2007-05 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens beste nettside

om Israel og Midtøsten-konikten.MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 5/2007 33. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

Avviser jødisk identitetPLO avviser at Israel kan være jødisk, men deres eget Palestina skal være arabisk, med islamske sharia-lover som grunnlag for lovgivningen. SIDE 6 og 7

Assads kontrollregimeEn blogger fra Nord-Irland er dypt rystet etter 14 måneder på arabisk-kurs i Syria. SIDE 20 og 21

Arafats forhold til Jesus- Jesus var palestiner, sa Yasser Arafat i 1995. Ti år senere sa Terje Rød-Larsen at Yasser Arafat var en ”mesterlig mani-pulator” som ”løy hele tida”. SIDE 12 og 13

Forsvarer barrieren- Sikkerhetsbarrieren på Vest-bredden redder masse mennes-keliv hver dag. For meg veier dette hensynet tyngst, sier Knes-set-medlem Michael Melchior. SIDE 10 og 11

PA-formann Mahmoud Abbas, USAs president George W. Bush og Israels statsminister Ehud Olmert håndhilser under Annapolis-møtet tirsdag 27. november. (Foto: GPO)

Oslo-prosessen er erstattet av Annapolis-prosessen. Denne gang er målet å komme frem til en endelig fredsavtale, uten hensyn til utviklingen ”på bakken”.- Men avtalen vil ikke bli satt i verk før palestinerne bekjemper terror effektivt, lover Israels statsminister Ehud Olmert.

Et ertall i Israel støtter samtalene med PA-formann Mahmoud Abbas, men det er en dyp skepsis til hva man kan oppnå i dagens situasjon.Motsatt rekkefølge av Oslo SIDE 2 og 3Alt som før etter Annapolis SIDE 4Hva med Gaza-stripen? SIDE 6 og 7

Fred innen 2009?

De palestinske selvstyremyndighetene har aldri straffet noen skikkelig for mord eller drapsforsøk på israelere.

Professor Barry Rubin mener palesti-nerne har ”ti bud” som gjør det umulig for dem å inngå fred med Israel. SIDE 4

PA har aldri straffet terrorister

2 MIDTØSTEN I FOKUS 5-2007 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

MED ISRAEL

FOR FRED

Midtøsten i fokus utgis av organisasjonen Med Israel for fredVed å gi saklig og allsidig informa-sjon om Israel og Midtøsten-kon-flikten, ønsker MIFF å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. MIFF er en religiøst og parti-politisk nøytral organisasjon.

PostadresseMed Israel for fredPb. 6014665 Kristiansand

MedlemsregisterMIFF/ Midtøsten i fokusPb 91013006 DrammenTlf. 41 17 67 80

KontonummerFor gaver og kontingent:7877.06.54539

Org. nr. 970 550 232

StyrelederGabriel Edland, KristiansandTelefon: 40 41 42 98E-post: [email protected]

Priser 2007/2008MIFF Medlem 265,-MIFF Familie 375,-MIFF Pensjonist 175,-MIFF Pensjonist Familie 205,-MIFF Student 175,-MIFF Student Familie 205,-MIFF Avis MØIF 175,-

(Se bakside for innmeldingsveil.)

Mens Oslo-prosessen dreide seg om å gradvis bygge opp forholdene ”på bakken” slik at det ble tillit mellom israelere og palestinere, for-søker ”Annapolis-prosessen” å se bort fra realitetene og skape enighet om en ”politisk horisont” først.

Bakgrunn av Odd Myrland

Konferansen i Annapolis, som vi har rapportert mye om, var stor-slått. Partene ble fraktet med helikoptre og store bilkortesjer. Fotografene fikk sine opptak og bilder.

Fysisk skilleCaroline Glick påpeker at Bush-administrasjonen godtok krav fra Saudi-Arabia og andre arabere om at jøder og arabere skulle fysisk atskilles. De arabiske utenriksmi-nistrene ville ikke hilse på Israels utenriksminister Tzipi Livni. På hovedmøtet fikk de israelske repre-sentantene ikke en gang gå inn i

salen gjennom den samme døren som araberne.

Det var kanskje fint at flere ara-biske land møtte opp som en slags støtte til prosessen. Men når man ikke en gang kan hilse på motpar-ten, kan man lure på hva slags fred de tenker seg.

Naive amerikanereAmerikanerne trodde at det skulle være mulig å forhandle seg fram til en varig løsning, i det minste langt på vei, i løpet av ukene før Anna-polis. Men til slutt forstod de at konferansen ikke kunne bli stort mer enn en erklæring om at man ville starte en ny forhandlingspro-sess. Målet er nå å få en avtale mens president Bush sitter, dvs. i løpet av et godt år. David Horo-vitz i Jerusalem Post og mange andre frykter at det ikke blir lett, for å si det forsiktig.

Olmert ønsker avtaleStatsminister Olmert mener at det haster med å få til en avtale med palestinerne. Islamistene er på frammarsj. Han mener at Israel ikke vil klare å bevare seg som en demokratisk stat med stort jødisk flertall uten at palestinerne får en

egen stat slik at jødene og palesti-nerne kan leve hver for seg, i fred og best mulig samarbeid.

Olmert har sagt en rekke ganger at avtalen bør inngås mens presi-dent Bush ennå sitter, fordi han er den beste vennen Israel noen gang har hatt i presidentstolen i USA. Men nå nylig sa han at dette riktignok fremdeles er målet. Men går det ikke, så får det bare være. Olmert hadde snakket med alle ledende presidentkandidatene i USA, og tvilte ikke på at Israel kan leve godt sammen med den som etterfølger Bush, samme hvem det måtte være.

Oslo: Små skrittOslo-prosessen på 1990-tallet handlet om å foreta en rekke små skritt som skulle forbedre forhol-dene mellom israelerne og pales-tinerne og gjøre det mulig å bli enige om de mer vanskelige tin-gene. Med samarbeid og handel, for eksempel, skulle begge parter være interessert i en stadig utvik-ling av forholdet.

Det hørtes fint ut, men gikk ikke. Israelerne vil si, og vi er enige, at det først og fremst skyldtes at de palestinske lederne ikke forsøkte å oppfylle sine forpliktelser om å avvæpne og oppløse terror-orga-nisasjonene. Det tvang Israel til å føre krig mot disse gruppene, og dermed ble utviklingen helt anner-ledes enn forutsatt.

Det ville være helt håpløst å gjenoppta noen ”Oslo-prosess” nå. Situasjonen ”på bakken” er ille og blir verre og verre: Hamas (som ikke godtar noen fred med Israel) har tatt over Gaza og truer Abbas’ på Vestbredden. Raketter hagler over Israel. Iran gir terror-grup-pene våpen og oppmuntrer dem til å fortsette terroren. Nødven-dige israelske sikkerhetstiltak har gjort den økonomiske tilstanden for palestinerne uholdbar. Osv. osv.

Varig avtale førstDen nye Annapolis-prosessen skal derfor se bort fra disse triste for-holdene og komme fram til en varig løsning som alle parter kan leve med. Håpet er at denne avta-

len skal skape en slik optimisme og begeistring at forholdene i det virkelige livet kan kunne tilpasses avtalen.

”Tillitsskapende tiltak”Abbas har gått med på ideen bak Annapolis. Men det forhindrer ikke at han forlanger strakstiltak fra israelerne. Han sier at han ikke har noen mulighet for å få med seg sin befolkning uten at israelerne gjen-nomfører en lang rekke ”tillitsska-pende tiltak”:

Israelerne skal fjerne ulovlige utposter og stanse utbyggingen i bosetningene. Det kunne kanskje gå. De skal gjenåpne palestinske regjeringskontorer i Øst-Jerusalem – de ble stengt fordi de bl. a. var aktive i å organisere ”motstands-arbeid”.

Så kommer krav som ingen isra-elsk regjering kan innfri slik situa-sjonen er nå: Israel skal sette fri alle de palestinske fangene, altså folk som har drept israelere. Dersom palestinerne hadde holdt sin del av avtalene – avvæpne terrorgrupper og hindre mer terror – hadde det kanskje hatt en misjon. Men nett-opp det har de palestinske myn-dighetene ikke gjort. Å sette fanger fri er i mange tilfeller å sette mor-dere i stand til å fortsette sin virk-somhet. Det er umulig.

Et annet krav er at Israel skal fjerne veisperringer på Vestbred-den. De palestinske lederne lar ter-rorgruppene få operere temmelig fritt. Å fjerne veisperringer, er en sikker oppskrift på mange flere drepte israelere, på mye mer ”vel-lykket” terror. USA presser for tiden Israel til å gjøre dette, men det er vanskelig å se hvordan noen israelsk regjering kan gå med på dette i større skala før palestinerne rydder skikkelig opp.

Det samme gjelder kravet om at israelerne skal trekke sine tropper tilbake til de posisjonene de hadde før palestinerne startet sin intifada høsten 2000. Det ville bl. a. være det samme som å tillate at pales-tinerne får drive den samme pro-duksjon av raketter som de driver i Gaza. Det ville føre til et rakett-regn over Jerusalem, Lod-flyplas-sen m.m. Det er bare det israelske

forsvarets sterkt kritiserte tiltak på Vestbredden som forhindrer dette.

Abbas sier altså at han ikke kan drive prosessen uten tiltak israe-lerne bokstavelig talt ikke kan leve med. Alt tyder på at dette – og mye annet – er en sikker oppskrift på fastlåste standpunkter.

General James JonesDen amerikanske utenriksministe-ren Condoleezza Rice blir i økende grad oppfattet som negativ til Israel. Det virker som om hun er meget opptatt av hva saudi-ara-berne mener. Mange i Israel er bekymret over at hun har utnevnt general James Jones til en slags dommer over hvordan partene overholder ”veikartet” og sine for-pliktelser. I Jerusalem er Jones oppfattet som ”kjølig” til Israel. Det er frykt for at han vil erklære at palestinerne holder sin del av avtalene nesten uansett hva de gjør eller ikke gjør, og at Israels for-svarstiltak kalles brudd på Israels forpliktelser.

Men Israel har mange gode venner i USA, både presidenten selv og mange i Kongressen. Så forhåpentligvis går det bra.

Jødene led merHorovitz mener, som så mange andre israelere, at det som først og fremst hindrer en ekte fred, er det fastlåste tankemønstret til palestinerne. De flyktet i 1948. På noenlunde samme tid flyktet hun-dretusener av jøder også, i Europa, fra Europa og fra arabiske og andre muslimske land. De var blant de heldige – 6 millioner var drept. Flere jøder flyktet fra arabiske land enn arabere fra Israel, og i tillegg kom alle de som flyktet fra Europa og mellom ulike land i Europa.

Arabernes lidelser i 1948 gjør lite inntrykk på jødene. De har opp-levd det samme og mye verre ting selv. Ett eksempel: Mens de fleste araberne flyktet innenfor samme språkområde (mange et ensifret antall mil), måtte de fleste jødiske flyktningene starte på nytt med nytt språk og helt ny kultur.

Annapolis-prosessen:

Motsatt rekkefølge av Oslo

Annapolis-erklæringenAnnapolis-erklæringen er først og fremst en ny forpliktelse fra partene på veikartet for fred fra 30. april 2003. Målet er å nå frem til en endelig avtale innen utgangen av år 2008.

“Vi uttrykker vår bestemte vilje til å få en slutt på blod-sutgytelsene, lidelsen og den flere tiår lange konflikten mellom våre folk; til å innføre en ny periode med fred, basert på frihet, sikkerhet, rettferdighet, verdighet, respekt og gjensidig anerkjennelse; til å arbeide for en kultur av fred og ikke-vold; konfrontere terrorisme og oppvigleri [til vold], enten det er gjennomført av palestinere eller isra-elere.”

Partene er enige om straks å starte bilaterale forhand-linger for å nå frem til en endelig fredsavtale som inklu-derer alle de uavklarte sakene fra tidligere avtaler innen utgangen av år 2008.

PA-formann Mahmoud Abbas og statsminister Ehud Olmert har også avtalt å møtes annenhver uke for å sikre fremgang i forhandlingene.

“Partene forplikter seg på å fortsette implementeringen av de løpende forpliktelser i veikartet for å nå frem til en fredsavtale,” heter det i erklæringens siste avsnitt. USA vil overvåke og vurdere hvorvidt partene har oppfylt sine forpliktelser. (CM)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 35-2007 MIDTØSTEN I FOKUS

StyretLeder: Gabriel Edland (Kristiansand)Nestleder: Gurly Gundersen (Arendal)Sekretær: M. A. J. (Bergen)Styremedlemmer:Jan Benjamin Rødner (Oslo)Morten Rasmussen (Bergen)Frode Jacobsen (Bergen)

Knut Marius Gaarder (Oslo)Kenneth O. Bakken (Oslo)Varamedlemmer:Anita Mendelssohn Ytrehus (Trondheim)Reidun Bugge (Moss)

RedaktørOdd [email protected]

Boganesringen 84032 StavangerTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77

JournalisterConrad Myrland (deskansvarlig)[email protected]/ mob. 41 17 67 80Kenneth O. [email protected]

KilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavi-sene Jerusalem Post (www.jpost.com), Ha’aretz (www.haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (www.ynetnews.com). Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tileg-net i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Redaksjon avsluttetRedigeringen av Midtøsten i fokus nr. 5/2007 ble avsluttet 11. desem-ber. Følg videre utvikling i Israel på Miff.no. Neste avis kommer etter planen i februar 2008.

Annapolis-prosessen:

Motsatt rekkefølge av OsloHelt forskjellig tankegangMen de to folkene har taklet lidel-sene helt forskjellig:

Jødene, både i Israel og andre land, har for lengst lagt bitterhet og hevnlyst bak seg og gått inn for å bygge noe nytt i landet de kom til. De har satset på utdanning, på å skape bedrifter, på forskning, på kultur og annen byggende virk-somhet. De har ikke drevet terror verken mot Tyskland eller mot noen andre som drepte og/eller jaget dem.

I motsetning til dette har ara-berne valgt å holde palestinerne i leirer hvor de har dyrket bitterhet, hat og følelsen av å ha lidt urett. Hele tiden skylder de på jødene og nær sagt alle andre enn seg selv. Dette til tross for at araberne har fordrevet nesten alle jøder fra sine land, de fleste til Israel. Jødene ville f. eks. tjene stort på et rett-ferdig erstatningsoppgjør. Men det regner de ikke med i det hele tatt.

Det aller meste av den lidelsen palestinerne paraderer, skyldes denne holdningen hos dem selv og araberne generelt, og alle dem som støtter dem. De trenger ikke ”medfølelse”, men klar beskjed om at de må slutte å synes synd på seg selv, og begynne å bygge en stat som kan være verd å bo i, slik jødene har gjort. Går de inn for det, vil de finne at de fleste jødene i Israel og resten av verden er støt-tespillere.

President Bush oppsummerte målet: Avtalen skal ”opprette Palestina som det palestinske hjem-landet, på samme måten som Israel er hjemlandet for det jødiske folket”. Et stort flertall i Israel støtter det målet.

Dessverre har Abbas og hans folk fortsatt den samme ufrukt-bare leksen: Vi er ofrene, Israel har hele skylden, ingen kan vente at vi som er ofre skal stanse terror, osv. Det er det samme som å si at det ikke vil bli noen god løsning, aller minst for araberne selv.

Hovedkilde: ”Editor’s Notes” av sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz, på jpost.com 30. november 2007. Vi har også litt fra en artikkel av Caroline Glick samme sted samme dag.

I juni varslet USAs president George W. Bush planene om et toppmøte for å oppmuntre forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Utover høsten var det usikkerhet om sted og dato for konferansen, men den ble til slutt avholdt i Annapolis tirsdag 27. november. Representanter for en rekke arabiske og muslimske land deltok, i tillegg til palestinernes leder Mahmoud Abbas og statsminister Ehud Olmert. (Foto: GPO)


De palestinske selvstyre-myndighetene har aldri straffet noen skikkelig for mord eller drapsforsøk på israelere eller angrep på Israel, skriver Barry Rubin i Jerusalem Post.

Av Conrad Myrland

På 1990-tallet ble riktignok noen palestinere dømt etter angrep på Israel, men bare fordi de var tiltalt for å “skade palestinernes sak”. Det betyr at de angrep på et ube-leilig tidspunkt. Selv disse fangene ble satt fri relativt raskt, og senest før eller like etter utbruddet av intifadaen høsten 2000.

I august planla sikkerhetsoffi-serer fra Fatah å angripe Israels statsminister Ehud Olmert da han var på vei for å møte PA-formann Mahmoud Abbas i Jeriko. Rubin har ingen tro på at de vil bli straf-

fet, for det vil være brudd på pales-tinernes ti bud.

Den israelske professoren mener de følgende regler ligger til grunn for palestinsk politikk:

1) Palestinere kan ikke stanse andre palestinere i å angripe Israel. Dersom man gjorde det, ville man bli en forræder, en lakei av Israel.

2) Den som er mest militant har alltid rett. Ekstremisme er lik helte-mot. Selvmordsbombere, sammen med dem som leder dem, er rol-lemodeller, ikke forvirrede indivi-der, og enda mindre onde.

3) Mer vold er godt og en “seier” dersom det påfører tap av mennes-keliv eller skade på Israel. Bortsett fra rituelle fordømmelser i uten-landske medier, er dette noe man er stolt over.

4) Ingen israelsk regjering kan gjøre noe godt. Olmert er ikke noe bedre enn noen andre, selv om han tilbyr å akseptere en pales-tinsk stat og gi opp Øst-Jersua-lem. Noen palestinske ledere kan snakke privat til sine israelske kol-

legaer om samarbeid (og selv deres drøm om fred), men dette kan de ikke fortelle til sitt eget folk.

5) Siden palestinerne alltid er offeret, har de rett til alt de ønsker seg og trenger ikke gi noe igjen for israelske innrømmelser. Derfor vil PA foretrekke at Israel trekker seg tilbake fra Vestbredden og Øst-Jerusalem, anerkjenner en uavhen-gig palestinsk stat, løslater alle palestinske fanger, og så kan sam-talene begynne.

6) Ingen palestiner skal sitte fengslet for angrep på Israel lenger enn det som er nødvendig for å unngå negativ internasjonal medi-eoppmerksomhet. Hvorfor skal de bli straffet dersom de gjør helte-modige handlinger mot en ond fiende - selv om de myrder sivile med overlegg?

7) Fatah vil ikke straffe eller utvise noen for angrep.

8) Det er moralsk rett å utslette Israel fra kartet. Dersom noen sier noe annet, vil de forsvare sin feil med å si at det er en midlertidig

taktikk eller triks for å lure fien-den.

9) Palestinerne gir topp priori-tet til den såkalte “rett til å vende tilbake”, kravet om at alle pales-tinske flyktninger og deres etter-kommere må ha rett til å bo i selve Israel. Det er bedre å ikke få noen stat enn å gi opp dette kravet.

10) Det er viktigere å være fast og tålmodig i en forferdelig status quo enn å vinne store fordeler ved å løse konflikten for alltid. Å gjøre det ville være å gi opp palestiner-nes sjanse til total seier. Deres rett til hele landet kan ikke gis bort.

- Dette er årsakene til at den palestinske side ikke kan - og ikke vil - nærme seg fred og holde eksis-terende avtaler. Selv om en hånd-full ledende palestinere ønsker å inngå en avtale med Israel, kan de ikke - og enda verre - de våger ikke - bryte disse bud, avslutter Rubin.

Barry Rubin er professor ved Interdisciplinary Center i Herzliya, Israel.

PA:

Kritiserer Saudi-Arabia for Hamas-besøkKhaled Mashaal, som er eksilleder for Hamas fra Damaskus, ble mottatt med stor pomp og prakt i Saudi-Arabia i helgen. Hamas-dele-gasjonen møtte flere sentrale tjenestemenn og medlem-mer av kongefamilien, inklu-dert utenriksminister Saud al-Faisal.

Besøket vekker sterke reaksjoner hos de Fatah-kon-trollerte palestinske selvsty-remyndighetene i Ramallah.

- Saudi-Arabia har gjort en stor feil ved å invitere Mas-haal og hans venner, sier en medarbeider av PA-formann Mahmoud Abbas.

- De arabiske statene burde boikotte Hamas på grunn av deres voldelige kupp på Gaza-stripen, legger han til.

Både Egypt og Saudi-Ara-bia presser på for å etablere en ny palestinsk samlings-regjering mellom Fatah og Hamas. Representanter for de to bevegelsene skal ha hatt hemmelige forhand-lingsmøter på Gaza-stripen, i Damaskus og Beirut den siste tiden.

- Partene drøftet mulighe-ten for å avholde nytt pre-sident- og parlamentsvalg, sier de palestinske kildene til Jerusalem Post.

Tirsdag 11. des. 2007 C. Myrland

SHAUL MOFAZ:

Viser sine politiske musklerTransportminister Shual Mofaz (bildet) har startet pos is jone-ringen til å u t f o r d r e statsminis-ter Ehud Olmert som K a d i m a -leder, melder Gil Hoffman i Jerusalem Post. Første jobb for Mofaz er å rekruttere så mange støttespillere som mulig som Kadima-medlem-mer før mars.

De siste ukene har Mofaz markert stadig klarere avstand til Olmerts politikk, i sær når det gjelder Annapolis-prosessen.

- Olmerts diplomatiske linje er farlig, skal Mofaz ha sagt i et møte med Shas-rabbi Ovadia Yosef i forrige uke.

- Statsministeren slipper Hamas-folk inn i hjertet av Jerusalem, la han til. Mofaz mener også at Olmert har løslatt for mange palesti-nere.

Mandag 10. des. 2007 C. Myrland

Palestinernes ti bud og deres følger

Statsminister Ehud Olmerts koalisjonsregjering overlevde Annapolis-møtet, men samarbeidet kan rystes dersom Olmert gjør upopulære innrømmelser i de kommende sluttstatus-forhandlingene.

Av Conrad Myrland

I Jerusalem er alt som før etter Annapolis. Utfallet av konferan-sen er ikke noe som skremmer koalisjonspartiene fra høyresiden eller får dem til å bryte samarbei-det med Kadima. Veikartets krav om palestinsk terrorbekjempelse i første fase har hittil gjort videre

utvikling umulig, og Abbas og Olmert har allerede hatt en rekke møter uten synbare resultater.

- Koalisjonen er sterk og stabil, fordi de ulike partiene forstår behovet for en diplomatisk pro-sess, sier koalisjonsformann Yoel Hasson (Kadima).

- Annapolis er verken vellykket eller mislykket. Det er bare et nytt møte. La oss se hva resultatet blir og hvor det leder, sier Knesset-medlem Israel Hasson fra partiet Israel Beiteinu.

- Konferansen var så blodløs at den ikke krysset noen grenser for mitt parti, legger han til.

Knesset-medlem Nissim Ze’ev fra det religiøse partiet Shas tar også Annapolis med stor ro.

- Det var bare en formell sere-moni, som ikke forplikter partene, mener han.

Stiller krav til OlmertShas og Israel Beiteinu har lovet å forbli i regjeringen til eventuelle kompromiss-tiltak blir iverksatt fra Israels side. Til gjengjeld krever de at Olmert retter sitt fokus inn på Gaza-stripen.

- Målet må være å fjerne Hamas fra Gaza-stripen, sier partileder Avigdor Lieberman i Israel Bei-teinu. Han mener talene til presi-dent George W. Bush, Olmert og Abbas i Annapolis var “patetiske erklæringer som vi har hørt før”.

Heller ikke Shas-leder Eli Yishai tror forhandlingene mellom

Olmert og Abbas vil føre noe sted.

- De palestinske lederne har enda ikke oppfylt sin første forpliktelse i veikartet og stanset volden, og da tenker jeg også på Kassam-angrepene og oppvigleriet til vold. Jeg støtter fred med en ekte part-ner men ikke med en virtuell, sier Yishai. Han varsler at kom-promisser om Jerusalem vil få Shas-ministrene til å levere sine avskjedssøkander til Olmert.

Fred nå er fantasi- Vi ønsker også fred, men akkurat nå er det en fantasi. Kun etter at terroren har stanset kan vi snakke om kompromisser, legger Yishai til.

Alt som før etter AnnapolisStraks statsminister Ehud Olmert eventuelt gjør noen kompromisser om Jerusalem lover Shas-ministrene å levere sine avskjedssøknader. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)


Se vårt produktutvalg på Midtøsten-torget, torget. miff.no

VIS HVOR DU STÅR!

Israelimport v/ M. RefsaasHjelms gate 6 A0355 Oslo [email protected]

Flotte jakkemerkerProdusert i IsraelIsraelske flagg fra 10,- til 300,-

Palestinernes ti bud og deres følger

For mange jøder i diasporaen er en leilighet i Jerusalem en oppfyllelse på en religiøs drøm og en forsikring mot jødeforfølgelse i fremtiden.

Av Odd Myrland

I 2006 kjøpte utlendinger 5.000 leiligheter i Israel. De bor altså i andre land det meste av året, og i Israel bare i kortere perioder av og til. Man gjetter vel ikke mye feil dersom man antar at nesten alle disse utlendingene er jøder.

På mange måter synes israelerne at dette er fint. Men det har skapt problemer i Jerusalem. En ufor-holdsmessig stor del av disse lei-lighetene, ca. 30 %, ligger nemlig i Jerusalem, stort sett i de sentrale

delene. Problemet er at de bidrar til å drive boligprisen i Jerusalem i alminnelighet og det sentrale Jeru-salem i særdeleshet i været.

I Romema-området eier utlen-dinger ca. 30 % av alle leiligheter, i Talbiyeh ca. 20 %, i Rehavia og Den tyske kolonien ca. 14 %.

Kvadratmeterprisen i disse områ-dene har gått opp fra rundt 30.000 kroner til over 70.000 kroner. I utkantene av byen er andelen lei-

ligheter som er eid av utenlandske statsborgere mye mindre.

Prispresset har ført til at det er vanskelig for ”vanlige folk” å få råd til en leilighet i Jerusalem. Det gjel-der særlig studenter og ungdom som nettopp er ferdige med mili-tæret.

At så mange utenlandske jøder kjøper leilighet i Israel og Jerusa-lem, viser to ting: Jøder verden over kjenner nær tilhørighet til Israel og Jerusalem. Og i stadig flere land er antisemittismen økende, og mange jøder ønsker å ha en fot innenfor Israel også hvis de en dag ser seg nødt til å komme seg vekk.

Kilde: En artikkel av Etgar Lef-kovits 29. november på jpost.com (Jerusalem Post).

NRK melder at utenriksminister Jonas Gahr Støre nner det opprørende at afghanske myndigheter har løslatt 5 av 7 afghanere som utførte et bombenagrep i Maimana og drepte en nne og en afghaner og skadet tre nordmenn.

Kommentar av Odd Myrland

Mennene ble dømt til 20 års feng-sel, men slapp ut etter bare tre måneder.

Støre mener at det gir et helt feil signal at folk som er dømt for slike ting, får gå fritt omkring.

Vi vil erklære oss enige. Terro-rister bør holdes innesperret for lang tid.

Vi vil påpeke at “den norske opinionen” har gått sterkt inn for at palestinere som har drept og skadet jøder - også sivile - skal løslates så fort som mulig etter at udåden er skjedd.

Men det er så rart med det: Det dreier seg bare om jøder. Det er tydeligvis forskjell på jøder og andre folk.

BLI MED TIL ISRAEL I JUBILEUMSÅRET16. – 27/2 Vinterferien i Israel. Vi tilbyr også neste år direktefl y Stavanger – Eilat t/r

• Bibelferie i Bibelens Land. Alfhild og Steinar Harila inviterer igjen til ny Bibelferie • Rundreise fra Nord til Eilat i syd, Bibelskolen i Grimstad, Kjetil Glimsdal og Gunstein Vetrhus • Eilat og rundreise, Harald Sundsbø • Shalomtur for deg som har vært i Israel før. Morten Kravik • Fottur i Negev og Judea ørkenen. Dag Johansen • På egenhånd. Vi tilrettelegger fl y, hotell og leiebil for deg som vil reise på egenhånd.

14 – 24/3 For 4. året på rad tilbyr vi påskefl y, fra Stavanger og Oslo til Tel Aviv t/r. Mange grupper å velge i eller om du ønsker et opplegg på egenhånd.

Turene fi nner du presentert på www.fokusreiser.no eller kontakt oss så sender vi program

Telefon 38 12 56 60, Fax. 38 12 56 61Mail: [email protected]

Utenlandske jøder kjøper leiligheter i Jerusalem

En av tre nye boliger i de sentrale delene av Jerusalem blir kjøpt av utlendinger. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

“Galt å slippe fri terrorister”

Utenriksminister Jonas Gahar Støre. (Foto: Harry Wad, Wikipedia)

En storstilt IDF-operasjon på Gaza-stripen vil tvinge de pales-tinske selvstyremyndighetene til å boikotte fredssamtaler med Israel, advarte tjenestemenn i PA onsdag. Samtalene i Annapolis-prosessen skal etter planen begynne i neste uke.

- Vi kommer ikke til å for-handle med israelerne mens deres stridsvogner er inne på Gaza-stripen. Vårt folk vil spytte oss i ansiktet, sier en tjenestemann til Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post.

Kadoura Fares, som er en sen-tral Fatah-leder på Vestbredden, bekrefter at Fatah-soldater vil kjempe sammen med Hamas-sol-dater dersom IDF setter i gang en anti-terror operasjon på Gaza-stripen.

- Fatah vil kjempe sammen med alle de palestinske grup-pene mot den israelske hæren når den invaderer Gaza-stripen, sier Fares.

- I et slikt tilfelle vil ikke Hamas bli latt alene i en konfrontasjon med Israel, legger han til.

Israel har i lang tid vurdert å sette i gang en militær operasjon som skal redusere de palestinske infiltrasjons-, granat- og rakett-angrepene fra Gaza-stripen mest mulig og knekke Hamas-styrkens terrorkapasitet.

- Vi er klar for en operasjon dersom regjeringen bestemmer det, sa Israels forsvarssjef Gabi Ashkenazi onsdag.

Torsdag 6. des. 2007 C. Myrland

SELVSTYREMYNDIGHETENE:

- IDF-operasjon på Gaza-stripen vil få oss til å stanse fredsforhandlingene


NY VALØR:

2 shekel-myntIsraels Bank slapp søndag den nye 2 shekel-mynten ut på markedet, melder Ha’aretz. Banken vil distri-buere den gjennom kommer-sielle banker, og håper den vil bidra til at små kjøp blir mer effektive, ved at færre mynter blir i omløp. Dette vil også redusere kostnadene ved pengeproduksjonen.

Baksiden av mynten er basert på en gammel isra-elsk mynt, helt tilbake fra Makkabeertidens store her-sker Johanan Hyrkanos (127-104). Hyrkanos har vært svært omstridt i Israels historie, ettersom han var den første av makabeerher-skerne som hadde makt over militæret, kongetronen og øversteprestrollen på en og samme tid. Han var heller ikke av Sadoks ætt og derfor egentlig ikke skikket til å være øversteprest.

Mandag 10. des. 2007 K. O. Bakken

UNDERSØKELSE:

Penger kan ikke ytte bosetterneBare et lite mindretall av bosetterne på Vestbredden som bor øst for sikkerhets-barrieren vil flytte frivillig dersom regjeringen gir dem økonomisk erstatning.

Det viser en undersøkelse blant bosetterne som gjen-gis av nyhetsbyrået AP. Kun 11 prosent sier seg villig til å flytte dersom de får kom-pensasjon lik markedsver-dien av huset sitt. Dersom erstatningssummen dobles, er det fortsatt 76 prosent som nekter å flytte. Ande-len flyttevillige øker kun med seks prosentpoeng, til 17 prosent.

Ikke-religiøse bosettere, som flyttet til Vestbredden først og fremst for å få billig bolig, er mer villige til å ta imot erstatning for å flytte enn religiøse bosettere. 41 prosent av ikke-religiøse bosettere sier seg villig til å flytte for en kompensa-sjon som er dobbelt så stor som dagens markedsverdi på eiendommen.

Mer enn to tredeler av de 270.000 israelerne på Vestbredden bor i boset-ningsblokker vest for sikker-hetsbarrieren. Israel ønsker å beholde disse områdene etter en eventuell fredsavtale som danner grunnlaget for etablering av en palestinsk stat.

I vår kildeartikkel fra AP og Jerusalem Post kommer det ikke frem om bosettere vest for sikkerhetsbarrieren deltok i undersøkelsen.

Lørdag 8. des. 2007 C. Myrland

En rekke toppledere i de palestinske selvstyremyndig-hetene avviser kategorisk å anerkjenne Israel som en jødisk stat.

Av Conrad Myrland

Israels statsminister Ehud Olmert krevde at Fatah-lederne gav klar anerkjennelse av Israel som en jødisk stat før Annapolis-toppmø-tet. Dette ble blankt avvist i Ramal-lah.

- Israel kan definere seg selv som de vil. Hvis de ønsker å kalle seg selv en jødisk stat, så bare la dem gjøre det. Men palestinerne vil aldri anerkjenne Israels jødiske

identitet, sa PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat i et intervju med tv-stasjonen Al-Arabiya.

- Israel kan kreve så mye de vil, men de vil ikke få palestinsk aner-kjennelse, skal statsminister Salam Fayyad ha sagt i et annet intervju samme kveld.

- Det er bare zionistiske partier som tenker på Israel som en jødisk stat, og vi har ikke søkt om å bli medlemmer av den interna-sjonale zionistiske bevegelse, sa Yasser Abed Rabbo i PLOs sen-tralstyre.

Rød linjeFor den israelske regjering er ikke dette spørsmålet et tema for for-handlinger eller diskusjon. Dersom

det skal bli forhandlinger mellom partene etter Annapolis-møtet må palestinerne “anerkjenne staten Israel som staten for det jødiske folk”, sa Olmert til EUs utenriks-politiske sjef Javier Solana.

- Israel er en stat for det jødiske folk. Den som ikke aksepterer dette, kan ikke holde forhandlin-ger med meg, slo Olmert fast.

Bindende politikkStrategiminister Avigdor Lieber-man (Israel Beiteinu) håper å gjøre Olmerts linje til bindende regje-ringspolitikk i Annapolis-proses-sen. Han arbeider også med et lovforslag i Knesset som vil kunne binde fremtidige israelske regjerin-ger, i følge avisen Ha’aretz.

Vil ikke dele JerusalemOgså et annet lovforslag er på gang i Knesset for å begrense mulig-hetene til kompromiss med pales-tinerne. Knesset-medlem Gideon Sa’ar fra Likud foreslår en lov som vil kreve støtte fra 80 Knesset-med-lemmer for å kunne dele Jersalem. Normalt kreves det kun støtte fra 61 av 120 representanter for å gjøre vedtak i nasjonalforsamlingen.

I november ble det vedtatt å starte videre arbeid med lovforsla-get. Sa’ar fikk støtte fra 53 kolle-gaer, de fleste fra høyresiden og religiøse partier. 24 stemte imot. Før loven blir endelig vedtatt må den behandles i en komite og der-etter passere tre avstemninger i plenum.

- Palestinerne vil aldri godkjenne Israels jødiske identitet

Israel forventer at en eventuell fredsavtale med PA-formann Mahmoud Abbas skal inkludere både Vestbredden og Gaza-stripen.

Av Conrad Myrland

Men hvordan kan Abbas imple-mentere noen avtale på Gaza-stri-pen når han knapt kan kontrollere selvstyreområdene på Vestbred-den? Den islamske terrororganisa-sjonen Hamas tok kontrollen på Gaza-stripen under et brutalt kupp i juni.

Khaled Abu Toameh i Jerusa-lem Post nevner tre måter Fatah-bevegelsen til Abbas kan gjenvinne kontroll over Gaza-stripen:

Sivilt opprør mot Hamas, som styrter regjeringen til Ismail Haniyeh.

Fatahs forsøk på å starte en anti-Hamas intifada på Gaza-stripen de

siste månedene har hittil vært uten suksess. Det er ikke fordi Fatah ikke har nok soldater i området, men fordi mange palestinere ikke ser Fatah som noe bedre alterna-tiv enn Hamas.

Hamas oppgir kontroll over Gaza-stripen frivillig og invite-rer Fatah tilbake til makten.

Det er ikke noen indikasjoner som tyder på at Hamas har slike planer. Splittelsen mellom Fatah og Hamas er større enn noen gang etter Annapolis-toppmøtet.

Hamas-myndighetene blir styrtet med militær makt.

Det synes klart at Fatah ikke kan overmanne Hamas-styrken på Gaza-stripen på kort sikt.

Hva da om Israel gjør jobben for Abbas? Bør IDF rykke inn på Gaza-stripen for å rydde Hamas-styrken av veien?

- Å returnere til Gaza-stripen med hjelp av IDF er det siste Abbas ønsker å gjøre, svarer Toameh. Det vil bare ødelegge

hans tillit og få mange arabere og muslimer til å vende seg imot ham.

Historien har vist at palestinere som kom til topps ved Israels hjelp ikke satt lenge ved makten. Det beste eksemplet er Landsbyfore-ningene (“Village Leagues”), en gruppe som ble etablert på Vest-bredden etter at Israel sparket de fleste av ordførerne som var pro-PLO på begynnelsen av 1980-tal-let.

Lederne i Landsbyforeningene ble raskt fordømt som forrædere, og noen av dem ble henrettet av sine egne. Det “moderate” alter-nativet til PLO ble til slutt opp-løst.

Selv om Israel skulle rykke inn i Gaza-stripen med full militær tyngde er det lite trolig at det vil ta fullstendig knekken på Hamas. Ironisk nok kan en militær kon-frontasjon med Israel øke grup-pens popularitet på gaten, påpeker Toameh.

Den arabisk-israelske journalis-ten forventer at sluttstatus-for-handlingene som nå starter vil forverre den interne politiske situ-asjonen i det palestinske samfun-net ytterligere, og gjøre det enda vanskeligere for Abbas å returnere til makten på Gaza-stripen.

- Selv før hans tilhengere ble drevet ut av Gaza-stripen, hadde Abbas liten kontroll over det som skjedde der. Slik sett vil enhver avtale med Abbas i nærmeste frem-tid bare gjelde for de områdene han kontroller på Vestbredden, avslutter Toameh.

Gir Hamas fra seg Gaza?Like før deadline melder den ara-biske London-avisen Asharq Alaw-sat at Hamas er villige til å gi fra seg kontrollen over sikkerhets- og regjeringsapparatet på Gaza-stri-pen. Det er Hamas-lederen Hus-sein Abu-Qawik på Gaza-stripen som forteller dette til avisen. Det gjenstår å se hva som skjer.

Hva med Gaza-stripen?Fire israelske soldater ble skadet da deres stridsvogn ble truffet av en panservern-rakett på Gaza-stripen tirsdag 11. desember. Israel gjennomfører rutinemessige anti-terror operasjoner i et 2-3 kilometer bredt belte innenfor sikkerhetsgjerdet rundt Gaza-stripen. (Arkivfoto: GPO)


SAEB EREKAT:

- Israel viser 307 knyttneverIsrael har lagt ut på anbud kontrakt om å bygge 307 nye leiligheter i den jødiske bydelen Har Homa i Øst-Jerusalem. Dette fordømmes av palestinske ledere. Har Homa ligger på landområder som ble vunnet av Israel i en forsvarskrig etter at den jor-danske hæren angrep under Seksdagerskrigen i 1967.

- Israel viser 307 knyttnever til de som deltok på Annapo-l i s - ko n f e -ransen, og spesielt mot palestinerne, sa den pales-tinske sjefs-forhandleren Saeb Erekat (bildet) i en tale i Nasaret fredag kveld.

Også USAs utenriksmi-nister Condoleezza Rice kritiserer Israel for Har Homa-planene.

- Vi er i en fase hvor målet er å bygge maksimal tillit mellom partene, og dette hjelper ikke til å bygge tillit, sa Rice fredag.

Erekat nevnte også utfor-dringen fra Hamas i sin tale. Han mener etableringen av en palestinsk stat vil være med å stanse “Hamas-revo-lusjonen”.

- Dersom en stat ikke blir etablert, vil situasjonen på Vestbredden være ekstremt urovekkende, sa han.


EL-AL:

Har signert historisk luftfartsavtaleSom den første i sitt slag har det israelske flyselskapet El-Al og American Airlines signert en gjensidig luftfarts-avtale. Den går ut på at 20 av destinasjonene til Ame-rican Airlines i USA og Canada, blir gjort tilgjenge-lig for El-Al sine kunder. Blir avtalen godkjent av det israelske transportdeparte-mentet og USAs statlige luft-fartsbyrå, vil den tre i fart allerede i begynnelsen av 2008.

American Airlines ble i følge Yedioth Aharonoth etablert i 1930 og er det stør-ste flyselskapet i verden, med sine 10.000 piloter, 72.000 ansatte og tusen fly. Til sam-menlikning eier El-Al, som Israels største selskap, for øyeblikket 41 fly.

Fredag 7. des. 2007 K. O. Bakken

Israel står overfor en stadig bedre organisert geriljastyrke på Gaza-stripen. Hamas-ofserer får militær trening i Iran og Libanon.

Av Odd Myrland

Hamas og andre militante grup-per har skutt et stort antall raket-ter mot de delene av Israel som ligger nærmest Gaza, særlig etter at Israel trakk sine bosettere ut i august 2005. Selv om det går et gjerde langs grensen, har de forsøkt å komme seg inn i Israel (blant annet ved å grave tun-neler). De har forsøkt å ta israel-ske soldater til fange, skyte med bombekastere og legge bomber i veiene.

Fordi alt dette pågår, går isra-elske soldater nesten daglig inn i Gaza. De forsøker å skyve de militante bort fra selve grense-

området, ut av en sikkerhetssone på ca. 3 km. De kommer derfor i stadige trefninger med avdelin-ger av Hamas og deres alliertem, som setter opp bakhold.

Inntil nylig ble israelerne påført meget små tap av disse aksjonene fra Hamas og andre. Israelerne hadde en enorm fordel i ildkraft, kontroll over luftrommet, etter-retning, pansrede kjøretøyer og godt trente soldater. Hele som-meren 2006 døde hundrevis av palestinere i trefninger, men bare en israelsk soldat ble drept – og han ble drept ved en feiltakelse av israelsk ild.

Hamas forbedretMen nå er det en ny situasjon. Dusinvis av militære som er trent i Iran og Libanon har fått lov av Egypt til å slippe inn i Gaza. De har tatt med seg erfaringene fra krigen mellom Israel og Hiz-bollah sommeren 2006. De har bygget opp en kommandokjede

som er i stand til å samordne observasjonsposter, infanteri og panservern-styrker. Dessuten har Hamas fått smuglet inn bedre våpen enn de hadde tidligere, og de har bedre trening.

Israelerne er fremdeles over-legne. Men forskjellen er blitt mindre, og israelernes tap er større enn før. I tillegg kommer at den israelske hæren må nøye seg med en styrke som er altfor liten for det store oppdraget, så soldatene blir kjørt hardt.

En stor aksjon?Når de israelske tapene blir større, blir det mer fristende å bombe og skyte mer ”blindt”. Det gir lett en opptrapping. På den andre siden kan større israelske tap virke dem-pende på politikerne som skal ta avgjørelse om store aksjoner: Det blir ingen spasertur.

Kilde: En artikkel av Amos Harel på ha’aretz.com (Ha’aretz) 31. oktober 2007.

- Palestinerne vil aldri godkjenne Israels jødiske identitet Men Palestina skal ha arabisk identitet...PLO avviser at Israel kan være jødisk, men deres eget Palestina skal være arabisk, med islamske sharia-lover som grunnlag for lovgivningen.

Av Conrad Myrland

PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat hevder ingen andre land enn Israel knytter sin nasjonale identitet til en religiøs identitet. Det er en underlig uttalelse, når

man ser på ordlyden i utkastet til grunnlov for staten Palestina.

Artikkel tre lyder slik: “Pales-tina er en del av den arabiske

nasjon. Staten Palestina holder seg til grunnloven for Den ara-biske liga. Det palestinske folk er en del av de arabiske og islamske nasjoner. Arabisk enhet er et mål som det palestinske folk håper å oppnå.”

I artikkel fem blir det slått fast at “arabisk og islam er det offi-sielle palestinske språk og reli-gion.”

- Prinsippene for islamsk sharia er en hovedkilde for lovgivnin-gen, står det skrevet i artikkel syv.

Grunnlovsutkastet til den palestinske staten er tilgjengelig på engelsk fra nettstedet til det palestinske Jerusalem Media and Communication Centre. Det ble sist revidert 25. mars 2003. (Faksmile)

Like etter Annapolis-møtet for-klarte statsminister Ehud Olmert hvorfor han arbeider for en tostats-løsning på den israelsk-palestinske konflikt, til tross for en “svak” fredspartner i PA-formann Mahmoud Abbas.

- Hvis dagen kommer at tostats-løsningen faller sammen, og vi står overfor en Sør-Afrika-aktig kamp for like stemmerettigheter (også for palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen), da, så snart det skjer, vil staten Israel være ferdig, sa Olmert til Ha’aretz. I en situasjon med én stat mellom Jordan-elven og Middelhavet vil palestinerne raskt kunne komme i flertall og Israel som en jødisk stat er histo-rie.

- De jødiske organisasjonene, som var vår maktbase i Amerika, vil være de første til å gå ut mot oss, fordi de vil si at de ikke kan støtte en stat som støtter demo-krati og like rettigheter for alle inn-byggere, fortsetter Olmert.

Statsministeren sa lignende ting for fire år siden, da han var vise-statsminister i Ariel Sharons regje-ring. Det var første gang han presenterte planene om å trekke Israel ut av store deler av de okku-perte områdene.

Både i forkant og etterkant av Annapolis har statsminister Ehud Olmert tonet ned betydningen av konferansen.

- Dette var ikke noe som skulle endre historien, sa han onsdag. Olmert mener Israel ikke har for-pliktet seg til noen deadline i for-handlingene i det hele tatt. Dersom man når frem til en omfattende avtale, vil den likevel ikke bli satt ut i livet før palestinerne oppfyl-ler sine forpliktelser til å bekjempe terror, understreket statsministe-ren.

- Dette må gjelde både Vestbred-den og Gaza-stripen, sa Olmert.

C. Myrland

STATSMINISTER EHUD OLMERT:

- Tostats-løsning eller slutt på Israel

Sterkere motstand i GazaFire israelske soldater ble skadet da deres stridsvogn ble truffet av en panservern-rakett på Gaza-stripen tirsdag 11. desember. Israel gjennomfører rutinemessige anti-terror operasjoner i et 2-3 kilometer bredt belte innenfor sikkerhetsgjerdet rundt Gaza-stripen. (Arkivfoto: GPO)

8 MIDTØSTEN I FOKUS 5-2007

PAs PARLAMENT:

Vil forby kompromiss om JerusalemPalestinernes parlament arbeider med et nytt lov-forslag som vil gjøre kom-promisser om Jerusalem til høyforræderi, skriver Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post. Han gjengir hovedinn-holdet i loven slik: Jerusalem er en palestinsk, arabisk og islamsk by, og det er strengt ulovlig å gi opp eller gjen-nomføre forhandlinger om noen del av byen.

Lovforslaget, som presen-teres av en Hamas-politiker, har allerede passert første høring, og det er ventet at det vil passere andre og tredje høring i løpet av de neste dagene.

Det palestinske par-lamentet blir boikottet av flere Fatah-politikere etter Hamas-kuppet i Gaza-stri-pen i juni, men mange av dem har også signalisert støtte til loven.

Offisielt krever de pales-tinske selvstyremyndighe-tene Øst-Jerusalem som hovedstad. Lovforslaget gjør krav på hele Jerusalem.

- PA-formann Mahmoud Abbas har ikke noe annet valg enn å godta loven, sier en tjenestemann i Hamas.

Fredag 7. des. 2007 C. Myrland

MAHMOUD ABBAS:

- Vi dro ikke til Annapolis for å gjøre kompromisser PA-formann Mahmoud Abbas (bildet) utelukket ikke dialog med Hamas da han talte til p o l i t i s k e støttespillere i Ramallah torsdag.

- Hamas er en integrert del av det palestinske folk, sa Abbas.

Han forklarte også sitt syn på Annapolis-toppmøtet.

- Det er noen som prøver å vri på sannheten. De sier at vi dro til Annapolis for å selge vår sak, forhandle og signere avtaler. Men vi dro dit for å formidle våre prin-sipper og ufravikelig krav, sa Abbas.

- Det palestinske folk ønsker en stat etter 1967-grensene, inkludert Jerusalem. Vi ønsker også en løsning på flyktninge-problemet etter det arabiske fredsinitiativet og FN-reso-lusjon 194, la Abbas til.

Fredag 7. des. 2007 C. Myrland

Neste år vil den arabiske verden tjene 5,4 billioner kroner bare på eksport av olje. Inntektene skaper en ny makt-balanse i Midtøsten, mener Sever Plocker.

Av Kenneth O. Bakken

Yedioth Aharonoth-spaltisten skri-ver 5. november om såkalte “svarte penger”. Med det mener han inn-tektene fra det vi i Norge kaller “Det svarte gullet”, altså oljen.

I Midtøsten er olje svært viktig for økonomien. Mange arabiske land har enorme oljereserver, fak-tisk flere av de største i verden. Under en konferanse for Det inter-nasjonale pengefondet i Washing-ton nylig, ble man presentert tall som viste at arabiske oljenasjoner i gjennomsnitt tjener 3,23 billio-ner årlig på eksport av olje. I årene 2003-2006 hadde man en samlet inntekt på svimlende 11,3 billio-ner “svarte” kroner. (En billion er tusen millioner.)

Seks ganger merSannsynligvis vil de samme nasjo-nene i år eksportere råvaren for til sammen 3,77 billioner. Og skulle oljeprisen stige til 100 dollar fatet, som mange eksperter tror, vil man komme helt opp i 4,6 billioner kroner. Men det stopper ikke der. For i 2008 vil man etter all sann-synlighet bryte den magiske gren-sen på 1 billion dollar, altså 5,4 billioner norske kroner – på et eneste år.

Vi kan sammenlikne disse tal-lene med Israels bruttonasjonal-produkt (BNP) på 915 milliarder kroner i året. Da ser vi at de sam-lede arabiske inntektene på olje alene, er seks ganger høyere enn Israels totale verdiskapning.

Saudi-Arabia er ikke uventet landet som tjener mest, med sine 1,35 billioner i årlige inntekter. Litt lenger bak følger Emiratene med rett i overkant av Israels BNP og Iran med 540 milliarder kroner i oljeinntekter.

I løpet av de seks “godårene” 2003-2008, vil den arabiske verden eksportere for 21,5 billioner i olje. Det er ufattelig store beløp.

Hva skjer med pengene? 60 prosent av disse inntektene vil brukes til å finansiere de ulike regjeringers enorme forbruk. I 2008 vil den samlede importen hos nasjonene nå en verdi av 3,2 bil-lioner kroner.

De siste 40 prosentene spares ved å investere i utenlandsk valuta. Til nå har man klart å samle opp 6,5 billioner kroner, men med de høye oljeprisene vil denne summen øke betraktelig i fremtiden.

Hva har så denne rikdommen gjort med befolkningen generelt,

kan man spørre seg. Plocker lister opp noen punkter:

-BNP per innbygger har doblet seg siden oljeprisene begynte å skyte i været.

- De arabiske regjeringene har klart å kvitte seg med det meste av utenlandsgjelden.

- Børsmarkedet har skutt i været.

- Fattigdommen er kuttet ned med 25 prosent.

- Forventet levealder har økt med seks år.

- 90 prosent har fått tilgang til rent vann og elektrisitet.

- Den naturlige vekstraten er den høyeste i hele verden.

Hva blir resultatet? Disse enorme pengebeløpene er med å forme Midtøsten, men kan-skje ikke helt som Israel kunne ønsket seg. De muslimske landene er ikke lenger avhengige av Isra-els hjelp for å kunne integrere seg i verdenssamfunnet. “Verden banker på deres dør nå”, skriver forfatteren.

Den arabiske makten vil øke stødig år for år, nå som pengene renner inn som aldri før. Og det er nå Plocker kommer til sitt poeng:

Dersom Israel skal ha mulighet til å henge med i denne utvik-lingen, trengs innovasjon. De må selv ha tilgang til denne enorme

rikdommen. Dette kan kun skje gjennom en løsning på konflikten med palestinerne. Slik vil forholdet til nabolandene bli normalisert og handelen med dem kan begynne for alvor.

De som heller vil beholde boset-ninger på Vestbredden, fremfor å sikre seg nyopprettede diplo-matiske og økonomiske forbindel-ser med land som Saudi-Arabia og Libya, er anti-zionister, mener Plocker. For de har ikke forstått noen ting av hva maktbalanse i Midtøsten går ut på, og er villige til å sette hele nasjonens eksistens i fare.

Skyhøye oljeinntekter gir ny maktbalanse

Den høye oljeprisen gir de arabiske landene store inntekter og mer makt. (Arkivfoto)


SOS ISRAEL:

Vil ha forslag til agg og nasjonalsang for bosetterstat Den høyreorienterte organi-sasjonen SOS Israel ber om forslag til flagg og nasjo-nalsang for en eventuell bosetterstat på Vestbredden. Rabbi Shalom Dov Wolpe mener de jødiske bosetterne bør etablere sin egen uav-hengige stat i Judea og Sama-ria dersom Israel trekker seg ut av området i en fredsavtale med de palestinske selvsty-remyndighetene. Forberedel-sene til dette bør starte nå, mener Wolpe. Hans orga-nisasjon tilbyr flere tusen kroner i belønning til vinnerne av flagg- og nasjonalsang-konkurransen.


EHUD BARAK:

Kjøper ikke amerikansk rapportI en ny amerikansk etterret-ningsrapport blir sannsyn-ligheten for at Iran utvikler atomvåpen med det første nedjustert.

- Bush-administrasjonen ser ut til å ha mistet følelsen av at det haster å stanse Irans atomprogram, sier regje-ringskilder til Jerusalem.

Forsvarsminister Ehud Barak tror ikke uten videre på konklusjonen i den ame-rikanske rapporten, hvor det blir skrevet at Iran stanset utvikling av atomvåpen i 2003.

- Det ser ut som om Iran stanset sitt militære atom-program i en viss periode i 2003, men så langt som vi kjenner til har de sannsyn-ligvis startet det igjen, sier Barak til Hærens Radio. For-svarsministeren tror ikke det er lurt å stadig snakke om den iranske trusselen, “slik vi har gjort i det siste”.

- Ord kan ikke stanse raketter, forklarer Barak.

Den amerikanske rappor-ten er i strid med tidligere amerikanske etterretnings-rapporter, israelske vur-deringer og konklusjonene til sentrale tjenestemenn i Bush-administrasjonen. Det nye dokumentet bygger på konsensus fra 16 forskjellige etterretningsorganisasjoner i USA. Det reduserer sjansene for et amerikansk angrep på Iran i 2008, i følge israelske kilder. Israelsk etterretning mener Iran kan få atomvå-pen innen utgangen av 2009 eller 2010.


Mye tyder på at mange av de arabiske statene er i oppløsning. For tilsvarende motsetninger som vi ser i Irak nnes også mange andre steder. De blir bare holdt nede av undertrykkende regimer.

Av Odd Myrland

I årtier har regimene i Midtøsten vært blant de mest stabile i verden. Lederne er ikke blitt skiftet ut ved valg. For enten er det ingen valg, eller også er valgene så kontrollert og manipulert at herskeren alltid vinner stort. På kort sikt vil dette antakelig fortsette. Men på lengre sikt er det krefter i sving som vil føre til at statene går i oppløsning og bare blir løse konføderasjoner.

De arabiske statene har ikke vokst fram naturlig. De ble skapt av britiske og franske kolonialis-ter etter første verdenskrig. Sta-tene ble utformet slik at en av de etnisk-religiøse gruppene ble dominerende, de andre ble under-trykket.

Dagens maktstrukturMaktstrukturen i mange arabiske land er påtvunget landene av kolo-nimaktene og andre påvirkninger utenfra. Den er preget av at en etnisk/religiøs gruppe undertryk-ker de andre. Regimet utpeker lojale folk til ledere i militæret. Samtidig er disse landene fattige og tilbakestående, ikke minst fordi sikkerhetsstyrkene og en streng overvåking av samfunnet (inklu-dert det økonomiske livet) tar så mye av ressursene. Middelklassen er for liten til å danne grunnlag for et demokratisk regime.

IrakFram til den amerikanske inva-sjonen i 2003 var situasjonen

preget av at sunni-muslimene hadde makten og undertrykket de andre gruppene, til tross for at shia-muslimene utgjør flertallet av befolkningen.

Den volden vi stadig ser i Irak, foregår i hovedsak i områder hvor ulike folkegrupper har bodd blan-det de siste generasjonene. Etniske og religiøse minoriteter blir nå drevet med vold til områder hvor de er i flertall: Sunnier jager shiaer til sunni-områder, shiaer jager sun-nier til shiaområder, kurderne blir jaget til kurder-områder og jager selv andre. Og de kristne blir jaget, men de har ikke noe område å flykte til. Så de bor i stor grad i flyktningeleirer i nabolandene. Jødene blir ikke lenger jaget, de er der ikke lenger. (Da amerikanerne okkuperte Irak, antar man at det var 34 jøder der. På 1940-tallet var det ca. 150.000.)

Voldsnivået vi ser i denne pro-sessen i Irak, er ikke uvanlig i denne regionen, skriver vår kilde Ashkenazi.

Libanon og SyriaUtenom Irak er oppløsningen mest synlig i Libanon. Der truer shia-muslimer den vestlig-orienterte livsstilen som andre etniske grup-per har.

Syria støtter separatister både i Libanon og Irak. Men det er risika-belt. Det syriske regimet risikerer med det å oppmuntre de gruppene i sitt eget land som reagerer mot å bli styrt av alawittene, en reli-giøs minoritet som Assad-familien tilhører. Flertallet er sunni-musli-mer, og noen av dem tilhører radi-kalt Islam. Også Syria kan komme til å gå i oppløsning.

IranHeller ikke Iran er immun for denne typen problemer. Ifølge CIAs faktabok er bare et lite fler-tall (51 %) av befolkningen i Iran etniske persere. Språklig sett snak-ker de største minoritetene azerisk og andre språk som ligner tyrkisk. Kurderne er 7-9 % av befolknin-gen.

Disse etniske minoritetene følger nøye med på det som skjer i Irak. I tillegg til de etniske motset-ningene kommer at en betydelig del av den iranske ungdommen er preget av vestlig tankegang. Her er store muligheter for store endrin-ger i maktstrukturen, og det behø-ver ikke være lenge til, mener Ashkenazi.

KonføderasjonAshkenazi ser for seg at mange av landene i Midtøsten etter hvert blir konføderasjoner. Formelt kan dagens stater bestå. Men makten blir i større grad desentralisert, med utstrakt indre selvstyre for etnisk og/eller religiøst definerte grupper.

Han tror at dette vil gi en mer naturlig plass for en jødisk stat. Dette er en langsiktig trend som han tror vil virke til Israels fordel.

Kilde: Vi har hovedsynspunk-tene fra en artikkel av Moti Ashke-nazi på Ynet (Yediot Aharonot) 30. september 2007.

Araberne kom til Annapolis, ikke fordi de elsker Israel, men fordi de hater iranerne mer enn Israel.

Av Conrad Myrland

Saudi-Arabia har ikke noe ønske om å opprette diplomatiske for-bindelser med Israel, og vil ikke en gang håndhilse på israelerne.

- På mandag kastet tjenestemenn ved den saudi-arabiske ambassa-den ut alle jødiske journalister fra Israel som prøvde å dekke møtet til de arabiske utenriksministrene - mens arabiske journalister med

israelsk statsborgerskap fikk lov til å bli. Hvem sier det ikke er diskri-minering? skriver Ha’aretz-korre-spondenten Avi Issacharoff.

Han mener toppmøtet vil for-sterke splittelsen mellom de ekstremistiske landene og orga-nisasjonene i Midtøsten, ledet av Iran, og de mer moderate sunni-landene ledet av Saudi-Arabia.

Inntil for noen få måneder siden var Saudi-Arabia en av de beste vennene til de islamske organisasjo-nene i det palestinske samfunnet. Nå blir landet kraftig kritisert av ledere i Hamas og Islamsk Jihad.

Saudi-Arabia fikk det de ba om på Annapolis - en tidsfrist for en

endelig fredsavtale. Sjansene for at en avtale mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene kan signeres før president George W. Bush går av er imidlertid veldig liten. Hovedpunktene virker umu-lige å løse, avslutter Issacharoff.

Vekslet ord med al-FaisalJerusalem Post-korrespondenten David Horovitz klarte å komme mer inn på livet av den saudi-arabiske utenriksministeren Saud al-Faisal, selv om han er jødisk israeler.

Ved en tilfeldighet gikk al-Faisal foran Horovitz på vei ut av møte-salen i Annapolis.

- Hva mener du? Var dette en god start? spurte Horovitz.

Al-Faisal fortsatte å gå, så stan-set han, snudde seg og sa: “En god start, hvis det kan lede til en god slutt.”

Horovitz skulle ønske han kunne melde at dette var det første offisi-elle intervjuet den saudiske lederen gav til en israelsk journalist etter Annapolis-møtet, men så enkelt er det ikke.

- Jeg er sikker på at Faisal ikke hadde noen idé om hvilket lands media jeg representerte, og dersom han visste det, ville han bare gått videre, skriver Horovitz.

Skyhøye oljeinntekter gir ny maktbalanse

”De arabiske statene vil gå i oppløsning”

- Araberne kom i frykt for Iran

I den grad det er stabilitet i de arabiske landene og Iran er det fordi minoriteter blir undertrykt av sterke regimer, mener israeleren Moti Ashkenazi. (Foto: MIFF)


PEKI’IN:

Siste jødiske familie rømmer landsbyenDruserne i Peki’in i Nord-Israel har latt sin misnøye mot den israelske staten gå ut over jødene i landsbyen. Den siste jødiske familien har bestemt seg for å forlate Peki’in etter at deres bil ble påtent forrige helg. Åtte familier har allerede dratt på grunn av gjentatt trakasse-ring og vold fra drusiske akti-vister. Margalit Zinati er den eneste jøden som er igjen i landsbyen. Zinatis familie har bodd i Peki’in i flere århundrer, skriver Yedioth Aharonoth.

Den offentlige økonomien i Peki’in er fullstendig i grøf-ten, og den israelske staten har satt kommunen under administrasjon.


PEACE NOW:

- Byggeloven blir ikke håndhevet Bare tre prosent av 3449 rivningsordre som er gitt i bosetninger på Vestbredden de siste ti årene er iverksatt, opplyser den venstreorien-terte organisasjonen Peace Now i en rapport. I praksis betyr det at israelske plan- og bygningslover ikke blir skik-kelig håndhevet.

Palestinere driver også utstrakt ulovlig bygging, påpeker avisen Yedioth Ahar-onoth. Fra 1997 til 2007 er det registrert 6.286 tilfeller av ulovlig bygging i palestinske byer og landsbyer. Av disse ulovlige bygningene er kun 1.567 ødelagt av den israel-ske siviladministrasjonen (24 prosent), og 499 er ødelagt av de palestinske selvstyremyn-dighetene.


EHUD OLMERT:

- Ben-Gurion hadde rett- Det var rett av David Ben-Gurion å akseptere FNs delingsplan for Palestina i 1947, sa statsminister Ehud Olmert i Knesset mandag.

Samtidig tok han til orde for å dele landområdet vest for Jordan-elven i en jødisk og arabisk stat også nå.

- Det er ikke noe annet alternativ, sa Olmert. David Ben-Gurion var leder for det jødiske samfunnet i det bri-tiske mandatområdet Pales-tina i 1947. Året etter ble han Israels første statsminister.


Terroren fra de palestinske byene på Vestbredden er redusert til et minimum, men det er ikke fordi noen på palestinsk side har besluttet å stanse terroren. Årsaken er bedre israelsk etterretning, preventive militæroperasjoner og, ikke minst, sikkerhets-barrieren, påpeker Knesset-medlem Michael Melchior (Ap).

Av Conrad Myrland

Midtøsten i fokus møtte Melchior i Jerusalem i november.

- Flere synes at sikkerhets-barrieren er skammelig, og snakker om “skammens mur”. Hva sier du til slike anklager?

- Jeg gir dem rett som synes bar-rieren er skammelig. Jeg synes også den er skammelig. Den splitter i stedet for å samle, innleder Mel-chior.

- Men, fortsetter han, hver dag redder den masse av menneskeliv. Den redder også liv på palestinsk side, fordi Israel i mindre grad må gå inn med soldater i palestinske byer.

Melchior kjenner godt til lidel-sene som mange palestinere blir påført på grunn av barrieren, men for ham veier hensynet til mennes-keliv tyngst. Han påpeker også at palestinere som klager på murens trasé kan få sin sak prøvd for den israelske høyesterett.

- Til tross for det som står i norske aviser, er det israelske sam-funnet sensitivt til lidelsene på den andre siden, påpeker Melchior.

- Det var ikke noen som ønsket sikkerhetsbarrieren, og jeg håper å være den første til å rive den ned, sier Melchior.

Men før det kan skje, må pales-tinerne stanse terror og gi Israel sikre og anerkjente grenser.

Annapolis-møtetSamtalen med Melchior fant sted før Annapolis-toppmøtet i USA.

- Sjansene for at konferansen i Annapolis kan lykkes, er at det ikke er en eneste som tror det kan lykkes, sa Melchior.

Han mener både statsminister Ehud Olmert og PA-formann Mahmoud Abbas ønsker å lage fred.

- Jeg har hatt lange samtaler med dem begge den siste tiden, fortalte Melchior.

Problemet er bare å knytte for-bindelse mellom dem som ønsker fred og de som kan skape fred.

- Skal det bli en slags fred må palestinerne ha én ledelse og én sentralstyrt sikkerhetsstyrke, og de må holde avtalene, påpekte Mel-chior.

Ehud Olmert har også en rekke innenrikspolitiske problemer.

- Jeg synes mannen er blitt 30 år eldre de siste to årene mens han har vært statsminister, sier Mel-chior. Heller ikke Abbas eller pre-sident George W. Bush har det enkelt. Jeg har vanskelig for å se at det skal komme det store ut av Annapolis-møtet, men det kan kanskje være begynnelsen til noe, avsluttet Melchior.

- Sikkerhetsbarrieren redd er menneskeliv hver dag

- Sikkerhetsbarrieren redder menneskeliv også på palestinsk side, fordi de israelske forsvarsstyrkene ikke trenger å gjennomføre så mange operasjoner i de palestinske byene, sier Knesset-medlem Michael Melchior. (Foto: Conrad Myrland)

USA eller Israel må bombe Irans atomprogram før det er for sent, mener Michael Freund.

Av Conrad Myrland

Han lister opp fem argumenter i en artikkel i Jerusalem Post 20. november:

For det første vil iranske atom-våpen endre hele maktbalansen i Midtøsten, til klar fordel for radikal shia-muslimsk fundamentalisme. Teheran vil kunne true sine naboer og drive utpressing for å fremme sine fanatiske, revolusjonære mål.

For det andre vil Iran være en eksistensiell trussel mot Israel, og til syvende og sist også for Vesten. Irans president Mahmoud Ahma-dinejad har gjentatte ganger gjort det klar hvilke planer han har for Israel. Iran har allerede raketter som kan nå hele Europa.

- Alle disse rakettene kan bære atomstridshoder, skriver Freund.

For det tredje vil et atom-Iran skape mer ekstremisme blant de arabiske nabolandene, i et forsøk på å blidgjøre ayatollahene.

For det fjerde vil Irans atom-program, hvis det ikke blir stanset, utløse et storstilt våpenkappløp i området. Egypt og Saudi-Arabia har allerede varslet at de vil bygge sine egne atomanlegg.

For det femte vil Iran kunne dele sine atomvåpen med en av de mange anti-Israel og anti-Amerika terrorgruppene som de støtter.

- Ønsker vi virkelig å ta sjansen på at terrorister endelig skal få hånd om atomvåpen? spør Freund.

Kritikere påpeker at et angrep på Iran vil være vanskelig å gjennom-føre rent praktisk, politisk farlig og skape veldig alvorlige følger.

Freund mener hans argumenter veier tyngre enn disse motargu-mentene. Han erklærer seg enig med USAs tidligere FN-ambassa-dør John Bolton, som sa til New York Times 9. november: “Valget er ikke mellom verden som den er i dag og bruk av makt. Valget er mellom bruk av makt og et Iran med atomvåpen.”

Michael Freund var kommuni-kasjonsmedarbeider til statsminis-ter Benjamin Netanyahu fra 1996 til 1999.

- Fem grunner til å bombe Iran nå

IDF-lege ville spionere for IranMajor David Shamir (45) er tiltalt for forsøk på å selge hem-melige israelske dokumenter til Iran, Hamas og Russland. Som psykiater i reservestyrkene hadde Shamir tilgang på dokumenter hvor Israels kriseberedskap blir beskrevet i detalj.

I april 2007 skal Shamir blant annet ha kontaktet det iranske utenriksdepartementet på e-post, forteller aktor Daniel Ben-Tolila ved Tel Avivs distriktsdomstol. Noen dager senere kom det svar, men det skal aldri ha blitt eta-blert skikkelig kontakt.

I august skal Shamir ha sendt faxer til de iranske konsu-latene i London og Tyrkia. Igjen tilbød han hemmelig infor-masjon til myndighetene i Teheran, men fikk ikke svar. Shamir tilbød sine tjenester en tredje gang i oktober.

I følge tiltalen skal Shamir også ha kontaktet Hamas-uni-versitetet Al-Azhar på Gaza-stripen i november og uttrykt sitt ønske om “å ta del i kampen”. (CM)


AVI DICHTER:

Avlyser besøk i Storbritannia15 palestinere ble drept da huset til Hamas-komman-danten på Gaza-stripen, Salah Shehade, ble bombet av israelske luftstyrker i juli 2002. Blant de drepte var Shehades kone og tre barn.

Nå har Israels sikkerhets-minister Avi Dichter (bildet) avlyst et besøk i Stor-britannia i frykt for å bli arrestert for sin rolle i beslutningen om å likvidere Shehade, skriver Ha’aretz. Dichter var leder for sik-kerhetstjenesten Shin Bet i 2002.

Det er tidligere tatt ut arrestordre i Storbritannia på andre israelske offiserer som tjenestegjorde under den mest intense fasen av den andre intifadaen. Det er stor sannsynlighet for at “en ekstrem venstreorien-tert organisasjon” vil levere en anmeldelse på “krigs-forbrytelse” dersom Dichter besøker Storbritannia, mener israelsk UD.

Les bakgrunnsartikkelen Israelske “krigs-forbrytere” kan ikke reise i Europa på www.miff.no.


IDF:

- Palestinske politimenn stod bak terrordrapMandag 26. november ble den israelske tobarnsfaren Ido Zoldan (29) drept av væpnede palestinere på Vest-bredden. Han ble beskutt i bilen sin da han kjørte forbi den palestinske landsbyen al-Punduk.

- Det var palestinske poli-timenn som stod bak drapet, opplyste de israelske for-svarsstyrkene og sikkerhets-tjenesten Shin Bet søndag kveld. Daper Barham, Abdullah Barahm og Fadi Jama er Fatah-medlemmer og ansatt i de palestinske selvstyremyndighetenes nasjonale sikkerhetsstyrke, som Israel og USA har støt-tet for å styrke PA-formann Mahmoud Abbas og hans Fatah-regjering.

Daper Barham og Abdul-lah Barahm har tilstått angre-pet, og sier de skjøt mot den første israelske bilen som passerte for å “skremme bosetterne”.


Mange vil oppleve 60-åringenFlere direktey fra Norge til Israel sikrer nok yseter til alle nordmenn som vil oppleve Israel i jubileumsåret.

Av Conrad Myrland

Sabra Fokus Reiser i Kristiansand sender til sammen 600 passasjerer med tre charterfly i vinter- og påskeferien.

- Vi har problemer med å få nok flyseter mellom Norge og Israel. Derfor har vi satt opp egne charterfly til Israel siden år 2005, sier daglig leder i selskapet, Rolf Solås (bildet). Han har sendt norske Israel-ven-ner til Det hellige land i ganske nøyaktig halvparten av staten Isra-els historie.

- Vi begynte å sende de første passasjerne til Israel i slutten av 1977, forteller Solås. I mai neste år fyller staten Israel 60 år.

Alternativ til KanariøyeneVinterferieflyet går direkte fra Sta-vanger til Eilat 16. februar, med retur elleve dager senere.

- Dette flyet begynner å fylles, men det er fortsatt ledige plasser, opplyser Solås.

Passasjerne kan velge mellom å feriere på egenhånd eller delta i en rekke organiserte rundreiser. Det er også mulig å velge en ”Bibelferie”-pakke.

- Her legger vi først og fremst opp til avslapning og noen få rund-reiser i Eilat-området. Vi vil vise at Israel kan være et godt alterna-tiv til Kanariøyene, sier Solås.

I påsken går det direktefly både fra Oslo og Stavanger til Tel Aviv.

- Det er ganske mange gruppe-reiser å velge blant, sier Solås.

Blant reiselederne er Alfhild og Steinar Harila, Judith og Ingvar Torvik, Sigmund Måge, Liv og Kurt Urhaug, Unni og Gordon Tobiassen, Brynhild og Jan H. Heitmann og Elbjørg Therkelsen.

Sabra Fokus Reiser planlegger også charterfly til Israel i sommer-ferien og til løvhyttefesten i okto-ber.

Stor pågangIsraelske hoteller har meldt om stor pågang fra utelandske turis-ter i forkant av jubileumsåret. Rolf Solås og kollegaene merker også at interessen er stor.

- Det er vel første gang på syv år at vi har hørt om israelske hotell som er overbooket, sier Solås.

Israelske turistmyndigheter har som mål å motta 2,8 millioner turister i 2008.

Charterpassasjerene til Fokus Reiser blir godt mottatt i Israel. (Arkivfoto)

- Sikkerhetsbarrieren redd er menneskeliv hver dag

- Sikkerhetsbarrieren redder menneskeliv også på palestinsk side, fordi de israelske forsvarsstyrkene ikke trenger å gjennomføre så mange operasjoner i de palestinske byene, sier Knesset-medlem Michael Melchior. (Foto: Conrad Myrland)


EHUD OLMERT:

- Vi vurderte aldri evakuering i nord- Masseevakuering av inn-byggere i Nord-Israel under Den andre Libanon-krigen ble aldri vurdert et øyeblikk, og så lenge jeg er statsmi-nister vil det ikke bli aktuelt. Vi rømmer ikke unna, sa statsminister Ehud Olmert til statens kontrollkomité mandag.

Han fortalte også at 140.000 innbyggere ble kjørt ut av området i én eller to dager for å få litt hvile fra Hizbollahs rakettbombarde-ment.

Statsministeren forsvarte at staten ikke har satset stort på utbygging av tilfluktsrom, bare for at innbyggerne skal sitte komfortabelt i en krig.


IDF-SOLDAT:

Organer donert til fem personerIDF-soldaten Ma’ayan Rot-tenberg (18) døde fredag etter skader han fikk under vedlikeholdsarbeid på en stridsvogn onsdag. I løpet av helgen har den unge guttens organer gitt nye livsutsikter til fire israelere og en tysker.

Rottenbergs hjerte, lunger, nyrer og bukspyttkjertel er transplantert inn i tre menn og en kvinne i Israel. Leve-ren vil bli fløyet til Tyskland og satt inn i en 54 år gammel mann.


DISTRIKTSDOMSTOL:

Ze’evis draps-mann kk livstidHamdi Qur’an (33) fra terrorgruppen PFLP ble mandag dømt til to ganger livstid pluss hundre år i feng-sel i Jerusalem distriktsdom-stol. I august tilstod Qur’an at det var han som avfyrte skuddene som drepte Isra-els turistminister Rehavam Ze’evi for seks år siden. Terroristen har aldri uttrykt anger for drapet, i følge dommen.

Aktor Geula Cohen krevde ekstra streng dom for drapet.

- Minister Ze’evi ble drept fordi han var jødisk, under-streket Cohen.

Tre andre palestinere skal også stilles for retten for sin rolle i drapet på Ze’evi. Qur’an og de andre tiltalte ble tatt i israelsk fangenskap etter at internasjonale over-våkere ble presset ut av PA-fengselet i Jeriko i mars 2006.


- Jesus var palestiner, sa Yasser Arafat da han for første gang feiret julen i Betlehem.

Kommentar av Odd Myrland

PLO-leder Yasser Arafat feiret julen i Betlehem i 1995. Der holdt han en stor tale, som ble gjengitt i begeistrede ordelag i Dagbladet og noe mer nøkternt i en del andre norske medier. En av de tingene Arafat fastslo i talen sin, var et Jesus var palestiner.

I PLOs språkbruk er palestiner et klart definert begrep. Det er en araber som bor i, eller stammer fra, det britene kalte Palestina, dvs. Israel, Vestbredden og Gaza. Jødene regnes bare som en reli-gion, ikke som et folk. Arafats ord viser at han fortsatte å gjøre som det står i PLOs charter: Benekter at jødene er et folk.

Som en kristen kommentar til Arafats påstand vil jeg minne om gamle Simeon, som bodde i Jeru-salem og som møtte den hellige familien i templet da Jesu foreldre kom for å få ham omskåret 8 dager gammel (Luk. 2, 22, sml. 3. Mos. 12, 2-4). Simeon var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Han tok Jesus-barnet i armene, priste Gud og sa: ”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.” Dette folket var og er Jesu eget folk. Vi husker at Jesus sa: ”Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.” (Matt. 15, 24) Men før sin himmel-fart gav han misjonsbefalingen til disiplene om å gå ut i all verden.

Ordet Israel er nevnt 13 ganger i de 4 evangeliene, og ordet jøde med avledninger er nevnt ikke mindre enn 83 ganger der. Vi husker at vismennene kalte Jesus jødenes konge (Matt. 2, 2). Pales-tina og palestiner er ikke nevnt i det hele tatt, heller ikke araber.

Yasser Arafats forhold til Jesus og det jødiske folk

- Jesus var palestiner, slo Yasser Arafat (innfelt) fast i 1995. Ti år senere fortalte fredsmekler Terje Rød-Larsen til det amerikanske tidsskriftet ”The Atlantic” at Yassir Arafat var en «mesterlig manipulator» som «løy hele tida». (Foto: Dreamstime)

Israel skal ødelegges ved krig ”når tiden er moden”, signaliserte PLO i valgannonse.

Av Odd Myrland

I begynnelsen av 1996 holdt pales-tinerne på Vestbredden og i Gaza valg til sin lovgivende forsamling. (Det neste valget var i begynnelsen av 2006, det valget vant Hamas.) Det følgende er en artikkel fra vår avis Midtøsten i fokus nr. 1/1996 i tilknytning til valget. Den er ett av

et stort antall eksempler på hvor-dan Arafat og kretsen rundt ham har holdt fast på at Israel skal øde-legges samtidig som man overfor Vesten har snakket om fred.

”Et løfte er et løfte”Nabil Sha’ath og Ghassan Khatib er [1996] to av de abso-lutte toppene i PLO. Sha’ath har vært PLOs forhandlingsleder og dessuten økonomi- og planleg-gingsminister i den palestinske selvstyremyndigheten. An-Nahar er den største palestinske avisa i

Midt-Østen. Den blir utgitt i Jeru-salem. Sett på denne bakgrunnen virket det ganske sterkt da avisa like før valget brakte en annonse for de to ovennevnte ministrene på forsida. Det var to kalashnikov-geværer og en håndgranat på et kart over hele Palestina, inklu-dert Israel. Teksten var: ”Et løfte er et løfte, en ed er en ed.”

PLOs løfter står ved lag Ingen er i tvil om hva annonsen for de to PLO-lederne betyr: Israel skal ødelegges ved krig ”når tiden

er moden”, og PLOs løfter fra charteret om dette står ved lag.

Dette er en av en lang rekke erklæringer som gjør at det er altfor enkelt å telle opp dem som har stemt for Arafats folk og si at de stemte for ekte fred med Israel. Det kan minst like gjerne sies at de har stemt for PLOs faseplan fra 1974, hvor det i de siste fasene ikke lenger er noe Israel. Foreløpig oppfatter mange arabere det slik at alt går etter denne oppskriften.

Krigserklæring i valgannonse


ISRAEL:

Setter fri 429 palestinske fangerIsrael har mandag startet løslatelsen av 429 palestin-ske fanger. 408 vil bli frak-tet til Vestbredden og 21 til Gaza-stripen, opplyser fengselsmyndighetene.

Israel har for tiden omkring 9.000 palestinske fanger. Siden juli har Israel sluppet fri omkring 770 palestinere som et tiltak for å styrke posisjonen til PA-formann Mahmoud Abbas i det palestinske samfunnet.


VEST-NEGEV:

Fire IDF-soldater skadet av granatEn granat fra den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen slo ned i en israelsk militærbase i Vest-Negev søndag. Fire soldater ble lettere skadet, melder Jerusalem Post. Tre andre granater ble avfyrt i det samme angrepet, men landet i et åpent område i nærheten.

Tidligere på dagen ble det registrert angrep med 15 gra-nater fra Gaza-stripen.

Søndag 2. des. 2007 C. Myrland

VESTBREDDEN OG GAZA:

- Palestinerne forsetter angrep med uforminsket styrkeAngrepene på militære og sivile israelere er ikke redu-sert etter Annapolis-topp-møtet, skriver den israelske storavisen Yedioth Aharo-noth. Bare i løpet av fredag ble det meldt om seks for-skjellige trefninger og angrep på Vestbredden og Gaza-stripen.

- Heldigvis blir det ikke meldt om personskader eller ødeleggelser etter hendel-sene, skriver journalisten Efrat Weiss.

Sentralt på Gaza-stripen skjøt palestinske militssolda-ter en panserbrytende rakett mot en IDF-patrulje som beveget seg langs grensegjer-det. Det ble også skutt fem granater og to Kassam-raket-ter mot israelske tettsteder rundt Gaza-stripen.

Ved Nablus på Vestbred-den prøvde to palestinske ungdommer å utplassere en bombe ved kontrollstasjo-nen Hawara. Andre palesti-nere kastet brannbomber og steiner på israelske kjøretøy sørvest for Nablus.


Yasser Arafats forhold til Jesus og det jødiske folk

- Jesus var palestiner, slo Yasser Arafat (innfelt) fast i 1995. Ti år senere fortalte fredsmekler Terje Rød-Larsen til det amerikanske tidsskriftet ”The Atlantic” at Yassir Arafat var en «mesterlig manipulator» som «løy hele tida». (Foto: Dreamstime)

Jødisk rase?Av og til kan vi lese stoff som skal vise at dagens jøder ikke har noe med det gamle Israels-folket å gjøre. Man skriver at få av dagens jøder stammer fra oldtidens jøder. Det har vært inngifte, andre folk har tatt ved jødenes tro osv.

Man har langt på vei rett i den faktiske beskrivelsen. Men hva så? Langt inn i Fremskrittspartiet vakte det avsky da ”Hvit valgallianse” for noen år siden sa at barn som er adoptert til Norge som små og vokser opp hos norske forel-dre, må sendes tilbake eller steri-liseres hvis de er av andre raser. Nesten alle nordmenn mener at et barn som har vokst opp i en norsk kultur, er helnorsk, uansett fargen på huden og håret. De pro-blemer som måtte være i forhold til innvandrerne, er kulturproble-mer, ikke raseproblemer.

Nå som på Jesu tid er jødenes oppfatning av seg selv at de er et folk, Israels folk. Den som vil bli en del av dette folket, kan ikke bli det ved å innvandre i et geografisk område, heller ikke i Israel. Man bli israeler ved å flytte til Israel og få israelsk statsborgerskap, men man blir ikke jøde av det. Man blir jøde ved å innvandre i jødenes tro og kultur. Gjennomgår man en gyldig konvertering, og feirer man sabbaten i år etter år, holder jødenes spiseforskrifter osv., da er man en del av det jødiske folket. Da er det helt irrelevant å komme trekkende med i hvor stor grad jødene fysisk stammer fra oldti-dens jøder. Det blir samme typen logikk som Hvit valgallianse anleg-ger overfor utenlandske barn som er adoptert i Norge.

Og ellers har både europeere og arabere, både i Palestina og andre steder, i mange århundrer bekreftet at jødene er ett folk: Jødene er blitt diskriminert og til dels forfulgt og behandlet som fremmede, uan-sett hvor lenge de hadde bodd i et område (noen ganger lenger enn europeerne eller araberne selv), uansett jødenes rase og uten hensyn til om de måtte stamme rent biologisk fra oldtidens jøder.

En ung kristenleder på Gaza-stripen ble kidnappet og drept i oktober.

Av Conrad Myrland

Kristne palestinere i området for-teller at angrepene fra radikale muslimer har økt den siste tiden, spesielt etter at Hamas vant full kontroll over området i midten av juni. I sommer ble en kristen skole og et kloster plyndret og satt fyr på.

Etterlater seg to barnDa Rami Ayyad (31) forsvant, hadde familien grunn til å frykte det verste. Den unge lederen for det protestantiske bibelselskap på Gaza-stripen hadde mottatt flere dødstrusler. Anklagen bak truslene var hans “misjonærvirksomhet”. I april ble Ayyads kristne bokhandel utsatt for et bombeangrep fra en radikal islamsk gruppe.

Tidlig neste morgen ble Ayyad funnet på et jorde i utkanten av Gaza by - knivstukket og skutt til

døde. Han etterlater seg kone og to barn.

Kristne forfølges i PADrapet på Ayyad inngår i en lang seire med angrep på den kristne minoriteten i det palestinske sam-funnet. Ofte er det registrert flere titalls angrep årlig, inkludert mord, voldtekt og utpressing. De van-ligste overgrepene blir foretatt av “den muslimske land-mafiaen”. Kristne som eier jord eller boliger blir truet. Hensikten er å presse dem bort fra deres eiendom.

De fleste episodene har skjedd på Vestbredden, hvor det blir anslått at kristne utgjør to prosent av den palestinske befolkningen.

- Rasismen vi blir utsatt for øker stadig. I 1950 utgjorde den kristne befolkningen 75 prosent i Betle-hem. I dag er vi knapt mer enn 12 prosent kristne. Hvis tilstandene fortsetter, vil vi ikke være her mer om 20 år, sier den palestinske jour-nalisten Samir Qumsiyeh.

Den kristne minoriteten på Gaza-stripen utgjør omkring to promille av befolkningen.

Martyr på Gaza-stripen


VESTBREDDEN:

Kontrollpost angrepetEn væpnet palestiner åpnet ild mot Kalandiya-kontroll-posten i utkanten av Jeru-salem søndag. Etter at angriperen hadde skutt to skudd, låste pistolen seg og soldatene fikk overmannet ham. En palestiner som opp-holdt seg på kontrollposten ble lettere skadet av splinter i angrepet. Han ble evakuert til et sykehus i Jerusalem.


EILAND OG PERETZ:

Støtter samtaler med HamasIsraels tidligere nasjonale sik-kerhetsrådgiver Giora Eiland og tidligere forsvarsminister Amir Peretz støtter våpen-hvile-samtaler med Hamas. Målet med samtalene, i følge Eiland, skal være å få Hamas til å stanse rakettangrepene fra Gaza-stripen, og sikre løslatelse av den kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit.

- Det er mulig å få til en avtale med Hamas om slutt på Kassam-angrepene, mener Eiland.

- Det er aldri upassende å snakke, sier Peretz.

- Dersom en Hamas-mann sier at jeg kan møte ham i morgen ved grensestasjonen Erez, som ligger bare noen få minutter fra Sderot, vil jeg kjøre dit og møte ham, legger Ap-politikeren til.

Israel ble angrepet med en ny Kassam-rakett fra Gaza-stripen søndag morgen.


SYRIA:

- Annapolis var nederlag for palestinerneDen offisielle syriske avisen Tishrin skriver at Annapo-lis-møtet var et nederlag for palestinerne.

- Den amerikanske admi-nistrasjonen har rett til å mene at Annapolis-møtet var en brilliant seier, men ikke for det palestinske folk ... bare for Israel, heter de i en lederartikkel på forsiden.

- Vi mener Annapolis “var et nederlag for en rettferdig og omfattende fred”, skriver avisen.

President George W. Bush blir kritisert fordi han snakket om Israel som en jødisk stat. Tishrin mener det er “konsentrert israelsk rasisme”.


I 1967 ba den kristne palestineren Elias Freij de israelske myndighetene om å annektere Betlehem.

Av Odd Myrland

Elias Freij var ordfører i Betle-hem i mange år, og en av de mest kjente politikerne på Vest-bredden. Han døde i 1998, 81 år gammel.

Da den palestinske selvstyre-myndigheten ble opprettet etter Oslo-avtalen ble Freij utnevnt til

turistminister i Yasser Arafats regjering.

Ifølge Bar-Illan i Jerusalem Post undertegnet Freij i 1967 et brev til de israelske myndighetene, med bønn om at Betlehem skulle bli innlemmet i Jerusalem - som nett-opp var blitt annektert inn i Israel.

Men siden Israel ikke var interes-sert i det, forsøkte han å holde seg inne med PLO og siden med det palestinske styret. En fornuf-tig holdning for den som vil sitt eget og sitt folks vel.

Ba Israel om å annektere Betlehem

Statsminister Ehud Olmert får ros av pressen for sin åpenhet rundt sin kreftdiagnose.


I mange år arbeidet støtteappara-tet rundt Ariel Sharon for å skjule det åpenbare; at statsministerens helse ikke var den beste. Det har blitt hevdet at Sharon hadde store problemer med å komme seg opp en kortere slak oppoverbakke da han besøkte Molde i 2003. Dette var en tidlig indikasjon på det som senere skulle føre en hel nasjon ut i sorg, da Sharon fikk hjerneslag og falt i koma i januar 2006. Han har fortsatt ikke våknet, men er plassert på Sheba Medical Center.

Ehud Olmert har valgt å føre en helt annen linje enn sine for-gjengere når det gjelder åpenhet om helsen. Siden den omstridte krigen i Libanon i 2006 har han vært svært upopulær. For øye-blikket er han også under etter-forskning for korrupsjon. Olmert kunne valgt å gjøre som Sharon og legge lokk på alt. Men i stedet har statsministeren, i en tale til folket, innrømmet åpent det alle vet, “jeg er ingen populær statsminister.”

95 prosent sjanse for å overleveOg når Olmert så fikk konstatert at han har prostatakreft, satte han ikke støtteapparatet inn for å skjule diagnosen. Nei, bare noen få dager etter at han selv hadde mottatt beskjeden, ble den israelske befolkningen informert. Selv om kreftsvulsten beskrives som “mikroskopisk” og statsministe-rens sjanse for overlevelse er hele 95 prosent, lar den israelske pres-sen seg imponere.

- Olmerts offentliggjørelse kom på et viktig tidspunkt for Israels kreftforening, som nylig satte i gang en kampanje for å øke folks bevissthet rundt prostatakreft, og vil garantert tiltrekke seg mer opp-merksomhet nå, skriver Jerusalem Post på lederplass.

- [Kadima-lederens åpenhet] sig-naliserer en dramatisk endring i dialogen mellom statsministeren og velgerne. Plutselig, etter Sharon, Netanyahu og Barak, kommer en statsminister som snakker rett fra leveren, en statsminister som ikke er redd for å innrømme virke-

ligheten slik den er, og han gjør det raskt, roser Attila Somfalvi i en kommentarartikkel for Yedioth Aharonoth.

Vil trolig tjene på det politiskKnessets medlemmer har vært raske med å slå ring om statsminis-teren og ønsket ham god bedring. Men samtidig, skriver Somfalvi, har politikerne i nasjonalforsam-lingen stille begynt å regne på implikasjonene av kreften. For

sannsynligvis vil dette være gun-stig for Olmert politisk. Han vil få folks sympati og dernest klatre på meningsmålingene. Det faktum at han forblir i jobben tross diagno-sen, kan nok også skape beund-ring hos enkelte velgere. For hans åpenhet i denne saken er uten side-stykke i israelsk politikk. Statsmi-nisteren innrømmer at han er et menneske. Kanskje det er nett-opp en slik ærlighet Israels velgere setter pris på.

Kanskje kan Ehud Olmerts bidra til at et tabubelagt tema i Israel kan bli snakket om mer i det åpne, mener mange. Kanskje kan den øke folks bevissthet om at stadig flere kreftpasienter blir friske igjen.

- Å forebygge kreft [...] burde både bli en del av vår livsstil og være en stor nasjonal målsetning. Vi ønsker statsministeren refua shlema, en rask bedring, avslutter Jerusalem Post.

Mennesket Ehud Olmert

Statsminister Ehud Olmert signerer t-skjorten til en ungdom under sukkot. (Foto: Ohayon Avi, GPO)


EHUD BARAK:

- Ap trekker seg ut når jeg vet vi kan vinne Forsvarsminister Ehud Barak har tidligere lovet å trekke Arbeiderpartiet ut av Ehud Olmerts koalisjonsre-gjering når Winograd-komi-téens endelige rapport blir offentliggjort. Nå ønsker partilederen og andre sen-trale politikere i partiet å fortsette samarbeidet. Det skyldes nok både dårlige meningsmålinger og utvik-lingen i fredsprosessen.

- Vi vil trekke oss fra regje-ringen kun “dersom jeg vet partiet kommer til å vinne neste valg”, sa Barak til par-tikollegaer fredag.

- Dersom vi forlater regje-ringen under fredsprosessen vil ikke velgerne tilgi oss, sa landbruksminister Shalom Simhon.

- Det kom ikke noe ut av Annapolis-møtet, og det vil ikke bli fred i 2008, svarte Knesset-medlem Ophir Pines-Paz. Partileder Barak sa seg enig i denne analysen, men la til at det ikke ville bli Israels skyld om det ikke ble en fredsavtale.

- I Israel er det et stille fler-tall på 80 prosent som ønsker fred. Problemet ligger på den andre side, sa Barak.


FATAH-LEDER:

- Vi vil kjempe med HamasSplittelsen mellom Fatah og Hamas er ikke større enn at deres væpnede grupper vil kjempe sammen mot en isra-elsk anti-terror operasjon på Gaza-stripen.

- Vi vil helt sikkert kjempe sammen med Hamas mot den israelske hæren. Det er vår plikt å forsvare vårt folk mot okkupantene, sier en tje-nestemann i Fatah på Gaza-stripen til Jerusalem Post.

- Hjemlandet er viktigere enn forskjellene mellom Fatah og Hamas, legger han til. Kilder på Gaza-stripen forteller at Hamas-styrkene har gått i full beredskap i frykt for en israelsk opera-sjon. Topplederne i bevegel-sen skal ha gått i dekning, og Hamas har evakuert flere av sine militære og sivile insti-tusjoner.

Samtidig kommer det rap-porter om nye meklingsforsøk mellom Fatah og Hamas. PA-formann Mahmoud Abbas skal ha godtatt at myndighe-tene i Kairo og Riyadh arbei-der for å få til et nytt samarbeid mellom de to største palestin-ske bevegelsene.

Fredag 30. nov. 2007 C. Myrland

Sjefsredaktør David Landau bekrefter at Ha’aretz med vilje “trår varsomt” i korrupsjons-saker mot israelske politikere når deres politikk etter Ha’aretz’ mening “fremmer fredsprosessen”.

Av Odd Myrland

Det er i Israel som i mange land: Antallet journalister som heller mot venstre politisk, er mye større enn dem som er konservative. Og de konservative får sjelden de fremtredende stillingene. [Det samme gjelder for øvrig religiøse jøder og jøder av orientalsk bak-grunn.]

De fleste israelske avisene er tabloide. Men Ha’aretz har frem-deles stort format. Avisen presen-terer seg som en seriøs, liberal avis. Den tar sikte på å være et slags motstykke til New York Times. Den har grundige og innsiktsfulle artikler om kultur og samfunn, og ikke minst om religiøse emner.

Men i økende grad er avisen en kanal for en politikk som bare støt-tes av små grupper på ytterste ven-stre blant jødene i Israel. En stor del av kommentarstoffet går ut på å demonisere Israel. Det heller mot “post-zionismen”, at jødene ikke har rett til å ha en stat hvor de er i flertall. Ha’aretz har skribenter i sin redaksjon som driver ren pro-paganda for palestinernes sak.

Sjefsredaktøren, David Landau, er ortodoks jøde og går med kippa. Han er fra London.

Fusk med faktaLeibler skriver i vår kildeartikkel at Landau nå har begynt å fuske med fakta. Han nekter å korrigere bevislige faktafeil i artikler hvis faktaene går imot hans politiske agenda. Han har sagt rett ut at han har instruert sine medarbei-dere om ikke å svare på påvisning av faktafeil fra CAMERA, en ame-rikansk “media-vokter”.

Ifølge Nahum Barnea i Yedioth Aharonot har ledende journalister i Ha’aretz som Gideon Levy, Amira Hass og Akiva Eldar nektet å for-dømme palestinere som lynsjet to israelere i Ramallah i begynnelsen av intifadaen (høsten 2000). Og det hører absolutt til i det bildet Ha’aretz tegner av Israel som et rasistisk samfunn at avisens frem-ste ekspert på arabiske forhold, Danny Rubinstein, sa til et FN-organ nylig at Israel er en apar-theid-stat.

Dette har nok sammenheng med at utgiveren av Ha’aretz, Amos Schocken, mener at Israel prakti-serer apartheid.

Dekker ut fra “fredspro-sessen”På en konferanse i Moskva i Lim-mud-organisasjonens regi, deto-nerte David Landau en bombe. [For oss som har fulgt med, var innholdet i det han sa riktignok ikke overraskende, men det var

kanskje litt uventet at han sa det rett ut.] Han skrøt av at Ha’aretz med vilje “trådte varsomt” (“soft-pedalled”) i korrupsjonssaker mot israelske politikere når deres poli-tikk etter Ha’aretz’ mening “frem-mer fredsprosessen”. Det gjaldt for eksempel Ariel Sharon og nå Ehud Olmert, sa han. Altså: Det avisen kjenner til av korrupsjon fra toppolitikere blir dekket helt ulikt etter som avisen mener at denne politikeren fremmer “fredsproses-sen” eller ikke.

Da andre konferansedeltakere spurte ham om han syntes dette var moralsk, Han svarte: “Det skjer mer umoral hver dag på hver enkelt veisperring [på Vestbredden] enn i alle skandaler til sammen.”

Og han sa åpent at Ha’aretz var forberedt på å gjenta dette for å “sikre at Olmert drar til Annapo-lis” [til konferansen Rice planleg-ger der]. Så langt fritt gjengitt etter Isi Leibler.

Rettsvesenet spiller på lagNår dekningen i Ha’aretz har så stor betydning, er det fordi avisen tydelig opererer i forståelse med sentrale folk i rettsvesenet. Politi-kere skal presses til å gi det rettsve-senets toppfolk - som nesten uten unntak står langt til venstre poli-tisk - ønsker av politiske innrøm-melser.

Man har noen anklager, mer eller mindre begrunnede. Disse ankla-gene blir liggende uten at man gjør noe med dem, de bare lekkes til mediene. Men når Israel skal tvin-

ges til å gjøre innrømmelser - noen ganger innrømmelser som ville true staten Israels liv - blir poli-tikeren plutselig innkalt til forhør om disse gamle sakene. Og/ eller Ha’aretz og enkelte andre medier spiller opp slik Landau innrøm-met.

I Olmerts tilfelle dreier det seg bl. a. om en leilighet han kjøpte for flere år siden (før han ble statsminister), og som han skal ha fått kjøpe billigere enn mar-kedsverdi mot å utnytte sin stil-ling til å skaffe selgeren fordeler. Olmert selv benekter at noe galt er skjedd.

Det burde vel være en for-holdsvis enkel sak å etterforske og avgjøre om det er grunn til å reise tiltale. Men ingenting skjer, bortsett fra at dette ligger som et pressmiddel. Så lenge politikerne er “snille gutter” og gir de innrøm-melsene som forlanges, tar man lett på anklagene. Hvis ikke, blir det forhør og kanskje tiltale. Det israelske rettsvesenet har for øvrig rikelig erfaring med å tiltale poli-tikere, særlig fra høyresiden. I de fleste tilfellene er politikerne fri-funnet.

Det er en alminnelig anklage fra høyresiden i Israel at det var dette spillet som fikk tidligere statsmi-nister Ariel Sharon til å trekke de israelske bosetterne ut av Gaza sommeren 2005.

Kilde: En artikkel av Isi Leibler (Shame on ‘Ha’aretz’) på jpost.com (Jerusalem Post) 6. november 2007.

Ha’aretz’ dekning for å presse politikerneBle statsminister Ariel Sharon presset til å trekke Israel ut av Gaza-stripen med trusler om å bli korrupsjonsetterforsket? Det mener noen israelere på høyresiden. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)


ISRAEL:

Fjerde jordskjelv på to ukerIsrael ble rammet av et svakt jordskjelv søndag morgen, det fjerde på to uker. Igjen var Dødehavet sentrum for skjelvet, som målte 4,1 på Richter-skala.


MENINGSMÅLINGER:

De este mener Annapolis var mislykketStatsminister Ehud Olmert, utenriksminister Tzipi Livni og forsvarsminister Ehud Barak kom tilbake fra USA torsdag og skrøt av det vel-lykkede Annapolis-møtet.

Men de har ikke klart å overbevise sine velgere. I fire uavhengige meningsmålin-ger dømmer de fleste israelere toppmøtet som mis-lykket. Bare 15-20 prosent er enig med regjeringslederne, og sier Annapolis var en suksess. Mange mener også det er for tidlig å bedømme toppmøtets resultat.


ISRAELSK POLITI:

- Henlegg Leumi-saken mot OlmertDet israelske politiet anbe-falte torsdag at det ikke reises tiltale mot statsminister Ehud Olmerts innblanding i den såkalte “Bank Leumi-saken”. Olmert har vært mis-tenkt for gi fordeler til en nær bekjent, Frank Lowy, da banken skulle privatise-res og staten solgte seg ut. Den australske forretnings-mannen endte aldri opp som kjøper. Men under prosessen med salget erklærte Olmert seg heller aldri inhabil, selv om han hadde personlige interesser i saken.

- Det største problemet i denne saken er tilsynelatende ikke fakta, men loven, opp-summerer Globes Online. Kadima-lederen har vært mistenkt for tillitsbrudd. Det er et type lovbrudd med svært uklare lovgrenser og som derfor er vanskelig å bevise.

Saken er nå i hendene på statsadvokat Moshe Lador, som vil fatte den endelige avgjørelsen i forhold til om saken skal henlegges eller ikke. Det er likevel ventet at Lador vil følge politiets anbefalinger.

Fredag 30. nov. 2007 K. O. Bakken

I det siste har det vært en del uro blant druserne i Israel. Vi tar her opp litt om deres situasjon.

Av Odd Myrland

Druserne snakker arabisk, men de har en egen religion og føler seg forskjellig fra araberne. De har også hatt sin del av forfølgelser fra araberne gjennom historien. Da Israel ble opprettet, valgte dru-serne i Israel derfor å gjøre felles sak med jødene. I motsetning til andre arabisktalende har druserne hele tiden gjort tjeneste i Israels forsvar. 78 % av jødiske menn gjør militærtjeneste, men hele 84 % av de drusiske. De er også overrepre-sentert i antall falne.

FattigeMange mener at druserne får lite igjen for sin lojalitet. De er blant de fattigste i Israel, de har det verre enn arabere flest. Mange drusere skylder på diskriminering fra den israelske statens side.

De israelske myndighetenes svar er at de drusiske kommunene er plaget av vanstyre og klanstyre. Vår kildejournalist tar eksempler fra druserbyen Yarka i nærheten av Akko. Yarka har 14.000 innbyg-gere.

Betaler ikke skattAv de 14.000 innbyggerne betaler bare 14 % skatt og bare 8 % beta-ler for vannet. I 2004 betalte bare 2 av de mange bedriftene i lands-byen skatt. En bedrift hadde loka-ler på 10.000 kvadratmeter, men var bare registrert med 900 kva-dratmeter [det har betydning for eiendomsskatten, som er viktig for kommunene i Israel]. Hundrevis av familier var ikke en gang registrert på skattekontoret. Mange hus var

tilknyttet vannforsyningen, men hadde ikke vannmåler [vannet er dyrt og betales i forhold til hvor mye man bruker].

[Det kan vel også hende at med så mye svart økonomi, tjener mange drusere bedre enn statistik-ken viser.]

Fattig kommuneKommunen har fått et samlet underskudd på over 90 millioner kroner, det er 172 % av et års-budsjett. 252 ganger hadde det ikke vært vann i kranene. Søppel fløt i gatene. Og noen kommunalt ansatte fikk ikke lønn på 14 måne-der. For 2007 ble det ikke en gang satt opp et budsjett. Kommunen hadde ingen rådmann til å gjøre det.

Mange bedrifterDen økonomiske situasjonen i byen ser ikke så ille ut når man ser seg om i gatene som kommunens økonomiske stilling skulle tyde på. Det er to store kjøpesentre, en stor forretning som selger baby-produkter, et stort kontor for bil-

avgifter, en betongbedrift er i ferd med å starte opp og det er en rekke bilforretninger. På lørdager (når butikkene i de jødiske områ-dene er stengt) er det tettpakket med trafikk. For jødene i Israel føler seg mye mer komfortabel i drusiske områder enn i arabiske ellers.

KlanstyreEt av problemene er at klaner – storfamilier – spiller en så stor rolle i det drusiske samfunnet. Man stemmer på sin fetter, selv om han skulle være narkotika-handler, sier en navngitt druser til journalisten. I Yarka er det to familier som har kontrollen.

I tillegg til at det da ofte kommer udugelige og noen ganger krimi-nelle til makten fordi de tilhører de rette familier, er det vanlig at den som vinner valget, deler ut jobber til slekt og venner. Det øker ikke effektiviteten.

Lavere bevilgningerLederne i Yarka godtar ikke at de har skylden for tingenes tilstand.

De mener at hovedårsaken er at israelske myndigheter har tolerert den manglende skatteinngangen og laget ordninger som gjør klan-styre mulig.

Men først og fremst mener de at den israelske staten diskriminerer de drusiske kommunene. Selv om skatteinngangen hadde vært helt som den skulle være, ville de dru-siske kommunene hatt mye mindre å rutte med enn jødiske kommu-ner flest. Mange jøder er enige i det, og beklager at drusernes loja-litet ikke blir bedre belønnet.

Lokalstyret avsattSiden administrasjonen fungerte så dårlig i Yarka, avsatte det israel-ske innenriksdepartementet byrå-det med dets leder og innsatte en jødisk, pensjonert general til å overta og få orden på sakene. Det ble ikke godt mottatt av de lokale makthaverne. Noen plasserte en likkiste utenfor kontoret til den nye lederen, blant annet. Da vår kildeartikkel ble skrevet, var det uklart hvordan det ville gå.

Andre kommunerYarka er antakelig en av de dårligst styrte druser-kommunene. Men en del av disse problemene gjelder andre kommuner også.

Nylig var det en mye omtalt epi-sode i Peki’in. Der var den utlø-sende faktoren til bråk en stor antenne for mobiltelefon, befolk-ningen mener de blir utsatt for farlig stråling. Da store politistyr-ker rykket inn, ble det skyting og vold. Det er å håpe at gode krefter kan roe gemyttene, og at både den israelske staten og druserne selv kan bidra til en god utvikling. Det trengs.

Hovedkilde: En artikkel på haaretz.com av Meron Rapoport 31. okt. 2007, og flere andre kilder.

Drusernes situasjon i Israel

Jumblatt: - Ta Libanon ut av koniktenWalid Jumblatt er den fremste lederen for druserne i Liba-non, mange vil si for druserne i hele verden. Hans far, Kamal Jumblatt, var en ledende politiker. Han ble drept i 1977 av syriske agenter.

Druserne snakker arabisk, men de har sin egen religion og regner seg som et eget folk. Det inngår i drusernes religion å være lojal mot landet hvor de bor. Så druserne i Israel er lojale og gjør militærtjeneste.

I et intervju gjengitt på Israels radio sa Jumblatt at Liba-non nå bør hvile etter å ha vært i krigstilstand med Israel i 30 år.

Han fordømte den islamistiske organisasjonen Hizbollah i sterke ordelag, og kalte den ”en avdeling av [den iran-ske] Revolusjonsgarden”. Han sa at organisasjonen bare er der for å holde det syriske regimet i live og beskytte Irans atomplaner.

Kilde: En artikkel på jpost.com (Jerusalem Post) 9. november 2007, skrevet av ”jpost.com staff”. (OM)

NYE IMMIGRANTER: Daniel fra Moskva, Angelina fra Kazakhstan, Lubov fra St. Petersburg og Yulia fra Volgograd stortrives på mottakssenteret for nye immigranter i byen Karmiel, nord i Israel. I bakgrunnen kan man se skader som splintene fra en Hizbollah-rakett påførte mottakssenteret sommeren 2006. (Foto: Conrad Myrland)


STEPHEN HADLEY:

- Ikke rom for Syria i freds-prosessen ennå- Syria er en stat som støtter terror, inkludert Hizbollah og Hamas, sa USAs nasjonale sikkerhetsrågiver, Stephen Hadley, torsdag. Han mener det er vanskelig å se en plass for Syria i den nye fredsprosessen før denne situasjonen har endret seg.

- Det er en ny stemning i Midtøsten, en virkelig sjanse til fred. Vil Syria bli spilt over sidelinjen, eller vil de gi opp sin støtte til terror, la Libanon være i fred, støtte den irakiske regjering og ta et valg for fred? sa Hadley under en tale til amerikanske studenter.


ANNAPOLIS:

Erklæringen ble ferdig like før opplesningFelleserklæringen fra Israel og de palestinske selvstyre-myndighetene på Annapolis-toppmøtet ble ferdig mindre enn 30 minutter før den ble lest opp av president George W. Bush, forteller israelske og palestinske kilder til Ha’aretz. Til slutt ble PA-formann Mahmoud Abbas presset av USAs utenriksminister Con-doleezza Rice til å akseptere forslaget. Også president George W. Bush presset på for å få partene til å aksep-tere en felleserklæring. Hans første ord i møtet med Abbas og statsminister Ehud Olmert tirsdag morgen skal ha vært: “Hva skjer med felleserklæringen?”

Natt til tirsdag hadde isra-elske og palestinske forhand-lere sittet i forhandlinger som ikke gav resultater, i følge palestinske kilder. Det var først da Rice tok Abbas ut av møtet med Bush tirsdag morgen at det ble et gjen-nombrudd.

Israelerne har en annen versjon av hva som skjedde. De forteller at partene kom til enighet på flere punkter natt til tirsdag, men at pales-tinerne ombestemte seg på morgenkvisten. Det var ikke nytt at palestinerne trakk seg fra punkter man hadde blitt enige om, men det var et sjokk for Israel at det ble gjort like før toppmøtet skulle begynne. Utenriks-minister Tzipi Livni, som ledet den israelske forhand-lingsgruppen, ble sint på palestinernes forhandlingsle-der Ahmed Qureia.

Onsdag 28. nov. 2007 C. Myrland

Omkring ti tusen ekteskap ble oppløst i Israel i år 2006, en økning på re prosent fra året før.

Av Conrad Myrland

De fleste skilsmisser skjer fortsatt i Tel Aviv (723 tilfeller), men antal-let samlivsbrudd øker også kraftig i Jerusalem. Antallet skilsmisser i Israels hovedstad økte med 10,4

prosent i 2006. Av alle skilsmis-sene i 2006 hadde 17 prosent av parene vært gift i mindre enn tre år. En like stor andel hadde delt 20 til 30 år av livet sammen før de skilte lag.

Rekordrask skilsmisseDen raskeste skilsmissen i Israel er tatt ut etter fire dager. Mannen anklaget ektefellen fordi hun ikke ville bo i hus med hans foreldre, mens kvinnen hevdet mannen

hadde lovet at de skulle bo i egen leilighet. Det var også kommet inn økonomiske forviklinger. Kvinnen hevdet mannens familie gav bil-lige bryllupsgaver, og hun gjorde derfor krav på en større andel av bryllupsgavene.

- Rabbinerne, som ikke klarte å få paret til å revurdere sin beslut-ning, innvilget kvinnens ønske og gav begge skilsmissepapirene, skri-ver Yedioth Aharonoth.

Bare én av fem jøder i Israel defi-nerer seg selv som sekulær, i følge en ny meningsmåling. Dette er en kraftig nedgang fra 1970-tallet. I 1974 opplyste to av fem jøder i Israel at de regnet seg selv som sekulære.

Meningsmålingen bygger på 1016 intervjuer gjennomført av

Guttman-senteret ved Israels demokrati institutt. Undersøkelsen er også brutt ned etter deltakernes geografiske bakgrunn.

93 prosent av jødene med bak-grunn i Midtøsten (mizrahim) hevder de har en slags religiøs til-knytning. For jøder med europeisk bakgrunn (ashkenazim) er tilsva-

rende tall 64 prosent. Av jødiske israelere hvor begge foreldre er født i Israel, sier 85 prosent at de har en slags religiøs tilknytning.

56 prosent av de orientalske jødene definerer seg selv som reli-giøse, mens kun 17 prosent av ash-kenazim gjør det samme.

Generelt avdekker undersøkel-sen at ungdom er mer religiøse og mennesker med akademisk utdan-nelse mer sekulære. Det kommer også frem at sekulære er overre-presentert på den politiske ven-stresiden, i følge Ha’aretz.


MENINGSMÅLING I ISRAEL:

Kun 20 prosent jøder sier de er sekulære

Fem av hundre ekteskap i Israel ender i skils-misse i løpet av det første året etter bryllu-pet. (Foto: GPO)

Flere skilsmisser

Stadig ere israelere oppfatter seg selv som religiøse. Her er hundrevis av jøder samlet ved Vestmuren under sukkot. (Foto: Milner Moshe, GPO)


EHUD OLMERT:

Avtale én ting, gjennomføring noe annetDe siste årene har det ikke vært noen seriøse forhand-linger mellom Israel og de palestinske selvstyremyndig-hetene, først og fremst fordi PA ikke har oppfylt sine forpliktelser til å bekjempe terror, slik veikartets første fase krever.

President George W. Bush og statsminister Ehud Olmert (bildet) åpner nå for sluttstatus-forhandlinger før palestinerne har innfridd sine for-pliktelser i første fase. Det betyr im id l e r t i d ikke at avtalen vil bli satt ut i livet uten at veikartets krav er oppfylt, understreker Olmert.

- Israel vil ikke sette noen kompromisser ut i livet uten at palestinerne oppfyller vei-kartet, sier Olmert til Yedioth Aharonoth.

- Dette blir akseptert både av amerikanerne og palesti-nerne, legger han til.

Torsdag 29. nov. 2007 C. Myrland

TZIPI LIVNI:

- Vi må tenke på våre barns rettigheterUtenriksminister Tzipi Livni (bildet) vil ikke krangle med pales-tinerne og den arabiske verden om “hvem som har mest rett” til landet, sa hun under en tale i et grup-pemøte på Annapolis-topp-møtet.

Livni understreket at hun personlig tror det jødiske folk har rett på “hele landet”, men det som må gjøres nå “er å tenke på en annen rett - retten til våre barn til å leve i fred og gjensidig respekt”. Dette er årsaken til at hun går inn for en palestinsk stat på Gaza-stripen og store deler av Vestbredden.

- Den palestinske staten må bli hjemlandet til hele det palestinske folk “samme hvor de er”, på samme måte som Israel er blitt et hjem-land for hele det jødiske folk, sa Livni. I følge Herb Keinon i Jerusalem Post er dette en politisk ytring for å markere Israels avvisning av de pales-tinske flyktningenes “rett til å vende tilbake”.


Ada Aharoni og hennes familie var blant mange som mistet alt da de ble tvunget til å forlate Egypt - deres eiendom ble konskert av egyptiske myndigheter.

Av Odd Myrland

Ada Aharoni er nå en gammel, israelsk dame. Sine barneår hadde hun i Egypt, men familien ble tvunget til å forlate landet uten å få med seg eiendelene sine. Som hundretusener av andre jødiske flyktninger – både fra Europa og arabiske land – måtte de begynne på nytt med tomme hender.

Aharoni har gode minner fra Egypt fra før tiden Israel ble opp-rettet i 1948. Blant annet hjalp muslimsk politi og tollmyndighe-ter jødiske flyktninger fra redslene i naziriket. Hennes familie levde godt i Kairo. Hun gikk på en klos-terskole, og bestemte seg tidlig for

en karriere innenfor engelsk litte-ratur.

Men da hun var 16 år gammel, mistet hennes far sitt arbeid fordi han var jødisk. Familien måtte, som så mange andre jødiske familier i arabiske land, flykte til Europa, i deres tilfelle til Marseille i Frank-rike. Da de kom dit, oppdaget de at de egyptiske myndighetene hadde konfiskert pengene som hennes far hadde overført til en sveitsisk bank. De måtte starte praktisk talt på bar bakke.

Familien flyttet deretter til Paris. Der fikk faren et hjerteanfall og ble arbeidsufør. Hennes mor, som var pianolærer, livnærte familien med å selge billetter på undergrunns-banen. Siden tok hun økonomiut-danning og startet sin egen bedrift. Tross dårlig økonomi ønsket for-eldrene at Ada skulle studere, og hun begynte på Sorbonne-univer-sitetet.

Til Israel Ada var bekymret for den økende antisemittismen i Frankrike, og meldte seg på et ettårig jordbruks-prosjekt i Israel. Der ble hun for-elsket i Israel og i Haim, som også

hadde bakgrunn fra Egypt. De levde lykkelig sammen i Israel til han døde tidlig i 2007 etter 55 års ekteskap.

De bodde først på kibbutz Nah-shonim, hvor det var mange jøder fra Egypt. Etter noen år i kibbutz ville ekteparet studere videre. De hadde to barn, så de måtte arbeide ved siden av studiene. Han ble etter hvert professor i kjemi, hun tok eksamener i en rekke fag og dok-torgrad i engelsk litteratur. Hun har utgitt 26 bøker, både lyrikk, romaner, biografier, skuespill og litterær kritikk, mange av bøkene er oversatt til andre språk.

Mistet altI 1983 utgav hun en bok om jødene fra Egypt. De ble tvunget til å forlate landet. De hadde sin ”nakba”, sin katastrofe, slik som palestinerne. De mistet alt. Men de hater ingen. De har ikke tatt til våpen og forsøkt å drepe noen. De bare startet på nytt, i Israel og andre land. De venter ikke å få noen erstatning. Men Aharoni og andre er opptatt av å dokumentere den rike kulturen jødene i Egypt hadde.

ForsoningAharoni kunne altså ha mye å kreve og mye å hevne i forhold til Egypt. Det samme gjelder hundretuse-ner av jøder fra mange land, ikke minst arabiske. Men hun tenker ikke i slike baner. Hun har vært opptatt av å skape forsoning. Hun har banket på dørene til arabiske hjem i Haifa for å skape kontakt. Hun har korrespondert med kvin-ner i arabiske land, blant annet med kona til tidligere president Anwar Sadat.

Hun tror at araberne har mye å tjene på fred med Israel, og håper de vil være med på å utnytte de store mulighetene. Hun håper at økonomisk stabilitet vil fjerne grunnlaget for terrorisme.

Under den andre Libanon-kri-gen sommeren 2006 bad slektnin-ger henne om å dra fra Israel. Hun svarte med et dikt:Israel – å forlate deg nå ville være en amputasjon. Jeg ville overleve, men det ville være mindre av meg.

Kilde: En artikkel av Wendy Blumfield på jpost.com (Jerusalem Post) 29. november 2007.

Fra Egypt til Israel uten bitterhet

Israelske gutter hopper i Middelhavet fra en klippe ved Achziv-stranden. (Foto: Milner Moshe, GPO)

JERUSALEM POST:

Arabiske ledere ville ikke treffe LivniUtenriksministre fra en rekke arabiske og muslimske land deltok på Annapolis-toppmøtet, men ingen av dem ville ha et formelt møte med Israels utenriksminister Tzipi Livni, skriver Jerusalem Post. Det eneste unntaket var utenriksminister Salaheddin al-Bashir fra Jordan, som har fulle diplomatiske forbindelser med Israel. Heller ikke statsminister Ehud Olmert fikk noen offentlige møter med arabiske representanter, men han fikk hilst på noen få av dem etter sin tale tirsdag.

- Dette beviser at den arabiske verden ikke har endret sin politikk, mener israelske tjenestemenn. Det vil ikke bli noe bedre forhold og nor-malisering før en fredsavtale med palestinerne er på plass.


MAHMOUD AHMADINEJAD:

- Zionist-regimet vil ikke overleveAnnapolis-toppmøtet fikk Irans president Mahmoud Ahmadinejad til å komme med nye kraftsalver mot Israel. Det skal være første gang på noen måneder han bruker så kraftig anti-Israel retorikk, i følge nyhets-byrået AP.

- Det er umulig at zionist-regimet overlever. Kollaps ligger i naturen til regimet fordi det ble dannet på aggressjon, løgn, undertrykkelse og forbrytelser, sa Ahmadinejad onsdag, i følge en statlig tv-kanal. Presi-denten kritiserte også de arabiske landene som deltok på konferansen.


SIKKERHETSMINISTER AVI DICHTER:

Tror ikke på avtale innen 2009Sikkerhetsminister Avi Dichter tror ikke partene når frem til noen endelig fredsavtale innen utgangen av 2008, slik Annapolis-erklæringen legger opp til. Palestinerne har ikke hittil klart å avvikle sine militsgrup-per og stanse terroren, påpeker han.

- Jeg tenker vi får se bedre i slutten av 2008 hvordan de kan lykkes, sier Dichter.


STATSMINISTER EHUD OLMERT:

Hilste på ere arabiske ledereSaudi-Arabias utenriksminister nektet å hilse på Ehud Olmert under Annapolis-toppmøtet, men andre arabiske ministre utvekslet ord med den israelske statsministeren. I følge Jerusalem Post hilste Olmert på en rekke representanter fra land som ikke har diplomatiske forbindelser med Israel, inkludert Bahrain, Qatar, Marokko og Pakistan.



HØYE TALL:

Hver tredje tenåring har spiseforstyrrelserHver tredje israelske tenår-ing sliter med en eller annen form for spiseforstyrrelser, kom det frem under et møte i en Knesset-komité søndag. Likevel finnes det ingen nøy-aktig statistikk over dette, siden det aldri har blitt utført noe studie rundt temaet i Israel. Komiteens leder Sofa Landver (Israel Beiteinu) sier hun vil sende et brev til helse- og utdanningsdepar-tementene for å kreve at regjeringen tar tak i proble-met med spiseforstyrrelser i Israel. Personlig ønsker hun seg en offentlig kampanje, som kan opplyse om farene ved slike sykdommer, skri-ver Yedioth Aharonoth.

Tirsdag 27. nov. 2007 K. O. Bakken

SAUD AL-FAISAL:

- Forhandlinger ferdige om ett år- USA har lovet at for-handlingene mellom Israel og palestinerne skal være ferdige innen ett år, sier Saudi-Arabias utenriksminis-ter Saud al-Faisal til avisen Asharq Al-Awsat.

Representanten for den saudiske kongefamilien har avvist å håndhilse på israe-lerne under Annapolis-topp-møtet.

- Vi er ikke her for å drive teater. Vi er her for det vik-tige arbeidet med å lage fred. Vi er ikke her for å gi det inntrykket at alt er normalt, sa al-Faisal til reportere før konferansen startet.

Statsminister Ehud Olmert tar det ikke så tungt at Saud al-Faisal ikke vil hilse på ham.

- Jeg vil ikke rekke ut hånden min til hvem som helst som ikke er klar til å håndhilse på folket i Israel, sa Olmert, samtidig som han uttrykte glede over at al-Fai-sal er tilstede på konferan-sen.

Israels president Shimon Peres synes ikke det gjør noe at de arabiske lederne ikke vil håndhilse. “Neste gang vil de”, sa Peres under en rundreise i Negev tirsdag.

- Mange av de arabiske landene begynner å forstå at det ikke er Israel som er noen trussel, men Iran, la Peres til.

Tirsdag 27. nov. 2007 C. Myrland

Som utgangspunkt til forståelse av Balfour-erklæringen kan man ta to ekstremistholdninger.

Bakgrunn av Olav V. Landsverk

Den ene er oppfatningen til under-grunns-organisasjonen Irgun, ledet av Begin, som bekjempet britene i mandattiden. Som emblemet viser, var målet en jødisk stat i hele Man-dat-Palestina, altså inklusive Trans-jordan.

Det andre ytterpunktet repre-senteres av bl. a. av Kåre Willoch. I boken Utfordringer (2004) sier han (s. 342): ”Jeg skal ikke gå inn på om Nasjonenes Forbund hadde noen myndighet til å opprette en stat for en bestemt folkegruppe i et område der et annet folk gjennom mange århundrer hadde utgjort, og på den tid fremdeles utgjorde et overveldende flertall. Man bør merke seg at Nasjonenes Forbund utrykkelig ikke brukte uttrykket ”stat” om den ordning det tok til orde for. Det ville ha et ”jødisk nasjonalt hjem”, med et jødisk organ for råd og medvirkning til dette formål.”

Når Willoch trekker i tvil myndigheten til Folkeforbundet, henger det nok sammen at han underkjenner Balfour-erklæringen, slik han sa i Skien 6.3.2007: ”Den britiske utenriksminister våget ikke å tale om en stat for jødefolket. Han brukte uttrykkelig uttrykket ”et nasjonalt hjem” for at de skulle bo der side om side med de andre. Noen har ment at dette stiftet

en slags folkerett; med dette ble verden forpliktet til å opprette en stat for jødefolket i området. Da må jeg spørre: Hva er det egentlig for slags folkerett man snakker om? Mente man at utenriksminis-teren i et krig-førende land kan stifte folkerett ved å skrive brev til formannen i en privat organisa-sjon? Dette er jo sant å si ganske bortreist i forhold til de politiske realiteter.”

Balfour-erklæringen ble vedtatt etter grundige drøftelser og etter at andre formuleringer var forkas-tet. To av formuleringene trenger en nærmere avklaring, da de er bevisst laget romslige og ”tåkete”, slik at de ikke kolliderte med to tidligere utspill: 1. Løftet til ara-berne (1915) om fremtidig arabisk selvstyre i et ikke nærmere defi-nert område. 2. Den fransk-bri-tiske planen (1916) om å dele det osmanske riket.

Uttrykket ”national home” - nasjonalhjem – var en nykon-struksjon, som kunne tolkes både som samfunn, protektorat og stat. Uttrykket oppmuntret zionistene,

som siktet mot statsdannelse, og var nok ment å berolige araberne, som forventet at Palestina skulle være en del av deres selvstyreområde/stat.

Opprinnelig var det snakk om ”Palestina som nasjonalhjem”, men med et ”nasjonalhjem i Pales-tina”, som ble den endelige for-muleringen, var det åpning for at en eventuell jødisk stat ikke skulle omfatte hele Palestina, som altså kunne deles med basis i Balfour-erklæringen.

Da erklæringen ble utformet, var Palestina et område uten klare grenser. Navnet var da synonymt med det bibelske Jødeland, altså noe større enn dagens Israel; ca 3⁄4 av Palestina lå vest for Jordan, og østjordanlandet utgjorde ca 1⁄4.

Da grensene for Mandat-Pales-tina endelig ble trukket ut fra bri-tiske interesser, var Palestina blitt over tredoblet, slik at østjordan-landet utgjorde 3⁄4. Da ble det ekstremt å kreve Transjordan som del av Jødeland med basis i Bal-four-erklæringen. Ennå er det ikke uvanlig å sette likhetstegn mellom

Balfour-erklæringen og hele Man-dat-Palestina.

Å avvise brevet fra Balfour til Rothschild som en privatsak, som ikke konstituerer folkerett, er en avsporing. For utgangspunktet er at Balfour formidlet regjeringens erklæring, altså offisiell britisk poli-tikk. Erklæringen ble formelt ratifi-sert 24.7.1922 av Folkeforbundet, der 52 regjeringer stod bak og godkjente de historiske forbindel-sene mellom det jødiske folk og Palestina. Folkeforbundet anså det som riktig å gjenopprette jødenes nasjonalhjem i Palestina vest for Jordan; Transjordan ble samtidig tilkjent araberne. Storbritannia ble pålagt å gjøre sitt ytterste for å til-rettelegge innvandring og boset-ting av jøder og gi dem palestinsk statsborgerskap. Det internasjo-nale Folkeforbundets forståelse av Balfour-erklæringen som basis for ”international law” - folkerett - var altså en helt annen enn Willochs private oppfatning, som sant å si er ganske bortreist i forhold til de politiske realiteter.

Hva innebar Balfour-erklæringen?

Frimerke fra Marshall-øyene, utgitt i 1997 for å minnes Balfour-erklæringen fra 1917.

Balfour-erklæringen2. november var det 90-års jubileum for Balfour-erklærin-gen. I 1917 erklærte den britiske utenriksministeren at Storbritannias regjering støttet etableringen av et nasjo-nalhjem for jøder i Palestina. Storbritannia lovet å gjøre sine “beste bestrebelser” for å realisere dette.

Resolusjon 18129. november var det 60-års jubileum for FN resolusjon 181, en delingsplan av det britiske mandatområdet Pales-tina. De arabiske lederne i området sa nei til planen.

Emblemet til undergrunns-organisasjonen Irgun som bekjempet britene i mandattiden. Som emblemet viser, var målet en jødisk stat i hele Mandat-Palestina, altså inklusive Transjordan.


ØKT EKSPORT:

Økonomien vokste 6,1 % i tredje kvartalDen israelske økonomien vokste 6,1 prosent i tredje kvartal, omregnet til årsba-sis. Det er den raskeste vek-sten i 2007 og langt over ekspertenes forhåndsprog-noser, melder Statistisk sen-tralbyrå i Israel. Økonomien har dermed økt godt fra andre kvartals vekstrate på 5,5 prosent.

Israel er dermed på vei mot sin raskeste årlige vekst siden man klarte å snu den økonomiske nedgangen i 2003. Israels Bank varslet for to uker siden at de tror BNP vil vokse med 5,4 pro-sent. De fleste ekspert-tip-sene ser også ut til å ligge på en vekst mellom 5,3-5,5 pro-sent for 2007, i følge Jerusa-lem Post.

Den israelske shekelen har nå styrket seg elleve prosent mot dollaren siden slutten av juli. Det er den sterkeste økningen på ni år. Mange eksperter frykter at nettopp dette kan være med å bremse økonomiens oppgang fra og med slutten av 2008, som følge av mindre eksportinn-tekter.

Tirsdag 27. nov. 2007 K. O. Bakken

IRAN:

- Har utviklet ny rakett- Iran har utviklet en ny rakett som kan nå mål innen-for en rekkevidde på 2.000 kilometer, opplyste landets forsvarsminister tirsdag. Iran har allerede raketter som kan nå hele Midtøsten og store deler av Europa. Se kart over rakettenes rekkevidde.

Samtidig fortalte forsvars-ministeren at en iransk-bygd ubåt blir overlevert til mari-nen på onsdag.


SHIMON PERES:

- Hemmelig kontakt med Syria “hele tiden”- Israel har stadig kontakt med Syria, sa president Shimon Peres tirsdag. Sam-tidig påpekte han at syrerne har to saker de må løse.

- Det første problemet er at Libanon blir en satelitt-stat av Iran, og den andre er at [Hamas-leder] Khaled Mashaal får tillatelse til å bo i Syria, sa Peres.


En anonym blogger fra Nord-Irland forteller om sine opplevelser etter 14 måneder på arabisk-kurs i Syria. Den protestantiske 34-åringen er tydeligvis dypt rystet.

Av Conrad Myrland

- Ofte skulle jeg ønske at jeg kunne stille klokken tilbake til den tiden da jeg ikke kunne snakke arabisk. Da var dagene mye enklere og jeg var mye mer lykkelig, skriver han.

Hele rapporten til “davem” er tilgjengelig online på engelsk under navnet ”Syrian Journal”. På www.miff.no har vi gjengitt flere bilder og historier enn vi har hatt plass til her i avisen.

Fascister på kunstskoleI november 2006 feiret det nasjo-nalsosialistiske partiet (SNSP) i Syria 74 år. Partiet inngår i Bashar Assads maktkoalisjon i parlamen-tet, som juniorpartner til Ba’ath-partiet.

SNSP ble kjent på 1980-tallet, da de gjennomførte en rekke selv-mordsangrep mot den israelske hæren i Sør-Libanon. Tenåringer og unge kvinner ble brukt som selvmordsbombere.

I forbindelse med jubileet, gikk “Davem” og så på partiets utstil-ling på Kunsthøyskolen i Damas-kus (Damascus Collece of Fine Art).

- Bildene, ideene og parti-flaggene jeg så kan minne om en særskilt antisemittisk, totalitær massebevegelse våre besteforeldre kjempet en krig mot. Men jeg er sikker på at det bare er en stor til-feldighet, skriver nordiren ironisk.

Assad-regimet totalitære kontrollPresidenttittelen kan skjule at Bashar Assad i virkeligheten er en diktator i en “republikk av para-noia”.

En syrer, som selvsagt ikke våger å stå frem med navn, forteller hvordan Bashar Assad opererer for å nøytralisere politisk motstand. Den samme fremgangsmåten ble benyttet av faren Hafez Assad:

Først liberaliserer de litt, og opp-fordrer befolkningen til å være politisk aktiv. Dette får opposi-sjonen til å stå frem og avsløre seg selv, og deretter blir de straks arrestert.

Krigen mot “den zionistiske fienden” blir brukt som en unn-skyldning for den totalitære poli-tiske kontrollen. For Assads regime dreier det seg også om kampen mot “de zionistiske agenter” internt.

- Den offisielle forklaring er at vi virkelig, virkelig, virkelig ønsker frihet og demokrati, men vi kan

ikke tillate det akkurat nå, på grunn av den zionistiske fienden, skriver “Davem”.

Og han legger til:- For Guds skyld ikke spør hvor

mange fiender den zionistiske fien-den har, og hvordan den ser ut til å fungere med et åpent sam-funn, ytringsfrihet, flerparti valg, fri presse etc. Dere har én fiende? Men Israel har 22!

Du vil ikke vinne mange venner i Damaskus ved å stille slike spørs-mål.

I sin første rapport fra Syria for-teller “Davem” hvordan paranoia hersker i Syria. På overflaten ser alt bra ut. Folk er vennlige og gjest-frie, og mat, klær og musikk er noenlunde vestlig.

Men så snart du kommer under overflaten, og trenger gjennom språkbarrieren er alt annerledes.

- Det er forfølgelsesvanvidd overalt. Du kjenner det. Du kan nesten smake det. Alle føler det som om de blir overvåket. Alltid og overalt, skriver “Davem”.

Selv på flyplassen, like før han skal gå ombord i flyet hjem til England, blir “Davem” fulgt av en mann fra det hemmelige politiet.

- Jeg forteller ham at neste gang han sitter i avgangshallen ville det

være mer fornuftig å ha en koffert med seg. Han blir rød og ser ned på føttene sine, skriver “Davem”.

Frykten for bøkerSyrere som har besøkt bokhand-lere i Libanon får ofte sine bøker konfiskert på grensen på vei hjem, forteller “Davem”.

En gang besøkte han en syrisk venn. Plutselig ringer det på døren uanmeldt. Syreren stivner i frykt.

“Gjem bøkene! Det kan være etterretningstjenesten! Vær rask! Bak garderobeskapet!”

Lettelsen er stor når det bare er noen barn fra nabolaget.

- Hele denne frykten for bøker - frykten for ideer - kan jeg aldri bli vant med, skriver “Davem”.

Selv som utlending fikk han føle dette på kroppen.

En dag da han skulle sende noen bøker hjem, begynte post-medarbeideren å kontrollere alle bøkene side for side. Det gikk bra inntil den arabiske oversettelsen av “Kontrollerer Syria: Assads første år ved makten” dukket opp. For-fatteren er Eyal Zisser.

- Du kan se uttrykket av vem-melse komme i ansiktet av post-funksjonæren mens han tenker “jøde”, skriver “Davem”. Det blir

ikke bedre når han ser at original-utgaven kom ut ved Moshe Dayan-senteret for Midtøsten-studier ved Tel Aviv universitet. “Temperatu-ren i rommet faller.”

Postmannen tar en telefon, og en gruppe menn kommer raskt til stedet. De tar med seg bøkene til et annet rom, mens “Davem” må vente.

Til slutt kommer mennene til-bake med bøkene, de dobbeltsjek-ker passet og så blir bøkene sendt avgårde på vanlig måte. Men hva skjedde? “Davem” får aldri noe svar, men blir instruert til å gå hjem.

Sensur på aviserDet hører med til historien om bøker og ideer at Syria har tre offisielle aviser, Ba’ath, Tishreen (som betyr Oktober, etter krigen i 1973) og Thawra (som betyr revo-lusjon).

- Jeg forstår ikke hvorfor det er tre av dem, fordi de sier alle akku-rat det samme, skriver “Davem”.

Det er ikke bare bøker som blir sensurert i Syria. Det blir også aviser. Fra Libanon slipper Hizbol-lah-støttede aviser som Safiir og Daiyar gjennom, mens aviser fra opposisjonen, som Nihar og Mus-

“Det naturlige Syria”, slik det blir fremstilt på et kart fra Syrias nasjonalsosialistske parti. Partiet ble stiftet i Beirut i 1932, bare ett år før et parti med tilsvarende navn vant makten i Tyskland. Partiet, som er det nest største etter Ba’ath av samarbeidspartiene i parlamen-tet, ser altså for seg et Syria som inkluderer Libanon, Kypros (!), Jordan, Irak, Israel, de palestinske selvstyreområdene, pluss deler av Egypt, Tyrkia, Iran og Saudi-Arabia. (Alle foto: “Davem”, forfatter av Syrian Journal)

Skrekkopplevelser i Damaskus

Tekst på plakaten: “Den israelske enden er enden til min nasjon og vi vil ikke gi den hvile.”

Tekst på plakaten: “Vår kamp med [mot] jødene pågår og den er ubegrenset.”

Sentralbanken i Damaskus under det siste “presidentvalget” i Syria, hvor Bashar Assad kk mer enn 97 prosent av stemmene. Plakatene på rundkjøringen har tekstene “Fra våre hjerter sier vi ja” og “Fra våre hjerter elsker vi deg”.

Sjeik Hassan Nasrallah under slagordet: “Jeg gjør motstandskamp, derfor er jeg. - Men jeg er ikke helt sikker på hvor mange Hizbollah-tilhengere som har lest Descartes, skriver “Davem”.


MENINGSMÅLING:

Likud like stort som Kadima og ArbeiderpartietDersom det var valg nå, kunne Likud blitt nesten like stort som Kadima og Ap til sammen. Dersom Ehud Olmert (Kadima) og Ehud Barak (Ap) stilte til valg som partiledere for sine partier mot Benjamin Netanyahu, ville Likud fått 31 mandater. Kadima ville fått 13 og Ap 20.

Kadima ville gjort det betydelig bedre dersom par-tiet stilte til valg med Tzipi Livni som partileder. Da ville partiet fått 21 mandater, mot Likuds 28 og Arbeiderparti-ets 18.

I begge tilfeller ville Shas fått ti mandater og Israel Bei-teinu åtte.

Forsvarsminister Ehud Bark avviser meningsmålin-gen som “irrelevant”.

- Jeg blir angrepet fra venstre og høyre, men til syvende og sist bærer jeg ansvaret for menneskers liv, sier Barak.


HADASSAH-SYKEHUSET:

Bruker voksne stamceller på pasienterNevrologer ved Jerusalems Hadassah-sykehus er de første i verden til å behandle MS- og ALS-pasienter ved å sprøyte inn voksne stamcel-ler fra benmargen inn i rygg-søylen.

Det forteller den gresk-fødte professoren Dimitrios Karousis ved Hadassah-sykehuset. Stamcellene er dyrket frem i laboratorium før de blir satt inn i ryggsøy-len etter to måneder. Injek-sjonen skjer kun én gang.

- De fleste pasienters til-stand er forbedret eller sta-bilisert, men det er umulig å si hvor lenge det vil vare eller hvor betydelig forbe-dringen er, sier Karousis. De første av en pasientgruppe på 25 fikk injeksjonen for to år siden, men det er ikke noen kontrollgruppe i denne testfasen. Et sykehus i Eng-land har nylig varslet at de vil sette i gang en liknende behandling.

Det finnes ikke noen kjent behandling for MS eller ALS. Man kan leve med MS i flere tiår, men ALS er som regel dødelig i løpet av noen få år.


Skrekkopplevelser i Damaskus

taqbal, blir sensurert. Det blir også store arabiske aviser fra Egypt og London dersom det er noe kritikk mot Syria i dem.

En dag leste “Davem” en histo-rie i Ba’ath om en syrisk journalist i “Okkupert Palestina” (les: Israel) som hadde blitt arrestert, mistenkt for å være syrisk agent.

Igjen blir nordiren bitende iro-nisk.

- Tenk deg det. En journalist for en totalitær statsdrevet avis, kalt Ba’ath, blir mistenkt for å være agent? Helt sikkert ikke!

- Jeg tenkte: “Så hvordan blir journalister fra Ha’aretz og Jerusa-lem Post behandlet i Damaskus? Oi, et øyeblikk...”

Israelere har ikke en gang lov å komme inn i Syria....

Besøk på Golan26. juni hvert år feirer syrerne fri-gjøringsdagen for Quneitra.

Jom Kippur-krigen fant sted i oktober 1973, men likevel feirer syrerne 26. juni 1974 som “fri-gjøringsdagen”. Hvorfor denne åtte måneder lange forsinkelsen? - Quneitra ble i virkeligheten ikke frigjort [militært], men tilbudt som en innrømmelse i de ame-rikansk-ledede [våpen-

hvile-]forhandlingene i mai det året.

- Alle syrere vil fortelle deg at Quneitra ble frigjort ved blodet av martyrene i den syrisk-arabiske hær, skriver “Davem”.

Før den israelske hæren forlot byen la de det meste i ruiner. Det eneste som syrerne har bygd i løpet av de siste 33 år er et monument av president Hafez Assad som løfter det syriske flagg.

- Se hva de israelske beistene gjorde, sier “turistguiden” fra det hemmelige politiet til “Davem” og peker på en minaret uten topp.

Mannen fra Nord-Irland trekker på skuldrene.

- Hva, sier syreren, har du ikke et problem med dem?

“Davem” ser på ham. “Krig er krig.”

- Jeg har fryktelig lyst til å spørre ham om Hama[-massakren] i 1982, for å se hvordan han reagerer når en by blir ødelagt mens innbyg-gerne fremdeles er i husene. Hvor mange døde? Ti tusen? Tjue tusen? I 1982 massakrerte den syriske hæren tusenvis av mennesker i byen Hama.

Nord-Koreas gratulasjon Museet for Jom Kippur-krigen, eller Oktober-krigen, i 1973 er bygget av Nord-Korea.

“Oktoberkrigen for frigjøring Panorama” ble bygget for å feire “seieren” til den syriske hæren i denne krigen.

- Dersom målet med 1973-kri-gen var å ta tilbake Golan-høydene tapte den syriske hæren. Høydene er fortsatt under israelsk kontroll, påpeker “Davem”. [Da våpenhvi-len i krigen kom, stod israelske styrker et stykke inne i Syria på veien mot Damaskus. 867 syriske tanks var etterlatt på Golan, 1150 ble ødelagt i alt. Et stort antall isra-elske tanks var truffet, men bare 100 kunne ikke repareres.]

- Men hvis målene var å “styrke verdigheten til det arabiske folk”, “gjenopprette Syrias stolthet”, “reversere ydmykelsen av tilbake-skrittet [Seksdagerskrigen]” eller “samle nasjonen til en fortsatt

kamp mot zionsime og impera-lisme” - da tror jeg vi kan si at de lykkes, skriver språkstudenten.

- Du vil ikke få mange venner ved å påpeke at du kan gjenopprette nasjonalfølelse uten å lide store tap på menneskeliv, påføre landet økonomisk ruin og få den israel-ske hæren bare 25 kilometer fra Damaskus. Å kvalifisere seg for ver-densmesterskapet kan oppnå stort sett det samme, bare med mindre blodsutgytelse, skriver “Davem”.

En syrisk venn av “Davem” for-talte følgende om Oktober-krigen.

- I følge propagandaen gav vi Israel en blodig nese i den krigen. Ja, vi gav nok Israel en blodig nese, men Syria ble lagt inn på inten-siven. Det var så galt at det var alvorlig mangel på mat. Vi spiste ikke i lange perioder.

Det er denne “seieren” som blir feiret på Panorama-museet...

I museet følger en stor mann med lærjakke “Davem” som en skygge under hele besøket. Han snakker med dialekten fra områ-det ved kystbyen Lattakia, hvor Assad-familien og de fleste allawit-ter kommer fra.

Språkstudenten fra Nord-Irland spør hvem han er.

- Jeg er bare en turist. En turist som kommer fra

samme del av Syria som Assadene og som kommer ut fra et kontor inne i Panorama...

- Jeg tipper at løgnene ikke tren-ger å være i nærheten av trover-dige når du ikke må stå til ansvar for noe, kommenterer “Davem”.

To gode diktatorvenner: Hafez Assad og Kim Il Sung.

Bøker kjøpt i en syrisk bokhandel. Til venstre: “Den store gangsteren og hans lille barn: De arabiske masser mellom hammeren til de onde amerikanske-zionister og ambolten til deres tyranniske regimer.” Til høyre: “Zions vises protokoller.”

Bildene i PanoramaDet første man kan se i inngangspartiet til Panorama er en frise av Hafez Assad og hans generaler ved fronten.

- Kunsten er akkurat samme type som den kommunis-tiske sosialrealisme som man ser på dokumentarfilmer om Nord-Korea, kommenterer “Davem”. “Dette er ikke et museum eller et krigsminnesmerke. Det er en helligdom for Hafez Assad personlig.”

Som nummer to fra høyre på bildet står Abd Al-Haliim Khaddam, som er tidligere syrisk visepresident. Nå lever han i eksil i Paris. Guiden i Panorama unngår eller ignore-rer alle spørsmål om ham.

Det er også bilder av “martyren Basil”. Basil var bror av Bashir Assad, men døde i en bilkollisjon på vei til fly-plassen. “72 jomfruer for uforsvarlig kjøring”, kommente-rer “Davem” tørt.


Israel har fått en gylden mulighet til å kunne nå VM i fotball i Sør-Afrika i 2010.


Den fremadstormende fotballna-sjonen er for øyeblikket rangert som det 18. beste fotball-landslaget i Europa. Det betyr at ved gruppe-trekningen i Durban var Israel et av ni land i det nest øverste nivået i FIFAs trekningsssystem (Gruppe B). Det betyr at Israel kun ville

møte ett land som, etter ranking-systemet å dømme, er bedre enn dem.

Ikke nok med det, men Israel trakk også lag som er regnet for å være blant de svakeste i de andre seedingsgruppene.

Israels motstandere i neste VM-kvalifisering blir regjerende EM-mester Hellas (Gruppe A), Sveits (C), Moldova (D), Latvia (E) og Luxemburg (F).

Les mer om Israels motstandere på www.miff.no.

God VM-trekning

De siste årene har forskjellene mellom rike og fattige økt dramatisk i Israel. Hele 35 prosent av israelske barn lever under fattigdomsgrensen.

Av Morten Rasmussen

Sammenligner vi med OECD-lan-dene, hvor Israel nylig ble tatt opp som prøvemedlem, er dette helt i bunnsjiktet. Statsminister Ehud Olmert har bestemt seg for å gjøre noe med saken, og i fjor høst satte han ned en komite som skulle fore-slå tiltak for å redusere de sosiale forskjellene. I april vedtok regje-ringen å sette komiteens anbefa-linger ut i livet, og den tar sikte på å gjennomføre en treårsplan fra januar 2008.

Forskjellene mellom rike og fat-tige har ikke alltid vært store i Israel. I de første tiårene av statens eksistens stod sosial likhet i høy-setet. Mange av nasjonens ledere hadde bakgrunn fra landets kib-butzer, små jordbrukskollektiver basert på Karl Marx’ ideer om å yte etter evne og få etter behov. I kibbutzene fungerte marxismen etter hensikten, noe som vekket beundring blant sosialister og kom-munister verden over. For det finnes ingen andre kjente eksem-pler på samfunn som har klart det samme.

MarkedsøkonomiI dag er det derimot markedsøko-nomien som er mest fremtredende i de israelske kibbutzene. Dette er delvis resultat av en ønsket utvik-ling. Som i vårt eget land er dagens israelere langt mer individualistiske enn forrige generasjon. Men utvik-lingen skyldes også at mange kib-butzer lenge levde over evne og opparbeidet seg stor gjeld. Mot slutten av 1980-tallet ble gjeldsbyr-den i kibbutzbevegelsen så stor at en kursendring tvang seg frem. De fleste kibbutzene valgte å ta skritt i retning markedsøkonomi, hvor hvert enkelt medlem fikk et større ansvar for sin egen økonomi og sosiale sikkerhet. Karl Marx’ prin-sipper om å yte etter evne og få

etter behov er nemlig ikke lett å forene med effektivitet i økono-mien.

Kibbutzene utgjør ingen stor del av den israelske økonomien. Så selv om sosialismen mistet et viktig symbol da stadig flere kibbutzer beveget seg mot markedsøkonomi, var det kun noen få prosent av befolkningen som ble påvirket av dette. Men få år senere skulle hele den israelske økonomien gå igjen-nom en tilsvarende hestekur. Dette skyldtes særlig to hendelser like etter årtusenskiftet: den internasjo-nale nedgangen i IT-sektoren, som Israel ble rammet spesielt hardt av, og utbruddet av den siste intifa-daen, som rammet både turismen og økonomien som helhet.

I 2003 ble Benjamin Netanjahu utnevnt til finansminister i Ariel Sharons regjering. Oppdraget hans var å redde landets økonomi. I følge ham selv skjedde dette i siste liten, han mente landet var på vei mot et økonomisk sammen-brudd av det slaget som Argentina på denne tiden stod midt oppe i. Arbeidsledigheten i Argentina var

på det meste oppe i rundt 25 pro-sent, og en tid befant nesten halv-parten av befolkningen seg under fattigdomsgrensen.

Netanjahus hestekur var bein-hard. Han gjennomførte en omfat-tende slanking av offentlig sektor og skar sosialbudsjettet til beinet. Dette var lite populært blant dem som ble rammet, men i ettertid må det kunne sies at hestekuren virket. Det er allment akseptert at denne bidro sterkt til de senere års økonomiske oppgang, som ikke en gang lot seg stanse av Libanon-krigen i fjor.

Men selv om Netanjahu klarte å skape vekst i den israelske øko-nomien, har politikken hans også bidratt til å skape større forskjeller mellom rike og fattige. Var dette et nødvendig onde, eller finnes det en måte å skape økonomisk vekst på som er mer sosialt rettferdig? I en krisesituasjon burde det vel være mulig å legge en større del av de økonomiske byrdene på de rikeste, spesielt når lønnsforskjel-lene i Israel er blant de største i OECD-området? De fleste øko-

nomer vil avvise slike tiltak. Om skattenivået øker kan mange res-surssterke finne på å flytte uten-lands, investere pengene sine i utlandet og lignende. Men jo ster-kere solidariteten og samholdet er i befolkningen, jo større økono-misk omfordeling er det mulig å gjennomføre uten at det får slike konsekvenser.

Israels plan for å redusere fattig-dommen vil i liten grad hjelpe fat-tige som står utenfor arbeidslivet, man satser først og fremst på å styrke “arbeidslinja”. Økonomisk vekst skal skape flere arbeidsplas-ser, og de som jobber skal sikres en lønn som er å leve av. Men selv om noen faller utenfor er denne planen et skritt i riktig retning. Ofte går økonomisk vekst hånd i hånd med økte forskjeller og fat-tigdom. Israel skal ha honnør om de denne gangen klarer å unngå det. I januar 2011 vil vi se hvordan det gikk.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i avisen Dagen. Morten Ras-mussen er styremedlem i Med Israel for fred.

Anti-Rabin på fotballkampSosiolog og fotballtilhenger Yair Galili er bekymret over Beitar Jerusalem-fansens anti-Rabin holdning. Under en kamp mellom Maccabi Haifa og Beitar Jerusalem (som forøvrig endte 0-0), begynte bortefansen å bue under en minneseremoni for avdøde statsminister Yitzhak Rabin. Markeringen oppfordret til en stans i den blodige volden i Midtøsten, men den ble ikke respektert av de tilreisende fra hovedstaden.

Både TV-stasjoner, radio-, avis- og internettpresse var til stede under hendelsen, som Galili mener er en skam for hele det israelske samfunnet. Den unge sosiologen mener hendelsen i Haifa bør fungere som et faresignal for hele Israel. For “veien fra stadionet til nabolaget og skolen er veldig kort”, skriver han. Slike holdninger sprer seg fort som ild i tørt gress. Les mer på Miff.no. (KOB)

Israel setter ny økonomisk kurs

I januar setter Israel i gang en treårs-plan som skal redusere sosiale forskjeller. Det er en sving til venstre i den økonomiske politikken i forhold til Benjamin Netanyahus hestekur for noen år siden. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

2008-budsjettet blir rekordstortBudsjettforslaget til regje-ringen på 440 milliarder kroner er det største i staten Israels historie, skriver Jeru-salem Post.

Den økonomiske veksten i Israel er ventet å ligge på 4,2 prosent i 2008. Dette er en nedgang fra årets vekst på 5,2 prosent. Inflasjonen vil trolig nå 2,3 prosent, noe høyere enn i år.

Den største utgiftsposten er det uten tvil forsvarsde-partementet som står for. Det har blitt avsett 71,6 mil-liarder kroner for året som kommer. Det er det største forsvarsbudsjettet i Israels historie. Nest største utgifts-post var nedbetaling av uten-landsgjelden på 48 milliarder kroner.

Aldri har et budsjettforslag blitt presentert så tidlig på året, noe som gir politikerne ekstra god tid til å arbeide grundig med budsjettforsla-get.

Dersom budsjettet ikke blir godkjent innen 31. desember, vil regjeringen operere med statsbudsjettet for 2007. Om det ikke skulle bli godkjent før 31. mars, vil regjeringen bli kastet og det vil utlyses nyvalg. (KOB)

Høye skatter bekymrer departementetSelv ikke tradisjonelt sosi-aldemokratiske Skandinavia har høyere skatter enn Israel.

En rapport fra det isra-elske finansdepartementet viser at de statlige skatte-inntektene i Israel i 2005 tilsvarte 36,8 prosent av brut-tonasjonalprodukt (BNP).

Sammenliknet med gjen-nomsnittet i OECD på 32,2 prosent, ligger skattetrykket i Israel altså svært høyt. Selv ikke europeiske land som Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia eller Frankrike har like høye skattesatser.

Dette betyr, i følge Ha’aretz, at dersom Israel var et vanlig medlem i OECD, ville de blitt rangert som nummer 15 av 31 land, hva gjelder skatteinntekter målt mot BNP.

Finansdepartementet sier at dersom den obligatoriske pensjonslovgivningen blir godtatt, som har vært under arbeid en stund, vil skatte-byrden øke enda fire pro-sentpoeng. Dermed er man oppe i et skattetrykk på 41 prosent av BNP, noe av det høyeste i OECD. (KOB)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

IsraelGuds utvalgte folk. Guds løfter er forbundet med krav. Vurdering av staten Israels handlemåte i dag, og hvordan Guds løfter vil bli innfridd. Skriv etter vårt gratis hefte med orientering om de bibelske skriftsteder om dette emne.

Med Åpen Bibel, Sverre Petersen, Langoddveien 76a, 1367 Snarøya

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Minste bestilling for å få utskrevet diplom er 4 trær a kr 50,- pr. tre. Om du ønsker det kan du selv forme en kort tekst på diplomet. Skriv gjerne eller send oss ordren på e-mail.

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22112814E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

De streikende lærerne i Israel ønsker ikke å komme til enighet med staten, hevder avisen Ha’aretz i en lederartikkel.


I slutten av november ba regjeringen arbeidsretten om å avblåse streiken til Ungdomsskolens Lærerforening (SSTA), ved hjelp av tvungen lønns-nemnd.

Ha’aretz betviler at SSTA har vært ute etter å komme til enighet med staten, fordi regjeringen allerede har godtatt tre viktige vilkår fra lærerne:

- Lærere både i barne- og ungdoms-trinnet vil få en lønnsøkning på 8,5 prosent, i mot at de arbeider lengre dager.

- Samtidig har regjeringen lovet arbeidsretten at de vil plusse på 20.000 undervisningstimer i 2008, samt “pre-sentere en mangeårig plan for å legge til undervisningstimer i utdannings-systemet”.

- Regjeringen vil også sørge for å senke antallet studenter/elever i hver klasse. For å få til dette har man sagt seg villig til å bruke penger over mange år fremover.

Likevel virker det som SSTA igno-rerer alt de har oppnådd. I stedet flyter de på den støtten de har i den isra-elske befolkningen, og drar dermed denne saken ut av alle proporsjoner.

Styreleder i fagforeningen, Ran Erez, har gått så langt som å si at han ikke stoler på løftene fra regjeringen og derfor ikke vil gå med på avtalen. Han krever detaljerte planer for hvor-

dan implementeringen av løftene skal foregå, noe som selvfølgelig er et håp-løst krav i en streik, mener avisen.

SSTA har lykkes med å få antallet elever i klassene og de lave lærerløn-ningene på den politiske agendaen. Dette er en betydelig oppnåelse, og man må sikre at det faktisk blir gjennomført. Likevel kan fagforenin-gen ikke gjøre annet enn å la staten selv bestemme hvordan den ønsker å gjennomføre sine lovnader. Når alt kommer til alt, er det regjeringens rett å bestemme hvordan de vil dispo-nere midlene. Derfor, med tanke på hva man faktisk har oppnådd, er det ikke lenger forsvarlig å hindre 550.000 elever fra å motta den undervisnin-gen de i utgangspunktet har krav på, mener Ha’aretz.

Noen ganger er det nesten komisk hvor lik debatten er i Israel og Norge.

Av Odd Myrland

Israelske skoler har også vært med på PISA-testen, og som i Norge var resultatet dårlig – faktisk enda dårli-gere enn Norge. For mens vi kom på 33. plass av 57 land, kom Israel på 39. plass.

Også i Israel er Finland den store helten. Journalisten Sever Plocker sammenligner finsk og israelsk skole, og finner hva han mener må være utslagsgivende.

For det første: Israel bruker en like stor del av nasjonalinntekten på utdan-ning som Finland, og faktisk mer på grunnskolenivå. Forklaringen ligger altså ikke der. Ifølge rapporten skyl-des bare 15 % av forskjellen i resulta-ter hvor mye penger som brukes på skolen.

For det andre: Israelske barn har langt flere skoletimer enn de finske. I 12-14-års-alderen har israelske elever 1000 timer undervisning (i året, må det vel være), finnene har 800 timer. På slutten av videregående har israel-ske elever hele 42 % flere timer enn finske, ifølge Plocker. Så det kan ikke være for få timer som er forklaringen.

For det tredje: Lærertettheten er omtrent den samme i Israel som i Finland. I grunnskolen har finnene en lærer for 16 elever, israelerne en for 17 elever.

For det fjerde: I Finland går 27 % av timene til realfag, i Israel 26 %. Det er en ubetydelig forskjell, og for-klarer heller ingenting.

LærernePlocker finner bare en forskjell

av virkelig betydning: Lærernes lønn og arbeidsforhold. Selv om man tar hensyn til at inntektsnivået generelt er høyere i Finland enn i Israel, er lønns-nivået for lærere i Israel langt lavere enn i Finland. Dette til tross for at

israelske lærere i barneskolen jobber 54 % flere timer enn finske og i vide-regående skole 25 % flere timer.

En lærer med lang ansiennitet i bar-neskolen tjener ca. 100 kroner timen i Israel, i Finland mer enn 250 kroner. I videregående skole er forskjellen enda større.

Det er kanskje ikke så rart at israel-ske lærere streiker.

Kilde: En artikkel av Sever Plocker på Ynet (Yediot Aharonot) 3. desember 2007.

- Lærerne må tilbake på jobb

Dårlig skole i Israel også

Departementet rydder opp i diskriminering av etiopiske eleverFire etiopiske jenter ble satt i et eget klasserom og hadde friminutt til andre tider enn sine jevnal-drende på barneskolen Lamerchav i Petah Tikva. I følge rektor Yishayahu Granwichs begrunnelse er ikke jentene religiøse nok og tilhører ikke den religiøse zionistiske bevegelse slik alle de andre elevene på skolen.

Foreldrene til jentene, som nylig flyttet til Petah Tikva, reagerer sterkt på forskjellsbehandlingen.- Hvilken forbrytelse er det vi har gjort. Er det bare fordi vi er svarte? sier de.Også utdanningsminister Yuli Tamir (Ap) reagerer sterkt på reportasjen i Yedioth Aharonoth.- Jeg var dypt sjokkert over hva som skjedde med disse jentene. Ingenting av dette ble rapportert

til departementet. Dette er ren rasisme og de som er ansvarlig vil få smake de passende konse-kvenser, sier Tamir. Allerede samme dag saken ble rapportert var en inspektør fra departementet på plass på skolen. (CM)

Lærere på israelske ungdomsskoler har streiket hele høsten. Her står noen av dem med sine slagord i et gatekryss i Jerusalem. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

24 RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

2008 er året for å markere din kjærlighet til Israel og det jødiske folk.

Med Israel for fred arrangerer en verve-konkurranse frem til 28. februar 2008 som gir både nye og gamle medlemmer sjanse til å vinne et reisegavekort på 10.000 kroner fra Israel-spesialistene Sabra Tours/ Sabra Fokus Reiser.Konkurransen er samtidig en kappestrid mellom fylkene, for å se hvem som klarer å mobilisere est Israel-venner. Se hvordan det går på Miff.no.

Slik deltar du i konkurransenNye medlemmer må vinne de første poengene ved å melde seg inn i MIFF.Er du medlem fra før, kan du vinne poeng ved å gi gaveabonnement på Midtøsten i fokus eller gi MIFF adressen til personer som du tror kan være interessert i å abonnere på Midtøsten i fokus.

Maksimer dine vinnersjanser!Hvert poeng du vinner er et lodd i trekningen av reisegavekortet. Du kan vinne opptil 40 poeng. Gjør en liten innsats med å sende oss mange navn, og maksimer dine sjanser for å vinne.

Slik vinner nye poeng Pris PoengMIFF Medlem 265,- 4 pMIFF Familie 375,- 8 pMIFF Pensjonist 175,- 4 pMIFF Pensjonist Familie 205,- 8 pMIFF Student 175,- 4 pMIFF Student Familie 205,- 8 pMIFF Avis Midtøsten i fokus 175,- 4 pSlik vinner medlemmer poengGi et gave abonnement 175,- 4 pGi oss én adresse til prøveabonnent 1 p

Send inn dine navn gjennom www.miff.no eller [email protected] kan også ringe 41 17 67 80.

Nye og gamle medlemmer kan vinne

10.000,- i reisegavekort

JUBILEUMSÅRET 2008 s Israel 60 år s Med Israel for fred 30 år

Documents

2007-05 Midtøsten i fokus