62016

Fjæreposten12. årgang

Det sanne lys,som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden JOH.1,9

5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 32 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016

REDAKTØR / FORMGIVER / ANNONSER:Peer Rødal Haugenepost: redaksjon@peers.noTELEFON: 99261422

KONTO: 2840.31.19581ADRESSE TIL REDAKSJONEN:Fjæreposten v/ Peer R. HaugenKrokvn. 16, 4870 Fevik

UTGIVER: Fjære menighetsrådOPPLAG: 5000, 6. utg. pr årTRYKK: Agderposten trykkDISTRIBUSJON: Norpost

Fjærepostenmenighetsavis for Fjære

12. ÅRG.

www.fjæreposten.no er Fjære menighets nettside.Der finner du nyttig informasjon om menigheten og om arrangementer.I tillegg finner du der også alle tidligere utgaver av Fjærepostens papirutgaver fra 2005 og fram til sist utkomne avis.

LEDER

... men hans egnetok ikke imot ham

Trosopplæring i Fjære menighet fra 0 - 18 årDøpte

«La de små barnakomme til meg, oghindre dem ikke!For Guds riketilhører slike somsom dem. Sannelig,jeg sier dere: Densom ikke tar imotGuds rike som etlite barn, skal ikkekomme inn i det.»Og han tok deminn til seg, lahendene på demog velsignet dem.

NNDøpt i Fjære kirke

NNDøpt i Fjære kirke

NNDøpt i Fjære kirke

NNDøpt i Fjære kirke

NNDøpt i Fjære kirke

F PEER RØDAL HAUGENREDAKTØR

Randi AndreassenAasmund SkinningsrudEster AustadTordis LarsenJan Anders Gundersen

Døde

MÅ HERRENVELSIGNE DEGOG BEVARE DEG,

HERREN LA SITTANSIKT LYSE OVERDEG OG VÆREDEG NÅDIG,

HERREN LØFTE SITTÅSYN PÅ DEG OG GI DEG FRED!

Bli fast giver til Fjære menighetDe er enkelt og praktisk for deg som giver, og det girmenighetens arbeid blant barn og ungdomnødvendige, faste inntekter.

Du bestemmerSelvsagt velger du selv hvor ofte og hvor mye du vilgi. For deg som bruker nettbank, kan du selv leggeinn fast trekk der. Bruker du ikke nettbank kan duhenvende deg til banken, og de vil hjelpe deg med ålage til et fast trekk. Du kan også betal med giro.Ønsker du å få tilsendt utfylte giroer, henvender dudeg til menighetskontoret, tlf. 37090113.

Skattefri gaveAlle gaver over kr. 500,- i løpet av et år, kan trekkesfra på selvangivelsen. Det kan trekkes fra opptil kr.16.800,-. Ved å oppgi personnummer vil vi sørge forat det sendes inn beretning til Skattekontoret omdette.

Kontonummer:2840.31.19581Merkes:Fast givertjeneste, Fjære

fast givertjeneste

Neste avisNr. 1-17 utkommer mandag 27. febr. Mat.frist fredag 17. febr.

Jeg tror det er å ta hard i å påstå at vi har forstått jule -evangeliet, i den forstand at vi har tatt lærdom av det, og atdet har fått de tilsiktede konsekvenser for hvordan vi leverliva våre og ordner samfunnet vårt. «Han kom til sine egne,men hans egne tok ikke imot ham». Først gjaldt det jødene. Idag gjelder det oss, alle vi som har hørt om ham, som har fåtthele evangeliet overlevert, med både jul, påske og pinse.

Da jeg oppdaget den sovende kvinnen på benken i Roma,måtte jeg stoppe opp. Jeg måtte ha med meg det motivet. Dettraff meg midt i planeten uten at jeg umiddelbart kunne setteord på hvorfor. Det var noe varm og vennlig midt i detstakkarslige og forsvarsløse. Det var noe uendelig fredfulltover dette ansiktet, hele denne skikkelsen. Hjemløs, utslått,jeg visste ikke ... Ikke verdt et ran, ikke tiltrekkende nok til etoverfall, bare blodet som går i årene og pusten som holderhenne i live. «Love» står det på armen hennes. Om hun hargitt alt eller mistet alt; dette er bunnen, ingenting å tape. Jegtenkte: Hun har lagt livet sitt i mine hender, våre hender. Deter en stor tillit. Jesus gjorde det samme. «Det dere dere gjørmot en av disse mine minste, det gjør dere mot meg,» sa han.Og motsatsen: «Det dere ikke gjør …». Det er en utfordringog et ansvar — det er kristentroens andre hånd: Gi videre; taimot og gi videre. Når vi selv er blitt elsket høyt, skylder vi åelske hverandre. Både ta imot og gi. Når vi er i ferd med åglemme det, sitter det en forhutlet tigger der med etpappkrus og minner oss om det. Det vekker også debatt.Eller du vet om én du skulle vært innom. La oss tenke oss omminst to ganger før vi går forbi. Ser vi Kristus? Og ikke å for-glemme: Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bliGuds barn.

NNDøpt i Fjære kirke

KONTAKT Fjære menighetKirketjener i FjæreHåvard BackeT: 37 09 11 40

Kirketjener i FjæreHelge FlaathT: 37 09 11 40

Kirketjener i FevikKristine GrandalenT: 988 17 756

KateketKjell-Olav Haugenkoh@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 16

Musikalsk leder i FevikKirsti Pedersen Haugenkph@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 17 / 40

Prest for FevikTore Laukviktl@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 09

Barne- og ungdomsarb.Ingvild Wangensteen Limmiw@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 14

Organist i FjæreAndrea Mainiam@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 15

Daglig lederAnne Marie Midtbøamm@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 13

MenighetspedagogIngunn Metveit Olsenimo@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 18

KirkegårdsarbeiderRune SkomedalT: 37 09 11 40

SogneprestHelge Spillinghs@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 12

FJÆRE MENIGHET Post: Fjæreveien 185, 4885 GrimstadSentralbord: 37090100 / 37090113

I våre lokalsamfunn i Fjæremenighet har vi masse goderessurser og mye godt nabo-skap der mennesker bryr segom hverandre. Noen hjelpertil i en hage, andre stårsammen når noen blir sykeeller har mistet en av sinekjære, andre følger ekstragodt med når et barn i skoleeller barnehage faller utenforfellesskapet og opplever segsom et mobbeoffer.Menighetsutvalget på Fevik

starter i februar opp en seriemed temasamlinger der viønsker å øke kunnskapen ogengasjementet rundt de i vårt

lokalsamfunn som har ekstrabehov for vår omsorg, behovfor at det finnes noen naboersom bryr seg. Vi kaller ini-tiativet for «Naboskapet»På vår første temasamling

12. februar møter vi psykolog-spesialist Anette Andersen,hennes tema er «Barn og ungemed komplekse traumer»Vi serverer kveldsmat og tar

en prat med litt å spise etterfore draget.

Jan Inge TungesvikLeder Menighetsutvalget

Fevik Kirke

TEMASAMLING I FEVIK KIRKE 12. FEBRUAR

ØVERST: Skulpturen «Homeless Jesus» (2013) av den cana-diske skulptøren Timothy Schmalz, har vært å se i flere ame-rikanske byer, her Indianapolis, og den har skapt debatt. En forhutlet Jesus på en benk, som klynger seg til livet.UNDER: En kvinne har kapitulert på en benk midt i travlesteRoma — helt overlatt til forbipasserendes forgodtbefinnende.

naboSKAPgodt

Kjell-Olavs 40-årsfestEt gospelfyrverkeri med Calvin Bridges

Kjell-Olav Haugen har fungert som ungdomsleder i Fjæremenighet i 40 år. Det er nesten utrolig. Det har vært hansliv. Som en markering ønsket han seg en gospelkonsertmed Calvin Bridges og prosjektkor, og sånn ble det. Calvinhar vært her flere ganger før, og de to kjenner hverandregodt, så ulike som de er. Men det frimodige Jesus-vitnes-byrdet har de felles. Det Calvin til slutt klarte å få ut av korog orkester er ikke akkurat hverdagskost for oss her påberget. Det var tettere mellom gospelkonsertene for noentiår siden, da brorparten av koristene var unge.

Det ble høyt tempo, høy lyd og gospelrytmer det svingteav. Man kan like eller ikke like det, men at mannen har etvitnesbyrd som det stråler og gnistrer av, kan ingen ta ifraham. Han er en sangevangelist i ordets rette forstand, ogingen kunne være i tvil om hva som lå ham på hjertet.

I tillegg til Calvin og koret fikk en fullsatt Grimstad kirkehøre en rekke av våre egne dyktige solister og musikere.

5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 54 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016

Trosopplæring i Fjære menighet fra 0 - 18 år

Det er delte meninger om hva lykke er,fra en ren lystfølelse til det å fungeregodt som menneske. Hvem er delykkeligste menneskene? Er det de somhar luksushytte på fjellet og mangemillioner i banken? Er det de som hardet beste utseende, som ikke har en kilofor mye, men har klesskapet fullt av sistemote? Forskning viser at materiellegoder gir i beste fall kortvarig lykke. Iverste fall gir jakten på stadig påfyll enkonstant misnøye med det som er. Nårforskere undersøker mennesker somgenerelt har høy livskvalitet og hver-dagslykke, finner de følgendekjennetegn ved dem: - De har gode,sosiale relasjoner, bruker tid på venner,familie og parforhold, de har livsmål,ambisjoner og drømmer, opplever men-ing i eget liv, er fysisk aktive, har godhelse og får nok søvn, de er venn medseg selv, er optimistiske og har mest-ringsstrategier for ulike livsutfordringer.I Bibelen finner vi ordet salig som be-

tyr velsignet eller lykkelig. I Lukas 11,28finner vi de kjente ordene som vi ogsåhører i gudstjenesteliturgien: «Salige erde som hører Guds ord og tar vare pådet.» Vi husker også lignelsen til Jesussom omhandler akkurat disse ordene.Den ene var klok og forstandig og bygdehuset sitt på fjell. Da stormen kom, stodhuset støtt. Han var lik en mann som bi-belen vil kalle salig eller lykkelig. Denandre mannen var uforstandig og bygdehuset på sand, et hus som ikke blestående da stormen kom.Den amerikanske svømmeren, Mi-

chael Phelps, er pr. 2016 tidenesmestvinnende olympier med 28 OL-medaljer, hvorav 23 gull. Til tross for

dette har han til tider slitt med rus ogflere ganger vært på kant med loven.Etter OL i 2012, hvor han vant 6 OL-gull, la han opp. Han foraktet detperfekte bildet folk hadde av ham, nårhan egentlig følte seg som et verdiløstvrak. Han hadde ingen selvtillit og sletmed forholdet til sin far. I 2014 begyntehan å konkurrere igjen. Men ikke lengeetter (september 2014) ble han tatt i 130km/t i 80-sonen med en promille på 1,4.Dette første til at han havnet i fylle-arresten og at han ble suspendert fraUSA swimming i et halvt år, samt ute-stenging fra VM i 2015. De neste dageneble det lite mat og søvn på Phelps, oghan vurderte å ta sitt eget liv. Mentor ogvenn, Ray Lewis overbeviste Phelps omå legge seg inn på rehabilitering. Lewisgav han boka: «Målrettet liv» av denkristne forfatteren Rick Warren. -Bokahjalp meg da jeg trengte det som mest.Den fikk meg til å tro at det var en maktstørre enn meg selv og at det er enhensikt for meg her på denne jord, for-klarer Michael Phelps. I etterkant avdette gjenopptok Phelps kontakten medsin far, forlovet seg med kjæresten, fikksitt første barn i mai 2016, og gjenopp-daget gleden ved svømming.Jeg tenker at mye av lykkebegrepet

kan oppsummeres i det dobbelte kjær-lighetsbudet (Elske Gud, og din nestesom deg selv) og den gylne regel (Altdere vil at andre skal gjøre mot dere, skaldere gjøre mot dem).

Riktig svar:1. 1. Paulus2. X. En engel3. 2. Jakob4. 1. Nasaret5. 1. Egypt

1 Hva het mannen som slapp unna fiendene sine ved å blifirt ned i en kurv langs muren?

1. Paulus X. Peter 2. Barnabas2 Hvem førte Peter ut av fengselet?

1. Paulus X. En engel 2. Herodes3 Hva het mannen som fikk navnet Israel?

1. Abraham X. Isak 2. Jakob4 Hvor vokste Jesus opp?

1. Nasaret X. Betlehem 2. Kapernaum5 Til hvilken by flyktet Maria og Josef med Jesus-barnet?

1. Egypt X. Jerusalem 2. Antiokia

F INGUNN METVEIT OLSENMENIGHETSPEDAGOG

BIBELquiz

HVA ER LYKKE?FRA MENIGHETSPEDAGOGEN

Søndag 13. november invi -terte Fjære menighet spesielt1- og 2-åringer til en små -barns gudstjeneste med dåps-påminnelse og utdeling avbok og cd. Fjære kirke var fullav stort og smått, og det varveldig flott å se de små gjøre

seg kjent i kirken. Noen krøp ialterringen rundt beina tilpresten, noe klatret opp ogned prekestolen, og noenvandret litt rundt i midt -gangen.Elle Melle Mini bidro med

fin sang, og det gjorde ogsåbarnesang-gruppa. Alle 1-år-ingene fikk utdelt en bok ihard papp med barnebønner

og vers, mens 2-åringene fikken cd med kjente barnesangersom for eksempel «Hvem harskapt alle blomstene». Vihåper boka og cd’en kan væreen hjelp til trosopplæring ihjemmet.I gudstjenesten var det også

lagt til rette for en bønne-/sansevandring rundt ikirkerommet. Her var det

mulighet for å smake på natt-verd, kjenne lukten av sjasminoppi en krukke og takke forsansene våre. Vi kunne takkefor at vi kunne dele medandre, og gi vår gave tilmenighetens arbeid blantbarn og unge. I lysgloben blemange lys tent for noen ellernoe vi tenkte på og ville be for.Barna kunne se seg selv i et

speil, og så det fineste Gudhadde skapt. De som villekunne også ta med seg et kortmed sangen: «Takk, min Gud,for hele meg», som også blesunget under gudstjenesten.Helge prest stod veddøpefonten og tegnet korsetstegn med dåpsvannet som enfin påminnelse både for storeog små at vi er Guds barn.

SmåbarnsgudstjenesteF INGUNN METVEIT OLSEN

Med advent og jul følger bådetradisjoner og familie -sammenkomster. Vi sier ofte atjula er barnas høytid og sombarn husker jeg at det knyttetseg mye spenning til dagenefør julaften. Og det hele bygdeseg opp med tenning av de lillalysene, åpning av en luke forhver dag i desember. Minadvent bar preg av trygghetom omsorg.I juleevangeliet kan vi lese i

Lukas 2,7 «…Hun svøpte hamog la ham i en krybbe, …».Spebarnets inntulling i et kledegir det trygghet og varme. Føl-elsen av nærhet gir det ro ogen rolig nynnende stemmegjør det søvnig. Og Jesus komtil jorda, på samme måte somalle oss andre, som et litespebarn. Som det lille barnetsom trenger alt fra sine for-eldre. Som voksne trenger vi også

at noen bryr seg. At noen gir

en klem, at noen sier noengode ord og kanskje ikke minstat noen er der når ting går litttrått. For vi har alle vært barn,vi har instinktet i oss omtrygghet når vi kjenner noenholde rundt oss. På samme måten omsluttes

vi av Gud. Han som er der med

sitt ord, med sin nåde. Slik at viskal få tulle oss inn i hans kjær-lighet til oss og legge oss i hansarmer. Så får vi lov til å kommetil Ham for å kjenne på trygg-heten i vår sårbarhet, påsamme måte som vi, vedMaria, kunne gi Jesus densamme tryggheten da hankom til oss.I Lukas 6,31 sier Jesus, «Som

dere vil at andre skal gjøre motdere, slik skal dere gjøre motdem». Han ber oss drive litthverdagsdiakoni overfor vårneste. Han ber oss gi, foretterpå å få. Nestekjærlighethandler ikke om store ord ogflott gaver. Nestekjærlighethandler om omtanke og å bryseg. La adventstida og jula blitida da vi venter på det lillesårbare barnet som blir født istallen, mens vi bryr oss ogteller gode gjerninger overforvår neste. Velsignet god julehøytid!

6 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016

LEKPRESTENSSMÅ FUNDERINGER

Rørlegger Liene AS

Fevikveien 344870 Fevik

Telefon: 37 25 81 90epost: post@liene-vvs.no

Vakttelefon: 91812530 / 91339452

ÅPNINIGSTIDERMandag - fredag 07.30 - 15.30

Når noen bryr seg

Så får vi lov til åkomme til Ham for åkjenne på trygg-heten i vårsårbarhet, påsamme måte som vi,ved Maria, kunne giJesus den sammetryggheten da hankom til oss.

”

Juleønskemed en vri

Fjærepostens lesere vil huskeat vi skrev om Anita og Felixog familien før jul i fjor – at deså for seg julefeiring i Norge,skilt fra barna hjemme, fordien nødvendig hjemreise påhøsten hadde dratt av stedmed reise pengene som skullevært til turen hjem til jul. Spontant dro vi igang en

aksjon. Den gav resultaterlangt utover det forventede,og det var et lykke reisefølgesom la ut på den tre døgnlange turen hjem til Romanistett oppunder jul. Mangeønsket å gi en julegave til dis-se menneskene som flereetter hvert vet om og har blittkjent med.

Kan vi få gi en gave?I år kom utfordringen

motsatt vei. Folk har ringt ogspurt om det blir gjort noe forå organisere en hjelp dennejula også. De vil vil gjernestøtte dersom det blir or-ganisert en felles julegave i årogså. Folk har lyst til å gi. Ogvi hjelper gjerne. Giver gledensom viste seg i fjor vartydeligvis og heldigvis ikkenoe engangsfenomen.Kontonummer til «En venn

i nøden» er 6303.05.51666.Anita og Felix blir her til

omtrent midt i desember, såfram til 4. søndag i advent erdet mulig å være med å gi singave.

Blir ikke borteDessverre er det ikke slik at

fattigdom tar ferie. Det erheller ikke så lett å få over-skuddet som skal til for åkomme ut av fattigdommen.Enkelthendelser man ikkekommer unna som gjør at demå ta av møysommelig opp-sparte midler, gir alvorlige til-bakeslag økonomisk, og kanpå kort tid sette dem langt til-bake i kampen for å kommevidere eller tilbake på detnivået de hadde kommet. Inntil vi har klart å fordele

godene i samfunnet bedreenn vi gjør i dag, hvor for-skjellene tvert om ser ut til åøke, med ekstremt rike ogsvært fattige som ytter -punkter, vil vi nok måtte levemed denne konstante på -minningen om å dele medoss. Det har vi ikke vondt av,men det er ikke noe godt tegnfor fremtiden, at det ikkeføres en mer utjevnende po-litikk her til lands og verdenforøvrig. Det gir grobunn forgrådighet og egoisme, somgjør noe med oss sommennesker og samfunn, ogsom i sin tur går ut overandre.

Fjæreposten har fått henvendelser fra folk som ønsker å giFelix og Anita en julegave i år også, med spørsmål om vikan organisere det. Det gjør vi gjerne. Aksjonen er ogsåspredt på Facebook som et arrangement som går til 17/12.

F PEER RØDAL HAUGEN

5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 7

Så kom du da til sist, du var en fremmed,en sagnfigur jeg hørte rykter om,så mange malte sine bilder av deg, du bar en annens bilde da du kom!Vi trodde du var en vi kunne kjøpeet navn å signe våre våpen med,vi bygde katedraler mot det høye,men du gikk hele tiden lengre ned.

Du er et barn som ligger på et jordgulv,du fryser om vi ikke griper inn.Du hater vold, berører våre kropper,og byr de elskende på moden vin.Du stiger ut av alle tomme graver,du er en vind som sier: det blir vår!Du kommer som en flyktning over fjellet,du følger oss dit ingen annen når.

Du er den sang om livet som jeg glemte,den sannhet jeg forrådte dag for dag.Jeg svek meg selv; det speilet som jeg gjemte,har dine brådyp, dine ansiktsdrag.Kom nær til meg og bli hos meg! Det mørkner,og kanskje lysner det en gang på ny.Ditt liv skal bære meg; en svarttrost syngeri nattetimen fram mort morgengry.

SALMEN NORSK SALMEBOK NR 364 • TEKST: Ylva Eggehorn / Hans Olav Mørk • MELODI: Benny Andersson

TRENGER DU KIRKE-SKYSS?Trenger du skyss for å komme deg til gudstjeneste,kan du ringe en av disse kontaktene:FJÆRE KIRKEBeth Løhaugen, Kroken, tlf. 48277934Kari Normann Erlandsen, Hesnes, tlf. 37041333/91109837Berte Marie Reiersølmoen, Bergemoen, tlf. 37042241Solveig Tønnesøl, Grefstad/Hausland, tlf. 37047191.FEVIK KIRKEOddvar Svalastog, Fevik, tlf. 986589078Norman Risholm, Fevik, tlf. 90787218

Velkommen til kirkengudstjenester & arrangement

FJÆRE kirke11.12. 18:00 Vi synger julen inn.

FMU, Elle Melle, You og Kirsti P. Haugen.14.12. 20:00 Kveldsgudstjeneste v/Helge Spilling.18.12. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling.24.12. 14:30 Gudstjeneste v/Helge Spilling.24.12. 16:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling.25.12. 11:00 Høytidsgudstjeneste v/Helge Spilling26.12. 11:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik31.12. 17:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling08.01. 11:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik.15.01. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling.22.01. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling29.01. 19:00 Konsert med innvielse av det nye orgelet.05.02. 11:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik12.02. 11:00 Familiegudstjeneste v/Tore Laukvik.

Utdeling av 4-årsbok19.02. 19:00 Orgelkonsert

FEVIK kirke11.12. 11:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik18.12. 11:00 Gudstjeneste v/Hjalmar Bjerga24.12. 14:30 Familiegudstjeneste

med julespill v/T. Laukvik.24.12. 16:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik25.12. 13:00 Høytidsgudstjeneste v/Tore Laukvik08.01. 16:00 Juletrefest v/ Tore Laukvik15.01. 11:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik22.01. 11:00 Gudstjeneste v/Tore Laukvik05.02. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling19.02. 11:00 Gudstjeneste v/Hjalmar Bjerga

PREKENTEKSTEN

STØTTSwazihjelpen

konto 2801.13.70103

Støtt kampen motmenneskehandel

og sexslaveri iIndia/Nepal

konto 3000.15.47107

STØTTEFORENING RUSSISKE BARN

Bregnevn. 10, Fevikkonto 2801.02.58148

BLI FADDER!

4. SØNDAG I ADVENT • 18.DESEMBER: LUK. 1,46-55

46 Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, 47 ogmin ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48 For hanhar sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,49 for store ting har han gjort mot meg, han, denmektige; hellig er hans navn. 50 Fra slekt til slektvarer hans miskunn over dem som frykter ham.51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; hanspredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.52 Han støtte herskere ned fra tronen og løftetopp de lave. 53 Han mettet de sultne med godegaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54 Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket påsin miskunn 55 slik han lovet våre fedre,Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Lesetekster: Rut 4,13-17 og Rom. 15,8-13

Folk i nødskal hahjelp!NÅ ER BEHOVET AKUTT I SYRIA OG I ETIOPIANødhjelpskonto for de tørkerammede i Etiopia:5005.22.10000, eller gavekontoen: 1594.22.87248

Fjæreposten sponser KN med denne annonsenbasert på informasjon hentet fra KNs hjemmeside

Denne oversettelsen av Hans Olav Mørk sto gjengitt i Vårt Land 25. november, og skiller seg en del fra den versjonen som står i salmeboken. Den finnes ogsåi en engelsk oversettelse, «The Silence of the Dawn». Den svenske gruppa Triakel har den på sin plate Vintervisor, med orginaltittelen «Mot morgengry»

HOS KIRKENS SOS TREFFER DU ALLTID EN Å SNAKKE MED

8 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016

støtter lokalt ungdomsarbeidwww.jjuc.no

For 20 år siden startet Santal -misjonen arbeid i Aserbajd-sjan. Dette arbeidet ville noenpå Fevik støtte. Derfor ble STI-Fevik startet. Den gangen stoSTI for Santalmisjonens tur-istforening med internasjonalutsikt. Vi ville gå på tursammen. Selv om Santalmi-sjonen etter noen år gikksammen med Normisjon, såstøtter vi fortsatt Aserbajdsjanbåde gjennom informasjon,bønn og penger. Spesielt harinteressen vært rettet motUdin-folket. En liten kristenspråkgruppe i det muslimskeAserbajdsjan. Ekstra gledeligvar det derfor at Udinfolket iNich i Aserbajdsjan endelighar fått gjenåpnet sin kirke.Den var da restaurert etter åha vært stengt siden 1920-tallet. Dette har STI og FevikArbeidskirke støttet. Her på Fevik drar vi på tur

sammen. Antallet kan variere.

Vi har vært på Rjukanfossen,Havrefjell og Veråsheia. I Ive-land, Kalvehageneset og påKalvild. Vi har vært på toppenav Lillesand, Grimstad og Fro-land. Til og med Rallarvegen,Gaustadtoppen og Finnsko -gen har hatt besøk av oss. Det

er fint å dra på tur sam men.Turene arrangeres vår og høst.Det er bare å pakke sekkenmed litt mat og drikke og blimed. Se program i Fevik kirke.Velkommen med på STI-turog på gudstjeneste 22. januar.

STI-Fevik er 20 år, og i 20 år har de gått på tur sammen.Dette vil bli markert på gudstjenesten søndag 22. januar.

På tur i Sigbjørn Henningsens barndomsrike fra Tingstveit til Bomsholmen.

På tur i 20 årF ARNE MARTIN GIMSE

tekst & foto

E kan huske...KJELL-OLAV SER TILBAKE

Vekkelsen

40 år med ungdomsarbeid i Fjære menighet

På konfirmantweekendene i Danmark har vi en tradisjonsom går ut på at jeg skal vekke ungdommene med gitar ogsang. Så om morgenen går jeg rundt på rommene og syngermed full hals og sterk gitarlyd: «God morgen, god morgen,vi hilser en dag på ny, hvem ligger der, hvem ligger der, jodet er (så nevner jeg navnet på konfirmanten). Kon-firmantene blir litt sure, men så synes de samtidig at det erlitt morro. Særlig søndag morgen etter en lang natt er detmange trøtte fjes å se.Det var søndag morgen og klokken var 7.30. vi måtte tidlig

opp for å nå morgenfergen hjem. Tradisjonen tro tar jeggitaren min og gjør meg klar for vekking. Konfirmantene hargule lapper på romdørene slik at jeg skal se hvem som border. Vekkingen går fint, etter 15-20 minutter er alle vekket,men jeg blir litt i stuss om en dør. Var det ikke noen kon-firmanter som bodde her også.Jeg griper om dørklinken, vrir den sakte om og den åpner

seg. Inne er det helt mørkt, gardinene trukket for og jeghører bare lette snorkelyder fra dobbeltsenga. Jeg snikermeg lydløst bort til fotenden og drar på av all min kraft medstemme og gitar: «God morgen, god morgen, hvem liggerder ...............». Opp av senga spretter det 2 damer medpanikkhyl, hviten i øynene splitter mørket og jeg skjønnerstraks at dette ikke er noen av mine konfirmanter. Jeg fårhvisket fram et slille unnskyld i det jeg varm i toppenskynder meg ut av rommet. For en opplevelse, jeg må settemeg ned og summe meg litt. Skjønner jo fort at jeg må si fratil hotelldirektør Søren, som tar det fint. Han kunne ietterkant fortelle at disse to damene hadde vært ute på byenen sein lørdagskveld og kommet hjem til hotellet i den for-vissning om at dette skulle bli en langsom søndags morgen,ikke en sjokkoppvåkning med en fremmed mann med sangog gitar.Søren direktør kunne også året etter fortelle at de samme

damene hadde dukket opp på hotellet året etter de også.Men d enne gang ble de ikke vekket av kateket Kjekko. Dekunne fortelle at oppvåkningen året før var blitt et minne forlivet.

5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 9

«Jeg skulle gjerne sett ansiktetpå mannen – møtt ham somskrev dette. Beretningen omJesu fødsel er det vakrestesom er skrevet. Det er dettetteste, knappeste, og detvakreste,» sa den svenskeverdenskjente forfatteren PärLagerkvist i en samtale medJakob Weidemann en sennattetime i Roma. Så leggerhan til: «Tenk om det er sant!» Ja, tenk om det er sant at

Gud ble menneske! Da harGud talt høyt om det å væremenneske. Han er blitt somen av oss. Salmedikteren OlofHartmann har sagt om julee-vangeliet: «Hvis dette er sant, finnes

det ikke lenger noen ensom -het og ingen forbannelse i detmenneskelige, for da har Gudvalgt å bo hos de utestengteog forent seg med vår skjebnei mørket. Da kan du høre hanspust også der hvor rådvill-heten bor, om du bare har

evangeliet hos deg.»Hvis det er sant, har vi fått

det beste eksempelet på hvadet vil si å være et heltmenneske. Jesus har vist osshvordan vi skal leve et ektemenneskelig liv. Ingen harlevd et så helt menneskelig livsom han. Å være menneske erikke fremmed for Gud. Hankjenner oss og vet hva det er åvære menneske. Han harkommet nær gjennom et litebarn i en krybbe. Tenk om det er sant, da har

Gud vist seg i vår verden! For-an menneskers øyne, ører oghender har Gud vist sin kjær-lighet slik verden aldri før harsett. Et av øyenvitnene ut-trykker seg slik: Og ved dette ble Guds kjær-

lighet åpenbart blant oss, atGud sendte sin enbårne Sønntil verden for at vi skulle leveved ham. (1. Joh 4,9)Tenk om det er sant at

barnet i krybben er tegnet på

at verdens frelser er født! Ikkeen politisk frelser, ikke enmilitær frelser, ikke en øko-nomisk frelser, men en frelsersom kommer som et vanligmenneske som en av osssamtidig som han er helt for-skjellig fra oss. Da har hankommet, han som er det enes-te som kan åpne porten tilhimmelen for oss. Han erkommet som en sårbar frelseruten livvakter, som et for-svarsløst lite barn. Hankommer ikke for å imponeremed makt, men for å nå likeinn til oss. Da har Gud vist athan virkelig ønsker å kommenær hvert menneske. Tenk om det er sant at Mes-

sias kom julenatt, medhyrdene og hele himmelensom de første vitnene! Athimmelen den natten ble fyltav en sang de aldri før haddehørt maken til. Da er alleløftene i det gamle tes-tamentet blitt oppfylt. Da har

livet vårt fått en retning. ”Tropå meg,” sa han som ble lagt ikrybben. Det var derfor jegkom.«Beretningen om Jesu

fødsel er det vakreste som erskrevet. Det er det tetteste,knappeste, og det vakreste.Tenk om det er sant!»”Jeg tror på Jesus Kristus,

Guds enbårne Sønn, vårHerre som ble unnfanget avden Hellige Ånd, født av jom-fru Maria..”

Velsignet julehøytid!

Stein ReinertsenBiskop i Agder og Telemark

Tenk om det er sant!

Her bøyer Maria segi ydmyghet over sinsønn Jesus, skriverJakob Weidemannom bildet sitt i boken«Juleevangeliet».Med sin noe røffe«smøre-stil», malt påstrie, har Weide-mann skapt et bildegir stort rom for re-fleksjon.

… da har Gud valgtå bo hos de ute-stengte og forent segmed vår skjebne imørket. Da kan duhøre hans pust ogsåder hvor rådvillhetenbor, om du bare harengangeliet hosdeg.

SalmedikterenOlof Hartmann

”

HILSENBISKOPEN

BIL & KAR.VERKSTEDLillesandsvn. 29, 4877 GRIMSTADTlf. 37252930 • www.jpthygesen.no

10 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016 5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 11

det skjerFASTA K T I V I T E T S O V E R S I K T

BARN OG UNGEFMU, FJÆRE MENIGHETS UNGDOMFMU-huset mandag kl. 18:00ALFSAM, FJÆREFMU-huset annenhver torsdag kl. 18:00-20:00SØNDAGSSKOLE, VIKVik bedehus hver søndag kl. 11:00-12:00FREDAGSKLUBB PÅ VIK, se under «det skjer snart»BABYSANG, FEVIKFevik kirke mandager kl. 11:30BARNESANG 0-6 ÅR, FEVIKFevik kirke hver mandag kl. 16:45-17:30Middag fra kl. 16:10-16:40ELLE MELLE FEVIKElle Melle Mini hver mandag kl. 17:45-18:30Elle Melle Tween hver tirsdag kl. 17:30-18:30SØNDAGSSKOLE / BS-AGENTENE, FEVIKFevik kirke annenhver søndag kl. 11.00JENTEFORENING, HESNESHesnes bedehus, for ca 4 år og oppoverannenhver tirsdag kl. 17:30-19:00GUTTEFORENING, HESNESannenhver onsdag, for 4. klasse og oppoverFREDAGSKLUBB, HESNESannenhver fredag for 5.-7. klasse

VOKSNEMORGENSANG I FJÆRE KIRKEHver torsdag kl. 09:00PROKOR, FEVIKøving onsdager i Fevik kirke kl. 20:00-22:00FJÆRE KAMMERKORhar øvinger i Fjære kapell onsdager kl. 19:30ELDRETREFF, VIKpå Vik bedehus kl. 16:00 hver fjerde tirsdag i mnd.

JULEVANDRINGEN i Fjære kirke torsdag 8.12 kl. 10.15, ogi Fevik kirke fredag 9.12 kl. 10.00, er åpen for de som erhjemme med barn fra 3-6år.VI SYNGER JULEN INN inn i Fjære kirke. Se under.JULESPILLET «LIKE TIL BETLEHEM» Julaften blir det gudstje-neste for store og små med julespillet «Like til Betlehem»i Fevik kirke kl.14.30. Elle Melle Mini, Tween og Joy deltar.JULETREFEST på Vik bedehus 29. desember kl. 18.00JULETREFEST i Fevik kirke 8. januar 2017 kl. 16.00

det skjerSNART

menighets-RÅDET

fra

Konserter med CalvinBridgesI forbindelse med Kjell Olav

Haugen sine 40 år i tjeneste iFjære menighet ble gospel-sangeren Calvin Bridgesinvitert til Grimstad. Som kjentholdt han workshop i Grim-stad kirke med korøvelser forinteresserte. Det ble fin konserti Grimstad kirke med CalvinBridges og lokale sangere. Etpar dager tidligere var det kon-sert i Lyngdal menighetssenter.Menighetsrådet ga økonomiskstøtte til dette spennende til-taket.

Møte med en ansattVår organist i Fjære kirke,

Andrea Maini, var med på sistemøte i menighetsrådet. Hen -sik ten er å gi menighetsrådetog ansatte gjensidig mulighettil å komme med synspunkterpå tjenesten.Mesteparten av Maini sin

arbeidstid går til kirkeligehandlinger, som gudstjenester,gravferder, vielser og andakterpå institusjoner. Han spillermest i Fjære kirke, men spillerogså i de andre kirkene i Grim-stad. Noe av stillingen brukerhan på å drive Fjære kammer -kor. Vi forstår at han er spesieltglad i musikk fra barokkenmed Bach, Handel og Vivaldi.Dette får menigheten glede avblant annet ved Kammer koretsårlige fremføring av Handelsoratorium «Messias».Maini ga uttrykk for at han

trives i jobben og han var eks-tra takknemlig for at detkommer et nytt orgel på plass iFjære kirke. Menighetsrådettakket ham for det han gjør formenigheten. Fra menighets-rådets side fremkom ønske omat Kammerkoret kan delta påflere gudstjenester både iFjære kirke og Fevik kirke ogat de kan delta som forsangerepå flere gudstjenester.

Nytt orgel i Fjære kirkeVi er glad for det nye orgelet

som er under installasjon iFjære kirke og håper at intona-sjonen (stemmingen) gir godlyd i kirkerommet. Iflg. re-daktøren av Fjæreposten blirorgelet i tillegg til det musikals-

ke et vakkert stykke snekker -håndverk som vil pryde kirken.Innvielseskonserten skalholdes 29. januar neste år. Ietterkant blir det flere kon-serter og muligheter til å opp-leve fin kirkemusikk. Menig-hetsrådet har gitt løfte om øko-nomisk støtte til disse kon-sertene.

Guiding i Fjære kirkeMenigheten har fått fo-

respørsel fra Aust-Agdermuseet om et opplegg forgrupper der Fjære kirke ogTerje Vigen bautaen inngår iprogrammet. Menighetsrådeter positiv til initiativet t og vil senærmere på hvordan dette kanskje i forhold til vårt eget tilbudom guiding med ReidunHaugeto. Det ble også uttryktbekymring for slitasjen påkirken, som allerede er mye ibruk.

Overføring bilde og lydfra Fjære kirke til Kirke stuaDet er fremkommet ønske

om installasjon av utstyr foroverføring av bilde og lyd fragudstjenester og arrange -menter i Fjære kirke tilKirkestua (hvitt tilbygg vedparkeringsplassen). Dette girmuligheter for å følge med pådet som skjer i kirka underbarnepass, eventuelt søndags-skole eller ved anledninger derkirken er overfylt. Menighets-kontoret innhenter tilbud pådette arbeidet fra leverandører.

Arbeid med frivillighetMye av menighetsarbeidet

blir utført av frivillige. Behovetfor frivillige endrer seg over tid.Nye oppgaver kom mer til ognoen faller bort. Det er naturligat frivillige som har stått på imange år har behov foravløsing. Da er utfordringen årekruttere nye frivillige somkan overta stafett-pinnen.Menighetsrådet arbei der medløsninger for dette. Vi trengerå vite hva behovet er for å re-kruttere nye, hvem kan værekontaktpersoner ved rekrut ter -ingen, hvordan skal rekrut -teringen skje. Hvordan kommei kontakt med de som har be-hov for fellesskap og har lyst tilå bidra til at menigheten fårløst sine oppgaver?

F PER ARNE GULSTADleder for menighetsrådet

HØSTBASAR

Basaren varte fra 15.00 til 18.30, og her vardet noe som skjedde hele tiden. Det varåresalg, lynlotteri og tombola medsjokoladegevinster. I tillegg var det et bordmed flotte gevinster som kunne vinnes avdem som skrev navnet sitt i en bok. Og såvar det et svært kakebord i midten der enkunne velge og vrake blant alle slagsdelikatesser. Alt kostet 10 kr. De som haddegått tom for kontanter, kunne betale medmcash, som er en enkel og trygg mobil-betalingsmetode.Tre kor var innom og hadde hver sin bolk

med sanger; Elle Melle Mini, Tween og Joy.Basarfolket fikk også besøk av søstreneHalvorsen som også sang nydelig. VidarØvland holdt andakt om «den barmhjertigesamaritan».

De er de ansvarlige for den tradisjonellejulemessa som har valgt å tenke nytt omdette arrangementet før jul. I stedet for enlang lørdag som stort sett tiltrakk seg eldrekvinner, i følge en av dem som har værtmed i årevis, fant de ut at den godt kjentebasar-modellen, med mer konsentrert inn-hold, var bedre egnet. De ønsket et programsom kunne favne flere aldersgrupper ogogså være noe for barnefamilier. Ved å sam-arbeide med barnekora i kirka, oppnåddede akkurat det. I løpet av ettermiddagen — ar-

rangementet varte fra 15 til 19 — kom detinn 45.000 kroner til barne- og ungdoms-arbeid i Fevik kirke. Tusen takk til alle be-drifter og forretninger som gav fine ting tilutlodningen, takk til alle frivillige med-arbeidere, og til søndagsskolebarna somlaget mange nyttige gevinster.

Lørdag 12. november var det like stappfullt i Fevikkirke som på julaften. Det var høstbasar med massevisav gevinster, kaker, kaffe og sang.

F INGUNN METVEIT OLSENtekst

VI SYNGER JULA INN11. desember kl 18.00 i Fjære kirke

De som deltar:FMU • Fjære og Grimstad skolekorps • Tore prest

Elle Melle-kora med solister • Stine Solbakken (trompet) Kollekt til FMU ved utgangen

12 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016

Deres henders verkSom vi skrev i forrige nummer,skulle det ikke gå mangedagene etter at det gamleorgelet var borte, før det nyesto på døra. Bare en ukes tidetter var Lucio Mutinelli ogGuiseppe Ponzani i full gangmed å bygge opp det nye in-strumentet. Første kvelden jegvar innom for se hvordan detgikk, var fotrammen montertpå gulvet, og den første storedelen, fronten med med spille-brettet, skulle opp. Jour-nalisten måtte trå til somhjelper, og fikk oppleve at denstore delen akkurat smøg segdiagonalt gjennom døren tilgalleriet, etter at et par benkervar skubbet unna. Lucio tok altmed knusende ro, uten så myesom en svetteperle. Full kon-troll, til synelatende. Akkuratsom hele konstruksjonen bære

preg av stålkontroll. Alt er så tilde grader i en gjennomførtfinish. Håndtverk av yppersteklasse, helt fra bunnen av.Mens vi sjaua og bar kom detfram at høyt på ønskeliste tilLucio sto et besøk på museumsom viste gammel tadisjonellnorsk båtbygging. Selvsagtskulle han vært en tur i buahos Oddbjørn Jørgensen,tenkte jeg. De er to alen avsamme stykke. Et blikk påverktøybenken i hjørnet for-teller «alt» om mannen ogarbeidet: Gullende reint,skarpe jern og på geledd. Andre kvelden jeg var innom

var mye kommet på plass, ogjeg kunne gå rundt og inni oggjennom og beundre smådetaljer i arbeidet. Perfektesammenføyninger og tapp-inger, deltajer i ulike treslag;sypress, valnøtt, eik, gran,buksbom — alt etter funksjonog påkjenning. Hele in-

strumentet er bygget slik atprosessen kan reverseresdersom det er behov å gå til-bake på noe eller for repara-sjon. Limet er hjemme lagetbeinlim som må varmes førbruk. Det blir knallssterkt, menkan løses opp igjen omnødvendig. Det er også fascinerende å

merke disse to karenes dedi -kerte kjærlighet til det deholder på med. Det skal ikkebare bli korrekt og skikkelig,men til noe vakkert som skalglede mennesker i mangegenerasjoner.

Tredje gangen jeg var innomvar alt på plass, og Luico åpetluker og paneler så jeg kunnekikke inn og se bakom. Littover belgen oppdager jeg enarm med hvor det henger engjennomhulletstein på enmetallkrok. — Italiensk sandstein, for-

klarer Lucio. — Men hvorfor er ikke

loddet av metall, vil jeg vite. — Because it is more beauti -

ful, smiler den sindigesnekkeren. Og Guiseppe,kløpperen av en kontruktør,smiler tilfreds av replikken.Jeg har ikke spurt hverken

kunden eller leverandøren,men jeg «regnet meg fram til»at fortjenesten på dennejobben ikke er mye å skryte av.Her må det ligge inne en storpost merket idealisme og kjær-lighet til et yrke og fag, til tra-disjon, historie og kunst, samten betydelig porsjon stolthet.

Jeg aner ikke hvordan detteinstrumentet vil stå seg i kon-kurranse med et industrieltproduserte kirkeorgel. Noenvil sikkert rynke på nesen, mendet blåser jeg i. Jeg har vært inoen kirker i Roma og hørt påliknende instrument, at deduger. Jeg tror vi får lyden avorgelet i Fjære, for dette erlaget for denne kirken. Og jeghåper at de som skal spille pådet etter hvert vil kjenne detsamme. For meg betyr det myemer den dette instrumentet erunikt, det er formet medhendene til disse to fineitalienske håndtverkerne, somallerede har skrevet de førstesidene i historien om det nyeorgelet i Fjære kirke i Grimstadi Norge, og som har lenket osstil kjeden i en flere hundre årstradisjon. Det går alt gjetordom dette nye instrumentet, oglangveisfarende vil komme forå prøve det og bruke det.

5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 13

FRANK HAUKELANDHele døgnet: Mob. +47 481 84 403 / Tlf. +47 370 40 676epost: frank@toplandbegravelsesbyraa.no

Topland Begravelsesbyrå– en verdig og personlig gravferd

Bergemovn. 15, 4886 Grimstad www.toplandbegravelsesbyraa.no

Avdeling FevikMoy Moner 95, 4885 GRIMSTAD • tlf. 37 04 40 06 • hilde@multiregnskap.no

Du gjør det du kan – vi gjør det vi kan!

Presenter ditt firma i

Vi trenger deg,og kanskje trenger du oss?

Fjæreposten

ARNYS BØKERSom mange i sin generasjon er Arny på flyttefot, tilnoe mindre og lettstelt. Ikke alt kan være med påflyttelasset, og Arny fant ut at noen av bøkenehennes kanskje kunne gjøre bedre nytte et sted hvorandre kunne låne og lese dem. Slik havnet de i enhylle i Fevik kirke, den som har lyst kan få låne. Hunhar gitt dem til kirka. Kanskje er det starten på noe?Lesesirkel? Lesestue? Lesestund? En rask kikk bort-over bokryggene forteller at her finnes det mye godtlesestoff. Kikk innom. På sikt kommer det nok en lis-te å skrive seg på, om du låner boka med hjem.

Landvikprest Jostein Ørumkom for en tid siden med sinfjerde bok, «To. Elske, ære,bli». Som tittelen bære budom, er boken tredelt, og tar forseg de tre løftene man girhverandre når man gifter seg;om å elske, ære og bli hos. Nikorte tekster som «mer ellermindre kaster lys over de treløftene», som han selv sierdet.Jeg tenkte at det fort kunne

bli kleint å skulle si noe vektigtil andre mennesker omkanskje det største og vans-keligste livsprosjektet av alle; åleve et helt liv sammen meddet samme mennesket. Ogatpåtil gi ut bok om det, errimelig selvsikkert, tenkte jeg.Man har hørt nok av festtalerhvor det meste ikke står tiltroende. Livet og samlivet erikke en endeløs smeigedag.Uværdsdager finnes, også i etsamliv.Da forlagets anmelder-

eksemplaret kom, var jegrimelig spent på hvordan Jo-stein Ørum hadde løst opp-gaven, og hvordan «denneunge fyren» skulle komme fradette.Nå er det slik at Jostein

Ørum har overrasket megmer enn én gang i løpet av tretidligere bøker med sitt tallentfor å få sagt viktige og riktigeting på liten plass. Likeveltenkte jeg at dette kanskje varhakket dristigere. For et

samliv er noe som pågår nå,og gjelder svært mangemennesker, som alle gjør segsine erfaringer og kjempermed sitt. Noen holder stand isitt første og eneste prosjekt.Andre er i gang med et nyttforsøk. Noen er ute. Hva sierman til alle disse? Hvilkentyngde kan man legge iordene sine til så mange ulikelesere? Han har to fordeler den

gode forfatter. Han er prest,

og har tenkt gjennom dissespørsmåla aleine og sammenmed andre noen hundreganger, gjennom ekteskaps-samtaler, prekenforberedelserog kurs. Så har han skrevet detned. Da skjerpes sansene. Haner selv ektemann og far — avdet litt uhøytidelige slaget —som letter litt på sløret i for-hold til eget liv. Det er med påå legitimere.Med denne bakgrunnen

har han klart det igjen, å begåen liten bok som på få sider(riktignok med nesten util-latelig små bokstaver) siersvært mye lærerikt ogtankevekkende om prosjektetlivslangt samliv, og hvordandet gjennom å elske, ære ogbli værende, kan være mulig,ja, krones med stort hell. Ogdet uten å virke belærende ogpekefingeraktig, mennærværende på en måte somgjør at men føler seg trygg og igodt selskap. Presten ogsjelesørgeren i ham har lestsamlivslivet med sine mangefasetter og har gode og klokeord å si til både dem som står iferd med å avgi sine løfter, ogdem som har prøvd, lykkes ogfeilet en stund gjennom flereår sammen.

Jostein ØrumTO. Elske. Ære. Bli.70 siderkr 298,-Verbum forlag

BOKMELDING

Et menneske ser an -dres ytterside, mensin egen innside … Alle ser noen sombehersker livet, somrekker opp tilidealenes høyder.Men vi er flest somikke makter å fyllevårt eget liv.

Fra boken

”Because it is morebeautiful

Luico”F PEER RØDAL HAUGENtekst & foto

14 Fjæreposten 5. DESEMBER • 2016 5. DESEMBER • 2016 Fjæreposten 15

ut gjennom kirkedøren i hattog frakk, fulgt av englene.Ingen syntes vel at han så sær-lig rar ut, han var langhåret ogskjegget som mange av dem,men noen syntes iallfall at hanburde ha noe på føttene ogikke gå omkring på den måten,han kunne jo forfryse seg. Inn-til han fant noe å ha på seg,fikk han låne et ullteppe.— Du er Kristus, he? sa en. — Jeg synes jeg kjenner deg

igjen, også har du jo en masseengler med deg.Da de hørte at det var Kris-

tus som satt der i snøen medullteppe rundt føttene, opp-stod det en viss diskusjon ifolkemengden, og de gikknærmere bort til ham for å seom det kunne være mulig, ogflere og flere kjente ham igjen,og de som hadde glemt hvemKristus var, fikk repetert singamle religionskunnskap frabyens fine skoler og forstod atdette måtte være Kristus og atde tynnkledde jentene varengler.— Men hvis du er Kristus, så

burde du jo kunne hjelpe ossmed å få tak i no’ mat. Her harvi ikke fått så mye som en øl ihele dag! kom det fra en avdem som sist hadde forståttnoe. Kristus lette i lommene i

frakken og fant til slutt envelfylt lommebok som han gaham, og snart sto det så

mange kasser med mat midtpå torget at ingen behøvde åsulte.Det ble en fest uten like i den

store, fine byen. De gjorde oppild i gatene for å varme seg, deåt og drakk og englene begynteå spille og danse og synge, ogsnart danset alle de asosiale ogKristus med. Plutselig hørtesen latter. Et menneske lo. Såfremmed det lød. Det var sålenge siden noen hadde ledd idenne byen. Et menneske varglad, og latteren spredte seg.Hele luften ble fylt av latter,jublende latter. Menneskerbegynte å treffe menneskersom de de hadde kommetbort fra for lenge siden. Heletorget danset. Flere og flerekom springende. Gatene blefylt av dansende og leendemennesker som begynte åfinne hverandre igjen. — Kristus er her! ropte de.De trenge seg omkring Kris-

tus. De ville være så nær hamsom mulig. Og selv om hanikke sa noen ting, fikk delikevel svar på spørsmålenesine. Svarene fantes i ham ogrundt ham Den fine byenbleknet bort. Det betydde ikkenoe lenger om gatene var retteeller krokete. Bilenes stan -darfarger kunne ikke måle segmed fargene på de blomstenesom sprang ut rundt Kristidansende føtter. På noen se-kunder var det meste av de

tanker og kunnskaper som by-ens skoler hadde formidletgjennom årene, uten betyd-ning mot all den følelse ogviten som strålte ut fra Kristus-skikkelsen. Mennesker ogengler omfavnet hverandre ogdanset så snøen yrte om dem. Da kom byens voktere, og de

kjente ikke Kristus igjen. Deprøvde å spre den jublendeskaren, og menneskene somhadde sittet i kirken, komstyrtende ut på torget.— Hatten min! ropte en.— Frakken min! Pengene

mine! ropte en annen, ogingen kjente igjen Kristus. Selvikke presten kjente ham igjen.— Forferdelig! sa han. Tenk

at slikt skulle hende, at noenskulle stjele midt under guds-tjenesten! Ja, var det forrestenannet å vente!Byens voktere førte Kristus

bort, til byens politistasjon, ogenglene fulgte med, ogmenneskene fulgte med, veltil-passede og mistilpassede. Detvar så opplagt! Han haddestjålet hatt og frakk og penger,og dessuten var han skyld i atmennesker hadde gjort opp ildog laget bråk på gater og torg.Den hellige allminnelige ordenvar forstyrret, og det haddevært stor fare for at noe av detden dyre, fine byen eide, haddeblitt skadet og kanskje heltødelagt. At han til sitt forsvarpåberopte seg at han ikke

hadde noen klær, og at dethadde vært kaldt ute, og at hanfrøs, og at eierne av frakken oghatten hadde mange andrefrakker og hatter som varminst like gode som disse, varhelt uten betydning. Det fantesikke en eneste paragraf i byensstore lovbok som sa at det varriktig å handle slik med denbegrunnelsen. På samme måteforholdt det seg med de unn-skyldningene han kom medangående pengetyveriet.Hvem hadde noensinne hørtom at det skulle være tillatt å tapenger fra et menneske barefordi han eide en hel del andrepenger, og gi til en flokkmennesker som ikke haddenoen, for at de skulle kjøpemat og øl. Da han dessutenutga seg for å være Kristus, for-sto byens voktere og sosialemedborgere at dette naturlig-vis måtte føre til en større ellermindre mentalundersøkelse.

Fra Ann-Madeleine Gelotte: Då hände det/saga för dig

Oversatt av Ingebjørg Dahl Sem

Gjengitt med tillatelse

Så kom julen til den store byenmed glitter og neonlys.Menneskene arbeidet mer oghardere enn noensinne, ogaldri ble det vel kjøpt så mangeting som denne julen. Og såmye mat! Når skulle manrekke å spise opp alt sammen?Menneskene var så utslitte avalt arbeidet at de orket nestenikke å smake på all julematen.Det var en ordentlig julefest,det!Riktignok hadde de fleste

menneskene i den store byenikke tid til å tenke på noen Gud

lenger, men likevel gikk mangeav dem i kirken minst en gang iåret, for det hadde de gjort sålangt tilbake i tiden man kunnehuske, og dess uten betalteman jo skatt til byens allmennekirke. Denne juledags-morgenen – som alle tidligerejuledagsmorgener – kom der-for lange rekker av blanke bileri alle tenkelige standardfargerfarende opp til kirken. Deneneste forskjellen fra tidligereår var kanskje at bilene varenda blankere og at stan -dardfargene var enda mer

praktfulle enn før. Bilene blestilt opp i rett linje på torgetutenfor kirken der største delennå var gjort om til parkerings-plass. Kirkegjengerne trengtepå i kirkedøren for å kommeførst og få de beste plassene,ettersom de hadde betalt fordem med skattepengene sine.Den store allmenne kirken i

byen var like fin som alt annet iden fine byen. Kristus hangover alteret på et forgylt kors,og over ham lyste en glorie avgull. Engler spilte uhørligmusikk på forgylte instru -menter, og prekestolen ogalteret konkurrerte medhverandre i rikdom og prakt.Hva det egentlig var de skullefeire denne tidlige morgenen,hadde de fleste menneskeneglemt for lenge siden. Hellerikke presten på prekestolentenkte så mye på over det, for iden store, allmenne menig -heten skulle man snart inn-stille ny sokneprest. Siden detvar forslag om flere prester, vardenne presten ivrig etter ågjøre seg populær hos sokne -barna med en god preken. Vedå utnytte alle sine ubevisstepsykologiske kunnskaperhadde han valgt det besteemnet som tenkes kunne foren preken. Det ble en prekensom til slutt ga ham en over-veldende tilslutning framenigheten. Emnet var deteneste der han var helt sikker

på at forsamlingens meningerikke på noe punkt ville skilleseg ut fra hans egne.Problemet med den voksende,asosiale gruppen.— Det er en ond tid vi lever i,

drønnet stemmen hans fraprekestolen, og ingen haddenoe å innvende mot den på-standen. — Snart våger ingen av oss

hyggelige kristne mennesker ågå ut på gaten etter mørketsfrembrudd. Narkomane, ves -ke nappere og andre krimi nelleog mistilpassede individerherjer fritt …De fleste av kirkegjengern

hørt ikke etter. Trette av over-tidsarbeidet før julen, somkulminerte i en orgie avjulemat, satt de der nå og halv-sov i benkene. Men de somorket å lytte, nikket og varenige. De følte seg naturligvis, ifølge tradisjon og innbetaltkirkeskatt, som hyggeligekristne mennesker, og de flesteav dem var riktig nok ogsåsvært redde for alle deannerledes menneskene uten-for. Ikke en eneste en spurteseg hvorfor mennesker be-gynner med stoff, hva det ersom gjør en del mennesker tilveskenappere. Ingen spurteseg: «Hva vil det si å værekriminell?» eller «Hvem ermistilpasset?» Man haddealdri noen gang kommet påden tanken å spørre:

«Hvordan er jeg selv?»Da skjedde det. Kristus steg

ned fra korset, tok av segtornekronen og den forgylteglorien, tok av seg hoftekledetog lånte en solid frakk somhang over en av de fremstebenkene, lånte en hatt fra enannen benk og begynte åvandre ned midtgangen. Ogikke et eneste menneske somsatt i kirken la merke til noe, ogheller ikke presten oppe påprekestolen merket noe derhan stod og lyttet til denvellydende klangen av sin egenstemme. Og mens prestenstille telte sekundene ikunstkpausten sin, vandretKristus nedover midtgangen,ut av kirken, ut i snøen ogkulden, mens føtten hansetterlot seg små blodflekker påden kostbare løperen i den all-mene kirken i den store byendenne denne tidlige juledags-morgenen. Og englene sluttetå spille på sine gylne harper ogblåse i sine forgylte trompeterog basuner, fløy ned fra tak ogvegger og skyndte seg ut avkirken etter Kristus, og ingen ihele den store kirken la merketil noe.På torget utenfor byens all-

menne kirke stod byensasosiale og hang mellom kirke-gjengernes parkerte bilder somglinset i alle tenkelige stan -dardfarger. Ingen stirretdirekte på Kristus der han kom

Da skjedde det.Kristus steg nedfra korset …

Et menneske lo.Så fremmed detlød. Det var sålenge siden noenhadde ledd idenne byen. Etmenneske varglad, og latterenspredte seg. Heleluften ble fylt avlatter, jublendelatter. Menneskerbegynte å treffemennesker somde de haddekommet bort frafor lenge siden.Hele torgetdanset. Flere ogflere komspringende.Gatene ble fyltav dansende ogleendemennesker sombegynte å finnehverandre igjen.

”

I den store byen er det are produksjon og konsum som holdes hellig. Gater, hus og biler trenger borttrør og rress. Barn har man ikke tid for. De menneskene som protesterer mot forbrukersamfunnetkales asosiale og kriminelle. Ann-Madeleine Gelotte, som skrev sin bok etter en personlig opplevelseunder en gudstjeneste, stille seg på de utstøttes side.

JULELESNING

Haglund Regnskap ASAutorisert regnskapsførerselskap

Regnskap - BedriftsrådgivningTlf. 37 25 61 00www.haglund.no

Fritz Eichenberg’s tresnitt fra 1951 mfed tittelen «The Christ of the Breadlines» — «Matkø-Jesus». ( Les mer: http://www.reliefjournal.com/2015/04/10/fritz-eichenberg/)

MEDVIRKENDESANGERE PRO KOR MED SOLISTER • HESNES BROTHERS • ELLEN HALVORSEN LERVOLD • GABRIELA CSEPREGI •SINDRE VIGSNES & JENNY HØRTE • INGERINE HAUGEN • BÅRD EIDE • ELI ANNE HAUGEN • ERLEND GUNSTVEIT •

RANDI HELENE PRESTHAMMER • GURO HAUGEN M.FL.MUSIKERE STRNGS 4 YOU • MORTEN LANGEMYR • TRYGVE SONGE • FREDRIK SONGE • JOSTEIN HETLAND • ARILD PFAFF •

ANN-KRISTIN OLSEN • KIRSTI P. HAUGEN MUSIKALSK ANSV.ENTRÉ KR 200 / STUDENT KR 100 / BARN GRATIS • ARRANGØR: FEVIK KIRKE

Scalagruppen AS