– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NNRR.. 44DDEESSEEMMBBEERR 220011221144.. ÅÅRRGGAANNGG

Vennesla får Sørlandetsstørste håndverkspark side 4Kvinnovasjonensøker 25 gründere . . . . . . side 8Viktige næringskontakteri agderkommunene . . . . side 12Kunnskap, jobbog karriere . . . . . . . . . . . . . . . side 23Aquarama – Kristiansandsnye aktivitetssenter . . . side 30Arbeids- og næringsliv i Birkenes kommune . . . . side 36

Vennesla får Sørlandetsstørste håndverkspark side 4Kvinnovasjonensøker 25 gründere . . . . . . side 8Viktige næringskontakteri agderkommunene . . . . side 12Kunnskap, jobbog karriere . . . . . . . . . . . . . . . side 23Aquarama – Kristiansandsnye aktivitetssenter . . . side 30Arbeids- og næringsliv i Birkenes kommune . . . . side 36

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

22

!"#$%&"'(%)!*)+,-./01+2/-340567!889:8;<8=;8;;

/(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?>B2405C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 ;E!;;8F8G=!;;5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;;.I>A'@88 G;!;;8F8G<!;;

!"#$% !"#$%&'&#(%

&'()*+,-.*/01%211345

!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(

A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$+/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$&78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

Pris eks. mva. 261.216,-

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

33

Framsidefoto: Birkeland sentrum med industriområdet i bakgrunnen.FOTO©2010 SNØ

D I S T R I BU S JON :POSTEN NORGE AS

R EDAKTØR E R :BEINT FOSS

beint@gpartner.noog

GUNNAR SKARPODDEgunnar@gpartner.no

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: post@gpartner.no

ANNONS E P R I S E R :Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NR. 4 - OKTOBER 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.000* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

Nok et år er i ferd med å bli historie. Et år som for mye av det sørlandske næringslivhar vært svært bra. Eksportbedriftene – som skaffer oss de verdiene vi alle lever av –går med noen få unntak «så det griner». Spesielt gjelder dette den oljerelaterte eksport -industrien som siger inn i 2013 med fulle ordrebøker og stor optimisme. Imidlertid er det en del av den øvrige eksportindustrien som sliter. De internasjonalefinansproblemene drepte investeringslysten, og etterspørselen etter mange av våreeksportvarer sank dramatisk over store deler av den vestlige verden. De økonomiske problemene skyldes manglende politisk styring i en årrekke i store ogviktige nasjoner, men også banker og finansinstitusjoners endeløse grå dig het må tamye av anssvaret. Det ser dessverre ut til at den internasjonale økonomien skal ytterli-gere ned med påfølgende sysselsettingsproblemer, før pilene igjen kan peke oppover. Også her hjemme vil dette merkes i tida som kommer. Vi ser at kostnadsnivået igamlelandet stiger, investeringslysten synker og at virksomheter legges ned eller velgerå flytte produksjon til land med lavere lønninger. Ofte er dette virksomheter medansatte som har problemer med å skaffe seg nytt arbeid. Enten fordi pro duk sjonen ersvært spesialisert, og de som blir ledige mangler den kompetanse arbeidsmarkedet tilen hver tid etterspør, eller at alderen er så høy at det ødelegger sjansene for nytt arbeid. Det ser også ut til at anleggsbransjen går tøffere tider i møte etter hvert som flerestore offentlige byggeprosjekter er i ferd med å avsluttes. Det er derfor viktig at detigangsettes tiltak som holder sysselsttinga oppe på et jevnt nivå, og det er ingen mangelpå oppgaver å ta fatt i. Én er samferdselssektoren med bygging av sammenhengendefirefeltsvei fra Stavanger, langs Sørlandskysten til Oslo.Våre representer på Stortinget må alliere seg med alle gode krefter i de øvrige fylkenelangs kysten, fra Vestfold til Rogaland og få opp trykket og få fart i bevilgningene tilveisektoren. Næringslivet trenger ny og beder vei for å komme videre og alle ønsker vikortere reisetid og større sikkerhet. Med bedre infrastruktur blir også arbeidsmarkedetstørre både for arbeidstakere og bedrifter – og byggeperioden vil holde hjulene ianleggs bransjen i gang.VVii øønnsskkeerr vvåårree lleesseerree,, aannnnoonnssøørreerr oogg aannddrree ssaammaarrbbeeiiddssppaarrttnneerr EENN RRIIKKTTIIGG GGOODD JJUULL OOGG EETT GGOODDTT OOGG FFRRAAMMGGAANNGGSSRRIIKKTT NNYYTTTT ÅÅRR.. VVii ttaakkkkeerr ffoorr ggooddtt ssaammaarrbbeeiidd ii ddeett AAggddeerrnnæærriinngg ggåårr iinnnn ii 1155.. åårrggaanngg..

Nok et år...

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

44

For 125 år siden starta papir-produksjonen på Hunsøya iVennesla og industri eventyretvar i gang til glede for bådekommunens innbyggere ogskog eierne i Agderfylkene.Hvor mange tømmerstokkersom i årenes løp er malt oppog gjort om til finpapir, og hvabedriften har skapt av ar -beids plasser på øya midt iOtra og hos underleveran-dører, er ikke lett å forestilleseg, men stor betydning harHunsfos Fabrikker i alle fallhatt for hele landsdelen. I fjor var papirkapittelet iVennesla over, og et bostyreovertok ledelsen....

Eiendommen med påstående bygninger blekjøpt av ei gruppe bestående av seks lokaleinvestorer, og gitt navnet Hunsfos Nær ings -park AS. Området er i løpet av året som ergått siden konkursen tømt for produksjons -utstyr, kjemikalier og annet, og de føste virk-somhetene er på plass og i full aktivitet.

Papirmaskinene er demontert og ekspor-tert til Malaysia hvor de er under gjenopp-bygging og klargjøres for ny papirproduk-sjon.

– Hunsfos Næringspark er et utroligindustriområde, sier styreleder Agnar Espe -gren til Agdernæring. – IndustriområdetHuns fos Fabrikker etterlot seg, består avover 85.000 kvadratmeter bygningsmassefordelt utover ei 100 mål stor tomt velegna tilbåde industri og handel. Vi har stor tro på atHunsfos Næringspark AS skal bli den nyemotoren i bygdas næringsliv. – Vi ønsker åarbeide mot både industri- og handelsvirk-somheter over hele landet og er stadig i

kontakt med interessante leie takere, fortellerEpsegren videre.

Vennesla har stor handelslekasje motKristiansand. Et bredt tilbud av for retningermed godt utvalg innen f. eks. byggevarerm.m., vil være et godt verktøy for å bremsevenn dølenes behov for å dra til «byen» for åhandle. Næringsparken har derfor satsasterkt på å trekke til seg virksomher i bygg-bransjen.

Ønsker mange håndverkernes til øyaUtvikling av området er i full gang. – Huns -øya skal bli landsdelens nye – og største –hånd verkspark. Kommunen har allerde etstort antall håndverksbedrifer, men det plasstil flere. Vi regner med minst 200 og forhå-pentligvis enda flere arbeids plasser, sierAgnar Espe gren. Utbyggerne er i full gangmed å finne bedrifter som er interessert i åetablere seg på stedet. – Vi arbeider ogsåmed å trekke ny virksomhet til bygda.Vennesla er i stadig vekst og med kommu-nens sentrale beliggenhet midt i Agder oggode kommunikasjonsmuligheter medjernbane, vei, skip og fly regner vi med atHunsøya fylles greit opp med ulike virksom-heter etter hvert. – Papir produk sjonen erimidlertid over for godt og blir garantert ikkeet aktuelt satsingsområde på Hunsøya igjen.

Utbyggerne ser for seg en samling avbedrifter innen alle håndverksfag og tilstø-tende næringer. Her vil man i framtida finnerørleggere, ingeniører, arkitekter, malere,murermestre, byggmestere, elektrofirmaer ogleverandører av bygningsmaterieler.

Sentrum Jern & Farge på Graslia skal f.eks. starte en ny butikk på over 2.000 m2 i enav lagerhallene. Det nye forretningen skal bl.a. også dekke behovet til snekkere, malere ogmurere osv. Innehaverne har store forvent-ninger til det nye byggevarehuset og menernæringsparken passer ideelt for deres virk-somhet. – Arbeidet med å gjøre det gamlepapir lageret om til forretningslokaler pågårfor fullt og det hele skal være klart til åpning1. mars neste år, sier Espe gren. Virksomhetpå Hunsøya, som får seks ansatte, skal

supplere den eksisterende Sentrum Jern &Farge med et sterktutvida varespekter.

– Dickies, verdens største leverandør avyrkesklær, åpna 1. oktober på Hunsøya sinførst forretning i Norge. Det samme harStone Varmesenter med varmepumper ogpeiser gjort i samme måned.

Inge Paulsen Tt.v.) og Agnar Espegren er sammen med de øvrige investorene i full gang med å fylle Hunsøya med nye virksom-FFOORRNNØØYYDDEE HHUUNNSSFFOOSSPPAARRTTNNEERREE:: heter ogmange nye arbeidsplasser etter at ærverdige 125-årige Hunsfos Fabrikker stoppa papirproduksjonen for godt i Vennesla.

Hunsøya i Vennesla skal bliSørlandets STØRSTEHÅNDVERKSPARK

HUNSFOS NÆRINGSPARK

Videre har bedrifter som Aker Solutions,GM Betong, Heisel Bygg, HK Motorservice,Kjellemo Bygg, Kvarstein Gartneri, Lindhus, National Oilwell Varco, OverflatebehandlingSør, ProffProfil/Dickies Conceptstore,Ramse Malerservice, Stone og VigelandPersonal har allerede funnet sin plass.

– 1. desember i år sto 400 m2 med plass til 20kontorareidsplasser nyrenovert, sier AgnarEspegren. – Disse er allered utleid og i ferdmed å bli tatt bruk. Til sommeren skal ytter-ligere 800 m2 med plass til 30 kontorer væreklar til innflytting. Halvparten av disse erallerede utleid, og vi regner med at samtlige

har funnet sine leietakere innen hånd verker -ne rydder ut etter seg før ferien.

– Helt nytt er at A3 Ressurs har signertleieavtale for 1.700 m2 til lager, logistikk ogproduksjon. Denne bedriften regner med åsysselsette 10–15 personer, fortellerEspegren avslutningsvis.

Inge Paulsen Tt.v.) og Agnar Espegren er sammen med de øvrige investorene i full gang med å fylle Hunsøya med nye virksom-FORNØYDE HUNSFOSPARTNERE: heter ogmange nye arbeidsplasser etter at ærverdige 125-årige Hunsfos Fabrikker stoppa papirproduksjonen for godt i Vennesla.

Hunsøya i Vennesla skal bliSørlandets STØRSTEHÅNDVERKSPARK

HUNSFOS NÆRINGSPARK

66

To walk with us, visit www.akersolutions.com

“Where can I take the next step in Norway’s global oil and gas success story?”

– Take a position with Aker Solutions.

Vi utfører det meste innen: � Grunning� Maling, beising oglakkeing/lasering

� Innendørs og utendørs materialer/panel og listverk

� Autorisert til å sprøyte brann-hemmende lakker/malinger

� Brannbehandler ogsåRoyal/Kebony

� All behandling foregår innen-dørs og med sprøyteautomat

OOVVEERRFFLLAATTEE--BBEEHHAANNDDLLIINNGG

SSØØRR AASSHunsfos næringspark - Pb. 265, 4703 Vennesla

Tlf. 95 77 18 05

E-post: rolsson2007@hotmail.com

Det du vil ha,kan vi bygge!� NYBYGG� REHABILITERING� TILBYGG

Telefon 38 15 70 01 - Mobil 90 91 02 92Venneslaveien. 139B, 4700 VenneslaE-post: t@kjellemobygg.nowww.kjellemobygg.no/

HUNSFOS NÆRINGSPARK HUNSFOS NÆRINGSPARK

77HUNSFOS NÆRINGSPARK HUNSFOS NÆRINGSPARK

På utkikk etter arbeidskraft?Eller ute etter jobb?

Vigeland Personal hjelper deg!

Vennesla Næringspark, Torsby, 4700 VenneslaTlf. 38 15 79 70 | Mobil 952 56 786 | Fax: 38 15 79 71

E-post: dag@vipas.no | www.vipas.no

ÅpningstiderMandag: Etter avtale | Tirsdag: 09.00–15.00

Onsdag: Etter avtale | Torsdag: 09.00–15.00 | Fredag Etter avtale

Vigeland Personal hjelper arbeids -søkere og arbeidsgivere i Agder.Kvalitet, service, tilgjengelighet og fleksibilitet er vårt varemerke.Hos oss kan arbeidssøkere registrere seg i vår søkerbase/CV-bank, og vil bli vurdert for deoppdrag vi får inn.Vi opererer i alle bransjer ogformidler til både faste og midlertidige jobber.

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

7.000eksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

Kvinneligeingeniører og ledere

– et nytt oljefunn?Jeg var nettopp på et møtepå NTNU (Universitetet iTrondheim). Tema var jenterog teknologiutdanning. Tor Grande snakket omhvor dan og hvorfor det erviktig å re krut tere jenter tilrealfagene og ikke minst tilingeniørutdanningene.Grande er professor ogunderviser i uorganisk kjemiog materialteknologi.

Han var meget engasjert i forhold tilå rekruttere jenter til utdanningene iTrondheim. Og hvorfor det? Jo,som han sa, så har Norge ikke råd tilå la alle disse talentene forbli pas -sive. Norge har bruk for de dyktigejentene. Ikke fordi de er jenter, menfordi de er flinke og derfor viktigefor at Norge skal kunne skaffe segkvalifisert arbeidskraft både på kort,men ikke minst på lang sikt. Dethandler om viktige ressurser forlandet vårt.

Og vi vet er at NTNU i mangeår har hatt et systematisk og bevisstforhold til rekruttering av jenter.Tor Grande sier dette har gitt resul-tater og ikke minst har det kommetnorsk næringsliv til gode. Menpoten sialet er stort. Rekruttering avjenter til yrker og stillinger der dettradisjonelt har vært mannsdomi-nans, kommer ikke av seg selv. Detgjelde både innenfor utdannings-institusjonene og deretter når detskal rekrutteres til stillinger. Talen -tene må «dyrkes» fram sier Grande.Arbeidsmiljø og tilrettelegging erviktig for å motivere jenter til realfa-gene. Jentene selv er viktige rolle-modeller.

Ja, tenker jeg, vi har mange flotterollemodeller, men likevel går detseint. Jeg har vært med på dette heltsiden 70-tallet.

Men hva er dette for noe?Hva er det som gjør at det ikke ermer «trykk» og likestilling i 2012?Norge har fortsatt det mest kjønns-delte arbeidslivet i den industrielledelen av verden. Helt siden 1994har ungdom hatt rett på videre -gående utdanning, høyere utdan-ning er gratis og Norge har flerestudieplasser enn noe annet land pr.innbygger.

Likevel mangler vi kvalifisertefolk innenfor realfagene.

Bare på Sørlandet mangler vinesten 1000 ingeniører. Samtidighar vi landets høyeste tall for uføre,også unge uføre. Sykemeldings -tallene er generelt høye og utdan-ningsnivået er gjennomsnittlig blantde laveste i landet.

Da tenker jeg at her er det etstort potensiale for framtidig rekrut-tering og kvalifisering.

Her ligger vårt nye «oljefunn»,men ingen later til å se det, selv ikkei den bransjen som er mest opptattav slikt.

Og så kommeravisoppslagene:DE SJU MENNENE fra Aust-Agdersom reiser til Oslo for å snakke medkommunalminister Navarseter omat fire kommuner ikke må få over -føring til Vest-Agder.DE TI MENNENE fra Vest-Agdersom reiser til olje- og energiministerBorten Moe for å snakke om for ny -bar energi og konsesjonsbetingelser.

Sist lørdag var det store opp sla -get framtredende mannlige in du -striledere som står fram på rekke ograd og snakker om at de ikke harnoen kvinner i ledelsen eller leder-gruppene.

Og dette siste medgir de utenblygsel og uten en eneste tanke omå sette i gang systematisk arbeid forå få kvinner inn i ledelsen. De virkerikke en gang interessert i hvorfordet er slik og hvordan de evt. kunnefå fatt i dyktige kvinner. De er enigei at de som søker er dyktige, men devet ikke helt hvorfor de ikke gir dejobbene. Og så mangler de ca. 1.000ingeniører på Sørlandet!

Kvinner blit forbigått!Vi vet fra undersøkelser og opp slagat kvinnene i Node- og Eyde-nett-verket har høyere utdanning ennmannlige kolleger og har ønske ommer lederansvar. En tredjedel følerseg forbigått av menn i kampen omlederstillinger i bedriftene.

Ja, slik er det altså på Sørlandet i2012.

Og hvem blir motivert til å taingeniørutdanning når det fortsatter slike gammelmannstanker blantdagens ledere i toppbedriftene påSørlandet? Og hva med rollemodel-lene som er så viktige?

Jeg skjønner ikke at eierne avdisse store bedriftene har råd til å lavære å bruke de dyktigste!

RANDI ØVERLAND

88

Kvinnovasjon Sørlandet søker:25 gründere til neste års program!KKvviinnnnoovvaassjjoonn 22001122 bblleeeenn kkjjeemmppeessuukksseessss!!Kvinnovasjonen fikk inn godt over 60søknader fra Arendal til Flekke fjord, ogvalgte ut 25 deltakere som alle har fullførthele programmet. I løpet av programmet hardeltakerne vært svært synlige i media – godtover 50 artikler er blitt produsert i bl. a.NRK, Dagens Næringsliv, her i Agdernæring,FVN og lokalavisene siden mars. Den storeaktiviteten, all positivitet som er skapt og –ikke minst – synliggjøringen av hvilke utroligdyktige kvinnelige etablerere og nyskaperelandsdelen har – kan virke inspirerende påmange andre som er svangre med gründer-ideer. Ikke minst imponerende er mangfoldeti idéer og for retningsmodeller – her liggerdet mye god kompetanse som har fåttutspring dette året!

Nå er det klart for ny søknadsrunde fornye spennende gründerbedrifter som ønskerfaglig påfyll, mentor og et gründernettverk.

Følg med påwww.kvinnovasjon.no/sorlandet for merinformasjon!

3 Gründerbedrifter på SørlandetI hvert nummer av Agdernæring presenter vitre gründere fra Kvinnovasjon. Her presen-terer vi gründerne bak GWOK, LeanovasjonAS og Byremo Hagesenter som alle har værtdeltakere i 2012..

Gründer Trine Landøy:

Gwok – Global Wheel

of Knowlwdgw– Rundt halvparten av utenlandske nyansattereturnerer tilbake til sine hjemland innen korttid, forteller Trine Landøy til Agdernæring.– Dette kan koste en bedrift betydelige beløp.Det har til nå ikke blitt utvikla noen godesystem for å ta imot nyansatte fra andre land.Dette problemet vil jeg løse for bedriftene. I2006 kom jeg på idéen «om å samle all infor-masjon på en plass». Jeg ville gjøre det enkeltog systematisert. Samtidig ønsket jeg også ålette bedriftens dårlige samvittighet for at deikke fikk tatt godt nok vare på de nyansatteetter arbeidstid. Vi arbeider i dag med åferdig stille et softwarebasert «onboardings-

program» for bedrifter som eksporter ellerimporterer arbeidskraft. «Onboardings -tjenesten» ivaretar hele syklusen i fra åtiltrekke nyansatte (workforce attraction),visumprosessen, og annen informasjonenman har behov for å bli sosialt integrert i sinnye hjemby.

Gründer på Sørlandet?Det å være gründer på Sørlandet er helt topp!I tillegg til at jeg har med meg to investorerpå laget har jeg har fått fantastisk hjelp avinkubatorprogrammet til Innoventus. Utendem ville nok veien for meg vært mye lengreog læringskurven enda brattere. Det erfantastisk å ha en «Heiagjeng» bak meg avrådgivere, nettverk og alle de andre bedrif-tene i Inkubatoren. Vi har også vært så heldigå få støtte av Innovasjon Norge. Det betyrutrolig mye at andre viser de har tro på ideenvår. Til sist må jeg si at det er veldig gøy åvære en del av Kvinnovasjon Sørlandet.Dette nettverket er helt fantastisk! Her får vimye inspirasjon og hjelp av hverandre. Trordette nettverket er spesielt viktig på Sør lan -det, da kvinneandelen på ulike arenaer er lav.

Drømmen for GWOK Om fem år er vi en stor internasjonal aktørog den foretrukne leverandør av softwareba-serte onboardingstjenester!

Gründer Marianne Fenger:

Leanovasjon AS– Dagens virksomheter møter stadig størrekrav fra kunder, ansatte og eiere. Dette kanvære krav om høyere driftsmargin, finne nyeinntektsområder, en mer effektiv ressurs-bruk, kortere ledetider, høyere kvalitet/bedreservice, økt medarbeidertilfredshet osv,forteller gründer Marianne Fenger. – Hosmin forrige arbeidsgiver benyttet vi noenfantastiske verktøy innenfor LEAN oginnovasjon for å løse disse utfordringene. Jeghadde lyst til å tilby min kompetanse til ulikekunder og bransjer og startet derfor i augustopp i mitt eget konsulentselskap - LEAN -ovasjon AS.

Gründer på Sørlandet?Innoventus hadde tro på idéen og mente detvar et behov i markedet for disse typertjenester. – Selskapet mitt ble tatt opp sominkubatorbedrift i NODE inkubator og jegkom også med i Kvinnovasjon. Jeg har hattstort utbytte av de faglige samlingene, nett-verksbyggingen og mentorordningen somtilbys her. Jeg har også fått kontorplass i ethyggelig og inspirerende gründermiljø,tilgang til felles kantine, flotte lokaler ogmøterom der det er god plass til å jobbesammen med kundene mine, seier Mariannevidere.

Kvinnovasjon Sørlandet søker:25 gründere til neste års program!Drømmen for LEANovasjon– Noe av det som fascinerer meg mest medLEAN-filosofien er at man setter utviklingav medarbeiderne i sentrum og hele tidenjobber for å stadig bli bedre. Målet medLEANovasjon er at kundene mine skalkunne oppleve en forskjell etter at jeg harjobbet hos dem. Enten det er i form av enhøyere driftsmargin, kortere ledetider, enmer effektiv ressursbruk eller mer fornøydemedarbeidere og kunder. Jeg har alltid værtopptatt av kunnskapsdeling og kompetan-seutvikling, avslutter hun.

Gründer Silje Løland:

Drømmehagen– I mai 2012 åpnet jeg Drømmehagen påByremo, med god hjelp fra min mann. Detteer et hagesenter med opplevelseshage, hvorman kan gå rundt for inspirasjon, fortellerSilje Løland til Agdernæring. – Vi har ogsåarrangementer som minikonserter, foredrag,julemarked ol. Våre gjester skal trives når debesøker oss og vi legger til rette med kaffe-servering, lekeplass for barna, koselige sitte-plasser rundt i hagen og selvfølgelig god

service. Vi tilbyr et bredt spekter av ulikevarer og tjenester: planter, møbler, beleg-ningsstein og utstyr til hagen, gravstell, gave& interiør, firmagaver og rammeverkstedhvor vi lager spesialtilpassede rammer.

Gründer på Sørlandet?Det å starte opp og bygge noe fra bunnen ergøy og utfordrende! – Vi har fått erfare at deter mye hjelp å få via LindesnesregionenNæringshage og Kvinnovasjon. Det har værtutrolig inspirerende og lærerikt å bli kjentmed og delt erfaringer med dyktige grün -dere. Jeg er også veldig glad for å ha fått enfantastisk mentor gjennom InnovasjonNorge.

Drømmen for Drømmehagen – Her er det store utviklingsmuligheter, og vihar mange idéer og planer for framtida! sierhun fornøyd, og nevner turstier, kafé, kunst-utstillinger, galleri og overnatting somaktuelle arbeidsområder. – Vi ønsker å væremed på den positive utviklingen i Audnedalkommune, og vi satser på å bli en turistatt-raksjon om få år.

AV RANNVEIG TOBIASSENrt@innoventus.no

• Kvinnovasjon er Selskapetfor industrivekst (SIVA) sinsatsing på kvinneligegründere.

• På Sørlandet samarbeiderInnoventus AS,LindesnesregionenNæringshage, ListerNyskaping, InnovasjonNorge og Vest AgderFylkeskommune omprogrammet.

• Målet er å mobilisere ogmotivere flere kvinner til åstarte egne bedrifter, og tilvidere utvikling avetablerte bedrifter.

• Da Kvinnovasjon startetopp i 2006 ble kun 32prosent av nye bedrifter ilandet startet av kvinner.Det jobbes mot å økeandelen til 40 prosent i2013.

• Det vil bli arrangertKvinnovasjonsprogram i2013. Rekruttering avdeltagere starter idesember! Følg med påwwwwww..kkvviinnnnoovvaassjjoonn..nnoo//ssoorrllaannddeett

DRØMMEHAGEN på Byremo. Silje Løland: – Vi bygger alt opp fra bunnen.

1100

AAggddeerrnnæærriinngg ssttaarrttaa ii 22000055 eenn pprree --sseenn ttaassjjoonn aavv kkvviinnnneerr ssoomm hhaarr ggjjoorrttsseegg ssyynnlliiggee ii nnæærr iinnggss -- oogg ssaamm --ffuunnnnss lliivv.. II ddeennnnee uuttggaavveenn eerr ttuurreennkkoommmmeett ttiill ggrrüünnddeerr AAnneettttee SSkkeeiieeJJaakkoobbsseenn ii SSmmaarrttCCaarree AASS..

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005Torhild Brandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild R. Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009Kirsten Lindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorge Håverstad

Nr. 4- 2010BirteUsland

Nr. 1- 2011HeleneFalchFladmark

Nr. 1- 2012RannveigTobiassen

Nr. 2- 2012CamillaEspedalen

Nr. 3- 2012RachelFunderudSyrtveit

Nr. 2- 2011SolNodeland

Nr. 3 - 2006Anne GroSmith

Nr. 2 - 2007Eli Løite

I denne runda har vi tatt turen tilKunnskapsparken og Smart CareAS. Der sitter Annette Skeie Jakob -sen og utvikler et produkt hun harfått tre priser for. Hun ble vinnerav SmartPrisen som Årets nyskapermed sin geniale idé om trygghets-alarm på smarttelefon for diabeti-kere. Hun vant også måneden førden nasjonale e-helseprisen (påComputer world HealthWorld2012) og Rosing Kreativitetsprisenfra Data foreningen for Norgesmest kreative og nyttige IT-løsningi 2012.

Annette er ikke bare kjent for sin DiabetesGuard,som sørger for å trygge tilværelsen for diabetikereog deres pårørende. Hun er også kvinna bakStiftelsen Livsglede for eldre, som har gjort livet tilpleietrengende eldre adskillig hakk bedre.

– Jeg oppdaga hvordan eldre mennesker haddedet da jeg studerte til sykepleier og var i praksis påsyke hjem, og jeg syntes det var ille å se hvor lite devar ute, forteller hun til Agdernæring. – Jeg tok medmeg ei gammel dame, som ikke hadde vært ute på toår, og vi trilla en tur. Det var en sterk opp levelse å sehvordan hun nesten endra personlighet da hun fikkkomme ut. Hun sang og smilte, og jeg fikk virkeligoppleve hvor lite som skal til for å gi andre livsgledei hverdagen, og sett hvor mye det betyr å gi andremennesker opplevelser i livet. Det skulle ikke mer tilenn en tur ut, og det tok ikke lang tid før Livsgledefor eldre ble en realitet. Den første livsgledeuka blearrangert i 2005, og det var 4.500 eldre som deltok.Året etter var antallet det dobbelte, og foreninga fikkover tre og en halv millioner kroner i sponsormidler.I dag er dette ei landsdekkende forening som gjørmange gamle mennesker sin hverdag litt bedre. Deter jeg glad for å ha vært en del av, smiler hun.

– Det var for øvrig Svein Olaf Olsen som tenteden gnisten i meg. Han sto fram i mediene i 2005 ogfortalte om hvordan hans mor opplevde å ha det påpleiehjem. Han stilte meg et direkte spørsmål da jegvar enig med ham i at forholdene ikke var på langtnær så gode som de burde. «Hvorfor gjør du ikkenoe med det, da?» sa han. «Du er jo sykepleier.» Også var det i gang.

Annette sitter fremdeles i styret og rådet for stif-telsen, men er ikke lenger en ansatt. I dag er detelleve ansatte fordelt på 26 lokalkontorer somsamarbeider med 90 videregående skoler, 25 barne-hager og ni livsgledesykehjem. – Jeg trakk megtilbake for et års tid siden da jeg bestemte meg for åstarte SmartCare. Mannen min fikk diagnosendiabetes type 1, og det var da tanken på en tjenestesom kunne varsle meg dersom han skulle få føling,dukket opp. Mennesker som lever med diabetes, måhele tida sørge for at ikke blodsukkeret synker formye, og da skjer det ofte at man holder blodsukker-nivået på et litt for høyt nivå for å sikre seg motføling, spesielt om natta, da nivået synker naturlig. Åholde blodsukkeret for høyt over lang tid kan gialvorlige helseskader, og DiabetesGuard er en

funksjon på smarttelefonen som fungerer som enomvendt trygghetsalarm. Jeg fikk idéen da mannenmin var på reise i Tysk land, og jeg tenkte at hvis hanfår føling midt på natta, så er han ikke i stand til åmelde fra om det. Dermed begynte det å ta form.Alarmen kan stil les på et gitt tidspunkt, og hvis ikkebrukeren slår den av, får de pårørende umiddelbartbeskjed om det. Det er også en funksjon som kanbrukes under trening. Hvis brukeren ikke bevegerseg på fem minutter, får pårørende beskjed, ogvedkommende kan spores via GPS. Man kan leggeinn så mange pårørende man vil, og man er da sikretat omverdenen får beskjed hvis noe skulle skje. Meddet er hjelpen veldig mye nærmere, og den kom mertidsnok. Mange mennesker dør av diabetes fordiman ikke er i stand til å si i fra hvis man får føling.Med DiabetesGuard kan man det, understrekerAnnette.

Annette har fire barn, og for at hun skal bruketida si på best mulig måte, har hun fått en au-pair ihus. – Michelle er helt fantastisk, og hun er en natur -lig del av familien. Jeg kan bruke tida med ungenenår jeg ikke er på jobb, og det gir et godt spilleromfor kvalitetstid når vi er hjemme. Det er en enormavlastning for oss, og vi slipper å bruke tid påmiddagslaging og husvask, men heller finne på tingsammen. Å styre en bedrift krever sin kvin ne, ogmin mann reiser mye. Dermed er den ne løsningendefinitivt den beste for oss, forteller hun.

Mobiltelefoner er en av Annettes store liden-skaper, og hun har alltid den siste modellen tiliPhone. – Jeg er veldig teknisk interessert, og detgjør det gøy å jobbe med dette. Selv om jeg ikke erprogrammerer, ser jeg muligheter og får hjelp til detingene jeg ikke kan gjøre selv. De meste er mulighvis man bare vil, og jeg har med meg flinke folk iSmartCare AS. DiabetesGuard er en tjeneste somkan brukes på Android og iPhone smarttelefoner, ogvi driver og tester appen på alle telefoner.

Sikkerhet er viktigSmartCare lanserte nylig SmartCare trygghetsalarm,laga for mennesker som har andre kroniskesykdommer, eller hjerte- og karsykdommer, rulle-stolbrukere, nyopererte, pleietrengende m.m.Tjenesten varsler automatisk dersom man ikke kanvarsle selv om at man trenger hjelp. Jeg håper jo atdet skal bli en stor hjelp for mange men nes ker, og atlivskvaliteten deres kan bedres ved at de blirtryggere, tør å gjøre ting de kanskje ellers ikke haddetatt sjansen på, som for eksempel å ta en spasertureller skitur på egen hånd.

Å starte sin egen bedrift innebærer mange krong-lete veier og mye ny læring, men Annette er flink til ålytte til andre. – De fleste deler gjerne sine erfa-ringer, og jeg har ørene vid åpne for å lære mestmulig og unngå å gjøre mange typiske begynnerfeil iforbindelse med å starte opp en bedrift. Jeg får godhjelp fra Innoventus’ inkubatorprogram som er enstipendordning for gründere. Som en del av det harjeg kontakt med likesinna, og det er den beste fasi-liteten i kunnskapsparken; å lære av andre. Jeg eropptatt av å løfte i flokk, og jeg bestemte meg forlenge siden at jeg aldri skulle bruke en dag i livet mittpå å gjøre noe jeg egentlig ikke ønsker å holde påmed i hverdagen. Livet er for kort til det! Det er engrei filosofi, synes jeg.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008MetteGundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Nr. 3- 2011Pernille KringGullowsen

Nr. 4- 2011Marianne Sigurdson Lyngvi

Rett fokus i positiv retning

1111

Rett fokus i positiv retning

1122

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90kirsten.borge@aa-f.kommune.no

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.nowwwwww..vvaaff..nnoo

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.nowwwwww..sseetteessddaall..nnoo

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob.terje.agedal@audnedal.kommune.no

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178aalauvdal@bygland.kommune.no

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen RiseTlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.nowwwwww..bbhhvv..nnoo

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.nowwwwww..ee--hh..kkoommmmuunnee..nnoo

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 23kkm@evjemoen.no - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98adm@fns.as - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooNæringssjef Halvor NissenTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooSkogbruksrådgiver Martin Due-TønnessenTlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55arvid@grimstad-nr.no - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr OOdddd OOmmllaannddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11odd.omland@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07as@kvinesdalvekst.no - wwwwww..kkvviinneessddaallvveekksstt..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

1133

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr IInngguunnnn FFoossssingunn.foss@lyngdal.kommune.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Leidulv NesgårdTlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15leidulv@vekstilyngdal.no - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66annegrete@vekstilyngdal.no

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Østmoare@naringshagen.no

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76hans.stusvik@marnardal.kommune.no

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83kamilla.solheim@risor.kommune.no

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50jahn.a.stray@sogne.kommune.no

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46tarald.myrum@valle.kommune.no wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99rune.ingebretsen@valle.kommune.no

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01liv.strand@vegarshei.kommune.no

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12kristin.mood@amli.kommune.no

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst konta

kt Agdern

æring ved endringer - post@gpartner.no

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SOMvegeier

NYBYGGING.FV 465 – delprosjekt

Sande–Kvåle –er ferdig og tatt i bruk.

FOTO: SVV

1. januar 2010 var en merke dato for fylkeskommunene, ettersom de gjen nom regionreformen over tok

betydelige mengder tidligere riksveg, og ble landets største vegeier, med ansvar for 50% av vegnettet i Norge. Vest-Agder fylkeskommune fikk ansvar for ca. 600 km ny veg, og disponerer

nå i overkant av 2000 km veg.

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SOMvegeier Frådgiver i samferdselsseksjonen i VAForførste gang kunne man nå se store deler avvegnettet i fylket i sammenheng, noe som gamulighet for å prioritere prosjekter på en merhensiktsmessig måte, i tillegg til at man fikkutvidet handlingsrom og dermed mulig hetfor å engasjere seg i større prosjekter. Fyl -kespolitikerne hadde store ambisjoner om ågjøre vegnettet bedre ved å øke bevilgnin -gene til vegformål. Dette gjenspeiles i ambi-sjonsnivået på Handlings pro gram for fylkesveg2010–2013 der det ble lagt opp til å gjen -nom føre en rekke tiltak på vegnettet gjen -nom offensiv satsning på både investerings-prosjekter og drift- og vedlikehold.

Pro ses sen med å bli en mer aktiv vegeierhar vært en læreprosess, både for fylkeskom-munen og for Statens vegvesen som adminis-trerer arbeidet ute i felten på vegne av fylkes -kommunen. Det har vært tid- og arbeids kre -vende å komme fram til gode sam arbeids løs -ninger, og denne prosessen er i kontinuerligutvikling slik at fylkeskommunen skal væreak tivt på banen og ta vegeieransvaret på alvor.

Solid økning av rammeneIntensjonene om å løfte fylkesvegstandardenhar vært gode, og det ble vedtatt en solidøkning av rammene på fylkesvegbudsjettetfor å finansiere tiltakene. Fylkeskommunengår inn med en stor andel egne midler itillegg til midlene som årlig bevilges frastaten for å utbedre og videreutvikle fylkes-vegnettet.

I etterkant har generelle økonomiskerealiteter til en viss grad innhentet de godeintensjonene, og man er derfor fremdeles etstykke unna å få realisert alle prosjektenesom ble vedtatt gjennomført i Handlings -program for fylkesveger 2010–2013. Ikke destomindre er intensjonene fremdeles ambisiøse,og budsjettoverskudd og mindreforbruk påandre prosjekter har i stor grad blitt tilførtfylkesvegprosjekter, og bidratt til at mangetiltak er gjennomført til tross for en utford -rende budsjettsituasjon. I Samlet årsberetning2010–2011 for fylkesvegnettet i Vest-Agder finnesen oversikt over tiltak på fylkes vegnettet iVest-Agder. Interesserte lesere kan laste denned fra www.vaf.no, der den er publisert påfylkesvegsiden, under kategorien Samferdsel.

Stort etterslepÅ ivareta kvaliteten på vegkapitalen er kost -bart. Flere av de tidligere riksvegene var ilangt dårligere stand enn ønskelig, noe somgir store utfordringer innen drift og vedlike-hold. For drift og vedlikehold er det beregnetet etterslep på omkring to milliarder kroner iVest-Agder. Dersom etterslepet reduseres vilkostnadene til drift og vedlikehold kunne blilavere, men kostnadene til dette er formi-dable, og det er utfordrende på et trangtbudsjett.

Fylkeskommunen har en rekke ansvars-områder. Samferdselssektoren konkurrererblant annet med kultur, museum og videre-gående skoler om begrensede budsjettmidler.Et stort investeringsbehov innenfor videre-gående skoler og en mer krevende økono-misk situasjon har bidratt til at man harmåttet redusere ambisjonsnivået for fylkes-veginvesteringer de nærmeste årene.

Til tross for begrensede ressurser søkerVest-Agder fylkeskommune å framstå somen aktiv og tilstedeværende vegeier. Mangetiltak gjennomføres, både innen drift ogvedlikehold – og på investeringssiden. Dethar blant annet vært et stort fokus på re-asfal t ering, og fylkesvegene reasfalteres nå isnitt hvert 13. år, mot hvert 30. år før for -valt ningsreformen. Dette er et viktig tiltak,og merkes godt for de som ferdes påvegnettet.

Økt trafikksikkerhetPå investeringssiden har fylkeskommunen tostore, delvis bompengefinansierte prosjekter,

Fv 456 Vågsbygdvegen, som er en del avSamferdselspakke 1 i Kristiansand ogListerpakken. Listerpakken er en samling avprosjekter i Listerregionen, med fokus påtriangelet Lyngdal – Farsund – Feda, samtnoe av det tilstøtende vegnettet. Begge pro -sjekt ene har en prislapp på over en milliardkroner og nærmer seg ferdigstillelse.

Når man ser bort fra bevilgningene somer låst til delvis bompengefinansierte pro -sjek ter, har Vest-Agder fylkeskommune desiste årene bevilget mellom 50 og 69 mill. krårlig til investeringstiltak på fylkesvegnettet.Dette finansierer en rekke mindre prosjekter,blant annet trafikksikkerhetstiltak, vegutbed-ring og skredsikring. Disse tiltakene er utfyl-lende beskrevet i Samlet årsberetning2010–2011 for fylkesvegnettet i Vest-Agder.I tillegg til enkelttiltak har man også sett pålengre strekninger, for å vurdere behov forutbedring med fokus på trafikksikkerhet ogfremkommelighet, og se de ulike tiltakene isammenheng. Dette er en spennendeinnfallsvinkel som bidrar til å utnytte bevil-gede ressurser på en god måte, og det fore-ligger planer om å bestille flere slikerapporter som lister opp og prioriterermulige tiltak på en vegstrekning.

De samlede tiltakene på fylkesvegnettetbidrar blant annet til økt trafikksikkerhet,trafikkflyt, tettere sammenkobling- og utvik-ling av regionene, og dermed også til åoppfylle målene i Regionplan Agder 2020.

AV LASSE MOEN SØRENSENRÅDGIVER I SAMFERDSELSSEKSJONEN,

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

VINTERVEDLIKEHOLD. Antall brøytede kilometer i 2011 økte med 80% i forhold til«normalvinteren», mens sandstrøing og salting lå 5–10 % høyere enn normalen.

FOTO LASSE MOEN SØRENSEN VAF

TRANSPORT OG LOGISTIKK

Det er selvsagt sjøveien jeg snakker om.Havet har stor kapasitet og det er en miljø-vennlig vei å frakte varene på.

Sammen med 15 andre havner, en rekkerederier og speditører samt de mest sentraleorganisasjonene innen sjøtransport, varKristiansand Havn KF med på kampanjenVelg Sjøveien. Målet med kampanjen er å fåflere til å sende varene sine med skip. Vi vetat de ulike bedriftene i begge Agderfylkenehar unike behov for transport og logistikk.Derfor vil vi arbeide med å finne ut avhvordan vi kan gjøre det mer attraktivt for

bedriftene å velge den miljøvennligesjøveien.

Mer attraktivVi håper å komme mer i dialog med bedrif-tene i regionen og finne ut hva som skal tilfor at flere i vår region i større grad skalvelge sjøtransport. Vi vet at representanterfra rederiene og speditørene som jobber herregionen stiller opp i samarbeid med havnafor å møte framtida over Kristiansand havn– Volum gir bedre frekvens og lavere pris.Dette er et felles ansvar !

Mange velger sjøveienEn firefelts vei inntil Kristiansand vil gjøre gods-transporten hit billigere og mermiljøvennlig. Den gode nyheten er at veien ligger der allerede. Veienhar aldri kø, ogtrenger verkenbrøyting eller salt.

TRANSPORT OG LOGISTIKK

1177

BiligerePrisene for sjøtransport er i snitt 28 prosentlavere enn for landeveistransport. Det viseren undersøkelse Logistikk og Transport -industriens Landsforening, som represen-terer aktører både innen sjø- og landeveis-transport, gjennomførte i vinter. De inn -hentet priser hos flere rederier og lastebil-transportører på frakt av 22 tonn gods fraelleve ulike destinasjoner i Europa til ulikesteder i Norge.

Vi som arbeider med sjøtransport vet

også at mange av de som flytter varetrans-porten sin fra landeveien til sjøveien, redu-serer sine lagerkostnader. Med god planleg-ging har man lageret om bord på skipet ogreduserer behovet for lager på land. Det erogså god økonomi for den som eier varene,som kan bidra til lavere sluttpriser. Meddaglige skip i havn fra Europeiske havner ogkystruter 4–6 ganger i uken er tilbudet godt iKristiansand. I tillegg er det ruter flereganger pr måned til Singapore/Korea ogCanada. Vi arbeider også med å få fleredirekte ruter som vil utvide rutetilbudet ytter-

lige. Det er lastemengden som avgjør om vifår dette til. Hvis vi i samarbeid kan sentrali-sere Agderlast i Kristiansand vil vi være etgodt stykke på vei. Klarer vi i tillegg å samar-beide om å få last fra hele Norge på våredaglige forbindelse vil vi få det tilbudetAgdernæringen trenger for å møte framtida.

Mer miljøvennligDet er en nasjonal målsetting å frakte mergods på sjøen fordi det er mer miljøvennlig.En undersøkelse gjennomført av Østfold -forskning i 2010, hvor man sammenlignet demiljømessige konsekvensene av å frakte encontainer fra Rotterdam til Oslo med skipeller bil, viser hvor stor miljøgevinsten vedsjøtransport er. Hvis man frakter containerenmed skip i stedet for med trailer, sparer manmiljøet for CO2-utslipp tilsvarende 21 reisertur/retur Oslo-Trondheim med personbil.Vi i havna har en tydelig miljøprofil – la dettevære en betingelse for dine transporter.

Mindre køDaglig kommer det containerskip tilKristian sand som hver kan opptil 300 contai-nere. Hvis disse varene hadde kommet pålandeveien ville medført enda lengre køer inntil Kristiansand, mer forurensning bådelokalt og globalt. Dersom vi klarer å få merav det godset som i dag fraktes på veien overpå skip, vil køene inn til Kristiansand selvsagtreduseres tilsvarende. Risikoen for ulykkermed tunge kjøretøy vil også gå ned.

KonkurransedyktigVi vet selvsagt at ikke alle varer kan sendesmed skip. For ferskvarer som må raskt fram,er trailer som regel et bedre alternativ menofte passer også dette godset på ferge. Menvi er overbeviste om at det er mange varersom i dag blir fraktet med bil, som hellerburde gå sjøveien.

AV THOMAS GRANFELDTDRIFTSSJEFthomas.granfeldt@kristiansand-havn.no

Mange velger sjøveien

KRISTIANSAND HAVN er en av deviktigste havnene i Norge og av desentrale myndigheter definert somsatsingsområde for å øke sjøtrans-porten. FOTO

TRANSPORT OG LOGISTIKK

1188

– din transportpartner

Vi utfører:� Termotransport� Langtransport� Containertransport

� Distribusjon� Express� Maskintransport

Ta kontakt med oss!Setesdalsveien 216, 4618 Kristiansand

Tlf. 47 47 22 82 - Fax 38 11 87 99E-post: oyvind@veoy.no

www.veoysor.no

Kom og prøvekjør, spør etter RagnarMobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør ASMjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL

- Mange motoralternativer

- Varerom 7,3–17m3

- Totalvekt 3,2–7,0 tonn

TRANSPORT OG LOGISTIKK

1199

2200 åårr1882–2012

BBllii mmeedd iiDu benyttet deg vel av anledningen til å blimed i Bedriftsforbundet før 1. desember? Om du gjorde det fikk du 25% rabatt påmedlemskontingenten det første året!

Om du ikke fikk benyttet deg av muligheten, gir vi degmuligheten til å bli med nå! For en billig penge får du:

�Næringspolitisk inflytelse.� Tilhørighet til et stort nettverk av bedriftsledere.�Gratis juridisk veiledning pr. telefon og e-post.� Skreddersydde forsikringsordninger til gode priser.� Relevant faglig oppdatering.� Rabattavtale hos samarbeidspartnere.

Ta kontakt med Arnt Georg Arntzen i dag Han hjelper deg gjerne på veien til et godt medlemskap. Du treffer AGA på HøvågavisaTlf. 35 10 01 25 - 95 80 29 69 - E-post: aga.ha@c2i.net

Årskontingent beregnes ut fra antall årsverk i bedriften: �Under 2 årsverk: Kr. 2.900 � 2–10 årsverk: Kr. 4.400� 11–20 årsverk: Kr. 6.400 �Over 20 årsverk: Kr. 8.700.

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

TRANSPORT OG LOGISTIKK

2200 MILJØ OG GJENNVINNING

Kommunene har en sentralrolle i gjennomføringa avnasjo nal miljøvernpolitikk.Betydelig myndighet er dele -gert til kommunalt nivå desiste 10–15 åra. Det er viktigat kommunene forvalter regel-verket og utfører øvrige opp -gaver i samsvar med intensjo-nene. Fram mot 2008 ble detikke ført systematisk tilsyn medkommunenes virksomhet påmiljøvernområdet.

Kommunen har plikter og ansvar i forhold tilen rekke lover og forskrifter på miljøvernom-rådet. Lovgrunnlaget utgjør blant annet: Forurensningsloven, Friluftsloven, Laks- oginnlandfiskeloven, Fjelloven, Miljø informa -sjons loven, Motorferdselloven , Naturmang -foldloven, Viltloven, Plan- og bygningsloven ogKommuneloven.

Fylkesmannen har nå undersøkt flere kom -muner i Vest-Agder som miljøvernmyndighet.Hovedkonklusjonen er at kommunene ikke itilstrekkelig grad følger opp sitt ansvar påområdet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) ogKlima- og forurensnings-direktoratet(KLIF)har i samarbeid med fylkesmennene i landet

satt i gang flere undersøkelser av kommunenesom miljøvernmyndighet innen ulike områder.Fylkesmennene har i tre om gan ger (2009, 2010og i 2012) utført undersøkel ser i tre kommuneri hvert fylke utført etter modell av systemrevi-sjon.

I Vest-Agder foreligger det nå rapporter fraalle undersøkelsene. Resultatene tilsier atkommunene ikke har god nok oversikt overhvilken myndighet de har på miljøområdet, ogat det i liten grad er utarbeida rutiner forutøvelse av denne myndigheten. Kom mu nenegjennomfører heller ikke tilstrekkeligtilsyn/kontroll på disse områdene.

Kommunene må ta større miljøansvar, sier direktoratene.De fleste av landets kommuner er blitt under -søkt hvordan de bruker sin myndighet på miljø-områdene forsøpling og ulovlige stengs ler istrandsonen (2009), avløp og motor ferdsel(2010) og håndtering av for uren sa grunn ibygge/gravesaker og kommunenes oppføl-ging/bruk av naturmangfoldsloven (2012)

Undersøkelsene viser at kommunene ikkeivaretar sitt myndighetsansvar på en tilfredsstil-lende måte. Dette kan trolig forklares medmanglende prioritering og ressursknapphet ikommunene, sier direktoratene. Gjennom -gående funn i mange av kommunene er at deikke følger systematisk opp den lovpålagtemiljøvernmyndigheten de har i tilstrekkeliggrad.

Det er langt igjen før kommunene ivaretar sittansvar for forurensning og naturforvaltning på en

tilfredsstillende måte. Staten bør også gjøre mer for ålegge til rette for kom munene på dette området.

Følger ikke opp forsøplingGjennomgående funn i svært mange av deundersøkte kommunene i 2009 er at de ikkefølger systematisk opp den lovpålagte miljø-vernmyndigheten de har på forsøplings -området.

Avfall på avveier kan føre til utlekking avmiljøgifter og alvorlig forurensning.

Fjerner ikke ulovlige stengsler i strandsonenEn rekke kommuner følger ikke opp sineplikter til å fjerne ulovlige stengsler i strand-sona. Arbeidet med ulovlige stengsler i strand-sona ser ikke ut til å være høyt nok prioritert ikommunene.

Kommunen fører ikke tilstrekkeligtilsyn på avløpsområdetKommunene er forurensningsmyndighet formindre avløpsanlegg. Det vil si at de skal hatilsyn med alle anlegg som er mindre enn10.000 personekvivalenter (pe) til sjø og mindreenn 2000 pe til ferskvann. Under sø kel sene i2009 viste at over halvparten av kom munene ilandet ikke hadde noe tilsyn med at avløpsan-leggene fungerte i henhold til gjeldende krav.

Motorferdsel i utmark – tilfeldig praksis i kommuneneKommunene er gitt myndighet til å gi dis pen -

Kommunene sommiljøvernmyndighet

KOMMUNENE har tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. FOTO: FYLKESMANNEN 2011

MILJØ OG GJENNVINNING

sasjoner fra forbudet mot motorferdsel i ut -mark og vassdrag, samt for begrensede om -råder gi forskrifter som åpner opp for motor-ferdsel på mindre vassdrag uten søk nadsplikt,samt gi forskrifter om landing og start medluftfartøy i utmark og vassdrag.Fylkesmannen fant mangler innen alle deler avkommunenes myndighetsutøvelse av mo tor -ferdsel i utmark. Det gjaldt ulik behandling avsøknader, vedtak og ikke minst tilsyn ogoppfølging.

Håndtering av forurensede masser i byggesakerI år (2012) ble det undersøkt i hvilken gradkommunene som forurensningsmyndighetsikrer at bygging og graving i forurensa grunnikke medfører forurensning, og at det blirrydda opp slik at eiendommene kan brukes tildet planlagte formålet. Resultatene for Vest-Agder tilsier at ingen av kommunene har godnok kontroll på dette. Dette er betenkelig fordidet kan medføre at forurensede masser spres,og kan dermed forårsake ytterligere miljø-skader.

Kommunenes bruk av Natur mangfoldlovenNaturmangfoldloven omfatter all natur og allesektorer som forvalter natur eller som fatterbeslutninger med konsekvenser for naturen.Loven er tverrgående, og utfyller særlovgiv-ningen. Lovens formål er at natu ren skal tasvare på, ikke bare gjennom vern av områder,men også gjennom at bruken av naturen skalskje på en bærekraftig måte.

Temaet i kommuneundersøkelsen i 2012innen naturforvaltning var hvordan kommu-nene synliggjør prinsippene i naturmangfold-loven §§ 8–12 i henhold til kravet i § 7 om at

vurderingen skal framgå av beslutningene.Også her var det gjennomgående at kom mu nensynliggjør ikke i tilstrekkelig grad vurderingerog vektingen av de miljørettslige prinsippene inaturmangfoldloven, ved utøving av offentligmyndighet etter aktuell lov givning.Konsekvensen er at viktige og uerstatteligenaturområder kan gå tapt.

Oppfølging av kommunene på miljøområdet fra statenKommuneundersøkelser foretatt av fylkesmen-nene i 2008–2010 viste at mange kom munersliter med å innfri alle oppgaver, plikter ogmyndigheter innen de miljørelaterte sakene.Sakene som blir behandla varierer i antall ogutfall. Samtidig var det en erkjennelse atsentrale myndigheter inkludert Fylkesmannenikke i tilstrekkelig grad har lagt forholden tilrette for at kommunene skal kunne greie dennestore oppgaven godt nok

Miljøverndepartementet ba derfor sin plan-avdeling og sine underliggende etater, Klima-og forurensingsdirektoratet, Direk toratet for

naturforvaltning, Riksantikvaren, Strålevernetog Kartverket, om å gå sammen om å lage etnettsted, slik at all informasjon fra etatene tilkommunen kan framstå samlet og lett tilgjeng-elig.

www.miljøkommune.no – som er en nettba-sert veiviser, ble dermed foreslått utarbeida.

Nettstedet er for alle som vil gjøre seg kjentmed hva kommunen kan og skal gjøre innenplanlegging og miljø. Hoved må l gruppa er saks-behandlere i små og mellomstore kommunersom arbeider innen tek nis ke tjenester, plan,byggesak, geodata, oppmåling, vann, renova-sjon, avløp, kultur, land bruk, skogbruk, natur,miljøvern, grøntområde og kommunehelsetje-neste. Nettstedet er også tenkt å være til hjelpfor mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordfø-rere og lokalpolitikere knytta opp mot plan-,miljø- og tek nis ke utvalg. Instanser med veiled-ningsansvar som fylkeskommuner, fylkesmenn,fylkeskartkontor med flere vil kunne benyttenettstedet til veiledning av kommunene. Kom -munens innbyggere, næringsliv, lag og organisa-sjoner kan også ha interesse av nettste det,spesielt hvis de er part i konkrete saker ellerønsker å følge kommunens arbeid.

Nett stedet er under utarbeidelse, ogforventes ferdig i 2014. Men allerede nå erdette et nyttig verktøy. Sidene er tilgjengeligefor alle.

Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder harnylig avholdt sin årlige forurensningskonfe-ranse. Dette er en konferanse som er rettet motkommunene som miljøvernmyndighet.Hovedtemaet på konferansen var nettoppwww.miljøkommune.no .

Fylkesmenne har god tro på at dette er etviktig verktøy som kommunene trenger for åkunne ivareta sine plikter og ansvar på en godmåte innen miljøvernområdet.

AV THORE EGELANDSJEFINGENIØR , MILJØVERNAVDELINGA

teg@fmva.no

Kommunene sommiljøvernmyndighet

DISPENSASJON for motorferdsel behandles ulikt fra kommune til kommune. FOTO: KLIF

NATURMANGFOLDLOVEN omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur oghar bl. a. som hensikt å ta bare på mangfoldet i naturen. FOTO: FYLKESMANNEN 2011

2222 MILJØ OG GJENNVINNING

Vi utvikler AgderMulticonsult er total leverandør av rådgivertjenester innen:

Bygg og eiendom Samferdsel og infrastrukturIndustri EnergiOlje og gass Miljø og naturressurser

Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00www.multiconsult.no

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfagligerådgivere rettet mot samfunns planleggingog prosjektering. Vi har gjennom langerfaring bygget opp et solid fundamentsom en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt.

leverer nyskapendeog målrettede rådgivnings tjenester – fraidéutvikling og overordnede planer tilprosjektering og driftsstøtte.

I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 214612 KristiansandTelefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

2222

TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

Velg et !rma med tydelig miljøpro!lHer er noen av de 2 9 virksomhetene på Sørlandet som er Miljøfyrtårnserti!sert:

TREVAREFABRIKK

Buråsen 13, Sørlandsparken, Kristiansand

2233MILJØ OG GJENNVINNING

Det er mange kreativepersoner i Vest-Agder somhar interessante prosjekterinnen musikk, film, design,kultur eller naturopp levelser.

ArtStart er et spleiselag mellom Vest-Agderfylkeskommune og Innovasjon Norge.Målet er å oppmuntre til nyetableringer oginnovasjon innen kultur- og opplevelsesnæ-ringene. Gjennom ArtStart kanaliseresstipendmidler til faglig godt forankredeforretningsidéer med kommersielt poten-siale. Det legges opp til at stipendmotta-kerne gjennom ArtStart, skal få økte mulig-heter til å gjennomføre sine prosjekter medsuksess.

Gjennom EVA-senteret, vil stipendmot -takerne få oppfølging og hjelp til for eksem -pel prosjektgjennomføring, markedsanalyse,

markedsføring, kundekontakt, budsjettering,utvikling av forretningsplan og så videre. Til sammen 23 søknader ble sendt inn i tilårets ArtStart. Ni av disse fikk stipend påtilsammen over 1.7 milllionr kroner:

• Ane Tollerød Fosse, Kristiansand. «Utviklingsom illustratør – håndlagede tegninger forbarnebøker og andre medier.»

• Handicus AS v/Odd Arne Nordbø, Kristiansand. Prosjekt «Friluftsliv for rulle-stolbrukere og deres nærmeste».

• Handverksfabrikken v/Erik Alfred Tesaker,Gyland. «Skapkunst – folkekunst i moderneuttrykk.»

• New Man’s Land AS v/Joel Toledo og DanielMoreno, Flekkefjord. «Invisible Gallery –multimedia kunstinstallasjon i konstantutvikling.»

• FunkyDoris AS ved Tove Trydal og GretheBjørk, Kristiansand. «Designe og få produ-

sert retroinspirert metervare.»• Tom Jarle Istad Kristiansen & United

Community Gospel Choir, Kristiansand.Etablere management- og plateselskapmed fokus på gospelmusikk i Kristiansand– og parallelt lansere konseptet i det ameri-kanske markedet i løpet av 2013.

• New Kicks Booking DA, ved Espen Menzoni,Kristiansand. Musikkselskap som fokusererpå etablering av norske artister i utlandet .

• Myrull v/Rebecca Reimers-Hanssen, Flekkefjord.«Forretningsutvikling for bandet Myrullmed fokus på strategi, PR og produktut-vikling.»

• Kuhlman & Leuchter AS, ved Lasse Kuhlman.«Kommersialisering av konseptet KLX 3D lyd.»

Direktør Erling Hellum, Innovasjon NorgeAgder og fylkeskultursjef Anne-ToneHageland, Vest-Agder fylkeskommune delteut stipendene.

AV AASE BJØRG RØDLANDETABLERERSENTER VEST-AGDER

«Art-startere» 2012Ni etablererprosjekter fikk sine etablererstipend

DET ER MYE KREATIVITET på Sørlandet, og ni gode etablereridéer ble belønna med «Art-starter»-stipend: 1. rekke fravenstre: Erik Tesaker, Odd Arne Nordbø, Vidar Arntsen, Rebecca Reimers-Hanssen, Tove Trydal. Bak fra venstre: Tom JarleIstad Kristiansen, Daniel Moreno, Joel Toledo, Ane Tollerød Fosse, Espen Menzoni, Lasse Kuhlman, Grethe Bjørk.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE 2233

Kampen om den kvalifiserte arbeidskraftentilspisser seg. Barnehagene på Sørlandet fårikke tak i nok førskolelærere melder Fædre -lands vennen. Sørlandets Sykehus forteller ommangel på sykepleiere, og offshoreleveran -dørenes behov for ingeniører er velkjent.Virkeligheten er at vi i Norge og på Sørlandetmangler kvalifisert personell i de fleste profe-sjoner. I helsesektoren, servicesektoren,utdanningssektoren, transportsektoren,forskere, og sånn fortsetter listen.

En ny folkevandring og regionene ruster til kampSSB melder at fram mot 2020 vil Norge haen reduksjon i arbeidskraft på 42% i forholdtil antall pensjonister.

– Slik folkevandringen på slutten av 1800-talletsatt Sørlandet tilbake, ser Norge nå en gråhåretfolkevandring ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttil-værelsen, forteller Rønvåg til Agdernæring.

Oslo er på plass. Bergensregionen vilbruke 15 millioner for tiltrekke arbeidskraftde kommende to–tre årene. Bodø er på godvei til å bruke sine 12–15 millioner ogDrammen satser på å investere 20 millionerom alt går som det skal. I alt er det nærmere300 prosjekter i landet som satser på åtiltrekke kompetent arbeidskraft. Mangebedrifter vil om kort tid sitte på valgetmellom enten å bli bedre til å rekruttere riktigkompetanse, eller å flytte bedriften ditkompetansen finnes. De færreste ønsker detsiste.

Over 100 ubrukte millioner tilstedsmarkedsføring– Mange av våre konkurrenter rundt om ilandet har betydelige midler. Midlene vil debruke til å reklamere, fly folk på besøk, opp -retter hotlines, og utvikle arrangementer ogmøteplasser. Hvis vi ikke setter i stand mo -ttiltak vil vi tape kampen om talentene, for -teller Rønvåg. Men et spesielt mottiltakfinnes allerede, fortsetter han.

– Sørlandske virksomheter bruker godtover 100 millioner på stillingsannonser hvertår. Personalledelsen må fylle stillingsannon-sene med stedsprofilering. Da vil vi ha over100 millioner i året til effektiv rekruttering ogomdømmebygging av landsdelen. Og det vil

rette seg presist mot de vi ønsker: Jobb -søkerne. Med stedsprofilering i stillings an -nonsen vil også virksomhetene lettere få denrette kompetansen på plass, og bidra til åstyrke stedet de hører hjemme, fortellerRønvåg.

Nylig ble Global Mobility Forum Osloarrangert. Der ble problemstillingen medmindre tilgjengelig arbeidskraft i framtidenadressert. Den kvalifiserte kompetansen sit -ter ikke rett rundt hjørnet. Enhver som blirinteressert i en stilling vil også vite mer omstedet. Da blir stedets omdømme og tilbudviktig. Dette er noen av overskriftene frakonferansen.

– Sørlandet lar årlig over 100 millioner kroner til profilering avlandsdelens bo- og arbeidsmarked stå ubrukt, sier Stian Rønvåg iSørlandsliv.no. Offentlige og private virksomheter må begynnerealisere dem nå, om de ikke skal tape i den stadig mer opphe-tede kampen om kvalifisert arbeidskraft, fremholder han.

Over100mill.kroner står ubrukt

Stian Rønvåg, prosjektleder for Rekrut -terings- og omdømmeprosjektet forSørlandet, og redaktør forSørlandsliv.no.

Anders Hansson, produkt- og leveran-dørutvikler i Sørlandsliv.no

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2244

HR- og personal sitter med omdømmenøkkelenPå Agder er det noen få kommuner somsitter på egne stedsinformasjonssider. Kv ines dal.no, Flekkefjord.no, og Kristiansand.no er noen eksempler. Dessverre blir de ikkeanvendt slik de burde, hevder produktutvi-kler Anders Hansson i Sørlandsliv.no.

– Sørlandsliv.no og de andre portaleneleverer stedsinformasjonstjenester, men demå anvendes godt. Man må linke fra stillings-annonsene til utvalgte sider på de ulikeportalene. På Sørlandsliv.no er det foreksempel smart å linke til bedriftens punkt ikartet. Da øker man interessen med flere 100prosent i følge vår statistikk. Nå er det ettervårt skjønn HR- og personalledelsen det stårpå. De har en avgjørende rolle å spille for omSørlandet skal fortsette å hevde seg, avslutterHansson.

Nettstedet sørlandsliv.no er en informa-sjonsportal finansiert av landsdelens ledendevirksomheter, og har til formål å vise Sør -landets attraktive bo- og arbeidsmarked. Viba dem derfor komme opp med noen enklepunkter som personallederen allerede i mor -gen kan iverksette.

Her er fire tips til effektiv rekruttering gjennom blant annet stedsmarkedsføring 1) Gjør stedsinformasjon tilgjengelig i stillingsan-

nonsenDen mest attraktive arbeidskraften sitterikke nødvendigvis utenfor dørstokken.Den kan sitte i Vladivostok, Voss ellerWien. Det er ikke mangel på flotte bilder

og fengende slagord som hindrer folk i åflytte til nye steder. Det er mangel påtilgjengelig og troverdig informasjon omhverdagen. Hvor er barnehagene? Hvorligger jobben stillingsannonsen refererertil? Er det gode fagmiljøer på mitt felt? Erdet hus til salgs i nærheten? Hvor er sko -lene? Er det noen idrettslag/foreninger inærheten? Badebasseng? Idrettshaller?Hva skjer på kulturfronten? Informasjonom det som utgjør et sted er viktig for åtiltrekke den rette. Her kommer de nevntestedsprofileringsportalene inn. PåSørlandsliv.no har vi løst utfordringenmed kart (se sørlandsliv.no/kart), tilhø-rende nytt fra lokalaviser og nyttig infor-masjon fra andre kilder. Enhver virksom -het som rekrutterer, kan gratis hente utsitt kartpunkt (med logo, bilde, link tilhjem meside) og linke til denne informa-sjonen fra stillingsannonsen. Engelskinfor masjon om Norge og Sørlandet fin -ner du på Southnorway.no, men også påandre av de nevnte portaler. Kontakt gjer -ne sørlandsliv.no for mer informasjon omønsket kartpunkt og hva du finner på deulike portalene. Tjenestene er gratis.

2) Samle pålitelig stoff om stedet og bedriftenReklame er ikke så lett å ha tillit til nårman skal bosette seg på et nytt sted. Samleog presenter derfor mest journalistiskstoff. Samle på fakta, nyheter, statistikk,bilder, filmer og sitater fra kjente personer,om bedriften, eller stedet bedriften dinligger. Det vil være et aktiva som du kananvende til å tiltrekke. Det finnes mye avdette de nevnte portaler. Sørlandsliv.nohar for eksempel et samarbeid med 38medier i landsdelen, som har gitt over

4700 positive nyheter på næring, samfunnog kultur. Fra stillingsannonsen kan dulinke til denne informasjonen. Er dinbedrift mye i mediene? Da har vi sikkertallerede noe fra din bedrift som du kanlinke til.

3) «Pimp» stillingsannonsen – ta i bruk alle mulig-heter På nett opptrer annonsene fortsatt som iavis. Bruk linker til bilder, filmer, sitater,og gode informasjonskilder. Bruk sosialemedier og det som finnes av fristilte bilderfra for eksempel Panoramio eller turist -kon toret. Da beriker du stillingsannonsen,og får gjort flere interessert. Gjør somHode jeger Åstveit – link til et intervjumed nærmeste leder, eller kanskje nær -meste medarbeider? Et bilde av kontor-plassen som skal besettes? Mange kom -muner sitter på filmer fra kommunen manbør anvende aktivt. Se hva du finner påyoutube og bruk materiellet.

4) Engelsk er bare en dialektKan en svenske, danske, eller en engelsk-talende spanjol være den du søker? NAVEures er en felles europeisk stillingsportal,hvor det er gratis å annonsere. Her er detmuligheter. Spesielt i lys av krisen iEuropa, hvor tusentalls høykompetentarbeidskraft står uten arbeid. På south-norway.no kan nysgjerrige utlendingerfinne ut hva som kreves for å ta jobb påSørlandet. Her får de innføring i norskeforhold og får smaken av landsdelen.Sørlandsliv.no kan også tilby en av landetsrimeligste oversettertjenester om dinbedrift vil søke lykken i utlandet.

FOTO - BEN HARDING

Over100mill.kroner står ubrukt

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2255

2266

Morgendagens energimon-tører i Otera har vært pålærlingsamling på Stoa.HMS-sjef i Otera og leder forlærlingkurset, KeithSvenningsen, er fornøyd meddet han ser.

– Flinkere arbeidskarer skal du lete lenger etter.De står på og er meget lærevillige, skryterSvenningsen.

Han er i full gang med å instruere en gruppeelever i hvordan man kjører sikkert på en ATV. Iløpet av fire hektiske dager får de ferske lærlingenehåndtere terrengkjøretøy boremaskin, motorsagog vinkelkutter. Dess uten kurses de i blant annetførstehjelp, arbeid på vei og varmt arbeid.

– Vi blir bedre kjent med hverandre oglærlingene får et bedre innblikk i Otera og alle demuligheter og utfordringer vi kan tilby, sier Keith,som raust deler ut ros og opp muntringer til deunge. Han er ansvarlig for samlingen sammenmed avdelingsleder Kjell Inge Askeland.

Oterasatser påLÆRLINGER

Lærlingene i elektro-entreprenør-bedriftenOtera stråler av energiog ungdommeligpågangsmot

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2266

Gnistene spruter når lærlingene går løs på metallstenger med vinkelkutter. Riktig bruk av verneutstyr er avgjørende for å unngå skader.

Otera er en heleid bedrift i Agder Energi-konsernet. I høst har Otera 102 lærlingerunder opplæring. 30 lærlinger fra Drammen iøst, Lyngdal i vest til Valle i nord ble tatt oppi år, fordelt på energimontører og elektrikere.

– Otera trenger dyktige fagfolk på mangeområder og det er rift i bransjen om de beste.Vi ser det som en investering i framtiden å tainn og trene opp et betydelig antall lærlinger.Noen blir værende i bedriften, mens andrevidereutdanner seg eller finner andre jobber,sier Svenningsen.

SpennendeEn av de ferske lærlingene, Vidar Johnsen(17) fra Lyngdal, sier Otera virker som enspennende arbeidsplass.

– Det er en utfordring å jobbe med storekraftanlegg utendørs. Jeg trives best når jegjobber ute i frisk luft. Jobben som energi-montør gir tydeligvis mange ulike utfordrin -ger. For eksempel å feilsøke ute i felten nårlinjer faller ut og strømmen blir borte, sierJohnsen. Han vurderer å ta elektrikerfagbrevnår læretiden er over.

Marius Walvik (18) fra Mandal ble inspi-rert til å søke lærlingejobb av sin far.

– Min far arbeider i Otera og han har nokbidratt til at jeg ble interessert i energi-montør-faget. Jeg drømmer om å være medog reise digre master og bygge opp nyestrømforsyningsanlegg. Jeg tror ikke jegkunne trives med å arbeide på et kontor, sierhan.

Kameraten tipsetJoakim, Bjørnestøl (20) fra Kristiansand bletipset av en kamerat.

– En kamerat som hadde lærlingkontrakt

her, anbefalte Otera. Jeg angrer ikke på at jegsøkte meg inn selv. Otera byr på mangespennende arbeidsoppdrag og arbeidsmiljøetvirker godt. Og kanskje viktigst av alt; manfår anledning til å jobbe utendørs og brukekroppen. Kontorlivet er ikke noe for meg.Jeg gleder meg til å jobbe med større kraftan-legg, og funderer på om jeg skal gå videre påteknisk fagskole etter lærlingtiden. Mulig -hetene er mange, vi får se hva det blir til, sierBjørnestøl.

AV EIRIK VIGSNES(TEKST OG FOTO)

Oterasatser påLÆRLINGER

HMS-sjef i Otera, Keith W. Sven -ning sen, instruerer en gruppe ferskelær linger før de skal få prøve seg påen ATV. Sikkerhet står i fokus.Øyvind Åvitsland fra Evje og MariusWalvik (t.h.) fra Mandal følger godtmed.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2277

Joakim Bjørnstøl fraKristiansand trives med boremaskinen

Otera har satt seg som mål åbli bransjens beste på sam -funnsansvar, og er et eksem -pel på Agder som en ledenderegion innen dette feltet.Otera arbeider i et stort ogkonkurranseutsatt marked.

Samfunnsansvar (ofte forkorta CSR – fraengelsk Corporate Social Responsibility) ergjerne forbundet med globalisering og mul -ti nasjonale selskap. Vanlige problemstillin -ger er menneskerettigheter, arbeiderrettig-heter og anti-korrupsjon. For Otera somopererer i Norge og Sverige, kan denne typeproblemstillinger framstå som en formalitet,men HR-direktør i Otera, Finn Rune Johan -sen, ønsker at samfunnsansvar i Otera skalvære langt mer:

– Vi har en visjon som lyder: «Vi elektri-fiserer samfunnet». Og vår kjernevirksom -het er i høyeste grad samfunnsbyggende.Derfor blir det en naturlig videreføring foross å gå den ekstra mila for å bli best ibransjen på samfunnsansvar, og ta et ansvarfor samfunnet vi er med på å bygge.

Otera har en omfattende bilpark, ogarbei der aktivt for å redusere utslippene fradenne. Eksempelvis avholdes stadig flere avmøtene via videokonferanse. Dette inter-vjuet er intet unntak. Johansen ser rett inn ikameraet og fortsetter:

– Vi opererer i et stort konkurranseutsattmarked med store aktører. Selv om vi ikkeser på samfunnsansvar som en kortsiktigkonkurransedifferentiator, tror vi at ak tø r -ene som opptrer samfunnsansvarlig, er de

samme virksomhetene som får best om -døm me og er mest lønnsomme over tid.

Kjernevirksomhet og kjerneverdierArbeidet med samfunnsansvar i Oterabaserer seg altså på kjernevirksomheten iselskapet: Å bygge samfunnet. Likefulltstopper ikke engasjementet der, men ogsåav mer konkrete tiltak som gode HR-rutiner, HMS, klima- og miljøpåvirkning,etiske innkjøp og etiske retningslinjer foransatte. I tillegg har Otera et samarbeid medNAV for å hjelpe mennesker inn i arbeids-markedet. Fellesnevneren for samfunnsan-svar i Otera er allerede eksisterende verdier iselskapet:

– Vi kan eksempelvis se på «ETIKKOtera» som er vårt nye etikkhefte. Det inne-holder 20 punkter om hvordan vi skalhandle i ulike situasjoner. Alle punktene erknytta til en av våre fire kjerneverdier: Nær -het, handlekraft, troverdighet og nytenkning.På den måten ligger alle punktene i etikk-heftet allerede bevisst og ubevisst latent ivirksomhetens kultur og daglige virke, slik atvåre kolleger kjenner seg igjen i disse, mensamtidig gjør verdiene til noe som er merhåndfast.

Samfunnsansvar AgderOtera deltar gjennom sin eier Agder Energi i«Samfunnsansvar Agder». Med nesten 30private bedrifter og offentlige organisa-sjoner fra Agder, er samarbeid et stikkord

for prosjektet. Ledere fra virksomhetenekombinert med spisskompetanse fra Uni -versi tet i Agder og Agderforskning, gjør atman får et uvanlig bredt perspektiv på sam -funnsansvar. Leder for SamfunnsansvarAgder, Marianne Rodvelt, forteller hvorforSørlandet er en innovativ region på området:

– Det er mange mennesker som delerforståelsen av at samfunnsansvar skal væreen del av en strategisk endring i forretnings-verdenen på Sørlandet, og det er mangeselskap her som allerede er dyktige påområdet. Samarbeid og kompetanse på tversav bransjer er viktig for å få til en strategiskendring der de ni milliarder menneskenesom bor på planeten i 2050, vil leve gode livinnenfor en bærekraftig bruk av ressursenepå kloden.

Rodvelt trekker også fram viktigheten avengasjementet for samfunnsansvar hosfylkeskommunene og det regionale virke-middelapparatet på Agder. Et fagmiljøinnenfor områder relatert til samfunnsan-svar kan også være viktig, sier hun, ogutdyper:

– Det er kanskje ikke tilfeldig at engasje-mentet er stort i Agder, eksempelvis har vijo GRID (en del av FNs miljøprogram) iArendal. Et slikt kompetansemiljø bidrarnok til økt interesse og kunnskap over tidhos aktører i både det private og det offent-lige.

AV MANGUS GRAVEMARTIKKELEN ER ET RESULTAT AV SAMARBEIDET MED TRAINEE SØR

OTERAS VERDIHUS er grunnlaget for Oterasvirke og for arbeidet med samfunnsansvar

i selskaqpet.

LEDER Samfunnsansvar AgderMarianne Rodvelt.

Strategisk samfunns-ansvar sørpå

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2288

Med et hjerte som bankerfor Sørlandet og en visjonom å gjøre landsdelenrikere er Sparebanken Søren viktig samfunnsaktør.Utdeling av gaver og spon-sorater viser et ekte enga-sjement for å bidra til åskape et bedre liv i Agderog Telemark.

20 millioner Sparebanken sør har en lang tradisjon med ådisponere deler av overskuddet til allmenn-yttige formål. I 2010 nådde utdelingen etrekord høyt nivå på 20 millioner kroner.Gavevirksomheten representerer en betyd-ningsfull del av bankens samfunnsansvar, etfokus som de siste åra har fått økt prioritet.

– Sparebanken Sør har en visjon om ågjøre landsdelen rikere, dette handler om åtilrettelegge for ny virksomhet, arbeidsplas -ser, boliger, kultur og utvikling, beskriverRolf Søraker, stab-direktør i SparebankenSør.

– Utdeelig av gaver er for oss et viktigverktøy for vekst og utvikling, sier han.

Samfunnsengasjement kommer også tilsyne gjennom ordinær drift, sponsorater ogklimapartneravtaler. Mottakerne er mangeog varierte, men de har alle én ting til felles– de er med på å gjennomføre bankensvisjon.

Styrker landsdelenSparebankenes gavevirksomhet stammer frasparebankenes egenart som selveiende insti-tusjoner. Deler av sparebankenes overskuddtilfaller et grunnfond som etter loven kangis til samfunnet som gaver til allmennyttigeformål. Ved hjelp av dette ønsker Spare ban -ken Sør å bidra til en bærekraftig landsdelmed god verdiskapning.

Målet er å skape en attraktiv region ogstyrke Sørlandets omdømme. Bankenønsker å bidra til verdiskapning og vekst forenkeltpersoner, næringsliv, kulturliv, idrettog fellesskapet for øvrig.

Et allment kjent engasjement er hoved-sponsoravtalen med IK Start. Søraker refe-rerer til avtalen som et klart valg.

– Valget å gå inn som hovedsponsor varfornuftig. IK Start er Sørlandets største fot -ballklubb, og vi er landsdelens største bank.En sterk kopling mellom oss og IK Start erderfor til stede. Vi har den samme tilhørlig-heten og mange av de samme ambisjonenefor å skape en rik og fremragende landsdel.

Banken har også en rekke andre liknendetiltak å vise til. Støtte har de siste årene blantannet blitt utdelt til Arendal kulturhus,Universitetet i Agder, en rekke idretts-klubber og andre formål som er med på åstyrke fylkene banken tilhører.

Styrker bankenGavevirksomheten bringer også fordeler tilbanken. Et bærekraftig samfunns- og nær -

ings liv legger et godt grunnlag for bankensframtidige økonomiske resultater, men ogsåevnen til å påvirke denne utviklinga har desiste åra fått økt fokus. I tilegg bidrar til -takene til et godt omdømme, økt vekst oggod mediedekning for Sparebanken Sør.

Bankens ansatte er også fornøyde. – Deter all grunn til å være stolt av å arbeide i enbedrift som gir en viktig del av overskuddettilbake til landsdelen, og som har så mangemedarbeidere engasjert i positive og viktigeoppgaver, understreker Søraker.

AV LINE SMITHTRAINEE I SPAREBANKEN SØR

Sparebanken Sør gjørlandsdelen rikere

Sparebanken Sør blei i 2010 hovedsponsor av IK Start.

RettelseI saken «Fra fiskesløying i Japan til arbeids -livets ilddåp i Trainee Sør» i forrige utgaveav Agdernæring var beklageligvis artikkel-forfatterens navn falt ut. Artikkelen erskrevet av Sturle Hamre, Trainee Sør.

Vi beklager.

Otera - En av landets største tekniske entreprenører innen elektro og energiOtera er et selskap i Agder Energikonsernet og er delt i Elektro og Infra. Otera Elektro AS har 350 ansatteog er en av Sørlandets største elektroentreprenør. Vi utfører oppdrag innenfor Bygg, Service, Industri ogOlje & Marine, og har vært leverandør av tekniske anlegg til flere prestisjeprosjekter i alle segmentene.

Otera Elektro AS, Andøyfaret 1, 4623 KristiansandTelefon: 414 84000 – www.otera.no

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2299

Aquarama aktivitetssenter isyd-østre delen av Kristian -sands bykjerne vil, når det stårferdig i slutten av mars nesteår, inneholde et variert ogmeget attraktivt aktivitetstilbudmed flotte opplevelser forbåde fast boende og til reisen -de. Hovedinnholdet blir etstort idretts-og badeanlegg,flerbrukshall med mulighet foreliteseriekamper i håndballo.l., kontorer, helserelatertnæring, butikker samt et storthotell. Bruksarealet blir påhele 28.000 m2.Åpninga av bade- ogidrettsanlegget er fastsatt til22. mars 2013 mens hotelletskal tas i bruk tre månederseinere.

Prosjektet er organsiert som OPSprosjekt,der utbygger Aquarama Kristiansand AS,

bestående av Kruse Smith Eiendom AS ogBRG Eiendom AS, har ansvar for utbygging,drift og vedlikehold i minst 40 år. Kristian -sand kommune har forplikta seg til å kjøpetjenester for vel 14 millioner kroner i året.Totalprosjektet er på i overkant av én milliard2009-kroner og det regnes med at 250.000mennesker skal besøke stedet hvert år..

Aquarama får to hovedinnganger. Én fraparkområdet i forlengelsen av Strand -promenaden og én fra Elvegata. Gåendelangs Strandpromenaden vil møte en finplass foran inngangen, med sjenerøse sitte-trapper og et opphøyd torg med gode solfor-hold og utsikt mot både park og bystrand.Stedet får også mulighet for uteservering.Parkområdet opparbeides som et aktivttilleggsareal for bystranda blir tilrettelagt forballspill, lek, soling, rekreasjon osv.

Hovedinngangen fra Elvegata skal blantannet benyttes av de ca. 2.000 elevene fraTangen og Kvadraturen vgs. som skal ha sinegymsaler i anlegget. Samtidig som forhol-dene også blir tilrettelagt for alle som bareskal slippes av fra bilen.

Den andre hovedinngangen, fra ØstreStrandgate, gir i tillegg mulighet for inngangtil bar, restaurant og en uteservering medflott utsikt til havna.

Begge inngangene fører deg inn i anleg-gets hjerte; vesti bylen, som fungerer som enindre gate på tvers av bygget. Her vil besø-

kende lett kunne orientere seg og finne framtil de mange ulike tilbudene. Arkitektoniskskiller den indre gata den delen av bebyg-gelsen som forholder seg til kvartalsstruk-turen mot nord og den del av bebyggelsensom ligger i parken mot syd.

Nordre del, mot Østre Strandgate, ertilpassa den murarkitekturen og gateløpetsom eksisterer i dag. Her er det mer konven-sjonelle bygninger i mur, som sammendanner en S-form. Dette skaper to «uterom»hvor det ene skal benyttes av hotellet til ute -servering, mens det andre fylles med idretts-anlegg. Hotellets uterom eksponerer seg motsyd og bystranda, mens det andre ligger vis-à-vis den gamle og flotte tidligere militær -kaserna og vil gi et luftig gatesnitt mot denbevaringsverdige bygningen.

Sør for vestibylen kommer folkebadet.Her vil man oppleve at overgangen mellomute og inne nærmest opphører. Parken bliren del av badet og de badende vil føle segsom en del av naturen utenfor. Det blir storeåpne glassfelt med utsikt til bystrand, hav oghimmel.

Utomhusanlegget vil bestå av torgplassved hovedinngangen, park og strand. Herblir det rekreasjonsarealer for lek og opp hold– noe for alle aldersgrupper. Store ogmarkante trær har vært viktig å bevare, bådelangs gatene og i parken.

AQUARAMAKristiansands nyeaktivitetssenter

Kort om de ulike funksjonene:Flerbrukshallen består av to treningsbanerfor håndball. Til daglig kan disse deles inn itotalt seks ulike gymsaler for Tangen vgs, ogKvadraturen vgs’ elever. Den skal også fun -gere som en arena for eliteseriekamper medsine 1.700 tribunesitteplasser.

Badeanlegget består både av fire ulikeavdelinger; idrettsbad, familiebad, velvære -avdeling og helsebad.

Idrettsbassenget blir fire ganger så stort somdet gamle badet; hele 25x50 meter. Det bliret kombinert svømme- og stupbasseng, av -merka for kort- og langbanekonkurranser,samt flere stuphøyder, helt opp til 10 meter.Det er tilrettelagt for synkronstup fra 1, 3 og10 meter. I tillegg kommer flere faste stup-og sviktbrett. Deler av bassenget har heve/ -senkebunn som gjør at dybden kan tilpassessvømmeopplæring eller det kan kjøres heltopp til et tørrareal, når det møtte trengesunder stevner.

Familiebadet får 14 ulike vannflater. Detblir blant annet flere vannsklier, bølgebad,

utebad, varierte badstuer, varme velværebas-senger, kaldkulper. Plaskebassenger for dealler minste og surfemuligheter for de merdristige. Det er også et eget helsebad-bassengpå 8x12,5 meter med god temperatur. Dettekan om ønskelig avgrenses fra resten avanlegget, og egner seg for blant annet grup-petrening. I andre etasje kommer et privatspa-anlegg i tilknytning til hovedbadet.

Treningssenter: Det blir treningsanlegg itredje etasje med bl a. spinningssaler, aero-bicsaler, styrketrening, lekerom for barn oget flott takterrasse.

Kontordelen: Ca. 7.000 m2 er avsatt tilkontorer for en blanding av kommunale ogprivate tjenester. Her vil vi bl. a. finneSentrum helsestasjon, samfunnmedisinskenhet i kommunen, frisklivssenter og flereulike private aktører innen virksomheter somfysioterapi og spesialistlegetjenester.

Det er arkitekt Erik Asbjørnsen som harhatt ansvaret for kontordelen i regulerings-fasen, mens Asplan viak as hadde ansvaretfra skisseprosjektfasen og framover.

Byhotell: Hotellet blir Sørlandets størstemed 229 værelser. Beliggenheten, like vedby stranda og med alle Aquaramas mange til -bud, vil gjøre hotellet meget attraktivt for be -søkende hele året. Hotellet får à la carte-restaurant, uteservering og en stor kon fe ran -se avdeling med flere typer møtelokaler. Sam -bruk med resten av anlegget gjør hotelletaktuelt som arrangementssted for bl. a.messer og større møter.

Forretninger: Ut mot Elvegata kommerdet ca. 500 m2 forretningslokaler med plasstil for eksempel apotek- og serveringsvirk-somheter.

– – –Det er Asplan Viak som har hatt fagansvaretfor arkitektur, brannrådgivning, bygg kon -struk sjon og landskapsarkitektur, samt værtrådgivende ingeniører innen vann- og attrak-sjoner. Asplan Viak, som er spesialist innenvannattraksjoner, har hatt flere titalls arkitek -ter og ingeniører involvert over flere år.

ALLE ILLUSTRASJONER: ASPLAN VIAK AS

AQUARAMAKristiansands nyeaktivitetssenter

3322 AQUARAMA - KRISTIANSAND AQUARAMA - KRISTIANSAND

Aquarama - Kristiansand

Totalentreprenørfor hele Aquarama-

prosjektet Anbefalt av Norges Astma- og

Allergiforbund

Aquarama - Kristiansand

®

TT Anlegg AShar utført alt grunnarbeid forAquarama

Doneheia 138, 4516 MandalTelefon 38 28 95 00 - postmaster@ttas.no

www.ttas.no

Aquarama - Kristiansand

� Ventilasjon � Beslag� Takrenner � Pipehatter

� Prosjekter

Tjønnvoll - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 51 27 - Mobil 90 92 61 49

firmapost@ulsteinblikk.nowww.ulsteinblikk.no

Blikkenslager-og ventilasjons-

arbeidene utføres av oss

Aquarama - Kristiansand

3333AQUARAMA - KRISTIANSAND AQUARAMA - KRISTIANSAND

Mesterligutført

gulvbelegg og malerarbeid

Aquarama - Kristiansand

www.seierstad.no

Spunt- og pele-arbeidene ved

Aquarama-anlegget

er utført av

Aquarama - Kristiansand

AQUARAMA Bystranda, Kristiansand

Arkitektur, landskapsarkitektur,rådgivende ingeniører: Vannbehandling, brann og byggkonstruksjon

3344 AQUARAMA - KRISTIANSAND BEDRIFTSFORBUNDET

Aquarama - Kristiansand

Wergelandsveien 1, 4616 KristiansandPb. 4544 Grim, 4673 KristiansandTlf. 38 02 54 00 - Fax 38 02 98 24E-post: loyning@loyning.no

Vi har vært ansvarlig rådgiverfor VVS-anleggenepå prosjektet

Norlock DB Montasje ASleverer og monterer alt av innvendige dører i både badedel og idrett/næring.

I tillegg har vi også allleveranse og montering av lås og beslag i de samme områdene.

Vi takker for oppdraget.

Mer informasjon om oss finner du på www.norlock.no � 380 77 277

NØKKELEN TIL TRYGGHET

Aquarama - Kristiansand

Regionleder Arnt Georg Arntzengleder seg over stor interesse formedlemskap i Bedriftsforbundet.

I løpet av de to siste dagene inovember fikk region Sør tre nyemed lemmer. Dette er mer ennnoen annen region i landet, ogleder Arnt Georg Arntzen regis-trerer med glede tre nye med lem -mer:- Pernille kafé på Evje.- Tvedestrand Boktrykkeri

øst i Aust-Agder.- Gry Helene Alm Pedersen

ble verva under gründeruken i Telemark.

Totalt ble det registrert åttemed lemmer i de seks regioneneBedriftsforbundet er delt inn i.Det at tre av disse er under regionSør gjør at leder Arntzen er stolt.

– Det er viktig å poengtere atvi ikke har gitt oss med dette. Vihåper medlemsveksten fortset ter.Totalt har Bedrifts for bun det3.000 medlemmer i Norge. Det tevil vi gjerne doble i løpet av detkommende året, sier den alltidopti mistiske regionlederen.

Han vil samle styremedlem-mene for regionen til neste styre -møte på Losby Gods i januar. Derskal slagplanen leg ges for hvordande skal få fort satt vekst i medlem-stallet.

– Det er tydelig at fri advo kat -hjelp og gunstige forsikringsord-ninger trekker flere, konstatererhan.

15. mars avholder regionen sittårsmøte i Kristiansand.

Bedriftsforbundet:

Medlems-vekst i sør

EN BLID leder i Bedriftsforbundet, Arnt Georg Arntzentar gjerne i mot flere medlemmer.

3355AQUARAMA - KRISTIANSAND BEDRIFTSFORBUNDET

Bedriftsforbundet oppfor-drer alle å være meroppmerksom på forsik-ringene sine. – Det finnes mange bedrifter som harforsikringer de egentlig ikke har bruk for –og som de ikke vil ha nytte av om det en dagskulle skje noe. Jeg er ikke i tvil om at detfinnes virksomheter som ville ha klart segmye bedre om de hadde hatt andre, bedreog kanskje til og med langt rimeligere forsik-ringsordninger enn det de har i dag. Det kanvære mye å spare ved å inn hente pris fraflere selskaper og vurdere å flytte dagensforsikringer til andre selskaper.

Dette sier Arnt Georg Arntzen – leder avBedriftsforbundet region Sør – til Agder -nær ing etter samlinga på Maritim Hotel iFlekke fjord en onsdagskveld i oktober. 13personer satt lydhøre foran generalsekretærLars Erik Sletner da han fortalte om forde-lene ved medlemskap i Bedriftsforbundet,og da Bedriftsforbundet forsikringsansvar-lige Marius Thorsen fikk ordet tok det heltav.

Interessen blant tilhørerne var stor. Blantde 13 tilstedeværende var det flere somgjerne kunne tenke seg å spare noen tusen-lapper, og derved gjøre bunnlinja i regn-skapet bedre. Thorsen informerte om flereforsikringsordninger som møtedeltakerne idet hele tatt ikke hadde vurdert, men som

virkelig kan være greie å ha den dagen detskjer noe med en selv eller ansatte.

På møtet fortalte også leder i Bedrifts -forbundets Sørlandsavdeling, Arnt GeorgArntzen, om to egenopplevde historier somfikk flere av møtedeltakerne til å se nærmerepå hva Bedrifts forbundets forsikring har åtilby.

– Den ene er fra mitt eget eiendomsfirmasom jeg er innehaver av i Høvågbygda,fortalte Arntzen. – Gjennom dette selskapeteier jeg et bygg med fire leiligheter og kon -torlokaler i Høvåg sentrum. Ved å flytteforsikringa til Bedrifts forbundet tjente jegraskt 30.000 kroner i året, sa han.

– Det andre eksempelet er fra da jeg engang fikk problemer med skuldrene. Jeg tokkontakt med Bedriftsforbundets helseforsik-ring og fikk behandling uten å stille i «køen».Når jeg ser næringsdrivende som ikke harslik forsikring sliter med helsa, lovpriser jegmeg selv for å ha benytta meg av dette flottemedlemstilbudet. – Helseforsikringa harbåde jeg selv og bedriftene mine tjent oppigjen flere ganger, legger han til. Arntzen,som er innehaver, daglig leder og redaktørav Høvåg avisa – landets minste lokalavis,forteller at Bedriftsforbundet markerte sitt20-års jubileum i Oslo uken etter pr-offen-siven i Flekkefjord.

– Vi synes det er flott at nye med lem merhar strømma til organisasjonen i løpet avden siste tiden. Vi tilbyr medlemskap tilredusert pris for nye medlemmer. Første

året koster medlemskapet kun 3/4 av vår frafør gunstig medlemspris. Når man sernytten av et medlemskap, er det lett å forståhvorfor vi får flere medlemmer, sier ArntGeorg avslutningsvis.

Vellykka høstmøte i LillesandBedriftsforbundets region Sør hadde be -søket av ordfører Arne Thomassen som enhoveddel av samlingen på Høvåg Gjestehusen torsdgskveld i november. På dennesamlinga informerte leder Arnt GeorgArntzen og sentralstyremedlem TomUtsogn om fordeler ved medlemskap iBedriftsforbundet – som samler mer enn3.000 små og mellomstore bedrifter her ilandet. Samme dag som samlingen pågikkpå Gjestehuset hadde Arnt Georg Arntzenverva et nytt medlem i Tvedestrand.

– Dette synes jeg er et godt eksempel påBedriftsforbundets viktighet. 3.000 bedrifterhar valgt å være med i et forbund som de ialler høyeste grad har nytte av å være med -lem av, konstaterer Arntzen som i dissedager er i ferd med å avslutte en vervekam-panje.

– I løpet av det første året kommer nyemedlemmer utvilsomt se fordelen vedmedlemskapet!

Sjekk forsikringene dine!GENERALSEKRETÆR Lars Erik Sletner møtte en lydhør forsamling da han deltok på møtet som Bedriftsforbundet region Sørarrangerte i Flekkefjord. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN

Agdernæring har helt siden 2007 presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Visupplerer stoffet med et portrett intervju medfylkes ord fører/ ordfører. Hensikten er at leserneskal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

BirkenesAreal: 675 km2

Befolkning: Ca. 4 950

Kommunen grenser til Kristiansand og Venneslai Vest-Agder og Iveland, Evje og Hornnes, Fro land, Grimstad og Lillesand i eget fylke. Sør lands banen går gjennom kommunen over en strekning på 40 kilometer, blant annet forbiHerefoss stasjon. Birkeland er kommunesentrumog ca halvparten av innbyggerne i kommunenbor her. Birkeland ligger ved riksvei 41, 30 km fraKristiansand og 13 km fra Lillesand. Tofdalselvarenner forbi Birkeland, og Teinefossen er envelkjent badeplass. Jord- og skogbruk er viktigenæringer, men kommunen har også en delindustri med om lag 400 arbeidsplasser. Denstørste bedriften er 3B Fiberglass Norway (tidl.Owens Corning) med cirka 180 ansatte. Andrestørre bedrifter inkluderer Uldal Vinduer og Dører,Foss Bad, Scanflex, KOAB Industrier, BirkelandTrykkeri, m.fl. Lokalavisa i Birkenes heterBirkenes-Avisa og kommer ut hver onsdag.

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Nr. 3 - 2012Odd OmlandEvje ogHornnes

Innlandskommune i stor vekst

Denne gangen har vi tatt turen tilkulturkommunen Birkenes, og vifikk en prat med ordføreren der,Arild Windsland. Han var ikkegamle karen da han spurte sin farom hvordan man ble medlem ikommunestyret. Da fikk han tilsvar at han måtte sørge for ågjøre seg sett og hørt i tilstrekkeliggrad. Det gjorde han.

Da Erling Nordvik snakket til folket om Høyres poli -tikk på 70-tallet, var han så folkelig at 17-åringen ArildWindsland ble fenget av budskapet, og siden har hanvært aktiv i politikken. Nå sitter han i ordførerstolen iBirkenes kommune og trives svært godt med det. – Jeger vokst opp med politikk, forteller Arild til Agder -næring. – Min far var aktiv i Venstre, og vi snakkaveldig mye politikk hjemme da jeg vokste opp. Det varden folkelige retningen Høyre tok på 70-tallet, daHøyres budskap gikk til folk flest, som trigget poli -tikeren i meg. De snakka til mennesker, og jeg bleengasjert. Det har vært en lang, men nødvendig vei tilder jeg er i dag, og jeg begynte min politiske karriere i1979 som 1. varamann i kommunestyret. I 1980 ble jegfast medlem, og jeg satt i tre perioder, blant annet somleder for helse- og sosialstyret. Jeg husker at jeg synesdet var et stort ansvar, og det var en god læringsprosessi systemet.

Med familie og små barn tok han en pause fra poli-tikken, men etter tre perioder og store barn ble hanvalgt inn igjen. – Det var i 2003, og da jeg ble gjenvalgti 2007, begynte jeg for alvor å tenke tanken på å siktemot ordførerrollen. Så langt hadde jeg ikke følt megkompetent nok, men da begynte jeg å bli såpasserfaren, og jeg følte meg moden. Jeg hadde på det tids-punktet begynte å arbeide med de mer tunge sakene,og jeg trivdes godt i det virket. I 2011 ble jeg valgt tilordfører, og jeg kjenner at jeg sitter gjerne en stund til,understreker han. – Men jeg er glad for den tida jeg varutenfor politikken og fikk være mye sammen medfamilien.

Birkenes kommune har alltid vært i stor vekst, menetter at E18 mellom Kristiansand og Grimstad stoferdig, skjøt denne veksten fart. – Birkenes er denhurtigst voksende kommunen i Knutepunkt Sørlandet,og det er en av de kommunene med størst vekst pålandsbasis, faktisk, hevder han. – Det er blitt mye mertilgjengelig etter E18, og folk synes å ønske seg tilutkantkommunene i mye større grad enn før. Det erikke noe problem å pendle til Kristiansand eller

Grimstad, og alt ligger godt til rette for barnefamilierher. Vi har full barnehagedekning, helt ny skole påsmåbarnstrinnet og en totalrenovert skole for øvrig,med påbygd kulturarena og kantine. Det nye bygge-feltet på Natveitåsen gjør det også attraktivt å bo her.

Dugnadsånden er sterk i bygda, og idrettslagene eraktive. Skiskyting og fotball utmerker seg spesielt, menogså innefor sang og musikk skjer det mye. Med stadigflere tilflyttede barnefamilier er det viktig at infrastruk-turen er på plass, og Birkenes tilbyr ungene alt detrenger for en god oppvekst og et hyggelig miljø. Menvi er på ingen måte i mål ennå. Vi jobber mye medomdømmebygging for å markedsføre oss, og det erogså mye oppmerksomhet mot et kommunalt senterfor å få et enda sterkere bygdesentrum. Sammen medinnbyggerne vil vi forme utviklinga framover slik at allekan føle at de har et eierskap til stedet de bor på. Folkvil føle seg sett, hørt og forstått enten de bor i bygdeller by, og sammen blir vi sterkere.

Birkenes har cirka 400 industriarbeidsplasser, ogArild arbeida i den bransjen i den perioden han ikkevar fullt så engasjert politisk. – Det gjorde jo at jeg traffmange mennesker og fikk et stort nettverk. Det eruvurderlig med tanke på utviklinga av kommunen ogden jobben jeg vil gjøre nå. Det har vært flere dialog-møter mellom næringslivet og ulike brukergrupper forå styre utviklingen i en retning alle kan ha det godtmed. LISA-prosjektet (Landsbyutviklingen i Skan di -navia) er et grenseoverskridende samarbeidsprosjekt vihar jobba med over en treårsperiode, og det overordnamålet har vært å få en positiv utvikling av bygdene,mobilisere lokalbefolkninga og legge til rette fornæringsutvikling og besøksnæring. Vi arbeider videre ikommunen med dette for å utvikle kommunen ogBirkeland sentrum optimalt. Med blant annet Tovdals -elva som en naturattraksjon ligger det et stort potensialfor turisme. Laksen er tilbake, og elva har fine bademu-ligheter. I samarbeid med omkringliggende attrak-sjoner, for eksempel Dyreparken, kan kommunentrekke til seg besøkende som får oppleve innlands-Norge og vakker natur. Vi har fått med oss gode erfa-ringer med LISA-prosjektet, som vi kan bygge viderepå.

Engasjementet er sterkt hos ordføreren i Birkenes,og han trives godt med å være en del av en liten plass.– Alle kan ikke være like store og like urbane. Vi hardet godt her, og folk viser at de har en tilhørighetgjennom deltakelsen i det vi holder på med. Jeg tror detkommer til å fortsette å vokse. Folk vil bo naturnært.De vil slippe å bekymre seg for ungenes oppvekst-vilkår, og de vil oppleve ro. Det får de her, avslutterArild.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Innlandskommune i stor vekst

Arbeids- og næringslivi Birkenes kommune

TOVDALSELVAfra Flå motHerefoss

Foto©2010 SNø

IIkkkkee mmaannggee uutteennffoorr BBiirrkkeenneess ffoorrbbiinnddeerrkkoommmmuunneenn mmeedd eett aakkttiivvtt oogg pprroodduukkttiivvtt

iinndduussttrriimmiilljjøø,, mmeenn vvii kkaann ffaassttssllåå aattBBiirrkkeenneess eerr eenn iinndduussttrriikkoommmmuunnee..

DDeett eerr eett aallllssiiddiigg aarrbbeeiiddss--oogg nnæærriinnggsslliivv ii kkoommmmuunneenn.. HHjjøørrnneesstteeiinnssbbeeddrriifftt oogg

ssttøørrssttee pprriivvaattee aarrbbeeiiddssppllaassss eerr 33BB FFiibbeerrggllaassss NNoorrwwaayy AA//SS mmeedd ccaa.. 118800

aannssaattttee.. AAvv aannddrree ssttoorree bbeeddrriifftteerr mmåånneevvnneess UUllddaall AASS,, FFoossss FFaabbrriikkkkeerr,, SSccaannfflleexx,,KKOOAABB IInndduussttrriieerr AASS oogg BBiirrkkeellaanndd TTrryykkkkeerrii..

VViiddeerree ««hhuusseerr»» kkoommmmuunneenn ttrree ssttoorree ttrraannssppoorrttffiirrmmaaeerr.. TTiill ssaammmmeenn hhaarr ddiissssee

bbeeddrriifftteennee mmeerr eennnn 440000 aannssaattttee..DDeett eerr ooggssåå eenn bbyygggg--oogg hhåånnddvveerrkk--vviirrkkssoommhheett aavv eett bbeettyyddeelliigg oommffaanngg..

DDeett ssttøørrssttee bbyyggggmmeesstteerrffiirrmmaaeett ssyysssseellsseetttteerrffoorr øøyyeebblliikkkkeett ccaa.. 2255 ppeerrssoonneerr..

KKoommmmuunneenn hhaarr ooggssåå eett bbeettyyddeelliigg jjoorrdd-- oogg sskkooggbbrruukk..

Det er også en rik floar av dagligvarebu-tik ker, kiosker, spesialforretninger, bi l -verksteder, bank- og regnskapsvirksom -het, overnattingsbedrifter m.m. For bru -ker samvirket Sør åpna for noen år sidenet moderne dagligvaresenter på Birke land og Norgesgruppen har etablert enmoderne KIWI-butikk i sentrum for et årsiden. Det er også en veletablert kinares-taurant i bygda. Begge disse virksomhe-tene har en betydelig og positiv virkningfor Birkeland som handelssenter

BBiirrkkeenneess NNæærriinnggssffoorruummBirkenes næringsforum, som ble etablerti 1992, bidrar sam arbeid mellom detlokale næringslivet og den politiske ogadministrative ledel sen i kommunen.Næringsforumet har 23 medlemmer, oghar Tone Foss By som styreleder.

Formålet med næringsforumet er åbidra til økt kontakt mellom kommunen,enkeltbedrifter, håndverkerforeningen,sentrumsforeningen og primærnæ-ringene. Forumet kan også ha kontaktmed tilsvarende bedrif ter og organisa-sjoner i andre kommuner. Det erønskelig med samarbeid i saker somangår hele eller deler av næringslivet,bidra til videreutvikling av det eksiste-rende næringslivet og å legge forholdenetil rette for å etablere nye virksomheter.

Nærings forumet skal også bidra til åfremme forståelse for det lokale nærings-livets betydning for lokalsamfunnet ogdets økonomi og arbeide for bedredelokale rammebetingelser for næringslivetog å fremme forståelse for og innsikt iBirkenes kom munes virksomhet.

Birkenes Næringsforum kan dele uten næringslivspris, men det er ikke utdeltnoen pris i 2012.

DDee ssttøørrssttee pprriivvaattee aarrbbeeiiddssppllaasssseennee ii BBiirrkkeenneessBendiks Birkeland Transport ogCement støperi as, ca. 30 ansatte –Birkeland Busser A/S, ca 25 ansatte –

Birkenes Sparebank, ca. 15 ansatte –Birkeland Trykkeri A/S, ca. 30 ansatte –Byggmester Kristian Flaa as, ca 25 an sat -te – Foss Fabrikker A/S, ca. 35 ansatte –KOAB Industrier AS, ca. 40 ansatte– OddGrødum Transportforetning, ca. 20ansatte – 3B Fiberglass Norway A/S, ca.180 ansatte – Scanflex A/S, ca. 45 ansatte– Uldal, ca. 90 ansatte.

3B Fibreglass Norway AS er kommu-nens hjørnesteinsbedrift. For å møte enstadig sterkere konkurranse på det inter-nasjonale markedet installerte de i høstny smelteovn.

Det er gledelig at Scanflex AS, somfylte 25 år i 2011, har overtatt og flyttet enrelativ stor trevarefabrikk fra Søm iKristiansand og samlokalisert virksom-heten i Scanflex’ lokaler på Birkeland.

Birkeland Trykker AS fusjonerer iløpet av 2012 med Bjorvand & SkarpoddeAS i Kristiansand. Deler av trykkerivirk-somheten i Kristiansand flyttes tilBirkeland i løpet av 2013. Fusjonen vilsette den nye bedriften i stand til åutnytte ressurene bedre og gjøre den merkonkurransedyktig både lokalt og pålandsbasis.

Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav,gjennomsnittlig 2,5–2,8% av arbeids-styrken. Finanskrisen i Europa gjør imid-lertid fortsatt situasjonen usikker i tidasom kommer. Birkenesindustrien erspesielt avhengig av høy innenlandsetterspørsel etter sine produkter; vinduer,dører, trykkeriprodukter, laminerteprodukter, baderomsprodukter m.v.

I kommunen er det flere virksomheterinnen transport relatert til både bygge-og anleggssektoren, til flis- og tømmer -transport og i bussbransjen.

Bygge - og håndverkervirksomhetenhar også et betydelig omfang og syssel-settingen innenfor denne bransjen harvært stabil og noe økende de siste årene.De er avhengig av at bygge -, anleggs -og renoveringsbransjen har høy aktivitet.

HHaannddeellss-- oogg SSeerrvviicceennæærriinnggeenn..Det er fire dagligvarebutikker ikommunen, flere håndverksbedrifter,kiosker, noen spesialforretninger,bilverksteder, bank, regnskapsvirk-somhet, overnattingsbedrifter, frisør, oghudpleie, treningssenter, sykkelverksted,

ULDAL FABRIKKER på Birkeland.

3399AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Arbeids- og næringslivi Birkenes kommune

senter, sykkelverksted, gartneri, restau-rant, hotell, salg av bygningsartikler ogbilforretninger.

Nytt av året er en virksomheter somselger interiørartikler, gaveartikler,kalde- og varme drikker, apotek, frisør-salong, ny hudpleiesalong.

Det er en prioritert oppgave å styrkeBirke land sentrum som handels- ogkom mune senter for på den måten ådemme opp for handelslekkasjen tilSørlandsparken og bysentrene iGrimstad, Lillesand og Kristian sand. NyE 18 har imidlertid med ført økt konkur-ranse i forhold til de store handelssen-trene.

TTuurriissmmee oogg rreeiisseelliivvssnnæærriinnggeenn..Det er de siste årene etablert flere tilbudinnen reiselivet i kommunen. Disse harogså i 2012 hatt en relativt god utvikling.

Midt i sentrum ligger BirkelandHotell. Alle rommene ble totalrenovertog modernisert for et års tid siden oghotellet framstår meget tiltalende i lysefarger og moderne design. Hotellet harogså egen butikk med flotte dødehavs-produkter, kosmetikk, spa, velvære-produkter og helsekostartikler.

Reiselivsvirksomheter med tilknyt-ning til Tovdalselva har nytt godt av atdet i 2012 ble det fiska hele 1.903 kg laksog 56 kg sjøørret. Dette viser at kultive-ringstiltakene de siste årene har gittresultater for laksefisket også i dettevassdraget.

Aktiviteten knyttet til elva er sværtgunstig for økt næringsutvikling i kom -munen. Elva har imidlertid et potensialetil utvikling av næringsrelatert virk-somhet og det er ønskelig at denne virk-somheten utvikles videre i årene somkommer.

PPrriimmæærrnnæærriinnggeerr oogg bbyyggddeeuuttvviikklliinnggI LISA prosjektet hadde vår kommuneen sentral posisjon for å utvikle bygde-sentrene på Engesland og Herefoss.Dette regionale EU-prosjektet bleavslutta i 2012. Det var knytta store

forventninger til prosjektet, og inten-sjonen var at utviklingsplanene kaninnlemmes i kommunens planarbeid.Til tross for en vanskelig kommunaløkonomi er det oppretta en stilling medhovedansvar å videreføre de planene ogdet lokale engasjementet som LISAprosjektet initierte.

Når det gjelder det tradisjonelle land -bruket, er dette under sterkt økonomiskpress. Likevel er det investert i modernedriftsbygning og det er en omfattendenydyrkning. Mange unge ser muligheteri å drive med melkekyr, kjøttproduksjon,gras- og kornproduksjon i kommune.Flere yngre gårdbrukere er også i ferdmed å ta opp igjen sauehold.

Aktiviteten i skogbruket har det sisteåret vært god.

BBiirrkkeenneess ttuurriissttkkoonnttoorrDestinasjon Sørlandets turistkontor varogså i sommer lokalisert til StorkioskenBirkeland og vel 1.000 turister besøktekontoret. Flertallet av turistene er tyskta-lende. Det er fortsatt en prioritertoppgave å få disse til å være lengstmulig i kom munen blant annet ved åtilby dem overnatting, turforslag, bespis-ning og ulike opp levelser. Resten av åreter turistkontoret lokalisert til kommu-nens servicetorv.

FFeelllleess bboo-- oogg aarrbbeeiiddssmmaarrkkeeddMange personer bosatt i Birkenespendler til arbeidsplasser i våre nabo-kommuner. Disse har sitt arbeidinnenfor forskning og undervisning, IT-industrien, energibransjen, konsulent ogrådgivning, bygg- og anleggsbransjen,varehandelen osv. Dette er en etablertsituasjon, og antall pendlere vil øke itakt med at kommunikasjonsmulighe-tene blir bedre. Sørlandet må ses på somet felles bo- og arbeidsmarked.Avstandene i regionen er jo heller ikkestore. Det er også en relativ omfattendeinnpendling både til industrien vår og tiloffentlig virksomhet m.m.

Den samlede offentlige sektor; skole,helse, administrasjon o.l., har selvsagt

også stor betydning for den generellevirksomhet og verdiskapning og dermedfor den totale sysselsettingen ikommunen.

Vi gleder oss over at tettstedeneHerefoss og Engesland har en positivutvikling i det lokale interessenter nåtilrettelegger nye boligområder ogbotilbud – og at folketallet på dissestedene øker noe.

KKnnuutteeppuunnkktt SSøørrllaannddeett..Birkenes kommune har et utstraktsamarbeid med de andre kommunene iKnute punkt Sørlandet. Dette samar-beidet er særlig de siste to–tre åreneutvidet til flere tjenesteområder.Arbeidet i Nærings utvalget utføres av denæringsansvarlige i kommunene.Aktiviteten skal styres slik det går framav Strategisk Næringsplan forKristiansandsregionen og det pågår nået arbeid for større aktivitet i dettesamarbeidet.

Etablerersenteret Vest Agder tilbyrnyetablerere gratis innføringskurs ogflere aktuelle oppfølgingskurs hvoregenandelen er svært beskjeden. Detteer et konkret tiltak innenfor næringsar-beidet som vi i flere år – og også i 2012 –hatt god nytte av. Det er en prioritertoppgave å videreføre dette tilbudet.

NNæærriinnggssaarreeaalleerr,, rreeggiioonnaalltt rræærriinnggssffoonndd oogg UUssiikkrreeIInntteerrnnaassjjoonnaallee KKoonnjjuunnkkttuurreerr..Kommunen har kjøpt 246 da ved Jord -bruna hvorav ca. en tredjedel skal oppar-beides til et nytt næringsareal innen 1.juli 2013. TT Anlegg as var lavesteanbyder for dette arbeidet som har entotalsum på kr. 13.300.000,- inkl. mva.

Kommunen deltar som aktivmedspiller i Regionalt næringsfond forkommunene Iveland, Lillesand ogBirkenes. Hovedsaken for fondet er å gitilskudd til etablering av nye arbeids-plasser, med fokus på kvinnearbeids-plasser og å videreutvikle eksisterendearbeidsplasser. I en krevende tid er detteviktig næringsutvikling.

HEREFOSSsentrum varmed i detregio nale EU-støttaLISA-prosjektetspm bleiavslutta i 2012.FOTO©2010 SNØ

ØVRENATVEITFOSS

er én avBirkenes’mange

naturperler.FOTO©2010 SNØ

4411AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

4422

Flå, 4760 Birkeland - E-post: post@kflaa.noTelefon 37 27 65 51 - Fax 37 27 70 81

Våre arbeidsområder er:� Bygg

for privat, offentlig og næring� Nybygg og ombygging� Reparasjoner� Krantjenester og transport� Brannsikring� Stillasutleie� Kjerneboring

CRÉATIVE TECHNOLOGIE

INGEN KJENNER DIN CITROËNBEDRE ENN CITROËN

Din Citroën fortjener den service og ekspertise som bare et autorisert Citroën-verksted kan gi den. Her er den i hendene på velutdannede Citroën-teknikere, som rår over Citroëns spesielle diagnose-utstyr og verktøy. Og det ligger i sakens natur at ingen kjenner din Citroën bedre enn Citroën.

VI HAR BEST KJENNSKAP TIL DIN CITROËN

www.citroen.no

RASMUSSEN AUTO AS

Vi har produsert vinduer siden 1942 på vakre Birkeland og legger all vår erfaring i gode produkter.

For minimalt vedlikehold; velg aluminiumsbekledde trevinduer eller Uldal Smart.

De beste råvarene for et grønt energi-besparende produkt

Uldal Green Line har glass med 2-sidig energibelegg som gir minimalt varmetap og en spesialutviklet list mellom glassene som ikke leder varme ut eller kulden inn.Et vindu for fremtiden!

Vinduer og dører fra Uldal gir deg kvalitet og komfort

Se produkter og monteringsanvisninghos nærmeste forhandler eller på www.byggma.no - www.uldal.no

DØRER OG VINDUER

4433AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Velkommen til en komfortabel tur med oss!

T U R A V D E L I N G E NTlf. 38 18 30 35 - post@bbtur.no

www.bbtur.no

Tlf. 37 27 63 43 - ellen@bbtur.no

Bank og forsikring

Snakk med oss -vi har løsningene!

Telefon 37 28 03 00

MIN BANK – et naturlig valg

Ledende servicebedrift for prosessindustrien

på Sørlandet

Postboks 64 - 4795 BirkelandTlf. 37 28 02 00 - Fax 37 27 65 18

Mobil med: 91 69 53 10 - E-post: mail@koab.no

www.koab.no

Scanflex på Birkeland er som nevnt oven -for blant Norges ledende innerdørsprodu-senter. Be drif ten feira i fjor sitt 25-årsjubi-leum og passerte 96 millioner i omsetning– altså en betydelig aktør og videreforedlerav trevirke, også sett i landsmålestokk.– De første fem årene var ganske turbu -lente, forteller markedssjef Arild Bjørke tilAgdernæring. Han har vært med Scan flexfra starten i 1986 og kjenner bedriftenshistorie fra dag én.– Vi hadde ingen anelse om hva som

venta oss bare noen måneder etter etabler -inga. Markedet stupte og den finanskrisa viopplevde på slutten av 1980- og begyn-nelsen av 1990-tallet var for vår bransjemye verre enn den vi opplever nå. Men detsnudde heldigvis, og etter fem år begynteScanflex endelig å tjene penger på produk-sjonen. Det har de fortsatt med fram til idag. For åtte år siden kjøpte bedriften dagens

produksjonslokaler og den tilhørende 60mål store tomta. Dette gir plass til fram -tidige utvidelser både innenfor dagensproduksjon og lagerbehov, og eventueltandre inte res sante satsningsområder sommåtte dukke opp etter hvert.

Ytterligere ekspansjon og en tidkrevende flytteprossessI 2011 ekspanderte Scanflex AS videre ogfikk enda et bein å stå på. Johan A. Olsenog Sønner Trevarefabrikk AS ble kjøpt opp

og flytta til Scanflex’ lokaler på Birkeland.Johan A. Olsen har produsert skyvedørs -karmer, loftstrapper og kottdører med«Pocket» som varemerke helt siden 1974.Dette betyr at Scanflex nå har to kjentemerkevarer i sin produksjonsportefølje;«Scanflex» innerdører «Pocket». – Dette oppkjøpet styrka vår posisjon i

markedet, forteller Askild. – Vår filo sofi erå drive produksjon i Norge så lenge det larseg gjøre, og da må vi både være villig til åsatse når mulighetene byr seg, og framforalt ha evnen til å gjøre de forandringer nyetider krever i moderne produksjon.Askild forteller om en tidkrevende flyt -

te prosess. Det gikk mye tid i forkant, bådetil planlegging og tilrettelegging.Selve flyt -tinga starta en fredag morgen og innenman dagen var over hadde i underkant av40 trailerlass blitt overført til Scanflex.Man dag ettermiddag var produksjonen av«Pocket» i full gang i nye lokaler. Scanflex disponerer omlag 11.000 kva -

drat meter produksjonslokale.Av disse opp -tar pocketproduksjonen ca. 3.000 kvadrat-meter.

Strenge på leveringstiderBedriftens fremste mål er å gjøre trevare -fabrikken mest mulig levedyktige. – Detblir vi gjennom å tenke nytt og se fram -over, fortsetter Bjørke. – Vi produserer40.000 dører i året. Dørproduksjonen be -

står av både fyllings- og spesialdører, ogtrenden går helt klart mot hvitmalte dører.Fordelen med å ha egen fabrikk ogproduksjon i Norge er først og fremst denfleksibilitenen dette gir oss som produsent.Noe som ikke minst våre kunder nyter godtav. Kommandolinjene er korte og vi kanlevere helt ferdige pakker til våre sluttbru-kere. Vi er problemløsere som ivaretar bå -de kvalitet og kundebehandling. Alt hen gersammen og våre kunder skal være tryg gepå at de får sine kvalitetsvarer til rett tid ogrett pris.– Vi har også gode rutiner når det gjel -

der reklamasjoner, og sørger for at kun -dene raskt får nye produkter levert og kankomme videre med arbeidet, understrekerAskild. Vanlig leveringstid på dører frabedrif ten er ca. tre uker. Scanflex målerhele tida sin egen leveringspålitelighet.– Vi lå i 2010 og 2011 på 98–99% når detgjelder leveringspålitelighet når det gjel dervåre dørprodukter. Dette er hele stabenstolt av!

Tar inn handelsvarerKonkurransen i trevarebransjen er somkjent beinhard. Dette gjelder også for dør -produsenter- og leverandører. Det er viktigå kunne tilby både nåværende og fram -tidige kunder kvalitetsprodukter. Derforhar bedriften i tilleggg til egen produksjongått til innkjøp av dører fra Tyskland ogEstland. – Nå lagerfører vi også form -

Scanflex AS har vokst jevnt og trutt siden starten i 1986. Bedriften holder til i moderne lokaler i sentrum av Birkeland.Bedriftens produksjonslokaler er både store, lyse og effektive.

Kortreiste produkter har mye

oppmerksom het. Agdernæring

har de siste to årene satt fokus

på kortreiste byggevarer.

Scanflex AS på Birkeland er en

av landets leden de produsenter

av innerdører, skyvedørskarmer,

loftstrapper og kottdører, og har

også en vesent lig del av lokal-

markedet. Mange av oss går

gjennom ei scanflexdør hver

eneste dag uten å ofre en tanke

på hvor den kommer fra.......

4444

pressa dører og lette kompakte dørersom som vi ikke har produksjon av påBirke land. Fra Estland kommer foreksem pel en kompakt, massiv dørseriesom kombinerer finér, stål og glass. Dis -se markedsføres under merkenavnet«Con tinen tal» og er et utmerket kvali-tets produkt, forteller Askild Bjørke.

Automatisert fabrikkDe siste årene har bedriften ytterligereauto matisert produksjonen. Det er inves-tert i nye produksjonslinjer og malings-anlegg. – Nå produserer vi smartere ogrimeligere. Vi har et ansvar både når detgjelder å skape arbeidsplasser med etgodt arbeidsmiljø og sikre disse. Vi kanaldri investere oss bort fra mennesker,men vi mener at ved å gjøre automatiser -inger sikrer vi de arbeidsplassene vi har,sier Askild.

Orden skaper effektivitet og kvalitetTrivelige arbeidsforhold er helt avgjør -ende for et godt miljø. Lyse omgivelsersammen med orden og reinslighet ermed på å skape det miljøet bedriften erute etter. – Hver fredag blir hele fabrik -ken vaska. Ryddighet har også med ef -fek tivitet og kvalitet å gjøre. Det er ikkenok å snakke om disse begrepene. Vi måvise at vi mener det også, understrekerAskild til slutt.

Orden skapereffektivitetog kvalitet

på BirkelandScanflex AS har vokst jevnt og trutt siden starten i 1986. Bedriften holder til i moderne lokaler i sentrum av Birkeland.

Bedriftens produksjonslokaler er både store, lyse og effektive.

4455AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Uldal har alltid hatt tilhold i Birkenes kom -mune. Vi finner denne velrenommerte tre -varebedriften sentralt plassert ikke langt fraBirkeland sentrum. Uldal AS har bygd opp etstort forhandlernett over hele landet, mendet satses også sterkt på lokale kunder.

– Bedriften leverer storparten av produk-sjonen til forhandlere og byggmestre iAgder fylkene, men har i tillegg betydeligeleveranser lenger øst mot osloområdet.Vi er oppmerksom me på verdien av å unngålang transport. Derfor betegner vi oss somlokal leveran dør og leverer der etterspørselener størst. Uldal AS er en del av Byggma ASA,som består av mange bedrifter – blant annetHun tonit, Fibo-Trespo og Forestia. Byggmabetyr for oss tilgang til et effektivt forhand-lernett. Avtalen med disse sikrer oss profi -lering i et større marked enn vi ellers villehatt, men vi opp lever ikke at kontakten medvåre private kunder blir dårligere av dengrunn, forteller fabrikksjef Atle Uldal.

Gunnar og Albert Uldal starta be drif ten.Senere overtok Gunnars sønn, Kolbjørn.Kolbjørn drev dette videre som en familie-bedrift og en av bygdas hjørnesteins bedrifterfram til den ble solgt til Ugland Bygg i 1995,og videre til Byggma ASA i 2004. ByggmaASA er som kjent et børsnotert selskap somhar satsa stort på bygg relaterte pro dukter.

Satser på kvalitetBente Birkenes er kundesenterleder og harmest kontakt ut mot forhandlerne:

– Selv om Uldal kommuniserer sitt salggjen nom forhandlere, er det mange som rin -ger oss for å få råd og vink om diverse somhar med vårt fagfelt å gjøre, forteller hun.– Vi synes det er kjekt å kunne gi folk råddirekte og være i kontakt med de som brukerproduktene våre. Det er vi som har spiss-kompetanse på området, og vi kan dermed gide beste rådene. Vi opplever sterkt at hus -byg gere i dag er bevisste på kvalitet og deta -ljer. Særlig ser vi at de som tilhører den«midterste» generasjonen, med foreldre somfremdeles lever, og voksne barn som har enhektisk hverdag, foretrekker produkter somkrever et mini mum av vedlikehold. De hargjerne tre hus de skal se etter – sitt eget,foreldrenes og un genes. Da er for eksempelvinduer med aluminiumsbekledning ut ven -dig og selvrensende glass veldig greit å setteinn. Glassene er smussavvisende og holdesrei ne av sol og regn. Det er ett av de moder -ne produktene som mange gjerne spør etter.

Vinduets kvaliteter er ikke bare å slippeinn lys og kunne se ut. De skal også ofteskjer me mot støy og ikke minst skal de ha etvar me tap som er så lavt som mulig. Ofte erdet brannkrav til vinduene fordi husene

bygges tettere og tettere. Vinduene kan i dagleve res med mange ulike funksjoner. Detfinnes også mange ulike måter å hengsle vin -duene på, slik at luftingsmulighetene blirgode. Alt dette og mere til kan Uldal til bykundene sine i dag.

To produksjonsstederUldal har to produksjonssteder – Bir ke landog Varhaug i Rogaland. Arbeids stokken påBirkeland utgjør omtrent to tredeler av dentotale staben, og de kommer stort sett franærområdet, Birkeland og Lillesand. –Fagfolkene har industriarbeiderutdannelse,en skole som det heldigvis er mulig å ta iLillesand og Aren dal, sier Atle. – Vi targjerne inn lær linger som blir fagarbeidereunderveis, men det er ikke et krav for åarbeide her at de har tatt skolen. Det går fintå lære opp folk i bedriften også. Vi anser detsom en fordel om det kommer folk som harerfaring fra industrien – aller helst fra sammebransje – men det er ikke noen forutsetning.Industribransjen er kanskje et av de yrkeneder flere velger å skifte arena etter en stund.Hos oss opplever vi at mange som har slutta,banker på døra igjen og ønsker å komme til -bake til oss. Det tar vi som et positivt tegnmed tanke på trivsel. Bente og jeg har værther i over 50 år til sammen, forteller han.

ULDALDØRER OG VINDUER

– velkjent merkevarefra Birkenes

ULDAL AS,som starta virksomheten på Birkeland så tidlig som

i 1942, er i dag en av Birkenes kommunes største arbeidsplasser.

4466

Han påpeker at han unner unge men -nesker å erverve seg bred erfaring i arbeids-livet, og da kan det være gunstig å prøve segflere steder. – Men vi tar dem gjerne innigjen hvis de ønsker seg tilbake. For oss kanderes arbeidserfaring være med å gjøreproduksjonen mer effektiv og arbeidsmiljøetbedre.

Fokus på miljøog sikkerhetUldal har stort fokus på miljø. Bedriftenkildesorterer søppel i tillegg til at de er med -lem i ulike returordninger. Isolerglass somble levert på 70- og 80-tallet innehol der gift-stoffet PCB. I dag kan slike glass leveresveder lagsfritt på godkjente miljøstasjoner.Kostnaden med dette blir finansiert gjennomen avgift som legges på nye vinduer. Vi opp -lever at kundene er opptatte av at leveran -dørene er miljøbevisste. Ikke bare at selveproduktet er det, men også produksjonen.Derfor bruker vi bl.a. flis fra egen produk-sjon til oppvarming – dermed slipper vi myeavfall og reduserer strømforbruket kraftig. Vibruker heller ikke løsemidler når vi overflate-behandler produktene våre. Selv om vi foku-serer på en miljøvennlig produksjon av vin -duer, skal ikke dette gå ut over kvaliteten påproduktene. Vi må dokumentere våre miljø-

tiltak, og det er en god ting, mener de begge. – Vi produserer vinduer som tilfredsstil ler

kravene til Passivhus, et av de strenges tekravene på markedet. Med disse vin dueneholder huset bedre på varme, og man kanspare mye strøm og fyring. Myn dig hetenskjerper kravene kontinuerlig, og hvis vi vilvære med, må vi bare henge på i svingene.

Uldal AS er ikke redde for å brette oppermene og ta i et tak når det trengs medtanke på nytenkning innenfor miljøhensyn.Det har de gjort så det monner, og detkommer de til å fortsette med.

UULLDDAALL AASSer blant de største arbeids plassene i Birkenes kom mune.Bedriften ble etab lert i 1942 med produksjon av møblerog ellers hva kundene hadde bruk for den gang. På 60-tallet spesialiserte Uldal seg på produksjon av vin duer ogdører. Bedriften sysselsetter i dag ca. 90 personer.

4477AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Skeptikerne var nok i flertallda økonomen og bedriftsråd-giveren Torbjørn Bjorvatnbestemte seg for å lage lokal-avis i Birkenes. I januar fylteBirkenesAvisa ti år, og skep-sisen er gjort ettertrykkelig tilskamme.

BIRKENES: I dag lever nemlig den lillelokalavisa fortsatt i beste velgående, med entrofast leserskare på 3–4.000 lesere hver uke.Abonnentene fordeler seg over hele Norge, itillegg leses faktisk BirkenesAvisa fast i bådeSverige, England, Tyskland og USA! I jubi-leumsåret ligger det ukentlige opplaget (antallabonnenter pluss solgte løssalgsaviser) pårundt regnet 1.400, og avisa kan skilte medbåde nettavis og egen profil på Facebook.Sistnevnte følges av mennesker fra Danmark,Sverige, Tyskland, Storbritannia, Østerrike,Spania, Polen, Canada, Australia ogKamerun (!) i tillegg til Norge.

Startet med to tomme henderDenne suksesshistorien var det de færreste,aller minst Torbjørn selv, som kunne forutseda han startet opp i januar 2002, uten egenbil, kamera, datamaskin eller noen som helstjournalistisk bakgrunn.

– Ja, noen ganger er lykken bedre enn for -standen, ler Torbjørn. Han hadde fått nyttigeråd og tips av drevne avisfolk, blant annetavis gründer Arnt Georg Arntsen i Høvåg-Avisa, og konkludert med at dersom det gikkan å drive avis i Høvåg, måtte det gå an iBirkenes også.

Redaksjon i peisestuaMed redaksjon hjemme i peisestua påFurubakken, et steinkast fra hovedgataStrøget på Birkeland, gikk tobarnsfaren friskttil verks. 24. januar 2002 var aller førstenummer av BirkenesAvisa på gata. Da HaraldKarlsen kom til som grafisk medarbeider franummer tre, måtte i tillegg jenterommet tileldstedatteren Åse okkuperes, mens Åse bleplassert på madrass under trappa.

– Hun holder det fortsatt mot meg når vidiskuterer barneoppdragelse, ler Torbjørn.

Tok bussenI begynnelsen knipset han bilder med etanalogt kamera og lastet ned intervjuer ogandre redaksjonelle tekster på disketter. Såtok han bussen til Lillesand, hvor bildene bleframkalt. Han rakk akkurat bussen videre tilTvedestrand, hvor en serviceinnstilt gjengved Tvedestrand Boktrykkeri satt klar til åsette avissidene. Som så ble trykt, førTorbjørn lastet opp handleposene med aviserog tok bussen hjem igjen til Birkeland derhan solgte ukas verk.

Mye dugnadMed Harald Karlsen på laget åpna mulig-heten seg for å sette avissidene i redaksjons-lokalene på Birkeland. Den tidligere skips -maskinisten og omsorgsarbeideren ble sendtpå kurs i Oslo, og i helgene kjørte han hjemtil Birkeland for å sette avisa. Da hadde ogsåPeder Berg meldt seg til dugnadstjeneste.

Aviseventyret er blitt ti årREDAKSJONEN ANNO 2012: Dagens redaksjon består av redaktør og daglig leder Bjørn Vidar Lie, journalist og nettavis- ogdesksjef Anne Mette Hope og journalist og markedssjef Terje Modal. Alle tre fungerer i tillegg som «poteter». – I en liten lokal-avisredaksjon må alle kunne gjøre alt, understreker redaktøren. I tillegg har avisa en liten hær av frilansere og andremedhjelpere, slik at avisa sysselsetter om lag 3,5 årsverk.

4488

Han tok seg av all distribusjon – henting avavisene i Tvedestrand og utlegging påutsalgs stedene. Dessuten holdt han orden pådet gradvis økende abonnentregisteret.

Åtte sider i startenDa idéen om en egen lokalavis med bareBirkenes som nedslagsfelt ble lansert, varstofftilfanget ett av skeptikernes trumfkort.Tilgangen på gode saker skulle imidlertidvise seg å være det minste problemet. Fradag én har oppgaven vært å prioritere. Førsteutgave var på åtte sider. Det ble også stan-dardformatet i begynnelsen.

I dag er malen 16 sider, men avisa kom -mer oftere ut i både 20 og 24 sider, forutenfulldistribusjonsnumrene på 40–48 sider somgår ut til alle husstander i Birkenes, Tveit ogLillesand seks ganger i året.

RedaktørskifteDet koster både penger og energi å starte eilokalavis. Da første avisår var omme, haddeTorbjørn brent mye av kruttet. Da han såfikk tilbud om å reise til Tadsjikstan på opp -drag for OSSE, var det vanskelig å takke nei.Da sto avisgründeren overfor et skjebnevalg;skulle han la avisa dø, eller skulle han henteinn en arvtaker? Han valgte det siste. I rom -jula 2002 ble avtroppende kulturledervikar ikommunen spurt om han kunne tenke seg åoverta som redaktør. Til tross for like liteavis erfaring som Torbjørn, fant Bjørn Vidar

Lie tilbudet så forlokkende at han ikke klarteå si nei, og BirkenesAvisa gikk inn i sitt andreår med ny redaktør.

Økt annonsesatsingDet ble starten på en økt satsing på annonse-salg, med Harald Karlsen som salgssjef.Sommeren 2004 ble annonsebiten styrkaytterligere med Terje Modal fra Høvåg-Avisa.Tospannet skulle få mye å si for den videreutvikling av avisa, både layoutmessig ogøkonomisk. I begynnelsen av februar 2007kunne trioen Karlsen/Modal/Lie invitere tilfemårsjubileum i redaksjonslokalene, somhadde hatt adresse Strøget siden 1. januar2004.

Ny medarbeiderDa Harald Karlsen trakk seg tilbake i 2009,ble en ny avisdebutant, miljøvernrådgiver ogkommuneplanlegger Anne Mette Hope,henta inn som ny medarbeider. Hun blesentral i prosessen med innføring av nyprogramvare for setting av avisa, somskjedde med støtte fra det kommunalenæringsfondet. Med på kjøpet fulgte også ny«bladbunad», levert av Fædrelandsvennenserfarne grafiker Jan Grytting i samarbeidmed den faste BirkenesAvisa-staben. Hopemå også få æren for at BirkenesAvisa på nettblir lest av mellom 2.500 og 3.500 personerhver måned og at mer enn 700 personerfølger avisa på Facebook.

ArbeidskrevendeDet er mange detaljer som skal på plass førei avis kan gå i trykken. Hvor mye arbeidsom ligger bak vet kun de som har værtinnom avisdrift i en eller annen form.Drevne avisfolk vil påstå at det å starte eilokalavis på egenhånd er galskap. Entomannsredaksjon er også på grensa. Med trefast ansatte blir arbeidsuka overkommelig,men fortsatt er avisproduksjonen på Strøget istor grad prega av idealisme og dugnads -arbeid. Både kvelder og helger går med til ådekke små og store begivenheter og få dethele på plass på avissidene.

Nærhet og tilstedeværelse – Nettopp dét er nok BirkenesAvisas styrke;nærhet og tilstedeværelse, sier redaktør BjørnVidar Lie.

– Vi er til stede der birkenesingene sam -les, om det er karneval i barnehagen, fotball-turnering i idrettsparken, basar på bedehuseteller kommunestyremøte på Kommune -huset. Det loslitte lokalavisbegrepet «Ingensak er for liten – ingen sak for stor» gjelder ihøyeste grad hos oss. I tillegg er vi deneneste avisa som legger hele sin ære i å dekkehele kommunen, legger redaktøren til. Hanhar stor tro på at BirkenesAvisa vil overleve iminst ti år til – på både papir og nett.

TEKST OG FOTO: BJØRN VIDAR LIE

AVISGRÜNDER:I begynnelsen tokTorbjørn Bjorvatnbussen til Lillesand og derfra videre til Tvedestrand, hvor avissidene ble satt oppog trykt.

I dag gjøres avis -sidene helt ferdigei redaksjonen påStrøget før de

sendes elektronisktil TvedestrandBoktrykkeri.

Aviseventyret er blitt ti år

4499AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

5500 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Birkenes Næringsforumer et samarbeidsorgan for Birkenes kommune og kommunens næringsliv.

Birkenes Næringsforum har 23 medlemmer.Tone Foss By, Foss Fabrikker as, er styreleder.

Forumets formål er blant annet:� Bidra til økt kontakt og samarbeid mellom næringslivet og kommunen.� Fremme forståelse for det lokale næringslivs betydning for lokalsamfunnet.� Bidra til videreutvikling av det eksisterende næringslivet i kommunen, og leggeforholdene til rette for å etablere nye virksomheter.

� Bidra til bedrede rammebetingelser for næringslivet.

Som medlemsbedrift i Birkenes Næringsforumdeltar du i et samarbeid i saker som angår hele eller deler av næringslivet i kommunen.

Ta gjerne kontakt med Næringskonsulent i Birkenes kommune

Jakob Olaus Mo

Han treffes på telefon 37 28 15 65 - 91 60 84 44 - eller jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Alt iTRELAST

BYGGEVARERVERKTØYVARME

Birkenes Byggsenter ASTollnes industriområde 4760 BIRKELAND

Tlf. 37276740 - Fax 37276975www.btkjeden.no

E-post: birkenes@birkenes-byggsenter.no

Elektro-installatøreni Birkenes

4760 BirkelandTlf. 37 27 61 08 - Fax 37 27 62 01E-post: helge@birkeland-elektro.no

5511

Gladmelding til vår annonsører!INGEN PRISØKNING I 20131/4 side 4.000.- 1/2 side 7.000.- 1/1 side 13.000.-

Neste utgave: 21. marsAnnonsefrist: 1. marsNeste utgave: 21. marsAnnonsefrist: 1. mars

H. Wergelands gt. 50B Pb. 384,4664 Kristiansand

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

SSjjøølliinnggssttaaddSSnneekkkkeerr vveerrkk sstteedd AASSer blant de relativtnyetablerte trevare-produsentene på

Sør landet. Røt tene strekkerseg imidlertid litt tilbake i tida.Bedriftens grunnlegger, KnudLang hoff, hadde mange årstømrererfaring bak seg. Hankunne gjerne tenke seg nyeutford ringer og bar pådrømmen om å starte et litesnekkerverksted....– Jeg hadde en idé om å gjøre belistningsar-beidet både enk lere, penere og mer morsomtå uftføre, forteller Knud til Agdernæring.Ved hjelp av hjørneelementer slipper mandet ofte pirkete og vanskelige arbeidet med ågjære listene. Produktet pynteklosser var der -med født i Lindes nes.

– Jeg gjorde i første omgang garasjen minom til et lite snekkerverksted, og startaproduksjonen av hjørner og detaljer tilbelistning allrede i 1995.

Det tok imidlertid ikke lang tid før han

både måtte ansette folk og anskaffe nyemaski ner. Garasjearealet ble fordobla, mendet viste seg ganske raskt at dette ikke vartilstrekkelig.

– Allerede etter fem års drift flyttabedriften i 2000 fra garasjen til nye produk-sjonslokaler i Hestehaven In du stri område iLindesnes kommune, forteller han videre. –Ved utgan gen av 2005 sto nok en utvidelseklar for å møte den økte etterspørselen etterbelistningsdetaljer, og i oktober 2007 blebedriften nok en gang utvida ved at Sjøling -stad Snekker verk sted AS overtok et nabo -bygg på ca. 300 m2. Vi disponerte etter den -ne siste utvidelsen i overkant av 1.300 m2

produksjons- og lagerlokaler. SjølingstadSnekker verk sted AS gir i dag levebrød til 17ansatte, de fleste på full tid. Det omsettes foromlag 13 millioner.

Avansert produksjonsutstyrDet er den seinere tid investert i nytt pro -duk sjonsutstyr. Etterspørselen etter malteklossser er stor, og for å effektivisere pro -duk sjonen er det bl. a. anskaffa pussemaskinfor å automatisere deler av overflatebehand-lingen. Bedriftens utvalg av pynteklosser og

Lekre interiørdetaljer fra Lindesnes

Her produseres belistning for hele landet fra Sjølingstads produksjonslokaler i Hestehaven Industriområde i Lindesnes. Fravenstre daglig leder Dan og Knut Langhoff som starta bedriften sin i 1995.

Med denne CNC maskinen fresesgeværkolbene ut i Sjølingstad produk-sjonslokaler i HestehavenIndustriområde i Lindesnes.

lister nærmer seg 200 forskjellige artikler, ogfortsatt kommer det nye detaljer som gjørbelistningsarbeidet både enklere og mervariert.

Sjølingstad Snekkerverksted AS har i årgleden av å kunne prestentere en helt nypro duktserie, som har fått navnet «Kva -drant». Navnet kommer av de vin kel rette,litt stramme, men likevel tidløse formenesom preger denne serien.

Dette er første gang Sjølingstad Snek ker -verksted AS lanserer et fullsortiment avlister med matchende dekorklosser. Kva -drant serien leveres i malt utførelse passen detil både tak-, dør- og vinduslister, designet ien tidsriktig, minimalistisk stil.

Spesialoppdrag på skiskytterkolberBedriften tar også spesialoppdrag fra privat-kunder og designere, og spesielt stolt erKnud Langhoff av ett av bedriftens sisteoppdrag som går ut på å produsere ski skyt -ter-kolber til Larsen Biathlon.

– Det er hyggelig å kunne fortelle at vi eri stand til å vinne oppdrag i konkurransemed lavkostprodusenter ute i verden, for -teller daglig leder Dan Langhoff tilAgdernæring. – Larsen Biathlon produsertetid ligere skiskytterkolbene sine i Øst europa,men bestemte seg for å ta produksjonenhjem til Norge. Vanskelig kommunikasjon,samt at småserieproduksjon var problema-tisk, gjorde til slutt valget enkelt. Det varbilligere å produsere i utlandet, men detkostet for mye tid og krefter. I stedet fikkSjølingstad Snekkerverksted AS oppdraget,og i fjor produserte vi 150 kolber.Skiskytter kol bene blir produsert på vår nyeCNC spesial maskinen.

– En av våre lokale industridesignere,Andrew Smith, har utforma en helt ny gvær -kolbe i samarbeid med Larsen Biath lon.Kolbene er laga av gjennomfarga finer somlimes sammen. Spesialoppdrag er spen -nende, og vi lager modeller og prototyper utfra modellerte filer fra en rekke designere.

Rask leveringSjølingstad Snekkerverksted AS vil være pårett sted til rett tid med sine produkter.Produksjonen er effektiv og serieproduk-sjonen er stor. – Helst vil vi sende ut varenesamme dag som bestilling mottas, seinestdagen etter, sier daglig leder Dan Lang hoff.– Vi sender klosser og lister til hele Norgegjennom våre forhandlere.

Lekre interiørdetaljer fra Lindesnes

Daglig leder Dan oggründer Knut Langhoff

ved bedriften i HestehavenIndustriområde.

5544

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt:

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbyg-ging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Sykefraværsstatistikken i landet vårt viser atmuskel/skjelettsykdommer og mentale lidelserutgjør de to største diagnosegruppene med hen -syn til sykepengeutbetalinge. Det er et fak tum.Vi vet samtidig mye om årsakssammenhengerog mekanismer i kjeden fysiske belastninger iarbeidet, muskel/skjelettsykdommer og syke-fravær. Vi vet dessuten relativtmye om kjeden psykososialtarbeidsmiljø og «lettere»psykiske helseplager som stress,angst, søvnproblemer ogliknende også. Det vi manglerkunnskap om er kjeden psyko-sosialt arbeids miljø, psykiskehelse og syke fravær, eller likegjerne nær vær. Kunnskapen erheller man gel full også når detgjelder hvor dan en skal fore-bygge og be handle psykiskelidelser og subjektive plagerinnenfor ram mene av arbeids-plassen, selv om kunnskapenteoretisk er god i medisinske ogikke minst psykologiske kretser.

Komplekst samspillMotivasjon og mestring oppstår i et komplekstsamspill mellom individet, indre prosesser ogytre omstendigheter. Både ar beids livs -forskningen og den praktiske sykefraværsopp-følgingen har har imidlertid alltid hatt et tilsyne-latende ambivalent forhold til individuelleforskjeller. I første rekke fordi vitenskapensoppg ave nok oppfattes mer som en søken ettergenerelle lover som gjelder på tvers av sammen-hengene de opptrer i, enn som jakt etter løs nin -ger på enkeltproblemer. Samtidig dominerer den«egalitære ostehøvelen» i det norske arbeidslivetmed sitt mantra om at rettferdighet er lik likhet.Mange velger derfor tilsynelatende glatt å overseat man ikke kan måle styrken på belastningenarbeidstakeren utsettes for uten å ta hensyn tilhvordan den enkelte tolker denne, og at tolk-ningen igjen vil avhenge av den enkeltes sår -barhet. Den enkeltes sårbarhet vil i sin tur av -henge av en rekke forhold hos det enkelte indi -vid. Noe som igjen er vanskelig å måle fordi denavhenger av alt fra personlighetstrekk til tidli-gere opplevelser og erfaringer og den enkeltestolkninger av disse og samt individets samledekompetanse i vid forstand. Et regnskap som vil

være individuelt og dypt forankra i den enkelte. Itillegg kan vi regne med at individets sårbarhetikke er et stabilt trekk, men noe som vil forandreseg over tid etter som man går gjennom livs-faser, høster og fortolker nye erfaringer og til -egner seg kompetanse. Også belastningene somsådan vil være svært vanskelig å kategorisere

nøy aktig fordi to hendelserytterst sjelden er helt like.

Den vanskelige «nærværsformelen»Men, både nærværet i landetvårt som jo er på over 92prosent, og en lang rekke indi-viduelle historier viser oss jo atdet er mulig å ha et rikt ogaktivt liv på jobben på tross avtil dels store fysiske og psykiskeplager. Slik det kan hevdes atlykkeformelen finnes fordimennesker kan føle lykkeunder hvilke som helst omsten-digheter, kan vi på bakgrunn avdet vi vet også tenke oss at ennærværsformel heller ikke

nødvendigvis er så langt unna. At en form fornærværsformel finnes be hø ver imidlertid ikke åbety at den er lett å iverksette: Hoved prinsippet ien nærværsformel vil være bevisst å bruketanken til å påvirke følelsene våre og hvordan vihar det. Tankene våre blir slik et redskap somkan brukes til å ta kontroll og styring over egetliv. I kognitiv adferdsterapi for eksempel bevisst-gjøres pasienten på sine ubevisste tankemønstreog hjelpes til å bygge opp alternative fortolk-ninger. På overflaten framstår derfor en nær -værs formel som teoretisk ganske enkel: Detgjelder bare å sørge for at ansatte bruker sineallmennmenneskelige, iboende kognitive meka-nismer medstrøms. At de utnytter sitt potensialefor å være lykkelige. At de velger å fokusere pådet positive og ta vanskelige situasjoner med detgode. Det å forholde seg til livets utfordringer,plager og sykdommer på en måte som gjør at enfår mest mulig ut av det livet en ønsker å levekan imidlertid for mange kreve omfattendeendringsprosesser og faller derfor ikke alltid sålett.

Lykke kan læresTypiske mestringsressurser som går igjen iteorien er det å ha høy selv-aktelse eller selv -

Finn «nærværsformelen» LYKKENstår den kjekke bi

Kunnskapen finnes, men følges den opp? Det er et av spørs-målene vi kan stille oss i lys av all den teorien og forskningensom finnes om hva som kan gjøre oss ledere og arbeidsta-kere friskere, lykkeligere, mer indre motivert og bidra til vårlivsmestring slik at vi velger nærvær på arbeidsplassenframfor sykefravær når vi føler vi tråkker i motbakke.

«En kan til enhvertid i livet velge

å strekke seg etteret par fliker avhimmelen eller la seg fange av

reimer fra helvete.Jeg har alltid

valgt flikene avhimmelen...»(Espen Esther Pirelli Benestad)

5555

Finn «nærværsformelen» LYKKENstår den kjekke bi

følelse, samvittighetsfullhet, egostyrke og opti-misme. Det å ha en såkalt «helsefremmendepersonlighet»; det vil si ha en opplevelse avkontroll, ha tro på seg selv og være gjennom -gående optimistisk ser ut til å være særlig viktig isammenhengen. Slik vi kommer til verden medevnen til å lære å snakke, er vi også programmertfor de gode følelsene, hevder Stefan Klein, jour-nalisten som har gjennomgått med kritisk blikkdet meste av relevant lykkeforskning de siste tiåra.Med de riktige øvelsene kan man øke sin evne tillykke; vi kan trene opp og utvikle våre naturligeanlegg for de gode følelsene, slik som vi tilegneross et fremmedspråk. Forverden slik vi erfarer den, blirførst og fremst til i hodenevåre. Hjernen bearbeider rådatasom blir formidla fra sanseor-ganene, i svært mange trinn,også ved de enkleste former forfornemmelser. Poenget er at vikan, i alle fall delvis og etterøvelse, ha innflytelse på denneflertrinns «databehandlinga»som ligger mellom en impuls fra om verdenen ogvår reaksjon på den. I hjernen, og dermed i våropplevelse av verden, er årsak og virkning nemligsjelden skilt fra hverandre. De aller fleste kop lin -gene i hodet er så tett for bun det med hverandreat nesten hver hendelse igjen kan virke tilbake påseg selv – et prinsipp som i kybernetikken kalleset selvregulerende lukka system. Bruker vi dissemekanismene riktig, setter vi i gang en spiraloppover som i økende grad forandrer hjernen vår.Vi lærer gode følelser, for lykke kan faktisk læres!

To sider av samme sakSjelens og kroppens trivsel er med andre orduløse lig knytta sammen. De er langt på vei to siderav samme sak. Emosjonene våre har sin opprin-nelse i kroppen, og aktivitet er beviselig blant desikreste midler til å gjøre sinnsstemningen bedre.Mye av grunnen til dette er nok ganske enkelt atnegative tanker, sorger og bekymringer får frittspillerom i hodene våre når hjernen vår ikke harannet å gjøre. Fravær fra jobben er derfor en tap–tap-situasjon i mange sammenhenger. Tap forbåde arbeidsgiver og arbeidstaker. Å være fri oguavhengig i sine avgjørelser er dessuten utvilsomtmer verd enn å få ønskene sine oppfylt. Å hakontrollen over egen skjebne er for de fleste avoss også en ufravikelig forutsetning for lykke og

trivsel. De er derfor mye som tyder på at de somvelger å tenke positivt i større grad fungerer selv-ledende, og beveger makten over eget liv og helsetilbake til seg selv!

Optimisme eller pessimisme?Derfor bør man jobbe seg ut av pessimismen! Detimidlertid er flest av oss som ser litt svart på det!Det karakteristiske ved pessimisme er nettopp atde pessimistiske som regel tror at negative begi-venheter vil vare, kommer til å undergrave alt deforetar seg og at de selv er skyld i det. Optimistersom utsettes for den samme motgangen, opp fat -

ter en ublid skjebne på enannen måte. Som regel serde nederlag bare som etmidlertidig tilbakeslag somgjerne er begrensa til detene tilfellet. De tror hellerikke problemene skyldesdem selv, men snarereomstendighetene, uflakseller andre men nesker. Delar seg derfor ikke

avskrekke av livets motbakker i samme grad somandre. Tvert imot vil de, når de står overfor ennegativ situasjon, opp fatte det som en utfordringog anstrenge seg enda mer. Disse to ulike måteneå oppfatte år saker på har sine konsekvenser.Optimisme og pessimisme virker for eksempelinn på helsa, nesten like tydelig som fysiskefaktorer. En mengde studier viser at pessimisterbåde gir lettere opp, blir oftere sjuke og oppleverselv at de har dår ligere helse enn de objektivt setthar. Kanskje ikke så merkelig siden kjerna i feno-menet pessimisme egentlig er et annet feno men,nemlig hjelpeløshet. Hjelpeløshet er i utgangs-punktet en tilstand der ingenting du gjør påvirkerdet som skjer med deg. Lært hjelpeløshet har duderimot når du slutter å prøve fordi du tror detikke nytter.

Alltid et valgEt av de betydeligste funn i psykologien de sisteårtiene er altså at vi kan velge måten å tenke på.Alltid. Oftest er det også rett og slett mer nyttig åse på tingene med optimisme! Å forandre de des -truktive tingene du sier til deg selv når du opp -lever nettopp den motgangen og de skuffelsenesom livet gir oss alle, er den helt sentrale ferdig-heten i optimisme. Populært kan man si at forsk-ningen her viser at det er betydelig forskjell på om

man oppfatter et glass som «halvfullt» eller «halv -tomt»! I det første tilfellet har vi en positiv pro -blemfortolkning, mens vi i det andre fokuserer pådet negative aspektet ved situasjonen. Å bestem -me seg, velge, at glasset er halvfullt istedenforhalvtomt er samtidig en av de mest virkningsfullemidlene mot nedstemthet overhodet. Alle harnemlig en dialog gående med seg selv, og i alle falli perioder kan den hos de fleste være nokså nega -tiv og pessimistisk.

Enkle grepKognitive strategier beskriver hvordan man kanjobbe med sine tanker og innstillinger. Dagensnevrovitenskap bekrefter da også verdien av ulikeformer for mental trening, for vi vet nå at vårefantasibilder kan forme hjernen nesten i sammegrad som konkrete erfaringer. Kognitiv atferds -terapi for eksempel gir en derfor psykologisk støt-tehjelp ved å undervise i nytenkning. Men myetyder imidlertid på at de fleste ikke nødvendigvistrenger psykolog. Til hverdagsbruk er slike meto -der så enkle og så virkningsfulle at enhver medrelativt enkle grep kan gjøre dem til sine! Men dumå ville det selv. Du må velge å ta grep. I enhveromstillingssituasjon er forståelse hvorfor endringer nødvendig helt essensiell, og evnen til eget an -svar ubetalelig. Det aller viktigste trekket vedmest ring er nemlig at det ikke er noe vi kan gjørefor, eller på vegne, av andre. Det er noe denenkelte må klare selv. Det kan ikke kan være deandres jobb, kun ens egen.

«Fraværsvaksine»Løsningen på belastningsproblemer og stress erderfor ikke først og fremst å unngå belastning,men å lære å takle stressende og belastende situa-sjoner for å øke graden av mestring. Mestring ogmotivasjon nemlig henger slik tett sammen, ogoppstår begge gjennom prosesser som skaperegenverd og psykologisk motstandsdyktighet. Ogdet er denne motstandsdyktigheten vi først ogfremst bør være ute etter. Det å lære å ta i alle fallen viss kontroll over det som føles ukontrollerbartog inkludere dette i nærværsarbeidet på denenkelte arbeidsplass. Kanskje er det først ogfremst en form for psykologisk motstandsdyk-tighet; en «fraværsvaksine» vi trenger å utviklesammen, og hos hver og en av oss.

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

«Se alltid lyst på livet!Sa mor og far til meg.Tro alltid at det bestebare hender deg.»

(Lillebjørn Nilsen)

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klimaog utviklingav infrastruktur

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNærings- og energiseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

reiselivs- og primæ

rnæringen er også

viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S