=

;

-t

Alle i

samme b6tEn introduksjon tilengasjert filantropi

Produksjonen og oversettelsen av

den norske versjon av Allc i Same Bd,t:

En intro&tksj on til mgasj nt f.lnntropier muliggjort takket vere RambOllManagement

Fmfattere: Lee Davis, Nicole Etchart;med stotte fia Claire Costello

Rzdaksjon: Edith GoldenharDesign: Lee Davis & TesisDGForsid,ebillzfu : Kaktus

Copyright O 2005 NESsT.All rights reserved

Denne publikasjon mi ikke selges

eller reproduseres uten skriftlig tilla-telse fia NESsT

ISBN 97&1-93036y254

NESst aedbend,er sig allz mznnesken

sosialz, pokhskz, gkonomiskz og rekgt4se

rettighd,n og diskriminerer ikkc pd bak-

grunn aa kj4n, race, nasjonal oltrindzlse,

mzntal ellnfisisk handikap, seksuell mi-entering elln politisk elln religi4s tilh4rs-

forhold,.

Engasjert filantropi:A anvende okonomisk, intellektuell ogsosial kapital for 5 zke sosial innflytelse

Mange filantroper er suksessrike forretningsmenn,investorer eller entrepren4rer.I tillegg til gkonomiskeressurser kan de bidra med ekspertise, ferdigheter ognettverk, som kan vrere til stor nytte for de frivillige*organisasjonene de stotter. Et Okende antall donorerog filantroper Onsker i engasjere seg mer i en ,

begrenset "portefalje" av ideelle organisasjoner ved itilby en kombinasjon av @konomisk, intellektuell ogsosial kapital. Disse sikalte "engasjerte filantroper"utf@rer sitt fondsarbeid ut fra prinsipper og verktoyman kjenner igien fra venturekapitalinvesteringer, oginngir samarbeid med st@ttemottakere over en lengreperiode.

Hvorfor er denne tilnrermingen til filantropi i frem-drift over hele verden? Hvordan skiller en slik tilnrerm-ing seg fra tradisjonell filantropi? Hva er de potensiellefor{enestene og fallgruver ved denne typeinvesteringer? Hva kan man lrere av de organisasjonersom allerede arbeider med en engasjert filantropisktilnarming i sitt fondsarbeid? Svarene pi dissespOrsmilene kan vrere nyttige for donorer somoverveier en engasjert filantropisk tilnrerming til sittideelle arbeid, og benyttes som en tilleggsressurs av deengasjerte filantroper som allerede finnes.

I\

Alle i

sammebet

*Vi har oversatt"non-profit" med"frivillig " pi bak-grunn av sektorensegen bruk av dettebegrepet. Frivilligesektor defineres vedat den verken fallerinn under offentligvirksomhet eller pri-vat neringsliv. Jfmedlemsorganisas-jonen FrivillighetNorge.

Hva er "engasjert filantropi"?

'Tenture philanthropy works aery much likc forQroflt aenture inaesting: Inaestors

scrutinize the husiness plans of the nonprofit goups thqTe consideringfunding;

afin thqbe made an organization part of their portfoko, thq continue to foll.owit, helping it to raise further funding . . . And the inaestor realiza a return on

inuestmsnt - but a 'social return' rathn than a financial one."- Wall StreetJournal Europe

Alle i

Sammebet

2%

Engasjert filantropi er en hybridtilnrerming som kombinerer filosofiog praksis for langsiktigeinvesteringer og venturekapitalmodeller fra "for-profit" sektorenmed vanlig fondsarbeid i fiivilligsektor. Strategiene innenfor engas-jert filantropi, til tider ogsi kalt"venture filantropi", kombinererokonomiske "investeringer" medytterligere kapasitetsoppbygging,mentorordninger eller ledelsesbis-

tand for i hjelpe ideelle organisas-joner til i oppni sine milsettinger.

Den okende interessen i engasjertfilantropi er bi'de blitt stimulert av

donorer og frivillige organisasjoner:

Begreper innenfor Engasjert Filantropi

Det er oppst6ft flere begreper for 6 beskrive denne

mer aktive tilgangen til frlantropi:

- engasjert filantropi

- filantropisk investering

- strategisk filantropi

- venture filantropi

I dette heftet har vi valgt 6 benytte begrepet "engas-

jert filantropi" for 6 fange essensen av en dypt

involvert og engasjert donorstrategi.

- For donorn: engasjert filantropi giren unik mulighet for donorene iinvolvere seg i egne, selwalgteideelle proqjekter. IJt over i tilby@konomisk st@tte, nyter engasjerte

'filantroper godt av det betydnings-fulle partnerskapet som oppstirsom f@lge av at deres profeqjonelleferdigheter og nettverk gjorestilgjengelig for stottemottakeren.Noen donorer mener engasjertfilantropi er en mer effektiv mod-ell, ettersom de kan vrere vitne tilog delta i organisasjonens arbeid.

- For friuillige mganis asj oner: engasj ertfrlantropi gir mange fordeler,herunder et langvarig forhold av

gjensidig respekt mellom donorog st@ttemottaker. Ledere for frivil-lige organisasjoner foler en hayeregrad av stotte, ettersom de vet atforhipninger og risiko er et deltansvar. For{enesten av donorenesOkonomiske stgtte blir ytterligereforsterket ved hjelp av denledelsesekspertise, tekniske assis

tanse og tilgang til innflytelsesrikekolleger som fglger med.

Rent filantropisk(ideell)

Engasjeret filantropi(venture philanthropy)

Aktive filantroper vil, utoverpengec typisk levere intellektuell

ka pita l, ledel sessu p po rt ogadgang til deres nettverk for E

sikre at mottakeren n\r desosrb/e mllene

Tradisjonelle donorer

Disse vil typisk gi donasjoner tilno n- p rofit o rgan iasjoner utendypere involvering i organisas-

jonenes arbeid - ut over rappor-tering og regnskaper fra

prosjektene.

Hvordan skiller engasjert filantropifra klassisk filantropi?

Det er viktig i merke seg at engasjertfilantropi snarere skal kompli-mentere enn erstatte eller underk-jenne klassisk filantropi. Pi sammemi,te som venturekapital represen-terer en liten del av kapitalmarkedetfor investeringer i virksomheter, erengasjert filantropi en av mange til-ganger til filantropi som avhenger av

Kommersiell og Filantropisk Kapita!"Grader av engasjement

seg

donorens personlige eller strategiskemil.

Et spesielt kjennetegn ved engasjertfilantropi er graden av donorin-volvering - dette kan sammenliknesmed sondringen mellom en ven-turekapitalists tilnaerming tilinvesteringer og en banks tradis-jonelle tilnrrming til investeringer.

Hcy involvering

Risikovillig kapital

De som leverer kapitalen viltypisk kreve en viss form forkontroll med deres investeringog bidra med "hands on"management for E sikre fort-jeneste i virksomheten.

Tradisjonelle banklSn

Banker vil typisk vurdere enansskers l\nebevilling utenetterfalgende kontroll meda nsa kere n s vi rkso m h et, utoverkorrekt betaling av avdrag.

Alle i

sammeb6t

Rent komnrersielt(profitt)

* Etter John Kingston, "New Approachesto Funding Not-for-profit Organizations ",www.venturesome.org

Lav involvering

Alle i

sammebet

Ngkkelkarakteristika ved engasjert filantropi overforklassisk filantropi:

l.Vilkdrfm inuolaning: I tillegg tilden @konomiske st@tten engas.jerte filantroper tilb)'r skaper deogsi qpisk et nrert forhold til denfrivillige organisasjonen de stot-

ter. Engasjerte filantroperinvolverer seg som frivillige men-torer, hvor de tilbyr sin intellek-tuelle kapital, coaching, veiled-ning og tilgang ril personlige ogprofesj onelle kontakter.Engasjerte filantroper fir ofteplass i st''ret for i delta i denoverordnede organisasjon-suwiklingen.

2.Flzrd,rig st\tte, mdlrettet st\tte :

Engaqjerte filantroper fors@ker itilby langvarig (og kanskje bety-

delig) fleririg @konomisk stottetil et begrenset antall fiivilligeorganisasjoner frem for i gienkeltstiende bidrag av mindrest@rrelse til et storre antall organ-isaqjoner.

3. Skred d,ersld d f n an si eri n g:

Enga$erte filantroper anlegger etinvesteringsperspektiv som avgj@r

den beste og mest nyttige tlpestotte for stOttemottakeren. Noenengasjerte filantroper tilbyr foreksempel andre fi nansieringsmu-ligheter utover tilskudd oglegater. Dette kan vrre fordelak-tige lin eller direkte kapital-innskudd.

4, S$rking av organisasjonrn:

Engasj erte filan troper fokusererofte pi den fiivillige organisas.jonenes overordnede tilstandfrem for i st@tte individuell pros.jekter eller programmer.Donorene er\jenner verdien av

stotte og stpke organisasjonensom helhet, ettersom en sterkorganisasjon har lettere for igjennomf@re sine langsiktige milmer effektivt.

5. Delt risiho: Engasjerte filantroperinngir selv som en del av initiativ-takerne ner stottemottakerne skal

ni sine mil, fremfor i plassere' ansvaret for suksess (og risikoen

for nederlag) hos den fiivilligeorganisasjonen alene.

5. Md,lbare pratasjoner: Engasjertefilantroper prover typisk i opp-stille m6,lbare resultater og holderde frivillige organisasjonene ans.

varlige for de suksessmilene manhar blitt enige om. De forventerogs6' rapporter som kontinuerligbeskriver fiemskritt og innflytelse,fremfor den tradisjonelle avslut-

ningsrapporten.

7. Aaslutning: Engasjerte fi lantropersoker ofte definerte strategier fori frigjore seg fra den frivilligeorganisasjonen de stOtter.

Avslutningsstrategien kan vareforbundet med pi oppfyllelse av

de felles fastsatte mAl eller man-gel pi oppSllelse. Alternatir,t kandonoren vurdere om de ikkelenger tilforer verdi til organisasjonen, eller at organisasjonen harblitt overkvalifisert til den type

st@tte den mottok.

4\

5

bAlle i

sammeber

Hvordan fungerer engasjert filantropi?

Alle i

sammeber

Hvordan fungerer engasjertfilantropi i praksis? Referanselisteni dette heftet gir et overblikk overforskjellige engasjerte fi lantropiskefond og organisasjoner. Mens hverenkelt av disse organisaqjonene for-folger et unikt m6:1, deler de allesammen filosofien om engasje-

ment.

Engasjerte filantroper opererertypisk med tre aktivitetsparametre.De tilbyr stottemottakerneokonomisk kapital, intellektuellkapital og adgang til sosial kapital(se figuren nedenfor)

Tredeling av strategien for aktivt fondsarbeid

(Veiledning,rSdgivning,stotte)

Det er ikke meningen at den fol-gende listen skal gi en oversiktover alle engasjerte filantropereller organisasjoner. Hensikten erderimot i stimulere oppfatnin-gene av basisprinsippene og struk-turene innenfor engasjertfilantropi.

1. Finansiell kapital:Aktive filantroper gir typisk en sumpenger til en rekke non-pofit organisas-joner ober en lengre Srrekke

2. Intellektuell kapital:Aktive filantroper yter ofte veiledning,r6dgivning og stotte pE omr6der somdaglig ledelse, planleggning, strategi oginstitusjonell vekst.

3. Sosial kapital:Aktive filantroper introd userer mottak-erne for kolleger og venner for 5 fAgratis r6d og kunnnskab og muligensbenytte muligheten til 5 oppni ekstrafinansielle midler.

6\

(Fle16rig

stutte)(Adgang tilpersonlige ogprofesjonellenettverk)

1. Aadekking og utaelging: Pi sammemite som andre donorer identi-fi serer engasj erte fi lantroperpotensielle stottemottakere pA tremiter: 1) anbefalinger fla kol-leger eller likemenn; 2) offentligettersporsel; 3) gjennom besgk ifrivillige organisaqjoner.Engasjerte fi lantroper gjennom-forer en grundig utvelgelsesprosess. Utover i kreve dokumen-rasjon om stiftelsen, formilet,programmer og okonomisk situ-aqjon, vil disse filantropene ogsi"m@te organisasjonens ledelse,sq're, brukere og andre donorerfor i n-rrdere organisasjonensledelse, strategi og langsiktigepotensial. I noen tilfeller gjen-nomforer engaqjerte fi lantroperfrivillig en pr@veperiode med denfrivillige organisasjonen for maninngir et langsiktig samarbeid.Dette gjores for 5. avklare hvorvidtpartenes forventninger, interesserog mil passer sammen.

2. Binding mzlh*Io"d og stfittenottaker:Nir en engasjert filantrop velgeren frivillig organisasjon blir detlaget en kontrakt med gjensidigeforpliktelser, betingelser ogavtaler overfor hverandre. Avtalenbekrefter omfanget av den@konomiske st@tten som kan for-ventes over en fleririg periode(for eksempel fia tre til fem 6r).Kontrakten understreker ogsd" hvastottemottakeren kan forvente avverditilforsel fia donoren, samtdonorens forventninger til stotte-mottakeren. Felles suksesskri-terier inkluderes i kontrakten ogvil benyttes regelmessig for ifolge opp samarbeidet.

3. Qkonomish st4tte: Engasjertefilantroper tilfgrer ofte en sig-nifikant @konomisk stotte overflere ir til en utr,algt gruppe avorganisasjoner. DenneOkonomiske stotten gis typiskgjennom direkte tilskudd ellergjennom et bredt spekter av

@konomiske verkt@y. Detteinkluderer lin (til markedspris,under markedspris eller nullprosent erholdelige tilskudd) og kapi-talinnskudd. Disse okonomiskeverktoyene er designet for 6,

uWikle stottemotakkerensoverordnede Okonomiske disiplinog for i gjenbruke frlantropiskeressurser til senere bruk.

4. Stlreposter: Noen engasjertefilantroper fir sq'repopter i eneller flere av de organisasjonenede stotter. Dette f@rer til atdonoren fortsatt har en direktefoling med organisasjonens strate-giske og okonomiske forlop. Somsqa'emedlem kan donoren jobbemed st@ttemottakerens ledelses-gruppe pi en mer regelmessigbasis - i fundraising, markedsf@ring, strategi, @konomis$ning,systemuWikling etc.

5. Medfinansining fra andre fond,ffintlige og private: Engasjertefilantroper har til tider behov fori sgke ekstra midler fra andresreder for i srotre de frivilligeorganisasjonenes arbeid. De kantilknytte seg en "angle investor"modell ved 5, arrangerer m@terfor andre potensielle donorer,hvor organisasjonen har mulighetfor i presentere sitt arbeid ogmil, i hip om i motta ytterligerestotte.

n

\

Alle i

sammebet

Alle i

sammebet

6. Op@ggning aa prubono nettverk:

Engasjerte donorer kan samle etnettverk av kolleger og bekjentesom kan hjelpe stottemottakerenmed forskjellige omrider. Dettekan vrre ridgirming med bok-

foring, juridiske sporsmAl, st1'ring,

markedsf@ring/ PR, teknologietc. Medlemmene av dette fiivil-lige netlverketb4r avsette etantall timer dedikert til organisas.

jonen, eller de kan hjelpe stotte-

mottakeren etter behov. Denneform for ridgirming kan ofte vrere

en bedre stotte enn et @konomisktilskudd ettersom det er fi organ-isasjoner som har rid til i leieridgivning pi et si hoytnivl'.

7. Nettaerk mcd andre aktiuefila'ntroper:

Noen engasjerte donereropplever at deres portef@lge av

stottemottakere kan lare av

hverandre. De kan samle en

gruppe stottemottakere hvorengasjerte filantroper kan laere av

deres og andre erfaringer. Slikem@ter gir ogsi mulighet for iholde workshop om temaer av

felles interesse for alle stottemot-takerene (f.eks. fund raising,markedsforing, strategisk planleg-

ging etc.). M@tene gir ogsi enmulighet for iL invitere eksterneeksperter og veiledere.

8. Obsnaere prestasjonene og effektme:

Engasjert filantropi er kjent for ilegge vekt pi prestasjoner og ans.

varlighet. Ettersom det kan varevanskelig for fiivillige organisasjoner i m6,,le "effekt", setterengasjerte hlantroper opp mil-bare suksesskriterier sammen

med stottemottakeren for net-

topp i kunne miLle fremskritt og

suksess. Stottemottakerne erpilagt i skulle avlevere detaljerterapporter pi mer regelmessigbasis for i sikre at det skjer frem-skritt, og for i imotekommeforhindringer underveis i for-lopet. Denne bruken av perform-ance management skiller engas-

jert filantropi fra de evalueringermange tradisjonelle donerer set-

,ter i gang nar stotteperioden eravsluttet.

9. Auslutning: Mange engaqjerte

filantroper reviderer irlig sittsamarbeid med hver stottemottak-er for i undersoke om st@ttemot-

takerene gj@r fremskritt og leveropp til de oppsatte mil, metr ogsi:

om donoren fremdeles tilf@rer

verdi til stottemottakerens arbeidog mil. Hvis samarbeidet stadig

oppleves verdifult for beggeparter beholdes konrakten. Hvis

stottemottakeren har oppnidd de

opprinnelige milene kan endonor velge i forlate organisas-jonene, for si i bruke de

Okonomiske ressurser og fer-digheter i andre ffivillige organ-isasjoner. Alternativt kan donorog st@ttem@ttaker sette nye fellesmil for videre samarbeid.

8\

9

\

Alle i

sammebet

Engasjert filantropi: Belsnninger og motiver

Alle i

sammebet

For noen donorer, er det en bel@n-

ning i seg selv ivnre personliginvolvert i de organisaqjoner dest@tter. For andre donorer er engas.jert filantropi et middel og en prag-matisk vei til i oppn6' en bred vifteav mil i frivillig sektor:

l.Engasjnt fktntropi har en st4rre inn-

.llltelse pA honhrete og fastlagteomrdder Mange venturekapitalister milretter sine forretningsin-vesteringer til virksomheterinnenfor en spesifikk bransjeeller geografisk omride. Pisamme mite kan engasjertefilantroper yte iunflytelse innen-for et spesihkt omride i fiivilligsektor, f.eks. barn og unge, utdan-nelse, kunst, helse, hjemlose,miljo etc. Noen engasjertefilantroper har innsnewet sittfokus til ett eller fi interesseom-rider som de er srerlig motivertfor eller hvor de kan tilby ensrregen ekspertise.

2.Engasjnt filantropi kan aere

kataly s ator for oppstartsairks omheter ifriaillig sektm I liket med andrevirksomheter i oppstarsfasen, harnye frivillige organisasjonerbehov for mer enn finansiering;for i starte opp programmer ogbygge opp infrastrukn.rr er deavhengige av "bl@tkapital" frasine parfirere. Ettersom frivilligeorganisasjoner ofte er startet av

visjonrre ledere, har de bruk forledelsesekspertise og andre fer-

digheter som engasjerte filantrop-er kan tilby. Dette er n@dvendig

for i integrere deres ideer meden barekraftig organisaqjon-sstrategi. Mens mange ideelledonorer er tiltrukket av innova-tive prosjekter, har engasjertefilantroper forsd:else for behovetfor en generell systemstotte for ibygge opp overordnet insti-tusjonell kapasitet.

).Engasjert fiktntropi kan hjelpe friuil-lige mganisasjoner rned d, gjenta sine

suksesser og med, d, uthre deres arbeid isn stilrre skala. Mange frivilligeorganisasjoner mangler adgangtil den finansiering og de

nettverk som kreves for i oppnien solid vekst. I privat sektor kan

virksomheter trekke pi et bredtspekter av ressurser for ii stim-ulere vekst. Engasjerte filantroperkan tilby lignende former forfinansiering til frivillige organisas-joner, i tillegg til i stotte organ-isasjonene med ekspertise ogadgang til nettverk. Dette kanbidra til i: utbre organisasjonenesvellykkede aktiviteter til et storreomride.

4.Engasjert f.lantropi kan hjelpe friail-lige organi,sasjoner rled d, styrke dnes

organis at oriskz kap asit et.

Frivillige organisasjoner har enkonstant utfordring med i sikreat de filantropiske midleneprimrert anvendes pi proqjekterog at administrasj onskostnadene

10\

er se hve som mulig. Engasjertefilantroper investerer ofte i organ-isasjonsuwikling for i oke frivil-lige organisasjoners muligheter riliutf@re mer godt arbeid pi enmer effektiv mite.

5.Engasjertf.lantropi kan hjelpe til med

d, d,iuersifisere fondsbasen i friailkgsektm Over hele verden starterfrivillige organisaqjoner forskjel-lige aktiviteter for i generereinntekter eller for i fremme sittideelle arbeid. Disse "sosiale virk-somheter" kan vrre wrrtforskjellige, alt fr a produktsalg imuseumsbutikker til kafeer somtilbyr ansettelse til organisasjo-nens milgruppe (f.eks. hjemlose,fysisk handikappede, mentalthandikappede etc.). Pi sammemite som venturekapitalinvesteringer kan engasjertefilantroper yte stotte innenforfinansierings og forretningssanssom de sosiale virksomhetene harbehov for. Engasjerte filantroperhjelper ogsi organisasjonenemed i uwikle Okonomisystemerog ledelsesstrukturer som er nod-vendige for i underst@tte virk-somhetene over en lengre peri-ode.

l1

\

Alle i

sammebet

Alle i

sammebet

12\

Engasjert filantropi: Et avbalansert perspektiv

''lwilg the nonproft arena can benefit from the application of business techniques innx&n) wa)s, the worlds of nonprofts and husinas are sulficientll dilferent to rquire aerydilferent approacha to the use of resources. The powcr of the marhet doa not necessarilytranslate into social tuisdom, nor does social wisdom ofim transhte into market success."

- Bruce Sievers, 'Non-profits in Venlureland,"Alkance Magazine (London: June 2002) .

I artikkelen, "But Is It SmartMoney?: Nonprofits Question theValue of Venture Philanthropy," sierNeil Carlson: 'Venture filantropiforblir en Rorschachprove. Altavhengig av hvem du spor, er detfremtidens filantropi, en dognflue,godt fondsarbeid eller en mislederhybris".

Feltet innenfor filantropi har skaptdebatt blant donorea frivilligeorganisasjoner og forskere. Mensengasjert frlantropi kan vrre veleg-net for noen donorer og i noen Lil-

feller vrre et effektivt verktoy forfondsinvesteringer, si skal hverfilantrop ha et balansert rym pi demulige fordeler og ulemper vedengaqjert filantropi.

Her folger noen kritiske sporsmd"lsom er verdt i tenke gjennom hvisdu overveier i gi inn i engasjertfilantropi:

1. Er engasjntflantropi airkelig et nytt

fenomrn?Ideen om engasjert filantropi erikke ny. Individuelle donorer ogfilantropiske fond har beskjeftigetseg med disse ideene i mange irti-er. Men i de senere ir er engasjertfilantropi gitt fia teori til praksis,hvor donorer eksperimenterer ogopplever hindgripelige og milbareresultater.

2. Shal engasjert fiktntropi erstatte hlas-sisk fllnntropi?Mens mange engasjerte filantroperkan vrre skeptiske overfor tradisjonelt fondsarbeid, stiller de far-reste sp@rsmil til den fundamentalestotte det bidrar med i fiivillig sek-tor. Det er meningen at engaqjertfilantropi, ved i tiltrekke nyeressurser og ved i ni ut til deninvesteringsorienterte donor, skalkomplimentere og ikke erstatte denklassiske filantropi. Ved i uwidespekteret av tilgjengelige verktOy ogressurser for frivillige organisaqjon-er, drar engasjert filantropi direktenytte av frivillig arena og okerkunnskapsbasen i hele den filantro-piske sektoren.

l3\

Alle i

sammebet

Alle i

sammebet

3. Shaper mgasjertfilnntropi et nyttmarkedfremfor bare d, betjme den eksis-

t er en d,e fria illi g s eht oren ?

Kritikere av engasjert filantropi kri-tiserer en "investeringsstrategi" somer myntet pi at frivillige organisas-joner skal etterlikne organisasjonerbasert pi overskudd pi miLter som

er uforenelige med deres unikebehov, kulturer og verdier. Det erkorrekt at noen engasjertefilantroper har urealistiske forvent-ninger om A overf@re forret-ningsmodeller til fiivillig sektor. Deter dog et stort og underbe{entmarked av sosiale entreprenorersom er forberedt pA i dra nytte av

engasjerte filantropers okonomiskeog tekniske st@tte - hvis de blirimplementeft pa en ordentligmite.

4. Er engasjert flantropi m d0gnflue?

Vurderingen av tidlig venturefilantropi kom fra dets samspillmed teknologiske entrepren@rer paslutten av 199Girene. Engasjertfilantropisk st@tte avhenger dels av

enkeltindividers velstand og prefer-anser. Prinsippene og arbeidsmeto-dene innenfor engasjert filantropiblir imidlertid ni vevet inn i detbredere felt av filantropi, da denneinvesteringstilgang anerkjennessom en av flere okonomiske ressurs-

er som er tilgjengelige pi kapital-markedet for frivillige organisasjon-er.

5. Er engasjrrt filnntropi en risikofilt og

res sursintensia modell?

Engasjert filantropi krever ikkemange fors\jellige ressurser og fer-digheter. Veldedighetsomridet harlikevel lidd under en kroniskunderinvestering i infrastrukn-rr, ensvakhet som er blitt forverret av

behovet for i sette samme smilegater fra mange forskjelligedonorer. Pi den anden side harengasjerte filantroper adoptert etpragmatisk perspektiv pi hva somkreves for i styrke organisasjonenepi lang sikt. Filantropiske investor-er anerkjenner at innovasjon i non-profit sektoren, pi samme mitensom i privat sektor, involverer enhay grad av ressurser og risikoeSmen pi sarnme tid er der ogsi etpotensial for "utbytte" i form av

sosiale effekter.14\

15

\

Alle i

sammebet

Er engasjert filantropi noe for meg?

Engasjert filantropi kan aere passende for noen donorer og han aare et effehtiat

verkt|y for aisse fi.lantropishe inaesteringer Du er den beste til d, bedLmme om

engasjnt filantropi er en passende modell for ditt ueldedighetsarbeid'

Her fglger noen felles prinsipper og perspektiver, som deles blantengasjerte filantroper. Hvor mange av disse passer til din filosofr innen-for filantropisk stotte?

Alle i

samme bAd

16\

o Jeg foretrekker i s['re minfilantropi strategisk og anvendeden samme analytiske styrke i mittveldedighetsarbeid, somjeg gjor imitt alminnelige forretningsar-beid.

o Jeg har bide tid og penger og

@nsker i aktivt involvere meg i defrivillige organisasjonene jeg st@t-

ter okonomisk.

Jeg mener at mine ferdigheter ogerfaringer er like verdifulle (ellermer verdifulle) for frivillige organ-isasjoner som min @konomiskestOtte.

Jeg kan se at frivillige organisasjoner har behov for kapasitet og

infiastruktur. For i v&re mereffektive og for i kunne yte st@rre

innflytelse har nonprofit organ-isasjoner bruk for overordnetbrerekraftig st@tte (utover enkelt-staende prosjektstotte) .

Jeg krever at de frivillige organ-isasjonene jeg st@tter er pliktoppfrllende og jeg er veldig involvert iidentifisering, screening og utvel-gelse av organisasjoner.

Jeg kan godt like i involvere mittpersonlige ogleller mitt pro-feqjonelle nettverk av kolleger ogvenner i de frivillige organisas.jonene jeg st@tter.

Jeg vet at ledere av frivilligeorganisasjoner ofte er talentfullekunstnere, miljofor(empereeller sosialarbeidere; men med@kt ledelsesst@tte og ledelsesfer-

digheder vil de kunne lede deres

organisasjoner mer effektivt.

Jeg mener at rollen somsg.remedlem pi en verdifullmite kan komplimentere de

okonomiske ressursene jegdonerer.

Jeg leter etter milinger ogbenchmarks som kan gi hand-faste beviser for fiivillige organ-isasj onenes avkastning, innfly-telse og effekt.

Jeg er$enner at det er nod-vendig i gi stotte over enmangeirig periode hvis minfilantropiske stotte skal kunne haen langvarig effekt.

Hvordan kan Jeg bli involvert i engasjert filantropi?

Ikke alle donorer er parate eller villige til i etablere et fond innenfor engasF

jert filantropi. Der finnes mange m6.ter i eksperimentere med 5" integrereprinsippene og praksisen innenfor engasjert filantropi i ditt veldedighetsar-beid og likeledes en stor variasjon i graden av engasjement og tilhorighet:

1. Lar mer om engasjertfilantropi: 5e referanselistenfor relaterte artikler oghjemmesider p5 engasjertefilantropiske organisasjoner.

Lavinvolvering ,'l

I +. Utvid din involvering, i en non-profit organ-' isasjon du allerede stot-

ter: Ved allerede 6 arbeidemed en non-profit organ-isasjon har du muligheten Itil i eksperimentere med Iet mer involvert samarbeidved 3 tilby tid, ferdigheter Iog adgang til nettverkl IMange ledere av non-prof- Iit organisasjoner vil verd- Isette din villighet til 5 Iinvolvere deg mer. I

5. Skap et "filantropisk investbrings-

2. lnngi i et nettverkeller delta i moter:Referanselisten viserutvalgte events foren gasjerte f i lantroper.Nettverk og medlemsor-ganisasjoner oppstSrogs6 i Europa og Nord-

,,

Amerika.

ii

I

i3. Doner til et etableiten gasj ert f i lantropiskfond: Hvis du ikke er heltklar til 5 bli en engasjertfilantrop, kan du startelaringsprosessen ved 5 yteokonomisk stotte til etallerede eksisterendefilantropisk en gasjert fond.Noen f ilantropiske engas-jerte fond yter tjenester for 6stotte andre donorers stotte-mottakelse

forum": Dette forumet bringerlikesinnede filantroper sammen. Herkan de dele deres ideer og ansvar. Aetablere et nettverk gir i tillegg non-profit organisasjoner adgang til etbredere nettverk av nyttige kontakter;profesjonell hjelp og finansiering.Begynn med 6 invitere dine kolleger ogvenner til en uformell sammenkomstbest5ende av en kort presentasjon fraen non-profit organisasjon, hvis arbeidster deg naert. Din entusiasme vil moti-vere andre til 5 diskutere prosjekter; somde finner meningsfulle og dermed vildere skape et laeringsmiljo for utvek-sling av erfaringer og ideer.

Hojlnvolvering

6. Start opp et filantropiskengasjert fond: Hvis en engas-jert filantropisk tilgang tiltalerdeg, bar du overveie ii starteopp ditt eget fond ellerinnlemme prinsippene for engas-jert filantropi i stort sett alle dinen6verende donasjoner. Mangefilantropisk engasjerte fond somer nevnt i referanselisten, hardokumentert det de har lart ved5 utvikle disse modellene Deresrefleksjoner kan gi verdifullveiledning i utviklingen av ditteget fond.

77

\

Alle i

sammebed

Alle i

sammebat

18\

Avsluttende Bemerkninger: Delte risikoer og resultater

Engasjnte filantroper han endre den tradisjonelle maktrelasjonen mellom donorog stf,ttemottaher ued d \ggt opp partnershap som forbedrer den sosiale effehten.

Engasjert filantropi er en tilgang tilveldedighetsarbeid som setter sam-men sS,kalt "best practice" fra forret-ningsinvestering med den hoyesteverdien i frivillig sektor for i kunneoppni bedre sosiale forlenester.Ved i kunne tilby sin okonomiske,intellektuelle og sosiale kapital hipom et storre utbytte, kan det bidratil at man blir mer involvert i sakerog organisaqjoner man interessererseg for og samtidig bli en meropplyst filantropisk investor. Enengasjert tilgang til filantropi er etmektig laringwerkst@y ettersomman blir mer oppmerksom pi demulighetene og utfordringeneledere i frivillige organisasjoner srirovenfor hver dag.

Engasjert frlantropi kan vrre eninspirerende mite i arbeide pi ogkan vare en medvirkende irsak tilat man blir mer innovativ og even-tyrlysten i fondsarbeidet. I den gradengasjert filantropi kan vrere egnetfor visse donorer og fungere som eteffektivt verktoy for dndre ty?er av

filantropiske investeringer, er detviktig i ha et balansert syn pi frem-tidige for{enester og begren-sninger. Denne form for filantropiinnebarer risiko ettersom ens

@konomiske st@tte skal suppleresmed ens tid, ferdigheter, rykte ognettverk. I siste instans f@rer engas-jert filantropi til et givende samar-beid med dine stottemottakere. Etsamarbeid som bestir av gjensidigrespekt og utviser et potensial for 5.

m@te ver tids brennpunkter medstyrket innflytelse og @kt effekt.

19

\

Alle i

sammebet

Engasjert fi lantropi: Refera nsel isten

Alle i

sammebat

l. Filantropisk EngasjerteOrganisasjoner

Denne listen n ikke utfyllende, nxen

eksemplene illustrerer huordan engas-

jert f.lantropi anaendes pd. et bredt

aspekt aa sosialc mdl.

Acumen Fund (New Yorh, NY, USA):

www.acumenfund.orgAcumen Fund er et globalt non-profit venturefond, hvis mil er ilose problemene tilknyttet globalfattigdom gjennom i bygge opp@konomisk barekraftige organisas-joner som leverer vann, pleie ogboliger til fattige i Sor-Asia ogAfrika. Acumen Fund anvender en"engasjert fi lantropisk" invester-ingsadgang ved at utnytte fer-digheter innenfor forret-ningsledelse, den filantropiskefleksible kapital og markedets stor-relse. Acumen tilblr okonomiskstotte - i form av lin, kapital-innskudd og hensiktmessigelegater - og yter en intensiv assis-

tanse innenfor ledelse og teknolo-gi til deres portefoljeorganisasjon-er for iL sikre at de oppnir enutbredt brerekraftig uwikling.

Ashoha (Adington, UA, USA)

www.ashoka.orgAshoka er en global organisasjon,som ettersp@r sosiale entreprenor-er - ekstraordinzere individer medenestAende ideer om forandring ideres lokalsamfunn. Ashoka iden-tifiserer og st@tter disse sosialeentrepren@rer gjennom stipender

og profesjonell bistand. Dettetillater disse viktige akt@rene 6:

fokusere fullt ut pi deres egneideer omkring sosial uwiklinginnen utdanning og ungdom-sutvikling, helse, miljo, men-neskere ttighe ter, @konomiskuwikling etc.

Centn for Venture Philanthropy (CW)(Menlo Park, CA, USA): www.silicon-

a allq cf. or g/ initi atia es _cfup. html; C\? ble etablert av PeninsulaCommunity Foundation. Vedanvendelse av en modell innenforven turekap ital av gor inve storer"social venture funding" pi basis

av resultatorienterte forretnings-planer. Investorene arbeider direk-te med CVPs medarbeidere ogledere i frivillige organisasjoner,for pi denne mAten i kunnestrukturere deres investeringer ogskape en forstielse forveldedighetsarbeidet. C\rPs f@rste

sosiale venturefond, "Assets for AllAlliance", fokuserer pi arbeidetfor bekjempelse av fattigdom.Venturefondet, "Raising AReader", donerer barneb@ker fori oppfordre til en tidlig leselysthos de )Trgste.

Common Good Wntures(Watnuille, ME, USA):uww. c onx?no n go o da enture s. or gCommon Good Ventures er enfilantropisk organisasjon som dan-ner partnerskap med frivilligeorganisasjoner for i forbedrederes prestasjoner. Common

20\

Good investerer kapital i derespartneres langsiktige fremgang ogen rekke andre {enester. Debidrar blant annet med veiledningtil ledere slik at de kan gi srrare-gisk og taktisk ridgivning. I tilleggutnytter de sitt utvidede nettverkfor i kunne knytte sine partneretil naringslivet i Maine. De rekrut-terer MBA studenter som kanarbeide direkte med partnerne,samtidig som at de samler sinepartnere for at de kan lzere av ogmed hverandre. Dessuten har deet tett samarbeid med partnernefor i kunne uwikle menings$rlteog omkostningseffektive miter 6mile fremskritt pi.

Drapn Ri chards Foundation(San Francisco, CA, USA):www. drap erri ch ard s. orgDraper Richards Foundation tilbyret treirig tilskudd til urvalgte sosia-lentrepren@rer. Tilskuddene ersaerlig rettet mot entreprengrersom driver oppstart av nye frivil-lige organisasjoner og innovativel@sninger pi sosiale problemer iden offentlige sektor bAde pinasjonalt eller globalt plan.Fondet yter kun stotte til et liteantall organisasjoner i l@pet aviret, for pi denne m6.ten i sikre atFondet er fullt engasjert i allederes st@ttemottakere. Med basisinnen venturekapital relaterttankegang yter Fondet Okonomisksi vel som strategisk og organ-isatorisk assistanse.

Impetus Tiust (London, UIQ:www.impetus.org.ukImpetus Trust et engelsk venture-filantropisk fond, som @nsker i{elpe veldedighetsorganisasj onermed i oppni avgj@rende foran-dringer i henhold til deresprestasjoner. Ved i forbedrekvaliteten, ytelsesevnen og effek-

tiviteten til de tilbudte {enestene,er det overhengende milet h $oreveldedighetsorganisasj oner i standtil i ha en storre innflytelse piflere mennesker i n@d. ImpetusTrust yter langvarige investeringerog "hands-on" stotte tilveldedighetsorganisasjoner, hvorderes visjoner, forretningsplanerog ledelsesgrupper har oppniddde hoyeste standarder. Tilgangenpi st@tte er basert pi langvarigepartnerskap og samarbeid om ibygg. opp veldedighetsorganisas-jonenes kapasitet.

New Profit, Inc. (Boston, MA, USA):www.newprofit.comNew Profit er en venturefilantro-pisk fond som tilbyr sosiale entre-pren@rer de nodvendige ressurserslik at de kan oppni deres visjon-er. New Profit yter fleririg@konomisk og strategisk st@tte tilen portefolje av organisasjonersom har fokus pi forskjelligesosiale problemer som blant annetbarneanalfabetisme og sivilt engas-jement. Ved i forene intellektuellkapital fra individuelle investorerog ressurser fra "The MonitorGroup" og andre partnere, hjelperNew Profit sosiale entrepren@rermed i mote utfordringer knyttettil organisasjonsbygging som kan@ke deres sosiale innflvtelse.

New Schook Venture Fund,(San Francisco, CA U Boston, MA,USA) www.newschook. orgNew Schools Venture Fund er enventurefilantropisk virksomhetsom arbeider for i endre offentligutdannelse i USA. New Schoolsskaffer tidligfase kapital fra insti-tusjonelle og individuelle donorerog investerer ressursene i lovendeentreprenorer innenfor utdan-nelser som uwikler l@sninger tileffektive og alternative skolesyste-

2l

\

Alle i

sammebet

Alle i

sammebet

22\

mer eller som forbedrer kapa-siteten ved eksisterende skoler.New Schools st@tter med andreord disse entrepren@rene gjen-nom tilsyn av styring og aktivledelsesassistanse pi nokkelom-rider som strategisk- og forret-ningsmessigplanlegning, vekst-

planer, fi nansieringsmodeller,team building, fundraising ogstrategiske partnerskap.

AESsT VentureFund(Budapes\ Hungary U Santiago,Chile): www.nesst.org

NESsT Venture Fund stotter enuftalgt portefolje av nonprofitorganisasjoners sosiale virk-somheter i sentral- og Osteuropaog Latinamerika. Det er meningenat alle disse sosiale virksomheteneskal generere inntekter, diversifis-ere fondsbasen og oke moderor-ganisasjonenes sosiale innflytelse.NESsT yter fleriLrig en-til-en kon-sulentbistand til de utvalgte organ-isasjonene for i oppbygge fer-digheter og viten om forretning-sutvikling og ledelse; og tilbyr enfleririg finansieringspakke for ifinansiere deres oppstart og vekst.Et NESsT nettverk bestiende av

virksomhetsledere og andredonorer tilbyr i tillegg mentor- ogfinansieringsst@tte.

REDF (San Francisco, CA, USA)

www.redf.orgREDFjobber for i redusere fattig-dom gjennom direkte st@tte tilnonprofi torganisasjonen Bay Area,som ansetter personer somopplever kronisk fattigdom oghjemloshet. Direkte stotte stFrkerorganisasjonene og inkludererveiledning i forretningsledelse ogresultatmilinger forbundet medstrategisk okonomisk stotte. REDFbruker erfaringer fra dette arbei-

det til iL forbedre praksis innenfornonprofit og filantropi pi verdens-plan.

Robin Hood Foundation (Nar York,

NY, USA) : www.robinhood. orgRobin Hood er milrettet mot fat-tigdomsproblematikk i New YorkCity. Ved i. tilfare sin filantropisolide investeringsprinsipper, stOt-

ter Robin Hood nonprofit prosjek-ter som fokuserer pi forebyggelsegjennom programmer innenforbarne- og ungdomsomri:det,utdannelse, arbeid og @konomisksikkerhet. Robin Hood beskyttersine frivillige investeringer vedhjelp av god ledelse og tekniskassistanse. Fondets ledelsesekspert-er yter st@tte til strategisk og

okonomisk planlegning, girjuridisk bistand og avklarersporsmel vedr@rende organ-isatoriske problemer og kapitalbe-hov.

Silicon Vall4 Social Wnture Fund -(SV2) (SanJose, CA, USA)

www.su2.org

Ved i aktivere nye donorer ogskape filantropiske ledere er SV2et nettverk som investerer sinekollektive in tellektuelle,okonomiske og ledelsesmessigekapital for i skape en positivforskjell i Silicon Valley. SV2's stot-teprogram stOtter aktiviteter somstyrker og endrer den mitenoffentlige virksomheter driver for-retning og oker deres organ-isatoriske effektivitet og yteevne.SV2 Partners spiller ogsi en rid-givende rolle overfor st@ttemot-takere og hjelper dem med ibygg. opp deres organisatoriskekapasitet.

Three Guineas Fund, (San Francisco,

CA, USA) www.3gf.orgThree Guineas Fund skapersosiale endringer ved i: investere ikvinners og jenters @konomiskemuligheter. Fondets strategier, kri-terier og filantropiske program erdesignet for i oppni sosiale milsom gj@r kvinner og jenter i standtil i leve et uavhengig liv, og til ikunne delta fullt ut i den@konomiske verden. Fondet haren liten portef6lje bestiende avst@ttepartnere og Onsker i byggeopp en filantropisk prosess og kul-tur som fremmer partnerskap ogbygger samarbeid.

Wnture Philanthropl Partn ers

(Washington, DC, USA)

www.uppartners.orgVenture Philanthropy Partners(\rPP) er en filantropisk invester-ingsorganisasjon som jobber for ibedre barns liv i lavinntektsom-rider. VPP {elper med i stpkenonprofit organisasjoner ved 6.

tilby legater, ledelsesekspertise ogandre ikke-okonomiske ressurser,som ofte er vanskelig tilgjengeligfor nonprofit organisasjonen. VPPinarcr ogsd" andre filantroper, virk-somheter, nonprofit organisasjon-er og politiske ledere for i bidratil A oke effektiviteten og srr@m-men av kapital, talent og andreressurser i nonprofit organisasjon-er som.jobber med i im@tekommebarns behov.

Wnturesome (London, UK) :wwu.aenturesome.org

Venturesome yter risikovillig kapi-tal og okonomisk ridgivning tilsmi og mellomstore frivilligeorganisasjoner og andre sosialevirksomheter. Ven turesomesmedarbeidere jobber tett medveldedighetspartnere for i kunne

avgSore rett form for stotte.St@tten gis typisk til tre forskjelligebehov: "pre-funding", inntekts-generering og utviklingskapital.

2. Engasjert filantropi: Nettverk

European Wnture PhilanthropyAssociation (EWA) : www. eap a. eu. com

E\?A ble etablert i2004 og er enmedlemsorganisasjon som harsom mil A utbedre praksis innen-for venture filantropi i Europa,samt i tilby et bredt spekter av

$enester til sine medlemmer.EVPA tilbyr et forum dermedlemmene kan nettverke,utveksle ideer og diskutere "bestpractice". EVPA informerer poten-sielle donorer om for1jenesteneved venture filantrogi og gjor ven-ture fi lantropiens uwiklingenklere ved oke frivillig sektorskjennskap til venture filantropi.Utover dette fors@ker E\?A i okeeffektiviteten til venture filantropi.

Social Venture Partners International(Seattle, WA, USA): www.sapLorgS\rP er et partnernettverk i USAog Canada som forsoker i kataly-sere positive langvarige sosialeforandringer ved i. utdanneenkeltpersoner til i bli velin-formerte, effektive og engasjertefilantroper. SVP investerer tid,ekspertise og penger for i styrkeinnovative nonprofi t organisasjon-er innenfor miljObeskyttelse, ung-domsuwikling, utdannelse etc.

3. Engasjert filantropi: Events

European Ven ture PhilanthropyAssociation (EVPA) conference:www.evpa.eu.com

Alle i

sammebet

Alle i

sammebet

24\

International Social EnterpriseExchange (ISEE) : www.nesst.org

International VenturePhilanthropy Forum:http: / / forum. nesst. org

Skoll World Forum on SocialEntrepreneurship:www skollfoundation. org

Venture Philanthropy Summit:www.svpi.org

4. Engasjert filantropi: Litteratur

Kingston, John, "New Approachesto Funding Not-for-profitOrganisations", (London:Venturesome, januar 2004)

Kristin, Burns, REDF, "Ready, Set,Engage?" pi socialedge.org (San

Francisco: oktober 2004)

Lee Davis & Nicole Etchart,'Venture philanthropy: Future ofPhilanthropy or MisguidedHubris?" specialnummer om ven-ture filantropi, Alliance Magazine(London: Vol 7 No 2,juni 2002)side 2l-40.

Kristi Essick,'VenturePhilanthropy Brings'SocialReturns"', (Paris: The Wall Street

Journal, European Edition, 28.Desember 2001)

Christine W. Letts, William Ryan,Allen Grossman,'VirtuousCapital: What Foundations CanLearn from Venture Capitalists,"(Cambridge: Haraard Business

Ratiew,1. mars 1997)

Jonathan P eizer,'VenturePhilanthropy in the Digital Age:Prioritizing the Criteria for

Success" (New York: Open SocietyInstitute, 15. desember 2000)

REDF, "How Best to Support andStrengthen Ongoing SocialEnterprise Ventures," af MelindaTuan (mai 2003)

REDR "Social Purpose Enterprisesand Venture Philanthropy in theNew Millennium" (San Francisco:REDF 1999)

Edward Skloot, "The Promise ofVenture Philanthropy," (New York:Surdna Foundation, april 2000)

Venture Philanthropy Partners ogCommunity Wealth Ven tures"High-Engagement Philanthropy, "(Washington, DC: juni 2004)

David Yanovich, "The Best of BothWorlds: The concept of venturephilanthropy is proving to be oneof the most efficient means offi nancing non-profit organiza-tions," Rcuista PODER (Miami:oktober 2002) , side 4G49

Noen alternatiue perspektiuer pdengasjert filantropi:

Neil Carlson, "But is it SmartMoney?: Nonprofits Question theValue of Venture Philanthropy" iResponsiae Philanthropy (viren2000)

Dorothy Ridings, Council ofFoundations, 'VenturePhilanthropy, new? Hogwash" iFoundation News U Commentary

(november,/desember 1 997)

Bruce Sievers, "If Pigs Had Wings"i Foundations News U Commentary

(november/desember 1 997)

@qI management

alle i

sanrme batEn introduksjontil engasjertfilantropi

Et Akendp antall "engasjette filantroper" bhndn sittael.dedighetsarbeid med prinsipper og aerhtLy man kjenner fravmturehapitalinaesteringn Wd d jobbe pd dcnne md.ten blirde dypt inuolaert i en begrenset "portef4lje" au friuilltge organ-

isasjonet; og tilby denl Ahonomisk, intell,ehtuell og sosial kapi-

tal.

Mange filantroper er suksessrike forretningsmenn,investorer eller entreprenorer. I tillegg til okonomiskeressurser kan de bidra med ekspertise, ferdigheter ognettverk, som kan vrere til stor nytte for de frivilligeorganisasjonene de stotter. Et @kende antall donorerog filantroper onsker i engasjere seg mer i enbegrenset "portefolje" av ideelle organisasjoner ved itilby en kombinasjon av @konomisk, intellektuell ogsosial kapital. Disse sikalte "engasjerte filantroper"utforer sitt fondsarbeid ut fia prinsipper og verktoyman kjenner igjen fra venturekapitalinvesteringer, oginngAr samarbeid med stottemottakere over en lengreperiode.

Hvorfor er denne tilnrermingen til filantropi i fiem-drift over hele verden? Hvordan skiller en slik tilnarm-ing seg fra tradisjonell filantropi? Hva er de potensiellefor$enestene og fallgruver ved denne type

investeringer? Hva kan man lrre av de organisasjonersom allerede arbeider med en engasjert filantropisktilnrerming i sitt fondsarbeid? Svarene pi disse

sporsmilene kan vare n)'ttige for donorer som

overveier en engasjert filantropisk tilnrrming til sittideelle arbeid, og benyttes som en tilleggsressurs av de

engasjerte filantroper som allerede finnes.

WWW.N