– NR 2 • ÅRGANG 17 • JULI 2016...behandles bort. Dersom synet på følelser, og den funksjonen de har hatt, har skiftet opp gjennom historien er det også grunn til tro at samspillet

NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

– NR 2 • ÅRGANG 17 • JULI 2016 –

TIDSSKRIFT FOR

NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

KOGNITIVTERAPI

2

• Redaksjon Redaktør Arne Repål• Bidrag for 2016 sendes Redaktør Arne Repål Tlf. 91883339 E-post: [email protected]• Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november.• NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark,

bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: 90 54 37 54 E-post: [email protected] Bankgiro nr. 1503 22 41635

Tidsskrift

Redaksjonelt 4 Klasseromsundervisning i kognitiv atferdsterapi for pasienter med psykoselidelser 8

Raskere tilbake 15

Skriveseminar i Eremo 20 Den som sitter i skyggen ser lyset uten å bli blendet 22

Brukerperspektiv 24

Lederen har ordet 25

3 3

Foto

Arn

e rep

ål

for Kognitiv Terapi 2/2016

tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 20164

Det er sommer. Jeg liker morgengryet, timen lyset og mørket er vevd inn i hverandre. Jeg liker den sene kvelden, når mørket igjen umerkelig blander seg med lyset. I skapelsesberetningen står det at ”Gud så, at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.” Kognitive terapeuter liker å skille tanker fra følelser. Det kan være nyttig, vi skal bare ikke ta det for bokstavelig, enten vi snakker om skapelsesberetningen eller vår egen psyke. I det virkelige liv er tanker og følelser en del av samme vev.

Jeg lengter ofte bort fra den tunge akademiske faglitteraturen. Den har gjerne noe selvhøytidelig over seg. Rekken av nye artikler og fagbøker kan forlede oss til å tro at våre psykologiske forståelsesmodeller og terapeutiske teknikker blir stadig mer sofistikerte. Det tviler jeg på. I beste fall er vår forståelse av oss selv blitt litt mindre spekulativ, litt mer kunnskapsbasert. Den som tar flommen av bøker som lover ny kunnskap for alvorlig kan lett bli frustrert, det samme gjelder den som tror at noe er endelig bevist fordi det fremsto slik i en forskningsartikkel.

Frustrasjon”Every Time I Find the Meaning of Life, They Change It” er tittelen på en bok av Daniel Klein. Han er filosof og har i mange år interessert seg for de gamle greske filosofene. I sin ungdom skrev han ned visdomsord i en notisbok. Mange av dem stammer fra de gamle stoikerne, noen fra epikureerne. Nå, som

aldrende mann, fant han igjen notisboken, og begynte å vurdere sitatene på nytt, i lys av det livet han har levd. Det kommer det mye god lesning ut av. Han siterer også William James, grunnleggeren av den amerikan-ske psykologien: ”If you believe that feeling bad or worrying long enough will change a past or future,

then you are residing on another planet with a different reality system.” Michel de Montaigne, skaperen av essayet, var inne på noe av det samme da han skrev ” My life ha been full of terrible misfortunes, most which never happened.” Den danske dikterpresten Johannes Møllehave brukte den samme erfaringen som tittel på sin bok Skuffelser der ikke gikk i opfyldelse.

Alderdom og depresjonEn annen bok av Daniel Klein bærer tittelen Travels with Epicurus. Den har undertittelen A Journey to a Greek Island in Search of a Fulfilled Life. Han var

«I det virkelige liv er tanker og følelser

en del av samme vev»

Every time I find the meaning of life, they change itARNE REPÅLREDAKSJONELT

tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2016 5

73 år da han skrev denne tankemessige og geografiske reiseskildringen i 2012. Han skulle egentlig gjennom en større tannoperasjon men flyktet i stedet til Hydra, en av de greske øyene i Egeerhavet ikke langt fra Athen. Boken er fornøyelig lesning og gir oss mange fine refleksjoner rundt sitater fra Platon, Seneca, Aristoteles, Epikur med flere. Han er også opptatt at det han mener er sykeliggjøring av rasjonelle negative tanker hos eldre. Takket være blant annet medisinske fremskritt lever vi nok lengre, skriver Klein, men det forhindrer likevel ikke at vi er fanget i en kropp som forfaller inntil vi blir helt isolert fra omverdenen: ”Alive is the new dead.” På spørsmålet om årsaken til at mange eldre er deprimert skriver han:

”Principial causes? I believe I could give these psychiatrists a helping hand on that question: it is because old age stinks. It is horrible. The quality of life is usually zero. And if we still have any rational powers left at that point, we know that life is only going to get worse. This makes it difficult to see geriatric depression as a mental disorder. It seems more like an authentic and fitting respons.”

Kanskje kommer vi alle til et punkt der rasjonalitet ikke hjelper oss lenger, der det vi trenger kanskje nettopp er vrangforestillingene?

Livsfilosofi”Philosophy for Life”, med undertittel ”And Other Dangeorus Situations” er en fin liten bok av Jules Evans. Forfatteren leder ”The Well-Being Project” ved Centre for the History of the Emotions ved Queen Mary University i London. Hjemmesiden hans (www.philosophyforlife.org) er verdt ett besøk. I boken beskriver han hvordan kognitiv terapi har vært et nyttig selvhjelpsverktøy i hans eget liv, samtidig som han har et kritisk blikk på deler av den kognitive bevegelsen. Boken gir en god innføring i den kognitive terapiens røtter, og det er mange eksempler på hvordan 2000 år gamle tanker i dag er å gjenfinne på så ulike områder som i retningslinjer for overlevelse i det amerikanske forsvaret til bønnen Anonyme Alkoholikere avslutter sine møter med. Evans sin hoved-intensjon med boken er å utforske hva vi har å hente fra de gamle filosofene med hensyn til selvhjelp i våre liv i dag. Han peker på at en uunngåelig konsekvens av å gjøre gammel filosofi om til våre tiders kognitive atferdsterapi har vært at den måtte snevres inn, og at resultatet er en fragmentert og instru-mentell form for selvhjelp, som noe snevert fokuserer på det enkelte individs

Redaksjonelt: Every time I find the meaning of life, they change it



tankemønster og ignorer etiske, kulturelle og politiske faktorer. Selvhjelp i antikken var i følge Evans langt mer ambisiøs og ekspansiv en dagens utgave. Den knyttet det psykologiske til det etiske, det politiske og det kosmiske, og den reklamerte ikke med raske løsninger som folk kunne praktisere en måned elle to inntil neste selvhjelpsbok var i handelen. Det de tilbød var metoder til

å jobbe med seg selv på, og måter å forholde seg til seg selv og verden på, som skulle praktiseres over år. Egen innsats var avgjørende. Det minner meg om noe Grethe Danielsen, fra Tankens Kraft filmen til NFKT, sa under et arrangement vi hadde sammen på bibliote-

ket i Tønsberg. Det var ikke terapi som hadde hjulpet henne. Vendepunktet var et kurs i depresjonsmestring hvor hun innså at det var hun selv som måtte jobbe med egne følelser og tankesett om hun skulle komme ut av depresjonen. Så tok det år med jobbing på egen hånd før hun klarte å komme seg dit hun er i dag. Raske løsninger trodde hun ikke på.

Evans oppsummerer den sokratiske tradisjonen kognitiv terapi bygger på i fire punkter. De tre første er:1) Mennesker kan lære seg selv å kjenne. Vi kan bruke vår fornuft til å utforske

våre ubevisste antagelser og verdier.2) Mennesker kan forandre seg. Vi kan bruke vår fornuft til å endre våre

antagelser. Dette vil kunne endre følelsene våre fordi følelsene er knyttet opp til våre antagelser.

3) Mennesker kan bevisst skape nye vaner med hensyn til det å tenke, føle og handle.

Han viser til at det er rimelig god forskningsmessig dekning for disse tre punktene. Han ser ikke noe problem med at denne kunnskapen kan brukes av myndighetene for å implementere selvhjelpsprogrammer og mestringsorienterte opplegg i skolene og ved andre større samfunnsinstitusjoner. Det han ser som et problem er det fjerde punktet:4) Om vi bruker denne filosofien i våre hverdagsliv vil vi få ett rikere liv.

«Hva er et rikere liv, hva er det gode liv?»



Hva er et rikere liv, hva er det gode liv? Dét er det ikke gitt at vi vil kunne enes om. Aller minst i samfunn som er liberale, flerkulturelle og sekulære. Med andre ord, hvilken retning vi skal bevege oss i ved hjelp av denne selvhjelpen, må være opp til den enkelte.

”Philosophy For Life” er en bok jeg tror mange av tidsskriftets lesere vil finne glede i å lese. Jules Evans byr både på seg selv, historie og kritiske refleksjoner rundt mange av de utviklingstrekkene vi i dag ser innenfor anvendelse av den kognitive behandlingsformen.

Følelsenes historieJules Evans er også involvert i et prosjekt kalt Living with Feeling ved Centre for the History of the Emotions, Queen Mary University. Det består av ni forskere som skal undersøke hvordan vitenskapsfolk, leger, politikere og filosofer opp gjennom tiden har forholdt seg til menneskelige følelser som sinne, bekymring, tristhet, kjærlighet, frykt og ekstase, og hvordan de i varierende grad har sett på dem som årsaker eller symptomer, noe sykelig eller sundt eller noe som skulle behandles bort. Dersom synet på følelser, og den funksjonen de har hatt, har skiftet opp gjennom historien er det også grunn til tro at samspillet mellom tanker og følelser har endret seg. Det kan forklare nødvendigheten av å justere terapeutiske tilnærminger over tid. Det er ikke sikkert det som fungerte for 200 år siden gjør det i dag. Det kan være Daniel Klein må leve med frustrasjonen han gir uttrykk for i boken ”Every Time I Find the Meaning of Life, They Change It”.

EttertankeEtter å ha lest disse bøkene har det slått meg hvor langt bort fra de filosofiske røttene kognitiv terapi har beveget seg. Den har langt på veg søkt havn innenfor rammene av en tradisjonell medisinsk modell. Det er nok en av grunnene til at den har fått så stor utbredelse. Men skal den bli liggende til kai der, eller er det på tide å søke ut på åpent hav? Er tiden inne til å frigjøre seg noe av fra den tradisjonelle medisinske sykdomsmodellen? Kan det være at noe går tapt om vi ikke åpner opp for et videre perspektiv? n

omtalte bøkern Daniel Klein: Every Time I Find the

Meaning of Life, They Change It. Penguin Books. 2015.

n Daniel Klein: Travels with Epicurus. A Journey to a Greek Island in Search of a Fulfilled Life. Penguin Books. 2014.

n Jules Evans: Philosophy for Life. And Other Dangeorus Situations. New World Library. 2013.


Nasjonal faglig retningslinje for behandling og oppfølging av personer med psykose lidelser sier at behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombi-nasjon av evidensbaserte virksomme elementer, og at alle pasienter som plages av psykosesymptomer bør tilbys kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi kan, i følge retningslinjene, benyttes i alle behandlingsfaser (Helsedirektoratet, 2013).

På Island har undervisning i kognitiv terapi med en transdiagnostisk tilnær-ming vært en del av behandlingstilbudet for ulike diagnosegrupper i en årrekke, men man har utelatt pasienter med alvorlige psykoselidelser og rusproblemer. Disse kursene har vist at pasientene blir bedre etter intervensjonen og at det er en god intervensjon for pasienter med ulike angst- og depressive lidelser (Kristjánsdóttir, H. et al., 2015)

Vi har brukt det islandske konseptet, forenklet kurset og tilpasset det pasienter med alvorlige psykoselidelser og eventuell rusproblematikk. Kurset er en kombi-nasjon av transdiagnostisk kognitiv adferdsterapi og psykoedukasjon. Så langt har mer enn 100 pasienter fra psykosepoliklinikken gjennomført kurset.

Psykosepoliklinikken i Nydalen DPSPsykosepoliklinikken i Nydalen DPS har til enhver tid om lag 300 innskrevne pasienter. Årlig blir 150 nye pasienter tatt i behandling, og like mange blir avsluttet. Poliklinikken har tre team, ett for tidlig intervensjon, ett for psykose-behandling og ett for pasienter som trenger særlig omfattende og sammensatte tiltak. Med få unntak har alle pasientene alvorlige psykoselidelser, mange har også tilleggsdiagnoser (for eksempel affektive lidelser, traumer, personlighets-forstyrrelser eller utviklingsforstyrrelser). Om lag en fjerdedel av pasientene bruker rusmidler.

Transdiagnostisk psykologisk behandling Klinisk praksis og forskning viser at det er mange felles psykologiske proses-ser som bidrar til opprettholdelsen av psykiske lidelser (Mansell, W. et al.,

Klasseromsundervisning i kognitiv atferds-terapi for pasienter med psykoselidelser GRETE JORUNN SØLVBERG LARSEN

Et spennende og effektivt supplement til behandling på en psykosepoliklinikk


2008; Moses & Barlow, 2006 og Sloan & Kring, 2010.) Det transdiagnostiske perspektivet fokuserer på psykologiske grunnfenomener i forhold til forståelsen av hvordan de psykiske lidelsene oppstår og opprettholdes, og hvordan et slikt perspektiv vil ha implikasjoner for psykoterapeutisk behandling.

Transdiagnostisk kognitiv atferdsterapi bruker lignende eller identiske behandlings prinsipper for forskjellige psykiske lidelser som for eksempel spise-forstyrrelser, angstlidelser og depresjon. Ved psykosepoliklinikken i Nydalen har vi brukt denne tilnærmingen til pasienter med ulike psykoselidelser og for mange med ulike komorbide tilstander (Hagen et al., 2012).

LitteraturEn evaluering fra Cochrane med hensyn til kortvarig psykoedukasjon til pasienter med alvorlige psykoselidelser viser at det er gjort få studier på effekt av slike tilbud for denne pasientgruppen. Det vises til moderat evidens for at pasienter følger bedre opp medisineringen og har færre tilbakefall etter at de har fått psykoedukasjon (Zhao et. al, 2015).

Kurset vårtVi ønsket å prøve ut klasseromsundervisning i grunnleggende kognitiv atferds-terapi for pasienter med psykoselidelser. I de første kursene valgte vi ut pasienter som hadde et så godt funksjonsnivå at vi mente de ville ha nytte av kursene. Etter hvert har alle pasienter som ønsker det fått delta på kursene. Vår opp-levelse er at også svært syke pasienter har hatt utbytte av undervisningen. Det er flere pasienter som har ønsket, og som har fått anledning til, å delta på kurset flere ganger.

Det er utarbeidet informasjonsbrosjyrer til pasientene med informasjon om kurset Som regel er det pasientenes behandlere som informerer om kursene, og følger pasientene opp i individualterapi mens de går på kurset, og etterpå. I noen tilfeller har pasientenes individualbehandlere vært med på hele, eller deler av kurset. Det er vanlig at individualbehandlerne bruker det pasientene har lært på kurset i behandlingen. Det har og vært pasienter som har tatt med seg noen de kjenner på kurset, for eksempel miljøpersonalet fra boligene der de bor.

Klasseromsundervisning i kognitiv atferdsterapi for pasienter med psykoselidelser



Organiseringen av kursetKursene på Island besto av seks sesjoner med en varighet på to timer. For psykose pasientene reduserte vi sesjonene til en time med pause. Fra 2013 har vi gjennomført seks kurs. Det første året hadde kurset seks sesjoner, fra 2014 økte vi til åtte. Vi har lagt til en time om psykoseforståelse og en time om medika-menter etter pasientenes egne ønsker.

Intervensjonen består av klasseromsundervisning med opp til 20 deltakere. Pasientene sitter ved bord som vender mot en foreleser og et lerret for presenta-sjon av lysark. De lager et skilt med fornavnet sitt. Det er ikke krav om å måtte si noe om seg selv eller delta aktivt i undervisningen. Det blir gitt enkle lekser og hjemmeoppgaver, som å lese gjennom lysarkene de har fått utdelt eller bruke tankeskjemaet (ABC) på aktuelle situasjoner i eget liv. Hjemmeoppgavene blir gjennomgått, men vi spør ikke pasientene om de har gjennomført disse. Det er opp til dem selv om de vil bidra med egne erfaringer. I de første timene er det som regel lite deltagelse fra pasientene, men de blir etter hvert mer aktive. Frafallet under kursene har vært på omtrent en fjerdedel, men mange av de som har falt fra har kommet tilbake som deltagere på senere kurs. Det er én foreleser og én eller to andre kursledere med i kurstimene. Det er psykologer, leger og spesialsykepleiere som underviser. Ulike personer har ansvar for ulike temaer. Det tilstrebes at de som foreleser, eller er med i undervisningen, har en formali-sert videreutdanning i kognitiv terapi.

Det er som regel individualbehandlerne som introduserer tilbudet til pasientene. Alle pasienter som ønsker det, og som er i behandling på psykosepoliklinikken, kan delta, uavhengig av diagnose og funksjonsnivå.

Målet med undervisningen: forståelse, endring og bedring.Undervisningen skal gi pasienten økt innsikt og forståelse for hva det er som skjer når en opplever en psykose. De skal få økt forståelse for de prosessene som opprettholder de psykologiske problemene. Pasientene skal få en endret oppfatning av seg selv, de andre og omgivelsene. De skal i større grad kunne forstå egne tanker, følelser og atferd og få et verktøy for å håndtere de naturlige utfordringene livet byr på (Zhao et al., 2015).



UndervisningenUndervisningen består av åtte samlinger som hver varer en time med innlagt pause. Det undervises i grunnleggende teori og metoder i kognitiv atferdsterapi. Det er et mål at pasientene skal få en ”verktøykasse” for å mestre hverdagen bedre.

Undervisningen foregår som nevnt i en klasseromssetting. Det brukes power-point og tavle. Det skal være nøytrale og ikke truende omgivelser. Alle pasi-entene får mappe, penn og enkelt kursmateriell samt kopier av alle lysarkene. Pasientene får utdelt hjemmeoppgaver, tankeskjemaer og aktuelt lesestoff i kurstimene. De åtte samlingene er delt inn i ulike temaer:1. Hva er kognitiv atferdsterapi?2. Forandrede tanker, bedre følelser. Introduksjon av

automatiske tanker og tankeskjema.3. Hvor kommer tankene fra? Automatiske tanker og leveregler.4. Depresjon.5. Angst.6. Psykose.7. Behandling med medisiner.8. Veien videre, forbygging av tilbakefall. Utdeling av kursbevis og kake.

Pasientenes og våre erfaringerVi har ikke gjennomført noen systematisk og formell evaluering av kurset, men vi har merket oss tilbakemeldinger fra deltakerne og samlet erfaringer fra kurslederne og individualbehandlerne.

ProgrammetI starten av et nytt kurs kan det kan være tungt å komme i gang. Noen pasien-ter strever med å møte opp, det kan være utfordrende å komme inn i klasserom-met og det kan bli tungt å sitte stille en time, men dette blir som regel bedre etter hvert. Pasientene blir tryggere og mer deltagende.

Pasientene setter pris på timen der det undervises om psykose, men dette temaet er også vanskelig for mange . Vi merker at deltagelsen blir mindre, det blir stille i timen. Noen blir lei seg og det er viktig at individualbehandlerne er kjent med


dette og kan ivareta pasientene sine. Deltagerne forteller oss at det er nyttig å ha time med individualterapeuten etter kurstimene.

Hjemmeoppgavene er en utfordring for mange pasienter. Dog er det også mange som opplever at de har glede og utbytte av hjemmeoppgavene. Det er mulig at det blir for vanskelig for noen. De kunne trengt mer bistand hjemme i forhold til å fylle ut tankeskjemaene, eller fått hjelp av individualbehandleren på poliklinikken. Det kan være vanskelig for kursdeltakerne å bruke tanke-skjemaer, noen trenger mye hjelp for å komme i gang. Det er også en utfordring å gjøre den kognitive tilnærmingen enkel nok og finne undervisnings materiell som egner seg for denne pasientgruppen. Vi deler ut kopier av våre egne lysark og bruker deler av ”Tankens kraft” som ligger på NFKT sine nettsider.

Deltakerne setter pris på kursformen og klasseromsundervisning. Det er fint å få mappe, informasjonsmateriell, skjema med den kognitive diamanten og kule-penn. Det er greit å møte andre, ha et sted å gå til og gjøre noe som gir mening. Deltakerne sier at klasseromoppsett er bedre enn gruppe. De trenger ikke å dele ting som er private. Det går bra å sitte stille og lytte. Mange er redd for grupper og synes det er bra at det ikke er ”gruppeterapi”. Vi observerer at gruppefølelsen øker etter hvert og deltakerne snakker mer sammen.

Deltakerne legger vekt på at de selv kan velge hva de skal tenke. Mange har gitt utrykk for at det er fint å høre at alt ikke bare er ”genetisk” og medisner, og at det er noe man selv kan gjøre for å bedre sin egen situasjon. De synes det er positivt å se at det er mulig å gjøre noe med måten man tenker på. Den beste tilbakemeldingen til oss er imidlertid når deltakere har anbefalt kurset til andre pasienter.

ForeleserneDet har vært ulike forelesere på kursene. Her kommer noen sitater som reflekterer hva de tenker om kurset:

”Dette er et kurs som gjør det lettere for pasienter med en psykose å delta.”



”Noen pasienter stiller rare spørsmål, men det er greit. Det er gøy når det bare er noen som kommer. Noen synes det er vanskelig å gå inn i klasserommet de første gangene, da må vi jobbe litt med det. I de første timene er jeg glad for at jeg får øyekontakt med et par tre stykker. De tåler ikke å være for mye i det negative. De må løftes, det må konkretiseres, det må normaliseres og man må være løsnings fokusert.”

”Funksjonsnivået til deltagerne har vært veldig forskjellig. Noen deltagere er i remisjon etter førstegangspsykoser og er i utdanning eller jobb, andre har vært syke i mange år og er preget av det. Jeg har ofte beundret deltakerne for deres toleranse og respekt for hverandre. Negative uttalelser om andre har ikke forekommet.”

”Det er min oppfatning at det gir pasientene en positiv selvfølelse og verdighet å kunne fortelle om egne erfaringer, og bli betraktet som en ressurs som har noe å formidle til de andre.”

”Ofte er det vanskelig å arbeide ”terapeutisk” med psykosepasienter. Pasientene har ofte forventninger om medisiner og støttesamtaler. Når pasientene får basale kunnskaper og en behandler de kan diskutere med, er dette ofte en åpning som øker mulighetene for å drive god kognitiv terapi for psykosepasienter.”

VurderingNasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av pasi-enter med psykoselidelser anbefaler at pasienter med psykoselidelser får kognitiv terapi. Korttids psykoedukasjon for psykosepasienter er nyttig i forhold til å bedre oppfølging av den medikamentelle behandlingen og bidrar til å redusere tilbakefall.

Oppfølgingen av de sykeste pasientene i poliklinisk behandling blir ofte begrenset til oppfølging av den medikamentelle behandlingen og støttesamtaler. Pasientene får ofte liten mulighet til å eie sitt eget prosjekt, bli bedre på å forstå egne reaksjoner eller selv se muligheter for hvordan de kan påvirke sin egen livs-situasjon, endre tankemønstre og få det bedre. Det er vanskelig for behandlerne å få dette til.



Mange psykosepasienter opplever behandling i grupper som for personlig og utfordrende. De gir tilbakemeldinger om at klasseromsundervisning uten krav til aktiv deltakelse gjør det lettere for dem å delta. Pasientene gir tilbake-meldinger, de trygge klasseromsomgivelsene betyr mye. Vi vet ikke om vi når målene våre i kurset med hensyn til om pasientene:

- får økt innsikt i forhold til hva som skjer med dem? - får økt forståelse for hva som oppretthoder de psykologiske prosessene?- får endret oppfatning av seg selv, de andre og omgivelsene.- i større grad forstår egne tanker, følelser og adferd og får et verktøy

for å håndtere de naturlige utfordringene som livet byr på.

For å kunne si noe mer om effekt trenger vi flere studier. Vi tror imidlertid at kurset bidrar til økt innsikt og symptomlette, bedre forståelse, og en generell positiv endring. Det vi vet er at over 100 uselekterte pasienter fra psykose-poliklinikken har deltatt på kurset. Vi får gode tilbakemeldinger fra pasientene som opplever kurset som meningsfullt og nyttig. Kurslederne opplever at det gir mening å undervise pasientene i klasserom. Individualterapeutene opplever at kurset gir en introduksjon til kognitiv terapi som gjør det lettere for dem å introdusere en slik tilnærming i behandlingen. Dette fører til at pasienter med alvorlige psykoselidelser får bedre poliklinisk behandling. n


referansern Hagen, R., Johnson, S. U., Rognan,

E. og Hjemdal, O. (2012). Mot en felles grunn; en transdiagnostisk til-nærming til psykologisk behandling. Tidsskrift for Norsk psykolog forening, Vol 49, s. 247-252.

n Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.

n Kristjánsdóttir, H., Salkovskis, PM., Sigurdsson, B. H., Sigurdsson, E., Agnarsdottir, A. og Friðriksson, J. F. (2015) Transdiagnostic cognitive behavioural treatment and the im-pact of co-morbidity: An open trial in a cohort of primary care patients. Nordic Journal of Psychiatry, 1-9.

n Mansell, W., Harvey, A., Watkins, E. R. og Shafran,R. (2008). Cognitive behavioural processes across psychological disorders: A review of the utility and validity of the transdiagnostic approach. Inter-national Journal of CognitiveTherapy, 1, 181–191.

n Moses, E. B. og Barlow, D. H. (2006). A new unified treatment approach for emotional disorders based on emotion science. Current Direction in Psychological Science, 15, 146–150.

n Sloan, D. og Kring, A. M. (2010). Introduction and overview. I A. M. Kring & D. Sloan (red.), Emotion regulation and psychopathology: A transdiagnostic approach to etiology and treatment (s.1–12). New York: Guilford Press.

n Zhao, S., Sampson, S., Xia, J., og Jayaram, M. B. (2015). Psychoedu-cation (brief) for people with serious mental illness Cochrane Database Syst Rev.


Raskere tilbakeEIVIND ANDERSEN OG ARNE REPÅLFRA PRAKSIS

Raskere tilbake er et nasjonalt tiltak vedtatt av Sykefraværsutvalget høsten 2006. Tiltaket inngår som en del av IA-samarbeidet (Inkluderende arbeidsliv) mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Målet er å unngå sykefravær og hjelpe sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. Ordningen innebærer tettere oppfølging av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV. I Vestfold ble et slikt prosjekt iverksatt 2007, som et samarbeidsprosjekt mellom den gangen Psykiatrien i Vestfold HF og Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern HF, begge nå del av Sykehuset i Vestfold HF. Bakgrunnen for vedtaket om samarbeid mellom psykiatri og somatikk var blant annet erfaring med at pasienter med diffuse smertetilstander i mange tilfeller også sliter med angst eller depresjon og vice versa.

LavterskeltilbudRaskere tilbake i Vestfold har således hatt som målsetting å gi et lavterskeltilbud til mennesker som på grunn av fysiske eller psykiske vansker står i fare for å bli, eller nylig har blitt, sykemeldt. En forutsetning for deltagelse i prosjektet er at den som er henvist har et arbeidsforhold. En slik prioritering bryter med de nasjonale prioriteringsretningslinjene, og tilbudet har derfor blitt drevet som et eget prosjekt i regi av spesialisthelsetjenesten. Inntakskriteriene har vært som følger: • Sykemeldte personer eller personer med sykemeldingsrisiko, hvor ”lettere

psykisk lidelse” (i hovedsak angst og depresjon) anses som vesentligste årsak.• Maksimalt 9 måneder med 100% sykemelding i løpet av siste 2 år.• Deltidssykemeldte kan henvises på lik linje med heltidssykemeldte.• Alder minimum 18 år.• Komorbiditet med muskel/skjelett symptomer er ingen kontraindikasjon.

Deltakere i prosjektet er henvist fra fastlege eller bedriftslege. Vanlig rutiner er at søknader vurderes fredager og brev med time til pasienten sendes ut mandager. Den som er henvist får tilbud om en første orienterende samtale med representant for Raskere tilbake i løpet av maksimum 14 dager. Deltaker får deretter tilbud om undervisning i gruppe fordelt på 2 ½ timer x 2 over 2 dager. Denne undervisningen er utarbeidet i fellesskap mellom Raskere tilbake psykiatri og Fysikalsk medisin og rehabilitering og har primært


Raskere tilbake

en kognitiv vinkling. Målet med kurset er å styrke mestringsatferd hos deltakerne. Kursdeltakerne får:- informasjon om lidelser.- kunnskap om vanlige reaksjoner på stress og stressbelastninger.- råd om hvordan man kan ta tilbake kontroll over egen situasjon,

både privat og i forhold til arbeidslivet.

For videre oppfølging blir deltakerne gitt et differensiert tilbud. Alle får tilbud om psykologsamtale. Det ble kalkulert med et gjennomsnittlig psykologtilbud på 6 konsultasjoner. Enkelte klienter ble antatt å bruke kortere tid enn dette, noe som ga mulighet for forlenget tilbud til andre. Det individuelle opplegget er i utstrakt grad korttidspreget og henter elementer en kognitiv terapimodell. Det har imidlertid ikke vært noe krav at terapeutene skulle ha en formell utdanning som kognitive terapeuter, og innholdet i konsultasjonene har nok vært noe forskjellig fra terapeut til terapeut.

Det stilles krav til deltakerne om aktiv deltakelse og pragmatiske og praktisk pregede tiltak. En har også tilstrebet utadrettet kontakt, for eksempel med arbeidsgiver, fastlege etc. Videre behov for psykologisk hjelp ville måtte videreformidles til den ordinære spesialisthelsetjenesten eller private spesialister.

Etter undervisningen har deltakerne også tilbud om individuell veiledning ved fysioterapeut og/eller helsepedagog og deltakelse på et fem dagers mestringskurs kalt Arbeid, Tilrettelegging og Utprøving (ATU). Mestringskurs-ATU er et tilbud til arbeidstakere som står i fare for å bli, eller er, sykemeldt. Dette gjelder der arbeidstakeren står ovenfor utfordringer i jobb eller privatliv som oppleves som et hinder for arbeidsdeltakelse. For å kunne fremme økt bevissthet rundt egne ressurser, egen kapasitet og mulighetene de har for å påvirke egen situasjon er en viktig suksessfaktor at deltakeren deltar ut fra eget ønske.

Ved avsluttet behandling er det et mål å tilstrebe hurtig epikrise til henvisende lege. Epikrisen skal inneholde kort informasjon om gjennomført tiltak, status presens, og eventuelt behov for videre behandling. Siden


Raskere tilbake

oppstarten i 2007 og frem til utgangen av 2015 har vi mottatt 5110 henvisninger. Av disse har 3299 fått ett behandlingstilbud. Som det fremgår av tabell 1 har antall søknader vært økende. Forskjellen på antall henviste og de som faktisk har fått behandling skyldes dels at en del henvisninger ikke har vært i tråd med inntakskriteriene. Noen pasienter er således henvist videre til de tradisjonelle poliklinikkene ved DPS. Noen henvisninger viste seg å være uaktuelle, mens noen pasienter ikke møtte opp.

År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Henvisninger mottatt

25 195 346 501 747 766 779 863 888

Fått behandling

18 153 278 366 265 508 511 549 651

Tabell 1

EvalueringRaskere tilbake har som hovedmål å hjelpe personer raskere tilbake i arbeid eller hindre at de faller ut av arbeidslivet. Helt siden oppstarten av prosjektet har evaluering av tiltaket stått sentralt. Evalueringen av Raskere tilbake i Vestfold har tatt utgangspunkt i fire kilder. Disse er:

- Endringer i arbeidstilknytning- Måling av pasientopplevd tilfredshet- Endringer symptomskåre - Fastlegers tilfredshet

En svakhet ved evalueringen er at vi ikke har hatt noen reel kontrollgruppe med hensyn til effekten på deltakernes mestring av egen arbeidssituasjon. En styrke er at vi har data både fra pasienter og henviser, samt at vi har mål på arbeidsstatus for deler av pasientgruppen både ved oppstart, etter tre måneder og to år etter avslutning. Det er reist spørsmål ved om Raskere tilbake som ordning skal videreføres. Evaluering av effekten av de mange prosjektene som er iverksatt rundt omkring i landet er derfor viktig. Evaluering fra prosjektet i Vestfold vil bli presentert i en egen rapport.


Raskere tilbake

I tillegg er det et eget forskningsprosjekt knyttet til ordningen hvor data ikke foreligger enda. Ut fra data som foreligger pr. i dag kan evalueringen sammenfattes slik:• Deltakerne i prosjektet rapporterte et høyt antall subjektive helseplager.• Psykiske plager er hyppigste henvisningsgrunnlag.• Deltakerne rapporterte at de stort sett var fornøyd/godt fornøyd med tiltaket,

og at det hadde hatt effekt på deres plager.• Deltakere i Raskere Tilbake som var sykemeldt ved oppstart kom signifikant

tilbake til arbeid etter avsluttet tiltak.• Signifikante svekket ubehag ved fysiske og psykiske plager• Signifikant reduksjon i depresjon og angstsymptomer.• Reduksjon i symptomer kunne ikke predikere grad av arbeidsdeltakelse etter

avsluttet tiltak. Det ble ikke gjort klare funn som kunne anslå hvem som ville kunne ha nytte av Raskere tilbake på forhånd. Et unntak fra dette var at stort antall generelle helseplager ga noe mindre sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid ved prosjektslutt.

• Deltakerens vurdering av forhold ved arbeidsplassen kunne til en viss grad predikere om de var tilbake i jobb etter tiltak. Opplevelse av at det er aksepta-belt å ha en dårlig dag på jobben synes å være en positiv faktor.

• Flertallet er tilbake i jobb etter to år fra oppstart. Endringene er signifikante.• Pasientene opplever økt grad av mestring og kontrollfølelse.• Pasientene bruker i snitt færre konsultasjoner enn hva de tilbys.• De fleste pasientene er generelt rimelig/godt fornøyd med tilbudet, på tross av

avgrenset tilbud.• Fastleger som har gitt tilbakemelding er i hovedsak tilfreds med tilbudet og

anbefaler at det videreføres.

Veien videreDet er i skrivende stund uklart hvor lenge Raskere tilbake ordningen vil bestå. Det er behov for mer omfattende dokumentasjon av effekt. Noen av de forskningsprosjektene som er igangsatt kan kanskje gi bedre svar på dette, men det er en svakhet at data kan komme til å foreligge så sent at de ikke vil ha noen innvirkning på tiltakets fremtid.


Raskere tilbake

Så langt mener vi at tall fra Raskere tilbake i Vestfold klart må kunne tolkes positivt. Vi finner det også naturlig å se selve ordningen opp mot prøveprosjektet Rask psykisk helsehjelp. Sist nevnte er et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse til voksne over 18 år med lett til moderat angst og/ eller depresjon. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. 17 kommuner har så langt vært med på denne prøveordningen. Innholdet i selve tilbudet har mange likhetstrekk med Raskere tilbake tilbudet slik det har vært utformet i Vestfold:- Rask tilgang- Elementer av psykoedukasjon- Selvhjelp del av opplegget- Mestringsorientert- Elementer fra kognitiv terapi- Kortidsintervensjon

Ved vurdering av fremtidige tilbud innen psykisk helsevern vil det være naturlig å se disse tilbudene i sammenheng. Det burde også være aktuelt å se på bruk av metoder som veiledet internettbehandling som en integrert del av slike tilbud. Ut fra evaluering av Raskere tilbake i Vestfold er det grunn til å tro at det her ligger muligheter for å nå mange ved hjelp av relativt begrensede resurser. Det vil være naturlig å utvikle dette som tilbud innen 1.-linjetjenesten, med tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten der det er behov for mer omfattende og spesialiserte behandlingstilbud. n


Første uken i mai i år ble det i regi av NFKT for tredje gang arrangert skrive-seminar på klosteret Eremo i Marche i Italia. Det er et gammelt eremittkloster som ligger på en lysning inne i en skog uten andre fristelser i umiddelbar nærhet enn naturen. Som vanlig hadde vi hele klosteret for oss selv under oppholdet. Forholdene er enkle men innbyr til en følelse av tidløshet. Det var betryggende å se at deltakerne på stoisk vis taklet at det de første dagene var problemer med sentralvarmen. Selv om våren var i anmarsj kunne det tidvis bli noe kaldt. Ellers ble det en god arbeidsuke med hyggelig sosialt samvær.

Jobbe, spise, sove11 fagpersoner hadde meldt seg på samlingen, noe som er det maksimale både med hensyn til plass og konseptet for selve seminaret. Bakgrunnen for skrive-seminarene er NFKT sitt ønske om å stimulere til formidling av faglitteratur med utgangspunkt i en kognitiv forståelsesmodell. Seminaret gir deltakerne en mulighet til å komme videre med påbegynte prosjekter og til å hjelpe hverandre et skritt nærmere det å publisere eget stoff. De skriftlige arbeidene favnet vidt og

dekket essay, selvhjelpslitteratur, filmmanus, popu-lærvitenskaplige bøker, fagbøker og bøker i grense-landet fag og skjønnlitteratur.

Oppholdet var utformet som et arbeidsseminar hvor hoveddelen av tiden var viet arbeid med eget skriftlig materiale. Deltakerne var inndelt i 3 grupper som

hver ble ledet av en av seminarlederne. Arbeidsdagene startet klokken 09.00 med en halvtimes inspirasjonsinnlegg i plenum. Frem til klokken 17.00, avbrutt av en bedre lunsj, var det skriving på eget materiale. Fra 17.00 til 18.30 var det så samling i gruppene med tilbakemeldinger og refleksjoner rundt eget arbeid. Hyggelige kvelderOm kveldene var det lagt opp til felles middag. Nytt av året var at seminar-lederne tok ansvar for å lage middag til deltakerne noen av kveldene. Italia er jo et land med gode råvarer, og kjøkkenet på klosteret gir fine muligheter for matlaging. Andre kvelder kjørte vi til noen av de omliggende landsbyene og spiste der. Lunsjen ble inntatt på den lokale bensinstasjonen nede i dalen.

Skriveseminar i EremoARNE REPÅL

Oppholdet var utformet som et arbeidsseminar hvor hoveddelen av tiden var viet arbeid med eget

skriftlig materiale.


Dette er en kombinasjon av vinhandel, bensinstasjon og trattoria. Sistnevnte bærer navnet Fiorina di Eredi, og serverer nydelig varm lunsj man kan holde det gående på resten av dagen. Billig er det også. Fredag var det festmiddag på klosteret. Maten ble laget av kurslederne med assistanse fra noen av deltakerne. Det ble også oppfordret til å bidra med underholdning i løpet av kvelden og mange kastet seg utpå.

EvalueringDette var det tredje skriveseminaret som ble avholdt i Eremo i regi av NFKT. Tidligere har 22 fagpersoner deltatt. I kjølvannet av kursene har det vært publisert en rekke artikler og bøker, noe som jo er i tråd med intensjonen med disse samlingene. De tre samlingene har vært evaluert av deltakerne. Dette seminaret fikk som de to forrige også overveiende positive tilbakemeldinger. På evaluerings skjemaet var det også åpent for frie kommentarer. En av dem skal få lov å komme på trykk her:

”Jeg er så takknemlig for å ha fått denne tiden. Det er så bra at det settes fokus på skriving. Føler mer tilhørighet til faget mitt. Tenk at foreningen støtter dette. Har hentet inspirasjon. Lyst til å skrive mer. Blitt stolt over faget mitt. Har blitt åndelig og intellektuelt inspirert. ”Ordets makt” har blitt validert. Ønsker å lese mer om CBT. Føler at jeg hører hjemme blant disse folkene som har gitt kurset og booster folks interesse for å formidle og også til å lese. Har funnet en åndsverden jeg ikke har hatt kontakt med tidligere.”

En mer detaljert gjennomgang av evalueringen med en oversikt over publika-sjoner fra deltagere på tidligere samlinger vil bli lagt frem på styremøte for NFKT i september. Da gjenstår det bare å ønske deltakerne fra årets seminar lykke til med det videre arbeidet. n

Skriveseminar i Eremo

Kursdeltakere Eremo 2016.


Vi hører det vi vil høre. Vi ser det vi vil se. Vi tror det vi vil tro. Vi vil ha verden til å henge sammen. ”Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det,” for å sitere Gabriel García Márques.

BlendverkI følge norsk etymologisk ordbok er en betydning av ordet myte ”utbrett falsk oppfatning, oppdiktet hending; sagnfigur, legende.” I skrivende stund er det EM i fotball. Fotball handler om så mangt. Flokkens ekstase, fellesskapet, vold, korrupsjon, spenning og myter. Noen går så langt som å

kalle det en religiøs opplevelse. En mytologisk skikkelse innen dette spillet heter Zlatan Ibrahimovic. For de uinnvidde er han en meget dyktig fotballspiller. I 2011 gav han ut boken ”Jeg er Zlatan”, ført i pennen av forfatteren og journalisten David Lagercrantz. Boken ble godt mottatt. Flere av mine fotballinteresserte kollegaer nevnte

boken for meg. De var imponert over Zlatan. Ikke bare var han en fantastisk fotballspiller, han var også en intellektuell, en mann med dypsindige betraktninger omkring det meste; en mann for de dype analysene og de treffende replikkene. Jeg må innrømme jeg var litt skeptisk.

Det var derfor med en viss tilfredshet jeg registrerte at Lagercrantz i et intervju han ga under walisiske Hay festival i fjor uttalte at det ikke fantes ett sitat i boken som stammet fra Zlatan selv. Fotballstjernens egen reaksjon da han leste manuset for første gang var: ”Hva faen er det her? Det har jeg aldri sagt” Men etter å ha fått tenkt seg om kom han til at han gjerne skulle ha sagt det. Så boken kom ut, og bidro sterkt til å løfte Zlatan enda høyere på pidestallen, nå også som intellektuell. Lagercrantz sa selv under intervjuet at han syntes idrettsbiografier var kjedelige og bestemte seg for å skrive boken som en roman, riktig nok basert på samtaler med Zlatan. Noen av mine kollegaers beundring for fotballspilleren Zlatan gjorde dem nok mindre kritiske med hensyn til at han skulle være opphavsmannen til de grundige analysene og treffende sitatene. Vi hører det vi vil høre, vi ser det vi vil se. Det hender vi lar oss blende.

Bedragerske foredragI 1973 gjennomførte noen forskere i USA et spennende eksperiment. De var opptatt av om fagfolk var i stand til å utvise en viss porsjon sunn skepsis

Den som sitter i skyggen ser lyset uten å bli blendetARNE REPÅL

«Det hender vi lar oss blende»

KOGNITIVE SIDESPRANG


Den som sitter i skyggevn blir ikke blendet av lyset

i forhold til en bløffmaker. Eksperimentet er beskrevet i Irving M. Klotz sin lille, men dessverre nokså kostbare bok, Diamond Dealers and Feather Merchantz: Tales from the Sciences. En norsk omtale er å finne i boken Bløffer og bløffmakere. Bidrag fra bedrageriets kulturhistorie, skrevet av Tore Sørensen. Eksperimentet gikk ut på å introdusere en gruppe fagpersoner for en falsk foreleser. Fagpersonene besto av psykologer, psykiatere, sosialarbeidere og pedagoger. Gjesteforeleseren ble behørig introdusert som en ekspert på anvendelse av matematikk innenfor helsefag. Han ble utstyrt med en imponerende CV med en rekke fine akademiske titler og en omfattende liste over vitenskaplige publikasjoner. På forhånd hadde skuespilleren som sto for forelesningen fått et manus som besto av meningsløs svada, oppdiktede faglige uttrykk og eksempler uten relevans for innholdet. Foredraget varte i en time, etterfulgt av muligheter for spørsmål.

I etterkant fikk tilhørerne utdelt et skjema hvor de ble bedt om å evaluere ulike sider ved forlesningen. Det er nå det virkelig begynner å bli interessant! 55 besvarte spørsmålene, og her er noen av svarene:- Virket foreleseren engasjert i sitt tema? 53 ja- Brukte han nok eksempler til å klarlegge stoffet sitt? 47 ja- Presenterte han stoffet på en velorganisert måte? 42 ja- Stimulerte han deg til å tenke? 50 ja- Kommuniserte han på en interessant måte? 46 ja

Ingen av tilhørerne gjennomskuet at foredraget var en bløff. Eksperimentet er tankevekkende. Lar vi oss forføre av det ytre svinner ofte evnen til kritisk tenkning. Eksperimentet gjør meg usikker på hvordan vi skal tolke evalueringsresultater etter egne forelesninger. Hva sier de egentlig?

Zlatan ble sitert på noe han aldri hadde sagt. Den falske foreleseren snakket med overbevisning om noe som ikke hadde rot i virkeligheten. En sunn porsjon skepsis kan være nyttig i blant. Vi kan alle la oss blende, også innenfor vårt eget fagfelt. Jeg sitter inne og skriver. Utenfor er det sommer og solskinn, men her i skyggen blir jeg ikke så lett blendet av lyset. Boken til Tore Sørensen kan anbefales. Den er utmerket sommerlektyre. n

«Lar vi oss forføre av det ytre svinner ofte evnen til kritisk tenkning.»


I Mental Helse ønsker vi på «Verdensdagen for psykiskhelse» å fokusere på endringer i livet og i samfunnet, hvordan disse endringene påvirker oss og hvordan vi forholder oss til disse. Endringene i samfunnet kan ofte enklest merkes på hvordan teknologien rundt oss endres i stadig raskere tempo, se på hvordan mobiltelefon, nettbrett og hele informasjonsteknologien utvikler seg. Videre har vi de store globale endringene slik som global oppvarming og utryddelse av dyrearter. All denne utvikling skjer i stadig raskere tempo og stiller store krav til oss og vår evne til å tilpasse oss.

Veien er ikke lang fra de globale endringene til de mer personlige endringene vi opplever hver dag. Vi blir alle eldre, noe mange sliter med å akseptere og gjør alt for å unngå. Her er det bygd opp en hel industri som hjelper deg med å unngå å akseptere endringene.

I oljeindustrien er det mange som har mistet jobben og dermed også sin identitet. Hvorfor det? Jo fordi mange identifiserer seg med hva de jobber med, de synes det er vanskelig å stå frem og si at de er arbeidsledige. Mange må flytte til nytt sted uten nettverk. Alt er fremmed. Nesten 40% av studentene med Norske universitet og høyskoler fullfører ikke sine utdanningsløp, og ”ensomhet” er den største enkelt faktoren som bidrar til dette.

Det å lære å akseptere seg selv for den du er og leve ditt liv etter dine egne verdier er viktig i møte med de endringer du møter i livet. Jeg har selv møtt disse utfordringene og ikke alltid taklet dem på en god måte. Da har jeg hatt behov for veiledning og gode verktøy for å møte utfordringene. Min vei har gått igjennom kognitive tilnærminger.

Jeg fokuserer på årets tema allerede nå for det er viktig og appellerer til alle om å bidra den 10. oktober. Ta kontakt med Mental Helse der du bor og tilby din kompetanse, jeg stiller opp! Gjør du? n

Verdensdagen for psykisk helse KNUT STUBBENBRUKERPERSPEKTIV


Kjenner du til personer som har bidratt til å styrke situasjonen for mennesker med tvangslidelse og deres pårørende? Det kan for eksempel være en person som har gjort en spesiell verdifull innsats via en brukerorganisasjon, en kliniker eller en forsker. Da kan du gjerne sende inn ditt forslag med en begrunnelse til prisjuryen via NFKT.

Professor Götestams ærespris er etablert av Norsk OCD forening, Ananke og Norsk Forening for Kognitiv Terapi. Den gis til personer i Norge som har ytt vesentlige bidrag til fordel for personer som er rammet av tvangslidelse eller deres pårørende. Prisen deles ut hvert annet år i for-bindelse med den nasjonale OCD-kongressen, som i år avholdes 18.–20. august på Gardermoen. Kon-feransen arrangeres for femte gang som et samarbeid mellom Ananke og NFKT. Vi er svært stolt av konfe-ransen som både er for personer med OCD og deres pårørende, og klinikere og forskere på fagområdet, og som kombinerer formidling av erfaringskunnskap og fagkunnskap. Kongressen skal være en møteplass for personer som er engasjert i å styrke hjelpetilbudet for personer med OCD og deres familier gjennom brukerorganisasjoner, helsevese-net og forskningsinstitusjoner.

Prisen består av et pengebeløp på 10 000 kroner og en reproduksjon av arbeidet ”Veien til/mot friheten” av billedkunstner Inger Lise Borge. Professor Götestams ærespris ble delt ut for første gang under den nasjonale OCD-kongressen i 2012. Prisen er en anerkjennelse av den enorme innsatsen den svenske professoren, psykiateren og psykologen K. Gunnar Götestam gjennom flere tiår har utrettet på dette området i Norge. n

Ærespris til innsats for personer med tvangslidelse TORKIL BERGELEDEREN HAR ORDET

«Professor Götestams ærespris er etablert av Norsk OCD forening, Ananke og Norsk Forening for Kognitiv Terapi.»


Tidsskrift for Kognitiv Terapi får jevnlig tilsendt bøker som ønskes anmeldt eller omtalt. Vi har prøvd å imøtekomme dette gjennom oppsummerende artikler som har hatt form av bokomtaler. Det er nå en stund siden vi har trykket slike bokomtaler og det er i mellom tiden utgitt en rekke bøker skrevet av norske fagpersoner innenfor området kognitiv terapi. En oppsummerende artikkel med oversikt over utgivelser er planlagt utgitt høsten 2016.

Dersom noen av tidsskriftets lesere ønsker å anmelde bøker vil det være et viktig bidrag til leserne. Der bok omtaler i hovedsak gjør opp-merksom på nye bøker i form av en deskriptiv omtale vil en bokanmeldelse være en mer kritisk gjennom gang hvor anmelders syn på bokens styrker og svakheter tydeliggjøres.

Dersom du kan tenke deg å være bokan melder i tidsskriftet så ta kontakt i form av epost til [email protected]. Du kan ta kontakt fordi du har en konkret bok du ønsker å anmelde, eller for å stå på en liste over personer som kan kontaktes når vi får tilsendt bøker fra forlagene som ønskes anmeldt. n

Har du lyst til å anmelde bøker i tidsskriftet?ARNE REPÅL

U T VA L G I N F K T

Undervisningsutvalget

Eli Tønseth, leder. ([email protected])

Siv JuklestadJon F. BjåstadPeter Prescott

Barbro Hultstedt Andre Blaauw

Forskningsutvalget

Bodil Kråkvik, leder. ([email protected])

Catharina WangAsle HoffartKitty Dahl

Jan Ivar Røssberg

Etikkutvalget

Ole Anders Bakk, leder. ([email protected])

Ketil HornBrit Wallin Backman

R E T U R A D R E S S E

NFKTHelgelandsmoen Næringspark, bygg 32a

3512 Hønefoss

ISSN 1504-3142

Documents

– NR 2 • ÅRGANG 17 • JULI 2016...behandles bort. Dersom synet på følelser, og den funksjonen de har hatt, har skiftet opp gjennom historien er det også grunn til tro at samspillet