Agdernæring_03_2012

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NNRR.. 33OOKKTTOOBBEERR 220011221144.. ÅÅRRGGAANNGG

Ny giv for næringsutviklingaust i Agder . . . . . . . . . . . . . . . . side 6-9Kulinariske opplevelser og kultursjokk i Marnardals skoger . . . . . . . side 16-17Miljø og gjennvinning . . . side 20-28Fra skolebenken til arbeidslivet med Trainee Sør . . . . . . . . . . . . . . . . . side 36-43Etablerersenter Vest-Agderer 20 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 44-47Aktiv næringsutvikling i Evje og Hornnes kommune . . . . . side 52-66

Agdernæring på nett: www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

22

!"#$%&"'(%)!*)+,-./01+2/-340567!889:8;<8=;8;;

/(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?>B2405C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 ;E!;;8F8G=!;;5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;;.I>A'@88 G;!;;8F8G<!;;

!"#$% !"#$%&'&#(%

&'()*+,-.*/01%211345

!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(

A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$+/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$&78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

Pris eks. mva. 261.216,-

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

33

Forsidefoto: Evje sentrum sett fra lufta.FOTO: SETESDAL – NORGE TETT PÅ/ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

D I S T R I BU S JON :POSTEN NORGE AS

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

R EDAKTØR E R :BEINT FOSS

[email protected]

GUNNAR [email protected]

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: [email protected]

ANNONS E P R I S E R :Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- l 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NR. 3 - OKTOBER 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.000* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

HHvveerrtt åårr bbyytttteerr vi ut store mengder elektrisk og elektronisk utstyr; bortimot enmillion mobiltelefoner, over en halv million pc-er, og nesten like mange skriveresamt et utall andre komponenter som den tekniske utvikling har ubrukeliggjort.Tar vi også med husholdningsmaskiner o.l. kom mer antallet opp i noen millionerenheter. Alle har det til felles at de inneholder miljøgifter som bly, krom, kvikksølv,kadium, plast og andre uhumskheter vi ikke ønsker å finne igjen i naturen. DDeett mmeessttee lleevveerreess heldigvis til mottak etablert til formålet, men det er dessverre altfor mye som ikke finner veien til innsamlingsapparatet. Dette er blitt et nytt stortmiljøproblem vi alle har medansvar for. Det er enkelt å ty til ei kasse på loftet ellersøppelkassa når pc-en, skriveren, kaffetrakteren, mobi l tele fonen eller harddiskener klart for utskifting. Når vi kjøper gjenstander som senere blir avfall, er det viselv som sitter med ansvaret for at farlige stoffer eller verdifulle metaller ikke hav -ner i naturen, men blir resirkulert og omgjort til verdifulle råvarer i ny produksjon.En måte å redusere problemet kan være å innføre effektiv pant på elektro/ elektro -nisk utstyr, for på den måten å gjøre det økonomisk interessant å levere problem-avfallet til resirkulering og destruksjon. Men inntil det kommer effektive virkemid -ler, er det opp til den enkeltes samvittighet og miljøbevissthet.Vi oppfordrer alle til å tenke gjennom problemet og være med på en miljødugnadfor framtida.MMeerr oomm aavvffaallll som verdifull ressurs finner du fra side 20 i denne utgaven avAgdernæring.VVii mmiinnnneerr oomm at våre spalter står til disposisjon. Vi er åpne for alle typer henven-delser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoff eller infor-masjon og tips som er av nytte og interesse for våre lesere. DDeett eerr eennkkeelltt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 021912, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand.FFåårr dduu iikkkkee AAggddeerrnnæærriinngg?? Ønsker du å motta bladet er det bare så sende oss eimelding til: [email protected]. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerne ogsåe-post og telefon). Velkommen som leser! Det er gratis.

Farlig avfall

44

I Agdering møtes medlemmene for ådele gode erfaringer og diskutere fellesutford ringer knyttet til kompetansehe-ving og kom petanseutveksling. Fore nin -gen har ulike fora, nettverk og møte-plasser som skal bidra til faglig utvik-ling og kompetanseheving, på tvers avbransjer.

Agderings møteformerForeningens møteformer og aktiviteter er knyttettil nettverk, foredrag, faglige seminar, erfaringsse-minar (best practice), besøk hos medlemsvirk-somheter og kurs.

Agdering har også en database hvor presenta-sjoner fra medlemsmøtene blir lagt ut. Her er detsamlet mye kunnskap, tilgjengelig for medlem-mene.I september ble det arrangert et erfaringsseminarknyttet til temaet kompetanseutvikling av egneansatte, hvor Gard ved leder for Gard Academy,Jens Martinius Nilsen, var vertskap.

Det er ikke bare Gards lokaler i Kittelsbukta iArendal som er imponerende. Det samme erderes målrettede og strukturerte arbeid knyttet tilkom pe tanseutvikling.

Gard – kompetanse satt i systemGard er et internasjonalt sjøforsikringsselskap,med hovedkontor i Arendal. Selskapet har 440ansatte fra 22 ulike nasjonaliteter, 11 kontor i 9ulike land.Gard er en kompetansebedrift, og bevissthet om -kring riktig kompetanse og kompetanseutviklinger en avgjørende pilar for selskapets utvikling.

Gard ønsker i størst mulig grad å utvikle ogrekruttere ledere blant egne ansatte. Man er imid-

lertid også opptatt av å skape muligheter foralter na tive karriereveier. Noen skal bli fagligeeksperter, andre skal bli ledere. Det meste avkompetanse utviklingen gjøres ved bruk av egneressurser. Til grunn for kompetanseutviklingenligger klare forventninger, involvering fra ansatteog systematisk oppfølging.

Ett element i dette er Gard Academy, hvorJens Martinius Nilsen er ansvarlig.

Gard Academy«Gard Academy er selve motoren for den interneutviklingen av de ansatte. Akademiet bidrar bådetil å bygge kunnskap og ekspertise i selskapet,men også til å styrke relasjonene mellom medar-beiderne», forteller Nilsen. Aktivitetene i GardAcademy spiller også en rolle i forhold til å

Agdering Agdering er en medlemsor-ganisasjon som har somformål å samarbeide ombehovsstyrt kompetansehe-ving og kompetanseutviklingblant medlemsorganisasjo-nene.Alle virksomheter med akti-vitet i Agder kan blimedlemmer. Det gjelderbåde offentlige og privatevirksomheter, forsknings- ogutdanningsinstitusjoner, samtsamarbeidsorganisasjoner.Innoventus as, ved GeirHammersmark, har ansvaretfor den daglige ledelsen avAgdering.

Besøks- og postadresse:Sørlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 Kristiansand

Kontaktinformasjon:Geir HammersmarkTlf 970 27 [email protected]

www.agdering.no

Agdering – når alle lærerav alle blir alle bedreAgdering – når alle lærerav alle blir alle bedre

Leder for Gard Academy, Jens Martinius Nilsen, legger forholdene til rette for kompetan-seutvikling.

AAggddeerriinngg –– ddeett rreeggiioonnaalleekkoommppeettaannssee--WWiikkiippeeddiiaaWikipedia-stiftelsen ble grunnlagt avJimmy Wales den 20. juni 2003.I dag har den vokst til verdens størstesenter for kompetansedeling, medWikipedia som sin viktigste kanal. Denideelle organisasjonen arbeider for atmest mulig kunnskap skal være tilgjen -gelig for flest mulig mennesker på dereseget språk, og uten rekla me. Alle kan redigere innholdet, og bidramed sin kunnskap. Mis bruk fanges kjaptopp av andre wikipedianere.Agdering er på sett og vis en regionalWikipedia for medlemmene, med fysiskekon taktpunkt i tillegg til de digitale.

55

Agdering – når alle lærerav alle blir alle bedreAgdering – når alle lærerav alle blir alle bedre

Medlemmeri AgderingAgder Energi

Agderforskning

Aker Solutions

Arendal kommune

Aust-Agder Fylkeskommune

Avigo

Bauer Energi

BI Kristiansand

Coventure

CR Group

Cultiva

DNB

Elkem

Evje Utvikling

Faveo Prosjektledelse

Fædrelandsvennen

Gard

GE Healthcare

Handelsbanken

Hennig-Olsen Is

Innoventus

JB Ugland Holding

Kelly Services

Kristiansand kommune

KS Agder

Lister Nyskaping

Listerrådet

National Oilwell Varco

Nettbuss Sør

Nordea

OT Tønnevold

Rambøll

Skanska

Sparebanken Pluss

Sparebanken Sør

Sparebank 1 SR-Bank

Studentsamskipnaden i

Agder

Sørlandet Sykehus HF

Sørlandets Kompetansefond

Telenor

Tine Meieriet Sør

Trainee Sør

Universitetet i Agder

Vest-Agder Fylkeskommune

Xstrata Nickel

beholde ansatte, styrke den interne bedriftskul-turen og forsterke endringsevnen.

– Kompasset vi styrer etter handler om treelementer: For det første å lære, så utføre og tilslutt evaluere. Gjennom dette bygger vi kompe-tanse i ordets rette forstand, hvor kompetanseinnebærer å ha kunnskaper, ferdigheter, evner ogholdninger som passer til oppgavene som skalløses og kravene som stilles», sier Jens MartiniusNilsen.

For å bygge faglige kompetanse, bruker Gardi stor grad interne mentorer. For å bygge leder-skap og ledende eksperter, og hente ut derespotensial, gjøres det i stor grad bruk avcoaching. Gard måler jevnlig medarbeidernes opplevelseav hvordan de får utnyttet eget potensial ijobben, og hvordan de opplever utførelsen aveget arbeid. Dette brukes videre som grunnlagfor oppfølging i medarbeiderutviklingen.

Kunnskap, relasjonsbygging og endringsevne– Blant de interne kursene Gard Academy tilbyr,er blant annet basiskurs og introduksjonskurs,skreddersydde profesjonelle fagkurs, trenings-

program for interne prosjekter og mer praktiskrettede kurs i bruk av Gards verktøy, fortellerJens Martinius.Relasjonsbygging overfor kunder står også høytpå agendaen. Det gjennomføres derfor kurs iutøvelse av service, forhandlinger og presenta-sjonsteknikk, teamarbeid, lederskap og selvle-delse.

For å styrke selskapets endringsevne, leggerGard stor vekt på å evaluere opplæringspro-grammene. Man måler både tilfredsstillelsen vedgjennomføringen av selve kurskonseptene,læringseffekten, anvendelsen av det fagligeinnholdet og resultatforbedringen kursene gir idet daglige arbeidet.

Gard trainee-programGard har også utviklet et eget trainee-program.Dette ble etablert i 2005. Traineene får en tolvmåneders opplæringsperiode i ulike avdelinger iGard. Til oppstarten av 2012-programmethadde Gard hele 260 søkere! At åtte av titrainees fremdeles er å finne i rekkene, er et tegnpå at det gjøres et solid arbeid i hele organisa-sjonen.

Gard Academy event organizer, Clarice Tan, foran Gards lokaler i Kittelsbukta i Arendal.

66

Kortreist kompetanse

Sørlandsporten Næringshage | Prestegata 7, 4950 Risør | sorlandsporten-naringshage.no

Skatt, selskapsrett, merverdiavgiftog tilknyttede rettsområder

T: 918 31 [email protected]

!Lokal leverandør av kontormaskiner !Best på service

og supportTlf. 37 15 70 50

www.tkpartner.no

Human Factors ASMennesker Prosesser Resultater

www.human-factors.no

Bemanning Rekruttering Vikarutleie

www.jobzone.no

Bemanning Rekruttering Vikarutleie

www.jobzone.no

Jobzone Risør og [email protected] T: 474 63 736

www.siva.no

www.sortek.no

SPISSKOMPETANSE OG PRODUKTER I VERDENSKLASSE

www.1-2-tre.no

Lokalt kontor: [email protected] | 986 20 051

www.trebatfestivalen.no 2013: 30 ÅR

Totalleverandør avdatautstyr og tjenester til

!"#$%&'(!")%*+www.raaness.no

Kastalia ASInvesteringsselskap

Postboks 1 | 4951 Risør

WWW.PROZENT.NO

REGNSKAP, LØNN OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

Risør Kommune disponerer etablererkontor i

Sørlandsporten Næringshage. For mer informasjon, kontakt

næringshagen.

RekrutteringLederutvikling

[email protected]: 970 05 909

Advokat Øyvind AakerøyMedlem av Den Norske Advokatforening

Alminnelig praksisherunder oppdrag som

forsvarer/bistandsadvokat

T: 37 15 65 00M: 470 11 696

SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE

77

Prozent Regnskap AS har kas -tet alle papirer og tilbyr degregnskapstjenester på nett.Den ferske bedriften er lokali-sert i Sørlandsporten Nær -ings hage, og har kunder ihele Norge.De fire ansatte kommer

alle fra regnskapsavdelingenhos Hødnebø. Da møbelbe-driften gikk konkurs, bestemtedaglig leder André Skjellumseg for å ta med seg kolle-gaene sine og starte på nytt.Med etablererkontor i Sør -lands porten Næringshage harde starta et regnskapsbyråmed tjenester basert påmoder ne teknologi.– Vi tilbyr alle typer regnskaps-, lønn - ogkontortjenester, til store og små bedrifter.Alt sammen er basert på elektroniske løs -ninger. Dette gjør deg som kunde mer del -aktig, og alt sammen blir mye mer til gjen ge -lig for deg. Alle bilag skannes og opp bevareselektronisk, slik at man har tilgang på demnår som helst. Du kan sammenliknesystemet vårt med en nettbank, sier Skjellumtil Agdernæring.

Og selv om denne løsningen er ny ogeffektiv, er den på ingen måte dyrere ennden tradisjonelle metoden, fortsetter han:– Snarere tvert i mot. Moderne teknologitrenger ikke være dyrere. Dette er nestegenerasjons regnskapsløsninger, en langtmer effektiv løsning også for kunden.Rutinene er enkle, man har kontroll heleveien, og bruker mye mindre tid på bilags -håndtering og rapportering. I tillegg er denpapirløse metode et miljøvennlig alternativ,understreker han.

Uten grenserEn annen fordel med en webbasert tjeneste,er den geografiske uavhengigheten. Å etab -lere bedrift i en liten by kan by på utford rin -ger, men Prozent har bevist at det er fulltmulig å drive med det man kan i Risør, ogsamtidig konkurrere med leverandører langtutenfor kommunegrensene.

– Vi kan levere konkurransedyktige tje -nes ter til nær sagt hvor som helst, og harkun der i hele landet, ikke bare lokalt. Mangepå Øst- og Vestlandet, og fra Kristiansand i

sør til Tromsø i nord, forteller Skjellum. Alledisse kundene har stor nytte av å være on -line med regnskap, lønn og andre tjenesterpå nett, sier Skjellum.

For det er ikke bare regnskapstjenesterbedriften leverer. De tilbyr også lønnings -tjenester, økonomirådgivning, budsjetteringog egenkapitaltransaksjoner. I tillegg kan dehjelpe nyetablerere og gründere i gang medsin virksomhet, særlig ved å være en del avnettverket i Sørlandsporten Næringshage.

– Det er svært verdifullt for oss å væreetablert her i Næringshagen, sier Skjellum. Som nystartet bedrift har Prozent etablerer-

kontor gjennom næringshageprogrammet,og nyter godt av gode kontorløsninger, etverdifullt nettverk og det sosiale fellesskapeten næringshage gir.

– For bedrifter som ønsker å etablere segher i regionen, er det gull verdt å få dennestartpakken med seg. Man får et stort nett -verk, hjelp til etableringen og alt det førermed seg av praktiske ting. Så er det verdifulltå dra nytte av hverandres tjenester her påhuset, for eksempel når det kommer tilwebløsninger og markedsføring, avslutterSkjellum.

Regnskap i skyene

PAPIRLØSE: Makuleringsmaskinen kan gjerne gå varm. Prozent i Risør er et regn-skapsbyrå som leverer tjenester basert på fleksible webløsninger. F.v.: AndréSkjellum, Jan-Arvid Mortensen og Wenche Smedby. Gøta Jakobsen var ikke medda bildet ble tatt.

SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE

SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE

De fem kommunene øst iAgder (Åmli, Vegårshei, Gjer -stad, Tvedestrand og Risør)har 19.000 innbyggere. Detsamme som for ti år siden. Isam me periode har Agder -byen og grenlandsregionenfått 25.000 nye innbyggere.Hva er årsakene til at nabo -regionene vokser sterkt menskommunene øst i Agder stårpå stedet hvil år etter år?

Solide kompetansemiljøerRegionen er viden kjent for et godt klima ogfantastiske natur med kort avstand fra hol -mer og skjær til snaufjell og vidder. Men desiste årene har mye negativ oppmerksomhetomkring levekårsutvikling og stagnasjon øst iAgder fått prege debatten. Dette har sam -tidig ført til nytenking, og nå merkes engryende optimisme i regionen. I fjor blenæringsklyngen STN (SørlandsportenTeknologinettverk) etablert med regionens15 bedrifter innen mekanisk industri somdeltakere. Disse omsetter for over en milliardårlig med 700 ansatte. Flere av virksom -hetene er markedsledende innen sine spesial-områder med en solid kompetanse for ulikeoppdrag.

For tida kartlegges regionens trebearbei-dende industri med sikte på tilsvarendeklynge dannelse. Det er solid spisskompe-tanse i mange virksomheter, men flere avdisse er små og spredt over et større geogra-fisk område. Også innenfor andre bransjerhar regionen spennende virksomheter medstort vekstpotensial og solid kompetanse. Etstørre samlet miljø for næringsutvikling iregionen vil ha betydning for at disse kanekspandere lokalt i stedet for å søke ekspan-sjon i de større næringsområdene.

Midt i smørøyetDe fem kommunene øst i Agder ligger midtmellom to kraftfulle vekstregioner, Gren -land/ søndre Vestfold i nord og Agderbyen isør. Den pågående utbyggingen av E-18 ibegge retninger vil etter hvert endreregionen fra utkant til midt i smørøyet.Bolig- og arbeidsmarkedet utvides da bety-delig i forhold til det som har vært tradisjo-nell tenking. Om seks til åtte år vil maninnen for en drøy times kjøring fra regionennå 350.000 mennesker mellom Larvik ogKristiansand. Skulle det også bli en sammen-kopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanenvil det åpne seg enda større muligheter, blantannet innenfor varedistribusjon, logistikk,handel og reiseliv.

Utviklingsselskapet Sørlandsporten Næringshage ASMed dette bakteppet gjør utviklingsselskapetSørlandsporten Næringshage AS sin entré påarenaen. Regionens næringsliv og banker haraksjemajoriteten, mens SIVA og Aust-Agder

Sørlandsporten Teknologinettverk

Ny giv for nærings utviklingøst i Agder

Fra IMS Maskinering på Akland i Risør. IMS er verdens ledende produsent avvanntette skyvedører til skips- og offshoremarkedet.

Fra TEAMTECs støperi i Tvedestrand. Her pro duseres ejektorer (vakuumpumper) til skip.

Avfallsforbrenningsovn fra TeamTec.Leveres til skip over hele verden.

99SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE

Sørlandsporten Teknologinettverk

Ny giv for nærings utviklingøst i Agder

Næringsselskap er minoritetsak-sjonærer. Næringshagen er nyligtatt opp i SIVAs nyeNæringshageprogram fram til2022, og det gir tilgang tilressurser og nyttige nasjonalenettverk. Selskapet er ment åkunne bli næringslivets ogkommunenes verktøy inn motnæringsutvikling i bred forstand.Sel skapet skal være en ressurs forå støtte og koordinere eksiste-rende aktiviteter, samtidig somman kontinuerlig har et over-ordnet, målrettet arbeid for åskaffe nye etableringer ogarbeidsplasser til regionen.

Det er solid dokumentasjonfor at regionalt næringssamarbeidgir god effekt. Blant andre harTelemarkforskning og Distrikts -senteret publisert flere studiersom underbygger dette. Iregioner hvor man har fått til et

forpliktende og formalisertsamarbeid mellom privatnæringsliv og kommuner omnæringsutvikling ser man somhovedregel en klar positiv utvik-ling.

Ved å dokumentere ogmarkedsføre kom -petansemiljøene i regionen skalSørlands porten Næringshage ASvære en pådriver overfor så velgründere som eksisterende virk-somheter som søker kvalifisertemedarbeidere og nylokalisering.Gjennom et for pliktende samar-beid mellom private virksom-heter, kommunene og utdan-ningsinstitusjonene leggesforholdene til rette for ny opti-misme og vekst i næringsutvik-lingen i regionen hvor sørland ogøstland møtes.

AV: PER ARNT TELLEFSDALSTYRELEDER SØRLANDSPORTEN

TEKONOLOGNETTVERK

Fra TEAMTECs støperi i Tvedestrand. Her pro duseres ejektorer (vakuumpumper) til skip.

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664

KristiansandE-brev: [email protected]

TrykksakerTidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerBøkerAviser

Brosjyrer Logo

1100

I Sørlandske Sommernetters13. sesong fikk publikum ogutøverne kjent på herligeopplevelser; «CornelisVreeswijk 75 år Ballader» iBendiksbukta med trubadurPeter Wemö, Jan Engervik,Fullriggeren SørlandetsShantykor med flere i juni.Sensommerkonsert «Tributeto Bruce Springsteen» i Sjø -røver teateret i Dyre parken,Klubb scenen i Buen Kultur -hus og finale på StrandHotel Fevik med Pål Rake,Knut Marius Djupvik ogJoakim Kvåle fra UiA medband i september ogUniversitetets festkonsert imai.

– Årets Universitetets festkonsert ble enherlig opplevelse i livet. Fakultet for Kunst -fag på UiA uteksaminerer stadig fantastisketalenter. Sørlandske Sommernetter ønsker åbidra til gode opplevelser med disse studen-tene som vi vet er av ypperste klasse. Sam -men satser vi på å skape en årlig festkon-sert! Tre kandidater fra Klassisk og tre kan -didater fra Rytmisk deltok i en konkurransemed fagjury og «folkejury» (avstemning viasms). Laugsmedlemmene hadde gitt hversin pris, som gikk til beste utøvere innenklassisk og rytmisk.

Fra Klassisk deltok Nicola Markovic (klaver), Siri Beate Rygg(fløtye), Hanne Korsbrekke Askeland(sang).

Fra Rytmisk deltok Seiwah band bestående av: Simen DanielBørven (bass), Steinar Jeffs (gitar), Nicolay

Svennæs (keys), Kristian Frøland (trommer)og Trygve Rypestøl (saksofon), IngvildHomme (vokal, gitar), Erik Norheim (gitar),Per Myrstad Kringen (keys), Steinar Glas(bass), Kristofer Tokle (trommer), KnutMarius Djupvik (med band): Kristian Frø -land (trommer), Per Erik Olsen (bass),Kristian Ask (tangenter), Petter Tysland(gitar), Runar Fiksdal (trombone), TrygveRypestøl (saxofon), Magne Drågen (trom -pet) og Pål Gunnar Fiksdal (trompet).

Førstepremien i Klassisk var på 10.000kroner og ble gitt av LaugsmedlemmeneHennig Olsen Is og YiT.

Førstepremien i Rytmisk var på 10.000kroner og ble gitt av Laugsmedlem Nordea.

Fagjuryen ble ledet av Tore Bråten.Adam Grüchot, Peter Wëmø, Tellef Juvaog Erik Gunvaldsen var jury medlemmer

Konferansier var Alf Kjetil Igland,dekan Fakultet for Kunstfag, Universitetet iAgder:

Nicola Markovic – årets vinner avKlassisk klasse.

Årets vinner i Rytmisk ble Knut Marius Djupvik m/band.

Publikum storkoste seg.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

2012-sesongen til SørlandskeSommernetter startet 3. mai

Cornelis Vreeswijk(08.08.1937– 12.11.1987)skrev så spesielt og direkteat han «krøp under huden»på alle som fikk del i hanstekster. Hans engasjementfor de «små» i samfunnetvar så tydelig, hans kjær-lighet i tekstene så direkteat han berører alle. De varder alle – «Felicia»,«Fredrick Åkare» og«Cesilia Lind».

Det er gått 25 år sidenden vid kjente og populære

svenske trubaduren Cornelis Vreeswijk døde bare 50 år gammel.Denne flotte sommerkvelden var hans ånd sterkt til stede iBendiksbukta på Odder øya i Kristiansand. Sør land ske som -mernetter, inviterte til den år lige kystkulturkonserten for tiendeår på rad. Årets tema var «en hyllest til Cornelis Vreeswijk –ballader». De mellom 600 og 700 som hadde valgt å tilbringekvelden i strandkanten fikk en frydefull aften hvor de virkeligkunne nyte dyktige sangere og musikere framføre trubadurensvelklingende musikalske arvegods.

Utøverne sørget på en fremragende måte for at de gamlekjære sangene med tekster som kryper under huden på en,varmet opp midtsommerkvelden. Og publikum fikk også deltanår det ble budt opp til allsang. Det svært dyktige FullriggerenSørlandets Shantykor satte med sine sjømannssanger hele arran-gementet inn i en flott maritim ramme.

Peter Wemø er en svensk kulturarbeidersom er flytta til Norge. Han har lang fartstidfra nordiske scener og har vært med i våretidligere kystkulturkonserter. Peter haddesatt sammen herlig program

Jan Engervik, Fullriggeren SørlandetShantykor, Stein Austrud, Kjell Åge Stove -land, Simen Daniel Børven, Yngve FritjofKristiansen, Charlotte Qvale, Ingvild Hom -me – alle utøvere som Cornelis Vreeswijkhar berørt.

Yngve Kristiansen var nesten som å høreCornelis. Yngve har hatt stor suksess iNorge og Sverige med sine tolkninger avCornelis, og ga i 2008 ut en cd hvor han harsatt egne melodier til ukjente Vreeswijk-tekster. Han har spilt en rekke ganger underfeiringen av Vreeswijk-selskapets Cornelis-dag på Mosebacke i Stockholm, og spilt påflere av de store svenske visefestivalene.

Jan Engervik fikk med segpublikum i allsang.

Yngve Kristiansen harhatt stor suksess iNorge og Sverige medsine tolkninger avCornelis Vreeswijk.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

Cornelis Vreeswijks ballader i Bendiksbuktable en publikumssuksess

Forts. neste side

Programansvarlige:UIA Festkonsert; Tore Bråthenfra UiAKystkulturkonserten: Peter WemöSensommerkonserten: Pål Rake

Om laugetLauget er de virksomhetenesom eier SørlandskeSommernetter:TelenorNordeaKristiansand DyreparkYIT Building SystemsØkonorStrand Hotel FevikHennig Olsen IsBjorvand & SkarpoddeKristiansands Skruefabrikk& Mek.Verksted asBarlind SolutionsCoventureSabra Fokus reiserUniversitetet i AgderKristiansand KommuneEVRYKPMG

StyretStyret i SørlandskeSommernetter:Terje With Andersen,styrelederPer Arnstein Aamot,nestleder - KristiansandDyreparkOlav Breen, Universitetet i AgderHege Fiskaadal, Hennig Olsen IsNils Olav Larsen, YIT Building System

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09

Sørlandske Sommernetterstøttes av Vest-Agder fylkes-kommune

Følg med på:wwwwww..SSøørrllaannddsskkeeSSoommmmeerrnneetttteerr..nnoo

Litt om 2013 sesongenVi er fullt i gang med planerfor 2013, Sør land skeSommernetters 14. sesong.- Universitetets Festkonsert i mai- Kystkulturkonserter i juni- Sensommerkonserter iseptember

Om Sørlandske Sommernetter:Sørlandske Sommernetter bleetablert under navnetNordiske Sommernetter i1999. Visjonen til SørlandskeSommernetter er å skapearrangementer som gir godeopplevelser i livet for medlem-mene og publikum basert påKultur i Næring.

I år kunne vi glede oss med tretributekonserter på Sørlandet –Sjørøverteateret i Dyreparken,Klubbscenen i Buen Kulturhus ogmed finalen i «ballsalen» påStrand Hotel Fevik, – en herligopplevelse i livet for både etfullsatt og entusiastisk publikumog fantastiske utøvere!

Bruce Springsteen Tributeband var eksklusivtsammensatt av Sørlandske Sommernetter forsensommerkonsertene 2012. Bandet bestod avprofesjonelle og prisdryssede musikere fra helelandet som har studert sammen på rytmiskmusikkonservatorium ved Universitetet i Agder. Vokalistene Knut Marius Djupvik og Pål Rake harbegge vunnet Sørlandske Sommernetters fest-konsertkonkurranse som arrangeres i samarbeidmed Universitetet i Agder.

Pål Rake er en kritikerrost vokalist oglåtskriver. I 2011 slapp Rake sine første låter somgikk rett i A-lista på radio og høstet høye terning-kast i landest kulturpresse. NRK gav 8/10 ogskrev bl.a.: «Fantastisk god stemme (...) En veldigtalentfull ung mann, som kommer til å gjøre detgodt framover.» Rake tar for tida en mastergrad iutøvende musikk ved UiA.

Knut Marius Djupvik er en oslobasert musikerfra Tomrefjord nær Molde og er kjent som enusedvanlig energisk frontfigur og sjelsettendesanger. Djupvik er en etterspurt freelancevokalistog spiller landet rundt med blant andre Ret Hotog Captain Knut and The Cabin Crew. KnutMarius Djupvik har en master i utøvende musikkfra UiA.

Joakim Kvåle studerer til daglig gitar vedrytmisk linje UIA. Han er født og oppvokst iKristiansand i motsetning til resten av Spring -steen-tributebandet. Han er kanskje mest kjentsom vokalist i blustrioen Tone And The Twins.Blusebandet kom på andreplass i «Global BattleOf The Bands» i Oslo. I vinter hadde han stor

suksess med popdueon «Askefjott» på CharlesBar, hvor han covret masse kente artister.Petter Tysland er bandets myndige kapellmesterog musikalske sjef. Han er til daglig musikalskleder og dirigent ved et av landets ypperstestorband; Christianssand Storband. Tysland erogså en etterspurt freelancegitarist og multiinstru-mentalist. Petter Tysland tar for tida en master-grad i utøvende musikk ved UiA.

Syver Storskogen er viden kjent for sitt virkebåde som keyboardist, men også korist. Stor -skogens talent er vanligvis beslaglagt av landetsstørste artister og musikere. Han turnerer for tidamed Gabrielle. Syver Storskogen tar for tida enmastergrad i utøvende musikk ved UiA.

Kristoffer Tokle er en etterspurt trommeslagerkjent fra blant andre Red Hot & GeirmundHansen Band. Når han ikke reiser til fjerne konti-nenter for å spille, er han å se på UiA hvor hanfor tida tar en mastergrad i utøvende musikk.

Finn Dyb-Sandnes jr. er en av Sørlandets mestetterspurte bassister, dette til tross hans vest-norske opprinnelse. «Han spiller med de fleste ogde beste» som gjetordet vil ha det til. Når hanikke slenger bassfrekvenser ut av radioen din,spiller med Marianne Engebretsen eller Pål Rakeblant andre, er han å se på UiA hvor han for tidentar en mastergrad i utøvende musikk.

Sensommerkonsertserien «Tribute toBruce Springsteen» i september.

Pål Rake er en kritikerrost vokalist oglåtskriver.

1122

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfagligerådgivere rettet mot samfunns planleggingog prosjektering. Vi har gjennom langerfaring bygget opp et solid fundamentsom en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt.

leverer nyskapendeog målrettede rådgivnings tjenester – fraidéutvikling og overordnede planer tilprosjektering og driftsstøtte.

I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 214612 KristiansandTelefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

1133

Farvel,Jeg har elsket IKEA ihele mitt voksne liv.Jeg har sagt mangeganger at livet mitthadde vært heltannerledes uten IKEAog mye «fattigere».Med det mener jeg atmange av IKEA-produktene har gjorthverdagen til meg ogmin familie langtlettere og rikeregjennom mange tiår.

Med sine mange produkter somer med på å skape oversikt ogorden i huset og med priser somer overkommelige for de fleste –selv de med begynnerlønn – harhverdagen blitt mye enklere. Itillegg har det vært god designog god kvalitet. IKEA har fåttoss til å oppdage og brukedesign på en annen måte enntidligere generasjoner. Minpåstand er at mange heimer harblitt mer estetiske. Det er i segselv sundt for de fleste men nes -ker. Vi går på IKEA for å finnegode praktiske løsninger og forå nyte god design.

70-tallet var preget av kvinne-kamp og likestillingspolitikk.1975 var offisielt KVINNEÅR.Vi fikk likestillingslov, selv -bestemt abort og økt barne -hageutbygging, for å nevne noe.Og så kom IKEA som gjordehverdagene lettere for oss ute -arbeidende og mer fargerik forbarna.

Og når jeg snakker om mittvoksne liv, så strekker det segover 40 år! Jeg tror ikke det er eteneste år at jeg ikke har værtinnom IKEA – ofte flereganger.

Men nå er det slutt!Jeg kommer ikke til å gå der

mer. At IKEA-katalogen iSaudi-Arabia er uten kvinner og

delvis uten barn, gjør meg trist,men mest forbannet. Tenk at detgår an. Tenk at det i 2012 går anfor verdens ledende møbelkon-sern å bøye av for et diktatoriskstyresett i kravet om å fjerne allekvinnene bare for å komme seginn på et nytt marked. Hvor ergrensene, etikken og samfunns-ansvaret?

Vet ingen i IKEA-ledelsen atusynliggjøring er undertrykking?

Eller det ikke så farlig bare entjener penger?

Nei, uansett hva slags argu-menter som blir brukt fra IKEAi Saudi-Arabia, så burde IKEA-ledelsen denne gangen ståttoppreist og nektet for at kala-logen kunne endres. Det ermulig, men jeg kan se at det kan«koste».

For meg er det et svik utensammenligning.

Hvor mange kvinner overhele verden har ikke bidratt til atIKEA har tjent seg søkkrike?Og så er dette takken!

Hvor mange kvinner ogmenn verden rundt, har ikke fåtten enklere hverdag med IKEA?Likestilte par og glade barnpreger hele katalogen.

Og så skal verdens rikestemenn kunne få viljen sin når detgjelder å usynliggjøre kvinnene,selv i en møbelkatalog.

Vi opplever altså i 2012 atfordi det ikke passer noen makt-glade menn i Saudi-Arabia å viseat det finnes kvinner, spesielt iheimene, så skal de helt enkeltkunne retusjeres bort.

Nei, det får være grenser! Jegkan selvfølgelig bare snakke formeg selv, men jeg håper flerereagerer.

Dette bør vi ikke finne oss i.RANDI ØVERLAND

IKEA!

HHAANNNNEESS TTIIDD

Når du leier inn Hanne, eller en annen kompetent medarbeider fraManpower, skjer det i ordnede former. Manpower tar seg av lønns -utbetalinger, og sørger for at våre medarbeidere får feriepenger, sykepenger og er inkludert i Manpowers pensjons- og forsikrings -ordninger. Underveis i oppdraget følger vi medarbeiderne våre tett opp. Vi leverer medarbeidere til alle områder – fast eller midlertidig. HHaannnnee eerr kkllaarr –– eerr dduu??Kontakt oss på tlf. 3388 0033 8888 5500, eller se mmaannppoowweerr..nnoo

AAggddeerrnnæærriinngg ssttaarrttaa ii 22000055 eenn pprree --sseenn ttaassjjoonn aavv kkvviinnnneerr ssoomm hhaarr ggjjoorrttsseegg ssyynnlliiggee ii nnæærr iinnggss -- oogg ssaamm --ffuunnnnss lliivv.. II ddeennnnee uuttggaavveenn eerr ttuurreennkkoommmmeett ttiill pprroossjjeekkttlleeddeerr ii VVRRIIRRaacchheell FFuunnddeerruudd SSyyrrttvveeiitt..

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005Torhild Brandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild R. Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009Kirsten Lindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorge Håverstad

Nr. 4- 2010BirteUsland

Nr. 1- 2011HeleneFalchFladmark

Nr. 1- 2012RannveigTobiassen

Nr. 2- 2012CamillaEspedalen

Nr. 2- 2011SolNodeland

Nr. 3 - 2006Anne GroSmith

Nr. 2 - 2007Eli Løite

Vi treffer veldig mange spennende kvinner sombåde kan, vil og gjør mye. Denne gangen møtte viRachel Funderud Syrtveit, som er prosjektlederfor VRI, Virkemidler for regional FoU og innova-sjon. Med en imponerende CV og blikket skarptretta mot et samarbeid mellom akademia og nær -ings liv skal hun være med på å utvikle næringslivetpå Sørlandet.

Som leder for VRI Agder er Rachels mål blantannet å sørge for økt verdiskapning i næringslivet,økt kvalitet på samhandling og kunnskapsutviklingmellom næringslivet og akademia samt se nær -mere på hvordan kunnskapsutvikling og læringbidrar til verdiskapning. Rachel område er tekno-logi og energi, og hun styrer prosjektet med entu-siasme og stor glød. – Bedrifter bruker for lite tidpå langsiktig utvikling, og Vri Agder skal væremed på å knytte sammen bedrifter og forsknings-institutter for å bedre dette, forklarer Rachel. –Mitt område er teknologi og energi, og sammenmed to andre prosjektledere, som arbeider medhenholdsvis IKT og kultur, dekker vi et bredtspekter innenfor næringslivet. I tillegg til det er jegsekretær for Sørlandsutvalget, som også dreier segom næringsutvikling på Sørlandet, og der resul-tatet skal være tiltak som skal styrke nærings -utviklinga i regionen. Utvalget skal være framtids-retta, ambisiøst, men realistisk, og se sammen-henger mellom andre regionale og nasjonaleprosesser. Det er et bredt sammensatt utvalg medmye kompetanse og ulike bakgrunner, somtrekker i samme retning.

Rachel har en interessant bakgrunn med tankepå retninger hun kunne tenkt seg å gå. Hun haddeegentlig lyst til å bli marinbiolog, men startet enkarriere som rockestjerne innenfor sjangerengoth-metal. Hun spilte med de store guttene –som riktig nok ikke var fullt så store den gangen –turnerte i hele Norge og Europa, var med på å giut to plater før hun innså at det var på tide «åklippe håret og få en ordentlig jobb». – Man må tanoen valg i livet, og jeg skjønte jo at jeg ikke kunneleve av musikken, forteller hun. – Men det var enflott tid og fine opplevelser selv om jeg lukka dendøra rent karrieremessig. Jeg hadde en solid utdan-nelse med fag som matte, statistikk, jus, historie,litteraturvitenskap og statsvitenskap. Det siste harjeg hovedfag i, og i 1999 fant jeg ut at jeg skullebruke denne utdanningen til noe. Jeg fikk jobb iKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet –som faktisk skiftet navn fire ganger mens jeg varder – og i løpet av den perioden arbeidet jeg underfire statsråder.

Rachel dro til Oslo rett etter videregående –miljøet var for smått i Kristiansand, og særligmusikkmiljøet hun var interessert i. – Her iKristiansand var det for lite og for trangt, og jeghadde et stort behov for å utfolde meg i størregrad enn det var rom for her. Derfor flytta jeg tilhovedstaden så fort det lot seg gjøre, og der blejeg i 17 år. Jeg stifta familie, og etter hvertbestemte vi oss for å flytte tilbake til Sørlandet.Det ble i grunnen et lite kultursjokk. Jeg haddefått en jobb på Universitetet i Agder, og haddeansvaret for kontakt med næringsliv og skulle ogsåsørge for at UiA fikk opp sin andel eksternt finan-siert forskning. Da jeg fortalte noen venner i etselskap at jeg hadde begynt å jobbe på UiA, fikkjeg følgende spørsmål: «Å, jaså? I kantina eller pårenhold?» Det var en mann som spurte meg omdet, og det var ganske underlig å oppleve at det

bare var på de områdene han tenkte seg at kvin -nene arbeidet på universitetet. Jeg tror ikke at alletenker sånn, men jeg har jo fått noen kom men -tarer omkring yrkesvalget mitt, familiepriori -teringen og på hvordan vi velger å ordne oss somfamilie, som sier mye om holdninger på Sørlandet.Her ligger man langt bak når det gjelder likestil-ling, og siste NOUen om likestilling viser atNorge ligger ikke er i front lenger, sammenliknamed resten av Europa, understreker hun. – Det erlitt underlig når enkelte medsøstre antyder at jeg eregoistisk som ikke prioriterer barna. Det er feil,understreker hun. – Ungene mine er det viktigstejeg har, og både jeg og min mann bruker mye tidpå dem. Men vi er flinke til å planlegge slik athverdagen går i hop, og dermed blir alle fornøyde.I og med at begge arbeider 100 prosent, så kan vifint dele omsorg også. Dessverre blir det jo ofteslik at når den ene parten jobber deltid, må denandre arbeide enda mer. Jeg synes det er litt trist atholdningene her nede er såpass prega av konven-sjoner og tradisjonell kjønnsrolletenking. Det somer viktig, er jo at enhver – både kvinne og mann –tar valg på sine egne premisser, enten man velger åjobbe fullt, deltid eller være hjemme med unger.Det ene er verken bedre eller verre enn det andre,men hvis valgene man tar, er tufta på andresmening om en sak, blir det kjempefeil. Jeg sertydelig forskjellen mellom Oslo og Kristiansand,og opplever et moralsk aspekt og fordommerblant mange kvinner på Sørlandet.

Rachel er glassklar med tanke på at kunnskaper viktig – for alle. – Hvis man ikke sørger for åkunne stå på egne bein, risikerer man jo å havne ien situasjon der man ikke har noe. Det finnesfremdeles enkelte unge kvinner som bare har ettmål i livet; å bli gift og få barn. Det er ikke noe iveien med verken giftemål eller barn, sier hun.– Men uten kunnskap klarer man seg dårligere, ogdet bør jo være alle menneskers ønske å klare segselv og bidra til samfunnet. Jeg blir litt matt nårenkelte tror at det lar seg gjøre å innføre to årsfullt betalt mammapermisjon. Det innebærer jo atman tar ut halvparten av arbeidsstokken i landet,som da ikke yter noe til fellesskapet, men skal hafull lønn for det. Hvem skal bidra inn i kassa? Detregnestykket går ikke opp, rett og slett. Satt påspissen bør en vel heller sørge for at eldre kan fåenerom på sykehjem.

Til tross for den litt skjeve likestillingen på Sør -landet, trives Rachel godt, også med kvinneligekollegaer og ledere. – Det finnes mange godekvinnelige ledere som hadde løfta næringslivet omde fikk en sjanse. Kvinner har et naturlig behovfor kontroll, og som leder kjenner jeg selv at det eren nyttig egenskap. Kjønnsbalanse er uansettviktig – også i styrerommene. Menn velger oftemenn – dessverre, men i det lange løp hadde detjent på å plukke de dyktige kvinnene også. Det ertross alt den med best kompetanse som best kanbringe virksomhet videre! Men da må mannfolkaslippe dem til. Akkurat som kvinner må slippe tilmennene på sin tradisjonelle arena – hjemme.

Først og fremst må kvinner få lov til å ta egnevalg uten at det blir sett skjevt på – uansett hva deter. Så lenge det er hennes egne valg. Vi har en vei ågå med tanke på det, smiler hun. – Men vi er heltsikkert på vei i riktig retning.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008MetteGundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Nr. 3- 2011Pernille KringGullowsen

Nr. 4- 2011Marianne Sigurdson Lyngvi

Næringsutvikler med vyer for landsdelen

1144

Næringsutvikler med vyer for landsdelen

1155

– Noe sånt har vi aldri forventat her! Deter den vanlige reaksjonen fra besøkendesom kommer for første gang til ArtCafé.Det gjestene i restauranten til Barbara ogWalter Kraus opplever, er mild sagt en storoverraskelse.

Etter åtte år drift er restauranten blitt etpopulært utfluktsmål, hovedsakelig forsør lendingene selv og norske turister sombesøker Sørlandet. Gjestene kommer inn iet bygg som gjerne kunne stått i en hvereuropeisk storby. Et minimalistisk pregainteriør gir den rette ramme rundt speil oginteriør som kunstner og møbeldesignerBarbara Kraus selv har skapt. Til og medbordene gjestene sitter ved ble produsertav Barbara. Da Agdernæring besøkteArtCafé i som meren var det også utstillingmed hennes egne billedved. Det ble vistover 40 vevde dameprotretter med sterkekaraktertrekk.

KjøkkenNederst på restaurantens menykart står:«Gode ting tar tid.»

– Det kan nesten oppfattes som mottobak hele kjøkkenkonseptet vårt, sier Waltersom er ansvarlig for kjøkkenet. – Vi har etSlow-Food-konsept. Det betyr at vi leggervekt på lokale råvarer, dersom de har godkvalitet. Hele tilberedningsmåten er bygdopp på samme konsept. Vi lager alt frabunnen av, og kjøper ikke halvferdigeprodukter. Vi fryser så lite som mulig og

har verken varmeskap eller mirkoovn ikjøkkenet vårt. I størst mulig grad blirmaten tilberedt når det trenges. Våregjester er klar over det, og venter gjerne littlenger for kvalitetens skyld. I den tidakoser de seg med å se på kunst eller

Kulinariske opplevelserog kultursjokk i Marnardals skoger

Barbra Krauss har sammen sin mannWalter bygd Art Café i Marnardal.Barbra er også skaperen av mye avkunsten vi finner inne i restauranten.

– Gode ting tar tid, sier Walter Krauss,som har ansvar for kjøkkenet på Art Café iMarnardal.

Kombinasjonen av kunst, kulina-riske høydepunkter, selvimporterteviner, en skulpturpark bare stor byerkan måle seg med, og et urbantprega bygg midt inne i Mar nardalsdype skoger – rett ved det idylliskeBirkelands vannet, gjør at de flestebesøkende får hakeslep.

Herreselskap på ArtCafé.

1166

drikker et glass av våre egenimportere viner.Hele konseptet er lagt opp for gjester somverdsetter kvalitet fram for alt annet. En avrestaurantens mest populære matopplevelseer en seks-retters meny, hvor gjestene koserseg i timesvis med maten og kan smake seggjennom passende viner som tilbys til deulike retter. På ArtCafé fokuseres på euro-peisk inspirert mat.

VinkonseptArtCafé er en av få restauranter med import-tillatelse for vin og brennevin. Alle viner somtilbys er importert direkte fra håndplukkedevingårder. I tillegg importeres noen fåutsøkte brenneviser, for eksempel en 40 årgammel champagne-cognac.

– Vinkonseptet er en del av gleden ved ådrive et sted som dette, sier Barbara. Vi erbegge vokst opp med europeisk vin kul tur oghar fokusert på det. På våre turer gjennomEuropa har vi besøkt mange vingårer, prøve-smakt omhyggelig de ulike tilbudene og harsnakka inngående med vinbøndene. Slik fikkvi vite hvordan vinene lages som igjen varvurderingsgrunnlaget for våre valg. Vi komfram til noen få vingårer vi importererutvalget vårt fra. Det dreier som om vinpro-dusenter som lager enkelt plasser inger. Det erviner som er dyrka på bestemte steder ogikke blandes med andre viner. Slik kommervinens særpreg fram. Alle våre produsenterhar sine spesielle produksjonsmetoder og erkjent for å få internasjonale priser år etter år.Blant våre produsenter er Keller – Tysklandsbeste produsent av Riesling. I og med at viimporterer selv, er vi i stand å tilby prisbeløn-nete viner til med svært hyggelig prisnivå,sier Kraus. Vin smaking velges ofte som enfast del av menyen, slik at gjestene kan smakeviner som vi mener passer til de ulike retter.Så bestem mer gjestene selv hva de vil ha tilmaten.

Julebord og selskaperMed et slikt konsept er grupper og selskaperhovedmålgruppa. – Det er mange gruppersom kommer også langt borte fra. Vi har foreksempel hatt grupper både fra Arendal ogStavanger. Selv om vi ligger avsides, er detikke langt fra Kristiansand (40 min.) ellerMandal (20 min.).

– Gruppene kommer ofte med buss ogser verdien i helhetsopplevelsen vi kanformidle, forteller Barbara. – Vi ønsker å

stimulere alle sanser til gjestene våre. Vi tarmaskimal 40 gjester, men stenger gjernerestauranten for andre gjester når vi fårgrupper på 15 til 20 personer, når detbestilles vår seks-retters meny. Da har vi tidtil å gi våre gjester den fulle oppmerksom-heten det kreves med et høyt servicenivå vihar lagt opp til.

WWWWWW..AARRTTCCAAFFEE..NNOO

Kulinariske opplevelserog kultursjokk i Marnardals skoger

Fra skulpturparken. Michael Rieu ermesteren bak disse flotte marmor-spulpturene.

Barbra Kraus’ billedvevutstilling «The Lady is a Tramp» vises nå på ArtCafé. Barbara viser kvinner med utsøktmodisk smak og sterk karakter.Utstillinga består av mer enn 40 verkog viser sterke kvinneligepersonlig-heter som ikke alltid følger strømmen.Budskap fra utstillingen kan fattessammen i en setning: «Hei, jenter, liveter alt for kort til å plage seg med detandre tenker!»

Bordet står klar til hyggelig selskap.

1177

Hvilken standard skal E39mellom Kristiansand ogStavanger ha? Statensvegvesen går inn for firefeltsveg mellom Kristiansand ogVige land, og møtefri to- ogtrefelts veg fra Vigeland tilÅlgård. Næringslivets hovedor-ganisasjon mener det enesteriktige er å bygge firefeltsmotor veg på hele strekningenfra Kristiansand til Stavanger.

Statens vegvesen velger å gå for to- ogtrefelts veg istedenfor firefelts på deler avstrekningen ut fra et kost/nytte-forhold.Vegvesenet skal bygge mest mulig veg forpengene, og må prioritere veg pro sjekt oppmot hverandre. Da bygges standarden etterhvor mange kjøretøy man regner med viltrafikkere vegen 20 år etter åpning. Er dettetallet over 12.000 kjøretøy gjennomsnittligpr. døgn (såkalt årsdøgntrafikk – ÅDT),skal vegen bygges som firefelts veg. Ertallet mellom 8.000 og 12.000, bygges detveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt.

NHO mener at Statens veg vesensanslag for trafikkvekst er for forsiktige, ogat denne veks ten kommer til å bli så stor atdet bør bygges firefelts veg på hele strek-ningen med en gang. De har bestiltrapporten «Kartlegging av trafikkprogno-senes treffsikker het» fra selskapet OsloEcono mics. Analysen har tatt for seg tolvdelstrekninger på streknin geneStavanger–Bergen (E39),Trondheim–Steinkjer (E6),Kristiansand–Stavanger (E39) ogHamar–Otta (E6).

– Vi har bedt om rapporten fordi vi harhatt en mistanke om at Statens vegvesensystematisk planlegger og bygger for småtttil at vi skal få en god trafikkavvikling ogsikre veier. I tre store prosjekter så får vibekreftet vår mistanke, sier NHOs avtrop-pende administrerende direktør John G.Bernander.

For at vegen skal bli møtefri, må detbygges tunneler med to løp.Sikkerhetsforskriftene bestem mer attunneler som er lenger enn 500 meter ikkekan ha midtrekkverk. Statens vegvesenanbefaler at det bygges tunneler med to løppå E39 mellom Kristiansand og Ålgård. Iførste omgang gjelder dette streknin geneVigeland–Lyngdal og Eger sund–Ålgård.Vegen fra Kristian sand til Vigeland skalbygges som firefelts veg, men vegvesenetanbe faler møtefri veg på hele strekningenmellom Kristiansand og Ålgård.

– Vi anbefaler at midtrekkverkskon-septet legges til grunn for videre planleg-ging av E39 mellom Søgne og Ålgård, sierregionvegsjef Kjell Inge Davik i Regionsør.

– Det skal anlegges sammenhengendefysisk skille mellom kjøreretningene øst forLyngdal og nord for Vinningland vedEgersund, inkludert midtrekkverk eller toløp i tunneler. Også strekningenLyngdal–Egersund skal planlegges forfysisk skille mel lom kjøreretningene, inklu-dert i tunneler. Byggingen av tunnelløpnummer to blir gjort når årsdøgntrafikkenpå strekningen overstiger 8.000.

Davik har vært en pådriver for at helestrekningen Oslo–Stavan ger skal blimøtefri veg. E39 Kristian sand–Vigelandskal byg ges som firefeltsveg, mens strek-ningen mellom Vigeland og Ålgård byggessom møtefri veg med to og tre felt ogmidtrekkverk. Ålgård–Stavanger skal værefirefelts veg.

Prosjektleder i Statens veg vesen KarlSandsmark legger vekt på at hele strek-ningen Kristian sand–Stavanger planleggessom møtefri veg, men at strekningene meddårligst standard i dag bygges først.

– Bygging av tunnelløp num mer tomellom Lyngdal og Eger sund kan utsettesut fra en totalvurdering av blant annet øko -nomi, ulykkesrisiko og vegens forbikjø-ringsstandard. Det andre løpet åpnes nårårsdøgntrafikken passerer 8 000 kjøretøy,sier prosjektlederen.

Til våren legger regjeringen framNasjonal Transportplan (NTP). I denlegges premissene for all bygging av veg,jernbane, havn og flyplasser. Der vil det stånår vi kan forvente at det startes påbygging av ny E39 vestover fraKristiansand. NHO og Statens vegvesen eruenig om standardvalg, men enige i at nyE39 må prioriteres.

TEKST OG FOTO: JO VEGARD AARDAL

Hvor mange felt fårny E39?

Det er stort behov for ny E39 til Stavanger. Her fra Imesletta i Mandal.

1199

Hvor mange felt fårny E39? Vi utvikler Agder

Multiconsult er total leverandør av rådgivertjenester innen:

Bygg og eiendom Samferdsel og infrastrukturIndustri EnergiOlje og gass Miljø og naturressurser

Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00www.multiconsult.no

reoler utnytter kostbare kvadratmetere

Ved bruk av mobile reoler får man et langt bedre system og en større oversikt i arkivene en ved åbenytte tradisjonelle arkivløsninger. Man utnytter arealet maksimalt, også takhøyden irommet.La oss gi deg et uforpliktende pristilbud på Fossafemobile reoler. Vi tegner rommet og skreddersyr den best løsning for nettopp ditt behov. Reolene kan tilpasses til de aller fleste typer arkiv og rekvisitalager.

Telefon 45 25 90 00 - www.ostereng.no

Spar plass - Spar penger

Mer miljøbevissthet fører tilutvikling av nye miljøvennligekonsepter. Hotellkjeden Thon-Hotels ruster for eksempel nåseks av sine største konferan-sehoteller til å arrangereGrønne konferanser.

Grønne konferanser som ble grundigpresentert under Arendalsuka tidligere i høst,er unnfanget og utviklet i nært samarbeidmellom Thon Hotel Arendal, Arendalkommune, Klimapartner og StiftelsenMiljøfyrtårn. Nå brukes konseptet sommodell for en rekke konferansehoteller overhele landet. Med over 4.000 Miljøfyrtårn -

virksomheter med til sammen nærmere200.000 ansatte skulle markedet for dennetype arrangementer være stort.

Grønne konferanser er konferanser dervertskapet, som til daglig kniver hardt omkundenes gunst i et presset marked, velger åutfordre kundene og stille høye miljøkrav iforhold til de mange elementene som inngåri en konferanse. Ved Grønne konferanser eralt fra mat og drikke til transport, opplevel -ser og rekvisita arrangert særlig skånsomt foromgivelsene, og kundene må ta sin del avjob ben. Et slikt fokus på detaljer gir arrange-menter av høy opplevelsesverdi for deltakereog et svakere fotavtrykk etterlatt på jorden.To hoteller i kjeden «De Historiske» er ogsåsertifisert for å arrangere Grønne konfe-ranser.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte serti-fikat for virksomheter som vil dokumenteresin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Åvære Miljøfyrtårn innebærer systematiskarbeid med miljøtiltak i hverdagen. Serti fi -katet stiller konkrete krav til bedriftene, bl.a.på områder som avfallshåndtering, energi,transport, innkjøp og bruk av kjemikalier.Det er med andre ord miljøansvar i praksis.Det handler om en mer miljøvennlig drift,bedre arbeidsmiljø, fornøyde kunder ogstørre avanse. Sertifiseringsordningen hartilpassede krav for ulike bransjer, og tildelesetter en tredjeparts uavhengige vurdering.

– Hotellnæringen må kutte utslipp avklimagasser og konferansemarkedet er enviktig del av hotelldriften i Norge. GjennomGrønne konferanser er hovedpoenget å tamiljøhensyn på alle områder som til sammenskaper arrangementene. Dette uttalte hotell-direktør Erik Riis Jacobsen ved Thon-hotelArendal til NRK i forbindelse medArendalsuka.

HMS-leder i Olav Thon-gruppen, MereteAlfstad, var sammen med administrerendedirektør i Thon Hotels tilstede underArendals uka for å orientere om miljø -satningen i Thon-gruppen.

– Vi er glade for at vi valgte Miljøfyrtårn– det passer svært godt inn i HMS-systemetvi allerede hadde. Vi er store og har mulighettil, - og ansvar for, å satse offensivt på miljø-tiltak. Olav Thon har personlig også sagt athan setter pris på miljøsatsning som sparerenergi og bidrar til å drifte smart – både somen naturens mann og som forretningsmann. Direktør Riis Jacobsen ved hotellet i Arendalunderstreker at miljø er et mulighetensmarked:

– Vi har allerede spart mye penger påtiltakene og vi har økt markedsandeler etterinnføringen av sertifiseringen og grønnekonferanser. Vi har også hatt en massivmediedekning i tradisjonelle og sosialemedier – som har bidratt til at hotellet harfått et godt omdømme – og vil blir prefererti anbudsrunder både i privat og offentligsektor. Mange kunder har kommet til oss eneog alene på grunn av miljøsatsningen.

Et miljøbevisst næringslivskaper nye grønne konsepter

– Hotellnæringen må kutte utslipp av klimagasser og konferansemarkedet er enviktig del av hotelldriften i Norge. Gjennom Grønne konferanser er hovedpoengetå ta miljøhensyn på alle områder som til sammen skaper arrangementene, sierhotelldirektør Erik Riis Jacobsen ved Thon Hotel Arendal.

Å være miljøfyrtårnbedrift innebærer syste matisk arbeid med miljøtiltak

i hverdagen, bl.a. på områder somavfalls håndtering og energibruk.

2200 MILJØ OG GJENNVINNING MILJØ OG GJENNVINNING

TLF: 38 00 80 60 // [email protected] // miljofyrtarn.no

Velg et !rma med tydelig miljøpro!lHer er noen av de 2 9 virksomhetene på Sørlandet som er Miljøfyrtårnserti!sert:

TREVAREFABRIKK

Buråsen 13, Sørlandsparken, Kristiansand

Et miljøbevisst næringslivskaper nye grønne konsepter

2211MILJØ OG GJENNVINNING MILJØ OG GJENNVINNING

2222

– Returkraftanlegget er dimen-sjonert for å håndtere alt rest -avfall fra husholdningene påAgder, og mesteparten avnæringsavfallet, til sammenca. 120.000 tonn pr år. An -legget ble satt i drift i 2009 ogenergien fra avfallet ut nyt tes tilå produsere elektrisk kraft ogfjernvarme – til sam men ca.360 GWH pr. år, noe som til -svarer energiforbruket til om -kring 20.000 eneboliger, for -teller adm. dir. i Returfarta AS,Odd Terje Døvik til Agder -næring.

– Da Returkraft stengte ned for årets revi -sjon den 9. september hadde anlegget i løpetav de foregående 366 døgn gått i 8337 timer.Det er 337 timer mer enn de 8000 timer pr.år anlegget er designet for å yte, og bare 447timer mindre enn det som er teoretisk mulig,nemlig 8784 (=antall timer i et skuddår), sierDøvik videre.

– Av de 447 timene som er «tapt» i løpetav det siste året gikk 356 timer med til den

årlige vedlikeholdsstoppen i september i fjor.De resterende 91 timene med driftsstans bleforårsaket av et tordenvær i november somslo ut en frekvensomformer, samt etproblem med renseanlegget som førte til todagers stans i mars.

Verdien på avfallsmottak og energipro-duksjon i én time utgjør ca. 15.000 kr. Detbetyr at anlegget i løpet av de siste tolvmånedene har generert ekstrainntekter pådrøyt fem millioner kroner sammenlignetmed om vi «bare» hadde klart budsjettet på8000 timer.

At anlegget går så bra har selvsagt mangeårsaker, men to forhold blir gjerne framheva:For det første er anlegget «godt skruddsammen». Leverandørere har gjort god jobbbåde mht. design og materialvalg, og pro -sjektorganisasjonen som bygde verket fulgteopp med streng kvalitetskontroll. For detandre, og minst like viktig: Drifts orga nisa -sjon er åpenbart meget kompetent, meddyktige operatører, ingeniører og støttefunk-sjoner i alle ledd. Det er klart det hjelper åha et godt utgangspunkt, men selv det besteanlegg stopper om det ikke blir passet på!

Returkraft i KristiansandEnergigjenvinning i 8337 timer

MILJØ OG GJENNVINNING

2233MILJØ OG GJENNVINNING

Vi håndterer alt ditt

METALL-AVFALL

SÆDBERG METALL A/STelefon 38 04 46 95 - v/Sørlandssenteret

ALT I JERN OG METALL - INDUSTRIOPPRYDDING

GRATISCONTAINER

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 [email protected]

7.000eksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

Folk på Sør- og Øst landet kastermest avfall. I Aust-Agder haravfalls meng den pr. innbygger øktmed 33% fra 1995–2010.Imidlertid blir vi flinkere til å sortereog gjenvinne avfall. I Aust-Agderhar gjen vin nings prosenten forhusholdningsavfall økt til 70% i2010. Det er også positivt at mer avdet farlige avfallet samles inn.

I 2009 produserte hver innbygger i Aust-Agder407 kilo avfall. Dette innebærer en reduksjonpå 24 kilo sammenliknet med 2008.Avfallsmengden pr. innbygger i fylket avtokfram til omkring årtusenskiftet. Der etter hardet vært en jevn økning med en liten nedgang i2009. Mengden avfall pr. innbygger liggeromtrent som landsgjen nom snittet. For helelandet var gjennomsnittlig mengde avfall pr.person 420 kilo i 2009, som også er en reduk-sjon på 14 kilo fra 2008.

Avfallet i Aust-Agder sorteres– restavfallet leveres til forbrenningNæringsavfall som oppstår i Aust-Agderleveres stort sett til sorteringsanlegg der gjen -vinnbare materialer blir sortert. Hus hold nings -avfall sorteres ved kilden og hentes i separate

fraksjoner. Etter 01.07.2009 er det forbudt ådepo nere biologisk nedbrytbart avfall og det erkun tillatt å deponere avfall med TOC-inn holdsom er lavere enn 10% eller avfall med lavereglødetap enn 20%. Det avfallet som ikke kangjenvinnes, restavfallet fra husholdninger ognæring, sendes til Returkraft AS i Kristiansandfor forbrenning.

Gjenvinnbart avfall, papir, glass, plast ogmetall, sendes i hovedsak videre til egne gjen -vinnings- eller produksjonsbedrifter, hvor detbearbeides og tas inn som erstatning for nyttråstoff. Farlig avfall skal ikke håndteressammen med annet avfall og føl ger egneordninger for innsamling og håndtering avavfallet.

Plassproblem Avfall er en av flere kilder til ulike miljøpro-blemer i dagens samfunn. Bare ved sin blotteeksistens skaper avfallet et plassproblem, ogdet er vanskelig å finne egnede lokaliteter fordeponering.

Økt forbruk skaper større avfallsmengderFørst og fremst er det økningen i materiell vel -stand som driver avfallsmengdene i været, bådei Aust-Agder og i Norge forøvrig. Data fra Sta -tistisk Sentralbyrå viser at avfallsmengdenevokser i takt med brutto nasjonalprodukt.Aust-Agder er et attraktivt fylke å feriere i om

sommeren. På avfallssidenska per den store sommer-trafikken problemer fordiavfallsmengdene blirstørre.

Det er også problema-tisk å få til gode sorte-ringsløsninger i fritidsbe-byggelse. Noen avkommunene tilbyr kilde-sortering i hytteområdene.Hytteavfallet utgjør likevelen liten del av den totaleavfallsmengden i fylket.

AvfallsfellesskapDet har vist seg at småavfallsmengder ikke girgodt nok grunnlag fortilfredsstillende driftverken av innsamlingsord-ninger eller deponier. Vedå gå sammen i avfallssel-skap har kommunene iAust-Agder oppnådd merøkonomisk og kvalitets-messig bedre håndteringav avfallet. I Aust-Agderer det fem avfallssamar-beid og fire deponier:

• Risør- og Tvedestrands-regionens AvfallsselskapAS med avfallsanleggetHestemyr. • Agder Renovasjon DA,hvor Heftingsdalen erdeponiplass.

• Lillesand og Birkenes RenovasjonsselskapIKS, hvor Knudremyr er deponiplass.

• Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS,hvor deponiplassen ligger i Nissedalkommune i Telemark.

• Setesdal miljø og gjenvinning IKS, hvorSyrtveitmoen er deponiplass.

Farlig avfallFarlig avfall er avfall som kan føre til alvorligforurensning eller fare for skade på dyr ogmennesker. Slikt avfall skal derfor ikke blan dessammen med annet avfall. Farlig avfall skalleveres til godkjent mottaksordning slik at detkan bli tatt hånd om på forsvarlig vis.Kommunen eller avfallsselskapet kan si deghvor du kan levere farlig avfall.

I dag forbehandles mesteparten av detbrennbare farlige avfallet fra hele Norge påNOAHs anlegg, før destruksjon i sementov-nene på Norcem i Brevik. Uorganisk farligavfall blir stort sett deponert på Langøyautenfor Holmestrand.

Det mest vanlige farlige avfallet som oppstår ien husholdning er:

• oljeprodukter • flytende maling, lim, lakk, bunnstoff og løse-

midler • plantevernmidler • batterier som inneholder kadmium, bly eller

kvikksølv • mange rengjøringsmidler • medisiner (leveres til apotek) • brukte lysstoffrør og kondensatorer • isolerglassruter med PCB

Farlig avfall på avveie gir utlekking av miljøgifterVi må regne med at mye farlig avfall er blan detsammen med øvrig avfall. Når dette leg ges ideponi kan giftstoffene løses opp og renne ut igrunnvann eller bekker og utgjøre en fare foross og miljøet rundt. En stor andel av grunn-forurensningssakene i Aust-Agder skyldes tidli-gere private og kommunale deponier.

Unngå at farlig avfall havner på fyllinga!Alle kommunene i Aust-Agder har bringeord-ninger for farlig avfall. Arendalregionen har itillegg en henteordning som består i at man kanlegge farlig avfall av mindre størrelse på denrøde platen i kildesorteringsskapet.

Det vil bety mye hvis hver og en av oss blirflinkere til å levere vårt farlige avfall til kommu-nalt mottak. Kommunene har plikt til å ta i motdette avfallet. Aller viktigst er at vi forsøker åredusere bruken av miljøfarlige kjemikalier idagliglivet.

GjenvinningInnsamling av papp, papir, metaller, glass, plastog matavfall for gjenvinning er vel etablert iAust-Agder.

Gjenvinning kan deles i tre hovedtyper:Materialgjenvinning, ombruk og energi -gjenvinning. Materialgjenvinning innebærer at

Lite bedring i avfallsmengden

2244 MILJØ OG GJENNVINNING

vi benytter materialene i avfallet på nytt.Brukt papir går til å framstille nye papir -produkter som konvolutter og papphylser,metall og glass smeltes om og går inn sområvarer i nye enheter. Ved ombruk nyttig-gjøres avfallet på nytt i den formen og med deegenskaper det har. Et eksempel på dette erresirkulering av tomme flasker. For bren ning iforbrenningsanlegg kalles energigjenvinninghvis man bruker energien fra for brenningentil for eksempel oppvarming.

Matavfall kan ikke lenger kastes på fyllingaSiden 1. januar 1999 har ingen deponier iAust-Agder tillatelse til å deponere matavfall.Mat av fall er en ressurs som kan bearbeides ogbrukes på nytt som gjødsel eller jord -forbedring.

Den mest effektive måten å utnytte denneressursen er å sortere matavfallet der det opp -står, altså i hjemmet eller på bedriften. Dettekrever en innsats ved at vi, både for brukere,næringsliv og kommune, må sortere ogbehandle avfallet vårt. Matavfall fra hushold-ninger, restauranter, kaféer, kantiner oglignende utgjør en tredjedel til en fjerdedel avavfallet, ca. 100 kg per person i året.

AV RUNE SÆVRERÅDGIVER, MILJØVERNAVDELINGA

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

Lite bedring i avfallsmengden

SLIKE FYLLINGER er det slutt på.

2255MILJØ OG GJENNVINNING

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

– Se etter den nye logoen på anleggenevåre, på avfallsbeholdere og på lastebilenesom henter skrot og annet avfall ute hoskundene våre. Nå er det Stena Recyc lingsom gjelder. Vi tar med oss kundene våreinn i en ny og spennende epoke der vi tilbyrenda bedre og bredere service, sier en gladArild Bjelland, avdelingssjef ved StenaRecycling i Kristiansand til Agdernæring.

– Gjenvinningsanlegget i Kristiansandhar hatt en fantastisk utvikling de siste ti–15årene. Antallet kunder har økt kraf tig.Totalt sett er mengden gjenvunnet skrotmange doblet og ligger i dag på 30.000 tonnpr. år. Det gjør anlegget til Sørlandetsstørste.

Siden 2001 har selskapet vært gunstigplassert ved Andøya Industripark. Her finnes moderne utstyr for sortering ogbearbeiding av jern og metall, som deretterselges til stålverk både i Norge og iutlandet. Materialet kan lastes direkte på båtfra egen kai.

– Alle kundene våre her i Agder regi onenkan føle seg trygge på at tjenestene vårekommer til å fortsette akkurat som i dag. Vivil fortsatt være eksperter på hånd tering oggjenvinning av jern- og metallskrot fraindustri og kommunale sorteringsanlegg.Planen er at vi etter hvert skal øke breddenog ta hånd om flere avfallstyper. Stenaskonsept er å tilby skreddersydde helhetsløs-

ninger der vi tar oss av alt avfall fra kunden.Det er i den retningen vi skal gå, sier ArildBjelland.

Stena kjøpte opp Norsk Metall retur foret drøyt år siden. Det dreier seg totalt omtolv moder ne gjenvinningsanlegg spreddlangs kysten fra Tønsberg i sørøst tilTrond heim i nord.

Deler av virksomheten kan spores tilbake til1890-tallet, og Norsk Metallretur har lengevært et av de ledende selskapene innenjern- og metallgjenvinning i Norge. 1. sep -tember var datoen for fusjonen til et fellesStena Recycling AS. Det betyr at StenaRecycling nå er det nest største gjenvin-ningsselskapet i Norge.Mange forbinder kanskje Stena-navnet medferger og lastebåter, og det har en naturligforklaring. Stenas fartøyvirksomhet er kjentover store deler av verden. Det er et famili-eeid, velholdt rederi med både passasjer- oglasttrafikk i porteføljen. Faktum er at Stenashistorie begynte med gjenvinningsvirk-somhet allerede i 1939, da Sten AllanOlsson begynte å kjøpe og selge skrot iGöteborg. Med årene vokste firmaet, ogvirk somheten fikk et større om fang. I dager Stena en hel sfære av selskaper med virk-somhet in nen mange forskjellige om rå der. Itillegg til at selskapet har en leden de posi -sjon innen gjenvinning i Nord-Europa, er

Norsk Metallretur bytter navn:

Blir del aveuropeisk gjenvinnings-selskap Avdelingssjef Arild

Bjelland ved Stena Recycling i

Kristiansand.

Gjenvinning og avfalls-håndtering går en lysframtid i møte i Kristian -sand og Agder regionen.Norsk Metall retur bytternavn og blir en del avStena Recycling – et avNord-Europas mest fram-gangsrike gjenvinningssel-skaper. De populærehelhets løsningene derStena enkelt og trygt løser hele gjenvinnings-spørsmålet for kunden er en viktig forklaring på framgangen.

2266 MILJØ OG GJENNVINNING MILJØ OG GJENNVINNING

fergeselskaper, rederier, offshore-drilling, eiendomog finans viktige områ der. Stena satser også påfornybar energi i form av vindkraft som ut vikles ogbygges ut innen et av Stenas mange selskaper. Stena-sfæren eies fortsatt av familien Olsson fra Göteborg.

– At vi blir en del av Stena Recyc ling betyr avgjenvinningsvirksomheten her i Kristiansand nå

inngår i en større sammenheng. Innen Stena finnesdet en enorm styrke og innovasjonslyst når detgjelder å finne nye løsninger for gjenvinning og av -falls håndtering, og kunden er all tid i fokus. Det skalbli spennen de å slå sammen all kunnskap og kompe-tans som er bygd opp innen Norsk Metallretur, medStena Recyclings ekspertise innen en rekke avfalls-områder. Dette er et lykkelig ekteskap som kommertil å gi fordeler for kundene våre, sier Arild Bjelland.

Stenas mål er alltid å finne nye, smarte måter ågjenvinne avfallet i samfunnet på, slik at det kanbrukes som råvare i nye produkter. Det siste åretbidro den samlede gjenvinningen i Stena til etredusert karbondioksidutslipp på 10,6 millioner tonn. Det tilsvarer en miljø-påvirkning som er like stor som om alle de 285.000 innbyggerne på Sørlandethadde fløyet jorden rundt fem ganger.

Norsk Metallretur bytter navn:

SStteennaa RReeccyycclliinngg•Stena Recycling inngår iStena Metall-konsernet,som driver med gjenvin-ning, bearbeiding ogforedling av metall, papir,elektronikkskrot og farligavfall i flere land.Søsterselskapet StenaAluminium er Nordensledende pro dusent av gjen-vunnet aluminium. StenaMetall driver også interna-sjonal handel med stål,metall og olje.

•Stena Recycling iKristiansand er Sør lan detsstørste gjenvinnings anleggfor jern og metall.Anlegget har be -handlingsavtale medRENAS.

•Nytt for i høst er at an -legget tar imot vrak pant -biler fra privat personer.

2277MILJØ OG GJENNVINNING MILJØ OG GJENNVINNING

Kristiansandsregionen:

Vi står sammen

for bedre vei!

BIRKENES IVELAND KRISTIANSAND LILLESAND SONGDALEN SØGNE VENNESLA

Kristiansandsregionen:

Vi står sammen

for bedre vei!

Bak fra venstre: Ordfører Arvid Grundekjøn (H), Kristiansand kommune • Ordfører Arild Windsland (H), Birkenes kommune • ordfører Johnny Greibesland (Sp), Songdalen kommune. Foran fra venstre: Ordfører Gro-Anita Mykjåland (Sp), Iveland kommune • Ordfører Arne Thomassen (H), Lillesand kommune • Odfører Åse R Severinsen (H), Søgne kommune • ordfører Torhild Bransdal (KrF), Vennesla kommune.

Kristiansandsregionen er knutepunktet for hele Sørlandetog Norges port til Europa. Her møter havn, jernbane, flyplassog veier en landsdel i vekst og med et offensivt næringsliv.

«Innbyggere og næringsliv eravhengige av god kommunikasjon!»

Kristiansand har store samferdselsutfordringer ogtrenger betydelige veiinvesteringer. Statens vegvesenhar dokumentert behovet, men vi kan ikke vente i20–30 år på løsningen. Staten må forsere investe-ringene i Kristiansandsregionen. Vi kan vise tileksempler i vår region på at nye veier skaper vekstog at dårlige veier hemmer utvikling av regionen.

«Kristiansandsregionen er knutepunktet iSørlandets transportsystem i aksenOslo–Stavanger. Vi krever et samletog overordnet grep for å løse vårekommunikasjonsutfordringer!»

E-39 mellom Kristiansand og Stavanger bindersammen landets mest dynamiske vekstområder, mener sterkt ulykkesutsatt.

Klimatiske forhold og topografi medfører uforut-sigbar og dårlig framkommelighet vinterstid.

Lokaltrafikken mellom Kristiansand, Songdalen ogSøgne preges av bilkøer morgen og ettermiddag, noesom også er til ulempe for gjennomgangstrafikkenmellom Oslo og Stavanger.

«Vi krever nasjonal prioritet for å få bygget en fremtidsrettet E-39fra Kristiansand til Stavanger. Ny vei må planlegges som møtefri vei som

kan utvides til firefeltsvei påhele strekningen!»

– Det viktigste resultatet fraLISA er at innbyggerne selvhar tatt grep for utvikling avstedet de bor på.Kommunene kan ikke gjørealt alene, sammen medinnbyggerne får vi til myemer enn hva vi får til hver foross. Det sier Arild Tveide fraBirkenes kommune, somhar vært norsk prosjektlederfor LISA-prosjektet Lands bygdsutvikling i Skandinavia.

Gjennom tre år har de fire kommuneneBirkenes, Evje og Hornnes, Songdalen ogVennesla vært partnere i det skandinaviskeprosjektet – sammen med 16 partnere fraDanmark, Sverige og Norge. Knutepunkt

Dette er Knutepunkt SørlandetKnutepunkt Sørlandet er etinterkommunalt samarbeids -organ for sju kommuner iKristiansands regionen:Birkenes, Iveland, Kristiansand,Lillesand, Songdalen, Søgneog Vennesla.

Kommunene er felles bo-,arbeids- og serviceregioni sterk vekst, med kortegeografiske avstander for rundt 130.000 innbyggerne.Knutepunkt Sørlandet arbeideraktivt for å fremme tiltak somkan skape effektive og godeløsninger for innbyggere ognæringsliv.

Kontoradresse:Fylkeshuset Tordenskjoldsgate 654614 Kristiansand.

Kontakt:Kjell A. Kristiansen,daglig leder (mob. 982 99 713)

www.knutepunktsorlandet.no

Vi ligger tett, ogsammen er vi sterke!

RESULTATER FRA LISA-PROSJEKTET:

– Vi kan lære av bygdeutviklingen


Kjell A. Kristensen signerer den 3-årigeprosjektavtalen.

Sørlandet har vært norsk prosjekteier ogUniversitetet i Agder/Agderforskningforskningspartner. Den nordiske prosjektavtalen ble sig -

nert i Sverige av daglig leder Knute punktSørlandet den 16. mars 2009. Prosjektetble avsluttet 31. mai 2012 etter mer enntre års varighet. 9. mai ble det arrangertsluttkonferanse i Varberg i Sverige hvorprosjektets viktigste resultater ble presen-tert. Til stede var ordførerne og rådmennfra de fire norske kommunene, sammenmed prosjektansatte, bygdeutviklere ogfrivillige fra de tre landene.

Setter bygdene på kartet En tid etter at prosjektet er avsluttetbesøker vi to av de lokale prosjektledernepå herredshuset i Vennesla. Det er tid forå reflektere over prosjektet og se på hvasom har vært viktigste norske resultatersom følge av LISA. Olav Norheim fraVennesla kommune og Arild Tveide fraBirkenes kommune har samarbeidet tettgjennom prosjektet, sammen med ThorSkjevrak fra Songdalen kommune,næringssjef i Vennesla Torgeir Haugaa ogtidligere leder for Evje utvikling, KnutKjetil Møen. – Gjennom LISA har vi utdannet

samfunnsentreprenører lokalt. Dette harvært viktig – at bygdene selv har blittflinkere til å drive utviklingsarbeid. Vitrenger folk som kan jobbe dugnad, menogså dem som kan drive prosesser ogplanlegging med mer for å få tiltakeneigangsatt. Etter LISA ligger det drømmeri bygdene som kan være grobunn forvidere utvikling, forteller Norheim. Bygdelag har fått ny giv og det har

vært stort aktivitet i de norske LISA-bygdene gjennom prosjektperioden.Frivillige bygdeutviklere har møttes påtvers av kommunegrenser og landegrenser– og vil fortsette å vedlikeholde nett-verket som er etablert gjennom LISA. – Arbeidet med frivillige har vært min

store inspirasjon og glede i dette prosjek -tet, å holde motivasjon og trøkket oppe ibygdene. LISA har skapt stolthet ibygdene og tro på at de virkelig har noeflott å vise fram til besøkere og potensi-elle tilflyttere, sier Arild Tveide som harlagt ned utallige timer i arbeidet med åutvikle de to bygdene i Birkenes kom -mune, samtidig som han har bidratt iutviklingen av de andre bygdene iprosjektet. Det har vært lange arbeids-dager og mye kveldsarbeid, og LISA har ihøy grad vært et prosessprosjekt hvor tinghar utviklet seg underveis i prosjektperi-oden.

– Vi er så heldige at vi gjennom LISAhar fått jobbe i en flott prosess for åutvikle bygda vår. Bygdeutvikling erspennende, men også krevende. Da harLISA vært en god medspiller. Vi takkerfor at vi fikk muligheten til å bli med pådette skandinaviske samarbeidet.Utvekslingen har vært nyttig, lærerik ogideskapende for arbeidet vårt påEngesland, sier Eva Retterholt, leder forarbeidsgruppa Neste skritt på Engesland.

Viktigste resultater i LISA-bygdene Gjennom stedsutviklingen i LISA-bygdene Engesland, Herefoss, Hægelandog Kilen har innbyggerne gjennom flerefolkemøter og i arbeidsgrupper kommetmed innspill på hvordan de ønsker åutvikle egen bygd. Disse innspillene ersamlet og prioritert i lokale utviklings-planer, og en ekstern landskapsarkitekthar sammen med bygderådene utarbeidetnye skisser for sentrumsplaner i de firebygdene. Planene viser små og storeambisjoner for framtidig utvikling avsentrumsområdene i bygdene, og erkommet lengst på Engesland hvor et heltnytt sentrum er foreslått etablert på et

sentrumsnært jorde. «Engeslandstunet»(bildet) er navnet på prosjektet, og merom «Engeslandstunet» kan du lese iLISAs sluttrapport. I sluttrapporten kan du også lese om

andre aktiviteter og resultater i bygdene,som inspirerende studieturer for frivilligebygdeutviklere, plansmie på Evje,bygdesmie, treningssenter og gjenåpningav sentrumspark på Herefoss, satsning påTelemarksvegen, kultursti på Engesland,oppussing av herredshus på Hægeland,om tolv arbeidsgrupper i norske LISA-bygder, grenseoverskridende kvinnelignettverk med utspring fra Hægeland, ombygda som har gått fra traktorbygd tilinteriørbygd med mer. I rapporten kan duogså lese resultater fra LISA-bygdene iDanmark og Sverige. – Jeg hadde aldri startet interiørbutikk

her på Hægeland hvis ikke det hadde værtfor dette prosjektet. Jeg har fått inspira-sjon og god hjelp i oppstartsarbeidet,forteller Cathrine Moseidjord Müller,innehaver av Tias hjerterom på Hægeland.

RESULTATER FRA LISA-PROSJEKTET:

– Vi kan lære av bygdeutviklingen

Ordførerne i de norske LISA-kommunene. Fra venstre: Johnny Greibesland,Songdalen, Bjørn Ropstad, Evje og Hornnes, Torhild Brandsdal, Vennesla, ogArild Windsland, Birkenes.

FORTS. NESTE SIDE


Traktorfestivalen som i juni ble arran-gert på Hægeland og arbeidet på Herefossmed å gjenåpne togstopp langs Sørlands -banen – er også resultater med utspringfra LISA.

Birkenes tar grep Rådmenn og ordførere i kommunene serden samfunnsmessige verdien avsamhandlingen mellom kommune ogfrivillige. Ordførere og rådmenn for defire LISA-kommunene vil sammenvurdere om og hvordan kommunene kansamarbeide videre om stedsutvikling ognæringsutvikling. – Birkenes kommune er veldig fornøyd

med at vi har lært hvordan vi kan enga-sjere bygda til å involvere seg i utvik-lingen av egen bygd. Studiereisene harvært vesentlig for bygdefolket ogkommunens prosjektleder for å lære avandre som tenker helhetlig og nytt. PåHerefoss sier de at Arild har lært dem ådrømme! Det sier Gro Anita Trøan, råd -mann i Birkenes kommune. Birkenes kommune har som følge av

LISA etablert en stilling som kultur- ogsamfunnskoordinator som er satt sammenav eksisterende kulturoppgaver og nyeoppgaver knyttet til samfunnsutvikling.Arild Tveide vil i stillingen videreførekunnskap som kommunen har fått gjen -nom prosjektet. Kultur- og samfunnskoor-dinatoren skal bidra til bærekraftig utvik-ling av kommunes tre sentre (Birke land,Engesland og Herefoss) gjennomhelhetlig koordinering og planlegging avbygdeutvikling, næring, kultur og frivil-lighet. Kultur- og samfunnskoordinatorenskal styrke kommunens omdømme ogbygdeidentitet.

Hva kan andre kommuner lære? – Jeg tror andre kommuner kan ta lærdomav hvordan engasjere innbyggere i utvik-ling av egen bygd, hvordan tenke hel het -lig og grensesprengende og hvordan manfaktisk kan hente inn ny kunnskap utenfraog inn til bygdefolket, som så får nyetanker og idéer sammen. Å skapeengasje ment er det aller viktigste, menogså bruke tida til modning, fordi mansom prosessleder må være i stand til å

være der folk er samtidig som man skapernye bilder på hvordan bygda kan være,forteller rådmannen i Birkenes. Olav Norheim har sett hvor viktig det

er at næringsliv og lokale personer taransvar for å få til en utvikling – og trormye av dugnadsinnsatsen i bygdene kanoverføres til andre og større kommuner,med kommunene som bidragsyter. Fram -tidige utfordringer i kommunal sektor vilforsterke perspektivet om at kommunenikke kan gjøre alt alene, men med hjelpav innbyggernes innsats kan en få myemer ut av ressursene. – Vi har også lært noe av måten å

drive kommunal planlegging på – hvor vimå ut til lokalbefolkningen og få syns-punkter og skape engasjement, ikke lageplanforslag fra skrivebordet uten å hainvolvert dem det gjelder. Denne hold-ningsendringen kan ha overføringsverditil andre kommuner i knutepunktet, sierNorheim.

Stort prosjektArild Tveide kan fortelle at samarbeidetmellom kommunene – i hovedsak Birke -nes, Vennesla og Songdalen – har værtinteressant, utviklende, lærerikt og inspi-rerende. Sammen har kommunene fått tilmer enn hver enkelt kunne klare alene.Felles mål om bygdeutvikling har værttema for alle samtaler – og personer medulik bakgrunn har styrket samarbeidet. – Vi var nok i utgangspunktet for

uerfarne i prosjektgruppa i kommunenetil å kaste oss inn i et så stort internasjo-nalt prosjekt. LISAs ambisjoner varomfattende, og for oss har det har værtumulig å rekke over alt. Vi har derforsatset tydelig på mobilisering og steds -utvikling, og har gjennom dette også fåtteffekter på næringsutvikling og turisme.Å bygge relasjoner og nettverk tar tid,men gir resultater. Kontakten over lande-grensene har vært veldig positiv, både forde frivillige på bygdene men også for osssom har jobbet med prosjektet. – Gjennom prosjektet har vi blitt mer

oppmerksom på vår egen bygd og identi -tet – og fått styrket troen på at Hægelandvil få en spennende utvikling de nesteårene. Vi i bygderådet håper LISA barevar starten, og at innbyggerne fortsetter åengasjere seg for bygda si, sier TrygveFrivoll, leder bygderådet på Hægeland

LISA-prosjektet har stor betydning i at lokalbefolkningener engasjert i utviklingen, løftet frambygda og til å se hvilke kvaliteter og ikkeminst muligheter vi har å bygge framtidenpå, sier Kristen Rosåsen, bygdeutviklerog kjøpmann på Herefoss LISA har satt sine spor i bygder,

kommuner og ansatte i prosjektet. LISAetterlater seg en stedsutviklingsplan mednye sentrumsskisser og lokale utviklings-planer for hver bygd. Det er lagt nyegrunnsteiner som bygdene selv kan jobbevidere med.

Statistikk fra LISA: � LISA har arrangert mer enn 160bygdemøter i de tre landene

� Mer enn 3.300 har deltatt på bygde-møter, hvorav 1/3 kvinner

� Mer enn 500 foretakere har deltatt iaktiviteter i prosjektet

� Mer enn ti grenseoverskridende studie-reiser for prosjektdeltakere og frivillige

� Mer enn 300 rådgivningstimer tilforetakere

� Over 600 deltakere i grense -overskridende aktiviteter

� Mer enn 150 medieoppslag i norske,svenske og danske medier

� Mer enn 42.000 unike besøk på LISAsnettside www.lisakask.no

� Mer enn 188.000 visninger av artiklerpå LISAs nettside

Arild Tveide i Birkenes kommune harvært norsk prosjektleder for LISA-prosjektet.

LISA-bygda Engeslandi Birkenes kommunetar steg for stegframover. Nylig ble detavviklet folkemøte igrenda med mangeinformative innlegg fraengasjerte vegdøler.Over 60 personermøtte frem i skolensgymsal.

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

3333

Xstrata leverer nikkel til hele verden, og skaper gode arbeidsplasser lokalt. Xstrata tilbyr jobb, lærlingeplass og trainee-program i en av verdens fremste prosessbedrifter.Høyteknologi og superren nikkel: Avanserte miljøtiltak, energiutnytting og smart prosessteknologi har gjort oss til et flaggskip i Xstrata-konsernet. Nikkelverkets produkter finnes overalt og i en rekke hverdagsprodukter – i rustfritt stål, i turbiner, maskiner, transportutstyr, elektronikk, kjemiske artikler, kjøkkenutstyr og ikke minst i kirurgisk utstyr, flymotorer og komponenter til vind- og vannkraftproduksjon.

Miljø for læring og utvikling: Bedriften har opparbeidet seg godt omdømme innen opplæring og utdanning, og bedriftskulturen er lagt til rette for deg som har ønsker, talent og ambisjoner. Vi tar imot studenter under utdanning og vi har 12 fagretninger for lærlinger. Xstrata har også lagt til rette for deg som ønsker å bli trainee, i regi av Trainee Sør og Eyde Nettverket.

Les mer om hvordan vi tør å være annerledes: xstrata.com og xstrata.no

Ta kontakt for informasjon dersom du vil la Xstrata bli en del av din arbeidshverdag: Tlf. 38 10 10 10 – E-post: [email protected]

En del av din hverdag

I juni inngikk VitensenteretSørlandet og NITO en lang-siktig partnerskapsavtale.Nå inviterer de flere med påveien for å få etablert etvitensenter på Sørlandet,med regional status ognasjonal støtte.

– Å stimulere til realfag, teknologi og designi ung alder slik Vitensenteret Sørlandet gjør,og at dette gjøres på en gøy og utfordrendemåte, er viktig for NITO, sa avdelingsleder iAust-Agder Raymond Haugli blant annet isin åpningstale da signeringen av partner-skapsavtalen mellom NITOs avdelinger iAust-Agder og Vest-Agder ble signert 22.juni.

– Det skjer mye positivt for næringslivetpå Sørlandet, men det er definitivt ogsåutfordringer å ta tak i. Om virksomhetene

ikke får dekket sine kompetanse- og arbeids-kraftbehov, kan det gi alvorlig ringvirkningerfor både nærings- og samfunnslivet for øvrig.Å stimulere barn og unge til å velge realfag,teknologi og design er derfor ikke bare viktigfor NITO.

– Vi vet at både offentlige og private virk-somheter vil trenge mange dyktige inge-niører og teknologer i årene som kommer.Etterspørselen etter ingeniører er alleredemeget stor, og rekruttering til yrket er sværtviktig for å kunne utvikle Sørlandet videre,sier Maya Twedt Berli, regionsrådgiver iAgder, i forbindelse med signering av part-nerskapsavtalen.

Det har over tid vært fokus på rekrutte-ring. I Agder har jenter og teknologi gjortseg bemerket. Andelen jenter som søker tek -no logiutdanning på UiA er stigende. Det erpositivt. Nasjonalt satses det blant annet pået Vitensenterprogram. Dessverre er ikkeSørlandet en del av denne satsingen. NITOmener det er bemerkelsesverdig for en lands -del der store deler av næringslivet er basertpå nettopp høyteknologi og høye realfags-kunnskaper. Skal teknologi brukes og utvik -les videre er vi avhengig av menneskeligeressurser. Hver eneste dag bidrar ingeniørenetil at bedrifter i landsdelen kan hevde seg ogleverer i et stor konkurranseutsatt og inter-nasjonalt marked.

NITO gleder seg over bedrifter som fårviktige kontrakter, samtidig er de bekymretfor framtida. Ingeniørmangelen og rekrutte-

Partnerskap omVITEN SENTER

på SØRLANDET

FORNØYDE PARTNERE. NITOs avdelingstyreledere i Agder, Raymond Haugli og Inger Johanne Larsen, jubler for signertavtale sammen med daglig leder Kine Wangerud i Vitensenteret Sørlandet.

VITENSENTERET TAR ENKLE METODER I BRUK: Da er det lettere å fatte hva somskjer. Fra vitensenterets stand på Arendalsuka.

3344

Partnerskap omVITEN SENTER

på SØRLANDET

ringsutfordringene er fortsatt store. Detkrever handling. Fokus på rekruttering måstyrkes ytterlige. Barn og unge må inspireresog motiveres til å velge teknologi- og realfag.Regionplan Agder 2020 påpeker også dette.Gjennom avtalen med Vitensenteret støtterNITO dermed opp under regionplanensmålsettinger om å få på plass et regionaltvitensenter på Sørlandet.

Terje Damman, fylkesordfører i Vest-Agder roste NITO. – Det er flott å se at sen -trale organisasjoner som NITO tar ingeniør-mangelen og rekruttering av ingeniøryrket påalvor, dette ser vi på dokumentet som nå ersignert. – Ingeniørmangelen er stor, og inter-essen for yrket må skapes tidlig, sa TerjeDamman.

NITO er klare i sine uttalelser: Tar maningeniørmangelen på alvor – satses det på

barn og unge. De ser behov for økt samar-beid i landsdelen på dette området. Da part-nerskapsavtalen mellom NITO og Viten sen -teret Sørlandet ble signert var det represen-tan ter fra Eyde- og NODE-nettverkene,NHO, KS, Arendal og Kristiansand kom -mune, samt fylkeskommunene til stede. SkalVitensenteret Sørlandet oppnå nasjonalestøtte er dette viktige aktører som må jobbesammen for å påvirke sentrale politikere.

Arbeidet med å få etablert et vitensenterpå Sørlandet er godt i gang. Flere tusen barnog unge fra kommunene i Agder har alleredemøtt dem, i de faste lokalene i Arendal ellerpå andre steder der de har vært ute med sinambulerende virksomhet. Gjennom tilbud tilelever og lærere, bidrar Vitensenteret medkompetanse som kommer hele Agder tilgode. Mange lærer har deltatt på kurs, og fåttmed ny kunnskap og økt kompetanse tilbaketil skolene de underviser ved.

Arendal kommune har allerede brukt myeressurser på å etablere et vitensenter på Sør -landet. For å utvikle senteret videre er de nåavhengig av flere støttespillere. I arbeidetmed å få et senter med regional status (og

landets 9. senter med nasjonale driftsmidler)er samarbeid mellom flere aktører, bådeoffentlige og private, av stor betydning.Erfaringer viser at det er når vi går fleresammen at vi får ting til. Å satse målbevisstfor å øke rekrutteringen til teknologi- ogrealfagene er et skritt i riktig retning for sikrenødvendig kompetanse til et fortsatt bære-kraftig nærings- og samfunnsliv på Agder. -Det finnes ingen fornuftige grunner til atSørlandet skal stå utenfor den nasjonalevitensentersatsingen, tvert i mot, sier regi-onsrådgiver Maya Twedt Berli.

NITOs president Marit Stykket var ogsåmed og overvar signeringen i juni. – Dette ermoro å være med på. NITO har arbeidetmed dette temaet siden 90-tallet, og vårdrøm mesituasjon var å ha mini-vitensenterpå alle skolene. Dette er fortsatt en fjerndrøm, men Vitensenteret Sørlandet er enrealitet. Jeg er glad over at NITO kan væreen bidragsyter for å styrkeVitensentersatsingen på Sørlandet, sa MaritStykket.

TEKST: GERD LANGMYR OG MAYA TWEDT BERLIFOTO: JAN EGIL HOPEN OG GERD LANGMYR

STORTINGSREPRESENTANT Per Sand -berg, som besøkte Arendalsuka, fattetinteresse for vitensenterets aktiviteter.

GJESTENE FIKK PRØVE seg på vitensenterarktiviteter. Her er de i full gang med ålage is. Riktige mål og mengder er viktig, og hva skjer når isbiter blandes medsalt? Espen Gjessing leder NITO studentene UiA Grimstad, fylkesvaraordfører iAust-Agder John Olav Strand, ordfører i Arendal Einar Halvorsen, Fred Skagestadfra NHO og Jan Inge Tungesvik fra KS m.fl.

3355

Utviklinga etter finanskrisahar medført et langt stren -gere regelverk for euro-peiske banker, og norskemyndigheter velger å gålengre gjennom sær -norske lover på området.Sparebanken Sør tar dissenye utfordringene påalvor, og det medførerspennende endringer ogstyrking av organisa-sjonen.

Vil være landsdelens viktigste bankSparebanken Sør vedtok i april 2011 ny stra-tegiplan for 2011–2013. Målet i strategi-planen er at Sparebanken Sør skal være denviktigste banken i Agder og Telemark.

– Dette ønsker vi å gjøre ved å kombinerekompetanseutvikling, kostnadseffektiv driftsammen med godt og lønnsomt bankhånd-verk, påpeker Gry Moen, Direktør forForretningsstøtte i Sparebanken Sør. – Konkurransesituasjonen vår er skjerpa,

og reguleringer, lovgiving og øvrige ramme-vilkår stiller stadig høyere krav til oss somselvstendig sparebank. I tråd med strategi-planen er det derfor iverksett en rekke tiltak.Vi har imidlertid en solid strategisk posisjonmed en motivert organisasjon som gjør ossgodt rusta for framtida. Banken ønsker åsatse på vekst i vårt hjemmemarked som erAgder og Telemark. Vi skal blant annet åpneet nytt kontor i Skien i august. Samtidig harvi styrket og omorganisert kundesenteretvårt, sier Moen. Hun har selv hatt en viktigrolle med å få strategiplanen på plass, oghalvannet år ut i planen ligger banken godtan med å nå de planlagte målene.

Gir support på facebookI kjølvannet av strategiplanen 2011–2013,ble det utarbeida en Digital Strategi i januar2012. Banken ser en rekke nye muligheterfor å utnytte nye verktøy for en tett dialog oginteraksjon med bankens kunder.

– Ambisjonen i strategien er at vi gjen -

nom våre digitale tjenester skal øke vår for -ret ning, knytte nye og eksisterende kundertet tere til oss og gjøre bankhverdagenenklere for dem, forteller Moen.

– Første steget vi har tatt er at kundesen-teret nå fungerer som support på Facebook.Det kan lønne seg å være venn med oss påFacebook. Her kan du få raskt svar på det dulurer på, og vi holder deg oppdatert med hvasom skjer i banken. Det arbeides også med åfå på plass nye åpne nettsider, og disse vil blilansert neste måned. I vår fikk vi mobilbank,og det er allerede over 12.000 som brukerden. Til høsten starter arbeidet med å fornyenettbanken vår, som et ledd i å nå ambi-sjonen om at vi skal tilby et konkurranse-dyktig digitalt tjenestetilbud til våre kunder,fastslår Moen.

20 millioner til allmennyttige formålSparebankene har vist et særskilt samfunns-ansvar når det gjelder bruk av overskudd.Etter lov om finansieringsvirksomhet §2b-18kan sparebankene holde overskuddet i ban -ken eller gi av overskuddet som tilkommergrunnfondet til samfunnet i form av gaver tilallmennyttige formål.

Et kjennemerke ved sparebankene harvært – og er fremdeles – gaveinstituttet. Det -te har vært gaver i form av tilskudd og støttetil forskjellige allmennyttige formål i lokal-samfunnet som banken har rot i. Spare ban -ken Sør arbeider for et rikere liv i landsdelen,og i 2010 var gaveavsetningen på 20 milli-oner kroner, som var historisk høyt.– Sammen med andre samfunnsaktørerønsker vi å bidra til å gjøre det mulig formennesker og virksomheter å virke og ut -vikle seg for å skape et rikt liv i Agder ogTelemark, legger Moen til.

En solid regional bankMed en lovendring i 2009 ble det gjort letterefor sparebanker å velge ulike modeller foromorganisering og sammenslåing. I mangetilfeller innebar endringene at hele eller delerav den eierløse kapitalen i sparebankene blirskilt ut i en sparebankstiftelse, som får eneierandel i en ny sparebank eller aksjespare-bank.

Sparebanken Sørruster seg for framtida

SSppaarreebbaannkkeenn SSøørr-- RRøøtttteerr ttiillbbaakkee ttiill 11882255 ddaabbaannkkeenn bbllee eettaabblleerrtt ssoommeenn aavv NNoorrggeess sseekkss fføørrsstteebbaannkkeerr

-- FFoorrvvaallttnniinnggsskkaappiittaall::4422,,44mmrrdd.. kkrroonneerr

-- 331100 åårrssvveerrkk-- 2299 kkoonnttoorreerr ffoorrddeelltt ppåå VVeessttAAggddeerr,, AAuusstt AAggddeerr ooggTTeelleemmaarrkk

-- CCaa 111100 000000 kkuunnddeerr-- MMeeddeeiieerree ii FFrreennddeeFFoorrssiikkrriinngg,, NNoorrnneeSSeeccuurriittiieess oogg BBrraaggee ffiinnaannss

GRY MOEN direktør for forretnings-støtte i Sparebanken sør.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med og flere andre3366

Sparebanken Sør har ambisjoner om åvidereføre sin vekst, og 27. mars vedtokforstanderskapet i Sparebanken Sør å kon -vertere 600 millioner kroner av bankensgrunn fondskapital til eierandelskapital.Egen kapitalbevisene utstedes til Spare -bank stiftelsen Sparebanken Sør somopprettes i forbindelse med konverte-ringen.

– Vi er åpne for de mulighetene somkan komme med hensyn til fusjons- ogalliansepartnere, men har ingen konkreteprosjekter i øyeblikket, sier Moen.

– Ved å utstede egenkapitalbevis vilban ken få økt fleksibilitet og nye mulig-heter til å hente inn kapital ved behov.Banken har i dag en sterk soliditet, menønsker gjennom konverteringen å legge tilrette for endringer i banksektoren. Deninternasjonale finanskrisa har ført til nyeog strengere krav til soliditet og likviditetvil bli innført for banker, og konverteringvil gjøre Sparebanken Sør bedre rusta til åmøte disse kravene, forklarer Moen.

Det er i forbindelse med konverteringaoppretta en sparebankstiftelse. Stiftelsenskal ivareta et langsiktig og stabilt eierskapi Spare banken Sør, og på den måten bidratil å videreføre sparebanktradisjonene.Spare bank stiftelsen Sparebanken Sør viluten vederlag bli eier av alle egenkapitalbe-visene som utstedes som følge av konver-teringen.

– Ved å opprette stiftelsen sikrer man atkapital som er bygd opp gjennom Spare -banken Sørs virksomhet beholdes i lands-delen. Eierandelskapitalen tilsvarer eneierandel på 20,73%. Konvertering ogopprettels av stiftelsen medfører ingenendring i sparebankens virksomhet ellergavepolitikk, påpeker Moen.

– Bankhverdagen er i endring, og somdu skjønner er det mye å gjøre om dagen!Sparebanken Sør er inne i en utrolig spen-nende og krevende fase. De første resulta-tene mot å nå målene våre viser at vi ergodt på vei, avslutter Moen entusiastisk!

AV ANDREA ROSNESSArtikkelen er et resultat av et samarbeid med Trainee Sør.

Trainee Andrea Rosness har hatt traineestillingi Sparebanken Sør det siste halvåret.

Sparebanken Sørruster seg for framtida

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med og flere andre 3377

– For at barn skal svare in -geniør når de blir spurt omhva de skal bli når de blirstore, må vi vekke inte res senfor realfag tidlig. Her påVitensenteret lærer barn gjen -nom å gjøre. Ved hjelp avpraktiske eksempler ser denytteverdien av matematikk ogfysikk, sier Kine Wange rud,leder for Viten senteretSørlandet i Arendal.

Hun demonstrerer en av de mest populærestasjonene; et vannkraftverk i miniatyr. Ved

hjelp av egen håndkraft pumpes vannet opp idet øverste kammeret. Derfra renner vannetned på turbinen og du kan se hvor mye kraftdu klarer å produsere.

– Det er noe med det å merke det påkroppen også. Jo mer kraft du produserer,desto mer sliten blir du, sier Wangerud tilAgdernæring etter en skikkelig treningsøktved hendelen.

Undervisningsopplegg i fornybar energiAgder Energi er en av hovedsamarbeids -partnerne til Vitensenteret. Sammen har deblant annet utviklet et undervisningsoppleggsom mange niendeklassinger i Agder fårtilbud om. Siden oppstarten av programmetfor litt over ett år siden har 1400 elevergjennomført det tre timer lange undervis-ningsopplegget i fornybar energi og el-

sikkerhet.– Vi har med 14 interaktive eksperiment-

stasjoner vi bruker i undervisningen. Topeda goger fra Vitensenteret underviser i for -nybar energi, mens Agder Energi selv under-viser i el-sikkerhet. Et opplegg som scorerhøyt i gjennomførte evalueringer.

Men den beste tilbakemeldingen fikkWangerud fra en utålmodig jente da hunhandlet mat på dagligvarebutikken.

– Hun kom bort til meg og spurte om jegjobbet på Vitensenteret. Hun syntes nemligdet var dårlig gjort at hun måtte vente helt tilniende klasse for å få lov til å være med påundervisningsopplegget om energi.

Flytter inn i nye lokalerWangerud og hennes medarbeidere er traveltopptatt med å pakke ned kraftverk,reagensrør og lab-frakker. 12. desembernyåpner Vitensenteret Sørlandet i nye lokalerpå Tollbodkaia i Arendal.

En helt ny bydel er i ferd med å reise seg.Dette blir Arendals største satsing på næringog læring. 13.000 kvadratmeter med nærings-og læringslokaler for bedrifter og kunnskaps-miljøer. I 2014 kommer ytterligere 8.000kvadratmeter på plass.

– Dette er et unikt prosjekt. Her samloka-liserer vi et vitensenter for barn og ungesam men med kompetansebedrifter medkunnskapsrike voksne. Det vil bli en rekkefellesarealer der barn og voksne møtes, sierWangerud.

Nye vitensenteret får romslige utstillings-lokaler, undervisningsrom og naturfagsrom,butikk og spisested. I tillegg til utearealet,Vitenplassen.

– Agder Energi har bidratt med to milli-oner til utstillingen om fornybar energi viskal i gang med å bygge opp. Snart startermonteringen av både vannkraftverk og vind-møller, sier Wangerud mens hun rydder vekken kabeltrommel.

Lærelyst skaper FRAMTIDAS INGENIØRER Vitensenteret Sørlandet vekker barns interesse for energiog realfag gjennom spennende eksperimenter

– Her kommerdet både vann-kraftverk ogvindmøller, sierKine Wangerud.I det nye utstil-lingsrommetkommer en stordel av arealet tilå bli brukt tilinstallasjonermed fornybarenergi.


Målet er 60.000 besøkende i året – Barn er mye mer opptatt av globale spørsmål idag, enn vi var da vi var små. Fra de er 10-12 årreflekterer de mye over miljø og fornybar energi.

Vi må passe på at barna opprettholder detteengasjementet. Dette er at ansvar vi alle har;foreldre, lærere og bedrifter, sier Wangerud.

TEKST OG FOTO: IRENE HETLELID SVENDSEN

VViitteennsseenntteerreettSSøørrllaannddeett•Vitensenteret Sørlandetåpnet dørene i FN-huseti Arendal i mars 2010.

•12. desember skjernyåpningen avVitensenteret i nyelokaler på Tollbodkaia iArendal.

•Vitensenteret har under-visningsopplegg forbarnehage, grunnskoleog videregående skole.

•Agder Energi er hoved-samarbeidspartner ogsamarbeider medVitensenteret om under-visningopplegg for nien-deklassinger i Agder.

– Dersom noen klasser ikke kan komme til Vitensenteret pakker vi med oss eksperi-menter i bilen vår og kjører til dem, sier Kine Wangerud.

Kine Wangerud, leder for Vitensenteret Sørlandet i Arendal, demonstrerer hvordan et vannkraftverk fungerer.


Hvert år søker hundrevis avmasterstudenter om en jobb iTrainee Sør. En av de privile-gerte, Eli Bjørnø Sjulstad, for -teller om sine forventninger,erfar inger og utfordringer somtrainee i Kristiansand kom -mune.

– Da jeg ble tilbudt jobb i Trainee Sør ble jeghoppende glad. At Kristiansand kommunesBy- og samfunnsenhet ble foreslått som denførste av tre virksomheter førte til at jeg blenoe usikker. Jeg så for meg en kjedelig ogensformig arbeidsdag basert på overfladiskestereotypier om kommunen, men heldigviskunne jeg ikke tatt mer feil, sier den blideLarviksjenta.

Teori i praksisEli har en master i bioteknologi og skrev denavsluttende oppgaven sin om tarmflora ifisk. For å gjøre research til emnet boddehun fire måneder i Japan hvor hun tilbraktedet meste av sin tid med hendene begravd ifiskens mage. Etter å ha vært engstelig for åha valgt et vel snevert emne for oppgaven

innser hun i dag at hun kan bruke mye av sintillærte kunnskap i det daglige arbeidet.

I løpet av de to månedene som har gåttsiden Eli begynte sin traineeperiode, har hunallerede vært på flere befaringer i kom mu -nen. Ved slike befaringer tar hun diversevannprøver og andre tester i bekker ogavløp. Hensikten er å avdekke bakterieinn-hold og potensielle miljøfarer.

– Jeg trives veldig godt med «hands On»erfaring, det minner meg om studiene iJapan, sier Eli og trekker på smilebåndet.Hun finner imidlertid ikke flere parallellermellom å fange fisk i Stillehavet og det å tavannprøver på Strai, men bedyrer at mye avhennes fagkompetanse har vist seg sværtnyttig i de daglige gjøremål i kommunen.

Solarkonferansen og TusentråkkAv andre arbeidsoppgaver forteller Eli medstort engasjement om hvordan hun har del -tatt i planleggingen og koordineringen avden årlige Solar Energy Conference, en kon -feranse bestående av flere ledende energisel-skaper på Sørlandet.

– Som en av koordinatorene får jeg enunik mulighet til treffe nøkkelpersoner fra enhøyteknologisk bransje. Nettverksbygging ertross alt et naturlig mål for min egen del,men også i forhold til min rolle som repre-sentant for både kommunen og Trainee Sør.Når Eli ikke strekker fram hånda for å hilsepå næringslivsledere eller har den begravd ien lokal bekk, så bruker hun noen av de tid -lige morgentimer på å dele ut bananer ogfleece-halser til forbipasserende syklister isentrum. Elis engasjement for en grønnerehverdag brenner sterkt. Da hun fikk høre om

«Tusentråkk», vårens gå- og sykkelkampanje iKristiansandregionen, giret hun opp ogbidro med den hjelpen hun kunne.

Innfridde forventninger – Hvordan vil du oppsummere tiden så langt?

– Det har i all hovedsak vært veldig moroog lærerikt. Jeg må innrømme at jeg varganske spent før jeg begynte, men måten jegble tatt imot på av alle var utrolig betryg-gende. Samtlige av kollegaene mine i kom -munen kjente til hva en trainee er og hva dekan forvente at vi er i stand til å gjøre. Jegopplever ingen barrierer mellom de fast an -satte og meg, tvert imot, de er veldig inklu-derende og åpne for mine innspill og syns-punkter.

Erfaringer– Noe av det viktigste for meg personlig erat vi traineer har et sosialt samhold utenomarbeidstida. Som tilflytter hadde jeg ikkemange kjente i Kristianandsregionen. Til åbegynne med traff jeg de andre traineene isosiale sammenkomster i regi av Trainee Sør,men ikke ellers. I dag er vi flere som møtesfor å ta en kaffe eller treffes på kveldstid, ogdet er fint å ha gode venner som man i til -legg kan diskutere arbeidsrelaterte opp gavermed. En av mine utfordringer på jobben varå finne balansen mellom å være den nye ogflittige traineen som sa ja til alt, samtidig somjeg ikke gikk i fella med å gape over for mye.Da jeg tok opp dette temaet med et par av deandre traineene viste det seg at denneproblemstillingen var velkjent for flere. Vible enige om å ha en åpen dialog med vårkontaktperson/fadder på arbeidsstedet.Dette er en tilnærming jeg har praktisert medsuksess den siste tiden og som jeg akter åfortsette med i mine to neste plasseringer.

Fra 1. oktober er Eli trainee hos AvfallSør. Hun skal der blant annet arbeide admi-nistrativt med ny en avfallsplan og praktiskeoppgaver på avfalls- og gjenvinningsanleggetStøleheia.

Fra fiske sløying i Japan til arbeidslivets

ilddåp i Trainee Sør

DNA-prøver av bakterier fra fisketarmi forbindelse med jobbingen i Japan


ELI BJØRNØ SJULSTAD, har en master i bioteknologi og skrev den avsluttende oppgaven sin om tarmflora i fisk. For å gjøreresearch til emnet bodde hun fire måneder i Japan hvor hun tilbrakte det meste av sin tid med hendene begravd i fiskensmage.

TENK FREM. TENK SAMMEN.TENK VIDERE...Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal. Kontakt oss på telefon 994 28 100.

WWW.RAMBOLL.NO


Fagdirektør ved SørlandetSykehus, Per Engstrand, ersvært fornøyd med at mansnart kan tilby befolknin genpå Sørlandet kirurgisk opera-sjon med ny høyteknologiskrobot. Tekno lo gien vil bidra tilen bedre hverdag for berørtepasienter og forhåpentligvisbedre samarbeid internt påsykehuset.

Rundt 75 prosent av pasienter diagnostisertmed prostatakreft blir i dag operert vedbruk av robotkirurgi. I følge fagdirektørener det en stadig økt forventning hos pasient-grup pa til bruk av robotteknologi vedfjerning av prostatakreft.

– En økende andel pasienter ønsker nå åbli operert med robot. At man snart kantilby denne behandlingen lokalt i regionen erder for meget gledelig for Sørlandets befolk-ning og for sykehuset.

Ny robot vil i følge fagdirektøren hamange positive sider for Sørlendingene.

– Kirurgisk inngrep med robot gjørmindre skade på omkringliggende vev. Dettegir kortere liggetid og bedre funksjonalitetfor pasienten i etterkant av inngrepet. Dettegjør at man kommer seg raskere etter opera-sjonen og er raskere tilbake i arbeid. At mansnart kan tilby behandlingen lokalt vil ogsåvære av stor verdi for pasienter som etterhvert vil slippe å dra til Oslo.

Positiv rekrutteringseffektRobotteknologien vil videre være bra forrekrutteringen av personell til sykehuset.

– Robotkirurgi er framtida. At vi kantilby det nyeste innenfor moderne robotki-rurgi vil gjøre oss til en attraktiv arbeids-giver. Vi vil tilby et meget spennendearbeidsmiljø der man får operere under toppmoderne fasiliteter med det nyeste innenutstyr. Vi har stor tro på at dette vil hjelpeoss med rekruttering slik at vi fortsatt kantilby sørlendinger den aller beste kompe-tansen.

Én enhet – felles kulturDet vil i følge fagdirektøren også kommestrukturelle endringer internt på sykehusetsom følge av robotgaven. Mens det tidligerehar vært to kirurgiske enheter ved Sørlandetsykehus, en i Kristiansand og Flekkefjord,den andre i Arendal, vil det nå etableres enkirurgisk enhet på tvers av lokasjonene medfelles ledelse fra Kristiansand.

Resultatet av sammenslåingen håper fag -direktøren vil komme i form av bedresamarbeidet mellom Arendal og Kristian -sand som igjen kan være med på å dempedebatten i den uttalte sykehusstridenmellom Aust- og Vest-Agder.

– Ny robot vil være et stort skritt nær -mere vår målsetning om kultur for felleskap.Arendalsmiljøet vil nå i stor grad delta iKristian sand og omvendt. At man slår sam -men to enheter skaper også et større og merrobust fagmiljø. Det vil bli bench-markingmot andre fagmiljøer i Norge hvilket kanvære sunt for den totale kvaliteten.

Mens alle fysiske inngrep vil foregå iAren dal skal store deler av utredningenfinne sted i Kristiansand. Den økte akti-viteten på tvers av lokasjon betyr at man ibegge leirer må belage seg på å tilbringe mertid hos den andre, dette i sammenheng medfelle ledelse håper fagdirektøren vil lettearbeidet med å samkjøre enhetene og tilføreen kvalitetsgevinst for sykehuset.

– Sammenslåing til en enhet med fellesledelse gir oss mulighet til å ha sterkt fokuspå lik opplæring og kvalitet. Dette vil gigevinst i form av felles prosedyrer og godtsamarbeid som igjen sikrer pasienten sammebehandling uavhengig av lokasjon.

AV: KNUT HÅKON INTELHUS JORDHEIMArtikkelen er et resultat av etsamarbeid med Trainee Sør

Robot gir fordelerfor sørlendingene

DA VINCI ROBOT. Avansert robotteknolog ved Sørlandet sykehus vil være medog bedre behandlinga og gi kortere liggetid.

FAGDIREKTØR Per Engstrand ved Sør -landets sykehus sier nytt robotutstyr vilbidra til en bedre pasientbehandling.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E4422

Robot gir fordelerfor sørlendingene

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E

Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionenBjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest e@ektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.

Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no

4444

Å etablere ny næring er ikkeenkelt. Det skal mye på plassfør man kan sette i gang, ogselv om det meste faktisk erpå plass, er det ikke sikkert atman lykkes. Etablerersenter Vest-Agder

(EVA-senteret) har en sentralrolle i denne prosessen, og defyller tjue år i år. Vi fikk ensamtale med daglig leder AtleTjelflaat og tidligere dagligleder gjennom mange år,Sigvart Bariås.

EVA-senteret startet som et prosjekt i 1992,og tanken var å samle ressurser for å kunnegi et samordnet tilbud til mennesker somhadde en forretningsidé. – Idéen bak pro -sjektet den gangen er like aktuell i dag, sierSigvart Bariås til Agdernæring. – Vi vet atdet er en jungel å orientere seg i med tankepå å skaffe seg kunnskap om hvordan manskal utvikle en bedrift, hvor man kan skaffefinansiering og støtte til oppstart, og hvaman må forholde seg til innenfor det juri-diske og skattemessige. Det var det vi villefungere som en hjelpende instans for, og detsynes vi at vi har lykkes med, sier han.

EVA er i dag et interkommunalt selskap,eid av Vest-Agder fylkeskommune ogKristiansand kommune. Disse i tillegg tilInnovasjon Norge, Knutepunkt Sørlandetsamt prosjektmidler fra Nav står for finansi-eringen av EVAs drift. Tjenester som råd -givning, kurs samt prosjekter innen entre-prenørskap og innovasjon er i hovedsakgratis for etablererne.

EVA fungerer som en såkalt førstelinje-tjeneste for kommunene i KnutepunktSørlandet og bistår også LindesnesregionenNæringshage og Lister Nyskaping samtenkeltkommuner i disse regionene medenkeltprosjekter, etablererkurs med videreetter behov. I begrepet førstelinjetjenesteligger det for EVAs del at de har en «åpendør», det vil si at alle som har planer om åstarte egen virksomhet, er velkommen tilEVA.

En rekke spennende og i dag lønnsommevirksomhet har hatt kontor og sine førsteleveår på EVA. Eksempler på slike er Nori -

com Språktjenester AS, Pragma, GeckoInformasjonssystemer AS, WPC WirelessPower & Communication AS og Engi neer -ing Systems AS. – EVA har de siste år i sam -arbeid med Innovasjon Norge gjennomførtArtStart, forteller Atle. – Dette er et kom pe -tansehevings- og finansieringsprosjekt rettamot bedrifter innen kultur, design, reiselivog opplevelser. Det har involvert ca. 100bedrifter innenfor disse bransjene, hvoravvel 20% har fått etablererstipend. Gjennomdenne finansielle støtten har de fått mulig-heter til å videreutvikle sin virksomhet.EVAs bistand har en bransjemessig og tildels geografisk stor variasjon – eksempler ermotedesign som Veronica B. Vallenes ogL&J, kunstnere som Solveig Egeland, somsetter opp installasjoner på Lista og andresteder – for eksempel hytter bygd av søppelhun har funnet i området, Listalyd somtilbyr opplevelser, konserter, opplesningerog andre prosjekter med musikk somhovedingrediens, og oppdrett av rognkjeksgjennom Norsk Oppdrettsservice AS iFlekkefjord.

Dette viser spennvidden i det EVA ermed på å hjelpe fram. – Samfunnet og detsbehov endrer seg, hevder Atle. – Andre ognye typer virksomheter gror fram. Det betyrat vi må snu oss rundt og bistå med å utvikleandre forretningsmodeller enn dem somtradisjonelt har vært brukt. Og det er jospennende arbeidsoppgaver!

EVA-senteret har altså i 20 år biståttrundt 500 personer årlig, som vil starte egenvirksomhet. Omtrent 25% av disse etablerervirksomheten sin i løpet av det første året,og til sammen blir det mellom 2.000 og2.500 bedrifter på de årene EVA-senterethar eksistert. Til tross for at ikke alle bedrif-tene viser seg å være levedyktige over tid, erden samfunnsmessige gevinsten stor fordilandsdelens samlede verdiskapning øker.Analyser viser samfunnet får tilbake mellomtre og fire kroner pr. krone som skytes inn,og i tillegg til det kommer den økonomiskeeffekten av kjøp av varer og tjenester fraandre bedrifter. – Det er en gunstig dyna -mikk i dette, og slik vil vi fortsette å gjøredet, hevder Atle Tjelflaat til slutt.

20 år med gründere og bedriftsetablering

Daglig leder Atle Tjelflaat i Etablerersenter Vest-Agder (EVA-senteret) bistår rundt500 bedriftsetablerer årlig.

ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

4455

Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontor-plasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i Vest-Agder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder.

Vi holder til på EVA-senter:

Les mer på www.evasenter.noEtablerersenter Vest-Agder IKS

Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21E-post: [email protected]

ETABLERERSENTER VEST-AGDER

AGENIUS Interactive ASWeb- og mobilutvikling, elæring og reklameEdvin FladenMobil 90 65 25 23www.agenius.no

Ane Tollerød FosseBarnebokillustratørAne Tollerød FosseMobil 98 61 72 24www.anefosse.com

Applicus ASSpill- og applikasjonsutviklingAmund Wanvik StenersenMobil 95 45 86 72www.applicus.no

ForebyggerneKonsulenttjenester, kurs og foredraginnen helsefore-bygging og helsefremmingMarie Christine Calisch [email protected]

Ikultur ASSkreddersydde temareiser forbedrifter og private grupperIlzite HaugenMobil 47 14 71 07www.ikultur.no

Stordal Tekst og Media Oversettelse, korrekturlesing og andreteksttjenester.Hans Ivar StordalMobil 40 04 12 31www.hansivarstordal.no

Trilobite Microsystems ASUtvikling av mikrosystemer for separa-sjon av partikler fra væsker m.v.Eirik Bentzen Egeland,Mobil 99 02 38 53www.trilobite-microsystems.no

2 BananasWeb- og grafisk design.Moderne designløsninger til små ogstore bedrifterMads OtterslandMobil 406 13 404www.2bananas.no

SkillTree ASUtvikling av mobil kompetanse -plattform for bedriftsmarkedet Edvin FladenTelefon 90 65 25 23www.skilltree.com

C-sol ASUtvikling av teknologi m.v.for håndverksbransjen.Cay-Ove VallesverdTelefon 90 92 42 14

Markedslabben ASUtvikling av beslutningsstøtte -modeller innen energi-og kraftmarkeder.Klaus-Ole VogstadTelefon 92 85 10 67www.markedslabben.no

Vest-Agder fylkeskommunegratulerer EVA-senteretmed 20-årsjubiléetVi takker for godtsamarbeid og ønsker lykke tilvidere framover

EEVVAA--SSEENNTTEERREETT 2200 ÅÅRR

ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

4466 ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

Trilobite Micro -systems – merkdeg navnet. Detkommer mansannsynligvis tilå få høre merom i framtida.Ved hjelp avEVA-senteret,InnovasjonNorge ogInnoventus fårEirik BentzenEgeland etablerten bedrift sombaserer seg påhelt ny teknologimed bredspek-tret bruks -område.

Eirik Bentzen Egeland tok sin bachelor- og mastergrad vedHøgskolen i Vestfold (HiVe). Masteroppgaven gikk ut på å utvikleen ny teknologi for å skille ut celler fra blod, og den prosessen ble såvellykket at Eirik ville utvikle den teknologiske ideen videre.

– Det var mange som ble involvert i masteroppgaven min under-veis, forteller Eirik til Agdernæring. – Jeg merket jo interessen deviste for dette arbeidet. Jeg ville gjerne ta idéen videre til bedrift, ogbestemte meg for å starte min egen virksomhet. Nå utvider vi om -rådet, og kort fortalt dreier det seg om partikkelseparasjon fravæske. Det er mulig å separere partikler fra alle typer væske, og jeger overbevist om at denne teknologien kan bli utrolig nyttig påmange områder.

Han tok kontakt med EVA-senteret, som så potensialet i dette,og han fikk et nasjonalt stipend etter hvert fra Innovasjon Norge på800.000 kroner for å starte virksomheten sin. Trilobite Micro -systems skal arbeidee med å utvikle metoder for å skille ut partiklerfra blant annet olje, og prosessen er inne i en testfase nå. – Vi harfått verifisert prosessen i liten skala, og nå skal vi prøve det ut i storskala, sier han. – Jeg har fått med meg høykompetente folk på dettefeltet, blant annet er en professor fra HiVe med på eiersiden. HiVeer de beste på dette området, og det betyr mye å få med seg denkompetansen. Jeg har aldri vært i tvil om at teknologien kommer tilå gjøre en vesentlig forskjell for mange bedrifter. Vi retter oss motbåde oljeindustri og fiskeoppdrett og shipping, og vi har som mål åbli et hovedsenter for separasjonsteknologi for komplekse væsker.

Med seg har han også en doktorgradsstipendiat som skal ta ennærings-PhD innenfor feltet, og han har også med seg Svein T.Hedde land som kommunikasjonsrådgiver. – Målet er at vi skalkunne ansette flere innen de kommende seks månedene, og det ersysselsetting som er det fremste målet mitt, påpeker han. – Micro-og nanoteknologien, som dette bygger på, er i ferd med å bli denledende teknologien i veldig mange sammenhenger, og med HiVepå laget stiller vi med mye kompetanse. Vi er også tilknytta CleanWater Norway (Vannklyngen), som er et nettverk av bedrifter somjobber med vann på mange ulike vis. Dessuten er vi medlem avNCE – Micro- and Nanotechnology (Norwegian Centers forExpertise), som er en av Innovasjon Norges tolv sterke NCE-klynger med bedrifter som ligger på topp innenfor sine felt. Trilo -bite Microsystems er også en inkubatorbedrift hos Innoventus, somhar skarpt fokus på bærekraftige og levedyktige ideer, er med på åfremme disse gjennom godt verktøy og gode strategier, så vi er igode hender når det gjelder samarbeidende krefter. Men det krevermye fra vår side, og vi jobber intenst og målrettet med dette. Jeg erikke i tvil om det kommer til å være verdt det, sier han til slutt.

– Både for oss og for de som drar nytte av teknologien.

Ny teknologivil revolusjonere

markedet

Eirik Bentsen Egelandi Trilobite Microsystems.


Songdalenkommunegratulerer EVA-senteretmed 20-årsjubiléet

Vi takker for godtsamarbeid og ønskerlykke til videre framover

SONGDALEN KOMMUNETlf. 38 18 33 33Songdalsvegen 534645 Nodeland

www.songdalen.kommune.no

4477ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

Kristiansand kommune gratulerer EVA-senteret med 20-årsjubiléet. Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre med innsatsen for etablering av nye, lønnsomme og varige arbeidsplasser i regionen.


Vi gratulerer EVA-senteretmed 20-årsjubiléet


Birkeneskommune

Telefon 37 28 15 65 - 91 60 84 [email protected]

www.iveland.kommune.no


Iveland kommunegratulerer EVA-senteretmed 20-årsjubiléet


4488

Var på rundreiseSammen med studentene som har hatt som -merjobb med design for Bedriftsforbundetsmedlemmer, tok han seg en rundreise i grim-stadskjærgården.

– Vi tok oss en tur ut i sjekta og forsøkteå få opp noe makrell. Men det nappa ikke engang, ler Folkmann.

Nappet gjorde det imidlertid i design -studentenes sinn da de så varpepålen. Fleresteder i skjærgården finnes denne, og i Grim -stad er disse særlig framtredende.

Utfra synet av varpepålen laget studen-tene tre boller oppi hverandre. Det heleligger i en fin pakning. Embalasjen fortellerhistorien om fortøyningspålene. Med flottetegninger. Her er det snakk om Grimstad, ogde tre bollene som passer inni hverandre bliret fysisk minne fra grimstadturen.

– Nå er vi igang med å undersøke prisenfor dette. Vi vil jo selvfølgelig ha produk-sjonen til en ålreit pris, sier Folkmann.Men dette produktet var ikke den enesteidéen han fikk videreutvikla takket væresommerdesignkontoret til Bedriftsforbundet.

En sekk som kan selges til tilreisende tilGrimstad var noe annet.

Om en familie kommer til Grimstad, kan

det passe bra med en slik på overskyetedager der de trenger tidsfordriv. Her har deen rundreise i Grimstad som inkluderer bl.a.pølse hos Notto. Om vi får rett pris fordenne er det bare å knuse til! Rebusløpet vilvære en familieaktivitet i sentrum, medspørsmål fra forskjellige steder. Dette vilvære godt engasjement rundt besøket.

Ble imponert– Jeg ble imponert over at studentene fikkgjort så mye i løpet av kort tid, og imponertover hvor kreative de er. Tenk å få til så myepå så kort tid! Takket være dere blir lokalekjennemerker løftet fram, lød det i takketalenfra Folkmann på slutten av arrangementet iLarvik der alle idéene ble presentert enfredag i august.

– Til og med ordføreren i Grimstad –som jeg besøkte for å vise hva Bedrifts for -bundets folk hadde fått til, ble imoponert.Han var lei av å dele ut diktsamling til be -søkende for n-te gang. Grimstad kommunetente virkelig på idéen og vil gjerne værevertskommune neste år!

Flott arbeidMikael Johansen, Margrethe Haugen,Cathrine Einarsson (leder), Hannah Nord -strøm og Wanda Nyberg har vært stasjonertpå sommerdesignkontoret i Larvik gjennomårets sommer – som har blitt arrangert avBedriftsforbundet.

Bedriftsforbundets sommerdesignkontor

Reiseminner fra Grimstad

SAMLINGA I LARVIK ble avslutta med politisk foredrag av nestleder i Stortingetsnæringskomité, Svein Flåtten (t.h.). Her sammen med sentralstyremedlem iBedriftsforbundet Tom Utsogn fra Kristiansand. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN

FIKK GAVER: Studentene som har vært i jobb for Folkmann og flere andrenæringsdrivende med idéer fikk overrakt tidligere produserte souvenirs fraGrimstad. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN

LARVIK/GRIMSTAD/LILLESAND: Det er slutt på den tida atdet ble laget souvenirer fra Grimstad. Nå skal det produ-seres reise minner fra sør lands byen! Dette ble avklart påBedriftsforbundets avslutning av sommerdesignkontoret iLarvik for ei tid tilbake. – Souvenirer et et utslitt be grep. Vi må være moderne, og

vil heller kalle det reiseminner, lyder det klokkeklart frasommerdesignkontoret, Anders Folk mann, til Agdernæring.

Bedriftsforbundets sommerdesignkontor

Reiseminner fra Grimstad

STOLT REGIONLEDER: Arnt GeorgArntzen gratulerer Anders Folkmann

med et flott utført resultat avSommerdesignkontoret.

Leder av Bedriftsforbundet Region Sør,Arnt Georg Arntzen, var til stede under av -slutninga av den sju uker lange sommer design -kontorperioden i Larvik – og han sier segimponert over hva han fikk se.

– Kjempegøy at det kommer fram godeidéer her. Design er utrolig viktig. Hvor haddeBang & Olufsen vært uten god design? spurtehan.

– Bedrifstforbundet, som er en interesseor-ganisasjon for små og mellomstore bedrif ter,toik initiativet til å starte Sommer design kontorfor å motivere til økt forståelse for design,konkurransefortrinn og utviklingsfaktor forbedriften. Samarbeid med pro fesjo nelle miljøersom Innovasjon Norge, både lokalt og sentralt,og ikke minst vertskommunene har vært inspi-rerende og lære rikt og tilført forbundet nykompetanse, konstaterer Arntzen.

– Vi vet at mange av våre medlems bedrifterog andre bedrifter som har deltatt, har hatt storglede av Sommer design kon toret, og da spesieltsamarbeidet med dyk tige, kreative og kompe-tente studenter. Mange tilbakemeldinger frastudentene sier oss at «dette er den beste sommer-jobben vi har hatt». Dette sier oss at de har fått enverdifull erfaring som de vil få glede av senere.Som merdesignkontoret har uten tvil bidratt tilstørre forståelse for betydningen av design ogforhåpentligvis bidratt til at det blir mangeoppdrag for nyetablerte industri designbedrifteri framtida.

Bedrifts forbundets samling i Larvik bleavslutta med politisk foredrag av Svein Flåtten(H), første nestleder i Stortingets næringsko-mité.

Godt samarbeidHvor mye må en betale for å være med pådette? spør kanskje noen. Folkmann er ikkeovergitt over å betale under 20.000 kroner forto måneders arbeid av to studenter.Prosjektet er organisert med ei styringsgruppebestående av prosjektleder Tove Hassel fraBedriftsforbundet, instituttleder Jon HermanRismoen fra Instititt for produktdesign(NTNU) og seniorrådgiver Terje Aas(Innovasjon Norge).

Sommer designkontoret har nå vært i allelandets fylker. I 2011 var det i Aust-Agder, medbase i Risør.

DuKan AS i Grimstad lansertePC-er spesielt designa foreldre brukere på det norskemarkedet tidligere i år. PC-ensom har fått navnet «duka-PC» finnes både som bærbarog stasjonær, samt nettbrett,er spesielt utvikla og tilpassabehovene til eldre og andresom har problemer med åmestre en vanlig PC. Løs nin -gen vil bidra til å realisereregjeringas digitaliserings -program «På nett med inn -byggerne».

Virksomheten har som målsetning å gjøredatamaskiner og Internett tilgjengelig foralle, uansett alder. Og dette gjøres ved hjelpav spesialtilpassa datamaskiner hvorbrukeren slipper å gjøre tekniske valg, og vedå yte lett tilgjengelig og personlig kundesup-port.

Nylig har selskapet lansert det aller førstenettbrettet («dukaPAD») som er spesialtil-passa seniorer med det samme brukergrense-snitt som på de populære dukaPC-ene.

Bakgrunn og eierskapDuKan AS er resultat av et samarbeidmellom flere miljøer i Skandinavia. Måletmed samarbeidet er å akselerere veksten forinnovative oppstartbedrifter ved å utnytte etfelles skandinavisk marked. Idéhaverne tilproduktet «dukaPC» er Erik Hougaard ogLars Peter Larsen i Danmark, som har fåttbistand gjennom Veksthus MidtJylland.

I Danmark har dukaPC rukket å bli pris-belønt som en av vinnerne av den megetprestisjefylte «Red Herring Top 100 EuropeAward 2012», og med bronsemedaljer i kate-goriene «Customer Service Team of theYear» og «Company of the Year - ComputerHardware» fra The Stevie Awards.

– Dette er priser som gir oss viktig aner-kjennelse for kvalitet i teknologi og konsept.Dette er viktig når vi nå satser på å gjøre

produktet like utbredt og populært i Norgesom i Danmark, sier daglig leder i DuKanAS, Alf S. Aanonsen, som er tidligeremedgründer i en annen suksessbedrift påSørlandet – Maritime CommunicationsPartner AS (MCP).

MarkedetNorge har fremdeles ca. 400.000 menneskersom ikke er «på nett». I tillegg er det en rekkemennesker som av ulike grunner har pro ble -mer med å mestre teknologien og den tek -niske utviklinga. Totalt utgjør dette et bety-delig marked, som det gjøres lite for blant detradisjonelle produsenter og leverandører avdatamaskiner og IKT-teknologi.

Digi taliser inga er over oss, og all kom -munikasjon mellom offentlige myndigheterog innbyggerne skal foregå over nettet innenfå år, ifølge regjeringens digitaliseringspro-gram. Norge skal komme i front internasjo-nalt på å levere digitale offentlige tjenester tilinnbyggere og næringsliv.

dukaPC hjelper nye brukere på nettIngen som er født i 1993 og seinere haropplevd en verden uten Internett. Denne

Grimstadbedrift hjelper eldre inn i den digitale verden

En dukaPC bordmodell. Denne har en stor 21" stor trykkfølsom skjerm. E-post,nyheter, underholdning, internett osv. er bare et fingertrykk unna, via denne start-siden. Legg merke til brukergrensesnittet; her er det intuitivt og lett å finne fra.

5511

generasjonen nordmenn er ikke bare fødtmed ski på beina. De har i tillegg PC ogmobiltelefon mellom hendene. For dem ermobiltelefonen like naturlig som elektrisitet.Også for de voksne er digitale løsninger ennaturlig del av hverdagen.

I dag skjer mye av den skriftlige kommu-nikasjonen mellom folk og forvaltning påpapir. Om du ønsker digital kontakt, må dube om det. Dette skal snus på hodet. I fram -tida skal digital kommunikasjon være hoved-regelen. Innsending av søknader, fakturering,timebestillinger, utsending av vedtak og ulikeformer for rapporteringer skal skje digitalt.dukaPC-produktene passer perfekt inn iambisjonene til regjeringas Digitaliserings -program, som bl.a. er at opp til 400.000seniorer skal lære å bruke datamaskin forførste gang i deres liv. Dette blir en storutfordring for alle som ennå ikke er fortroligmed PC og Internett. Og det er dennegruppa DuKan henvender seg til medproduktserien dukaPC; eldrevennlige PC’erog nettbrett.

– Med lanseringen av nettbrettetdukaPAD fortsetter vi arbeidet med å skapelivskvalitet og økt kommunikasjon med

venner og familie, for alle de som hittil hartrodd at det ville bli mulig for dem å bli medi det digitale samfunn, sier Heidi Hauge bo,nestleder i DuKan, til Agdernæring.

– Vi har som målsetning å fjerne de tek -niske og følelsesmessige sperrer som gjør atmange fremdeles vegrer seg for å bruke PC.Og selskapet har som visjon at alle skal kom -me «på nett», og derigjennom bidra til å gimange eldre en vei ut av sosial isolasjon og tiløkt livsglede, sier hun videre.

– Vi blir ofte spurt om vi ikke henvendeross til en kundegruppe som er på vei til å døut, sier Haugebo, og fortsetter: – men det ervi ikke noe bekymra for. Vi får stadig nyekunder også blant personer som tidligere harvært aktive PC-brukere, men som i dag sitteruten den tekniske support som de tidligerefikk via sine arbeidsplasser, og som derforser på en dukaPC som et attraktivt alternativ.

– Det er viktig å understreke at vi tilbyrtrygghet for alle som har behov for personligstøtte. Våre kunder er alltid velkomne til åkontakte oss pr e-post eller telefon, og de fårhjelp med en gang. Vi vet at ikke alle harfamilie og naboer som raskt kan hjelpe nårman står fast med et PC-problem.»

FramtidaDet kommer til å bli investert mye i velferds-teknologi mot eldre i åra som kommer.DuKan kommer til å fortsette å utvikleprodukter mot dette segmentet. Selskapethar i den forbindelsen inngått en partner-skaps-avtale med «Senter for eHelse ogomsorgsteknologi» ved Universitetet i Agder.Senteret har som formål å være et forsk-ningslaboratorium for eHelse og omsorgs-teknologi, og skal være en arena for under-visning, forskning, utvikling og utprøving avny teknologi til bruk i helse- og sosial -sektoren.

– Dette vil være et viktig samarbeide foross i årene som kommer. UiA er langtframme innen eHelse-forskning i Norge, ogvi ser at det kan være mange interessantemuligheter for videreutvikling av vår tekno-logi i den retningen, avslutter en entusiastiskAanonsen, som også legger til at det viktigstepå kort sikt er å få et godt grep om markedetmed de eksisterende produktene.

Grimstadbedrift hjelper eldre inn i den digitale verden

Heidi Haugebo i DuKandemonstrerer dukaPC

på landsmøtet tilSENIORNETT NORGE.

Daglig lederi DuKan, AlfS. Aanonsen.

Agdernæring har i flere år presen tert både fylkene ogkommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med etportrett intervju med fylkes ordfører/ordfører. Hensiktener at leserne skal bli bedre kjent med kommunene ogden politiske ledelsen.

Evje og HornnesAreal: 550 km2

Befolkning: Ca. 3.500

Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i Agder oger handels- og skolesenter for Setesdalsregionen.Kom munen har god infrastruktur, og er godt tilrette-lagt for næringslivsetablering. Forsvaret var lenge denstørste arbeidsgiverne med base på Evjemoen.Forsvarets aktivitet ble imidlertid lagt ned i 2002, ogca. 220 arbeidsplasser forsvant. Bygging av fritids-båter var lenge en annen viktig del av næringslivetmed en årlig produksjon på ca. 300 båter. Skibsplast,som var blant de største produsentene av fritidsbåterpå Sørlandet, la ned produksjonen i 2012.Kommunen arbeider fortløpende med nærings -utvikling. I de senere år har reiseliv og turisme vært etviktig satsingsområde. På grunn av stedes naturgitteforhold med mineralrik berggrunn og flott natur, ermineral turisme og opplevelser i forbindelse medfriluftsliv viktige i kommunen. Evjemoen Næringspark har stor og variert aktivitet iden tidligere militærleiren. Det om lag 880 dekar storeområdet har en bygningsmasse på omkring 60.000kvadratmeter med plass til industri- og service -bedrifter.

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Utfordrende rolle med mangemuligheter og stor bredde

Da Evjemoen ble lagt ned sommilitært anlegg i 2001, og den sisteoffiseren forsvant i mars 2002, fikkEvje og Hornnes en utfordring;hvordan bruke dette området til noesom kom kommunen til gode?Ordfører Bjørn Ropstad har hatt enviktig rolle i dette arbeidet, og han eren mann med sterkt engasjement forkommunens ve og vel.

Bjørn Ropstad har lang fartstid som politiker. Allerede i1992 ble han engasjert som varamedlem i skolestyretetter en forespørsel fra Arbeiderpartiet. Han har værtglassklar i henhold til sin egen politiske plassering, somer kristelig Folkeparti, men han gikk inn i politikken sompolitisk uavhengig i det vervet. Etter hvert ble han valgtinn i kommunestyret for Kr.F, og han satt der i toperioder før han entret ordførerstolen i 1999. – Det varskolepolitikken som drev meg den gangen, fortellerBjørn til Agdernæring. – Jeg var først og fremst interes-sert i å bevare skolen på Moisund. Det viste seg dess-verre at denne skolen etterhvert ikke kunne drives medså få elever, så jeg måtte være med på å legge den ned.Da satt jeg som leder av skole- og kulturstyret. Min poli-tiske karriere fortsatte i formannskapet, og jeg bestemtemeg for at betingelsen for å bli med videre, var å kunnestille som ordførerkandidat. Nå har jeg vært ordfører itretten år – jeg sitter i min fjerde periode – og jeg trivesveldig godt i den jobben. Den er spennende og utfor-drende, og den innebærer også at du får mange spen-nende møtepunkter som igjen skaper mulighet, og væreordfører er en mulighetens jobb, smiler han.

Evje og Hornnes er en kommune det har skjeddstore forandringer i, og særlig er nedleggelsen av Evje -+moen som militærbase en del av endringen.– Evjemoen hadde vært militæranlegg siden 1912. Dable nordre leir bygd, så overtok tyskerne området i 1940og da bygde de den søndre delen av Evjemoen leir.Forsvaret overtok området etter krigen, og Evjemoenble en viktig rekruttskole i forsvaret. Det er ikke få ungemenn som har hatt sin soldatopplæring her, sier han. –Nå er Evjemoen blitt et næringsareal for kommunen,her finner du blant anna kommuneadministrasjonen,Evjeklinikken, et eget forsvarsmuseum, og masse annet.Rett over veien til Evjemoen har forsvaret valgt å

beholde sine ca. 9.000 mål til skyte- og øvingsområde.Vi hadde gjerne sett av kommunen kunne overta heleområdet til videreutvikling. Her skulle vi skapt mye.Hvis en større del av Evjemoen blir næring og handels-senter, blir også tilbudet til innbyggerne bedre ogbehovet for arbeidskraft større.

Kommunens beliggenhet – midt i fartsåra motSetesdal, gjør den til et knutepunkt, som du må gjennomom du skal sør, nord, øst eller vest, og dette gjør at detkommer mange besøkende dit. – Det gir vekst i nær -ings livet, noe som er et av mine politiske hjertebarn medtanke på å utvikle kommunen. Jeg tror at tilflyttin gen tilkommunen kommer til å øke. Jeg tror flere og flere vilbort fra det urbane maset og heller slå seg til ro litt merlandlig. Det tar en liten time å kjøre til Kristiansand,veiene blir stadig utbedret, og jo flere som bruker hand-lesenteret her, jo større muligheter får kommunene til åutvikle enda bedre tilbud, og det blir følgelig mer attrak-tivt å bo her, hevder Bjørn. – Vi håper på en slik positivspiral, og vi legger til rette gjennom utbygging av flereboligfelt. Blant annet planlegges det utbygging påMoisund, som er enda nærmere Kristiansand og det erflere områder på trappene til boligfelt i Evje. Jeg tror atkommunene kommer til å få betydning for hele lands-delen, og særlig for indre Agder. Vi har 3.500 innbyg-gere her pr. i dag, og det tallet tror jeg blir stigendeframover. Derfor er det viktig at vi har et godt tilbudinnen barnehage og skole, vi må også være gode til åtilrettelegge for næring og boligbygging. Det er som sagten av mine hjertesaker – å utvikle næringsvirksomhether og bidra til at det vokser. Når noen vil satse på noe,skal det ikke stå på oss at de ikke skal lykkes, og når delykkes, fryder jeg meg. Det blir jo et gode for alle; fordem som driver næring, for de som bor her, eventueltflytter hit, og for kommunen selv. Det er i dag 17bussavganger daglig til Kristiansand, det vil si at det gårbuss hver halvtime morgen og kveld. Det gjør oss til enmeget god pend ler kommune, og med buss bruker manca. en time til Kristiansand. Det er overkommelig medtanke på pendling, håpet er jo at vi kan skape flerearbeidsplasser slik at færre trenger å pendle.

Evje og Hornnes kommune har en av de storeidrettsklubbene på Sørlandet, med sine ca. 1.200medlemmer. Dugnadsånden er levende i kommunen sierBjørn. Med mange fritidsaktiviteter som rafting, klatre-skog, gokartbane, bowling samt løsningsorienterte poli-tikere er sannsynligheten for at Evje og Hornneskommer til å vokse i framtida, veldig stor.. AV ELISABETH SMITH

FOTO: BEINT FOSS

Utfordrende rolle med mangemuligheter og stor bredde

Evjemoen militærleir ble bygdunder 1. og 2. verdenskrig.Allerede i 2011 kjøpte For -svaret leirområdet og 9.000da øvingsområde. I tilleggskaffet de seg manøverrett iområder på til sammen25.000 da.

I Forsvarets glansdager var her 1.000 senger,kokekapasitet til 2.000 personer og spiseplasstil 600. Med vernepliktige, sivile og befalkunne det være opp til 1.000 mann i leiren.Ved repetisjonsøvelser og arrangementer såmange som 3.000.

Bygningsmasse og infrastruktur er blittløpende vedlikeholdt og modernisert fram tilForsvaret la ned leiren og overdro den tilEvje og Hornnes kommune 1. januar 2003.Evjemoen Næringspark ble etablert åretetter. Evjemoen Næringspark i dagEvjemoen Næringspark ligger like syd forEvje sentrum, og grenser til RV 9 og Otra.Området er på 880 da, på størrelse medkvadraturen i Kristiansand. EvjemoenNæringspark har ett av de desidert størstenæringsarealene på Sørlandet og det klartstørste i Setesdalen.

Det er helt flatt, har lettbygd grunn oggod drenering. Atkomsten er god, med feminnkjørsler fra fylkesveg 307. Internt vegnettog parkeringsplasser utgjør 60.000 m2.Området er avgrenset med 3.000 metergjerde. Grøntarealer som vedlikeholdes er påca. 32 da. Like ved næringsparken ligger 8,5km lysløype.

Med stort og smått står det 117 bygg påområdet. Samlet bruttoareal er ca 70.000 m2som fordeler seg på forskjellige eiere: Evje -moen Næringspark, Evje og Hornnes kom -mune, Evjeklinikken Eiendom, Evje FengselEiendom og andre eiere. Evjemoen Nær -ings park er klart størst og disponerer ca.45.000 m2. Av alt bygningsareal nærings-parken disponerer, er ca 10% ledig pr. i dag itillegg til stevneområdet. Resten er utleideller brukes til næringsparkens interne drift.

I tillegg har næringsparken ansvar for åforvalte 24 av vernede bygg.

I tillegg til veger og plasser består infra-strukturen av høy- og lavspentnett, stam -fibernett og telenett med egen telesentral.Samlet lengde på disse nettene er ca. 23 km,og de ligger hovedsakelig i jord.

Vann forsyninga kommer fra Evje vann -verk, og spillvann leveres til Evje rensean-legg.

Siden 2002 er det solgt 20 tomter og 13bygg. Det er i dag 20 virksomheter iEvjemoen Næringspark.

HISTORIEN OM EVJEMOENNÆRINGSPARK

SØNDRE LEIR mens Forsvaret råddegrunnen.

EVJEMOEN i dag.

5544

Evjemoen Næringspark har stor kapasitetog vil være behjelpelig slik at de som harbehov for det skal få mulighet for å leie ellerkjøpe næringsbygg. Som nevnt er det ogsåsolgt en god del tomter, men det er en godstund til at alt er fylt opp. Skulle du eller dinbedrift ha behov for et godt og rimelig sted åetablere virksomhet vil næringsparken kunnemedvirke til at du kan få det til på Evjemoen.

Ønsker du å etablere deg i andre deler avkommunen kan du ta kontakt med EvjeUtvikling og så vil du også få hjelp til det.

LagerhotellEvjemoen Næringspark eier mange bygg avforskjellig størrelse som brukes til lager -hotell. Her er alt fra eldre lagerbygninger tilhelt nye garasjer som blir leid ut til privat -personer og bedrifter.

Pr. dato disponerer næringsparken ca.19.000 kvadratmeter til dette formålet. Deter stor pågang på lagerhotell og det jobbeskontinuerlig på å forbedre tilbudet. Vi bistårogså slik at andre næringsdrivende skal få fyltopp ledig lagerkapasitet ved behov.

Hvorfor ønsker folk å reise langveisfra tilEvje for å plasser båten, bobilen eller hva detmå være? Til det er det selvsagt flere svar ogdet mest opplagte er pris. I tillegg kommerdet at det er et svært gunstig klima, medtørre fine vintre og stor grad av sikkerhet fordet som lagres her. Området er videoover-våket og ellers så sikkert som det lar seggjøre.

ArrangementerNaturligvis avholdes hver august påEvjemoen. Der passerer det ca. 10.000mennesker gjennom portene disse dagene.Her finner vi masse aktiviteter, utstillinger,smaksprøver, salg av mat m.m.

I tillegg til de arrangementer som handels-standen og andre gjennomfører prøverEvjemoen Næringspark å legge til rette for atflere større arrangementer skal bli lagt tilEvje.

Opp gjennom årene har det vært arran-gert landsskytterstevner, forskjellige biltreff,nordisk caravantreff, nasjonale MC-treff,speiderleir, 4-H leir, danse- og musikkarrang-ement, seminarer og som tidligere også det

årlige arrangementet til landruksnæringene(Naturligvis).

I en del av næringsparken, som blir omtaltsom stevneområdet er det bl. a. fem bygg oget stort uteareal. Området var tidligere repe-tisjonssenter, og har 50 toaletter og 32 dusjer.Det er i tillegg en kiosk og en stor plasthallpå området. Det er flere oppbygde teltvollermed plassbelysning og jacosøyler medstrømforsyning. Her er også andre egnedebygg til arrangementer, bl. a. et undervis-ningsbygg med auditorium med 56 seter ogkinobygg med 338 seter.

Når det gjelder avstander ligger områdetsvært lett tilgjengelig og sentralt, i sørlige delav sentrum, med gåavstander til butikker ogkommunikasjon og serveringssteder.

Evjemoen Næringspark ønsker i åreneframover å bli enda sterkere på dette om -rådet og ser på det som ett av de viktigstesatsingsområdene. Gode arrangementerbetyr stor aktivitet og bidrar til å utviklekommunen og næringslivet på en positivmåte

Dersom du leter etter et sted å ha dittarrangement vil vi sterkt anbefale at du serpå mulighetene for å få til et fantastisk arran-gement på Evje.

AV: STÅLE J. OLSEN

EVJEMOEN i dag.

LAGERHOTELL. EVJEKLINIKKEN.

5555AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

5566 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

– Det er mange, også blantdei største bankane, som likarå kalle seg lokalbank, men detavgjerande må vere kven somsit med styringa, om det skjerlokalt, seier banksjef KjellOmland i Evje og HornnesSparebank. I banken hans bliravgjerdene tekne lokalt frå Atil Å.– Det betyr kort veg frå me

får ein førespurnad til svaret ergitt. Me kan vere kjappe ogekspeditte. Det har også mykjeå seie både for privatkundarog næringslivet, seier Omland.

På den andre sida understrekar banksjefOmland at samarbeidet i den store Terra-familien gjer at Evje og Hornnes Sparebanklikevel har same produktspekteret å tilby somdei store bankane.

Banken han har leia i over 30 år på Evje,har altså styrt unna det eine fusjonspressetetter det andre. Banken har stått støtt påeigne bein og tatt vare på si sjølvstendigestilling. Solid drift har også gitt godøkonomi. Banken er svært konkurransedyktigbåde på innskotsrente og utlån, og driv medein nøktern administrasjon. Banken kan ogsåfrå år til år notere lite tap. Alt dette har gjortsitt til at banken har greidd å halde fast påeigen handlefridom.

FlaggskipI dag framstår denne lokale sparebanken someit flaggskip i næringslivet i bygda. Evje ogHornnes Sparebank har vore lokal sponsorfor Otra Idrettslag i 25 år. Banken bidrogogså nyleg med ein mill. kroner til ny kunst-grasbane i bygda. Den allsidige rolla sombygdeutviklar innanfor både næringsliv ogkulturliv har banken også vist ved at det nylegvart ytt 1,6 mill. kroner til arbeidet med nygards- og ætte soge for gamle Evje kommune.Det var puffet som også utløyste kommunalemidlar og for alvor fekk sett prosjektet i gang. Banken har også gitt støtte til mange andreviktige prosjekt både i eigen kommune og inabokommunane.

Først og fremst bank– Visst gir me økonomisk støtte til lag ogorganisasjonar over eit vidt felt kvart einasteår, men me er først og fremst ein velfunge-rande og serviceinnstilt bank for bådenærings liv og den enkelte privatkunden, seierKjell Omland. Han meiner det også i densamanhengen er svært viktig for distrikta atme har sjølvstendige bankar som rår seg sjølvi eige hus og som kjenner dei lokale behovaog raskt kan ta stilling til spørsmål somdukkar opp.

– Det skal framleis vere eitt av vårefremste mål å gje folk gode opplevingar medbanken, seier han. Personleg kundeserviceskal vere meir enn honnørord og lett tilgangpå kreditt. Det skal vere grundig og seriøsrådgjeving og rettleiing i økonomiskespørsmål. Banken skal vere like imøteko-mande til den som har kome i knipe og trenghjelp ut av uføret som når dei med noko tilovers, dukkar opp for å få råd om fornuftiginvestering.

Vil yte litt ekstraEvje og Hornnes Sparebank kom siste året på8. plass blant dei 79 Terra-bankane, og på 10.plass i landet uavhengig av bransje i NorskKundebarometer. Kunde under søkinganeviser altså at banken på Evje er heilt i topp-skiktet her i landet, også på pris og påkvaliteten på banktenestene.

Det er ikkje noko som har kome av segsjølv, men er i følgje banksjefen resultat avlangvarig og målbevisst arbeid og satsing påkompetanse og personleg kundeservice. Deter skapt ein kultur blant alle dei tilsette ibanken om å strekkje seg og yte litt ekstra.Det er difor ikkje tilfeldig at banken opp -rettheld kasse- og ekspedisjon, slik at kundarsom framleis vil få gjort bank tenester der,skal få høve til det.

Likevel seier banksjef Kjell Omland:– Me innser at me ikkje kan vere best på alleområde, men me er opptekne av at totaltil-bodet skal vere minst på høgde med konkur-rentane våre. Dessutan håper me at kundanevåre ser verdien av å vere kunde i bygda sineigen bank.

På landstoppen år etter årI dei siste fem åra har Evje og HornnesSparebank kvart einaste år vore heilt i topp-skiktet av norske sparebankar i den landsom-fattande kundeundersøkinga som NorskKundebarometer gjennomfører.

Evje ogHornnesSparebankEtablert i 1864

Banken har i dag 15 tilsette

Forvaltningskapital på 1,4 milliardar.

Eigenkapital 140 mill.

Innskotsdekning: Vel 80%

Banken har vore hovudsponsor forOtra IL i 25 år.

Åpningstider:Mandag–fredag . kl. 09.00–15.30Torsdag.............. kl. 09.00–17.00Lørdag................ stengtTelefon ............... 37 92 92 00Telefax ............... 37 92 82 [email protected]

EVJE OG HORNNES SPAREBANK:

Solid lokalbank som rår seg sjølvi eige hus


– Klart det gjer oss stolte, men detforpliktar også, seier banksjef Kjell Omland.Både han og medarbeidarane i den populærelokalbanken meiner at gode resultat i slikeundersøkingar gir eit forventningspress. –Folk flest ventar noko ekstra av oss, så mehar stadig noko å strekkje oss etter, seier han.

Ventar mykje av nytt forretningsbygg– Det bør snart skje noko meir på Evje.Aktiviteten i lokalt næringsliv har vore litt forlaber ei stund no, seier banksjef KjellOmland i Evje og Hornnes Sparebank.Det er praktisk talt ikkje bustadbygginglenger i dette distriktet, og mange hus erstadig på handel. Dette bør vere ei utfordringframover både for oss i banken og for deipolitiske styresmaktene, seier banksjefen.

Han registrerer heller ikkje mykje etter-spurnad etter hyttetomter.

No trur banksjefen at det nye forretnings-

bygget som er planlagt på Evje kan gjehandelssenteret ein ny giv. Sjølv om det erlangt mellom dei store byggjeprosjekta iinnlandet akkurat no, har Evje og HornnesSparebank stadig stor aktivitet.

– Folk låner framleis pengar, pussar opphusa sine og kjøper seg nye bilar av og til,men generelt ønskjer me større aktivitet iEvje- distriktet, seier banksjef Omland.

Vil satse meir på næringslivetI dag har Evje og Hornnes Sparebank einkundemasse som er fordelt med 80% påprivatkundar og berre rundt 20% pånæringslivskundar. Banken er likevel einsvært sentral aktør i lokal næringsutviklingog har det aller meste av lokale bedrifter somsine kundar.

– Me vil likevel gjerne satse sterkare pånæringslivet, seier Jarle Olsen som er leiar forprivatmarknaden i banken. Han understrekarlikevel at næringssatsinga bør skje lokalt. – I

utgangspunktet er me ikkje opptekne av åskaffe oss næringslivskundar frå byen ellerkysten, men vil gjerne delta i prosjekt derlokale firma er med, seier han.

– Me vil gjerne vise oss som ein godsamarbeidspartnar i slike prosjekt, seier JarleOlsen.

Banken har lokalkunnskapen og tarsamfunnsansvar. – Me er stadig engasjerte ikonkrete prosjekt, og opptrer meir enngjerne som ein god tilretteleggar, men mekan ikkje som bank skape næringsutvikling.Det må næringslivet sjølv gjere, seier bedriftsansvarleg i Evje og HornneSparebank, Knut Kjetil Møen.

Er kommunen sin bankEvje og Hornnes Sparebank vann i fjor endåein gong anbodet om å vere Evje ogHornnes kommune sin bank for fleire årframover.

AV SGURD HAUGSGJERD

EVJE OG HORNNES SPAREBANK:

Solid lokalbank som rår seg sjølvi eige hus

DEI SYNEST DET ER FLOTT at banken dei arbeider i, gjer det godt på landsomfattande kundeundersøkingar år etter år, mendei ynskjer meir aktivitet i Evje-distriktet, frå venstre: Leiar for privatmarknaden i Evje og Hornnes Sparebank, Jarle Olsen,banksjef Kjell Omland og bedriftsansvarleg Knut Kjetil Møen.

Eiere og drivere av besøksnærings virk-somheter, næringslivstopper, konsulenter,destinasjonsselskap, rådgiver fra Inno va -sjon Norge og Epinion Danmark var sam -let på Major-stuen på Evjemoen i septem -ber. Agenda for dagen var «Framtidasbygdeturist».

Mange dyktige foredragsholder varhenta inn fra inn- og utland. Over 60personer hadde satt av dagen for å blioppdatert i emnet og få jobbe i arbeids-grupper som diskuterte hvordan reiselivs-næringa skal møte både dagens og fram-tidas trender. Arrangementet var et samar-beid mellom Evje Utvikling, Setesdal regi-onråd, LISA-prosjektet og InnovasjonNorge. Et tettpakka program med mangeinnspill ispedd vakker sang og musikk avThomas Stanghelle gjorde det hele til etinteressant og flott arrangement. En sam -lingsstund som deltakerne forhåpentligvisvil dra nytte av i det videre arbeidet med åtrekke turister til regionen.

Målsetninga med seminaret var førsteog fremst å få oppdatert kunnskap ogkompetanse fra undersøkelsene som ergjennomført av Epinion i Danmark for

«Hele dalen» – og vel så det – var til stede da Evje Utvikling med samarbeidspartnere arrangerte seminar om «Framtidasbygdeturist» på Evje nylig.

Hvem er framtidas bygdeturist?Hva ønsker framtidas bygdeturist?Hvordan få fatt i framtidas bygdeturist?

«Framtidas bygde-turist»-seminaret ble ledet av KjellRune Nakkestad,KRNCoaching og styreleder inæringsselskapenei Evjeregionen,og ConnieBarthold,prosjektlederi Evje Utvikling.

«Framtidas bygdeturist»


Martin Østervig Larsen fra Epinion iDanmark ga deltakerne en presenta-sjon av «Framtidas Bygdeturist».

«Framtidas bygdeturist»

Stian Røvåg fra Sørlandsliv.no holdt engjennomgang på hvordan legge utinformasjon om steder, attraksjoner ogaktiviteter .

Forts. neste side

Lisa-prosjektet og Innovasjon Norges opini-ons undersøkelse, men også å kunne arbeidesammen i grupper for å få fram de viktigsteoppgaver og tiltak som kan og bør iverk-settes for å øke interessen for bygdeturisme.

Seminaret har sin bakgrunn i LISA-prosjektet som 14 kommuner i Sverige,Danmark og Norge har arbeidet sammenom. Framtidas bygdeturistseminar ble støttaaa Setesdal Regionråd og Innovasjon Norge.

Martin Østervig Larsen fra Epinion iDanmark ga deltakerne en presentasjon av«Framtidas Bygdeturist» – en undersøkelseforetatt på oppdrag fra LISA prosjektet.

Rapporten ga 10 anbefalinger1. Det er et betydelig og voksende marked

for bygdeturisme og aktørene innenturisme bør gi dette en høy prioritet iframtidig utviklingsarbeid

2. Bygdeturisme er en økende trend i hjem-memarkedet. Viktigheten av å fokuserespå hjemmemarkedet

3. Det tyske markedet er spesielt interes-sant. Det bør gjennomføres testmar-kedsføring på det tyske markedet.

4. Bygdeturisme har potensielt bred appell.Det anbefales at man gjør opp selvbildetav bygdeturisme som ideell ferieformfor barnefamilier og at man gjentenkerprodukter for de eldre aldersgrupper.

5. Bygdeturisme utnytter ikke sitt inn -tjeningspotensial. Det anbefales derforat en samarbeider om å lansere kom -plementære produkter og opplevelserinnenfor områdene der det er reel beta-lingsvilje. Det gjelder shopping, bespis-ning og guidene aktiviteter

6. Det anbefales at aktørene langt mer

systematisk og kontinuerlig orientererseg om den generelle utviklinga i turis -men og kvalitetsforbedrer produktene.

7. Det anbefales sterkere å innovereprodukter og service, og mer aktivtarbeide på «storytelling» omkring regionog servicer. Aktiviteter og naturen erikke nok i seg selv – de bør iscenesettesog ha verdiøkning.

8. Det anbefales at det arbeides intensivtmed matbegivenheter, produksjon ogsalg av matvarer, opplevelser i mark ogstall m.v.

9. Kollektiv produktutvikling og samarbeidSkape bærekraftige organisasjoner medklare mandater, som støttes av kom -muner, regioner og andre myndigheter.

10. Kraftig profesjonalisering av internett-promotering med større synlighet påGoogle, stor bruk av smarttelefon-appli-kasjoner og aktiv bruk av sosiale medieretc.

John M. Aurtande fra Innovasjon Norgega oss presentasjon av Innovasjon Norgesdybdeundersøkelse Optima av landeneTyskland, Nederland og Russland.

Begge rapportene er tilgjengelig i sinhelhet på www.evjeivekst.no

Stian Røvåg fra Sørlandsliv.no ga oss engjennomgang på hvordan legge ut informa-sjon om steder, attraksjoner og aktiviteter påen enkel og grei måte. På toppen av det heleer det helt gratis å legge ut informasjonen -du må bare gjøre det!

Oppskriften på hvordan komme ut påwww.Sørlandsliv.no ligger påwww.EvjeiVekst.no

Anne Britt Bjørdal fra Innovasjon Norgepresenterte Innovasjon Norges «Ti gode rådfor å lykkes med reiselivssatsing». Disserådene kan du lese mer om påwww.EvjeiVekst.no

GrupparbeidDeltakerne arbeidet aktivt i grupper. Denførste gruppeoppgaven gikk ut på å blibevisst på om det som var lagt fram var reeltfor turistnæringen. Den andre oppgaven gikkut på å ta en grundig diskusjon på hvilketiltak som er viktigst å få igangsatt. Hvergruppe valgte ut «de tre viktigste tiltakene»fra sin gruppe.

Hver gruppe presenterte sine priorite-ringer av «de tre viktigste tiltak».

John M. Aurtande fra InnovasjonNorge.

Slik ble gruppenes prioriteringer:- Nettverk og samarbeid i bedriftene,– markedsføring, felles om mulig

- Tilrettelegging i naturen – bruke alleressurser vi har, pakkeløsninger

- Kompetanseheving innenfor teknologi – synlig på nett, om markedet

- Bli god på nett – få jobben gjort- Bruk smaken av Setesdal i dag!- Arbeidsdeling – mer tydelig- Synlighet – lett å finne på nett- Bedre produktkunnskap om hverandresprodukter og tjenester

- Skape flere opplevelser – f.eks benytteinnflyttere fra Nederland og Tyskland

- Samhandling – tettere samarbeid mellomaktørene

- Mat – ikke nok med lokalprodusert, måserveres lokalt, fortelle historien

- Differensiering – identifisere USP til hvertsted, alle kan ikke/bør ikke være best på detsamme i en region, løfte fram bedrifter somvil og kan

- Tilrettelegging – infrastruktur WiFi, merkestier, tilrettelegge kart og informasjon, flerekorte turer og lettere tilgjengelig vandreturer

- Samarbeid – jobbe sammen, bruke eksiste-rende nettverk/arenaer, ikke konkurrenter,jobbe mot samme mål, mer konkret ogmålbare

- Finne ut hvorfor besøkende ikke anbefaleross – Markeds Research, hvor anbefaler ikkevåre gjester oss til andre

- Produktutvikling – kommersielle og ikkekommersielle

- Finansiering av tiltak

6600

Seminaret ga også plass til Thomas Stanghelle, som bød på sang og musikk til nytelse for deltakerne.

STÅLE OLSEN startet iaugust opp som daglig lederfor nærings selskapene, somomfatter Evje Utvikling,Evjemoen Næringspark,Evje Fengsel Eiendom,Evjeklinikken Eiendom ogEvjemoen Holding.

For en utenforståendekan dette se ut som en bråtemed selskap med forskjelliginnhold. Svaret på det er et

resultat av at kommunenovertok Evjemoen militær-leir, og at alle disse selska-pene i fellesskap skal væremed på å utvikle Evje ogregionen.

Evje Utvikling erkommunens næringsapparatog skal arbeide for å byggeopp rundt eksisterendenæringsliv. Selskapet skalsamtidig stimulere og hjelpe

til slik at også nye bedrifterskal kunne etablere ogutvikle seg på Evje. EvjeUtvikling har i dag et godtsamarbeid med næringslivetog kommunene rundt seg,noe Olsen og hanskumpaner vil videreutvikle iårene fremover.

– Hva er de største utfor-dringer for Evje?

– Her er det ikke noeenkelt svar, sier Ståle tilAgdernøring. – Den allerviktigste utfordringa er åvidereutvikle Evje som detnaturlige region senter iIndre Agder, samtidig somvi også må styrke vårposisjon i forhold tilsørlandskysten. For å fådette til må vi satse på utvik-lingsarbeid hvor næringsut-vikling er svært viktig idenne sammenheng.

De andre nærings- ogeiendomsselskapene erviktig for å bygge opp omEvje, Evjemoen og dennæringsparken somkommunen har etablert.

Ny daglig leder av nærings selskapene i Evje og Hornnes

- Godt vertskap – spill hverandregode, gode fortellinger om andresaktiviteter i nærområdet

- Produktutvikling – innovativ,kreative verksteder, samhandling

- Nettsider – oppdaterte, korrekte,leve opp til, flerspråklige

- Samarbeid – synliggjøring, fellesprofilering

OppsummeringDeltakerne fikk matnyttige og godtanvendelig kunnskaper.Kunnskapene er relevante, og mankan og må benytte seg av disse hvisdistriktene vil oppnå noe på detteområdet! De viktigste tiltakene måprioriteres, og det må gjøre nå!

Grunnlaget for arbeidet er lagt.


Seminaret ga også plass til Thomas Stanghelle, som bød på sang og musikk til nytelse for deltakerne.

EVJE OG HORNNESKOMMUNE- et pulserende regionsenter i hjertet av Agder- et pulserende regionsenter i hjertet av Agder

Se mer på www.visitevje.no www.e-h.kommune.no www.evje-utvikling.no

6622

I Evje og Hornnes bor det over3.500 men nesker. Kommunen eri vekst, og det har aldri vært såmange innbyggere som nå.Kom munen er et godt utviklethandels- og regionsenter forIndre Agder og har et aktivtnæringsliv med tett opp mot 200ulike bedrifter. Handel er enviktig del av næringslivet i Evjeog Hornnes og omsetningen ervesentlig høyere enn folketalletskulle tilsi.

I 2011 var omsetningen pr.innbygger over 100.000 kr, noesom plasserer kommunen helt inorgestoppen hva angår handelog om set ning i forhold tilinnbyggertall. Det er imid lertidogså andre type bedrifter som girmange arbeidsplasser ikommunen, her kan nevnes både

Evjeklinikken, Setesdal bilruterog flere bygge og anleggsbe-drifter. Den største arbeidsgi-veren er likevel kommunen selvmed rundt 350 ansatte innenformange ulike yrkesgrupper – altfra ingeniører, driftspersonell,vaktmestere, renholdspersonell,helsefagarbeidere, sykepleiere,lege, fysioterapeut, miljøarbei-dere, lærere, førskolelærere,psykolog, sosionomer, kontor-medarbeidere, økonomer, sekre-tærer og ledere.

Et trygt og godt oppvekst-miljø, gode skoler, SFO og fullbarnehagedekning er viktig formange. Alt dette får du tilgang tilsom innbygger i Evje ogHornnes kommune. Det finnesfire barnehager to barneskoler,en ungdomsskole og en videre-

Evje sentrum sett fra luften. FOTO: SETESDAL – NORGE TETT PÅ/ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

Er du lei av rushtid, tidsklemma og å tilbringeetter middagen i bilkø? Flytt til Evje og Hornneskommune! Evje og Hornnes er et sentralt belig-gende regionsenter i hjertet av Agder. Flotte ogtrygge oppvekstvillkår, attraktive fritidstilbud,næringsvenlighet, gode kommunale tjenesterog kort vei til det meste gjør det enkelt å bosette seg i kommunen.

Bo og arbeide i Evje og Hornnes

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

gående skole. I august i år åpnetOddeskogen barnehage, en helt ny toppmoderne kommunal barnehage med 6 avde-linger.

Sentralt plassert med gode pendlermuligheterEvje og Hornnes ligger sentralt plassert ihjertet i Agder. Ønsker du deg en bytur lig -ger Kristiansand kun 50 minutters kjøringunna. Det er også svært gode bussforbin-delse til Kristiansand, noe som gjør detgunstig å være pendler bosatt i kommunen.Det er bussavganger fra Evje hver halvtimepå morgenen og hver halvtime på ettermid-dagen. Resten av døgnet er også godt dekket

Kultur, natur og fritidI Evje og Hornnes finner du variert og vak -ker natur, flotte turterreng og store mulig-heter for gode naturopplevelser. Om vin -teren finnes milevis med velpreparerte skil-øyper og om sommeren er det mange flottebadeplasser langs elva Otra og i småvannenerundt. Det er et mangfold av lag og forenin -ger i kommunen med fritidsmuligheter foralle. Otra IL er bygdas idrettslag med over1.200 medlemmer i alle aldersgrupper. Herer tilbud for de aller fleste, alt fra barneidrettmed deltakere ned i toårsalderen til senior-trim for pensjonister og eldre. Fotball,håndball og friidrett er idrettsgrener som ersterkt representert. I Otrahallen på Hornnesfinnes det et moderne treningssenter medalle fasiliteter.

Gjennom hele året finnes det et variert ogspennende kulturtilbud i Evje og Hornnes,du kan blant annet oppleve arrangementersom Jordbærfesti¬valen, VannvittigMoro,Frivillighetens dag, Evjedagene, Naturligvism.m. Kommunen har også kino med fastkinokveld hver fredag, i tillegg til konserterog andre arrangementer, ungdomsklubb oget godt kulturskoletilbud.

Kommunale boligtomterKommunen har flere attraktive og rimeligeboligtomter til salgs. På Hornnes liggerHorn åsen boligfelt. Boligfeltet ligger i etbarnevennlig område omkranset av skog oghei med flotte turmuligheter. Det er rundt tokilometer til barneskole, barnehage, videre-gående skole og idrettshall, og kort avstandtil både matbutikk, bensinstasjon og bade-strand. I boligfeltet er det ni ledige enebolig-tomter, med en pris på kr 235.000 til kr325.000. Feltet er også planlagt utvida.

Kjersti Park boligområde ligger kun etsteinkast unna Evje sentrum og alle detsfasiliteter. Barnehage, barneskole og

ungdomsskole ligger under to kilometerunna. I Kjersti Park har kommunen åtteledige tomter for eneboliger og to ledigetomter for flermannsboliger. Prisene påeneboligtomtene varierer fra kr 250 000 til kr500 000, og tomtene til flermannsboligerkoster kr 500 000 og kr 1 900 000.For begge boligfeltene vil det i tillegg tiltomtepris komme gebyrer for oppmåling,dokumentavgift på skjøte og tinglysnings-kostnader. I forbindelse med byggingkommer det gebyr på tilkobling av vann ogavløp samt saksbehandlingsgebyr for bygge-saken.

Private utbyggingerDet er flere private utbyggingsprosjekter ikommunen, både leilighetsbygg og boligfelt.I Evje sentrum er det prosjektert og god -kjent flere leilighetsbygg og i Kyrkjebygda påEvje er det flere private tomter til salgs. PåHornnes er nye boligfelter under planleggingog på Moisund, ca. en mil sør for Evje sent -rum er reguleringsplan for nytt boligfelt god -kjent. Her er det regulert for 80 enebolig -tom ter i umiddelbar nærhet til riksveg 9, noesom vil være attraktivt for familier hvor eneller flere har sitt arbeid i Kristiansand. Hervil bussen kjøre rett forbi hver halvtimemor gen og ettermiddag, og ta deg like raskttil sentrum av Kristiansand som om duskulle bo i en av ytterkantene til byen.

Bo og arbeide i Evje og Hornnes

Fornøyde husbyggere i Hornåsen boligfelt på Hornnes. FOTO: YNGVILD ABUSDAL

6633

Evje Utvikling AS er Evje ogHornnes kommunes nærings -utviklingsselskap. Evje Utvik -ling AS ble stifta med denhen sikt å ivareta omstillings -arbeidet i Evje og Hornneskommune etter nedleggelsenav Evjemoen. Kommunestyretvedtok i desember 2007 åvidereføre Evje Utvikling ASetter at omstillingsperiodenutløp 31.12.2007.

Evje Utvikling AS tilbyr etablererhjelp oggenerell veiledning til gründere/nyetablerere.Dette innebærer rådgivning og hjelp medforretningsplaner, registrering i Brønnøy -sund, bistå med å finne mulige finansierings-kilder, utarbeidelse av søknader, vise vei i til -taksapparatet m.m. I tillegg kan man ogsåbistå det eksisterende næringslivet i spesi-fikke saker de har behov for bistand til, somfor eksempel være med på å utvikle oggjennomføre prosjekter i bedriftene, reinbedriftsrådgivning, henvise til relevantkompetanse, tilrettelegge/bistå med å sikretilbud på aktuelle kompetanseområder osv.Evje Utvikling AS bidrar også til å gjennom-føre ulike type kurs/seminarer, samt søke åfinne gode møteplasser for næringslivet ikom munen. Evje Utvikling AS er medeier iVisit Evje AS, som har som hovedmål åmarkedsføre Evje som egen destinasjon,

hvor alle bedrifter er velkommen til å væremed på å bli synlige på visitevje.no ogSetesdal.com. I tillegg har kommunen gittEvje Utvikling AS ansvaret for turistinfor-masjonen.

KompetansetiltakProgram for basiskompetanse i arbeidslivet – BKAVox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet,arbeider for økt deltakelse i samfunns- ogarbeidslivet ved å heve kompetansenivået tilvoksne. Vox er en etat under kunnskaps -departementet. Det er Vox som forvalter«program for basiskompetanse i arbeids-livet». Dette er et ledd i regjeringas kompe -tanse politikk. Setesdal Regionråd har i sam -arbeid med Evje Utvikling, og Setesdalvidere gående skole gjennomført over en to -årsperiode programmet for ti ulike bedrifter.Programmet innebærer kartlegging av be ho -vet for økt basiskompetanse, og gjennom -føring av opplæring for enkelt personer i debedriftene som har deltatt. Det vil for perio -den 2013–2014 bli søkt om nye midler fraVOX , i håp om å kunne tilby enda flere be -drif ter/personer denne muligheten. Opp -læringen er innenfor følgende kompetanse-områder: Digital kompetanse, hverdagsmate-matikk, lesing og skriving, og muntlig kom -munikasjon.

Målgruppene for programmer er:• Arbeidstakere med lite formell utdanning• Arbeidstakere som trenger trening i å lese,

skrive, regne og bruke data

Svake leseferdigheter er tredje viktigste årsaktil utstøting fra arbeidslivet, etter alder oghelse. 27% av den voksne befolkningen be -hersker ikke data. Mange opplever ikke selvat de har et behov for opplæring, og risikererderfor å falle utenfor ved omstillinger.

Hvorfor velger bedrifter/ansatte å delta:• God basiskompetanse gjør medarbeiderne

mer selvgående• Det kan bidra til færre feil og mindre svinn• Mer effektiv arbeidstid: Å lese og skrive

langsomt sløser bort unødvendig arbeids -tid

• God digital kompetanse fører til smidigeredrift

• Ansatte som er trygge i jobben har laveresykefravær.

• Omstillingsdyktig stab: Gode grunnleg-gende ferdigheter gjør at man hurtigerekan ta til seg ny kunnskap

• Flere faglærte: Anbudsrunder krever oftedokumenterbar kompetanse. Opplæring igrunnleggende ferdigheter kan være førstesteg på vei mot fagbrev eller annen fag -opplæring.

• Ansatte bedriften satser på gjør en bedrejobb, og blir mer lojale

• Opplæringen vil være gratis

FrokostmøterDet har siden 2009 blitt avholdt frokost-møter for næringsdrivende i kommunen.

Aktiv næringsutviklingi Evje og Hornnes

kommune

TROLLAKTIV. HOTELL DØLEN.

SKILØYPER på Høgås.


Frokostmøtene avholdes med jevne mel lom -rom, og med ulike aktuelle temaer som vitror kan ha interesse for næringsdrivende.Det har vært temaer som styrearbeid, pre sen -tasjonsteknikk, varehandel, FB-kurs,omdømmebygging, innovasjon og nyska-ping, aktivitetsutvikling m.m. Deltakelsen franæringslivet har så langt vært god, og manhåper også i framtida å kunne arrangerefrokostmøter som appellerer til næringslivet ikommunen.

Felles kurs for hele SetesdalEvje Utvikling har vært innleid fra SetesdalRegionråd til å se på mulige felles kompetan-setiltak for bedrifter i hele regionen.

Det har vært avholdt flere ulike kurs bl.a.innen økonomi, og regnskap. Kursene har istor grad gått over to–tre kvelder, og hvordet har vært stor interesse for deltakelse.

Desentralisert utdanningSetesdal Regionråd har hatt ansvaret i Setes -dal for å se på mulighetene til å få til desen-tralisert utdanning. Det har vært gjennom-ført ulike distriktsvennlige høyskole- ogUniversitetsutdanning i samarbeid med UiA.

Pr. i dag har Listerregionen, Lindesnes -regionen , Setesdalsregionen og UiA inngåtten treårig avtale om distrikstvennlig bache -lor sykepleie. Dette gir store muligheter forde som ønsker en høyere utdanning, mensom av ulike årsaker ikke har anledning til åvære heltidsstudenter.

KvinnenettverkDet ble på Setesdalskonferansen for noen årtilbake ytra ønske om et eget kvinnenettverk.Setesdals Regionråd har til nå finansiert nett-verket, med Evje Utvikling som den ut -øvende part. Kvinnenettveket skal samle ogengasjere kvinnelige ledere i regionen, hvornettverksbygging, faglig påfyll og gjensidiginformasjonsutveksling vil være fokus.Målet for prosjekt er å utvikle nettverket tilde som ønsker det/har behov for det, tilførefaglig kompetanse basert på innspill fra grup -pa, og se på mulige gjensidig nytteeffekt forde ulike bedriftene. I tillegg vil det være etmål å se på mulighetene for et eller flere

felles prosjekter blant deltakerne i nettverket,som vil gi nytteeffekt for den enkelte bedrift.

Det har blitt avholdt flere samlinger, samtkompetansehevende tiltak innenfor salgs -strategi, produktstrategi og kommunikasjon,sosiale medier, regnskap/økonomi, budsjet-tering m.m.

Reiseliv/handelEvje og Hornnes kommune utgjør innfalls -porten til Setesdal, og er i fylkesplanen forAust-Agder definert som regionsenter forSetesdal, og handelssenter for Indre Agder.Kommunen har et bredt spekter av ulike til -bud, både innen reiseliv og innen handel.Evje og Hornnes kommune er den enestekommunen i Aust-Agder som har en omset-ning på over 100.000 pr. innbygger, noe somforteller hvor viktig turisme er for det lokalenæringslivet. Dette gir et mangfold av tilbudinnen handel, noe som også kommer innbyg-gerne i kom munen til gode. Fylkesmannenhar i tillegg gitt Evje og Hornnes kommunestatus som «typisk turiststed», noe som betyrat butikkene kan holde søndagsåpent iperioden 01.06–31.08. Kommunen er ethandelssenter, med en betydelig aktivitets-sektor. Innenfor aktiviteter finnes alt fraraftingsenter med mange ulike aktiviteter,mineralpark med både utstillinger og aktivi -te ter, gokart, klatreskog, mineralsti, stein -sliperi, muséer, bowling.m.m.

Det er også etablert et stort antall hytter ikommunen, noe som medfører økte inn -tekter innen handel. I turistsammenheng erdet viktig å få markedsført at riksvei 9 er denfineste, letteste, og billigste veien til «Fjord-Norge». Dersom vi kan få flere turister til å

ta denne ruta til og fra «Fjord-Norge», vil detbety flere stopp i vårt område, hvor bådereise liv og handel vil tjene på flere og lengreopphold. Aktivitetsbedriftene trekker ogsåmange turister til kommunen, men medøkende trafikk på riksvei 9 vil det gi et ennåstørre markedsgrunnlag. Dette vil selvfølge -lig gi positive effekt for handelsbedriftene.

Det finnes også ulike alternative overnat-tingsmuligheter, hotell, campingplasser,apartments, vandrehjem, og bobilcamp.

Evje Utvikling AS er deleier i VisitEvje AS. Visit Evje AS skal arbeide med pro -fi lering og utvikling av Indre Agder/Evje-regionen som et attraktivt reisemål for aktivi -teter, opplevelser og overnatting, samt deltaog samarbeide med andre virksomheter somstår i forbindelse med dette.

Det viktige er å få synliggjort Evje som enegen destinasjon. I denne sammenheng erdet bl. a. viktig å synliggjøre Evje sin nærhettil kysten, for å tiltrekke seg ennå flere turis -ter til regionen.

Visit Evje AS har også etablert ei fellesnettside for hele næringslivet på Evje,visitevje.no. Her er målet at flest mulig avbedriftene på Evje ønsker å være med å væresynlige på nettsida, sånn at man får vist detmang foldet som finnes i kommunen. I til leggvil det bli link til egen nettside, samt kontakt-info. Tilbudet gjelder samtlige bedrif ter,uavhengig av hva de driver med.

Det jobbes med å utvikle bedre tur løyper,med nasjonal skilting. Dette vil bety myebåde for lokalbefolkning og turister.

AV CONNIE BARTHOLD

MINERALPARKEN.

SENTRUMSBYGGET på Evje.


6666

De tradisjonelle lyspæreneer nå i ferd med å bli histo -rie. Helt siden Thomas A.Edison lanserte den revolu-sjonerende glødelampenomkring 1880 og elektriskstrøm etter hvert har blittallemannseie i flere land, såhar vi kunnet nyte godt avbelysning både på kveldstidog i de mørke årstidene.Men hvorfor er det frem-deles ukjent at det var ennord mann som var delaktigi utviklingen av glødelam -pen for vel 130 år siden?

I 1870-årene utvandret den norske hus -manns gutten Lars Breistøl (1848-1924) tilStorbritannia. Som læregutt hos både våpen-produsenten Sir William Armstrong ogopp finneren Joseph W. Swan slo han seg oppbåde som innovatør og forretningsmannunder navnet «Bristol». I 1880-årene kon -stru erte han en eksplosjonssikker gruve-

lampe som vant flere priser og som senereble eksportert til en rekke land. I tilleggutviklet han oppladbare batterier og en selv-utløser til fotografering. Likevel er det utvik-lingen av «The Bristol Board» til gløde-lampen i 1879 han bør huskes for.

Oppvekst og bakgrunnLars Breistøl ble fødd på en husmannsplass idaværende Hornnes kommune i Aust-Agderi revolusjonsåret 1848. Bare noen kilometerunna kom stortingsmann Jørgen Løvland tilverden det samme året. På hver sitt felt komde til å påvirke samfunnsutviklingen bety-delig.

For Lars Breistøl var det spesielt finmeka-nikk som vekket hans interesse. Alleredesom ung laget han klokke- og båtkonstruk-sjoner som vakte oppsikt i nærmiljøet. Itillegg fant familiens kaffekjele veien til enspesialkonstruert dampmaskin som drevhusets spinnrokk.

Utdanning og arbeidEtter hvert begynte gjetordene om ung gut -ten å spre om seg. Ved hjelp av lokale men -torer og økonomisk støtte fikk den nå 18 årgamle husmannsgutten innpass hosMarinens hovedverft i Horten. Verftet ble pådenne tiden regnet som et av de beste tek -niske miljøene i Norge for marine- og våpen-konstruksjoner. Etter seks års utdannelse oget halvt års tid som formann ved «Dram -mens Jernstøperi og Mekaniske Værksted»,fikk han statsstipend. Da dro han tilEngland.

Starten på eventyretLars Breistøl kom til England i 1873. Derarbeidet han i seks år på fabrikken til våpen-produsenten Sir William Armstrong (1810-1900) i Newcastle. I 1879 ble han imidlertidkjent med kjemikeren og oppfinneren JosephW. Swan (1828–1914) og fikk tilbud om jobbhos ham. Der ble Lars Bristol, som han nåkalte seg, involvert i arbeidet med å ut vikleen glødelampe. Utfordringen til Swan oghans team hadde vært at de benyttet tykkeglødetråder med lav motstand (resistans) iglødelampene. Det krevde høy spenning forå få glødetråden til å lyse. Resultatet var atlampeglasset ble nedsotet og tråden smeltet.Her visste imidlertid Lars Bristol råd. Hanlaget en tynn kulltråd av karbonisert papirsom hadde større elektrisk motstand og somtrengte mindre spenning/strøm for å lyse.Denne tråden fikk navnet «The BristolBoard». Teamet rundt Swan kom imidlertidikke i mål med prototypen: De manglet envakuumpumpe som kunne fjerne oksygenet ilampeglaset, slik at glødetråden ikke oksi-derte eller brant opp.

LAMPELYS UTEN RAMPELYS

LARS BREISTØL eller «Bristol» fra London i 1895. På bak siden står det:«Til Hr. John Hornnes. Venlig Erindringfra L. Bristol-London 7/5-95».Da var han 47 år gammel.

FOTO UTLÅNT AV ALF GEORG KJETSÅ, HORNNES

SLIK SÅ GRUVELAMPA til Lars Bristol utda den ble patentert i USA den 25. august 1891. Lampa er i dag sværtsjelden og dette eksemplaret stammerfra en samler i Storbritannia. Gruve -lampa gir ikke mye lys, men fungererfremdeles etter 100 år. Lampa brukeren såkalt «Wet-Cell» teknologi med trebly- elementer i et innelukket syrebad.Etter opplading fra en strømgeneratoreller dynamo, kan lampa lyse sam -men hengende i 12–14 timer. Denhånd holdte lampa på halvannen kiloble et stort framskritt for gruve -industrien.

Husmannsgutten Lars Breistøl fra Hornnes – den ukjente norske innovatøren


En slik pumpe hadde konkur-renten Thomas Alva Edison (1847-1931). Høsten 1879 tok han i bruk«The Bristol Board» i en lufttomglasskolbe. Resultatet ble en gløde-lampe som lyste sammenhengene i150 timer og ble en verdenssensa-sjon. Swan mente at det var hansom hadde utviklet lampen ogvarslet rettssak mot Edison. For åunngå en langvarig og ødeleggendekonflikt, ble selskapene til oppfin-nerne slått sam men til «Edison &Swan Electric Light Company Ltd(«Ediswan»). Fremdeles ansermange briter Swan som opp fin -neren av glødelampen, mens Edisoner mannen i USA og mange andreland. Mellom disse to giganteneforsvant navnet til den utvandredehusmannsgutten fra Norge.

«The Bristol Electric Safety lamp Works»Lars Bristol fra Hornnes gav segimidlertid ikke med dette. I sistehalvdel av 1880-årene konstruertehan en eksplosjonssikker gruve-lampe, drevet av egenpatenterteoppladbare batterier. Dette var etalternativ til karbidlamper somkunne være eksplosjonsfarlige i kull-gruver. På verdensutstillingen iFrankrike i 1889 fikk han enrosende omtale for opp finnelsen ogble senere tildelt æresmedlemskapog gullmedalje av «Akademiet forOpfindelser og Industri» i Paris.

For å møte etterspørselen ettergruvelampen, startet han opp «TheBristol Electric Safety Lamp Works»i Westminister i London i 1890.Saman med sine kompanjonger ogansatte, utviklet han nye lampersom kunne brukes i gatelys, påhestekjerrer og i britiske hushold-ninger. Det ble en suksess.

En fantastisk klassereiseFor en fattig husmannsgutt fra deindre bygder på Sørlandet, blereisen til Storbritannia ikke bare etskifte i omgivelser og miljø, men enfantastisk klassereise. Fra praktisktalt tomme hender ble han en

velstående mann i London. Dettekom til uttrykk de gangene hanbesøkte hjemtraktene i Norge. Dahadde han med seg sin egen britisketjener og han benyttet en egenpa-tentert selvutløser ved fotografe-ring. I tillegg kjøpte «Mr. England»,som han ble kalt, sin egen øy ihjemkommunen Hornnes, der hansatte opp en større villa. Under sinemange båtturer på elva Otra vaktedet også oppsikt at mahognibåtenhans fór lydløst framover på vannet.Hemmeligheten bak «trolldommen»var en påmontert elektromotor,drevet av Bristols egne oppladbarebatterier og med Swan/Edisonslyspærer hengende ned fra båttaket.

Så hvorfor er han uteglemtfra historiske verker?I godt og vel 50 år bodde LarsBristol i London. Etter hvert omhan ble eldre, gjekk ikke virksom-heten like godt lenger. Nye innova-tører tok over og etterspørselenetter produktene gikk ned. I 1923ble han påkjørt i London og døde 1.februar 1924. Han var ungkar oguten etterkommere.

For Bristol som i flere år var endel av utviklingsteamet til Swan på1880-tallet, var det naturlig at front-figuren Swan tok både patent ogæren for innovasjonene. Der haddehusmannsgutten fra Norge natur-ligvis ikke en sjanse i havet, han vartross alt bare en av mange medhjel-pere. Det er derfor grunn til å tro atdette har medvirket til at norske ogutenlandske forskere ikke har fattetnoen spesiell interesse for «medhjel-peren fra Norge».

Men når vi i framtiden skal skriveom norsk innovasjonshistorie, såbør navnet Lars Breistøl være med.Han var tross alt delaktig i å hautviklet forløperne til det som i dager blitt en moderne, strømsparendelyspære.

AV JOHNNY HAUGENALLE FOTO UTLÅNT AV: ALF GEORG KJETSÅ

LAMPELYS UTEN RAMPELYS

LARS BREISTØL tok ofte fotografier med en egenpaten-tert selvutløser da han var hjemme i Norge. På dettebildet sitter oppfinneren helt til høyre (med utløseren ihanda), deretter følger John N. Hornnes, HenrikMoseid og Olav Birkås.

HUSMANNSPLASSEN påBreistøl i Hornnes i siste alvdel av 1800-tallet. Lars Breistølkom fra lutfattige kår ved deillgjetne Tveit-bakkene på Kjetså i Hornnes.

«TROLLDOMSBÅTEN» til Lars Breistøl nedenfor fossennær Straumsøya. Der bygde han en egen ladestasjon tilde oppladbare batteriene, som drev båtens elektro-motor. Det vakte stor oppsikt blant bygdefolket da han ikveldsskumringen fór lydløst på Otra med denne båtenfor over 100 år siden. Fra taket hang tente lyspærer,som skremte bygdefolket i en tid da elektrisk lys frem-deles var sjelden.

For godt og vel 100 år siden kjøpte Lars BristolStraums øya ved Moisund. Der bygde han både villa ognaust. Da hovedbygningen brant ned i 1925, ble øyasolgt videre til noen sambygdinger. Den samme grunn-muren er senere benyttet til et nytt hus på øya.


AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 [email protected]

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - [email protected]

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - [email protected]

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - [email protected]

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. [email protected]

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - [email protected]

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 [email protected]

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 [email protected]

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen RiseTlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - [email protected]

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - [email protected]

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 [email protected] - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 [email protected] - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooNæringssjef Halvor NissenTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 [email protected]

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooSkogbruksrådgiver Martin Due-TønnessenTlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 [email protected]

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 [email protected]

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 [email protected] - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 [email protected]

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 [email protected]

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr OOdddd OOmmllaannddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11odd.omland@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - [email protected]

KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 [email protected] - wwwwww..kkvviinneessddaallvveekksstt..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

6699

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 [email protected]ådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 [email protected]

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr IInngguunnnn FFoossssingunn.foss@lyngdal.kommune.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Leidulv NesgårdTlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 [email protected] - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 [email protected]

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - [email protected]

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Ø[email protected]

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 [email protected]

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 [email protected]

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - [email protected]

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 [email protected]

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 [email protected]

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 [email protected]

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 [email protected] wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 [email protected]

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: [email protected] wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 [email protected]

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 [email protected]

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 [email protected] wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 [email protected]

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 [email protected]

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst

konta

kt Agdern

æring v

ed e

ndringer - post

@gpart

ner.no

7700

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!».

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt:

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbyg-ging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: [email protected]

Vi har i mange år arbeidet intenst for å fåned sykefraværet i Norge. Og vi prøver sågodt vi kan å finne ut hva problemene kanskyldes, hvem som om kan lastes og hva visom arbeidsgivere kan gjøre for å få desykemeldte tilbake i folden såraskt som mulig. Syke fra -værs debatten vår handlerimidlertid mye om diagnoser,rettigheter og fraværetsvarighet og har nok i denforstand framstått som noeunyansert både i samfunns-debatt og i forskning. Sam -tidig vet vi jo at den enkeltesopplevelse av egen helse, subjektive helse-plager, er en viktig, og kanskje den vik -tigste, årsaken til sykefraværet i landet vårt.Spesielt såkalt uspesifikke muskel- og skje-lettplager og lettere psykiske lidelser er nåsvært vanlige fraværsgrunner. Mestepartenav sykefraværet er med andre ord relatert tilplager uten klare medisinske årsaker, og girgjerne opphav til ulike forklaringer av typen«stress». Belastninger og stress er og blirdermed en av de aller største risiko -faktorene i forhold til helse og fravær.

Sykefravær eller jobbnærværMen hva er belastende eller stressende? Deter velkjente antakelser fra arbeidslivsforsk-ninga at både arbeidsmiljøet, forhold vedarbeidsplassen og den enkeltes livssituasjonog helsetilstand kan være både fraværs -drivende og nærværsskapende faktorer.Blant andre Nytrø har utdypa dette. Hanopererer med fire kategorier faktorer sompåvirker om arbeidstakeren går for syke-fravær eller jobbnærvær. Den første kallerhan positive nærværsfaktorer. Forhold vedselve arbeidet og arbeidssituasjonen somgjør at arbeidstakeren har lyst til å gå påjobben! For eksempel interessante arbeids-oppgaver, god ledelse og trivelige kollegaereller interessante kunder. Han er også innepå det vi kan kalle negative nærværsfak-torer: Forhold som forplikter den ansattesterkt til å gå på jobben eller ulike typerpress og stress som for eksempel frykt forsanksjoner, urimelig sterk moralsk forplik-telse eller følelsen av å være helt «unn -værlig» og svikte arbeidsplassen og kolle-

gaer ved å melde seg syk. Kanskje en godløsning på kort sikt, men ofte strake veienmot den berømte «veggen» i et lengreperspektiv. Den tredje kategorien er depositive fraværsfaktorene. De handler om

forhold utenfor jobbensom fører til fravær. Somfor eksempel det på å tavare på sin egen helse ogsine sosiale forpliktelserutenfor jobben. Viktig, ognoen ganger helt nød ven -dig. Sist men ikke minst tarhan med de negative fra -værs faktorene som gjelder

forhold i arbeidet som fysisk belastendeopp gaver, eller psykiske belastninger i formav konflikter, dårlig arbeidsmiljø, negativtlederskap og lignende som fører til atarbeids takeren på sikt får mestrings- oghelse problemer.

Langtidsfriskhet!Den svenske bedriftslegen Johnny Johns -son har lett med lys og lykte etter kjenne-tegn ved de som velger å gå på jobb, noenganger i årevis, uten en eneste fraværsdagpå grunn av egen sykdom. Det han og hanskollegaer fant i den sammenhengen var atdisse såkalt langtidsfriske er ansatte somtrives godt og som opplever lite fysiskbesvær. Det er ikke det at de ikke har likemange diagnoser og plager som andre, menat de ikke opplever sykdommene ogplagene som like besværlige. Psykisk er defak tisk tilsynelatende mer belastet ennandre, men trives med litt ekstra trøkk. Deføler seg derfor sjelden nedtrykt, og færrehar søvnforstyrrelser blant de langtidsfriskeenn blant øvrige arbeidstakere. Videre be -kym rer de seg rett og slett mindre for egenhelse, selv om de oppsøker lege oftere. Sistmen ikke minst er de typisk framtids -optimister og ser på arbeidslivet genereltsom en utfordring.

Positiv psykologiPositiv psykologi er en trend innen psyko-logien som fokuserer på vanlige mennes-kers mestringsevne i møte med belastnin -ger, i motsetning til et mer tradisjonelt synder risikofaktorer er i fokus. Resultater fra

SYKEFRAVÆR ellerarbeidsnærvær?

Den lille forskjellen

Både sykdom og kriser er en del av livets utfordringer, noe som kan ramme hvem som helst, ogfysiologiske prosesser som kan føretil helseplager er til stede hos allemennesker. Til og med arbeidstakere som opplever å være fornøyde med tilværelsen har som alle andre plager og «vondter»både her og der. Undersøkelser har faktisk vist at de som i bunn og grunn er tilfredse med sin situasjon klager like mye overhelseplager som andre! Den lille forskjellen er bare at ikkealle lar plagene forstyrre livet unødig, og det er ikke nødven-digvis de som har det verst som velger å bli sykemeldt!

«Våre liv er dettankene våre gjør

det til..»(Marcus Aurelius)

7711

SYKEFRAVÆR ellerarbeidsnærvær?

Den lille forskjellenulike nyere undersøkelser har dessuten vistviser dårlig arbeidsmiljø eller dårlig ledelse iseg selv faktisk ikke fører direkte til uhelse, ogder med gitt oss innsikt i hvilken betydningden enkeltes fortolkning av slike potensiellebelastningene kan ha. Og kan skje er en slikpersonlig positivt syn på livet gene relt, ogarbeidssituasjonen spesielt, som de langtids-friske ser ut til å ha, en nøkkel til økt nærværgjen nom den mestringsfølel sen, helseopple-velsen og livskvaliteten enslik livsholdning fremmer?For kanskje har vi i iverenmed å reparere alt somsynes å være i stykker, ogbruke kreftene til å ventepå at andre retter opp detsom er skjevt tilværelsen,simpelthen glemt at detofte kan være hvor dan vitar det mer enn hvordan vifaktisk har det som er detavgjørende. Og at vi som enkelt mennesker,med gode hjelpere på plass i arbeidsliv oghelsevesen, derfor har store mulig heter til å taet eget ansvar for vårt eget liv.

Subjektivt regnskapHva som til syvende og sist får den enkelte tilå gå på jobb, framfor å velge fravær som sinforetrukne strategi når livet generelt, ellerhelsa spesielt, butter imot, kan så absolutthandle om arbeidsplassen, arbeidsoppgavene,ledelse, kollegiale forhold eller om et pressetog vanskelig privatliv. Det er uten tvil lettere åleve å ta positive valg når tilværelsen gårnoen lunde på skinner. Langt tøffere når pro -blemene hoper seg opp. Men likevel ikkeumulig.

Spørsmålet om nærvær eller fravær kanvidere problematiseres langs de uklare gren -sene mellom helse, uhelse og sykdom oghand ler også om rettigheter på den ene sidenog plikter på den andre. Både den enkeltesevne, vilje og mulighet til å være til stede vilkunne stå sentralt, som også arbeidsgiversevne, vilje og mulighet til å legge til rette fornærvær gjør det.

Det handler dessuten ofte om så hverdags-lige ting som om økonomi og ressurser, menogså om mer uhåndgripelige forhold somholdninger og kultur. Valget er med andre

ord et resultat av et komplekst, personlig ogsubjektivt regn skap hvor det handler om flereting, men hvor tanker og følel ser og tolkningav det som skjer rundt oss faktisk har en bety-delig plass!

Stadig endringArbeidslivet og arbeidsplassene våre erdessuten i stadig end ring. Mens tung arbeids-belastning i form av fysisk krevende jobber

med tunge løft og harde taktidligere var en hyppig årsak tilsykefravær, så er de fysiskebelastningene nå kraftig redu -sert, men dessverre uten atsykefraværet har gått vesentligned. Fokus dreies derfornaturlig nok i større grad motdet psykososiale og psy -kologiske og mot andre typerbelastning enn bare det rentfysiske. Altså subjektivt

vurderte tilstander, som det er viktig å under-streke oppleves like reelle selv om det oftemangler medisinske funn som bevis forplagen og smerten.

En persons sykdomsopplevelse vil selvsagtvariere mellom sykdomstilstander, men denvil også variere fra person til person. Syk -doms oppfatning henger sammen med bådemestring, deltakelse og sykdomsrelatert funk-sjonshemming. Ikke minst vil valget om å gåpå jobb eller bli hjemme kunne påvirkes sterktav den enkeltes tolkning av sin egen situasjonog verden omkring seg. Vi har sett mangeindikasjoner at sykefraværet ikke nødvendigviser størst der jobben er tyngst!

Frihet til å velge!Aron Antonovsky for eksempel, med bak -grunn i sin forskning påstår at helse derforikke er et spørsmål om hva vi utsettes for,men vår evne til å takle det som skjer i livet.Den østeriske, jødiske psykiateren ViktorFrankl viser i sterke ord til det samme gjen -nom sin dyrekjøpte erfaring. Han overlevdetre år i konsentrasjonsleirer under den andreverdenskrig, og det var hans klare budskap iettertid at det er mulig å frata mennesket alt,med ett viktig unntak: Friheten til å velgehvordan man vil forholde seg til en hvilkensom helst situasjon!

Nå er vårt arbeidsliv neppe i nærheten av åvære så ille, og opplevde helseplager fra vårarbeidslivssfære er sjelden fatale, men de haren likevel en tendens til å føre til en redusertopplevd livskvalitet. Å hevde at helse og livs-kvalitet kan velges kan nok derfor føles tungtfor mange og fritar på ingen måte arbeidsgi-vere og ledere for ansvaret for et forsvarligpsykisk og fysisk arbeidsmiljø. Men det girfaktisk også utvilsomme fordeler: Det gir osssom mennesker makten tilbake over oss selv.Lykke kan kanskje ikke kjøpes, men ganskesikkert læres!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

«For mye oppmerk-somhet om ens

helse, er et hinderfor læring, for

oppdagelser ellerandre typer studier..»

(Platon)

BBeeddrree hheellssee mmeedd øøkktt ooppttiimmiissmmee:: DDuu mmåå::1. Ha vilje til å gjøre endringer som vil

hjelpe deg å utvikle en positivholdning.

2. Strebe etter fred og balanse ifamilie og yrkesliv. Når du kjennerhverdagen blir tung; fokusere påde små ting i livet som gir deg håpog glede, og på aktiviteter som duliker.

3. Innse at alles liv har begrensninger,men at vi kan leve, le, kose oss ogstå på likevel!

4. Bygge et sterkt nettverk rundt degselv ved å holde kontakten medfamilie og venner. Vær til stede forde viktige menneskene i livet ditt!

5. Ta helseproblemer på alvor. Søkmedisinsk behandling og fokuserpå hva du kan gjøre for å forbedredin egen helse heller enn å grubleog bekymre deg.

6. Er du trist, sint, lei eller ensom detmeste av tida; ikke vær redd for åsøke profesjonell hjelp. Arbeid meddin mentale helse vil ha en innvirk-ning på din fysiske helse ogomvendt!

7. Livet er sjelden helsvart. Det finnesflekker av lys også når det ser sommørkest ut. Let etter lyspunktene.Velg å glede deg over det du har,framfor å fortvile over det dumangler.

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNærings- og energiseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primæ

r-næ

ringer er også viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S

Documents

Agdernæring_03_2012