2002, volum 15, nr 1

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

2

Annonse:

Vol 15; 2002, nr 1

3

NAForumTidsskrift for Norsk Anestesiologisk

Forening (NAF)Adresser:

Anestesi og IntensivavdelingHaukeland Sykehus

N-5021 BergenTelefon: 55 972450 Telefax: 55 972468

Ansvarlig redaktør:Hans Flaatten

Anestesi og IntensivavdelingHaukeland Sykehus

N-5021 Bergene-mail:

flaatten@online.nohkfl@haukeland.no

Annonser & trykk:Media BergenVaskerelven 39

5014 bergenTlf: 55540800 Fax: 55540840

e-post: reklame@mediabergen.no

NAForum er et uavhengig Tidsskrift.Meninger og holdninger avspeiler ikkenødvendigvis den offisielle holdning tilstyret i NAF, eller Dnlf. Signerte artikler

står for forfatterenes egen regning.Kopiering av artikler kan tillates etter

kontakt med ansvarlig redaktør ogoppgivelse av kilde.

Innhold NAForum

Styret i Norsk anestesiologisk forening 2002-2003Tittel Navn Arbeidssted Postnr/sted Tel arb e-postLeder Mårten Sandberg Avd. for akuttmedisin, SiA 1474 Nordbyhagen 69727450 Marten.Sandberg@c2i.netNestleder Eldar Søreide Anestesiavd. SiR 4023 Stavanger 51519226 soed@sir.noKasserer Kristin Sem Thagaard Anestesiavd. Ullevål sykehus 0407 Oslo 22119690 KristinSem.Thagaard@ulleval.nSekretær Anne Berit Guttormsen Anestavd. Haukeland Sykehus 5021 Bergen 55975000 abgu@helse-bergen.noStyremedl. Elin Kryvi Regionsykehuset i Tromsø 9038 RiTø 77678255 elinkryvi@hotmail.comStyremedl. Jan Henrik Rosland Aker universitetssykehehus 0514 Oslo 22894000 j.h.rosland@ioks.uio.no

Som medlem av NAF får du tilsendt 4 eksemplarer av NAForum hvert år, pluss at du automatisk blir medlem av SSAI (ScandinaviaSociety of Anaesthesia and Intensive care) og får ACTA Anaesthesiologica Scandinavica med 10 nummer i året. Her kan du følge mepå hva som rører seg innen anestesilegemiljøet i Norge og Norden. NAF arrangerer hvert år høstmøtet, årests faglige og sosialehøydepunkt for anestesileger. NAF driver også fagutvikling innen anestesiologiens 4 fagområder. Det er ikke nødvendig å værespesialist i anestesiologi for å bli medlem! Du er velkommen også som helt fersk i faget. Medlemsskap koster kr 900,- pr år og tegneved å kontakte styret, helst på e-post.

Lederen har ordet. (Mårten Sandberg)

Fra spesialitetskomiteen (M. Conradi)

Åpent brev fra spesialitetskomiteen til DNLF

Regionmøte: Intensivmedisin i Hamar

Lommedata (PDF) (H.Flaatten)

Det nye styret i NAF (nyttige adresser mm)

Høstkurs 02, forløpig program

...og det var alt!

Forsiden: Matterhorn sett fra Zermatt siden oktober 2001 (H.Flaatten)

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

4

Nytt år og nytt styre! Etter flere års storinnsats i styret har Jannicke Mellin-Olsen,Leif Landa, Ole Magnus Filseth og Gunn-KariSangolt gått over i ”pensjonistenes” rekker.Takk til dem! Skjønt, ”pensjonistenes”rekkerÉ.. har man sterke meninger så er manavhengig av en arena å uttrykke dem i. Ogsterke meninger manglet det ikke på i det”gamle” styret og det førte til at Jannickeumiddelbart sa seg villig til å være kandidatfor NAF da Fellesutvalget for spesial-foreninger skulle nominere kandidater tilLandsstyret i Legeforeningen. Jannicke hargjort seg bemerket langt utoveranestesilegenes rekker og hun ble valgt inni landsstyret med soleklar margin! Det be-tyr at vi fortsatt har et meget taleført talerørinnad i Legeforeningens sentrale organer, noesom kan være til stor nytte for vår forening iperioden som kommer.

Det var stor utskiftning i styret ved års-skiftet. Nye fjes er Elin Kryvi (Universitets-sykehuset i Nord-Norge), Anne Berit Gut-tormsen (Haukeland sykehus), Kristin SemThagaard (Ullevål universitetssykehus) og JanHenrik Rosland (Aker universitetssykehus).Kontinuiteten fra det tidligere styret ivaretasav Eldar Søreide (Sentralsykehuset i Roga-land) og av undertegnede (Akershusuniversitetessykehus). De fleste av landetshjørner er således representert, og NAF tren-ger på ingen måte frykte forslag til nyekvoteringsregler når det gjelder kjønns-fordelingen i styrene!

Arbeidsfordelingen innad i styret en-dres nå noe, og dette gjelder spesielt sekre-tær-funksjonen. Elin Kryvi har oppgaven sommedlemssekretær og styret ønske å intensi-vere arbeidet med å rekruttere nye medlem-mer. Til en viss grad har holdningen vært atNAF er en forening for spesialister, men viønsker å markere at takhøyden er større ennsom så. Også de ”ferskeste” innen faget skalfinne det nyttig å være medlem i NAF og påårets høstmøtet planlegger vi flere innleggsom er spesielt myntet på denne gruppen. Per-sonlig tror jeg imidlertid at også garvedeanestesileger vil finne disse forelesningene avstor interesse. Jeg vil samtidig benytte anled-ningen til å minne avdelingslegene på deresansvar til å legge forholdene til rette for atflest mulig av avdelingens leger får anledningtil å delta på høstmøtet!

Jan Henrik Rosland er høstmøte-sekre-tær og dette er en helt sentral funksjon. Påmange måter er høstmøtet foreningens ansiktutad; det er her vi møtes. Jeg vil si det så sterktat uten et velfungerende høstmøte så er detikke ”liv laga” for NAF! Møtet må være godtorganisert og det må være innlegg som fav-ner manges interesse. Vi må ha en møteplasshvor etablerte og ikke fullt så etablerte for-skere fra våre egne rekker kan møtes og viseat det gror i norsk anestesiologisk forskning.Og vi må ha et godt forhold tilsamarbeidspartnerene i industrien. Uten denstøtten ville vi ha mistet vår økonomiske rygg-

rad. Så summa summarum, høstmøtet er avsentral betydning og dette markeres ved at JanHenrik kan via all sin styre-tid til dette! I år erdet Aker universitetssykehus og Ullevåluniversitetssykehus som deler ansvaret forprogrammet. Jan Henrik er også leder avprogramkomitéen. All ligger med andre ordtil rette for et vellykket arrangement på SoriaMoria i oktober.

De resterende sekretær-oppgavene erdet Anne Berit Guttormsen som tar hånd om.

Hun står ovenfor den formidable oppgaven åbringe styret i NAF inn i den elektroniske tids-alderen. Håpet er at neste sekretær skal slippeå få overlevert tre meter med permer, mennøye seg med en velredigert CD i stedet! Påinternett har NAF hittil være forbilledlig re-presentert ved Jon Henrik Laake påanestesi.org. Han har gjort en stor innsats derog jeg regner med at de fleste av foreningensmedlemmer er innom hans sider flere gangeri uke for å se siste nytt fra anestesi-verdenen.På Generalforsamlingen i fjor ble det disku-tert om Jon Henrik kunne avlastes en del vedat de mer rutinepregede oppgavene som opp-datering av medlemmene i ulike utvalg, høst-møte-programmet og lignende kunne overtasav andre. Dette ønsker styret å ta konsekven-sen av og Anne Berit har hovedansvaret for åopprette en internett-side som skal ta hånd omdenne type informasjon. Vi håper at det foreksempel skal bli mulig å melde seg inn i for-eningen og melde seg på høstmøtet via intern-ett. All den tid dette er oppgaver styret måløse ved egen innsats på fritiden kan jeg ikkelove at vi lykkes med dette allerede i år, menjeg kan love at vi skal forsøke! En viktig kon-sekvens av denne satsningen vil for styret væremuligheten til å ha egne, lukkede diskusjons-sider hvor løpende saker kan diskuteres. Dettevil kunne gi en betydelig tids-innsparing foross.

Kasserer-funksjonen forble på Ullevål-hender også etter årsskiftet og det er KristinSem Thagaard som nå har dette vervet. Det erikke planlagt noen større forandringer når detgjelder kassererens funksjoner.

Eldar Søreide både var og er nestlederi foreningen. Hans hovedoppgave vil værekontakten inn mot SSAI og det nordiske sam-arbeidet. For tiden er han meget engasjert iplanleggingen av TraumaCare 2002 som av-holdes i Stavanger i mai. Der er det allerederegistrert over 500 deltakere og programmeter imponerende! Skal du på ett møte i år – itillegg til høstmøtet, selvfølgelig – børTraumaCare 2002 være møtet som skal vel-ges! Programmet retter seg like mye motanestesileger som mot kirurger så det er allgrunn til å vurdere om sykehuset har råd til idisse ulvetider å redusere aktiviteten påoperasjonsstuen noe slik at flest mulig kandelta! Gevinsten vil være økt kompetanse hos

de som har anledning til å dra, så spørsmåleter kanskje heller om sykehuset har råd til åikke være representert?

Undertegnede var sekretær i forrigestyret og har nå overtatt ledervervet etter Jan-nicke. Det fører ikke til nevneverdige end-ringer hva filosofi angår. NAF skal fortsattvære en forening for faget, og det er fagetsom skal stå i sentrum. Lederstilen blir deri-mot annerledes. Jannicke har en unik person-lighet og hennes utadvendte stil i turbofartblir det ikke lett å matche. Men det er heldig-vis flere veier som fører til målet.

Foreningen blir imidlertid ikke bedreenn medlemmene. Vi trenger derfor ditt en-gasjement! Har du saker som du brenner for,ting som du mener at NAF skal gripe fatt i såikke vent til vi muligens oppdager det selv.Ta kontakt, du finner alle nødvendige adres-ser og telefon-nummere annet sted iNAForum!

Den mest aktuelle saken som styretarbeider med akkurat nå er innføringen avATLS (=Advanced Trauma Life Support) tilNorge. Dette er et konsept som eies av denamerikanske kirurgforeningen. Det har spredtseg til store deler av Europa og har blitt inn-ført i både Sverige og Danmark allerede.Kurset går over 2,5 dager og tar for seg initial-behandlingen av traumatiserte pasienter.Målgruppen er først og fremst leger på syke-hus som ikke mottar svært store antalltraumatiserte pasienter og i Norge betyr det ipraksis samtlige sykehus! Nå er det imidler-tid ikke slik at vi bare kan bestemme oss forå starte opp her på berget; først må vi gjen-nom en møysommelig søknadsprosess. Kon-septet eies som nevnt av den amerikanskekirurgforeningen og det er en betingelse atden nasjonale kirurgforeningen deltar nårkurset innføres i andre land. Rent praktiskbetyr dette at i Norge er det Norsk kirurgiskforening som søker, men bak står en styrings-gruppe med en representant fra Norsk kirur-gisk forening (Asgaut Viste), Norskanestesiologisk forening (undertegnede) samtStiftelsen norsk luftambulanse (Jan Erik Nil-sen). Søknad er avsendt før nyttår og vil snartbli behandlet og det er i utgangspunktet allgrunn til å tro at den går igjennom. Så skalamerikanske kolleger komme til Norge ogvurdere forholdene, så skal norske leger set-tes på skolebenken i USA, før første kurs kanavholdes i Norge. Det skjer i beste fall i 2003og i første omgang er det Haukeland sykehusog Ullevål universitetssykehus som peker segut som kurssteder. Blir interessen like stor iNorge som i andre land så regner vi med atdet blir behov for et kurssted i hver region,men det er fortsatt fremtidsmusikk. Det somikke er fremtidsmusikk derimot, er at allemedlemmer i NAF ila. kort tid vil få en fore-spørsel i posten om de har vært på ATLS-kurstidligere eller er interessert nå og ikke minstom de er aktuelle som ATLS-instruktører. Herhåper jeg at flest mulig tar seg tid til å svareslik at vi får loddet interessen. Og la meg gjøre

Lederens side

Vol 15; 2002, nr 1

5

Årsrapport 2001

Til Den norske legeforening,kopi til norsk anestesiologiskforening v/ NAForum

Medlemmer:Marius Conradi, leder,Anne-Beate Solaas,Ove Hagen,Olav Sellevold, akademisk medlem,Jon-Kenneth Heltne, YLFVaramedlemmer: Jostein Salthe, SvenW. Nissen, Jo Kramer-Johansen YLF

Det er holdt 4 styremøter i Dnlf lo-kaler i Oslo: 05.02, 02.04, 10.09 og30.11.01

BÅde faste medlemmer og vara-medlemmer er innkalt til møtene.

Sekretariatet er invitert til å drøftespesielle saker når det er nyttig for entensekretariatet eller komiteen.

1.Spesialistreglene:Det er ikke gjort endringer i løpet

av året. De generelle endringene medforskning er nå gjeldende.

Komiteen har i eget brev til sekre-tariatet bedt om at ”tellende tid” for tyskdoktorgrad i relasjon til bla tysk autori-sasjon og avlønning av forsknings-arbeidet blir presisert av spesialitetsrådet/ sekretariatet. Komiteen mener at tyskedoktorgrader bør behandles tilnærmet li-keverdig i de ulike spesialiteter.

2.StillingsstrukturenDet er fortsatt ca 20 ubesatte

overlegestillinger i faget. Dessuten er detflere ”stafetter” med særlig svenske kol-leger.

Utenfor Oslo- omrÅdet er fortsattgode muligheter til å få assistentlege-stilling.

Det er inntil videre minimal ven-tetid for å skaffe gruppe 1 tjeneste og let-test utenfor Oslo området.

Det vises ellers til flere uttalelserfra norsk anestesiologisk forening vedr

alderssammensetning, ”seniorpolitikk”og vaktbelastning m.m.

3.MålbeskrivelseDenne er ikke behandlet i perioden.

Etter at sjekkliste i faget er innført, plan-legges oppdatering av målbeskrivelsen ikommende år.

4.KursvirksomhetDen nye planen for obligatoriske

kurs virker hensiktsmessig.

Det er enkelte praktiske problemeri en overgangstid i det nye emner er for-delt pÅ annen måte mellom kursene. Detanbefales at kandidatene søker å gjen-nomføre det nye opplegget.

Evt. regionale utdanningsoppleggbør ikke svekke de nasjonale kursopp-legg, men bør komme som et tillegg.

Komiteen anbefaler at sekretaria-tet utarbeider retningslinjer for hvormange kurstimer som bør kunne godkjen-nes per kursdag. Komiteen har vanligvisbegrenset tellende enkeltdager til 6 kurs-timer.

5.Rapporter frautdanningsinstitusjonene.

Disse blir jevnlig av bedre kvali-tet. Veiledning og internundervisning blirbedre, men mye kan fortsatt gjøres.

Komiteen viser til eget brev til Dnlfder vi ber om at leder av undervisnings-utvalget blir seksjonsoverlege med lønns-tillegg for arbeidet og hvor det i tjeneste-planen legges inn definerte timer til ar-beidet. Årsrapportene bør også vurdereslokalt av sjeflegen.

Vi minner nok en gang om at delerav standardskjema til avdelingene erunyttig for anestesiavdelinger som van-ligvis ikke har egne senger og egne pasi-enter.

6.Besøk somspesialitetskomiteen hargjennomført.

Komiteen prøvår Å besøke alleavdelingene i løpet av 4 års perioden.

Komiteen har i år 2001 besøktRikshospitalet, Gjøvik, Aker, Bærum ogRadiumhospitalet. Besøkene oppfattessom svært nyttig og kontaktskapende.

I løpet av siste 2 år er det budsjett-rammen til komiteen som vesentlig harstyrt besøkene. Besøk i Oslo-områdetlegges gjerne til dag før eller etter komite-møtet og det kan derved spares noe rei-seutgifter.

Nåværende besøkspraksis er neppegjennomførbar med siste års budsjettram-mer, se evt.

7.Søknader frasykehusavdelinger oginstitusjoner om godkjenningsom utdanningsinstitusjoner.

Diakonhjemmets søknad er anbe-falt av leder, saken vurderes nå i sekreta-riatet.

Radiumhospitalet har etter nåvæ-rende ordning forlenget godkjent tellendetid til 2,5 år.

Søknad om godkjennelse avanestesiavdelingen ved Orkdal sykehuser nå til vurdering i komiteen

8.Kvalitetssikring avutdanningen.

Det viktigste enkelttiltak blir sjekk-listen.

9.SpesialistgodkjenningDe fleste norske søknadene er

ukompliserte å behandle. Komiteen be-klager at enkelte søkere er svært opptattav muntlige opplysninger / mulige tilsagnom anbefaling fra komitemedlemmer.Det bør stadig gjentas at søker selv hardokumentasjonsplikt.

Komiteen understreker at komiteenselv bare kan gi informasjon og anbefa-linger, men at godkjenning krever skrift-lig svar fra sekretariatet.

Komiteen anbefaler at sekretaria-tet understreker dette i sin generelle in-formasjon til kollegene. Forespørsler omgodkjenning av enkelte kurs eller tjeneste

Fra Spesialitetskomiteen i Anestesiologi

en ting helt klart, ATLS-kurset som jeggjennomgikk i Østersund for noen år si-den, er utvilsomt det beste kurset jeg hit-til har gått på! Går søknadsprosessen som

vi håper, har vi noe å glede oss til og pa-sientene kan se frem til bedre og mer ef-fektiv behandling i akuttmottaket!

Mårten Sandberg, leder NAF

leder forts:

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

6

bør derfor rettes skriftlig til sekretaria-tet.

Enkelte utlandske søkere utenomEØS området har tjeneste som det kanvære vanskelig å vurdere. Det er viktigat disse har en aktiv veileder og som in-formere om norske krav.

Det er vanlig at disse pålegges ca2 års utdanningstid i Norge hvorav 12mnd med gruppe 1 tjeneste. Veileder måmedvirke til at disse snarest deltar i kurs-opplegget.

Det oppleves som et urimelig ogbortkastet press når enkelte søkere harnok tjeneste, men mangler kurs og nÅrsøker bruker dette til å prøve å få god-kjennelse uten kurs. Slikt blir ikke god-tatt i komiteen.

Komiteen anbefaler at påtroppendekomiteledere samlet får en innføring oggjennomgang av spesialistreglene i regiav sekretariatet og med representasjon avsentralstyret (f.eks i tilslutning til mai-møtet i regi av spesialitetsrådet).

Det må være ønskelig at de ulikekomiteer har en felles forståelse og opp-fatning av regelverket; dokumentasjonbl.a. til forskning, krav til evt unntak, kravtil intenasjonalt legearbeid, krav tilutdanningsstilling, krav til søknader frautenfor EØS området etc—.

Antall godkjente spesialister ianestesiologi i 2001 er 42, hvorav 17 eroverført fra andre EØS-land ( 10 fra Sve-rige, 4 fra Tyskland, 2 fra Danmark og 1fra Island.)

10. Etterutdanning,Intet spesielt er vurdert.

Det er positivt at fond 3 girstøtte til internasjonale kurs og kon-gresser.

11. Problemer ispesialiteten.

Endringer av spesialistregleneog med ulike datoer for iverksettelsekan medføre uklarhet om reglene,overgangsordninger m.m.

Det er spesielt viktig at kandi-datene til enhver tid gjør seg kjentmed både gamle og nye regler nÅrdet foreligger overgangsordninger.Disse er nå tilgjengelig på internettvia Legeforeningen. Uklarheter børavklares skriftlig med sekretariatet.

12. Evt.Komiteens budsjettrammer:

Medlemmer og varamedlem-

mer har i hele perioden deltatt i komi-teen arbeid. Dette har vært ønskelig ogikke minst nødvendig pga sakenes om-fang. I høst er planlagte avdelingsbesøkblitt avlyst pga stram økonomi. Dnlf børgjøre en vurdering av komiteenes arbeidog nytteverdi i relasjon til dette. Hvis ar-beidet skal fortsette omtrent som nå, børbudsjettet styrkes.

Mye vil være avhengig av flypriserog betingelser knyttet til billettene.

Et alternativ er å velge alle komi-temedlemmer fra samme geografiskeomrÅde f.eks Oslo. En slik løsninger viletter komiteens mening være svært uhel-dig og uakseptabel.

Det har vært meningsutveksling ikomiteen vedr opphør av gruppe 1 tje-neste og følgene av dette. Med bakgrunni Bakkeutvalget har komiteen lagt vektpå å utnytte ressursene ogutdanningstilbudene lokalt når de er avgod kvalitet.

Det er fortsatt tilfellet at kandida-ter som kommer til universitetsklinikkenede første mÅnedene i stor grad blir bruktsom ren arbeidskraft.

Samtidig er det viktig at kandida-tene får tilstrekkelig tid i et akademiskmiljø og hvor vurderinger og holdningerutvikles parallelt med tekniske ferdighe-ter.

Det er ulike oppfatninger av hvor-dan en totalt ca 3-6 mnd tjeneste vedUniversitetsklinikk vil være tilstrekkeligog ønskelig for kandidater som ellers ikke

arbeider ved ”akademisk avdeling.”

Det er og spørsmål om hvor forten universitetsavdeling kan la en søkergå rett til tjeneste i f. eks. hjerteanestesiog nevroanestesi. OgsÅ den nye avde-lingen bør bli kjent med den nye kandi-daten, og kandidaten vil ogsÅ trenge tidtil å bli ”varm og kjent ” i ny avdeling.

Komiteen er positiv til regionaleutdanningsopplegg nÅr disse kommer itillegg til nåværende opplegg.

Komiteen fremmer høsten 2001forslag til godkjent tellende utdannings-tid for de enkelte anestesiavdelinger.Dette kommer i tillegg til sjekklisten.Godkjent tjenestetid vil fortløpende blievaluert og de enkelte avdelinger måfølge de krav som er lagt til grunn.

Det er derfor viktig at komiteen harøkonomiske ressurser og arbeidstid til åfølge med utdanningstilbudet og hvordandette blir utnyttet ved de enkelte avde-linger.

Komiteens medlemmer har gene-relt fått positiv støtte til sitt arbeid fra sinerespektive avdelinger. Det bør vurderesom leder og evt komitemedlemmer børha ”rettigheter” etter nærmere avtaler.

Komiteens medlemmer har selv ogvia kolleger erfaringer med at Dnlfs rei-sebyrå kan kreve hotell og flybillettersom er dyrere enn det kolleger selv kanskaffe pÅ egen hÅnd.

Bortfall av mulighet til å endre fly-reiser kan medføre ekstra mye tids-bruk for komitemedlemmene. Dnlfbør derfor tilby bruk av minst en bær-bar PC til hver komite til bruk underreise m.m.

Komiteen er bedt om å fortsettesitt arbeide til 01.03.2002 og vi vilderfor fortsette å vurdere spesialist-søknader. Andre saker som ikke has-ter vil bli overført til ny komite.

Komitemedlemmene har utførtet stort arbeid i 4 års perioden og jegtakker avtroppende kolleger i komi-teen for innsatsen og arbeidet.

Likeens vil jeg takke sekreta-riatet for godt samarbeid og godstøtte.

Ålesund 29. desember, 2001Marius ConradiHornhelen, Nordfjord

Vol 15; 2002, nr 1

7

Dnlf v/ Einar SkoglundÅlesund 27.10.2001

Anestesiologi

Vurdering av utdannelsespotensialet og eventuell økning av antall assistentlegestillinger i spesialiteten. Din ref ES/EW/231.0 av 11.09.2001Anestesiologi er særpreget ved ogsø å være et særlig praktisk fag. Pasientsikkerhet m.m. tilsier at utdanningskandidater imange sammenhenger og i en innføringsperiode arbeider nært sammen med en spesialist.Flere avdelinger vil derfor kunne ha vanskeligheter med ø godta 2 assistentleger per overlege.Komiteen mener at forholdet bør være minst 1 overlege per assistentlege,- avhengig av avdeling, arbeidsoppgaver m.m.Det er fortsatt ca 30 ubesatte overlegestillinger i faget.En høy andel av spesialistene er i aldersgruppen ca 50-65 år.Ved flere avdelinger trengs det flere stillinger knyttet til forskning / administrasjon.Flere assistentleger ønsker en mer ”flat” arbeidstid uten planlagt overtid.Enkelte avdelinger trenger flere overlegestillinger før de kan opprette flere assistentlegestillinger.Komiteen vil særlig understreke kravet til kvalitet i utdanningen. Det må ikke presses igjennom en økning av kapasiteten pøbekostning av et forsvarlig tilbud til praktisk og teoretisk opplæring.Komiteen har ikke vesentlige innvendinger mot de forslag som er fremsatt av avdelingene.For enkelte avdelinger er det likevel anbefalt opprettelse av enkelte assistentlegestillinger selv om avdelingen eravventende.Enkelte avdelinger har ikke svart. Komiteen har derfor selv vurdert utdanningskapasiteten ved disse avdelingene.

Vedlagte tabell er laget med henblikk pø spørsmålsstillingen. Tallene for legestillinger er uoffisielle.

Komiteen mener ø ha dekning for å forslø ca 70 nye assistentlegestillinger i løpet av de nærmeste årene.

For spesialitetskomiteen i anestesiologi

Vennlig hilsen Marius Conradi,Overlege anestesiavdelingen,Sentralsykehuset 6026 Ålesund

Avdeling Overleger Ass.leger Nye ass.leger Kommentarer

Hammerfest* 4 1 0

Kirkenes 3 0 0

Tromsø* 15 12 0 Først flere overleger

Harstad* 4 2 0

Bodø 9 6 1

Mo i Rana 3 0 0

Namdal* 5 2 0

Innherred* 6 4 0

Trondheim 27 14 5 Trenger flere overleger

Orkanger* 4 0 0

Ålesund* 11 4 4

Kristiansund 4 0 0

Molde* 5 3 1 Ønsker 3 nye overleger

Volda 4 0 0

Førde* 9 2 3

Nordfjordeid* 3 0 0

Haukeland* 32 17 2 Samarb.nabosykehus

Diakonissehjemmet, Bergen 3 1 0

Åpent brev til DNLF fra spesialitetskomiteen

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

8

Voss 3 0 0

Stavanger* 18 10 5

Haugesund* 7 5 0

Kristiansand 7 7 2 Først ny overleger

Arendal* 7 3 2

Tønsberg* 13 3 4 Samarbeid fylket

Larvik, Horten, Sandefjord* 6 0 0 Samarbeid fylket

Fredrikstad 9 7 2 Samarbeid fylket

Moss, Askim* 6 1 0 Samarbeid fylket

Hedmark* 10 4 2

Lillehammer 7 3 2 Samarbeid fylket

Gjøvik* 7 3 2 Samarbeid fylket

Skien 10 7 1

Drammen* 10 5 5

Lørenskog* 16 11 0 Først ny overleger

Bærum* 9 5 2 Samarbeid MHH

Martine Hansen 3 0 0

Ullevøl 31 17 5

Ullevøl Intensiv* 6 0 6

Aker 17 7 3

Diakonhjemmet, Oslo* 8 0 3

Radiumhospitalet* 8 2 2

Rikshospitalet 30 20 5

Avdelinger som har svart er merket*

”Utdanningspotensiale i anestesiologi, oktober 2001”.

Tabellen er laget med henblikk på kapasitet til nye utdanningsstillinger. Antall stillinger er uoffisielt.

Kapasiteten for nye utdannelsesstillinger blir ca 70.

MC okt 2001

HAMMERFEST SYKEHUS I VINTERSKRUD

Vol 15; 2002, nr 1

9

Intensivavdelingen vedHedmark Sentralsykehusarrangerte 9-10.11.01regionsmøte i intensiv medisin.

Første dag hadde hovedfokus påhvordan går det med intensivpasientene?

Andre dag ble det tatt opp mer kon-krete behandlingsstrategier.

Første foredragsholder varavdelingsoverlege ved Sentralsykehuseti Hedmark Bror Johnstad. Han tok oppproblemstillingen vanskelig etiske valg iintensivmedisin. Utgangspunktet hansvar : Flere eldre pasienter.

Flere pasienter med sammensattekroniske lidelser.

Flere prosedyrer gjøres på dårli-gere pasienter ,eks. palliativ cancer-kirurgi.

De medisinske mulighetene øker.

Intensivressursene er begrenset.

Definisjon av intensivpasientenhentet han fra norsk standard forintensivmedisin hvor det heter at pasi-enter med truende eller manifest svikt iett eller flere organsystemer skal inten-siv behandles dersom svikten antas helteller delvis reversibel.

Dette gav grunnlag for hans vik-tigste etiske spørsmål.

Hvor gode er vi til å forutsi prog-nose?

Hvor mye bedring skal vi forventefor å starte behandling?

Hva ønsker pasienten?

Dernest refererte han fra CCMfebr. 2001 suppl vol 29/2: ”Compassionate End- of- Life care in theICU” angående hvor lenge en skal be-handle, hvilke konsekvenser en skaltrekke og hvordan avslutning på behand-ling skal praktiseres.

Johnstad la mange av spørsmåleneåpne for innspill fra senere forelesere,men oppfordret i sin konklusjon at det erviktig med kommunikasjon omkring be-handling ikke behandling av pasienter.Denne kommunikasjonen må rettes motpasient- pårørende og innad ibehandlingsteamet. Avslutningsvis øn-sket han seg beslutninger basert på kunn-skap, samt debatt om temaene innad i

avdelingene og i nasjonale/ regionalediskusjonfora.

Neste foreleser var seksjons-overlege Niels Smith- Eriksen. Hans ut-gangspunkt var som Johnstad definisjo-nen av en intensivpasient, men påpekteat populasjonen vil kunne variere fra sy-kehus til sykehus. Han viste gjennomundersøkelse fra eget sykehus at pasientpopulasjonen i eget sykehus har endretseg sterkt fra en primært kirurgisk inten-siv avdeling til nå å ha et betydelig størreinnslag av medisinske pasienter. Likele-des har undersøkelser fra både SiA ogHaukeland vist at pasientene blir eldreog at de har høyere SAPS score.

Mortalitetstallene i hans egen avdelingholdt seg konstant gjennom 80- og halve90-tallet for så å stige markant mot slut-ten av 90- tallet.

Ressursbruk i intensivmedisin sty-res av alder, kronisk sykdom, akuttsykelighet samt langtidsoverlevelse.Materialet besto av ca 1000 pas, medgjennomsnittlig alder 55år og SAPS IIpå 43. 70 % av pasientene var respiratorbehandlet med forventet mortalitet på36% og aktuell mortalitet 36,7%.Det var9 liggedøgn på respirator pr. pasient og265 NEMS poeng pr .pas.

Hans resultater viste overraskendemange ekstra leveår i de aller fleste grup-per, ikke minst KOLS, samt > 80 år. Pa-sienter som ble respirator behandlet >

15døgn utgjorde ca 1/6 av pasientene ogher vant man over 1700 leveår, dog medhøyere mortalitet enn hva SAPS II kunneforvente. Gruppen GI- opererte medkomplikasjoner hadde høyere forventetmortalitet ,likeledes rumpert AAA.Kardiologiske akutte pasienter hadde la-vere forventet mortalitet, så ogsåinfeksjonspasienter. Pasienter med lavmortalitetsrisiko i forhold til SAPS haddehøyere enn forventet mortalitet, mens desykeste pasientene kom bedre ut.Ressursbruken var størst hos pasientermed forventet mortalitet rundt 25%. To-talt sett krevde langvarig resp.beh, samtinfeksjonssyke flest ressurser.

3 tidligere studier har sett på opp-følging av intensivpas. I Norge; Thoner–87, Løes –87 samt Flaaten –01. Dissestudiene er av ulik design, men viser ensynkende morbiditet/ mortalitet forintensivpas. Etter ca 1 år mot normal-befolkning. Mange har kommer tilbakei arbeid, og svært få pasienter erinstitusjonalisert etter 2 år. Smith- Erik-sen oppsummerte at det er for få norskeoppfølgingsstudier, at pasientgrunnlageter svært heterogent, og at ”case mix” eravgjørende for langtidsresultatet. Hanfant også at svært gamle og svært sykeprofiterer på intensivbehandling., og atde krever lite ressurser. Dernest så hanat resp.beh over 15 dg. angår få pasien-ter, men krever store ressurser.Avslutningsvis fant han at det er vanske-lig å finne grupper som ikke profitererpå intensivbehandling, og at det trengsbedre rutiner/metoder for tidligere åkunne avslutte håpløs intensiv-

behandling. Langtidsresultatene forbehandlete intensivpasienter synes ogsåsvært gode.

I neste sekvens snakket intensiv-sykepleierne Reidun Emblem og GreteHøghaug fra Aker om oppfølging/etter-samtale med pasienter behandlet på in-tensivavdelingen. Inklusjonskriterier varalle voksne pasienter med >14 dg respi-rator behandling hos voksne pasienter .Oppfølgingen ble organisert med 1. sam-tale en uke etter utskrivelse fra intensivavd. 2. samtale umiddelbart førutskrivelse og 3. samtale etter 6 mnd. Førden siste samtalen skulle pasientene hautfylt SF-36 og sendt det tilbake.

Resultatene viste dårlig matlyst,

Regionsmøte i intensivmedisin- Hamar

Bjørn Ibsen, Danmark.Father of modern intensive care

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

10

lite smerter, store søvnproblemer, en delforflytningsproblemer, stor grad av trygg-het, indifferent velvære, særlig på 1. og2. gangs samtale. Slim og kvelnings-fornemmelse var verste intensivminne, itilegg redsel for afasi, støy fra diskusjo-ner ved naboseng. Hygiene opplevdessom positivt. Ingen satt igjen med hallu-sinasjoner/ mareritt etter 6 mnd.

Fredagens siste foreleser var Rei-dar Kvaale fra Haukeland sykehus. Hansforedrag dreide seg om en undersøkelsefra Haukeland angående livskvalitet hosintensivpasienter. Kvaale tok utgangs-punkt i ulik oppfatning om hva enintensivpasient er, og hva en definerersom målsetting for et intensivopphold. Atdet dreier seg om sammensatte, alvorligsyke pasientpopulasjoner, ressursbrukener høy, terapien er ikke basert på kon-trollerte forsøk og at en vet lite omlangtidsresultater. Kvaale og Flaaten hartatt initiativ til langtidsoppfølging medfølgende incitament: Til beste for pasi-entene, faglige grunner, prioriterings-grunner, og at det for behandlerne er vik-tig. Måling av overlevelse er enkelt, mensier lite om livskvalitet som igjen er van-skelig å måle. Quality of life kan beskri-ves som et fysisk, psykisk eller sosialtvelvære eller en kombinasjon av alle tre.Revickis definisjon fra 1999 beskriver.”den samlede effekt sykdom og terapi harpå en pasient- fysisk, psykisk og sosialt-slik han/hun selv opplever dette”. Helse-relatert livskvalitet blir således multi-dimensjonalt og må også måles slik. Hau-keland har benyttet SF-36 som måler 8dimensjoner av livskvalitet. Avdelingenhar 1000 intensiv pasienter årlig fordeltpå 10 senger med alle typer kirurgi. For-deling kir/med er ca 70/30. Oppfølgings-tidspunkt 6 mnd. Overleving er målt gjen-nom folkeregistret som er oppdatert inn-til siste 2 uker, Statistisk sentralbyrå ogKaplan- Meier overlevningskurver. Livs-kvalitet måles med SF-36, Karnowskyscore og Glasgow outcome score. For-delen med SF-36 er at dette er et validertverktøy og at det finnes referanseverdierfor norsk normalpopulasjon. Materialetble begrenset av voksne pasienter innlagti mer enn 25 timer på intensiv mellomjuli 99 til desember 00, og som var i liveetter 6 mnd. 267 pas ble tilskrevet 113møtte til poliklinikk samtale. Det var vik-tig med god tid i disse samtalene. Detble brukt 2 spørreskjemaer, i tillegg til etintervju angående intensivoppholdet

samt kartlegging av ulike variabler an-gående livskvalitet etter 6 mnd. Det visteseg at 40% husket ingenting fra intensiv-oppholdet, 26% hadde hallusinasjonersom verste minne.20 % sov dårligere, og40% hadde dårligere pustefunksjon enntidligere. Mest oppsiktsvekkende var at30% hadde mer enn 15kg vekttap, hvorflere ikke hadde tatt dette igjen etter 6mnd. 87% hadde ingen bevegelses-hemning etter 6 mnd. Vedrørende infor-masjon under intensivopphold husket82% ingenting av dette, 50% ønsket merinfo og 75 % ønsket skriftlig informa-sjon. Målt med Karnofsky score haddestell og bare 2 % var alvorlig syke. Til-svarende resultater fant man også medGlasgow outcome score. Arbeidsstatusetter 6 mnd viste at bare 1/3 var tilbake iarbeid på fulltid, en del av disse var ideltidsarbeid, andelen utenfor arbeidsli-vet var tilsvarende økt. SF-36 kurver varnoenlunde like for kvinner og menn, ogsærlig var begrensinger i fysisk rolle stor,mens mental helse var normalisert.

Tidligere undersøkelser har vistbedret livskvalitet for pasienter med re-dusert livskvalitet før intensivopphold,mens pasienter med akutt sykdom/ trau-mer har redusert livskvalitet. Videre atintensivpasienter generelt husker lite fraintensivopphold, all info må gjentas.Metoden brukt ved Haukeland synes brasom oppfølgingsmetode. Intensiv-populasjonen synes å ha redusert helseetter 6 mnd sammenliknet med normalpopulasjonen.

Fredagens møte ble avsluttet meden kasusistikk presentert ved seksjons-overlege Christense hvor man havner ien håpløs behandlingssituasjon. Ret-ningslinjer for hvilket nivå en bør leggeseg på vedrørende behandlingsnivå blegrundig diskutert, med til dels diverge-rende standpunkt fra diverse seksjons-overleger.

En gikk så til middag og hyggeligsosialt samvær utover kvelden

Første foredragsholder lørdag varseksjonsoverlegeSvein Riis, sykehusetØstfold. Temaet noninvasiv ventilasjonble behørig belyst, gjennom en beskri-velse av hans seksjons behandling avakutt respirasjonssvikt i en ikke- inten-siv avdeling. Han innledet med en fingjennomgang av lungefysiologi. Deret-ter et teoretisk grunnlag for CPAP samtassistert ventilasjons effekt ved ulike kli-

niske situasjoner:

Fordelene ved noninvasiv ventila-sjon er mindre prosedyre relaterte kom-plikasjoner, færre nosokomiale infeksjo-ner, intubasjonsproblemer, mindre affek-sjon av hjerte- minutt volum, samt let-tere avvenning.

Ulemper med behandlingen er dår-ligere kontroll over ventilasjon/ sekret/aspirasjon. Det kan også oppstå trykksår,lekkasje og øyeirritasjon som kan gjørebehandlingen mislykket.

Studier har vist at maske-behandling

forkorter intensivbehandlingstidenog gir

mortalitetsreduksjon med tanke påintubasjonsrelaterte komplikasjoner. For-hindrer 5-7 intubasjoner. CPAP/BIPAP/IPPV gir omtrent like gode resultater

Metoden kan brukes utenforintensivavdelinger med bemanning 1:3-4.

Sykepleier ressursene er densamme som for pasienter de 2 førstedøgn, deretter mindre.

Behandlingen gir muligens bedretlangtidsoverlevelse

Neste foredragsholder varSeksjonsoverlege for kirurgisk intensivavdeling , Ullevål sykehus, HaraldMoen, med tema sepsisbehandling.

Moen refererte også til lang-liggende intensivpasienter, outcome ogsamarbeid mellom intensivmedisinere ogkirurger, spesielt gastrokirurger ogrelapratomier på gastroopererte pasien-ter, spesielt pancreatitter.

Dr. Moen fremhevet en meraggresiv tilnærming til relapratomier.

Innen sepsisbehandling ble det re-ferert til flere nyere immunmodulerendemediatorer, hvor aktivert protein C sy-nes å være den best egnede og nærmest åbli tatt inn i klinikken.

Innen monitorering snakket hanogså om fordelene ved bruk avprocalcitonin. Det ble også en diskusjonvedrørende hæmodynamisk overvåkninghvor PiCCO- kateter innen avanserthemodynamisk overvåking. Det ble ogsåreferert til mer nøye blodsukker-overvåking, da det er vist bedre outcomeved normo- vs hyperglykemi.

Vol 15; 2002, nr 1

11

Assistentlege Tor Aasmundstad,Rikshospitalet, dog egentlig hjemmehø-rende ved SSH Hamar foreleste omsedasjon og smertelindring til intensiv-pasienter. Et behov for smertelindring be-grunnes i fysiologiske responser somsmerte gir, og at det er gunstig å dempedisse (tachycardi, økt myocardiellt O

2-

forbruk etc). Av brukte ikke opioider bleparacetamols effekt angående analgesi ogantipyreksi fremhevet med et obs angå-ende leverfunksjon. ASA/ NSAID er litegunstig i intensivsetting. Opiatene hargunstige effekter i form av analgesi/sedasjon men mer eller mindre uttaltebieffekter i form av respirasjon deprime-ring/ forstoppelse/urinretensjon/kvalmeog forvirring. Alternativene er først ogfremst morfin samt fentanyl med sinederivater.

For derivatene av fentanyl blealfentanil og remifentanils gunstigefarmakokinetiske egenskaper frem-hevet. Syntetiske opiater sommeperidin/petidin har ingen plass iintensivmedisinen.

Vedrørende sedasjon ble be-hovet diskutert i forhold til medisinsktilstand/diagnose, nødvendigebehandlingstiltak, individuelle for-hold ( f.eks ved antipsykotika vssedativa), og til hvilket nivå avsedasjon er ønskelig. Alternativeneer benzodiazepiner ( Midazolam (obsmetabolitter)); propofol med sin ide-elle farmakokinetikk men uheldig iforhold til cardiovaskulær depresjon,hyperlipedemi, sepsis og kostnad.Klonidin og barbiturater.

Sedasjonsbehov vurderes utfraønsker om pasientens erindring fraintensivopphold, særlig i lys av hvilkenforståelse pasienten kan ha av det somskjer.

Sederingen fører til økt forekomstav nosokomiale infeksjoner, økt behovfor neurologisk evaluering, inkl. CT,forlenget opphold på avd., og muligenstil kognitive/psyksike forstyrrelser.Sedasjonsdybden kan og bør vurderes utfra enten MAAS eller Ramsey score.Som for smertelindring er det diagnose/tilstand, og varighet av sedering som av-gjør valget.

ACCM & SCCM guidelines frem-hever morfin som førstevalg, menfentanyl som alternativ til hemodynamiskustabile, evt. hydromorfon. Som sedasjonfortrekkes midazolam eller propofol un-

der 24t, Lorazepam utover dette. Veddelir anbefales Haldol.

Forsiktighet vedrørende propofoltil barn er også anmerket fra FDA. Vi-dere har SLK nylig anmeket sammen-heng mellom propofol og hjertesvikt,særlig ved høye doser. ”Propofol infus-ion syndrome” er ikke et etablert klinisksyndrom, men ved sedering utove 48tskal pasienter overvåkes nøye, ogsedasjonen skal endres ved tegn til hjer-tesvikt, met. acidose eller økt s-CK.Eneste indikasjon for neuromuskulærblokkade er respirator behandling og ca1-10% trenger dette utover 24t.Neuromuskulær blokkade kan gi proble-mer i form av awareness, ,immoblisering, og gir økt forekomst avcritical illness neuropati.

Total vurdering bør inkludere mor-fin, fentanyl, benzodiazepin, kortvarig

propofolbruk, evt klonidin, samt vurde-ring av antipsykotika/depressiva. Ikke-farmakologiske tiltak bør også vurderes.

Vedr kostnader refererte Aasmund-stad til dr Riddervold, Rikshospitalet, ogfant at Propofol er 2,5x så dyrt somMidazolam, Morfin er 1,5x billigere ennFentanyl, mens den farmakologisk rik-tigste smertelindreren Remifentanyl er 24x prisen for morfin.

Avsluttningsvis snakket PerChristensen om erfaringer vedrørendepercutan tracheostomi ved SsH Hamar.Teknikken ble utviklet i –69, medSeldingers teknikk i-85 av Ciaglia. Åpentracheotomi er en meget vanlig kirurgiskprosedyre. Det kreves 5 stk i kirurg-utdannelsen, men er ressurs-og tidkre-

vende, dyrt og forbundet både per- ogpostoperative komplikasjoner.Tracheotstomi er fordelaktig da det re-duserer liggetiden på respirator, økerkomforten, gir bedre munnstell ogpulmonært toalett, samt senker behov forsmertelindring og sedasjon. Den percut-ane teknikken er enkel, billig, mindreressurskrevende og gir muligens færrekomplikasjoner. Flere sett for teknikkenble vist, hvor SsHH benytter seg avCiaglia 99, en dilatator. Det vist et ma-teriale av Dulguerov, hvor frekvensen forkirurgisk vs percutan teknikk i tiden 85-96 gikk i den kirurgiske teknikkens fa-vør. Dette gjaldt ikke for postoperativekomplikasjoner. Det er vist færre kom-plikasjoner ved bruk av bronchoscopi ogved bruk av singel dilatator. Operasjon-stiden er kortere og peroperative kom-plikasjoner lik, mens blødninger reduse-

res ved hjelp av bronchoscop og sin-gel dilatator.

Det ble så vist et materiale vedSsH hvor en har sett på trachealestenoser. Stenosen må være 80 % forå gi klinikk, men få studier er tilgjen-gelige og disse har vist fra 0-40%hyppighet av stenoser. Giggs har rap-portert 4 av 25 stenoser ved percutantracheostomi. Det er vært å merkeseg at komplikasjonene varierer vedde forskjellige percutane teknikkeneog at Giggs har flere peroperativekomplikasjoner enn Ciaglia. Kontra-indikasjoner til percutan teknikk er<18 år, trachea er umulig å palpere ,koagulopati av alvorlig grad,tracheale tumores, ustabil fractur icervical columna samt uttaltsirkulatorisk instabilitet.

SsHH har gjort 70 prosedyrer på 5år, siden 99 med Blue Rhino, tidigeremultippel dilatasjon. Samtlige ble innkalttil CT av trachea med sagittal og coronalrekonstruksjon, 38% av pasientene var ilive og 20 av 24 møtte til undersøkelseog intervju.Av komplikasjoner så manperopr. 1 tilfelle av hypoxi, 5 blødnin-ger, 2 paratracheale stikk samt 1 brudd itracheal ring. 3 pas var plaget med hes-het, mens 1 pasient fikk påvist en sten-osering fra 20 til 16 mm.

e-post

per.hillestad.christensen@sjukehuset.no

Perkutan dilatasjonstrakeotomi

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

12

Lommedata (PDA*)Stadig nye muligheter

*personal digital assisten

Hans FlaattenHaukeland Sykehus

Jeg har tidligere i NAForum (nr. 12001) beskrevet noen forhold vedrørende"Lommedatamaskiner" (Håndholdte da-tamaskiner eller PDA =personal digitalassitents). Som konkludert i den oversik-ten er dette utviklet seg til noe langt merenn en elektronisk syvende sans ogtelefonbok. Her er noen nyttige tips forde som ønsker å utnytte dette mediet op-timalt mtp medisinsk bruk.

Acrobat Reader for Palm OSog Pocket PC

Acrobat har utviklet en leser forPDF filer tilpasset Palm OS. Med denneinstallert kan du laste ned PDF filer viasynkroniseringen og lese på din lomme-datamaskin. Store PDF filer og filer medbilder etc egner seg imidlertid dårlig (såNAForum i PDF format kan du ikkeregne med å få godt til).

. Sjekk på Acrobat sine hjemme-sider (http://www.adobe.com/products/acrobat/acrrmobiledevices.html) hvis duvil laste ned en slik leser.

Tidsskrift innhold & abstractEn av de virkelig store og gode

nyhetene er muligheten for å automaiskfå TOC (table of content) med abstractdirekte inn på lommedata. Forutsetnin-gen er at du er oppkoplet mot internettfør du sykroniserer data (overfører filermellom lommedata og stasjonær PC).

CogniQ er et slikt "program" fraUnbound medicine. Ved å laste ned detteprogrammet på din lommedata blir TOCfra utvalgte tidsskrift (internasjonale)automatisk lastet ned til deg. Du må selvpå forhånd velge hvilke tidsskrift du øn-sker dette fra (ellers sprenges kapasite-ten), for tiden er det flere hunder aktu-elle tidsskrift som er med på ordningen(jeg fikk først vite om dette fra BMJ sinhjemmeside). Av aktuelle tidsskrift foross kan nevnes:

Am J of Emerg Med

Anaesthesia and Analgesia

Anestesiology

BMJ

Crit Care Med

Heart

Thorax

Du kan også få lastet ned abstractfra "Clinical evidence" innen ulike fag-felt (fra Tidsskriftet Clinical Evidenceog som jevnlig utgir "evidence based"oppdatering innen mange ulike fagfelt ogtema.

For tiden kan du få dette som et 6.mnd gratis tilbud via BMJ (sjekk nett-siden: http://www.unboundmedicine.com/cgi-bin/survey/survey.pl?f=on). Tilbudet gjelderbåde Palm OS og Pocket PC brukere.

Jeg har brukt tilbudet i noen tid nåog har stor nytte av å bruke "fem minut-ter" her og der til å kunne se over inn-hold og lese abstract fra viktige tidsskrift.

Abbonering på ulike web-siderEn variant er AvantGo fra Mobile

Enterprise Solutions(www.avantgo.com). Denne kan også giden kontinuerlig oppdaterte medisinskeopplysninger ved sykronisering, men kanogså tilby et bredt spekter av andre tje-nester slik som oppdatering av nyheter(Aftenposten, Times etc) av rutetider(SAS og Braathen) mm. Du velger selv

profilen på hvilke sider du vil ha tilgjen-gelige på din lommedata (men husk atønskene ofte overskrider tilgjengeligminne).

En av de medisinske sidene somkan abboneres på (helt gratis) er BioMedcentral (BMC News som har generellemedisinske nyheter) og BMC research(hvor du til en viss grad kan velge fag-område). En annen side (The answerpage) gir deg regelmessig kliniske pro-blem og spørsmål (i flere fagområderogså anestesi) ned påfølgende svar.

Andre forholdNye lommedatamaskiner får stadig

fler muligheter for tilleggsutstyr, og fårmer minne. Lengst for lommedata medPalm OS har trolig Handspring Visor se-rien kommet. Her finnes en ekspansjons-mulighet på oversiden (dekket av et tomtdeksel når maskinen kjøpes). I dag fin-nes en lang rekke nyttige (om mindrenyttige men kanksje underholdende)moduler. Selv har jeg forsøkt en modulsom lar meg vise Power Point presenta-sjoner via lommedata. Denne lar deg viseferdig lagede bilder dirkte på eksternskjerm eller projektor. Avhengig av hvormange foto du har i presentasjonen larmodulen deg lagre 50-200 PP bilder, altsåmer enn nok for en kveld.

Det finnes også digitalkamera-modul, MP3 spillere, satelittnavigator ogekstra minnebrikker. MP3 spilleren lardeg lytte til musikk samtidig som du kanarbeide med andre program på dinlommedata. Mobiltelefon finnes ogsåsom tillegg til Visor.

Palm lommedatamaskiner har fortiden ikke samme muligheter for tilleggs-utstyr, men en brikke lar deg øke minnetmed 8-65 MB på de største modellene.

Kombinasjon PDAmobiltelefon

Både Palm og Handspring kommermed fast kombinasjoner av mobiltelefonog lommedatamaskin med Palm OS. Devil etterhvert også bli tilgjengelige iNorge, og vil det mulig blant annet å lastee-post direkte til maskinen (og sende e-post).

Også flere vanlige mobiltelefonerkommer med e-post leser og avtalebøkerså forskjellen melleom en mobiltelefonmed "noe ekstra" og en lommedata medmobiltelefon minker..

PDA??

Vol 15; 2002, nr 1

13

Leder Mårten SandbergAdresse Arbeid Avdeling for akuttmedisin/Luftambulansen, Akershus

universitetssykehus, 1474 NordbyhagenPrivat Nordre gate 13, 0551 Oslo

Telefon Arbeid 69727450Privat 22870645Mobil 95251054

Fax 67927451E-post 1 Marten.Sandberg@c2i.netE-post 2 sanmar21@hotmail.com

Nestleder Eldar SøreideAdresse Arbeid Anestesi/Intensivavdelingen, Sentralsykehuset i Rogaland, 4068

StavangerPrivat Stokkabrautene 24A, 4023 Stavanger

Telefon Arbeid 51519226/51518000Privat 51526761Mobil 99274614

Fax 51519932E-post 1 soed@sir.noE-post 2 eldar@soreide.com

Kasserer Kristin Sem ThagaardAdresse Arbeid Anestesiavdelingen, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo

Privat Gulleråsveien 26E, 0779 OsloTelefon Arbeids 22119690/23015426 (direkte)

Privat 22148993Mobil 99692001

E-post KristinSem.Thagaard@ulleval.no

Sekretær Anne-Berit GuttormsenAdresse Arbeid Anestesi- og intensivavdelingen, Haukeland sykehus, 5021 Bergen

Privat Gamle Kalvedalsveien 12B, 5019 BergenTelefon Arbeid 55976850/55976857

Privat 55316554Mobil 99162284

E-post 1 Anne.Guttormsen@haukeland.noE-post 2 Anne.Guttormsen@farm.uib.no

Høstmøte-sekretær Jan Henrik RoslandAdresse Arbeid Anestesiavdelingen, Aker universitetssykehus, 0514 Oslo

Privat Postboks 545, 4504 MandalTelefon Arbeid 22894000/22894587

Privat 38260001Mobil 91367993

Fax 23033149E-post 1 j.h.rosland@ioks.uio.noE-post 2 jan.rosl@c2i.netE-post 3 janhros@hotmail.com

Medlems-sekretær Elin KryviAdresse Arbeid Anestesiavdelingen, UNN, 9038 Tromsø

Privat Utsikten 31Telefon Arbeid 77626000

Privat 77678255Mobil 93068772

E-post elinkryvi@hotmail.com

Styret i Norsk anestesiologisk forening - januar 2002-desember 2003

NAForum, Tidsskrift for Norsk Anestesiologisk Forening

14

Høstmøtet 2002Høstmøtet vil ogsÅ i år finne sted på Soria Moria, tidspunktet er onsdag 23. oktober til lørdag 26.oktober. Det er Aker Universitetesykehus (AUS) og Akershus Universitetssykehus (AHUS) somhar ansvaret for høstmøtet. Det er nedsatt en felles programkomite som er godt i gang medarbeidet. Komiteen bestÅr av Camilla Arnesen, Nils Smith- Erichsen, Mårten Sandberg ogTerjeStrand fra AHUS, Torsten Eken, Renata Løvstad, Lene Mathisen, Arne Myklebust og JanHenrik Rosland fra AUS.Et foreløpig program er lagt fram og godkjent av styret.Nedefor presenterer vi en liten forsmak på programmet, slik at dere allerede nå kan begynne åglede dere til høsten! Detaljert program kommer i neste nr.

Onsdag 23.10:10.00-12.00 Fellesprogram med kirurgene: I år er det kirurgenes utspill12.00-13.30 Lunsj14.30-18.00 Sirkulasjonskonservering og transfusjonsmedisin19.00-20.00 Kveldsmøte (Novo nordisk) Aktivert faktor VIIa

Torsdag 24.10

08.30-11.00 Elektroniske journalsystemer i anestesi og intensivmedisin:11.30-13.00 Postere og frie foredrag i parallelle sesjoner13.00-14.00 Lunsj14.00-18.00 Fagpolitikk og generalforsamling19.00-20.00 Kveldsmøte (Glaxo): sedering av intensivpasienter

Fredag 25.10

08.30-09.15 Otto Mollestads minneforelesning (forskningsutvalget)09.30-10.30 HLR –oppdatering11.00-12.30 Postere og frie foredrag i parallelle sesjoner13.45-14.30 Acta forelesning14.30-15.15 Infeksjonsproblematikk på intensivavdeling15.45-16.45 Smertebehandling17.00-18.00 Farmakokinetikk

Lørdag 26.1009.00-12.00 Enhetlig ledelse: Hvordan takler vi det?

Innledning + Paneldebatt:

I tillegg til hovedprogrammet blir det parallelle sesjoner med følgende hovedemner:Den vanskelige luftveiKlinikerens hjørneKvalitetesregistre – nytteverdi og utfordringer

SÅ nå kan dere bare begynne å glede dere!

Med vårlig hilsenJan Henrik Roslandhøstmøtesekretær og medskyldig i programarbeidet