PROSJEKTER

2010

PROSJEKTER2_ STAVANGER KATEDRALSKOLE OG STAVANGER KULTURSKOLE

4_HARSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG

6_NYTT DOBBELTSPOR OSLO - SKI

7_E6 NORDRE AVLASTNINGSVEG/ OSLOVEGEN

8_TERRALUN™ GRUNNVARME + SOLVARME = SANT

10_MILJØANALYSE AV HØYHASTIGHETSTOG I NORGE

11_MILJØSERTIFISERING IBERGEN KOMMUNE

12_HAVNEGÅRDEN

14_BYBANEN I BERGEN

16_ET BÆREKRAFTIG VESTFOLD

18_FREMTIDENS BARNEHAGEI FREMTIDENS BYER

20_FJORDBYEN LIERSTRANDA

22_DET MEST MILJØVENNLIGE TRANSPORTMIDDELET

2

I denne satsingen er Stavanger kulturskole og Stavanger katedral-skole to viktige elementer. Kultur-skolen samler kommunens under-visningstilbud i én bygning og skal tilby barn og unge undervisning i musikk, bildende kunst, dans og drama. Stavanger katedralskoles avdeling Bjergsted er katedral- skolens avdeling for musikk, dans og drama med plass til 180 elev-er. Sammen med universitetets institutt for musikk og dans, Dansens hus i den ombygde uten-riksterminalen og konserthuset,

kompletterer skolene visjonen om Bjergsted kulturpark hvor de ulike kulturinstitusjonene skal spille sammen og gjensidig berike hverandre.

I 2007 vant Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan Viak plan- og designkonkurransen om utforming av skolene og uteområdene. Siden da har vi utviklet prosjektene i nært samarbeid med brukere og teknis-ke konsulenter, og nå står råbyg-gene i full høyde, klare for tømrer og blikkenslager. Katedralskolen

skal bli ferdig til skolestart høsten 2011, og kulturskolen skal åpne til jul samme år.

nytt byrom

Planens overordnende ide er dan-nelsen av et nytt byrom. Dette nye torget omkranses av de eksisteren-de og de nye byggene i en skala som er typisk for Stavangers hav-nefront. Torget blir en felles ”foajé” for denne bygningsgruppen og aktiviseres ved at innganger og publikumsarealer vender seg mot det. Lyder fra øvingsrom vil sive

STAVANGER KATEDRALSKOLE OG STAVANGER KULTURSKOLE

En liten spasertur nordvest for Stavanger sentrum ligger Norges største kulturbyggeplass. Her skal det i løpet av få år investeres i overkant av to milliarder kroner i nytt konserthus, nye utdanningstilbud og nye arenaer for kulturutfoldelse. Ferdig utbygd vil Bjergsted Kulturpark bli det nye kulturelle kraftsenteret i Stavanger med et bredt og mangfoldig tilbud.

3

Tekst: Odd ØverdahlFoto/illustrasjon: Asplan Viak, Diizgroup Oppdragsgiver: Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommuneOppdragsansvarlig: Odd ØverdahlTidsrom: 2007 - pågående/byggefase

ut fra åpne vinduer. Om kvelden vil aktivitetene i bygningene ek-sponere seg mot torget, og med utescene og infrastruktur er det lagt til rette for kulturutøvelse også her. Torget er utformet av Asplan Viaks landskapsarkitekter som nå også har fått oppdraget med å revitali-sere Bjergstedparken.

I det ytre har skolene fått en form som tar opp i seg de gamle sjøhusenes volum og linjeføring med gavler og knekte gesimser. Innenfor preges de av en rasjonell

planstruktur bestemt av krav til romstørrelser, rommenes innbyrdes plassering og tekniske forutsetnin-ger. I kulturskolen er det rekken av store dramasaler og ensemblerom for musikk som strukturerer planen. Dette er rom med strenge og helt spesifikke krav til størrelse, lydisola-sjon, romakustikk og lyskontroll, og de er lagt som en rygg mot konserthuset. I forkant, vendt mot torget, ligger de friere utformete fellesarealene og musikkøvingsrom-mene. Øverst mot vest ligger bil-ledkunstsalene med praktfull utsikt

over havn og fjord.

katedralskolen

I katedralskolen er den store fore-stillingssalen bestemmende for mye av planen. Forestillingssalen er et komplett lite teater for 250 tilskuere med sidescene, skuespil-lergarderober, tekniske rom og gal-lerier. Oppover i etasjene ligger musikkøvingsrom og basearealer rundt et gjennomgående skoletorg som også forbinder kaisiden med Bjergstedparken.

STAVANGER KATEDRALSKOLE OG STAVANGER KULTURSKOLE

4

HARSTAD VANNBHANDLINGSANLEGG

Det nye vannbehandlingsanlegget får en grunnflate på ca 950 m2, mens totalt areal er ca 1800 m2. Anlegget bygges med bassenger, filtre og bærende konstruksjoner i betong. Fasadene er forblendet med tilnærmet vedlikeholdsfrie ma- terialer; grå tegl og farget royalim-pregnert trepanel. Budsjett for det nye vannbehandlingsanlegget er ca 75 mill kr inklusive 15 % ufor-utsette og generelle kostnader til prosjektering, byggeledelse og prisstigning. Utbyggingen skjer

innenfor kalkylen etter at kontrakt er opprettet for de 3 største entre-prisene, og man er ca halvveis i byggeperioden.

Prosess VannBeHandlInG

Valgt prosess for vannbehandling er direktefiltrering med ”Moldepro-sessen” og UV-bestråling. I Molde- prosessen kombineres fargefjer-ning og karbonatisering (pH- justering og endring av alkalitet og kalsium for mindre korrosivt vann) i det samme filteret. Det er

ca 30 anlegg med Moldeproses-sen i drift i Norge i dag. Løsnin-gen for Harstad er spesielt tilpasset råvannets kvalitet, og det tilsettes både jernsulfat og saltsyre foran filtrene og ikke CO2. Prosess for vannbehandling ble valgt i 2008 etter en utredning utført av en an-nen rådgiver. I 2009 gjennomførte Sintef pilotforsøk på vannbehand-lingen parallelt med at Asplan Viak utarbeidet et revidert forprosjekt. Pilotforsøkene er gjennomført for å dokumentere at valgt prosess

I Harstad er et nytt fullrenseanlegg for drikkevann under bygging. Anlegget skal gi vannforsyning til hele Harstad by med ca 20 000 innbyggere, næringsliv og offentlig virksomhet. Eksisterende vannkilde Storvann Nord som har vært i bruk siden 1968, skal fortsatt benyttes. Bakgrunnen for utbyggingen er aktiviteter rundt vannkilden som oppleves som negative i forhold til bruken som drikkevannskilde. Dessuten er fargetallet i vannet stigende, og eksisterende enklere anlegg er gammelt og modent for utskiftning. Ny vannbehandling skal sikre at vannforsyningen er i tråd med dagens regelverk.

5

Tekst: Asle Flatin Foto/Illustrasjoner: Asplan Viak ASOppdragsgiver: Harstad kommune, Drift og utbygging Oppdragsansvarlig: Asle FlatinTidsrom: 2009 – 2012

fungerer godt på råvannet fra Stor-vann Nord, og i tillegg har vi fått erfaringstall i forhold til oppstart av prosess i fullskalaanlegget.

sIkkerHet

Anlegget er planlagt med stor sikkerhet både mot forurensning av vannet i anlegget og mot drifts-stans. Anlegget kan sies å være en næringsmiddelfabrikk. Og driftsstans må unngås fordi stans av vannforsyningen i dag kan sies å være samfunnskritisk. Det er ikke lagt bygningsmasse over rent- vannsbassenget for å unngå mulig-het for forurensning fra spillvann, vannbehandlingskjemikalier, diesel eller olje i rentvannet. Anlegget bygges med 2 prosesslinjer både fysisk, elektroteknisk og styringsmes-sig. Den ene linjen skal kunne opp-rettholde midlere vannproduksjon på anlegget hvis den andre linjen er ute av drift. Det installeres reser-vekraftaggregat for automatisk opp-start og full drift ved strømbrudd.

asPlan VIaks rolle

Forprosjekt, revidert; for økt produksjonskapasitet og arealreduksjonDetaljprosjektering av alle fag; VA, vei, landskap, arkitekt, bygg, VVS, vannbehandling, maskin og prosess, elektro og prosesskontrollBistand ved kontrahering av entreprenører etter regelverk for offentlige anskaffelserAnsvarlig søker og ansvarlig prosjekterende – plan- og bygningslovenSøknad om plangodkjenning til Mattilsynet Bistand / oppfølging i byggeperiodenProsessmessig igangkjøring (gjenstår)Driftsinstruks (gjenstår)

6

Arbeidstittelen på denne nye banestrekningen er Follobanen, og antallet spor på strekningen økes fra to til fire. Follobanen gis høyhastighetsstandard, mens Østfoldbanen reserveres for lokal-togtrafikk. Utbyggingen vil bidra til å frigjøre kapasitet fra dagens Østfoldbane som er sterkt over-belastet. Dette vil sammen med Bryndiagonalen legge til rette for betydelig mer godstransport.

Østfoldbanen er i dag en flaske-hals for person- og godstrafikk inn til hovedstaden, og kapasiteten er sprengt. Ved å utvide fra to til fire spor får strekningen økt ka-pasitet, kortere reisetid og bedre punktlighet på en av Norges tettest trafikkerte strekninger. Utbyggin-gen vil komplettere et fire spors linjesystem i Oslo og Akershus. Det er helt nødvendig for å gi et bedre togtilbud lokalt, regionalt og til utlandet. En kapasitets- og reise-tidsforbedring vil gi nye muligheter for bosetting og regionsforstørring, og mer godstrafikk vil kunne over-føres fra vei til bane. Etter utbyg-gingen blir raskeste reisetid til Ski 11 minutter.

Regjeringen foreslår bygging av nytt dobbeltspor i forslag til Nasjo-nal transportplan (NTP) for perio-den 2010-19. Gjennomføringen skal skje innenfor planperioden med byggestart for Follobanen i 2013 og ferdigstillelse i 2018. Tiltaket har en total investerings-ramme på 11-14 milliarder kroner, og Asplan Viak AS ble vinteren 2008 engasjert til å være rådgi-ver i offentlig planbehandling.

Miljøaspektet skal ivaretas i planarbeidet. Dette krever fra vår side utarbeidelse av program for miljøoppfølging (MOP) for anleggsperioden. Utarbeidelse av miljøbudsjett og regnskap

for bygging og drift inngår også som en viktig del av dette arbei-det.

Jernbaneverket har i forbindelse med plan- og prosjekteringsarbei-det igangsatt et eget FoU arbeid med utvikling en 3D-modell som skal ivareta funksjonalitet i alle fa-ser av prosjektet fra planlegging til drift- og vedlikehold. Asplan Viak AS deltar i dette arbeidet med innovativ bruk av 3D i plan- og utredningsfasen.

Det har vært mye fokus på tog i vinter. Forsinkelser og innstilte avganger har preget nyhetsbildet og avisene har hatt store oppslag om manglende bevilgninger. I ly av mediestor-men jobber Asplan Viak med en forbedring av jernbanenettet. Vi har allerede vært med og planlagt dobbeltsporet mel-lom Sandvika og Lysaker, og arbeider nå med planlegging av dobbeltspor på strekningen Oslo-Ski.

NYTT DOBBELTSPOR OSLO - SKI

Tekst: Esben RudeFoto: ISTOCKPHOTOOppdragsgiver: JernbaneverketOppdragsansvarlig: Esben RudeTidsrom: 2008 - pågående

oPPdraGet MedFØrer

Bistand i utredningsfaseFase 1 Planprogram, kommunedelplaner med tilhørende konsekvens- utredning.Fase 2 Reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredninger.

Planarbeidet omfatter videre utarbeidelse av risiko - og sårbarhetsanalyser på overordnet nivå i tilknytning til planprogrammene, og på detaljert nivå i tilknytning til reguleringsplanene.

7

Asplan Viak har arbeidet med par-sellen Dorothealyst – Steinberget gjennom flere faser, fra trasèvur-deringer via konsekvensanalyse, regulering, estetisk program og støyberegninger til ferdig bygd prosjekt. Landskapsarkitektene i Asplan Viak har lang tradisjon for godt samarbeid med vegingeniø-rer, både ”egne” og ”eksterne” – i dette tilfellet vegingeniører i Aas Jakobsen AS og Via Nova Plan og Trafikk AS. Prosjektet er gjennomført i regi av Statens veg-vesen Region midt v/ Odd Jostein Haugen.

Parsellen består av 2 km hovedveg (Oslovegen) inkludert ca. 1,3 km tunnel i fjell (Steinbergtunnelen). Detaljprosjekteringen av landskap er basert på Visuelt program for Nordre Avlastningsveg utarbeidet av Multiconsult (2005) og Konsept for Landskap E6 Oslovegen utar-beidet av Asplan Viak (2007). Skanska AS har vært totalentrepre-nør for veg - og tunnelarbeidene. I prosjekteringsgruppen deltok Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS, Via

Nova Plan og Trafikk AS, NGI Trondheim og Asplan Viak. Asplan Viak har hatt ansvar for landskap, støyberegninger og VA-anlegg.

”Konsept for Landskap” la viktige premisser for utformingen av anleg-get, og valgte formingsprinsipper ble videreført i detaljeringen i forbindelse med totalentreprisen. Det ble tidlig besluttet å plassere overskuddsmassen fra tunnelen like sør for portalen. Massene har vært brukt til å skape det nye terrenget over og rundt portalen, samt til å bygge opp en terrengform som sammen med støyskjermen på toppen, skjermer boligene ovenfor veganlegget mot støy. Bak skjer-men er det opparbeidet en aktivi-tetsflate som kan brukes for eksem-pel til ballspill – et kjærkomment tilskudd til beboerne i området. Behovet for lang og kostbar bort-transport av overskuddsmasse ble også mindre med dette ”grepet”.

Landskapsutformingen har omfattet portalområde og tilhørende stisys-tem, sideterreng til hovedveg og

lokalveg, rundkjøring, undergang for gang-/sykkeltrafikk samt støt-temurer, støyskjermer og grøntan-legg. Åpning av Sverresdalbekken som tidligere har ligget i rør har også vært en del av vegprosjektet. Landskapstilpasninger og utforming av konstruksjoner er prosjektert i nært samarbeid med andre fag. Vegstrekningen stod ferdig i 2010 og flere av Asplan Viaks medarbei-dere har hatt gleden av å jobbe med prosjektet sammen med en dyktig og profesjonell byggherre.

Tekst: Lisbet HaugFoto: Asplan ViakOppdragsgiver: Dr.Ing. A. Aas-Jakobsen ASDisiplinleder landskap: Konseptfase: Lisbet Haug Detaljfase: Stine RuudTidsrom: 2007 – 2010

Nordre avlastningsveg og Oslovegen utgjør viktige ledd i det som blir et helhetlig transportsystem for Trondheim. Vegene danner et avlastende hovedvegnett rundt bykjernen sammen med Omkjøringsvegen og E6 øst. Vegene bidrar til å redusere trafikkbelastningen gjennom Trondheim sentrum.

E6 NORDRE AVLASTNINGSVEG/OSLOVEGEN

8

TERRALUN™ GRUNNVARME + SOLVARME = SANT

SmArtE LØSnInGErVInnEr FrEm

I Norge har solenergiselskaper som REC og ScaTec Solar fått mye oppmerksomhet. Solenergien de tar ut er i form av fotoelektrisk energi – altså solcellepaneler som produserer strøm. Det er et stort marked for denne teknologien spe-sielt i solintensive strøk. Men solen har mer å by på! Solen varmer opp jorden hver eneste dag, selv på kalde vinterdager. Dette kan utnyttes på en smart måte.For å nå sine klimamål har blant annet Oslo kommune satt seg som mål å erstatte alle oljekjeler i Os-loskolene. I fjor gikk Asplan Viak til topps i Undervisningsbygg sin idékonkurranse om forslag til me-tode for hvordan dette kan gjøres. Hovedgrepet i konkurransebidra-get var å utnytte solenergi om som-meren og lagre denne energien til bruk om vinteren i et grunnvarme-lager. Konseptet brukt den gang har nå fått navnet Terralun™. Vinnerforslaget ble utformet av

et tverrfaglig team i Asplan Viak, og innebærer en systematisert og automatisert energihøsting av gra-tis og fornybar omgivelsesenergi/solenergi.

En LØSnInG - mAnGE brUKSomrÅDEr

Terralun™ innebærer å bruke grunnvarme kombinert med sol-fangere. Til solfanger benyttes i et tilfelle en kunstgressbane som lig-ger rett ved en skole. Solfangeren fanger opp varmen fra sola. Energi som fanges pumpes ned i fjellet og lagres i det borrehullsbaserte grunnvarmelageret. På vinteren hentes dette via en varmepumpe og brukes til oppvarming av sko-len. Også varmt tappevann kan varmes opp på denne måten. Dette konseptet egner seg godt i skolebygg samt kontorbygg, syke-hjem, omsorgsboliger, barnehager og mindre industribygg. Det er spesielt godt anvendelig i bygg som ikke har kjøling.

Per Daniel Pedersen er Asplan Viaks kontaktperson for Terralun™

Tekst: Per Daniel Pedersenog Anders Nohre-WalldénIllustrasjon: Asplan Viak

EU, verden og Norge har i de siste årene fått økt fokus på fornybar energi. Fremtiden kan ikke lenger drives primært på fossil energi. For å løse klimautfordringene er omlegging til alternative energikilder et ”must”. Solen er en slik fornybar kilde. I Asplan Viak har vi utviklet en løsning for å legge om fra oljekjeler til fornybar energitilførsel. Dette gjør vi ved bruk av solenergi og grunnvarme, og løsningen er både mer miljøvennlig og gir reduserte driftsutgifter. Konseptet kalles Terralun™.

9

Prinsippene for Terralun™ brukt i en skole er enkle; Man henter gratis og fornybar solenergi i en bakkesolfanger i skolegården. Lagrer energi når det er over-skudd om sommeren i fjellet under nærområdet til skolen eller under bygget. Bruker fornybar elektrisk energi til å foredle lagret energi til brukbar varme i en varmepumpe. Installasjonene er skjult i bakken og tilnærmet vedlikeholdsfrie. Ingen

transport eller forbrenning av bren-sel lokalt på skolen eller i bygget.Konseptet er klimanøytralt og gir heller ingen lokal forurensing. Kan skape begeistring hos brukerne av bygget. Både elever, foreldre og lærere ser fordelene av god miljø-løsning på skolen, og skoleeier ser nytten av lave driftskostnader. Bygninger oppvarmet med denne type fornybar energi vil kunne miljøsertifiseres.

10

Asplan Viak har gjennomført oppdraget Miljøanalyse for Jernbaneverket som en av seks delutredninger i fase 2 i høyhastighetsbaneutredningen.

Oppdraget har gått ut på å ut-arbeide en metodikk for analyse av temaene landskap, naturmiljø, vann, støy, energi og klimagasser.Arbeidet er gjennomført i sam-arbeid med MiSA, Verkehrswis-senschaftliches Institut Stuttgart GmbH (VWI Stuttgart) og Brekke & Strand. Asplan Viak har hatt det overordnede ansvaret.

I fase 3 av utredningsarbeidet skal man anvende metodikken fra fase 2 i den fysiske planleggingen innenfor aktuelle korridorer.Jernbaneverket skal ha gjennomført sitt utredningsarbeid innen utgan-gen av 2011. Dette er igangsatt for å se nærmere på mulige lang-

siktige strategier som bør legges til grunn for utviklingen av langdistan-se persontogtransport i Sør-Norge. Utredningen omfatter 4 korridorer mellom Oslo og de største byene i Sør-Norge samt mellom Oslo og Göteborg/Stockholm. Bergen – Haugesund/Stavanger skal utredes i kombinasjon med Oslo – Bergen og Oslo – Kristiansand – Stavanger.

En av de store utfordringene i oppgaven har vært å utarbeide en metodikk for et prosjekt i så tidlig fase, dvs. før både prosesseretter Plan- og bygningsloven (PBL) og prosesser etter Statens styrings-system for konseptvalgutredning

og kvalitetssikring (KS1).Utredningsarbeidet dekker et stort geografisk område og skal gjen-nomføres innenfor en kort tidsram-me. Metoden som er utviklet skal være transparent og etterprøvbar. Man skal kunne avdekke konflikt-potensial og alternativ skal kunne sammenlignes. Miljøanalysene som gjennomføres etter den an-befalte metodikken, må hensynta krav og retningslinjer i tråd med norsk miljølovgivning. For temaene landskap, naturmiljø og vann har vi gjort en gjennomgang av eksis-terende metodikk. Vi har identifisert aspekter ved de eksisterende me-todene som kunne overføres dette prosjektet. Vi har gått ut fra meto-

MILJØANALYSE AV HØYHASTIGHETS- TOG I NORGE

11

der som har blitt anvendt tidligere, men som også har fleksibilitet nok til å kunne tilpasses dette formålet. Vi har hatt en gjennomgang av eksisterende digitale databaser som finnes for miljøtemaene. På bakgrunn av dette har vi foreslått de viktigste trinnene i en metode som også innebærer beskrivelse av en GIS (geoinformasjon)-modell for dette prosjektet.

For temaene støy og energi er det foretatt en gjennomgang av ulike typer togmateriell og vurdering av løsninger i infrastrukturen som bru-kes på høyhastighetsbaner.

Når det gjelder støy, er et av våre viktigste innspill at når man kom-mer opp i hastigheter over 300 km/t vil den dominerende

støykilden være aerodynamisk støy fra pantograf (en strømavtaker som sørger for elektrisk kontakt mellom toget og en strømførende ledning/skinne). Dette innbærer at man må ha høye støyskjermer, høyere enn vanlig i dag. Når det gjelder beregningsmetodikk for hastigheter over 250 km/t bør man anvende støymodellen NORD 2000.Ved siden av kjennetegn ved togmateriellet er designet på infra-strukturen viktig. Blant annet vil tun-neler opp mot 40 km føre til opp mot en dobling av energiforbruket. Den foreslåtte metodikken for Co2 -utslipp tar hensyn til blant annet at hele livsløpet til et prosjekt må tas med i beregningen, alle kompo-nentene som består i et transport-system som tunneler, broer, åpne områder og togmateriellet må

inkluderes i modellen. Likeledes må tilsvarende aspekter vurderes for alternative transportsystem på veg og i luft.

Asplan Viak har på oppdrag frå Bergen kommune fått job-ben med å bistå over 150 kommunale enheter til å bli miljøfyrtårnsertifisert. Det dreier seg om alt frå helsestasjonar og barnevern, til byarkiv, byggesaksetat og brannstasjonar. Sertifiseringa er del av Bergen kommune si miljøsatsing og baserer seg på eit bystyrevedtak frå 2007 om å innføre miljøleiing i heile kom-munen sin organisasjon.

6 konsulentar frå Asplan Viak er involvert i oppdraget som går over 1,5 år.

MILJØSERTIFISERING I BERGEN KOMMUNE

Kommuneorganisasjonen er kom-pleks, og det er svert omfattande berre å få full oversikt over kvar enhetane held til. I prosjektet er det lagt opp eit løp der konsulenten fyrst er ute på befaring. Formålet her er å få oversikt over miljøstatu-sen på bygget og miljøprestasjo-nane i enheten forøvrig. Minst like viktig har det vist seg at befaringa

er svært viktig for å få enhetene mentalt innstilt på å gå i gangmed arbeidet. Neste trinn mot sertifisering er å ha oppstartsmøter med miljøgruppene i enheten. Her diskuteres mellom anna avvik i forhold til Miljøfyrtårnstiftelsen sine krav. I den vidare prosessen jobbar enhetane sjølv med gjen-nomgang av dei enkelte krav, og utarbeiding av handlingsplan. Når tiltaka i handlingsplanen er gjennomført utarbeides ein mil-jørapport som er sertifisøren sitt

MILJØANALYSE AV HØYHASTIGHETS- TOG I NORGE

Tekst: Randi B. SvånåFoto: ISTOCKPHOTOOppdragsgiver: JernbaneverketOppdragsansvarlig: Randi B. SvånåTidsrom: 2010-2011

12

HAVNEGÅRDEN

Havnegården er et av nybyggene som skal danne det fremtidige Sørlandet Kunnskapshavn. Kunnskapshavna er Arendal bys nye ansikt mot sjøen, og en rekke bygninger planlegges nå på kaia som tidligere var Arendal Havn.

utgangspunkt for om enheten skal få sertifikatet eller ei. Heile proses-sen tar normalt 4-6 månader per enhet.

I bygg der fleire kommunale enhe-ter er samlokalisert har Asplan Viak tatt initiativ til å oppretta nettverk på byggnivå. Enhetane har som

regel dei same utfordringane, eksempelvis dårleg inneklima eller høgt energiforbruk, og opplever det som positivt å få oppretta eit ”miljøforum” som kan jobba med desse utfordringane i fellesskap på bygget. Miljøeffekten av å opp-retta slike nettverk er også større enn dersom enhetane skulle sitte på kvar si tue.

Miljøfyrtårnsertifiseringa kan ofte oppfattast som enda ei pålagd oppgåve i ein allereie travel arbeidsdag. Engasjementet kan variere frå enhet til enhet, men når dei fyrst er komen i gang vert det vist stor innsats frå dei involverte. Miljøfyrtårnsertifiseringsprosessen er arbeidskrevjande, men vert sam-stundes opplevd som konkret og

relevant, og enhetane ser det som positivt å få ”feid for eiga dør”.

LAnG VEI

Veien frem til det som nå ser ut til å bli en realitet har vært lang. Asplan Viak har deltatt med ulike konsept for området i mer enn 10 år. Diskusjonen og planene for denne bydelen har pågått i de siste tre tiårene. Politisk uenighet har lenge satt en stopper for utvik-ling av området.

I 2006 arrangerte Arendal kom-mune en innbudt arkitektkonkurran-se med seks deltagere. Formålet var å gi nye ideer og svar til hva

området skulle bli. Asplan Viak deltok den gang på lag med de danske arkitektene 3xn. Til tross for mange spennende ideer ble resul-tatet av konkurransen begrenset. Ingen vinnere ble kåret, og forsla-gene havnet i skuffen.

For et par år siden kjøpte private investorer seg inn i området. Arendal kommune beholdt et mindre tomteområde for å bygge et opplæringsog vitensenter. Resten av tomtegrunnen eies nå av to private investorgrupperinger.

Tekst: Steinar OnarheimFoto: Asplan ViakOppdragsgiver: Bergen kommuneOppdragsansvarlig: Steinar OnarheimTidsrom: 2009 - pågående

13

Tekst: Trygve SvalheimIllustrasjon: Asplan ViakOppdragsgiver: Arendal kommuneOppdragsansvarlig: Trygve SvalheimTidsrom: 2009 - pågående

Den østlige delen av grunnen For et par år siden kjøpte private investorer seg inn i området. Aren-dal kommune beholdt et mindre tomteområde for å bygge et opp-lærings- og vitensenter. Resten av tomtegrunnen eies nå av to private investorgrupperinger.

Den østlige delen av grunnen eies av Bakke/Lie og Veidekke Eien-dom. Asplan Viak har i en årrekke utviklet ulike prosjekter for denne eiergruppen, og fikk nå anledning til nok en gang å forsøke seg i Kunnskapshavna. Tanken om at dette bygget i tilegg skulle huse Asplan Viaks Arendalskontor var sådd.

Etter et par mulighetsstudier i 2008, ble forutsetningene nok en gang endret. Tomta for vårt bygg ble flyttet lenger øst, samtidig ble det laget en masterplan for om-rådet som fikk navnet Sørlandets Kunnskapshavn. Høsten 2009 tegnet vi nok et utkast basert på de nye forutsetningene, nå var også kostnadsramme en del av bildet. Reguleringsplanen for kunn-skapshavna ble vedtatt av bystyret i juni i år. Før sommerferien pry-det kontorleder Olav Eikland og direktør Øyvind Mork forsiden av Agderposten som ”først ute som leietakere i Kunnskapshavna”, etter å ha undertegnet en intensjons-avtale med utbyggerne.

I høst har de to eiergrupperingene kappes om leietakere og opp-startdato for byggearbeidene. I denne prosessen er Asplan Viak prosjekterende, fremtidig bruker

og leietaker. Foreløpig ligger det an til tilnærmet dødt løp, de to før-ste byggene er planlagt ferdigstilt juni/juli 2012.

aMBIsjoner

Utbygger har ambisjoner om at bygget skal bli noe mer enn et tra-disjonelt og kostnadseffektivt kon-torbygg. Det skal også være etspennende signalbygg som bidrar til at Kunnskapshavna fremstår som dynamisk, fremtidsrettet, teknolo-gisk og miljømessig nyskapende og som ikke minst tar vare på eksepsjonell beliggenhet og utsikts-forhold. I Asplan Viaks intensjons-avtale står det blant annet: ”Byg-get skal fremstå som et signalbygg i regionen så vel i forhold til det arkitektoniske som ved at det blir et forbildeprosjekt hos Enova med de tekniske, miljømessige, drifts-messige og økonomiske løsninger det innebærer.”

ProsjekterInG

Asplan Viak dekker følgende fag i forprosjektet: arkitektur, byggetek-nikk, brannteknikk, energirådgiv-ning, VVS- teknikk og akustikk. I tillegg har landskapsarkitektene på Arendalskontoret utomhusanleg-get i hele Kunnskapshavna. Vi er spente på fortsettelsen.

14

Bergen åpnet sin første bybanestrekning, Sentrum-Nesttun (10 km), 22. juni 2010. Den har to hovedfunksjoner: Den ene er å være ryggrad i kollektivsystemet i byen, et moderne,effektivt og komfortabelt kollektivt reisemiddel, som gir innbyggerne en ny måte å oppleve byen på. Den andre er å bidra til en byutviklingsstrategi basert på fortetting rundt knutepunkter, det vil si urbanisering i bydelssentre og lokalsentre.

Bygging av et kollektivsystem basert på bane er ingen ny tanke i Bergen. Byen hadde kollektiv-system basert på trikkelinjer fra 1897 til 1965. Selv om de siste trikkevognene da ble dumpet i By-fjorden, ble ikke tanken om skinne-gående transportmiddel skrinlagt for godt. I forbindelse med kommu-nesammenslåingen i 1972 var det et sterkt engasjement i planmiljøet i Bergen kommune for å etablere et lokalbanenett som kunne knytte de nye kommunesentrene i Arna, Fana, Åsane og Laksevåg til Ber-gen sentrum. Det skulle for øvrig ikke bli en realitet. I stedet fikk det

såkalte tjenlig vegnett for Bergen gjennomslag som grunnlag for vegutbygging og transportsystem for byen. På kollektivsiden ble det satset på buss. Hovedinnfartsårer fra nord, sør og vest ble bygget inn til krysset på Nygårdstangen i løpet av 1980- og 90-årene, i hovedsak finansiert gjennom bom-pengeringen. Byveksten skjedde i denne perioden nesten uteluk-kende i ytterområdene av byen. Rundt 1900 var Bergen en meget tett by innenfor relativt trange by-grenser, men ved 2000-årsskiftet hadde byen vokst sterkt i areal og var blitt en by hvor privatbilen var

det viktigste transportmiddelet. Kollektivandelen var tilsvarende lav, sammenlignet med andre byer.På 1990-tallet ble forurensnings-situasjonen i sentrum så alvorlig at det var nødvendig å ta grep for å bedre situasjonen. Samtidig innså man behovet for en mer arealeffek-tiv byutvikling. I kommuneplanen ble fortettingsstrategien lansert som grunnidè for den videre byut-viklingen. I hovedsak gikk den ut på urbanisering og fortetting i by-delssentre og lokalsentre. Bybanen ble sett på som et viktig virkemid-del for å få til denne fortettingen. Det var nødvendig å bygge et

BYBANEN I BERGEN

15

attraktivt transporttilbud for kollek-tivreisende for å redusere bruken av privatbilen. Kommunedelplan (med konsekvensutredning) for by-bane ble vedtatt i Bergen bystyre i mars 2000, med trasè fra sentrum til Bergen lufthavn, Flesland. Det ble også vedtatt å starte regule-ringsarbeidet for den første strek-ningen fra sentrum til Nesttun.

PIonerarBeId

Asplan Viak ble sterkt involvert i planarbeidet for den første strek-ningen av bybanen (Sentrum– Nesttun). Det ble inngått sam-arbeid med Norconsult og flere andre konsulentselskaper i arbeids-fellesskapet som ble kalt Via Para-dis. Denne konstellasjonen av samarbeidspartnere vant pris- konkurransen om reguleringsplan-arbeidet. Mange av firmaene i denne gruppen deltok også i pro-sjektering av denne første etappen av bybanen i Bergen. En kjerne av fagfolk i disse firmaene var sentra-le i utviklingen av det planfaglige grunnlaget for implementering av bybanen i bymiljøet, og for de tek-niske løsningene for både bane,

øvrig trafikk og konstruksjoner, som gjorde at bybanen lot seg realisere. På sett og vis et pioner-arbeid, fordi Light Rail Transit (LRT) system, som bybanekonseptet er basert på, ikke var bygd i Norge tidligere.

konsePtutVIklInG

Utvikling av konseptet for Bybanen i Bergen skjedde i planarbeidet for den første etappen, og ble utviklet i nært samarbeid med Bybane-kontoret. Med konsept i denne forbindelse mener en; hva skal banen være for byen og som reisemiddel? Hvordan skal den implementeres i bymiljøet? Light Rail er et meget fleksibelt system som er bygget mange steder i Europa. Man kan si at LRT er en blanding av trikk og T-bane. Flek-sibiliteten i systemet gjør at banen kan gis en identitet som er tilpasset stedet eller byen. I Bergen er plan-leggingen av banen kjennetegnet av flere fokuspunkter:

Innpasse et sterkt infrastrukturele-ment i eksisterende bymiljø med forskjellig karakter. Fra det histo-

riske sentrum til drabantbymiljø.Skape nye steder for byutvikling og møteplasser ved holdeplas-sene. Banelinje med tekniske kvali-teter som gir en komfortabel ogsikker reise. Design og utforming av banen og holdeplassene som gjør det til et visuelt tydelig element i bybildet.

Tekst: Knut Hellås med fagansvarligeFoto: Atle KårstadOppdragsgiver:Bybanekontoret/Bergen kommuneOppdragsansvarlig for reguleringsplannivået: Knut HellåsTidsrom: 2007 - 2010

16

ET BÆREKRAFTIG VESTFOLD

lanGsIktIG BÆrekraFt

Man ønsker kompakte byer og tettsteder i et grønt landskap. Miljøvennlig transport, reduksjon av CO2-produksjon, forbedret folkehelse, tilrettelagt friluftsliv, landbruk, biologisk mangfold og kulturmiljøer. For å få til en slik utvikling av Vestfoldsamfunnet trenger man en samlet arealpolitikk. Kommuner i Vestfold har oppfor-dret Vestfold Fylkeskommune til å ta et aktivt grep for å sikre en mer bærekraftig og forutsigbar utvikling frem mot 2040. De opplever at vernemyndighetene stikker kjepper i hjulene for deres utvikling ved behandling av kommuneplanene og enkeltsaker. Fylkeskommunen har derfor satt i gang et ambisiøst planarbeid for å utvikle en sam-lende arealpolitikk, og et plan-program med flere delplaner har allerede vært på høring.

ForutsIGBarHet

I PlanleGGInGen

Arbeidet er todelt; et mål- og strategiarbeid og et planarbeid. Mål- og strategiarbeidet skal tyde-liggjøre et sett overordnede sam-funnsmål for en bærekraftig arealpolitikk i Vestfold og tydelig-gjøre dilemmaene en står overfor i et slikt arbeid. Strategier for gjennomføring av planen skal vektlegges. Planarbeidet skal utforme en arealstrategi som fremmer utvikling av næringsliv og arbeidsplasser innenfor en helhetlig bærekraftig arealpolitikk. Et slikt perspektiv skal også legges til grunn for en prosess som sikrer en demokratisk og planfaglig for-ankring av en langsiktig areal- strategi for arealene omkring byene og tettstedene. For begge planene vil regionale planbestem-melser og retningslinjer være aktu-elle virkemidler. Regional planbe-stemmelse vil kunne gi forpliktende samarbeid og samspill mellom den regionale og kommunale areal-planleggingen og sørge for bedret forutsigbarhet for kommuner og næringsliv i arealplansaker.

Hva er en bærekraftig arealpolitikk? Hvordan arbeider vi for å komme frem til den? Hvilke virkemidler har vi for å legge til rette for en ønsket utvikling? Dette er spørsmål Vestfoldsamfunnet stiller seg og som de vil ha svar på. Nå utarbeides nemlig et sett regionale planer med bestemmelser, retningslinjer, handlingsprogram og konsekvens- utredninger for å utvikle et framtidig bærekraftig Vestfold.

analYser aV FreMtIdIG

utVIklInG

Arbeidet med et felles overordnet planprogram startet opp høsten 2009. Asplan Viak har deltatt i arbeidet med å utvikle planprogrammet og skal være sentrale i arbeidet videre. Tre alternativ skal benyttes i videre analyser:Tradisjonell – en utvikling basert på videreføring avdagens arealpolitikkKonsentrert – en konsentrert by og tettstedsutviklingrundt sentrumskjernerVern – rene vernehensyn bestemmer utviklingen

17

Felles utFordrInGer

Med bakgrunn i foreløpige analyser av faktisk utvikling de siste 10 årene, prognoser for videre utvikling og gjennomgang av kommunenes planer, har planarbeidet allerede trukket frem flere felles utfordringer.

BeFolknInG oG BolIG:

Vestfold får flere og mindre husholdninger som etterspør sentrums-nære boliger, en utvikling som allerede er i god gang. Det er trolig avsatt tilstrekkelig arealer i kommunenes arealplaner, men er disse på riktig sted? Hvordan sikres kvalitet i de mindre, mar-kedsdrevne fortettingsprosjektene? Transformasjonsprosesser og byutvikling krever både tid og ressurser.

nÆrInGslIV oG arBeIdsPlasser:

Tendens til mer spredt utbygging som igjen genererer transport.Lav utnyttelsesgrad utenfor sentrum. Utbygging er avhengig av konjunkturene.

transPort:

Befolkningsvekst og endring av reisevaner kan gi økte klimaut-slipp. Smartere arealplanlegging er ikke nok alene. Tettere byer og tettsteder styrker grunnlaget for kollektive løsninger.

Tekst: Sigrid Stokke Foto: Magnus A. B. HalvorsrødOppdragsgiver: Vestfold fylkeskommuneOppdragsansvarlig: Sigrid StokkeTidsrom: Pågår

18

Asplan Viak har lang erfaring innenfor plan- og regulerings-arbeid, tomtestudier og detalj-prosjektering av barnehager. Plansituasjon, eiendomsforhold, trafikk, adkomstsituasjon, klima-forhold samt plassering av bygget på tomten er viktige avklaringer som må gjøres tidlig i plan- arbeidet. Videre er det viktig å legge til rette for gode ute- og inneområder som skaper positive opplevelsesmuligheter for både store og små.

BarneHaGer Med MIljØProFIl

Prosjektet ”Framtidens byer” er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. ”Tid for tre” er et delprosjekt under ”Fram-tidens byer”. Bergen kommune

har tatt initiativ til å få frem egne forbilde-prosjekt i fremtidsrettet bruk av tre og med passivhusstandard. Sollien barnehage inngår her som det første pilotprosjektet.

Vi har et krav om 50 % reduksjon av CO2-utslipp sammenlignet med dagens standard. Dette er et ambisiøst krav som vil påvirke måten foreldre transporterer barna på og om barna eventuelt kun rekrutteres fra nærområdene, samtidig som det påvirker byggets arkitektoniske uttrykk. På Sollien barnehage knytter et stort fellesareal, ”verdensrommet”, de fire basene til barnehagens øvrige funksjoner, og med dette hovedgrepet oppleves barne- hagen som oversiktlig og til-gjengelig. Prosjektet Sollien barnehage har hatt et sterkt

fokus på ny bruk av tre som materiale, både i uttrykk og konstruksjon. Barnehagen skal bygges som passivhus og det skal utarbeides miljøregnskap.

I planleggingen av barnehagens utearealer har det vært viktig å ta vare på den eksisterende trerekken på tomten. Disponeringen av arealene (plassering av bygg, p-plass, tilkomst og lekeareal) er derfor blant annet styrt av hensynet til eksisterende trær. I prosjektet har man anbefalt miljøvennlige tiltak som å bruke frøbanken i stedets jordmasser, dekker i naturstein, murer hentet fra lokale steinbrudd og miljø-vennlig tremateriale i både belegg og lekeapparat.

Asplan Viak har i mange år hatt planlegging og prosjektering av barnehager som et viktig forretningsområde. Våre arkitekter og landskapsarkitekter har sammen med rådgivere på tekniske fag vært med på å skape barnehager av høy kvalitet. Vi har den siste tiden jobbet med ambisiøse prosjekter i Nord-Norge og på Vestlandet.

FREMTIDENS BARNEHAGERI FREMTIDENS BYER

19

PlanleGGInG I nord-norsk

landskaP

Nord-Norge har en lang vinter hvor det i perioder kan komme store mengder snø. I mørketiden er solen fraværende i opptil to-tre må-neder og landskapet fremstår i blå drakt. Vind fra sørvest er fremher-skende hele året, ofte med nedbør, og om sommeren er det som regel den nordlige vinden som domine-rer. Snøbrøyting og snødeponier, leområder, god belysning og pro-blematikk rundt danning av issvul-ler er elementer som må tas hensyn til i planleggingen. De klimatiske faktorene har slik en sentral rolle i utformingen av uterommene.Barnehagene i Tromsø er planlagt etter samme konsept, men tilpasses terrengforholdene på de enkelte tomtene. Løsningen kan også utvikles med varierende antall baser. Også dette prosjektet har utstrakt bruk av tre, og oppfyller i tillegg passivhusstandard.For å oppnå god fleksibilitet og ivaretakelse av universell utforming er arealene for barna ordnet på én etasje. Prosjektet er utviklet med tanke på optimale relasjoner mellom alle funksjoner, der særlig myke overganger mellom de adskilte basearealene og fellesarealene er ivaretatt. Planløsningen gir også effektive og oversiktlige forbindelser for

de ansatte. Overordnet er det lagt vekt på romlig tydelighet og nærkontakt ut i et samlet lekeareal.

I lekeområdene ute er det lagt vekt på å fokusere på det typiske for den nordlige landsdelen. Hav, fjære, fjell og natur er tatt inn i prosjektene. På Tomasjordneset barnehage har man gjenskapt det typiske og tradisjonelle fiske-miljøet i miniatyrutgave gjengitt med naust, brygge, hav og båt. Den samiske lavvoen i et gjenskapt skogsområde kan bli et populært samlingssted for matlaging, samlingsstunder og lek. Bevisst bruk av vegetasjon i anleggene skjermer uterommene fra dominerende vindretninger, gir lé og skaper årstidsvariasjoner.

Fokus på miljø og klima har gjort at vi som planleggere blir utfordret til å tenke nytt i utforming av barne- hager. At dette er noe vi får til, viste seg blant annet i at vi i sam- arbeid med Bergenshagene AS vant konkurransen om Valen barne-hage i Kvinnherad kommune, et prosjekt med en klar og fremtids-rettet miljøprofil. Asplan Viak vil fortsette å tenke nytt og kreativt når det gjelder miljø og klima slik at vi kan skape gode og ut- foldende barnehager for frem-tidens generasjoner.

Tekst: Bård Helland, Jostein Korsnes, Jarle Skjold, Lisbet Haug og Ragnhild NessaIllustrasjon: Asplan Viak

20

I konkurranse med 20 søkere ble Asplan Viak som et av tre team høsten 2010 valgt til å skape visjoner for en ny by på Lierstranda i Lier kommune. Oppdraget omfatter et areal på 1000 dekar med en 2 km lang kystlinje i utkanten av Drammen sentrum. Etter parallellprosessen ble forslagene presentert i februar 2011 med pressen til stede, og materialet danner nå et samlet idegrunnlag for transformasjon fra gårsdagens havneindustri til morgendagens fjordby.

Lier kommune har fremholdt Lier- stranda som egnet for en frem-tidsrettet byutvikling, noe som har blitt møtt med innsigelser bl.a. fra Drammen kommune, Jern-baneverket (JBV) og havnerelaterte virksomheter som er aktive i områ-det i dag. Hensikten med parallell-oppdraget har vært å synliggjøre potensialet for byutvikling som et konstruktivt innspill i debatten om fremtidig arealbruk og videre plan-legging av Lierstranda. Hoved-grunneieren EIDOS ønsket å få belyst Lierstrandas muligheter for å bli en klimaeffektiv, miljøriktig og fremtidsrettet by av høyeste boligkvalitet, som en utstillingsvin-du for miljøriktig byutvikling. Bolig-presset i Oslo-regionen aktualiserer

en kystlinje som Lierstranda, med gangavstand til togforbindelser og Drammens kulturelle sentrum, som et svært relevant satsningsprosjekt både for Lier kommune og regio-nen som helhet.

Bærekrafttankegang har vært sentral i utviklingen av vårt prosjekt og dette har ligget til grunn for de grep vi har gjort. For å snu dagens trend med økende CO2 utslipp er det viktig at det ikke planlegges nye byområder med bilen som hovedparameter. Det skal være enkelt å velge bort bilen i det mo-derne bylivet. Med toglinjen som rygggrad og lokale busser som knytter sammen nærmiljøet og regionenen, har vi lagt til rette for

Fjordbyen Lierstranda

21

en by med kun en hovedgate og sideforgreninger inn i kvartalene på gåendes premisser. Sjøfronten er den sosiale møtesplassen, og sjenerøse byrom for lek og mosjon binder byen sammen.

Plangrepet går hovedsakelig ut på å føre inn dype fjordkanaler på tvers av den smale utfyllings-tomten slik at området igjen får styrket kontakten med fjorden. Mellom kanalene skapes 6 delområder på odder som kan bygges ut etappevis og uavhen-gig av hverandre. For å klare en befolkningsvekst på over 20 000 nye innbyggere og 20 000 arbeidsplasser uten at dagens veisystemer kneler, må det satses tungt på tog som hovedreisemid-del, og stenges for gjennomfarts-trafikk for privatbilisme i fjordbyen. Det foreslås en bymessig utvik-ling mot Drammen sentrum i vest på Brakerøya, muligens ett nytt sykehus på 130 000 m2 som ge-nerator for byutviklingen her. Når Lierstrandautviklingen er kommet opp i en kritisk masse på antall

boliger og arbeidsplasser foreslås å flytte dagens togstasjon øst i Lier ned til Amtmannssvingen hvor det er gode veiforbindelser for busslinjer i regionen. Her foreslås en moderne superterminal som midtpunkt i et nytt næringscampus. Mellom de to togstasjonene holdes gjennomfartstrafikken for biler ute og lokalmiljøet blir et fremtidsrettet godt kollektivtilbud, gode vilkår for fotgjengere og syklister, stort fokus på lokale rekreasjons-, arbeids- og bokvaliteter.

Bydelen har mulighet til å bli 100 % selvforsynt på energi takket være den unike plasseringen ved munningen av en ferskvanns elv til en salt fjord; her foreslås det å satse på Osmose teknikk for energiforsyning i den nye fjord-byen.

Bebyggelsen er foreslått som en variasjon av høyder og typologier i store grønne kvartaler, med større tetthet ved togstasjonene og la-vere tetthet i de grønne kvartalene. Mot fjorden foreslås en høyere be-byggelse som skjerm mot havsvin-der, mens en lavere bebyggelse helt ned i 2 etg. rekkehus får en grønn mikroklima på innsiden av kvartalene.

Arbeidet med prosjektet har avdek-ket hvilket potensial som ligger i akkurat denne tomten med sin be- liggenhet i en vekstregion, nær et aktivt og attraktivt bysentrum, med

glimrende kollektivtilgjengelighet og fantastisk nærhet til sjø og mark. For Asplan Viak er dette prosjektet foreløpig det siste i en serie kon-kurranser og parallelle oppdrag med fokus på bærekraft som vi har gjennomført de siste årene. I dette prosjektet har vi tatt i bruk vår kom-petanse innenfor samfunnsanalyse, planlegging, byform, landskap tra-fikk og energi for å komme frem til et visjonært, robust og bærekraftig prosjekt som vi tror på.

Tekst: Sissel EngblomIllustrasjoner: Asplan Viak På bildet under: Aasne Haug og Sissel Engblom, Asplan Viak.

Oppdragsgiver Runar Kristiansen i EIDOS foran

Asplan Viaks forslag på sluttpresentasjonen.

22

HVorFor?

Det er god samfunnsøkonomi å legge til rette for mer sykling. Sykling bidrar til mer miljøvennlige byer og tettsteder og styrker samti-dig folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet.

Sykkel er spesielt godt egnet for korte reiser. Sykling gir stor rekke-vidde sammenlignet med å gå, samtidig som sykkelen er fleksibel, lett tilgjengelig og rimelig i bruk sammenlignet med bilen.

Bilbruk medfører mange ulemper for samfunnet, som f.eks. areal- beslag, kø, forurensning, ulykker, støy og lav fysisk aktivitet. Det ligger et stort potensial i å overføre mange av de korte bilreisene til sykkel ved at flere velger å bruke sykkelen som sitt daglige transport-middel til alle typer gjøremål – flere hverdagssyklister.

HVorDAn?

For at det skal bli attraktivt å sykle må man være bevisst på sykliste-

nes behov i all planlegging. Da kan det skapes en sykkelkultur.

Flere europeiske byer (for eksempel København, Stockholm, Malmø, Münster) har vist at det er mulig med sykkelandeler på mellom 20 og 30 %. Denne høye sykkel-bruken har byene oppnådd gjen-nom målrettet og bevisst satsing.

Mange vil hevde at manglende utbygging av sykkelvegnettet er årsaken til den lave sykkelbruken. Svært mange har tilgang til en sykkel, men mange velger bil, selv til korte turer. Motivasjons-kampanjer med fokus på at sykkel er et tidsbesparende og fleksibelt transportmiddel kan være et aktuelt virkemiddel. I tillegg må innsatsen økes innenfor fysisk tilrettelegging; definere og bygge gode løsninger i et sammenhengende sykkelveg-nett, etablere gode sykkelparke-ringsplasser, skilte sykkelruter og forme drifts- og vedlikeholdsrutiner ut fra syklistenes behov.

Sykling har vært et fokus- område i noen år. Likevel viser reisevaneundersøkelsen fra 2009 at sykkelbruken på landsbasis har gått ned, og at sykling utgjør 4 % av antall reiser for personer over 13 år. Nasjonal sykkelstrategi er under revidering og Asplan Viak er engasjert som sekretær for dette arbeidet. I mange år har det vært en målsetning at sykkelandelen på landsbasis skal være 8 %. Det er derfor et viktig arbeid som nå gjøres for å komme frem til virkemidler for å øke sykkelbruken.

Oppdragsgiver: VegdirektoratetOppdragsansvarlig: Kristin Strand AmundsenTidsrom: 2010-2019

DET MEST MILJØVENNLIGE TRANSPORTMIDDELET VI VIL BIDRA TIL EN SYKKELKULTUR MED FLERE HVERDAGSSYKLISTER!

23

SyKKEL I ASpLAn VIAK

Asplan Viak tilbyr rådgivnings- tjenester for sykkeltrafikk på alle plannivå, fra overordnede planer og strategier til detaljprosjektering. For å planlegge sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk har Asplan Viak utviklet Areal- og tran-sportmodellen (ATP-modellen) som et verktøy som kan brukes i dette arbeidet. ATP-modellen tar hensyn til reiseavstander og stigningsfor-hold og kan benyttes til å beregne

et sannsynlig bilde av dagens sykkeltrafikk til viktige målpunkt for syklistene. Vi har utarbeidet sykkel-strategier eller planer for hovedsyk-kelvegnettet i flere byer/kommuner.

Sykkelanleggenes utforming er kritisk for fremkommelighet og sikkerhet. Asplan Viak har kunn-skap og erfaring med å utforme gode sykkelanlegg og utarbeider reguleringsplaner, detaljplaner og byggeplaner.

DET MEST MILJØVENNLIGE TRANSPORTMIDDELET

KONTAKT OSS

Asplan Viak ASPostboks 24 1300 Sandvikatlf: 67 52 52 00

Arendal arendal@asplanviak.no 37 03 55 60Bergen bergen@asplanviak.no 55 59 67 00Drammen drammen@asplanviak.no 32 83 87 20Karasjok karasjok@asplanviak.no 78 46 88 80Kongsberg kongsberg@asplanviak.no 32 77 20 00Kristiansand kristiansand@asplanviak.no 38 10 75 00Leikanger leikanger@asplanviak.no 57 65 69 00Lyngdal lyngdal@asplanviak.no 38 34 02 20Molde molde@asplanviak.no 71 24 04 80Oslo oslo@asplanviak.no 22 20 00 10Risør risor@asplanviak.no 37 03 55 60Sandvika sandvika@asplanviak.no 67 52 52 00Skien skien@asplanviak.no 35 90 56 00Stavanger stavanger@asplanviak.no 51 20 45 00Tromsø tromso@asplanviak.no 77 75 88 80Trondheim trondheim@asplanviak.no 73 94 97 97Tønsberg tonsberg@asplanviak.no 33 38 12 30Ål aal@asplanviak.no 32 08 65 80Ås aas@asplanviak.no 97 01 64 23

Trykk: andvordgrafisk.no Design: bleed.com

asplanviak.no