Anbud og kontrakter

www.mesterfagskolen.no

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: [email protected]

Side 1

5. Anbud og kontrakter

5.1 Innledning

Det er et klart skille i kontraktsforhold mellom

privatkunder og næringskunder. Privatkunder er

beskyttet av Lov om håndverkstjenester og

Bustadoppføringslova.

Overfor næringsdriftskunder benyttes NS 8405 eller NS

8406, som er en forenklet utgave av NS 8405. NS 8406

kan med fordel brukes i mindre entrepriser. Det finnes

også forhold som ikke klart kommer inn under den ene

eller den andre kontraktsbestemmelsen. Vi skal se på likheter og ulikheter for begge

grupper. I den forbindelse er det viktig å gjøre seg kjent med innholdet i de forskjellige

paragrafer i lovene. NS 8405 må leses nøye. Den inneholder mange punkter som

omhandler kontraktsforholdet. Det er viktig at du ikke blander sammen lovverket og

NS'er.

Når vi beveger oss inn i kontraktsforhold, dukker det opp noen nye begreper. Enten det

dreier seg om private kontrakter eller næringskontrakter, benyttes betegnelsen

entreprise.

Forbrukerentrepriser (mellom håndverker i næring og privat kunde)

Entrepriser mellom profesjonelle (håndverker i næring og kunde i næring)

Fordi det er to slike entrepriseforhold, brukes også betegnelsen: Entreprisegrader eller

entrepriseformer. Årsaken til denne gradsinndelingen er alle de nye lover, forskrifter og

standarder som har kommet i de senere årene. Se også pkt. 5.4.

5.2 Privatrettslig forhold

5.2.1 Forbrukerentrepriser - privatrettslige forhold

En forbruker betegnes som en privatperson som ønsker å få utført håndverksmessige

arbeider på sin bolig eller løsøre. Vi må i byggsammenheng skille mellom utførelse av

https://www.itslearning.com/cmproject/view.aspx?CMProjectID=50925&CMVersionID=852&CMPageID=3008&Show=0



Side 2

håndverksmessige arbeider på eksisterende hus, og oppføringen av et nytt hus.

Lov om håndverkertjenester

Utfører vi kontraktsfestede reparasjoner, rehabilitering eller mindre tilbygg på et

eksisterende hus, har vi en entreprise basert på Lov om Håndverkstjenester.

Bustadoppføringslova

Skriver du en kontrakt for oppføring av ny bolig har du en entreprise basert på

Bustadoppføringslova. Dette gjelder når avtalen dreier seg om oppføring av

bygning til boligformål, eller arbeid som blir utført direkte som ledd i en slik

oppføring. Den gjelder også ved avtale om rett til fast eiendom med nytt bolighus,

når arbeid som entreprenøren står for ikke er fullført til avtaletiden.

Fordi et kontraktsforhold er bindende og selvfølgelig

underlagt juridiske prosesser ved mislighold, er kravet til

innhold viktig. Som mester er vi vanligvis ikke gode

jurister, og trenger derfor litt veiledning i forhold til slike

kontrakter. Derfor har både myndigheter og

bransjeorganisasjoner utarbeidet kontraktsformular som

er klare til utfylling. Lov om håndverkertjenester har ikke

noen spesielt utfylte formularer, fordi loven også dekker

arbeid på ting, altså løsøre, bil etc. Men de forskjellige

skjemaene finnes og kan brukes. Brukes slike generelle

kontraktsoppsett, må håndverkeren sørge for å få skrevet inn de viktige momentene som

loven krever. Omfang, pris, byggetid, reklamasjonsopplysninger og betalingsplan bør

absolutt føres opp.

Vi har valgt å bruke programmet NyttBygg i dette kurset. Dette er fordi programmet

inneholder mange forskjellige skjemaer, også kontrakter.

Ellers kan mange kontrakter lastes ned fra internett. Vi anbefaler likevel at du sjekker at

det er et seriøst firma du laster ned fra.

Ved å bruke NyttBygg, er du sikret at alle skjemaer og kontrakter er i henhold til lovene.

Men, som vi presiserer her og andre steder i kurset hvor NyttBygg brukes, også ved

prosjektoppgaven, må du passe på at du finner riktig skjema. Alle skjemaene ligger

under fanen ”Dokumenter”, og det er enkelt å finne frem her. Det som kan bli vanskelig,

er å finne skjemaer som passer til NS’er. Disse ligger ikke under NyttBygg. Dette er fordi



Side 3

dette programmet er rettet inn mot kontraktsforhold som ligger inn under lovverket.

Husk at det er viktig å bruke riktig formular til riktige kontraktsforhold. Les oversikten,

og tenk nøye gjennom hvilket kundeforhold du er i, og hva du skal gjøre avtale om.

5.2.2 Bustadoppføringslovas formularer

Vi ser på Bustadoppføringslovas formularer. Denne lova har følgende 6 formularer basert

på forskjellige forhold:

Byggblankett 3425

Er et kontraktsformular som omfatter planlegging og oppføring av

selveierbolig eller fritidshus på byggherrens tomt.

Byggblankett 3426

Er kontrakt om utførelse av arbeider i forbindelse med oppføring av

selveierbolig eller fritidshus på byggherrens tomt. Kan være en

delentreprise, for eksempel rørlegger- eller murerentreprise.

Byggblankett 3427

Er kontrakt om rett til tomt med selveierbolig eller andel i borettslag

som ikke er fullført, også fritidshus.

Byggblankett 3428

Er kontrakt om rett til tomt med nyoppført selveierbolig eller andel i

borettslag, også fritidshus.

Byggblankett 3429A

Gjelder salg/bortfeste av tomt med byggeklausul.

Byggblankett 3429B

Gjelder når entreprenøren prosjekterer og fører opp boligen på tomt

med byggeklausul.

Disse kontraktsformularene er ferdigtrykte og klare til å fylles ut, men det er selvfølgelig

viktig å benytte riktig formular til riktig entreprise.

Som fremtidig mester bør du sette deg inn i disse lovene. Lovene er laget for å beskytte

forbrukerne mot useriøse håndverkere. I tillegg til de generelle paragrafene § 1 og § 2,

er det klare krav en håndverker må følge. Håndverkeren blir sett på som en profesjonell

utøver av faget. Derfor påligger det håndverkeren å sørge for at alle formalia i loven er

fulgt. I en tvistesak som ender i rettssystemet, vil det ofte være håndverkeren som har



Side 4

bevisansvar.

I tillegg har loven noen viktige bestemmelser i forhold til økonomien i et

kontraktsforhold. Disse må ikke glemmes. Å se bort fra lovens bestemmelser vil

sannsynligvis påføre håndverkeren økonomiske problemer.

Motto:

Skriv alltid kontrakt, men sjekk loven først!

Husk det er du som skal tilby forbrukeren kontrakt!

5.3 Profesjonelle forhold

5.3.1 Entrepriser mellom profesjonelle i næringsøyemed

En entreprise utarbeidet mellom en håndverker i næring og en person/foretak, som skal

benytte resultatet av entreprisen i næringsøyemed, er ikke beskyttet av et lovverk på

samme måte som forbrukerentrepriser. Årsaken ligger ofte i størrelsen på entreprisen.

Større byggverk krever ofte underentrepriser. Det vil ikke være mulig å lage et lovverk

som kan ivareta alle de momentene som ligger i entrepriser mellom profesjonelle

parter. Norske Standarder ivaretar slike entrepriseforhold.

NS 3405 inneholder bestemmelser om regulering av kontraktssum for bygg og

anlegg, på bakgrunn av endringer i lønninger, priser, sosiale utgifter mv. Et mer

kjent begrep er indeksregulering.

NS 3406 har til formål å regulere kontraktsforholdet der én part

(totalentreprenøren) påtar seg en del av prosjekteringen og utførelsen av et bygg

eller anleggsarbeid som den annen part (hovedentreprenøren) har påtatt seg

overfor byggherren eller annen entreprenør.

NS 3431 inneholder alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentreprise.

Denne standarden har til formål å regulere kontraktsforholdet der én part

(totalentreprenøren) påtar seg hele eller vesentlige deler av prosjektering og

utførelsen av et bygg- eller anleggsarbeid. Avtalen kan gjelde hele eller deler av

et bygg eller anlegg. Standarden gjelder også i kontraktsforhold hvor én part



Side 5

(underentreprenøren) påtar seg en del av prosjekteringen og utførelsen av et

bygge- eller anleggsarbeid som totalentreprenøren har påtatt seg.

Bestemmelsene i standarden angående byggherren gjelder da for

totalentreprenøren, mens bestemmelsene angående totalentreprenøren gjelder

for underentreprenøren. Denne standarden er nok ikke veldig vanlig blant

mesterbedrifter, men en mester må kjenne til innholdet i den.

NS 3450 er standarden som fastsetter regler for redigering av, og innholdet i,

dokumenter som skal ligge til grunn for tilbud på eller avtale om utførelse på

bygg, anlegg, installasjoner, drift og vedlikehold. Standarden er knyttet til NS

3420, NS 3451 og NS 3459. Innholdet i disse standardene kommer vi tilbake til

lengre ut i kapittelet.

NS 8400 er standarden som fastsetter bestemmelser for gjennomføring av

anbudskonkurranser om utførelse av bygge- og anleggsarbeider og kjøp av varer

og tjenester i forbindelse med bygg og anlegg. Anbudskonkurranse oppstår når

flere, innen samme frist og på samme grunnlag, innbys til å gi skriftlig anbud på

utførelsen av et oppdrag, og avtale inngås uten at det føres forhandlinger.

NS 8401 regulerer kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og arkitekt,

rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag innenfor

bygg og anlegg. Herunder ligger også oppfølgingen av prosjekteringen i bygge- og

reklamasjonsfasen.

NS 8402 regulerer kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og arkitekt,

rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om rådgivningsoppdrag med tilknytning

til bygg og anlegg, normalt basert på honorar etter medgått tid.

NS 8403 har til formål å regulere kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og en

byggeleder om byggeledelse i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider. Til

denne standarden er det utarbeidet en veiledende ytelsesbeskrivelse for

byggelederoppdrag.

NS 8405 er en norsk Bygge- og anleggskontrakt. Denne standarden er utarbeidet

til bruk i kontraktsforhold hvor en part (entreprenøren) påtar seg utførelse av et

bygg- eller anleggsarbeid for byggherren, og hvor det vesentlige av tegninger,

beskrivelser og beregninger leveres av byggherren. Standarden inneholder

formaliserte varslingsregler med strenge konsekvenser for unnlatt varsling. Den

inneholder også regler for utstrakt plikt til samordning med alle aktører i

prosjektet. Standarden er ikke utarbeidet til bruk i underentrepriseforhold.

NS 8406 er en forenklet utgave av NS 8405. Denne standarden er utarbeidet til

bruk i kontraktsforhold hvor en part (entreprenøren) påtar seg utførelse av et



Side 6

bygg- eller anleggsarbeid for byggherren, og hvor det vesentlige av tegninger,

beskrivelser og beregninger leveres av byggherren. Standarden er ikke anvendbar

der hvor mange entreprenører arbeider samtidig på en byggeplass. Hvis

forholdene ligger til rette for at byggherrens økonomiske, fremdriftsmessige og

kvalitetsmessige kontroll kan utføres uten formaliserte varslingsprosedyrer, er

denne standarden egnet. Enkelt fortalt er denne standarden enklere å bruke

grunnet enklere varslingsregler.

NS 8409 fastsetter kontraktsbestemmelser til bruk ved kjøp av byggevarer når

kjøperen ikke er forbruker. Standarden gjelder ikke dersom byggevareleveransen

inngår som ledd i tjenesteoppdrag, herunder entreprise, og tjenesteoppdraget

utgjør den overveiende delen av forpliktelsen, jfr. Kjøpsloven § 2, annet ledd.

NS 8410 fastsetter bestemmelser for kontrahering av bygge- og anleggsarbeider,

og kjøp av varer og tjenester i forbindelse med bygg og anlegg, etter

forhandlinger basert på konkurranse. Denne standarden er motsatsen til NS 8400.

NS 8415 er en norsk underentreprisekontrakt som angår utførelse av bygge- og

anleggsarbeider, tilpasset NS 8405.

NS 8416 er en forenklet norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelsen av

bygge- og anleggsarbeider, tilpasset 8406.

NS 8430 har til formål å regulere og presisere prosedyrene for bruk ved

overtakelse av et kontraktarbeid både i nærings- og forbrukerforhold.



Side 7

5.3.2 Byggblanketter mellom profesjonelle

I tillegg til disse standardene, er det utarbeidet mange blanketter som er tilpasset de

ulike standardene. En oversikt følger her:

Byggblankett 3407 er formular for kontrakt om totalunderentreprise. Brukes

sammen med NS 8406, Alminnelige kontraktsbestemmelser for

totalunderentrepriser.

Byggblankett 3432 er formular for hovedentreprenørens sikkerhetsstillelse i

totalunderentrepriseforhold. Brukes sammen med NS 8406, Alminnelige

kontraktsbestemmelser for totalunderentrepriser.

Byggblankett 3436 er formular om kontrakt om totalentreprise. Brukes sammen

med NS 3431.

Byggblankett 3437 er formular for byggherrens sikkerhetsstillelse i

totalentrepriseforhold. Brukes sammen med NS 3431.

Byggblankett 3438 er formular for totalentreprenørens sikkerhetsstillelse i

utførelsestiden og reklamasjonstiden. Brukes sammen med NS 3431.

Byggblankett 3446 er formular for totalentreprenørens sikkerhetsstillelse i

utførelsestiden og reklamasjonstiden. Brukes sammen med NS 3406.

Byggblankett 8401 er formular om kontrakt om prosjekteringsoppdrag. Brukes

sammen med NS 8401.

Byggblankett 8402 er formular for kontrakt om rådgivningsoppdrag honorert

etter medgått tid. Brukes sammen med NS 8402.

Byggblankett 8403 er formular for kontrakt om byggelederoppdrag. Brukes

sammen med NS 8403.

Byggblankett 8405 A er formular for kontrakten for utførelse av bygg- og

anleggsarbeider.

Byggblankett 8405 B er formular for entreprenørens sikkerhetsstillelse under

utførelse og i reklamasjonstiden.

Byggblankett 8405 C er formular for byggherrens sikkerhetsstillelse.

Byggblankett 8406 A er formular for kontrakt om utførelse av bygge- og

anleggsarbeider.

Byggblankett 8406 B er formular for entreprenørens sikkerhetsstillelse under

utførelse og i reklamasjonstiden.

Byggblankett 8406 C er formular for byggherrens sikkerhetsstillelse.

Byggblankett 8409 er formular for kontrakt om kjøp av byggevarer.

Byggblankett 8415 A er formular om underentreprisekontrakt for utførelse av



Side 8

bygge- og anleggsarbeider.

Byggblankett 8415 B er formular for underentreprenørens sikkerhetsstillelse i

utførelsestiden og i reklamasjonstiden.

Byggblankett 8415 C er formular for hovedentreprenørens sikkerhetsstillelse.

Byggblankett 8416 A er formular for forenklet underentreprisekontrakt om

utførelse av bygge- og anleggsarbeider.

Byggblankett 8416 B er formular for underentreprenørens sikkerhetsstillelse i


Byggblankett 8416 C er formular for hovedentreprenørens sikkerhetsstillelse.

Byggblankett 8430 A er overtakelsesprotokoll i næringsforhold.

Byggblankett 8430 B er mangleliste i næringsforhold.

Byggblankett 8430 C er innkallingsbrev i forbrukerforhold.

Byggblankett 8430 D er overtakelsesprotokoll i forbrukerforhold.

Byggblankett 8430 E er mangelliste i forbrukerforhold.

Nedenfor er en oversikt som viser hvilke entrepriseforhold med tilhørende byggblanketter

som er mellom byggherre og utførende parter både i næringsforhold og

forbrukerforhold.

Mellom hovedentreprenør og underentreprenør brukes vanligvis følgende blanketter:

Byggblankett 3407 er formular for kontrakt om totalunderentreprise.

Byggblankett 3446 er formular for totalunderentreprenørens sikkerhetsstillelse i

utførelsesperioden og i reklamasjonstiden.

Byggblankett 3447 formular for kontrakt om underentreprise vedrørende

utførelse av bygg- og anleggsarbeider.

Byggblankett 3449 formular om underentreprenørens sikkerhetsstillelse i


5.3.3 Skille mellom forbrukerforhold og næringsforhold

Det er viktig å sette seg inn i hvilket forhold kontrakten skal brukes i. Det går et klart

skille mellom forbrukerforhold og næringsforhold.

Forbrukerforhold er underlagt lovbestemmelser. Feil og mangler blir avgjort i

henhold til lovens paragrafer.



Side 9

Næringsforhold forholder seg normalt til disse standardene og byggblankettene.

I de forskjellige standardene er tvisteløsninger ført opp. Det vil si at når du underskriver

et slikt standard kontraktsdokument, har du også akseptert hvordan tvister skal

løses. Det viktig å se gjennom alle punktene, og vurdere om teksten kan aksepteres.

Hvis den ikke kan aksepteres, kan du gjøre tilføyelser. Ingen standardkontrakt passer i

alle forhold.

Noe som kanskje vil være ny tenking for de fleste, er at du nå må forholde deg til alle

fasene i prosjektet. Hvilken rolle spiller ditt firma i prosjekteringsfasen, i utførelsesfasen

og i garanti- og reklamasjonsfasen? Feiler du i prosessen når kontraktsinngåelse

skjer, kan du komme til å påta seg ansvar for ting du kanskje ikke skulle involveres i. For

en mester er det viktig å være sikker, særlig når det er snakk om underentrepriser for de

store entreprenørfirmaene. Omfanget av det juridiske kan være vanskelig. En målestokk

på egne kunnskaper er å lese standarden, og selv vurdere hva som virker enkelt, og hva

som virker noe uforståelig.

Det er veldig viktig at du diskuterer innholdet i de forskjellige paragrafene med andre.

Bruk gjerne forumet vårt.

To viktige standarder som må gjennomgås, er NS 8405 og NS 8406.

Det er nok enklest for de fleste å ta for seg NS 8406 først. Ser du bort fra de formelle

varslingsbestemmelsene i NS 8405, er innholdet ganske likt. Men hvis du er uheldig, er

det viktig å lese alt om tvisteløsninger. Litt generell informasjon kommer her:

Tvisteløsning er annerledes her enn ved bruk av lover. Pkt. 43.1 til 43.4 må leses.

Alt innholdet i NS 8405 kan skremme noen og enhver. Men det er ikke nødvendig å inngå

en avtale basert på hele NS 8405. Standarden inneholder mange punkter som kanskje

ikke er aktuelle for nettopp det du skal gjøre. Det er anledning til bare å benytte de

punktene som føles aktuelle for din byggesak. Så lenge begge parter (byggherren og

entreprenøren) er enige om innholdet, kan du kan gjerne også endre på noe av teksten i

punktene, eller du kan forfatte helt egne punkter.

Vi har også enklere entrepriser. Dette er forhold hvor det gjerne er mindre byggesaker,

og den ene parten, ofte byggherren, ikke har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å



Side 10

gjennomføre profesjonell oppfølging av byggesaken. I den forbindelse er det utarbeidet

en forenklet kontraktsstandard: NS 8406 er en forenklet bygge- og anleggskontrakt.

Her gjelder også samme forhold med sikkerhetsstillelse som i andre kontraktsforhold.

Den vesentligste forskjellen på NS 8405 og NS 8406 er varslingskravene. Etter denne

kontrakten er reklamasjonstiden 5 år.

5.4. Entrepriseformer

5.4.1 Innledning

Uansett om vår entreprise er forbrukerrettet eller profesjonell, vil innholdet i entreprisen

variere fra gang til gang. Det er stor forskjell på forarbeider når det gjelder bygging av et

forretningsbygg, kontra et mindre tilbygg på en enebolig.

Et lite tilbygg kan gjerne tegnes og prosjekteres av en mester.

Et forretningsbygg tegnes og prosjekteres av arkitekter, ingeniører og konsulenter med

ulik fagkompetanse.

Vi har kjennskap til, og en viss innsikt i, fagområdene til alle involverte i en

byggeprosess. Men vi er kanskje ikke klar over hvordan de er involvert i prosessen.

Hvem har de kontrakter med?

For å forstå dette, må vi dele entreprisene inn i former. Den første og enkleste å forstå er

totalentreprise.

5.4.2 Totalentreprise

Som navnet tilsier, har entreprenøren ansvaret for både planlegging og utførelse. Dette

innebærer at entreprenøren må ha egne prosjekteringsledere og byggeledere. Det er ikke

uvanlig at også underentreprenører er involvert. Disse vil da ha kontrakt med

totalentreprenøren. Ofte vil tekniske entreprenører være de som bruker totalentreprise.

Firmaer i for eksempel VVS- bransjen både prosjekterer, og utfører sine arbeider, selv i

større byggsammenheng.

Firmaer som tar på seg en totalentreprise har kompetanse innen prosjektledelse,

prosjekterings- og byggeledelse. Noen firmaer har også kompetanse og erfaring innen

flere fagområder, slik som betongarbeid, tømring etc. Andre områder dekkes av



Side 11

underentreprenører. I slike entrepriser kreves også stor kompetanse innen

økonomistyring. I tillegg må bedriften ha en sterk økonomi. Som nevnt er Byggblankett

8405 B nettopp et dokument, hvor entreprenøren må stille økonomisk garanti i

hele utførelses- og reklamasjonstiden. I matrisen kan vi følge kontraktslinjer og

rapporteringslinjer

Figur 5.4.2: Totalentreprise

5.4.3 Generalentreprise

I denne entrepriseformen ligger all utførelse i en kontrakt. Her er det også vanlig med

underentreprenører, som igjen har kontrakt med generalentreprenøren. Dette medfører

at generalentreprenøren har det økonomiske ansvar for all utførelse, samt ansvar for

administrasjon og drift, inkludert fremdrift.

Dette gjør det enklere for byggherren. Han har kun et firma han skal forholde seg til. Han

kan derfor ikke avtale endringer med noen av underentreprenørene, uten å gå veien om

generalentreprenøren. Hvis endringer ønskes, kan dette medføre påslag i prisen, både til

underentreprenøren og generalentreprenøren. Gjennom egne kontrakter med arkitekter

og rådgivende ingeniører, står byggherren selv ansvarlig for all planlegging. Dersom det i

planleggingsfasen er uteglemt noe, er dette byggherrens ansvar. Generalentreprise kan



Side 12

brukes både på små og store oppdrag

Figur 5.4.3: Generalentreprise

5.4.4 Hovedentreprise

Dette er et felles navn på to entrepriseformer.

1. Entreprenøren har kontrakt på en større del av arbeidene enn det de kan klare

med egne ressurser. Entreprenøren må leie inn underentreprenører innen

graving, rørlegging, muring etc.

2. Hovedentreprise brukes også når en entreprenør påtar seg koordinerings- og

fremdriftsansvar for andre entreprenører. Disse andre entreprenørene vil da

være sideentreprenører, med egne kontrakter med byggherren. Dette kalles

også administrert sideentreprise.

I dette entrepriseforholdet har byggherren egne kontrakter med arkitekter og

konsulenter, som utarbeider prosjektbeskrivelser og henter inn priser. Dette krever at

byggherren har dyktige prosjekt- og byggeledere. Hovedentreprise dreier seg om

entreprenører som har ansvaret for større deler av arbeidet enn det de selv utfører.

Hovedentreprenøren har ansvaret også for de underentreprenørene de har kontrakt med.

Byggherren forholder seg kun til hovedentreprenøren, selv om det er flere

underentreprenører. Når en hovedentreprenør har kontroll på flere underentreprenører,



Side 13

gjør dette det enklere å administrere fremdrift og oppfølging. Men byggherren mister

samtidig muligheten til å forhandle om endringer, direkte med en underentreprenør.

Dette må da gå via hovedentreprenør. Prisen for eventuelle endringer vil sannsynligvis bli

større, fordi begge entreprenørene ønsker påslag i entreprisen ved endringer.

Figur 5.4.4.a: Hovedentreprise (Med underentreprenører)

Figur 5.4.4.b: Hovedentreprise (Administrert sideentreprise)

5.4.5 Delt entreprise



Side 14

Byggherren ønsker å dele opp entreprisen, gjerne i fagområder. Tømreren får sin

entreprise, rørleggeren sin osv.

Disse sidestilles, slik at ingen er underlagt andre enn byggherren eller hans

representanter, uansett omfanget av entreprisen. Denne måten å dele opp entreprisen

på er arbeidskrevende for byggherren. Det må hentes inn anbud fra alle fag.

Byggeplassorganiseringen må ordnes mellom de som er involvert. Det må enten velges

en byggeleder, eller byggherren må ansette en. Brukes en slik entrepriseform, forenkler

den forhandling ved endringer. Byggherren forhandler direkte med utførende, og kan

sørge for lavest mulig pristillegg.

Utfordringen med en slik entrepriseform er å sørge for at det ikke oppstår udekkede

områder, eller usikkerhet om hvem som har ansvaret for hva. Beskrivelsene må være

meget utfyllende, slik at enhver entreprenør kjenner sin entreprise fullt ut. Koordinering

av fremdriften kan også være et område med utfordringer. Og hvis en av entreprenørene

går konkurs i utførelsesperioden, kan de også skape store forsinkelser. Men siden det

ofte er snakk om mindre entrepriser, vil det være muligheter for å skaffe nye aktører

raskt.

Figur 5.4.5: Del entreprise

Vi har nå sett på de entreprisegrader og entrepriseformer som danner hovedgrunnlaget i

et forhold mellom byggherre og entreprenør. Vi må ta med underliggende forhold og de



Side 15

formularer som hører til. Vi har nevnt underentreprenører i flere sammenheng. Det er

også opprettet kontraktstandarder for disse også:

NS 3433 er alminnelig kontraktsbestemmelser for underentrepriser vedrørende

utførelse av bygg- og anleggsarbeider.

Byggblankett 3447 er kontrakt om underentrepriser vedrørende utførelse av

bygg- og anleggsarbeid.

Byggblankett 3448 er formular for hovedentreprenørens sikkerhetsstillelse.

Byggblankett 3449 er formular for underentreprenørens sikkerhetsstillelse i

utførelses- og reklamasjonstiden.

Vi har også begrepet totalunderentrepriser. En underentreprise kan omfatte både

planlegging og utførelse av arbeider innen fagområdet. Da brukes følgende:

NS 3406 som er alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentreprise.

Byggblankett 3407 som er formular for kontrakt om totalunderentreprise.

Byggblankett 3432 som er formular for hovedentreprenørens sikkerhetsstillelse i

totalunderentreprise forhold.

Byggblankett 3446 som er totalunderentreprenørens sikkerhetsstillelse i

utførelsestiden og reklamasjonstiden.

Et annet kontraktsforhold som vi ikke skal gå nærmere inn på her, er forhold hvor det

offentlige er byggherre. Det offentlige er underlagt Lov om offentlig anskaffelser, og

der er det beskrevet egne regler for inngåelse av entrepriser. Se punkt 2.1 Lover,

forskrifter og standarder.

Documents

Anbud og kontrakter