Norsk Industri og LOs forventninger til regjeringens næringspolitikk

Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri

30. august 2006

Årskonferanse 2006, Bolkesjø

DM49677 2

Bransjene som inngår i Norsk Industri

• Prosessindustrien, herunder treforedling, metall, kjemi (flere bransjer), oljeraffinering, plast, gjenvinning, bergverk, emballasje

• Verkstedsindustri, herunder maskin, elektro, metallvare, metallstøperier, transportmidler

• Bygging av skip og plattformer• Møbel, teko og diverse• Én servicebransje: Vaskeri og renseri

www.norskindustri.no

DM49677 3

Produksjonsverdi

0 100 200 300 400 500 600

Olje- og gass

Industri og bergverk

Bygg og anlegg

Varehandel mv.

Finans

J ordbruk

Fiskeri mv.

Mrd kr (2005)

Øvrig industri

Kilde: SSB/ Norsk Industri

Norsk Industri

DM49677 4

Eksport fra fastlands-Norge

0

50

100

150

200

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Mrd

kr

Norsk I ndustri Øvrige fastlands-Norge

Kilde: SSB/Norsk Industri

DM49677 5

Industriens hovedparametere for bestemmelse av lokalisering av produksjonsvirksomhet

Valutakurs

Energipris Lønnsutvikling

DM49677 6

En aktiv industripolitikk

• Bærekraftig finanspolitikk• Myndigheter som legger til rette for og støtter opp om

konkurranseutsatte bedrifter• Omlegging av energipolitikken – nytt industrikraftregime

• Ta i bruk gassen og få på plass verdikjeden for CO2-håndtering

• Samfunnsøkonomiske vekstinvesteringer• Dyrk frem spirene – såkornfond• Offensiv handelspolitikk• Olje- og gassvirksomhet i nord• Avskrivningssatsen for maskiner

DM49677 7

Produksjonskapasiteten en nasjonal utfordring

Kilde: Nordel

Norge-9 TWh

680

20501650

1300

2050

1700

740

Sverige9 TWh

Finland-4 TWh

Danmark-øst8 TWh

Danmark-vest12 TWh

Energibalansen i Norden 2008

Normalår

• Forventer betydelige underskudd i normalår

• Stor del (50 %) av utvekslingskapasitet belagt til import i normalår

• Behov for økt produksjonskapasitet i Norge

DM49677 8

Norge-22 TWh

680

20501650

1300

2050

1700

740

Sverige-8 TWh

Finland-9 TWh

Danmark-øst7 TWh

Danmark-vest10 TWh

• 42 TWh mindre vannkraft-produksjon

• Importkapasitet ikkestor nok til å opprettholdeforbruket i Norge

• Forutsatt 10 TWh redusert forbruk i Norge

• Behov for økt produksjons-kapasitet i Norge…

• … og forsterkninger i utenlandsforbindelsene

Kilde: Nordel

Energibalansen i Norden 2008 (svært tørt)

Tørrår

Tørrår er en enda større utfordring

DM49677 9

Hva kan kraftindustrien bidra med?

• Industrikraft – Frankrike og Finland arbeider med løsninger der industrien går inn i konsortier og bidrar til å få frem ny kraft – tilsvarende bør også være mulig i Norge

• Tilbakesalg av kraft – i anstrengte situasjoner vil industrien kunne selge kraft tilbake til markedet Statnett har nå etablert et markedsbasert system (energiopsjoner).

NB! Skal fungere som tørrårssikring i korte perioder – forutsetter normal kraftbalanse.

DM49677 10

Økt bruk av gass i fastlandsindustrienTilgang til gass er en avgjørende forutsetning for videre industriutvikling.Status:• Gassrørledning til Østlandsområdet og Sverige. Betydelig interesse for

å kjøpe gass hos industrielle aktører i Agder, Grenland, Østfold/Oslo og i Vest-Sverige. Skagerak Energi har nå også søkt om konsesjon for gasskraftverk med CO2-rensing i Grenland.

Kommentar: For industrien i Grenland (inkl Skagerak) er det avgjørende at det fattes en investeringsbeslutning raskt.

• En fungerende CO2-verdikjede – Gassco har evaluert flere verdikjeder. Resultatene er svært lovende.Kommentar: Viktig å begynne med den mest lønnsomme kjeden.

• Gassforskning, Gassmaks: Forskningsrådet anbefaler en omfattende satsning på forskning for økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling. Interessen fra aktørene er stor. Kommentar: Programmet må på plass så raskt som mulig.

DM49677 11

Gassrør til Grenland• Forliket i Stortinget våren 2005 var et klart

intensjonsvedtak og en viljeserklæring fra flertallet om realisering av gassrør

• Forventer at regjeringen og de partier som utgjorde flertallet, fortsatt stiller seg bak forliket

• Industrien må få endelig avklaring, hvis ikke kan konsekvensene bli at industrien velger ikke å investere i Grenland

• Vi trenger de industrielle lokomotivene som kan sikre knoppskyting, kompetanse og forskningsinnsats

• Gassrøret og et evt gasskraftverk med CO2-håndtering, slik Skagerak Energi planlegger, må sees i sammenheng

• Avgjørelse om røret kan ikke vente til kraftverket er konsesjonsbehandlet og realisert

DM49677 12

Gassrør til Grenland (forts.)

• "Høna og egget"-tenkningen må nå være over, staten må ta initiativ og sikre fremdriften i prosjektet

• Grenland har unike muligheter for å sikre en helhetlig CO2-kjede, men heller ikke det må være avgjørende for beslutningen om at røret skal legges

DM49677 13

Behov for industrikraftregimeUtvikling etter Proposisjon 52 i Norge

•Manglende marked for langsiktige avtaler•Politisk begrensning på ny produksjon (ulike regjeringer har

skrinlagt videre vannkraftutbygging – stor større i Stortinget)•EUs kvotehandel for CO2 gir dramatisk prisstigning på kraft i

Norge•Økt konsentrasjon på produsentsiden (i Norge og Europa). Det

Europeisk kraftmarkedet fungerer ikke, Kommisjonens sektorundersøkelse: Monopolistisk prisdannelse, manglende overføringslinjer og vertikal integrasjon

•Norden importerer høye kraftpriser dannet i et ikke-fungerende marked

Konklusjon: Kraftmarkedet fungerer ikke i Europa. Medfører industriflukt ut av Kyoto-området. Vi må

få på plass en prissettingsmekanisme for industrikraft som korrigerer for manglende markeds- funksjonalitet.

DM49677 14

NOX-avgift

• Den planlagte NOX-avgiften virker lite gjennomarbeidet og kan ramme skjevt og meget uheldig

• Eks.vis kan Norcem i Brevik og Kjøpsvik få store problemer, fabrikken i Brevik kan få en ekstrakostnad på opp mot 70 mill kroner per år

DM49677 15

2002: Ingen grunn til at Europa ikke skal være konkurransedyktig gjennom en variert kraftproduksjon fra vann, kull og kjernekraft

Kraftpris til store industrielle forbrukere

Kilde: Uniden/Eurometaux

20- 30 $/MWh

30- 40 $/MWh

>=40 $/MWh

<= 20 $/MWh

DM49677 16

2006: Store endringer i løpet av fire årKraftpris til store industrielle forbrukere

Kilde: Uniden/Eurometaux

20- 30 $/MWh

30- 40 $/MWh

>=40 $/MWh

<= 20 $/MWh

DM49677 17

Hendelser - energiintensiv industri sept. 05 – juni 06

Bedrift(arbeidsplasser) Produkt Hendelse Tidspunkt

Finnfjord Smelteverk (100) Ferrosil. Midlertidig stengning sept 05

Elkem Salten (100) Silisium Redusert produksjon okt 05

Fesil Rana metall (100) Ferrosil. Midlertidig stengning okt 05

Fesil Rana metall (30) Ferrosil. Redusert produksjon jan 06

Elkem Meraker (70) Ferrosil. Redusert produksjon okt 05

Elkem Meraker (50) Silisium Nedleggelse 1.6.06

Fesil Holla (150) Silisium Redusert produksjon nov 05

Elkem Bremanger (200) Silisium Redusert produksjon okt 05

Hydro Al Høyanger (300) Aluminium Nedl. Søderberg-del 1.3.06

Hydro Al Årdal (700) Aluminium Nedl. Søderberg-del ca.1.7.07

Elkem Fiskaa (300) Silisium Nedleggelse feb 06

Norske Skog Union (500) Avispapir Nedleggelse okt 05

Norske Skog Union (100) Mag.papir Nedleggelse mars 06

Nordic Paper Geithus (120) Spes.papir Nedleggelse juni 06

Yara Herøya (60) Ammoniakk Midlertidig stengning juni-juli 06

DM49677 18

Kraftintensiv industri, EU og grønnbokaEU legger frem en handlingsplan for energi våren 2007. Kommisjonens Høynivågruppe for Energi, Miljø og Konkurransekrafts konkluderer slik;

• Egne tiltak for energiintensiv industri• Sammenlignbare energipriser med det som gjelder i den øvrige

verden• Evaluering av pågående initiativer som gjelder langsiktige

kraftkontrakter, partnerskap og ”pooled generation”• Retningslinjer om hvordan langsiktige kontrakter kan gjøres forenlig

med konkurranse- og statsstøttereglene• Etablering av langsiktig visjon hva angår regelutvikling, sentrale

miljømål og valg av energikilder

Konklusjon: Fokuset på kraftintensiv industri tiltar i EU, handlingsrommet for enkeltnasjoner er økende. Må klart reflekteres i konklusjonene fra den interdepartementale arbeidsgruppen for utarbeidelsen av et nytt industrikraftregime.

DM49677 19

Det nordiske kraftmarkedet, Sverige“Sverige har en mycket elintensiv industristruktur. Detta tillsammans med vårt kalla klimat ger oss en hög slutlig ener gianvändning per capita.

Utvecklingen har lett fram till en oligopolliknande situation där de tre stora företagen tillsammans kontrollerar nära 90 procent av elproduktionen i Sverige.

Den negativa utvecklingen på elmarknaden ger därför anledning till oro. För svensk sysselsättning, konkurrenskraft och välfärd är det nödvändigt att vidta åtgärder för att rätta till bristerna.

Utredningar visar att koncentrationen på den nordiska marknaden genom fusioner och uppköp nu nått en sådan nivå att den inte längre är oproblematisk. Granskningen visar också att kraftföretagens producentmarginaler ökat kraftigt under senare år.”

Mona Sahlin i Dagens Nyheter 30. juni 2006

DM49677 20

Det nordiske kraftmarkedet, Sverige (2)

Tiltak• Tilsyn og overvåkning av kraftmarkedet skjerpes• Skal i en forstudie undersøke om el-børsen kan deles opp

i to markeder med to prismekanismer (grunnlast og topplast). Høye priser på el produsert med fossile brensler skal kun slå igjennom ved høylast.

• Analysere hvordan industrikunder enklere kan få lange kontrakter (5 – 10 år)

• Undersøke mulighetene for å begrense sameie mellom de tre største kraftprodusentene

• Skjevhetene i nettarifferingen skal gjennomgås

DM49677 21

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

20 000

22 000

24 000

26 000

28 000

30 000

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17

20

18

20

19

20

20

År

GW

h

Prioritert forbruk 1996-2005 Faktisk produksjon 1996-2005Prognose for prioritert forbruk 2006-2020, inkl. nett-tap Prognose for produksjon i Basis-scenariet (gjennomsnitt)Prognose for alt forbruk, inkl.kjelkraft og tap

2005 var et spesielt vått år

Økt forbruk Hydro Sunndalsøra

Kraftbalanse i Midt-Norge – Stort importbehov

Kilde: Statnett