aput et orpus - Legeforeningen · Tidsskrift for Norske Medisinfaglige Teknikere Utgave 1 – 2006 Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) er tilsluttet aput et orpus caput et cor 01-06.qxp

Tidsskrift for Norske Medisinfaglige Teknikere Utgave 1 – 2006

Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) er tilsluttet

aput et orpusaput et orpus

caput et cor 01-06.qxp 09-05-06 10:51 Side 1

2

InnholdLederens hjørne ............................................ 3

Locked-in syndrome .................................... 4

Samling med positivt fortegn ........................7

Ny IA-avtale...................................................7

Hospitering – fagutvikling på høyt plan ............................. 8

Utslitt eller utbrent .......................................13

Hvem er KFO Ung.......................................13

Huntingtons sykdom .................................. 14

Innmeldingsblankett ................................... 15

Nye retningslinjer for stipend: KFO skjerper kravene ................................ 16

Norske MedisinfagligeTeknikere – NMT

Styret 2005 –2007LederNevrofysiologiteknikerOdrun SarongOlaf Bullsvei 6A0765 OsloEpost: [email protected]: 907 05 485Jobb: 23 07 35 81

Adresse på jobb:RikshospitaletKlinisk nevrofysiologisk laboratorium (EEG)Sognsvannsvn. 200027 Oslo

NestlederAutopsiteknikerLars Tomas LienKvernhusvegen 122618 LillehammerE-post: [email protected]: 906 09 706Jobb: 61 15 71 19

Adresse på jobb:Sykehuset Innlandet HF – LillehammerAvdeling for patologiAnders Sandvigs gate 172629 Lillehammer

Styremedlem/sekretærFørstepreparantEli-Mathea KlokkHolsts gate 2C3111 TønsbergE-post: [email protected]: 924 95 619Jobb: 33 34 22 40

Adresse på jobb:Helse SørAvd. for patologiSykehuset i Vestfold HF3116 Tønsberg

StyremedlemNevrofysiologiteknikerÅse Emilsen KruseSolbakken2337 TangenE-post: [email protected]: 913 92 648Jobb: 62 53 86 96

Adresse på jobb:Sykehuset Innlandet HFNevrologisk poliklinikk2418 Elverum

Caput et CorpusCaput et Corpus gis ut avNorske Medisinfaglig Teknikere (NMT)NMT er en yrkesorganisasjon i KFO

Redaktører: Odrun Sarong ogÅse Emilsen Kruse

Redigerer: Merete VonenLayout/trykk: Melsom Grafisk As, FredrikstadOpplag: 200

Forsidefoto: Lars Tomas Lien

Adresse: NMTPostboks 9202, Grønland0134 Oslo

Internett: http://www.kfo.no


3

Hei alle sammen!Håper alle har hatt en fin vinter med mye snø og mange godeskiturer. Vi her på Østlandet har i hvert fall hatt nok snø. Det erikke lenge siden jeg tvilte på om mesteparten ville forsvinner til17. mai…

Det vi stort sett har jobbet med det siste halve året, er å finnedato og innhold for årets kurs. Det er blitt «banket» til 27. og28. oktober. Temaer blir blant annet:• Mikrobiologi• Smitteregime og hygiene• Traumepsykologi• Etikk og moral i forhold til alvorlig syke pasienter og deres

pårørende• Locked-in syndrome og alpha-koma samt EEG og evoked i

forhold til dette• Basale mekanismer

For autopsiteknikerne er ikke temaene helt klarlagt ennå. Nærmere informasjon med påmeldings-blankett kommer i posten før sommeren. Sett av datoene slik at du ikke risikerer å gå glipp av godeforedragsholdere med interessante temaer samt hyggelig, sosialt samvær med gode, gamle og nyekollegaer.

Vi har fått inn flere gode forslag til temaer, og det setter vi stor pris på. Tusen takk til alle som harkommet med innspill! Hvis det er flere som har temaer dere gjerne vil lære mer om, eller synes atandre kan ha nytte av, er det bare å ringe til oss i styret eller sende forslagene skriftlig. Det er aldrifor sent å komme med ideer da det er godt å ha noe i bakhånden til senere bruk. Alle forslag erinteressante og vil bli registrert og tatt vare på.

Når det gjelder utdanning, har vi i styret utarbeidet kompetanseplattform for autopsi- og nevro-fysiologiteknikere (to separate plattformer). Dette har vi sendt inn til KFOs utdanningspolitiskerådgiver, Kristin Vik, som nå vil arbeide videre med saken.

KFO har videre pålagt alle yrkesorganisasjonslederne å utarbeide en strategi for de neste fem åreneog samtidig skrive om hvilke utfordringer vi har nå og hvilke vi regner med å få i fremtiden. I denforbindelse har jeg skrevet at den største utfordringen for NMT nå er å få en utdannelse for vårgruppe (autopsi og nevrofysiologi).Med tanke på at vi stadig beveger oss mot et mer kunnskapsorientert samfunn, og at det globalt blirsatset mye på kompetanseheving, er det svært viktig at vi får en utdanning i våre fag slik at vi kanbli konkurransedyktige på internasjonalt nivå.

Med dette håper jeg at dere vil få en riktig god og innholdsrik sommer! Jeg gleder meg og ser fremtil å treffe dere alle på kurs i oktober!

Vennlig hilsen

Odrun Sarong

Leder


4

Noen ganger blir man overrasket nårman finner ut at en tilsynelatendedypt bevisstløs pasient er våken, menat pasienten er ute av stand til å med-dele dette ved språk eller spontanebevegelser. I noen tilfeller kommernevrologen inn i bildet og ser pasien-ten først på et tidspunkt hvor pasien-ten har spontan respirasjon. Da kanman oppdage at tilsynelatendebevisstløse pasienter, i realiteten ertotalt muristiske, det vil si at de erute av stand til å snakke. De harsvært få muligheter til å meddele noesom helst om sin reelle tilstand ogkan derfor ikke gi uttrykk for at de ervåkne og bevisste.Synonymer for locked-in syndrome ilitteraturen er blant annet pseudoco-ma. Dette for å gjøre oppmerksom påat det ikke er en reell komatilsand,men at det er mistanke om lesjon for-til i pons, samt cerebromedullospinaldisconnection (CMSD) som klartangir at det dreier seg om funksjons-forstyrrelser i banene fra cerebrum tilde pontine og medullære kjerner ogomvendt, det vil si fra periferien viamedulla og opp til cerebrum.

DiagnoseDiagnosen stilles på bakgrunn avmutitas, det vil si at de ikke kansnakke, at de er våkne eller kan vek-kes og at de er helt ute av stand til åbevege seg, bortsett fra bevegelser av

øynene, øyenlokkene og kanskje ogsåandre meget begrensende bevegelser,for eksempel av pannen, en smulebevegelse av tungen, eller en liten delav en ekstremitet, som for eksempelen finger eller en tå. Dessuten skal devære bevisste slik at de kan blunkepå oppfordring, bevege øynene ibeordret retning, legge tall sammeneller svare korrekt på spørsmål omegne data ved hjelp av øyebevegelsersvarende til kodeinstruksjon. Dennekan for eksempel bestå i at øyneneskal bevege seg hvis svaret er ja, ogat de skal stå stille hvis svaret er nei.Dessverre hindres korrekt kommuni-kasjon av og til på denne måten idettilstanden kan være ledsaget av såkaltocular bobbing, det vil si at øyneneforetar spontan opp-og-ned-beve-gelser, som når en ball hopper.Gjentatte undersøkelser av sammepasient viser vekslende grader avvåkenhet, bevissthet og evne til åetterkomme oppfordringer. Man måderfor både være tålmodig ved denenkelte undersøkelse og undersøkeog instruere pasienten gjentatte gang-er for å få et korrekt inntrykk av den-nes funksjonsmuligheter.Det virker som om en betydelig delav disse pasientene kun forstår sindefekttilstand i mindre grad. Enkeltehar imidlertid hatt en fullstendig for-ståelse av sin helsetilstand og har vedhjelp av kodespråk eller tekniskehjelpemidler kunnet fortelle om sine

opplevelser av somatisk og psykiskkarakter og av omgivelsenes tale ogholdninger.

ÅrsakÅrsaken til syndromet kan være:• En tumor lokalisert nær hjerne-

stammen• Obstruktiv hydrocephalus• Encefalit• Kan følge etter svær anoksi, for

eksempel som respirasjons-og/eller hjertestans

• Komplikasjoner i forbindelse medintensiv diazepam-behandlingeller sulfamethizol-trimetroprim-behandling

• Arterielle lidelser i basilarisog/eller carotis interna

• Svære stenoser av a.subclavia• Akutt intravaskulært koagula-

sjonssyndrom. Dette syndrometkan kun i noen utstrekning vei-lede i de diagnostiske problemenesom man ofte står overfor meddisse pasientene, og de egentligepatofysiologiske mekanismenekan være komplekse.

Det direkte grunnlaget for locked-insyndrome er svære funksjonsforstyr-relser i de pontine kjernemassene i decerebromedullospinale forbindelsene.

EEG ved locked-in syndromEEG kan være helt normalt, men vil

Locked-in syndromeArtikkelen er hentet fra et tid-ligere nummer av det dansketidsskriftet Nevrofysiologiassistenten. Navnet på tekst-forfatteren var dessverre ikkenevnt. (Red. anm.)

Nevrologer tilkalles ofte til intensivavdelinger for å vurdereom det er rimelig å fortsette med respiratorbehandling ellerannen livsnødvendig behandling av pasienter som er bevisst-løse med svekket respirasjonsfunksjon, for eksempel etterhjertestans eller hjerneskade. Da er det viktig å være opp-merksom på at pasienten kan være «fanget» i et locked-insyndrome.


5

oftest være abnormt med spredt the-taaktivitet med alphaaktivitet sombasisaktivitet, eller med spredt del-taaktivitet med alpha- eller thetaakti-vitet som dominant frekvens.Bakgrunnsaktiviteten er av lav ellermiddel amplitude, sjelden over 35mikrovolt, og det er oftest ingenfokale eller lateraliserende trekk.På samme måte som at den klinisketilstanden veksler mye hos hverenkelt pasient, veksler EEG fra den

ene undersøkelsen til den andre.«Driving respons» over occipitalregi-onen ved fotostimulasjon vil derforofte være til stede ved én undersø-kelse, men fullstendig fraværendeved en annen undersøkelse av sammepasient.

ForløpForløpet av locked-in-tilstanden ervanligvis svingende fra dag til dag,

og hvis det ikke blir bedring i løpetav 1–2 uker, ender tilstanden oftestmed døden, ofte med forutgåendekardiale rytmeforstyrrelser og store,spontane svingninger i temperatur,puls, blodtrykk og respirasjon. Detkan også oppstå store blødninger fragastro-intestinalkanalen med hemate-mese og melena.Enkelte pasienter har overlevd loc-ked-in uten følger. Noen få lever sompleiepasienter, mutistiske og uttaltparetiske, helt avhengige av døgnlangog meget omhyggelig pleie. Dissepasientene er nå i stand til å kommu-nisere skiftlig ved hjelp av et spesielttv-apparat (VIDIALOG) og kan påden måten delta i beslutningsproses-sen om sin hverdag, behandling ogfortsatte tilværelse.Foruten alminnelig pleie skal pasien-ten sikres fysisk behandling og medi-kamentell behandling mot smerter,spasmer og blæreforstyrrelser samtpsykisk pleie. Det siste bør alltid,både i starten og senere, rettes motbåde pasienten, dens pårørende ogpleiepersonalet da denne tilstanden ermeget psykisk belastende for alle detre gruppene.

Pasientens opplevelseHvordan opplever så disse pasientenefagpersonene og folkene rundt seg?En pasient forteller selv:«Nå må dere høre på meg, enten dereer av dem som vil hjelpe, eller demsom kun er der for eksperimentetsskyld. For jeg sier deg, her skjer detting dere ikke vet noe om, men jegmå samtidig si at jeg er så langt utenå, at det nok er tvilsomt om derekan hjelpe. Saken er den, at jeg gan-ske bestemt mener, at dere har gittmeg opp. Nå kunne dere bare lattmeg dø, men det vil dere ikke. Det ernettopp det dere så absolutt ikke vil,og det er det som er min ulykke.En ting er i hvert fall sikkert, og deter at dere mener jeg har mistet evnentil å tenke. Jeg ser det tydelig påansiktene deres. Det er for eksempelikke forskjell på uttrykket i ansiktet


6

deres når dere tørker av bordplaten,og når dere vasker meg. Og alt dettefordi jeg ikke kan snakke, og dermedheller ikke kan gjøre dere oppmerk-som på at jeg kan tenke, for visstedere det, ville dere nok ikke oppførtdere slik. Jeg tror ikke at dere eronde.Når noen kommer bort til meg ogstirrer meg i ansiktet, og jeg merkerderes ånde tett ved, da kan jeg betrodere at det er en ydmykelse. Og jegkan ikke frigjøre meg fra en følelseav angst – som om jeg har begått enforbrytelse. Begynner dere nå å for-stå meg? Eller er det ikke dere jegskal henvende meg til? Jeg kan bliredd for det jeg forstår, for jeg harbare meg selv og mine tanker.Jeg har noen ganger vanskelig for åsamle tankene. Det skjer også at jegser og hører ting som jeg forstår ikkepasser til stedet. Midt på natten kom-mer ofte noen usannsynlig små mennog klatrer opp i sengen min. De ergrønne, som slike vesener ofte er, ogde kryper overalt under dynen og inni armene på nattskjorten, og presserseg inn under ryggen min og blir lig-gende der og gnage og gnage. Sistnatt ble en av de små grønne menne-ne værende igjen etter at dere haddeskiftet nattskjorten min. Nå liggerhan under enden min og gnager utenopphør. Han bare gnager og gnagerskal jeg si deg. Det gjør forferdeligvondt.Hvorfor kan jeg da ikke bare få lovtil å dø, når jeg så gjerne vil? Hvorlenge skal dette fortsette? Etter hverttviler jeg på at dere overhodet vilmeg noe godt. Er dere kanskje allike-vel onde? Innimellom er jeg så reddat det gjør helt vondt.»

Eksempel på locked-in syndromeEn 32-årig mor som etter fødsel bletiltagende trett, nervøs og svimmel,utviklet etter hvert tiltagende tvangs-holdning av hodet i form av en klas-sisk spastisk torticollis. Dette bleoppfattet som en hysterisk reaksjonda gjentatte undersøkelser hos nevro-

log og otolog ikke avslørte organiskårsak til tilstanden.Under sin tredje innleggelse på psy-kiatrisk avdeling utviklet kvinnenakutt respirasjonsstans, hun ble rasktventilert av en tilstedeværende lege.Hun ble oppfattet som dypt bevisst-løs, men dagen etter kunne det kon-stateres at hun var «locked-in» etter-som hun kunne vekkes, var mutistiskog hadde universell paralyse bortsettfra bevegelser av øynene og litt avtungen.Hun lærte fort å kommunisere i etja/nei-kodespråk, og det viste seg daat hun var psykisk inntakt. Hunkunne legge tall korrekt sammen,huske sitt sykdomsforløp og giuttrykk for at hun var klar over sinsituasjon. Hun kunne se og høre, ogdet var også bevart sensibilitet overhalsnivå, men ingen funksjonernedenfor.Cerebral angiografi og ventrikulogra-fi viste en infratentoriell tumor og etbetydelig dilatert ventrikkelsystem.Da det tross behandling med blantannet permanent drenasje av ventrik-kelsystemet ikke ble noen bedring ilocked-in-tilstanden, var nevrokirur-gisk behandling med fjerning avtumoren uten fornuftig formål.Døden inntrådte den niende dagen,og autopsien viste et stort, menellers godartet ependymom som låmellom cerebellartonsillene og med-ulla oblongata som tumoren omklam-ret og faktisk overskar.

En 68-årig mann ble innlagt dyptbevisstløs med sjokk. (BT 60/40)Puls 124, temp 40,4 grader. Og pneu-moni, oppstått etter inntagning avstørre mengder alkohol og enkeltebarbitursyretabletter (se – barbiturat2,5 mg % målt som allypropymal).Etter behandling i respirator, regule-ring av blodtrykk og tilførsel av anti-biotika fant de mannen reaksjonsløsdagen etter – bortsett fra lysreage-rende pupiller. Han hadde ogsåbevarte cornea- og ciliereflekser, menellers ingen kranienervereaksjon.Plantarrefleksen utløste trippelres-pons med fleksjon i hofter, knær og

dorsalfleksjon av føttene.EEG samme dag var svært abnormtog i perioder med dominerende bak-grunnsaktivitet på 9–11 Hz, 30–60mikrovolt, likt fordelt over samtligeregioner, uten sideforskjell, iblandet4–6 Hz samt frekvenser på 13–14 Hzi korte tog. Denne aktiviteten skiftet iperioder, ofte etter innskudd avsekunders varighet med avflatning avkurven med lavfrekvent aktivitet av1–3 Hz med økt amplitude overleiretav hurtigere aktivitet på 12–13 Hzmed lav amplitude.Ved smertestimuli på venstre kinn såman overgang fra lavfrekvent akti-vitet til det hurtigere kurvemønstret.På samme måte som når øynene bliråpnet, så man accentuering av dethurtigere kurvemønstret. Derimot gavdet ingen reaksjon når det ble utførtsmertestimulering av venstre arm ogben.Dagen etter kunne han bevege øyne-ne vertikalt oppover, og noen gangervar det ocular bobbing, det kunneogså påvises doll’s eyes-refleks medbulbusbevegelser ved passiv hode-dreining.Han lærte fort ja/nei-kodespråk medvertikale øyebevegelser og kunne påden måten opplyse at støy og ropgjorde vondt. Han kunne også se oghadde diffuse smerter.Etter tre døgn kunne han eksturberes,han var da mutistisk, men kunnesnakke med sin kone i kodespråket.Det begynte også å komme mimiskeog perifere funksjoner, og dagen etterkunne han snakke ganske svakt.Han fortalte da at han utmerket godtkunne huske det første døgnet da hanikke kunne bevege seg. Han husketmorsekoden med bevegelsen avøynene, og han hadde hørt at vihadde snakket med ham de siste todagene.Seks dager etter innleggelsen kunnehan utskrives. EEG var da lett tilmiddels abnormt (4–)5–7 Hz medaktivitet bitemporalt med venstresi-dig overvekt. Bakgrunnsaktivitetenvar normal.


7

Myndighetene og arbeidsli-vets parter har nylig blittenige om en ny IA-avtale.Den nye avtalen skal i segselv bli mer inkluderendefor alle grupper. Både inn-vandrere og menneskermed nedsatt funksjonsevneskal i større grad enn før fåtilrettelagt arbeid slik at dekan delta i arbeidslivet.Den nye avtalen skal vareut 2009.I Trondheim samarbeidernoen av KFOs yrkesorgani-sasjoner og KFOs nettverk

om å arrangere temakveldhvor en setter fokus på detå ha en kollega fra enannen kultur – hvordanrekruttere innvandrere –hvordan forstår vi ogrespekterer vi hverandre?I Danmark viser statistikkat tre av fire kvinneligeetterkommere av innvan-drere i alderen 30-35 år eryrkesaktive. De har spesieltbrukt utdanningssystemettil å frigjøre seg fra detkjønnsrollemønsteret dehar vokst opp med.

Ny IA-avtale

KFOs leder Gunn Olander er svært fornøydmed årets første yrkesorganisasjonssamlingsom fant sted på Clarion Hotel Gardermoen1.–3. mars. Her utfordret hun yrkesorganisa-sjonene i KFO til å tenke framtid og å setteseg mål for videre vekst og utvikling.

Tekst: Hege Heløe

– Jeg sitter igjen med en veldig god følelse i etterkant.Det var en god samling som viser at vi er på rett vei. Jeger stolt over hva vi har fått til og det arbeidet som er utret-tet – og som fremdeles pågår i KFO, oppsummerer GunnOlander.

Tenke framtid– Det er viktig at yrkesorganisasjonene i KFO hver forseg retter fokus på hva som er deres egne erfaringer oghva som er viktig framover. Samlingen for yrkes- og bran-sjeorganisasjonene i KFO ga mange aha-opplevelser. Foreksempel ble aktivitørene, som er en presset gruppe rundtomkring i kommune-Norge, utfordret til å se seg selv somyrkesgruppe i framtiden: «Vil vi være her om fem år?»Mange yrkesorganisasjoner må tenke utover og framover:Hvordan kan jeg utvikle mitt yrke, og hvilken vei går vividere? Hvor skal fokuset være, og hva kan yrkesorgani-sasjonene selv gjøre? Hva kan KFO gjøre, og hva kan visammen gjøre for å styrke «vi-kulturen» i KFO? Dette erspørsmål det er viktig å stille seg for å være best mulig rustet til å ivareta eget yrke i framtiden, vektleggerOlander.

Videre utviklingFor KFO-lederen er det avgjørende viktig at organisasjo-nen ikke stagnerer. Verden forandrer seg, og med den måogså tilbudet til befolkning og medlemmer forandre seg itråd med de forventningene som til enhver tid er aktuelle.Dette gjelder både innhold, struktur og måten arbeidetorganiseres på. – Derfor er det så viktig å satse på en videre utvikling avKFOs yrkesfaglige tilbud – en utvikling som må tautgangspunkt i og preges av de som til daglig kjennerhvor skoen trykker, sier Olander. Hun maner yrkesorgani-sasjonene til å se etter utfordringer og muligheter og trek-ker også fram foredragsholder Geir Lahnstein som holdtet interessant foredrag om strategisk tekning.– Han satte fokus på utfordringer i et helhetlig perspektiv.Vi må sammen gjøre yrkesgruppene i KFO attraktive ogvise at vi har kompetanse og tyngde, sier Olander, og gle-der seg allerede til neste samling med yrkesorganisasjone-ne i KFO.

Samling med positivt fortegn

– Yrkesorganisasjonssamlingen på Gardermoen var engod samling som viser at vi er på rett vei i KFO. Jeg erstolt over hva vi får til, sier Gunn Olander.


8

Jo mindre en faggruppe erpå en arbeidsplass – og pånasjonalt plan – desto vikti-gere er det å holde kontaktmed de kollegaene som fak-tisk finnes, for å opprettholdeet godt og utviklende, fagligmiljø. Kontakt med kollegaeri andre land også viktig ogvirker inspirerende og posi-tivt på motivasjon, kunnska-per, innsikt og utvikling avfaget.

Tekst og foto: Lars Tomas Lien,Autopsitekniker, Patologen I,Lillehammer

– Hva var det du jobbet med sa du?– Jeg er autopsitekniker – jeg jobbermed obduksjoner ved patologiskavdeling.– Åhh… er ikke det…Dette er sikkert en situasjon alle visom jobber med det vi gjør, har værti. Noen blir nysgjerrige og vil vitemest mulig, gjerne til minste detaljom det vi gjør, mens andre skiftertema umiddelbart… En forstår rasktat vårt yrke ikke er veldig godt kjentblant menig mann og kvinne. Og deter kanskje ikke så rart. Vi er tross altbare et fåtall autopsiteknikere her tillands. Jeg antar at vi er 30–40 styk-ker til sammen. Det er ikke mange!Dette har gjort meg litt nysgjerrig.Hvordan er det i andre land? Har tek-nikerne de samme arbeidsoppgavenesom oss? Hvordan er deres arbeidslo-

kaler? Hva slag instrumenter brukerde? Etc.Jeg har funnet ut at en fin måte ålære andres arbeidshverdag å kjenne,er ved å ta del i den. I november2004 var jeg i Århus på det årligekurset som Dansk Selskab for

Retsmedicin arrangerer. Der kom jegi kontakt med Hans Petter Hougen,statsobdusent ved Retsmedicinskinstitut i København. Han kunnevidereformidle min tilstedeværelse tilde danske teknikerne som også varpå kurs, og det varte ikke lenge før

HOSPITERING– fagutvikling på høyt plan

Broen over Storebælt


9

«broer ble bygget», og gode kontak-ter ble etablert.Så – i februar 2006 gikk turen tilinstituttet i København. Én ukes hos-pitering i nabolandet sto for tur.

Kort om de rettsmedisinskeinstituttene i Danmark• Det er tre rettsmedisinske institut-

ter i Danmark, disse ligger i hen-holdsvis Århus, Odense ogKøbenhavn.

• Instituttene dekker forskjellige,geografiske områder hva angårrettsmedisinske obduksjoner:– Rettsmedisinsk institutt i

Århus dekker mesteparten avJylland og Grønland

– Odense dekker Fyn, Lange-landøyene og søndre deler avJylland (sør for Kolding) og resten av Grønland

– København dekker Sjælland, Bornholm, Lolland, Falster og Færøyene

Instituttet i København ligger sen-tralt, like i nærheten av Rigshospi-talet ved Fælledparken. Årlig utføresom lag 800 rettsmedisinske obduk-sjoner ved dette instituttet. Det eransatt seks autopsiteknikere, ellerrettsmedisinske teknikere som erderes tittel. Arbeidet fordeles slik atto teknikere er med på liksyning, toer i obduksjonssalen og en ambulerer.Er det mange obduksjoner, deltar denambulerende der, er det mange utkjø-ringer, bistår vedkommende byråenemed stell og nedlegg. Den ledendeteknikeren koordinerer inn- og utkjø-ringer, har syninger for pårørende og

deltar ellers i det daglige arbeidet.Det er også en rullerende vaktordningder den som har vakt, har egen vakt-telefon og må ta seg av syninger forpårørende eller spesielle saker sommåtte komme også utenom vanligarbeidstid.

Første arbeidsdagFørste arbeidsdag møter jeg AxelAnkerstjerne som er ledende teknikerved instituttet. John, Alexander ogHenrik er også på plass mens Rasmusog Per er på vinterferie. Som nord-menn og dansker flest, får vi raskt engod tone!Jeg starter med å være med John ned imorguen – liksyningsrommet. Her errettsmedisiner, tekniker og politiet til-stede for sammen å syne liket.Tekniker tar av eventuelle verdisakerog klær. Rettsmedisiner og politi vur-derer så om liket skal obduseres eller

ikke. Dette gjøres på grunnlag av inn-holdet i politirapporten og en utvendigundersøkelse av liket.Instituttet har sine egne CT- og MR-maskiner. Her blir alle lik som skalobduseres, «fotografert».Hovedsakelig benyttes CT-maskinenmens MR gjennomføres ved behov.Dette gir selvfølgelig et unikt bilde-materiale som ved mange saker, spe-sielt kranie- og skjelettraumer, kan gimeget nyttig og supplerende informa-sjon.

Obduksjonssalen med seksjonsstuerNår den utvendige likundersøkelsenog de radiologiske undersøkelsene ergjort, trilles liket opp på obduksjons-salen. Den ligger to etasjer overkjøle- og liksyningsrommet. Derforbenyttes heis til denne transporten.Det er fin adkomst fra heis til obduk-

Rigshospitalet i København


10

sjonssalen, man entrer nærmest direk-te inn. Det er to parallelle ganger påhver side av heisen. På den ene sidenutføres det rettsmedisinske obduksjo-ner, på den andre siden kliniskeobduksjoner. Seksjonsstuene i obduk-sjonssalen ligger langs en lang gangsom rommer forskjellige instrumentersom kraniesag, kniver og utstyr tilobduksjonen. Således er det syv del-vis atskilte seksjoner. Det som ihovedsak skiller de kliniske stuenefra de rettsmedisinske, er at det her eranlagt mulighet for å demonstrere forklinikerne. Her er også et obduksjons-rom som benyttes ved ulike smittere-gimer. Dette kan stenges helt av, mendet er likevel mulig å følge obduksjo-nen visuelt via store glassvinduer.I seksjonen hvor det utføres retts-medisinske obduksjoner, skrives allevektdata og funn opp på en tavle påveggen. Dette gjøres underveis i ob-duksjonen slik at denne regnes somuren. Når obduksjonen avsluttes, tasdet så bilder av tavlen med digitaltkamera, slik at de aktuelle vektmål ogfunn enkelt kan hentes frem digitaltog dokumenteres i obduksjonsrappor-ten.Trallene som benyttes til lagring avlik på kjølerommet, benyttes også tilobduksjonsbord. Det er slisser i bor-det som gir god drenasje. Som en serav bildet på neste side, er det avløp iden ene enden av bordet slik at avlø-pet i trallen passer med avløpet ianretningen når bordet er festet ianretningen på obduksjonssalen. Enlignende løsning finner man ved blantannet Haukeland universitetssykehus.

LikåpningenÅpningen av liket foretas med ettsammenhengende snitt; fra baksidenpå høyre øre, videre på baksiden avhodet til venstre øre, nedover venstreside på halsen og videre over venstreclavicula mot midtlinjen, derettervidere mot hypogastrium. Ribbenaklippes, og sternum fjernes.Halsorganer dissekeres løs. Deretter

Bilde øverst: Liksyningsrommet.Bilde i midten: CT- og MR-undersø-kelsesrom.Bilde nederst: Obduksjonssalen medseksjonsstuer på rekke og rad.


11

skilles tarmene fra resten av organ-blokken. For å unngå at tarminnhol-det kommer ut, knytes det to trådermed cirka tre centimeters mellomromrundt duodenum. Tarmen skjæres såmellom disse. Tarmlumen dissekeresså fra det store omentet og tas ut. Detblir registrert om appendix er fjernet.Resten av organblokken blir så tattut. Underveis tas det ut prøver avurin, øyeveske, perifert blod og hjer-teblod samt at det tas muskel- oghudbiopsier. Likåpningen og uttak avorganer og biopsier blir gjort avautopsitekniker. Det er også teknike-ren som suturerer. Det benyttes ihovedsak vanlig sutur med en tyn-nere nylontråd, men stifteteknikkbenyttes også.

KjølerommetLokalene som benyttes til oppbeva-ring av døde, er romslige. De dødeligger på traller som også brukes vedobduksjoner. En kan på enkelt visøke kapasiteten hva angår oppbeva-ring. Da benyttes det brett som kanfestes i en egen anordning i taket.Samtidig kan det festes et brett underhver tralle, slik at det ligger tre morsi høyden.

Eget balsameringsromDet finnes et eget balsameringsrom.Der er det plass til liktrallen og deinstrumentene som trengs. Trallenplasseres under et spesielt avtrekks-område hvor det kan heises ned englassramme tilpasset bordet. Dettesørger for at det ikke blir noen lekka-

Bilde over til venstre: Seksjonsstue.Bilde over til høyre: Obduksjonsrom som også fungerer som isolat.Bilde under: Kombinert lagrings- og obduksjonsbord.


12

sje omkring bordet og ventilasjons-systemet.

Elektrisk heve- og senketralleVed hjelp av en slik tralle kan mantilpasse høyden i forhold til forskjelli-ge trallehøyder. En kan også få indi-viduelle innstillinger på kisten, slik atdenne kan tilpasses riktig arbeidshøy-de i stellet av den døde. I tillegg til attrallen kan løftes opp og ned, er detogså mulig å skyve kisten vannrett utog inn. Dette er til svært god hjelpnår kisten skal lastes inn og ut avbårebilen. Den riktige høyden til bilenstilles inn. Kisten dyttes frem, slik atlabbene på kisten kommer inn i bilen.Så løftes den på enkelt vis på plass ibårebilen.

Hvorfor hospitere?Det fine med å ta del i andresarbeidshverdag, er at man danner seget godt bilde av arbeidsmetoder og -teknikker. En kan se at kollegaer job-ber på litt forskjellig vis, eller jobberpå nøyaktig samme vis, men med littforskjellig «snert». Det er nettopp daen kan begynne å sammenligne egnearbeidsmetoder med andres; kanskjegjøre seg noen tanker om hvordan enkunne tenke seg å forandre på egnemetoder, eller en finner ut at det ikkeer så verst likevel der man arbeider tildaglig.Å bli kjent med forskjellige teknik-ker, utstyr og prosedyrer som brukesog utøves ved andre arbeidsplasser, ersvært lærerikt. I tillegg er det å møtekollegaer som jobber med det sammesom en selv, i seg selv en berikelse.En skaper nye, gode, faglige kontak-ter og får kollegiale venner.Fagutvikling? Ja! I aller høyeste grad.

Bilde øverst: Tavle hvor vektdata ogdiverse opplysninger registreres.Bilde i midten: Kjølerom med mulig-het for å tredoble kapasiteten.Bilde nederst: Kistetralle med mulig-het for heving, senking og vannrettforflytning.


13

Det er forskjell på å væreutbrent og utslitt, menerforskere ved det svenskeArbetslivsinstitutet.

Symptomene kan se like ut. I beggetilfeller kan utmattelse komme medtegn som kronisk trøtthet, psykisk

krise, kyniskhet og nedstemthet. Densom er utslitt, kan få hjelp, foreksempel gjennom avlastning, mensden som er utbrent, må bearbeideproblemene på et dypere plan. Detskriver Svenska Dagbladet, som harintervjuet forskeren Lennart Hallstenved Arbetslivsinstitutet. Hallstenmener at utbrenthet ikke nødvendig-

vis kommer som en følge av for myearbeid. Dette handler ofte om bestre-belsen etter å gjøre alt perfekt. Egenprestasjon kobles mot selvfølelsen ogfører til at man blir utmattet avfølelsen av utilstrekkelighet. Å væreutslitt er derimot en følge av for høytarbeidstempo og for høy belastning.(Kilde: Ukeavisen Ledelse)

KFO Ung er medlemstilbudettil KFOs medlemmer under30 år. Det er ikke en egenorganisasjon i organisasjo-nen, men en gruppe aktive,unge mennesker som jobbermed synliggjøring og rekrut-tering overfor andre ungemennesker.

Av Ann Kristin Arnesen

Det er ikke helt uvesentlig å nevne atdenne gruppen også jobber med syn-liggjøring i egen organisasjon. Det erviktig å se på unge mennesker somlevende, kreative energidepoter somkan være med å opprettholde dyna-mikken i en organisasjon!For å rydde litt opp i de eventuelleforvirringene om struktur og virke-områder, kan vi dele inn aktiviteten itre områder. KFO Ung har et ung-domsråd som jobber med politikk. Debryr seg om samfunnets ve og velsamtidig som de påpeker viktighetenav å ha og å være en arbeidstakeror-ganisasjon for fremtidens arbeidsta-kere. KFO Ung har også en prosjekt-gruppe som jobber med å tilpassemateriell og profilartikler til målgrup-pen. De arrangerer kurs og konferan-ser og sørger for at KFOs yngregarde får et tilbud som de kan værefornøyde med. Sist, men ikke minst,

Utslitt eller utbrent?

Hvem er KFO Ung?

har KFO Ung en rekke kontaktperso-ner rundt om i det ganske land somdeltar på konferanser og samlinger,og som er den viktigste referansenKFO har når det gjelder vårt tilbud tilelever, lærlinger og studenter.Slik fungerer altså KFO Ung, og det

er helt nødvendig å ha oss. Vi harikke de samme erfaringene som alleandre i KFO, men vi har helt ferskeog oppdaterte erfaringer på hvordandet er å være i starten av arbeidsliveti 2006.

– Vi er en gruppe som fronter og står for våre meninger. Vi tar tak i dagsaktu-elle saker! sier Ann Kristin Arnesen. Hun er utdannet aktivitør og påtroppendeleder for ungdomsrådet.


14

Huntingtons sykdom(HS) er en genetiskbetinget lidelse som skyl-des en genfeil på kromo-som nummer fire. Dettegenet styrer produksjo-nen av proteinetHuntington.

Av Ada Irene Moen, ingeniør i klinisk nevrofysiologi

Hvor kommer navnet HuntingtonsChorea fra? Det siste ordet i nav-

net, Chorea, stammer fra gresk ogbetyr dans. Ordet henleder til detrippende, dansende bevegelsenesom en ofte ser hos pasienter medHS. Huntington er etternavnet pålegen George Huntington som i1872 ga en detaljert beskrivelseav sykdommen. Han kalte den for«arvelig chorea» og beskrev bådede fysiske og psykiske sympto-mene. Det var imidlertid først i1908 at en genetiker ved navnR.C. Punnet beskrev hvordan syk-dommen arves.Allerede i 1860 beskrev JohanChristian Lund en familie i Norgesom hadde en sykdom som han gabetegnelsen «Setesdalsrykkja».

Denne familien, som levde i net-topp Setesdal, er senere blittundersøkt, og det er ingen tvil omde hadde HS.

SykdomsutviklingHuntingtons sykdom er en kro-nisk progredierende sykdom somennå ikke kan helbredes ellerstanses. De første symptomene erganske vage og blir ofte ikke lagtmerke til. Forløpet er langsomt,men over en årrekke tiltar symp-tomene slik at pasientene i sti-gende grad blir hemmet i sinfysiske og psykiske funksjon.Uføretrygd blir ofte nødvendig.Senere i sykdomsforløpet opple-

Mønster av svært lav amplitude. Det er ingen aktivitet over 10 µV. Pasienten er en 66 år gammel kvinne som er arveligbelastet med Huntingtons sykdom. Hun har hatt progressiv chorea og demens i mer enn 12 år.

Huntingtons sykdom(Huntingtons Chorea)


15

NAVN FØDSELSNR.

ADRESSE PERSONNR.

POSTNR. STED

TLF. PRIV. MOBIL E-POST

ARBEIDSGIVER

ADRESSE

POSTNR. STED TLF. ARB.

ARBEIDSSTED

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE

ÅRSLØNN I 100 % STILLING FAST ANSATT I % VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

For at mine medlemsbetingelser skal ivaretas, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til KFO og YS sine samarbeidspartnere.

DATO OG STED UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: KFO, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo.

Innmeldingsblankett Fylles ut av KFO

INNMELDINGSDATO

MEDLEMSNR.

www.kfo.no

MEDLEMSNR.

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

ARB.GIVER

ØNSKER PREMIE NR.

BESKRIVELSE AV PREMIE

Fylles ut av verver

HUSK MEDLEMSFORDELENE!Ønsker du YS-innbo fra i dag – ring 03100,eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige-kontor.

Vil du beskytte ditt personnummer,send blanketten i lukket konvolutt.

KFO er en arbeidstaker-organisasjon i YS.

ver mange svelgeproblemer oginkontinens i tillegg til uttaltdemens. Sykdommen gir ogsåforandringer i hjernebarken.

Beskrivelse av sykdommenHS debuterer vanligvis i 40–50års alderen. Da oppstår bevegel-sesforstyrrelser i form av raske,rykkvise bevegelser av armer ogben og i ansiktet. I fremskrednestadier av sykdommen er pasien-tene aldri i ro. Det er uttalt svinnav celler i striatum (særlig avGABA-erge projeksjonsnevro-ner).Ved Huntingtons Chorea opptrerogså etter hvert reduksjon av høy-ere mentale funksjoner (demens)som kan skyldes at sykdommenikke bare rammer basalgangliene,

men også gir uttalt cellesvinn ihjernebarken.Siden den genetiske defekten vedsykdommen (kromosom nr. 4) erklarlagt, er muligheten til stedefor å kunne diagnostisere om enperson er bærer av sykdommenlenge før den bryter ut. Dette vilvære av stor betydning når detgjelder den enkeltes mulighet forå velge å få barn eller ikke.

EEG-funn• Svært lave amplituder som

korrelerer med cortical atrofisom vi ser ved denne sykdom-men.

• I tidlig stadium, mens en ennåkan skjelne bakgrunnsaktivite-ten, vil alfa-rytmen være uor-ganisert, og asynkrone, gene-

raliserte, langsomme bølgeroppstår.

• Søvnspindler og K-komplekserforsvinner.

Kilder:* Per Brodal;

«Sentralnervesystemet»,Universitetsforlaget, 2001

* Espen Dietrichs og Leif Gjerstad; «Vår fantastiske hjerne»,Universitetsforlaget, 1995

* Informasjon fra diverseinternettsider


B-postReturadresse:NMTPostboks 9202 Grønland0134 OSLO

Gjennom sin stipendordningønsker KFO å stimulere sinemedlemmer til å ta etter- ogvidereutdanning eller annenkompetanseutvikling.Yrkesfaglig senter i KFOgjør oppmerksom på at detfra 1. januar er foretattendringer i retningslinjenefor stipendordningen.

Tekst og foto: Hege Heløe

– Endringene skal gjøre det enklerefor søkerne å fylle ut skjemaet kor-rekt, noe som også vil forenklebehandlingsprosessen, sier sekretærHilde Elisenberg ved Yrkesfagligsenter. Hun forklarer at det var etforbedringspotensial i det gamle sys-temet, og at det derfor ble foretattnoen justeringer.– Mange tolket reglementet feil meddet som resultat at de fikk avslag påsøknadene, forteller Elisenberg. Hunviser til en tykk perm på kontorpul-ten sin. Denne inneholder ufullsten-dig utfylte søknader som dessverreikke gikk gjennom. – I år har KFO mottatt godt og vel1000 søknader, så det sier seg selv atdet er viktig at disse er mest muligkorrekt utfylt, forklarer hun. Skalsøknaden bli vurdert, forutsettes detat søkeren oppfyller alle kriteriene,benytter det nye skjemaet (2006) oglegger ved all nødvendig dokumen-tasjon.

Attesterte kopier– Det nye reglementet tilsier at vimå ha attesterte kopier av kvittering-

Nye retningslinjer for stipend:

KFO skjerper kravene

er. Disse blir ikke returnert, sierElisenberg.– Hva kan man få støtte til?– Det kan søkes støtte til kurs- ogsemesteravgift, materiellutgifter,eksamensgebyr og reiseutgifter. Videkker ikke kjøp/leie av PC ellerannet teknisk utstyr, ei heller utgif-

ter til opphold, forteller sekretæren,og opplyser at stipendbeløpet forøv-rig er det samme som tidligere.Søknadsfristene er også de samme,henholdsvis 1. mars og 1. oktober.Søknadsskjema og retningslinjer erlagt ut som pdf-fil under medlems-fordeler på www.kfo.no.

– Nå er det nye retningslinjer for stipend i KFO, sier sekretær vedYrkesfaglig senter, Hilde Elisenberg. Hun ser fram til å motta korrekt utfyltestipendsøknader.


Documents

aput et orpus - Legeforeningen · Tidsskrift for Norske Medisinfaglige Teknikere Utgave 1 – 2006 Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) er tilsluttet aput et orpus caput et cor 01-06.qxp