i operative avdelinger,som tar vare på operativ kompetanse, ogsom i størst mulig grad legger til rette forat tid og ressurser som er lagt ned i ut-danning og kompetansebygging blir ut-nyttet på en forsvarlig måte. Utvikling avkompetanse innen et fagfelt og en avdelingfordrer både at ansatte kan perfeksjonereen oppgave over mange år, og at personellmed variert erfaring kan rekrutteres tilfagfeltet. Isolert sett vil det også være enstyrke med en variert alderssammensetningpå de ansatte. Dette må likevel ikke gå påakkord med de særlige fysiske krav sommange av Forsvarets oppgaver setter tilpersonellet.

Slik den fungerer i dag, ivaretar avdel-ingsbefalsordningen ikke fullt ut denneambisjonen. Intensjonene bak ordningen

er i utgangspunktet gode, ikke minst gjen-nom å skape en mulighet for å jobbe mednoenlunde enhetlige oppgaver som befalmed grunnleggende befalsutdanning fremtil fylte 35 år. Likevel viser erfaringene atnettopp særaldersgrensen i seg selv nåutgjør et problem for Forsvaret. Avdel-ingsbefalet slutter i dag for tidlig, med engjennomsnittsalder på 26–27 år i enkelteavdelinger, samtidig som helt vesentligkompetanse, i form av det befalet somfaktisk blir til fylte 35 år, blir tvunget ut.Summen er uheldig og egentlig uholdbar.

Å skifte arbeidsgiver ved en alder på35 år kan være en god løsning for enkelte,og noen vil kunne få utfordringer med defysiske kravene omkring denne alderen.Dette er imidlertid svært individuelt, ogen naturlig alder å skifte arbeidsgiver kanlike gjerne være 30 år, 50 år eller 60 år. En

- Vi må avvikle spesifikke aldersgrenser,og grenser for varighet på ansettelsesforhold.

Leder av Stortingets utenriks-og forsvarskomite og stortingsrepresentant for Høyre

Ine MarieEriksen Søreide:

:regel til besvær

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 14

:aktuelt: hjemme

15

karrieremulighet som avbrytes ved fylte35 år er en urimelig begrensning på denenkeltes muligheter, det fører til at Forsvaretgår glipp av godt trent og svært kompetentpersonell, og det gjør karriereløpet sværtmye mindre attraktivt for unge menneskerenn det ellers kunne vært. Høyre ønskerå gi befalet varierte karrieremuligheter.Både lengde og innhold i karrieren bør istørst mulig grad styres av hva Forsvarethar behov for, og hva den enkelte ønskerog evner å utføre.

Høyre ønsker derfor å avvikle spesifikkealdersgrenser og grenser for varighet påansettelsesforhold, og vi ønsker å innføreen ordning med horisontale karriereveierfor spesialistbefal i tråd med NATOsstandarder – et spørsmål som blir stadigmer aktuelt på den forsvarspolitiske dags-orden.

19. mars var det urpremiere på Ingvild M. Liens stykke «SpotterScope». Stykket tarfor seg tre mødres opplevelser av å ha barn som er, eller har vært, soldater i krigen iAfghanistan. Forestillingen retter også et kritisk blikk på hvordan unge norskesoldater rekrutteres til utenlandsoperasjoner, hvordan retorikken får krigen til åhøres ufarlig ut, riktig og viktig ut, og hvordan staten mener at Norge ikke er i krig,men derimot er «involvert i et politisk og militært engasjement i Afghanistan». Foto: Hege Kofstad

Kritisk krigsteater

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 15

(Foto:FMS)

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 16

Det startet som en Froskemannsskole for å kunne drive undervannssabotasje. 60 år etter erMarinejegerkommandoen en av landets mest allsidige og operative avdelinger. Hvert år møter et hundretalls mennesker på opptak. Målet er å bli en del av en eksklusivgruppe, kun noen få lykkes. Sjefen for Marinejegerkommandoen kaller dem for PetterNorthug i uniform.

Sprek 60-års jubilant

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 17

18

-Vi har bare settstartenSe for deg en virtuell, blodløs krigsom bare utkjempes i cyber-domenet. Science fiction, ellerfremtiden?

AV HEGE KOFSTAD

25. mars 2011: To norske F-16 tar av frabasen på Kreta og flyr inn over Libya.Her dropper de skarpe våpen i det som ernorske militærflys første bombetokt innei Libya. Dagen etter blir det oppdaget et voldsomtdataangrep mot datasystemene til detnorske forsvaret.Sjef for cyberforsvaret, generalmajor RoarSundseth forteller om daglige, alvorligeangrep, på det norske forsvarets systemergjennom internett, sa Sundseth på Cy-berkonferansen 2013.I Etteretningstjenestens vurdering Fokus2013 beskrives truslene i det digitale romsom et av områdene som er særlig relevantfor norsk sikkerhet og norske interesser. - Flere stater utvikler avanserte skadevarersom har som et spisset mål å ødelegge in-frastruktur, forstyrre viktige samfunns-aktiviteter eller påvirke beslutnings-/in-

formasjonsprosesser,» heter det i rapporten. - Behovet for et cyberforsvar er økende.Trusselen per i dag er til stede, og jeg trorvi bare har sett starten, sier tidligere for-svarssjef, general Sverre Diesen. I 2012 presenterte russiske myndigheterflere dokumenter som indikerer fortsattsatsning på cybersikkerhet. Forsvarsminis-teriets dokument om cybersikkerhetstadfester presidentens rett til å anse etcyberangrep som en krigserklæring. I følgeEtteretningstjenesten signalisererdokumentet et skifte i militær beredskapfor å handle i det digitale rom. - Stormaktene forbereder seg på å brukedigitale operasjoner som virkemiddel ikonfliktløsning, først og fremst som etverktøy sammen med andre mer tra-disjonelle tiltak. Stadig flere nasjoner etab-lerer såkalte cyberkommandoer eller na-sjonale cybersentre for å beskytte nasjonalinfrastruktur mot offensive aktiviteter,heter det i Fokus 2013. – Cyberdomenet er i dag erkjent som denraskest utviklende trusselarenaen vi ståroverfor, ikke bare i og for Norge, menogså blant våre allierte og samarbeids-partnere. Derfor må vi gjøre vårt ytterstefor å være i forkant av utviklingen for å

Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen holderinnlegg under Cyberkonferansen 2013.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 18

19

sikre gode forsvarsmekanismer allerede idag, sier Roar Sundseth.Det er ikke bare stormakter og statersom ser potensiale i det digitale rom, AlQaida beskriver ”cyberjihad” som en ak-sjonsform med stort skadepotensial oghar oppfordret individer til å utføre dette.- Vi må bli bedre på å forebygge ogforsvare oss mot digitale angrep, sa stats-sekretær i Forsvarsdepartementet EirikØwre Thorshaug, da han åpnet Cyber-konferansen. Cyberangrep for å svekke et forsvarskommando- og kontrollsystemer i krigs-situasjon er hittil observert i fleresammenhenger, blant annet mot Estlandi 2007 og i forbindelse med krigen mellomRussland og Georgia i 2008. Vi harderimot ikke ennå sett en ren cyberkrig istort omfang som en erstatning for kon-vensjonell krigføring.Ifølge Diesen er årsaken til dette at det erekstremt krevende å utvikle cybervåpensom er tilstrekkelig avanserte til å forårsakefysisk ødeleggelse av viktige mål, eller slåut viktig nasjonal informasjonsstrukturog opprettholde en slik effekt over tid.- Cyberoperasjoner vil derfor ha størstpotensial som et supplement til konven-sjonelle operasjoner i fremtiden, for ek-sempel for å lamme eller slå ut viktigeinformasjons- og kommunikasjonssys-temer i et kritisk tidsvindu for å høyneeffekten av et konvensjonelt angrep. Envirtuell, blodløs krig som bare utkjempesi cyberdomenet er foreløpig ren sciencefiction, men cyberoperasjoner vil væreen integrert del av andre militære ope-rasjoner i fremtiden. Norge vil måtte haen defensiv kapasitet på dette området,og muligens også en offensiv. Cy-berdomenet og Cyberforsvaret er kanskjeikke det viktigste våpenet vi har i dag,men det kan bli det i fremtiden. Cyber-forsvar er fremtiden, vi har akkurat begynt,sier Diesen.

«Flere stater utvikler avanserte skadevarer som har som et spisset mål å ødelegge infrastruktur, forstyrreviktige samfunnsaktiviteter eller påvirke beslutnings-/infor-

masjonsprosesser,» skriver Etteretningstjenesten.

Sjef for Etteretningstjenesten, Kjell Grandhagenoverrekker Fokus 2013 til Forsvarsministeren.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 19

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 20

:portrett

21

FORTS NESTE SIDE

En kvinne av

rangHun er den kvinnen i

Norge med høyest rang iForsvaret. Nå kan hun lagehistorie igjen - Louse Dedi-chen kan blir Norges første

kvinnelige forsvarssjef.AV KATRINE SVILAND

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 21

22

Som 19-åringer flest var hun usikker påhvilken vei hun skulle gå i livet, forklarerhun. - Jeg hadde gått tilsvarende handelsgymog det var naturlig for meg å lete etter ut-danningsmuligheter innfor økonomi, ogplanen var Handelshøyskolen i Bergen.Men i stedet for opptak ble hun satt påventeliste.- Det synes jeg var ille, sier Dedichen.- Men rett før den tid, altså på vårparten i-83, møtte jeg en gjeng som gikk en sånnoldtidsmarsj i Fredrikstad, som fortalteom hvor bra det var å gå Sjøkrigsskolen,hvor man kunne lære om økonomi oglære å bli leder. Jeg tenkte, hvorfor ikke?Etter å ha startet karrieren sin ombord påen fregatt, har Louise Dedichen arbeidet iden norske NATO-representasjonen iBrussel, før hun gikk over til presse- oginformasjonskontoret i Forsvarets Over-kommando. Etter å ha hatt praktikantplassved det 10. årskullet til Collège interarméesde défense i Paris, ble hun senere ansattved Forsvarets høgskole.

Man stusser ikke over at Louise Dedi-chen har gjort raske karrieresteg i miljøethun befinner seg etter å ha snakket medhenne en stund - selv ikke i samfunnetssiste mannsbastion. Hun er skarp. Fokusert.Tilstede i samtalen hele tiden, og vikerikke med blikket et sekund. Samtidig blirhennes sosiale egenskaper gang på gangtrukket frem i intervjuer.- Det med at jeg er sosial ja. Yes. Ja, sånner det nok.

Men tilbake til den militære karrieren.

Veldig mange ting i livet er basert påtilfeldigheter, mener Dedichen. - Men når det er sagt, så ble jeg veldiggodt tatt imot. Det samholdet og kamerat-skapet som utviklet seg. Det var veldigmange krevende ting, men samtidig såmye vanvittig givende, som gjorde at jegtrivdes supergodt allerede ved opptaket,før skolen var i gang. Jeg synes det varvirkelig gøy, og det jeg kan se tilbake pånå, var det vennskapet som vi utvikletden gang for 30 år siden, vi har det likegøy sammen ennå. Det går ikke bort, sierhun.- I en sånn situasjon blir du liksom nødttil å vise hvem du er, det nytter ikke å latesom på noen som helst slags måte, du erblottlagt, du må spille med den du er.

Og det er en fin ting med Forsvaret, ifølgekontreadmiralen.

-Du må finne ut av dine egne begrens-ninger, finne ut hvor mye du tåler, hvormye søvn du må ha. Det er veldig ut-viklende. Så jeg synes det var veldig spenn-ende, og jeg angret ikke.

Reaksjonene uteble ikke heller. - Hæ, hardu forpliktet deg for åtte år, spurte vennenehennes.

- Det var fire års skole og fire års plikttje-neste, men jeg så ikke på det som noe be-grensende, og jeg opplevde ingen form

for trakassering eller noe sånt, så jeg angrerikke på det i det hele tatt, sier hun.

Var det et tidspunkt du bestemte deg for at detteble karrieren?

- Nei det var det egentlig ikke, det harjeg, opp gjennom årene ikke tenkt så myepå. Jeg har hele tiden trivdes med her ognå-situasjonen, og jeg har fortsatt en fintid i Forsvaret. Det er en fin arbeidsplass.Men så er det sånne ting som skjer nårdu blir eldre, du kommer i en annenfamiliesituasjon - med barn og sånt.

Og Dedichen har kanskje ikke vært denmest tradisjonelle på den måten heller.

- Barna mine har vært med på mange raremøter, sier hun.

Møter?

Ja, både som babyer og som små barn.Men det er kanskje ikke så uvanlig det,mange arbeidsplasser ville tillatt det. Datternummer to var vel fem uker da jeg haddehenne med på hennes første tjenestereise.Det gikk fint det, altså, smiler hun.

Under et NATO-møte i Oslo, reiste Dedi-chen som eskorteoffiser fra Bergen - meden fem uker gammel baby med seg. - Det går an å tenke annerledes, sier hun.

Med fare for å overfokusere på at du er

- Barna mine har vært med på

mange rare møter.

:portrett

- Jeg har ingen tradisjonell bakgrunn som skulle tilsi at jeg skulle havnei Forsvaret, sier Dedichen. Oppvokst i et akademikerhjem og medkunstneriske aner var det heller usannsynlig at hun skulle gå den veien.Så hvordan havnet hun egentlig i andre enden av skalaen?

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 22

23

kvinne i Forsvaret; du er kvinnen med høyestrang, har du gjort deg noen tanker om hvorfordet ble deg?- Ja, det kan du si. Jeg tror jeg har værtveldig heldig; jeg er veldig arbeidsom også har jeg fått mange fine muligheter. Detsom er lett å gi oppmerksomhet til detsom er negativt. Men jeg vil legge til atmye av den oppmerksomheten man får,som man får når man er så under-representert som kvinnene er i uniform,det finnes også mye positiv opp-merksomhet i det, sier hun. - Men det må jo forvaltes riktig også da,man er jo ikke noe spesiell bare fordi maner i et veldig mindretall. Men det er noeman må håndtere. Man er annerledes.For når man er to forskjellige kjønn, så erman forskjellige.

Det finnes mange inngrodde holdninger iForsvaret fortsatt?

- Ja, vi har en utfordring der. For det erstereotypier, det er en identitet, en rollefigur,som vi hele tiden gjendyrker. Det er det.Og hvis vi skal få til det vi vil få til, nemligat Forsvaret skal være en arbeidsplass derdet er en god kjønnsbalanse, så må vi ta etgigantskritt fra 8-9 prosent til over tyve,sier hun.

Grunnen til dette magiske tyvetallet er atda opplever man å være en minoritetisteden for å være noe som bare erannerledes, mener Dedichen.

- Så det må vi bare forstå, at det mågjøres noe for å få opp denne kvinne-andelen, det er viktig i seg selv, og for åkomme dit må man ikke nødvendigvisdrive radikal kvotering, vi må bare tenkeutradisjonelt på hvordan vi kan få dettetil, sier hun.

Dedichen er forsiktig med å mene noeom debatten rundt kjønnsnøytral verne-plikt. Politiker er hun jo ikke, tross alt.Men hun kan, diplomatisk nok, innrømmeat hun er forventningsfull.- Jeg tror vi kunne endret veldig mye - ogdet er bra. Og så synes jeg at vi må tenke inye baner når det gjelder hvordan vi skalrekruttere. Det er ikke nødvendigvis sånnat vi skal måtte rekruttere fra bunnen av.Vi må kunne rekruttere fra siden, og detjeg tenker på da er hva med å hente innkvinner som er ferdige med en universitets-grad, og bruke dette veldig gode virke-middelet vi har i kvalifiseringskurs. Det eren super måte å komme inn i Forsvaretpå, og da kan man komme inn og væremer beslutningsdyktig, sier hun.- Det er ingen ny tanke, det er mangeland som har gjort det sånn i årevis og detgår jo bra. Det landet som sakker akterut

i forhold til de vi liker å sammenligne ossmed - det er oss selv.

Hvorfor er det sånn?

Jo, det er det vi må spørre oss selv om, sierhun. Og spørre gjorde hun også. I en rapportutarbeidet av Forsvarets høgskole tokDedichen opp den markante under-representasjonen av kvinner i Forsvaret. Itråd med tidligere undersøkelser viste ana-lysen at problemet med å få opp kvinne-andelen henger sammen med kulturen iForsvaret. Og det var en noe dyster rapport.

FORTS NESTE SIDE

- Å, jeg har absolutt etsivilt liv, jo jo jo.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 23

portrett

- Det er kvinner som slutter på grunn av mangelpå respekt, fordi de opplever mobbing, trakas-sering og sexisme, sier Dedichen.

- De opplever at mannen alltid er normen og atde må tilpasse seg det maskuline normsystemet,og de opplever at de ikke får samme mulighetersom sine mannlige kolleger. Dette er jo eksempler

på det noen har opplevd, men samtidig er ek-semplene såpass graverende at vi som arbeids-givere i en så viktig etat som det Forsvaret er - vimå gjøre noe med det.

Hun er derfor også forventningsfull til denvarslede kompetansereformen.

Nå er det blitt laget en god kompetansemeld-ing, og det er en stor grad av sammenfall, formeg hvert fall, av hva som står der, og hva jeghåper skal skje, sier hun.

- Men det er klart at det store arbeidet med å fåomsatt de tiltakene som indikeres i den meldingen,de er ikke påbegynt ennå. Så det er mye arbeidsom gjenstår, men det gleder jeg meg til å kunnefå lov til å være med på, for det håper jeg at jegfår.

Hva med på Forsvarets høgskole?

- Vi er veldig opptatt av likestilling, hvis du lurerpå det. Det har vi vært i mange år, og utarbeideten handlingsplan for likestilling i 2008. Vi haren fast likestilling på alle ledermøteagendaer.Det er som en påminnelse, fordi det er veldigmange ting man kan gjøre. Vi kan ikke løse ut-fordringen for hele Forsvaret, men vi kan hvert

- Det er kvinner somslutter på grunn av mangelpå respekt, fordi de opplever

mobbing, trakasseringog sexisme.

2-2013KOPI_Layout 1 03.05.13 09:40 Side 24

:portrett

25

fall gjøre noe her. Så kjønnsbalansen påForsvarets høgskole er veldig god, sierhun.

- Men det hører også med til den historienat vi har veldig høy sivilandel. Så det ermange sivile kvinner, og vi er langt fra sågode som vi burde være i å rekrutteremilitærkvinner. Det har vi forpliktet osstil å være, og vi skal ta hensyn til det når vigjør innstillinger til stillinger til for eksempelundervise på stabsskolen. Så det ønskervi å få rekruttert kvinner i uniform hit.

Hun mener det er en god arena.

- Da er du synlig, og det er en finmulighet til å være i interaktivitet medstudenter, så det å kunne komme medden erfaringen disse kvinnene har inn tilstudenter, det tror jeg er kjempebra.

Med en slik karriere kan man kanskje troat Dedichen ikke har tid til stort annet.Men lagt ifra.

- Jeg har en utrolig flott jobb og føler megpriviligert som får ha denne jobben. Jeg ersjef for det høyeste utdanningsnivået vihar i Forsvaret, og har også et helhetligutdanningsansvar. Vi har jo fem høyskoleri Forsvaret, selvstendige høyskoler som erregulert av universitets- og høyskoleloven.Her på Akershus har vi masterutdanningi militære studier, og det synes jeg erveldig morsomt at vi har.

Hun er likevel bestemt på at det går et

skarpt skille mellom jobben og den sivileLouise Dedichen. - Å, jeg har absolutt et sivilt liv, jo jo jo.Det er veldig viktig for meg å ha det bramed familie og venner. Det er kjempeviktig.Det er veldig sjelden at min jobb er temai den delen av livet mitt, sier hun.

Det går i trening, som forøvrig er enannen aktivitet hennes kolleger forbindermed sjefen. - En typisk uke er målsetningen å trenefire ganger i uka, om vinteren er jeg veldigglad i å gå på ski. Og på sommeren... ja,vi har seilbåt da.

Seilbåtturene er som meditasjon, forklarerhun.

- Det er veldig deilig, det er turseilingda, vi legger oss til et eller annet sted -leser eller slapper av. Dessuten er hunopptatt av å følge opp barn.- Jeg er samboer, og vi har fire barn tilsammen, så det er viktig for oss å følgemed på dem, selv om de er voksne nå.

Dedichen har forresten oppmuntret beggedøtrene til å gå inn i Forsvaret, men deville det annerledes.

- Det er viktig at de finner ut av sånt selv,selvfølgelig, sier hun.

- Men jeg prøvde jo.

I jobben som sjef på Forsvarets høgskoleer Dedichen også opptatt av genderarbeidet,og oppfølgingen av FNs resolusjon 1325.

- Vi har hatt et genderprosjekt gåendenoen år nå, men det jeg må si om det er atdet er krevende. For å få inn nye forplikt-elser og nye tanker i måten man skalplanlegge militære operasjoner på, det eret krevende arbeid, og et arbeid som ikkeer gjort i en håndvending, sier hun.

Har det ikke vært tilløp til at såkalte gender-stillinger blir opprettet mest for å hevde atresolusjonen blir fulgt opp?

- Ja, der er jeg grunnleggende skeptisk,for det blir en slags ombudsfunksjon.Hvis man skal si at gender - det er ikkeorganisasjonens ansvar - den tankegangenmener jeg er feil, fordi det er noe or-ganisasjonen må ta på alvor, sier hun.

- Det må være reflektert og inkludert imåten man gjør ting på, men det tar tid,så selv om jeg ikke er av den mest tålmodigesorten, så må jeg bare innse at enhverendring av en ting som har vært sånn imassevis av år, det tar tid å endre.

Ligger vi etter på den fronten?

- Når det gjelder arbeid med gender viljeg ikke si at vi ligger etter.

Når det gjelder omstilling?

- Nei, vi ligger ikke bak der heller. Mendet som er et faktum er at vi ikke harnådd de målene som politikerne har bedtoss om å nå år etter år etter år. Og det måvi gjøre noe med.

- I en sånn situasjon blir du liksom nødttil å vise hvem du er, det nytter ikke å latesom på noen som helst slags måte, du erblottlagt, du må spille med den du er.

-Det erstereotypier, det er enidentitet, en rollefigur,

som vi hele tidengjendyrker.

2-2013KOPI_Layout 1 03.05.13 09:40 Side 25

:aktuelt: hjemme

26

- Veteraner er uvanlig reflekterteog stolte av den jobben de hargjort. Ifølge Afghanistan-under-søkelsen er det 40 prosent av demsom tviler på resultatene av ope-rasjonen i Afghanistan, men så erdet en betydelig høyere prosentsom er stolte av den jobben de ut-førte, sa veteraninspektør RobertMood på konferansen"Veteranene og samfunnet - ut-fordringer og muligheter" i Kris-tiansand.

Konferansen var en av fem som gjen-nomføres på landsbasis, med mål om åøke kunnskapen og forståelsen forveteraner i Norge. Samarbeidet er satt igang som en del av regjeringens hand-lingsplan for veteraner, "I tjeneste forNorge - ivaretakelse av personell før, underog etter tjeneste”.NVIOs president, Odd Helge Olsen, for-talte forsamlingen om hva norske veteranerhar deltatt i gjennom historien. - Det blir vanskelig å sette operasjoneneopp mot hverandre i forhold til traumer,sa han.Samtidig blir Forsvarets utenlandsoppdragstadig tøffere, og forebyggende arbeid blirderfor viktig. I tråd med handlingsplanensatses det på folkeopplysning omveteranenes utfordringer og opprustning

av familievern.Blant foredrags-holderne påRVTS sin kon-feranse, varFinn MagnusBorge og TomasLangkaas fraModum Bad,som forklarteom traume-behandling. I til-legg fortalte af-g h a n i s -

tanveteran, Thomas Nysted, om sinrehabiliteringsprosess etter å ha blitt skuttav opprørere i Afghanistan. For å sikre riktig kunnskap til det sivilehjelpeapparatet, etablerte RVTS region

Veteraninspektør Robert Mood

Veteran-kunnskap ti det sivile hjeapparatet

- Det er ikke alt man kan skyveunna og glemme. TV2s FredrikGræsvik i Trondheim.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 26

:aktuelt: hjemme

27

sør en rådgiv-ningsgruppe,med re-presentanter frablant annetNVIO og Nav,samt spesialisterinnenfor psy-kiatri ogmedisin. - Vår oppgaveer å gjen-nomføre de na-sjonale tiltakene

lokalt. Vi vil skape en bedre forståelse avveteranene både i Nav, i helsevesenet ogdet øvrige hjelpeapparatet, sa seniorrådgiveri RVTS region sør, Øyvind Dåsvatn.RVTS Midt hentet blant annet inn psyko-

logspesialist Trond Haug og politisk re-daktør i Adresseavisen, Siri Wahl Olsen,som foredragsholdere på sin konferanse iTrondheim, "Krigens ulike ansikter". Det var likevel journalist Fredrik Græsviksberetninger om erfaringer som krigs-reporter som gjorde sterkest inntrykk påpublikum. Selv om Græsvik utfører enannen type jobb i krigsområder, deler hanmange av erfaringene til Forsvaretsveteraner. - Det er ikke alt man kan skyve unna og

glemme. Det er alltid noen bilder somblir hengende igjen. Noe er umulig å blikvitt, og sånn skal det egentlig være tenkerjeg, sa han. Etter alle fem konferansene er gjennomførter målet å ha kompetente regionale nettverkfor oppfølging av veteraner ogveteranfamilier. Nettverkene består av For-svarets lokale stressmestringsteam, Nav,helsevesenet, familiekontorer og RVTS.De regionale RVTSene har koordinerings-rollen.

- Det blir vanskelig å setteoperasjonene opp mothverandre i forhold til traumer.NVIOs president, Odd Helge Olsen

p til hjelpe-

t

Psykologspesialist Marte Øiensnakket om rollekonflikt hosmilitært personell, i Trondheim

FAKTASom oppfølging av St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» ble det i2011 utarbeidet en interdepartemental handlingsplan «I tjeneste for Norge». Planen skal bidra til høy anerkjennelse og god ivaretakelse av personell både før, underog etter utenlandstjeneste.

Handlingsplanen adresserer helsetjenestens rolle gjennom en rekke tiltak, bl.a. ved Na-sjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de regionale ressurs-sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

De regionale sentrene skal bidra til økt kvalitet i de kommunale og spesialiserte tjenes-tene i deres møte med den enkelte veteranen.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 27

:aktuelt: hjemme

28

I april møtte NAV lokaleveteraner i Skien for å lytte tilderes erfaringer. Det ble et sterktmøte for NAV-sjefen.

Veteran Svein Brekke har tidligere hattmøter med NAV, som ledet opp til infor-masjonsmøtet i april. Han fortalte om åleve med PTSD og om sitt møte medNAV. Med seg hadde han NVIO-presidentOdd Helge Olsen, rådgiver helse Geir O.Stamnes og Oddgeir Bratsberg, leder iNVIO avd Vestfold og Telemark. De in-formerte om intops-historien fra Tys-klandsbrigaden og frem til i dag, om PTSDog livet veteranen lever før hun/han søkerhjelp hos NAV, og om lokallagsarbeid iNVIO og hva som kan tilbys av hjelp og

aktiviteter. – Jeg har gode erfaringer med de veiledernejeg har møtt oss NAV, spesielt det førstemøtet med NAV var svært positivt. Menjeg har også hatt veldig negative møter,blant annet i form av oppringninger frasaksbehandler som kanskje ikke kjennersaken min og ikke vet hva som står i minepapirer, forteller Brekke.Bakgrunnen for møtet var et ønske frapolitikerne som vil ha en orientering omhvordan NAV jobber mot krigsveteraner.Leder for NAV Skien, Per Stokstad vil hamer kunnskap om hvordan de skalhåndtere krigsveteraner. – Jeg blir veldig ydmyk av å høre historiene,og ikke minst prøve å forstå opplevelsene.Dette er en verden som de fleste av oss itrygge Norge har vært forskånet for åvære utsatt for. Det er klart at betydningen

av en god og strukturert oppfølging avveteranene er viktig, sier Stokstad.- Nå skal NAV-sjefen i Skien se påkvaliteten på oppfølgingen av veteraneneog jobbe internt, og i samarbeid medNVIO, om konkrete tiltak. Terskelen for ågå til NAV kan være en utfordring forveteraner. Detter er sterke kvinner ogmenn, som i utgangspunktet ikke trornoe kan bite på dem, sier president OddHelge Olsen. Svein Brekke var oppløftet etter møtet, ogmener dette kan være starten på en etbedre system. - Vi er i gang! Jeg har fått troen på at opp-lysningsarbeid i samarbeid med NAV kanbære frukter, og gi veteraner et bedre, merrespektfullt, og lettere møte/behandling iNAV systemet, sa han.

– Blir veldig ydmyk av åhøre historiene deres

Odd Helge Olsenholder innlegg

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 28

Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomiskhjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akuttøkonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner ogpårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; denmedmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen eravhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våreveterankamerater og deres nærmeste pårørende.

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Stiftelsen Veteranhjelp

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 29

:kontakt: med leseren

30

Telemark bataljon 20 år og GILDE

PROGRAM

Fredag

19.00 Baren åpner

Lørdag

100-1130: Brief - Etablering første tid Heistadmoen- Første store deployering KFOR 1 v/ generalmajor Robert Mood-10 år (and counting) operasjoner i Afghanistanv/ oberstløytnant Lars Lervik- Status og fremtid v/ major Atle Molde

11.30 Minnemarkering over våre falne11.45 Lunsj12.30 Materielldisplay14.00 Kappestrid19:00 Premieutdeling, Jarleslagning og middag¨21.00 Underholdning

Er du veteran fra Telemark bataljon? Det er fortsatt mulig åmelde seg på til GILDE og 20-årsjubileum for Telemark bataljon24.-25- mai!Påmelding skjer til tmbn20@gmail.com eller til Ass S-1 påmob: 488 93 501 innen 6.mai.

Medlemmer av NVIO får medlemskorthos Hotel Express Norge til en prisav NOK 990,- +mva pr.stk i stedet forNOK 1880,-+mva som er vanlig pris.Med dette medlemskapet har dutilgang til gunstige medlemspriser påover 200 hoteller i Norge og mer enn11000 hoteller i hele verden.Medlemskortet gir deg også goderabatter på Hurtigruten og Avis bil-utleie.

For mer informasjon, send e-post tilNVIOs kontaktperson Jan-ErikNermoen: jan-erik@hotel-express.noeller ring 38129000 og henvis tilNVIO-avtalen.

Forsvarets veteransenter presenterer

KARRIERESKIFTEKURS (10.- 14. juni) for deg

som ikke lenger er stadigtjenestegjørende

Er du ikke lenger stadig tjenestegjør-ende og ønsker,a) et karriereskift- eller b) søke jobb?

- Da er dette noe for deg:

• Tett samarbeid og individuell oppfølging med NAV

• Fokus på å beskrive kompetanse, skrive søknad og CV

• Vil gjøre deg i vesentlig bedre stand til å selge deg selv

• Vil gjøre deg i vesentlig bedre stand til å søke jobb

• Praktisk trening på intervjusituasjon

• Kostnadsfritt for veteraner

Søknad sendesveteransenteret@mil.no innen 27.mai

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 30

:kontakt: med leseren

31

Forsvarets veteransenter og Kongsvinger festnings kommandantskap inviterer til:

Arrangement er GRATIS og åpent for alle

1600 – 1700 Mottakelse av veteraner i Arsenalet Alle veteraner ønskes velkommen. Erkjentligheter og bevertning. Vi oppfordrer veteranene til å bære sine medaljer denne dagen

1700 – 1900 Konsert på festningstoppen

Salg av forfriskninger med:

- Eva Vermundsberget - Matilda Gressberg - Kjetil Foseid - Kjetil Nord!eld - Tommy Michalsen Kongsvinger blanda kor Konferansier: Øivind Roos HV-02s Musikkorps Dirigent: Tarjei Grimsby

Lørdag 11. Mai kl: 1700

Gratis busstransport fra Akershus festning kl. 14:30 med retur Oslo kl. 19:30 Påmelding innen 1. mai. Tlf: 6282 0100 eller e-post: veteransenteret@mil.no

ermundsbVa v- Eoseid - Kjetil F

- Kjetil N

erermundsboseid

eld !dor

geter

tilda Ga- M

essbrtilda G

geressb

y MommTTomm-

ongsvinger blanda kKansiereronfK

-02s MusikHV

ichalsen y M

ongsvinger blanda k: ansier ivind RoØ

orps k-02s Musik

ichalsen

or ongsvinger blanda kosivind Ro

orps

1600 – 1700

-02s MusikHVt: irigenD

1600 – 1700 ottakelse aMlle v

orps k-02s Musikrimsbarjei GTTarjei G

eretv vottakelse aaner ønskes v

orps y rimsb

rsenalet aner i Aerkjenelkommen. Er

rsenalet

1700 – 1900

eretlle vAoi oppf forV

1700 – 1900 Konserv falg aS

elkommen. Eraner ønskes veranene til å bærereter vdror

estningt på f festningstKonserninger med: friskorv f

kjenelkommen. Ere sine medaljer denne dagen anene til å bær

oppen estningstninger med:

j n

. ng n

angemenrrA

tis busstrarGåmelding innen 1. mai. P

t er GRangemen

alg a

a At froransptis busstråmelding innen 1. mai.

At er GR

estning kershus fka A: 6282 0100 eller elfTåmelding innen 1. mai.

g åpTIS oAATIS o

ninger med:

. 14:30 med rlestning kost: -p: 6282 0100 eller e

t feng åp

etur Oslo k. 14:30 med rost: tanseneretv

or allet f

. 19:30 letur Oslo k.noet@milert

I mars 2013 er det 35 årsiden de første norske styr-kene dro til Libanon som delav United Nations InterimForce in Lebanon (UNIFIL). Isamarbeid med bataljon-staben arrangerer NVIO gjen-synstreff for deltakerne iNORBATT 1 i Oslo 30.august - 1.september i år.

Arrangementet holdes påRadisson BLU ScandinaviaHotel (NVIO har forhånds-reservert rom).

For de som ennå ikke harmeldt seg på, eller trengermer informasjon om treffet,vennligst kontakt KnutØstbøll på e-post:kostboll@nvio.no eller påtelefon: 911 76 351.

Veteran fra NORBATT 1?

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 31

:tilbakeblikk

32

12.04.1978 satt Jostein Pedersenseg inn i bilen og kjørte motGardermoen, og Ben Gurion, TelAviv, for å tjenestegjøre i NorMaint Coy kont. 1/1978, somvognfører i bergningsseksjonen.

Pedersen og kollegaene kjørte i kolonnetil Naqoura, som ble den første midlertidigeetableringen. - Etter kort tid forflyttet vi oss til Tibnine,der vi etablerte og bygde opp CampScorpion, ledet av oberstløytnant HalvardDidriksen, sier Pedersen. På forhånd hadde hadde franske in-geniørsoldater ryddet området soldateneskulle inn på med bulldosere, og lagt mas-sene i en lang jordvoll på østsiden avleiren i retning mot Tibnine by. Ivest/sørvestlig retning lå HQ Irish Batt,og tidvis kunne det høres «knatring» avild fra automatvåpen oppe i åsene påandre siden av Irish Batt.- En av de første oppgavene våre var ågrave forsvarsstillinger og bygge opp med

sandsekker. Jeg jobbet med å fyllesandsekker fra jordvollen sammen medmin makker, korporal Odd Hedlund påvår bergningsvogn av type M-63. Det varveldig varmt, over 40 plussgrader, de flestehadde kastet både hjelm, vest og uni-formsjakke og jobbet i bar overkropp.Etter en tid måtte vi ha pause, og sto ogsmåpratet mens vi hvilte på spaden. Vitok ikke notis av at vi befant oss medhodet høyere enn jordvollen. Plutseligkjente jeg et voldsomt slag i hodet, faltsammen og ramlet ned jordvollen, sierhan. Pedersen beholdt bevisstheten, og klarteetter noen sekunder å komme seg opp påkne. - Jeg la hånda opp på hodet der slagettraff, og så at blodet strømmet i hånda ognedover kinnet, sier han.Pedersen var blitt truffet i hodet av enrikosjett. - Jeg husker helt klart min eneste tankeder og da: «Jostein, du er truffet i hodet,nå er det slutt … Send de siste tankerhjem til familie og kjære, du ser demneppe igjen …» Jeg husker også ropenefra noen av mine medsoldater like ved,

der de umiddelbart løp for å varsle ogskaffe hjelp. Men i stedet for å besvime,ble jeg gradvis noe klarere, og tenkte«kanskje dette kan gå bra …»Tilfeldighetene ville det slik at NMC faktiskhadde besøk av en Volvo felt ambulansemed to sanitetssoldater fra NorMed Coy,Naqoura, akkurat da hendelsen inntraff.De ble straks alarmert og var borte hosPedersen i løpet av noen minutter. Hanfikk førstehjelp på stedet og en bandasjerundt hodet, før han ble lagt inn iambulansen og kjørt hastig til et legekontori Tibnine by. Legen der vasket forsiktigrundt såret, satte bedøvelse og barbertenoe hår. Han løftet på hudflikene medpinsett, og smilte. «Du har vært heldig,dette går bra», sa han. «Treffet har kunstreifet, og du har et Y-formet kutt med etrift og noen brister i kraniet. Vi syr tosting, og legger på en bandasje.» - Så bar det tilbake til Camp Scorpionetter legebehandling, og etter en dagshvile var jeg i tjeneste igjen, sier Pedersen. - Noe prosjektil ble aldri funnet. I ettertidhar jeg ofte lurt på om hendelsen blejournalført, enten i vaktjournal ellerrapportert på annen måte. Jeg kan ikkehuske at det ble foretatt noen gjennomgangeller iverksatt tiltak i etterkant av episoden,men jeg har uansett bokstavelig talt fått etminne for livet …

- Du er truffet i hodet!

I sommer er det 35 år siden

norske styrker ble sendt til

Libanon for å delta i FN-ope-

rasjonen i landet. I den forbind-

else skriver Sjekkposten om en

hendelse i hvert nummer frem

til gjensynstreffet for

NORBATT I/ UNIFIL som ar-

rangeres i august 2013. Er det

en hendelse du ønsker vi skal

skrive om?

Gi oss tilbakemelding!

hege.kofstad@nvio.no

Bjarne Olsen, Jostein Pedersen med bandasje på hodet, Stefan Strand, Harald Torjussen og Arild Vaksdal (d. 07.10.1998) på trekkspill

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 32

:aktuelt: hjemme

33

- Vi har et enormt potensial forrekruttering av nye medlemmer,men det er på tide å rette merfokus på de veteranene somkommer tilbake fra tjenesten medpositive erfaringer - uten åglemme de som har blitt skadd iinternasjonal tjeneste, sa leder forArbeidsgruppen strategisk plan,Roy Brubakk, på NVIOsledersamling 2013.For første gang la medlemmene av gruppenfor strategiplanlegging frem noen avideene som skal jobbes med på neste årslandsmøte i Norges Veteranforbund for

Internasjonale Operasjoner. Arbeids-gruppen strategisk plan ble opprettet etterNVIOs landsmøte i fjor.

Det var en positiv stemning på NVIOsledersamling. Lokalforeningsledere framajoriteten av organisasjonens 58 avdel-inger deltok på en todagers samling påAkershus festning for å sette kursen forNVIOs fremtid. - Vi skal hjelpe de syke, men vi kan ikkeglemme at de fleste er friske, og vi måtenke nytt for å nå alle. Tiltakene somskal utarbeides bør, etter implementering,bidra til at NVIO fremstår som en moderne,dynamisk organisasjon med blikket rettetfremover, sa Brubakk.

Arbeidsgruppen oppfordret lokalfor-eningene, sekretariatet og styret til å iden-

tifisere organisasjonens styrker, svakheterog muligheter. Mer fokus på veteranen som ressurs ogen formidling av kunnskapen til samfunnetforøvrig, var en momentene som gikkigjen i alle gruppene i diskusjonen omhva organisasjonen kan gjøre bedre. Or-ganisasjonens mangeårige sterke påvirk-ningskraft overfor politisk ledelse ble ogsånevnt som NVIOs største styrke.

For å møte behovene til dagens ogfremtidens veteraner, vil organisasjonengjennomgå hvilke saker som bør prioriteresfremover. Problematikken rundt 35-års-regelen og kontraktsperioder for grenaderer,kom opp som aktuelle saker for et frem-tidsrettet NVIO.

En interesseorganisasjon for fremtidens veteraner

Strategigruppen mener NVIO må se fremover for å møte behovene til dagens veteraner

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 33

:lokalforeningene

34

15 stykker hadde funnet veien til Trysil for å være med påNVIOs påsketur 2013. Dagene ble fylt med alpint, langrennog aking i akebakken. På ettermiddagen var det kakao påafterskien, og på kvelden "lmer, singstar og spill. Flere av familiene kjente hverandre fra før, og gjensynsgledenvar stor. I fjor møttes Emma og Ane på påsketuren, og sidenhar det blitt !ere besøk hos hverandre. - Vi er blitt bestevenn-inner, sier Emma.- Vi har storkost oss hele påsken, sier NVIOs utsendte, VibekeStrand. - Jeg har ikke sett en sky på himmelen hele uka, så vihar vært utrolig heldige med været. Høydepunktet var kanskjeda vi gikk på ski til paradisbukta. Ane er ikke helt enig. - Nei!Det var å grille marshmellows i peisen, sier hun.

Dina, Emma og Ane koser seg i solveggen. Foto Vibeke Strand

NVIOs påsketur

Iben og Lars på langrennstur. Foto Vibeke Strand

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 34

:lokalforeningene

35

Tradisjonen tro gikk Vinterfestukaav stabelen i Narvik i uke 11,med et stort program, mye kultur,mange arrangementer og ak-tiviteter.

På slaget 12, den 12. mars ankom hurtigrute-skipet MS Nordlys som festivalskip underhele uka. Forsvarets Musikkorps Nord-Norge arrangerte lunsjkonsert om bord.Dette var en passende anledning for NVIOavdeling Ofoten å markere foreningen, ogvi fikk anledning til å etablere egen standombord med roll-ups og brosjyrematriell. Fredag arrangerte Vega Forlag lansering avforfatter Alf R. Jakobsens siste bok «BitterSeier» om kamphandlingene undergjenerobringen av Narvik i april - juni1940. I tillegg til boklanseringen haddeforlaget lagt til rette for en større markering,som omfattet bekransning av den engelske

flotiljesjefen Bernhard Warburton-Lee’sgravsted på Ballangen kirkegård, bekrans-ning av den engelske minnestøtten påSkjomnes, og lunsj om bord på NarvikHavnevesens båt «Fløttmann» kombinertmed krans på sjøen i Narvik havn, for åminnes den senkede destroyeren MV«Hardy», hvor Warburton-Lee hadde kom-mandoen. Vega Forlag hadde hentet B.Warburton-Lee’s barnebarn JohnWarburton-Lee med familie (kone og 3sønner) fra England for å overværemarkeringen. Etter dette ble boken «BitterSeier» lansert i samarbeid med Krigsmuseeti Narvik, med avsluttende debattmøte hvorinnledere var forfatter Alf R. Jakobsen, tidl.forsvars sjef Sverre Diesen, John Warburton-Lee og forfatter av boken «Soldathjerter»,advokat Øyvind Johnsen. Debattmøtet trakktil seg svært mange interesserte tilhørere,og en fullsatt sal måtte fylles opp ytterligeremed mange ekstra stoler.NVIO avd. Ofoten fikk anledning til å

delta i hele markeringen ved flaggvakt påkirkegården i Ballangen, flaggvakt vedminnestøtten på Skjomnes, tilstede vedkransenedlegging på Narvik havn, standpå Krigsmuseet ved boklanseringen ogstand på Quality Grand Royal Hotel veddebattmøtet.

Vinterfestuka i Narvik

Fra venstre Alf Kyrre Medlie og Knut Erlid

Torsdag 23. august 2012 ble enmerkedag for NVIO avdelingOfoten.

Etter flere år med svak oppslutning oglaber aktivitet, ble det fastsatt ekstraordinærtårsmøte i foreningen med valg av nyttstyre. Det nye styret besto av leder ØysteinPaulsen, sekretær Frode Paulsen, kassererJostein Pedersen, styremedlem Knut Erlidog kameratstøtteansvarlig Dag-RichardMørk. NVIO avdeling Ofoten etablerte samarbeidmed HV-16 i Bjerkvik og Krigsminnemuséeti Narvik. De kom også raskt igang medmånedlige veterantreff, og skiltet med ak-tiviteter som bowlingkveld, skarpskyting,foredrag om situasjonen i Afghanistan (sjefPRT-15, oberst Rune Solberg) og ny frems-kutt jagerflybase på Evenes (ordfører JardarJensen). Spennende aktivitetstilbud harskapt nytt engasjement i foreningen, ogtilstrømning av nye medlemmer og økende

oppslutning rundt arrangementene, harikke latt vente på seg.Den militære aktiviteten i Narvik-regionenhar etter hvert blitt svært redusert gjennomde senere år, og NVIO avdeling Ofotenhar derfor ikke hatt miljø eller lokaliteter åknytte seg til som et naturlig forankrings-punkt. Det var derfor et stort fremskritt forforeningen å kunne flytte inn i nye leidelokaler i januar 2013, svært sentralt plasserti sentrum av Narvik. Styret har pusset opp,og etter hvert vil forhåpentligvis egne kon-tormøbler, utstyr, effekter fra intops-ope-rasjoner og andre fasiliteter komme påplass.Lokalene ble offisielt åpnet ved høytideligmarkering i tilknytning til NVIO avdelingOfotens ordinære årsmøte torsdag 21. februar2013, hvor også visepresident Heidi J. Brudal,og Forsvarets Veteransenter med oberst-løytnant John Petter Bachke var tilstede.- Vi ønsker NVIO avdeling Ofoten til lykkemed nye lokaler. Det dere har fått til påbare noen måneder her er imponerende,

sa Brudal. Onsdag 6. mars holdt kontorlokalet åpentfor første gang kl. 18:00 – 20:00. NVIOavdeling Ofoten prøver på denne måten åoppnå kontakt med flere veteraner, og åvære tilgjengelig med informasjon, støtte,bistand og annet, eller kort og godt sosialtsamvær for den som ønsker. Foreningenvil holde åpent hver onsdag kl. 18:00 –20:00 frem til juli måned, betjent av entillitsvalgt i styret, og senere evaluere ord-ningen.-Vi legger opp til månedlige veterantreffmed varierte og interessante aktiviteter ogsåi 2013. Ambisjonsnivået er høyt. Det mådet være for å tiltrekke flest mulig veteranerog skape samhold, anerkjennelse og respekt.For å lykkes etter våre forutsetninger erdet imidlertid viktig at vi har et robust for-bund som støtte «i ryggen», et godt sam-arbeid med lokalforeninger i landsdelen,med lokale media, næringsliv og enheter iForsvaret i området, sier leder ØysteinPaulsen.

«Ny giv» i NVIO avdeling Ofoten

AV JOSTEIN PEDERSEN

AV JOSTEIN PEDERSEN

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 35

:kontakt: med leseren

36

I sine karakteristiske røde uni-former har Chelsea-veteraneneblitt et av Londons ikoner. De stoæresvakt på trappen inn til kirkenunder Margaret Thatchers be-gravelse. I dag er Royal HospitalChelsea, som det heter, et hjem forveteraner som har deltatt i Korea,Falkland, Kypros, Irland og denannen verdenskrig.

RASMUS FALCK

Hjemmet står klart til å ta imot veteranenefra Afghanistan og Irak når de pensjoneres.På den røde frakken bærer de sine medaljerog gradstegn. Mange bærer fall-skjermvingen, ja til og med SAS vingen.Royal Hospital Chelsea ble etablert i 1682.Siden etableringen har det vært hjem forover 25.000 veteraner. Den første kvinnefikk adgang i 2009. Hun meldte seg frivilligtil Hæren i 1941 som 18 åring. Hjemmethar plass til 300 veteraner. Oppholdet erbasert på en militær kultur som setter

kameratskap i høysetet. Beboerne er inndelti fire kompanier hvert under ledelse av entidligere offiser. Han er ansvarlig for dendaglige velferd for sine veteraner. Øversteleder er en tidligere general. Det er i alt200 ansatte ved hjemmet, som kan tilbypleie og legetilsyn og måltider i en avEnglands peneste områder i Chelsea.Nærmeste stasjon på undergrunnen erSloan Square bare fem minutters gangefra hjemmet og for øvrig der John Fred-riksen holder til. Hvert år i slutten av mai avholdes ChelseaFlower Show på eiendommen. Dette blirav mange betraktet som den beste ogflotteste blomst- og hageutstilling i Europa.Den grønne plenen utenfor hjemmet for-vandles til en labyrint av grønne kunstverk.I år er det 100-årsjubileum. Besøksantalleter begrenset til 157.000. Veteranene erhjertelig velkommen. Det er stor aktivitet på hjemmet. De pen-sjonerte veteranene blir regelmessig inviterttil Wimbledon, fotballkamper og hes-teveddeløp. De har også eget bowling lag.Organisert som en typisk engelsk klubbhar de bar, salonger og restaurant der dekan hygge seg, og ha venner og familie

som gjester. Det er også en egen pleie-avdeling med plass til 100 personer.For å kvalifisere må søkeren være 65 år.Vedkommende må være tidligere menig ,underoffiser, offiser som har tjenestegjortsom soldat i 12 år før promotert til offiseri den britiske hær, eller fått uføretrygdmens man tjenestegjorde. Han/hun måvære i stand til å klare seg selv. Normalttar man ikke inn veteraner direkte tilpleieavdelingen. Ved ankomst overlaterveteranen sin pensjon fra hæren i returfor gratis opphold, klær og medisinsktilsyn. Søkeren må ikke være økonomiskansvarlig for sin families underhold. Søknadkan fylles ut på nettet. Veteranene har hatt en vennskapsavtalemed fotballklubben med samme navn imange år. De kan ses på hjemmekamperpå Stamford Bridge. Da Chelsea vantpremier league i 2005 dannet veteraneneæresgarde da spillerne kom ut til premie-overrekkelsen. Til ære for de røde unifor-mene hadde spillerdrakten for noen årsiden rød kant på kraven. Royal Hospital Chelsea vil være her nårdagens soldater i internasjonale operasjonerpensjonerer seg!

De røde veteranene

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 36

:medlemsservice:

37

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 920ka-dyr@online.no

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 295einar.haarberg@netcom.no

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 014bernt.ove@online.no

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 706valr@online.no

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 079oleynden@online.no

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 305post@rogaland.nvio.no

2. Tor!nn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 304tor"nn@sbnett.no

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 70, 9514 AltaMob: 990 42 240sijepe@gmail.com

4. Knut Erik JørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 971knut@vet-intops.no

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 123unbilly@gmail.com

Forbundstyret i NVIO 2012/2014

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene

Kameratstøttetelefonen: 800 48 500

Mental Helses hjelpetelefon116123

Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445

Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520

Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96

Kirkens SOS815 33 300

Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940

Anonyme alkoholikere: 911 77 770

anonyme narkomane: 90 52 93 59

Hjelpetelefoner

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Finmark

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø,Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mo-sjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranfor-ening, Rana.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og

Hitra, Namdal, Nord-møre, Oppdal,Romsdal, Rørås ogFjellregionen, Sunn-møre, Svalbard, SøreSunnmøre ogTrøndelag.

Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen,Førde, Haugaland,Kvinnherad og Voss.

Einar Haarberg:NVIO avd Aust-Agder, Kristiansand,Mandal og Lister,Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik ogToten, Glåmdal,Gudbrandsdalen,Hadeland, Hamar,Hedemark, Kongs-berg, Valdres ogRingerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og IndreØstfold, NedreRomerike, Oslo,Sandefjord ogNordre Vestfold,Vestfold ogTelemark, Østfold ogØvre Romerrike.

President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 89oholsen2@gmail.com

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 188heidi.brudal@online.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vitil å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer forhvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktigperson. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs sidepå Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Vi er på Facebook og web og twitter

WEB

FACEBOOK

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 37

:medlemsservice:

38

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 AltaTelefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerMobil 97479965Privat 66783316post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 505116 UlsetMobil: 91301697Tlf: 55 20 32 72post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenTelefon: 32834649Mobil: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 91633656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.nowww.forde.nvio.no

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaTelefon: 61191672Mobil:40634124post@gjovik-toten.nvio.nowww.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge NorderhusKjørrhovda 152660 DombåsMobil: 91161417Tlf: 61241075 post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61326370, Mobil: 92459912post@hadeland.nvio.nowww.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 91736198 post@hammerfest.nvio.nowww.hammerfest.nvio.no

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 terje@petroservices.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61262801, M: 47900454post@hedmark.nvio.nowww.hedmark.nvio.no

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 040 08 38Mobil: 93 24 88 91post@kristiansand.nvio.nowww.kristiansand.nvio.no

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 145460 Husnes Tlf: 53472362 post@kvinnherad.nvio.nowww.kvinnherad.nvio.no

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 LakselvMobil: 98625360Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, post@namdal.nvio.nowww.namdal.nvio.no

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf 97060084post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: 95892509post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 oystein_paulsen@hotmail.comwww.ofoten.nvio.no

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 38

:medlemsservice:

39

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 390971 OsloMob:922 99 678 post@oslo.nvio.nowww.oslo.nvio.no

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikOscarbakken 1, 8618 Mo i RanaMobil:90880728post@rana.nvio.nowww.rana.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . BrudalSteinliveien 73518 HønefossMob:943 01 188post@ringerike.nvio.nowww.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: 41215939post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 90946083post@salten.nvio.nowww.salten.nvio.no

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjordpost@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18Mobil: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: 94132607post@svalbard.nvio.nowww.svalbard.nvio.no

NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne HovlandSørbygdsvegen 3352636 ØyerMobil: 97717077arne_h@yahoo.nowww.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon MasdalNordre Vartdal6170 Vartdalpost@sore-sunnmore.nvio.nowww.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpMobil: 90645977Adresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMail: Erik.Torp@kongsberg.com

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 post@troms.nvio.nowww.troms.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 TromsøMobil: 91368344post@tromso.nvio.nowww.tromso.nvio.no

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 97546468post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206post@vesteralen.nvio.nowww.vesteralen.nvio.no

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik LarsenRødslia 35, 1621 GressvikMobil: 91609746post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 25.04.13

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 94 01 22 00

post@nvio.no

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: thor.lysenstoen@nvio.no

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 93883600e-post: katrine.sviland@nvio.no

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

hege.kofstad@nvio.nomob: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 91 17 63 51e-post: kostboll@nvio.no

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201,

e-post: svein.bolstad@nvio.no

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 94012200, e-post: vibeke.strand@nvio.no

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss

Mobil: 90 87 08 85e-post: bnaess@nvio.no

Helse: Geir StamnesMobil: 99 72 13 24

e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 39

Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull»eller caps m/logo

Verver du 5 nye medlemmer får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmerfår du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmerfår du en stor og praktisk bag med hvit logo

Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

NVIO er stadig det største veteranforbundet i Norge, med over 7000medlemmer. Men vi vet det !nnes mange veteraner der ute, og vi vilgjerne introdusere disse for kameratskapet - og for arbeidet NVIO gjørfor veteraner.

Husk at vinnersjansen øker jo "ere nye medlemmer du verver!

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i post-kassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Verv en veteran - vinn !otte premier

Obs! Bruk blokkbokstaver!

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 40