v/Sivilarkitekt Frode Nysæterd21dbafykfdck9.cloudfront.net/1465207899/foredrag-frokostmte-bad-tnsberg-juni-2016...Prosjektledelse Etikk • Asplan Viak Skien ... Bacheloroppgave:

Svømme- og badeanlegg

v/Sivilarkitekt Frode Nysæter

Sivilarkitekt Frode Nysæter – [email protected] - Tlf 99241823

Frokostmøte Tønsberg – Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016

• Sivilarkitekt

16 års yrkespraksis

Ekspertise på badeanlegg

Rjukanbadet, Sørlandsbadet, Kongstenhallen ++

Utredninger, besøksanalyser, bad i alle faser.

• Høgskolelektor

Plusshus

Bygningsfysikk

Prosjektledelse

Etikk

• Asplan Viak Skien

Tverrfaglig bade miljø

Arkitektur, Bygg, Utredning, Vannbehandling mm.

Sivilarkitekt Frode Nysæter – [email protected] - Tlf 99241823

mailto:[email protected]

«Hvordan komme i en positiv

Vinn-Vinn situasjon for

svømme og badetilbudet i Vestfold.»


Hvorfor svømme og badeanlegg i

Vestfold?


1.Folkehelse.

Hvorfor badeanlegg?

Førdsnipa.

• Fantastiske muligheter i Vestfold

Folkehelse


Folkehelse

Likevel:

• I 2008 var 12,8 prosent av befolkningen i Vestfold uføretrygdet. Det er over landsgjennomsnittet.

• 7 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2007 var under 25 år.

• Vestfold er et av fylkene med høyest andel dagligrøykere.

• Vestfold er blant de fylkene som har høyest dødelighet blant både kvinner og menn.

• Det er grunn til å tro at kunnskapsgrunnlaget på en rekke områder er mangelfullt, særlig på kommunenivå. I tillegg er det grunn til å tro at utfordringene i Vestfold innen en rekke områder, som levekår, oppvekstvilkår, utdanning, helse, arbeidsliv er underkommunisert.

Kilde: Regional plan Folkehelse i Vestfold 2011-2014


Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett

og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Typisk oversikt over aktivitetsnivå per aldersgruppe

Folkehelse


Hovedutfordringene folkehelse/aktivitet

• Klare sosiale forskjeller i aktivitetsnivå.

• Mange av de over 70 år faller bort.

• Mange er ikke tilstrekkelig aktive.

• Mange fall bort i tenårene.

• Samfunnsutviklingen skaper inaktivitet.

Folkehelse


Hvem bruker svømme og badeanleggene?

Folkehelse


Ulike aktiviteter treffer ulike mennesker!

Folkebadet aktiviserer alle aldre og sosiale lag.

http://mariwedum.com/

http://campusrec.studentlife.wfu.edu/

http://www.swim-teach.com/

Folkehelse i praksis

Folkehelse


Hvem bruker de nye badeanleggene?

2013_2013_Kvalitetsskring av badeanlegg på Templarheimen

Folkehelse


Moldebadet ved Eva Kristin Ødegård uttaler at de

har lagt stor vekt på å treffe alle aldersgrupper.

«Det har vært en suksessfaktor. Vi har jobbet mye

med visjonen vår som er å øke livskvaliteten til de

som besøker oss, om de er 3 eller 80 år.»

(Undersøkinga synte og at)

70 % av innbyggarane i Høyanger meiner at bruken av

Høyangerbadet gir dei ein høgare livskvalitet

Og 80% av innbyggerene er brukere av badetBacheloroppgave: Luster Bad Ei bedriftsøkonomisk vurdering

Folkehelse

2.Idrett.

Hvorfor svømme og badeanlegg?

• Fantastisk aktivitet, passer for alle.

• Internasjonale topper.

• Breddeidrett (med potensiale)

2.Idrett -anlegg

Hvorfor svømme og badeanlegg?

• Organisert, sterk særgruppe med gode innspill.

• Premissleverandør til utformingen av eksisterende anlegg.

• Kan utvide rekrutteringsgrunnlaget med attraktive anlegg.

• Gode finansieringsordninger ved tippemidler.

• Stort potensiale for sambruk.

3. Livsviktig svømmeopplæring

Hvorfor badeanlegg?

Kystfylke

3. Livsviktig svømmeopplæring

Hvorfor badeanlegg?

Nye kompetansemål:

«være svømmedyktig ved å falle uti

på djupt vatn, symje 100 meter på

magen, og undervegs dykke ned og

hente ein gjenstand med hendene,

stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte

på magen, orientere seg, rulle over,

flyte på rygg); så svømme 100 meter

på rygg og ta seg opp på land»

Fra ny læreplan i kroppsøving, 4 klassemål.

http://www.osloby.no/nyheter/42-av-43-elever-larte-ikke-a-svomme-6978193.html

Svømmeopplæring

4. Barn, lek og moro.

Hvorfor badeanlegg?

Barn + vann =

aktivitet

Lek – egenverdi

• Vanntilvenning

• Badeglede

5. Fritidstilbud.

Hvorfor badeanlegg?

• Disco

• Pizza

• Bursdag

• …det regner i dag…

Fritidstilbud - unge

6. Stedsutvikling.

Hvorfor badeanlegg?

7. Arbeidsplasser.

Hvorfor badeanlegg?

Verdiskapning i og med Østfoldbadet

• 39 ansatte i 23 årsverk totalt

– 18 ansatte i 12 årsverk i Østfoldbadet

– 16 ansatte i 7 årsverk i kafeteriaen

– 5 ansatte i 4 årsverk på treningssenteret

• Totalomsetning 29,4 millioner kroner

– 23,5 mill. kr i bad & trening

– 5,9 mill. kr i kafeteriaen

Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet

Arbeidsplasser

8. Kommunale inntekter.

Hvorfor badeanlegg?

Verdiskapning i og med Østfoldbadet

• 2.282.000 kr i forskuddsskatt fra de ansatte

• 1.376.500 kr i arbeidsgiveravgift

• 726.400 kr i kommunale avgifter til Askim kommune

• 1.031.300 kr i merverdiavgift til staten

• Kjøper av varer og tjenester for ca. 2,0 mill. kr i

lokalsamfunnet

• 2014-regnskapet 141.000 kr i skatt

Sparte utgifter til behandling….

Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet

9. Turisme.

Hvorfor badeanlegg?

Transport Økonomisk Institutt har utført en

ringvirkningsanalyse for Sørlandsbadet (2015).

Den samlede direkte virkningen for Lyngdal og

regionen i form av turisters forbruk knyttet til

Sørlandsbadet var på cirka 79 millioner kroner i 2013.

Reiselivsforskere har talt. For hver krone turister

legger igjen i Sørlandsbadet får regionen igjen tre

kroner.

• Høy kvalitet

Kvalitet

• Kompromiss aldri med dette.

Hva gjør en kommune med et utilfredsstillende svømme og bade tilbud?

Rehabilitering av svømmehaller

• Vurdering av rehabilitering av eksisterende

anlegg.

• Vurdering av nytt anlegg.

Hva gjør ofte en kommune med et basseng med rehabiliterings behov?


• Bassenget er i dårlig stand.

• Negative meldinger fra brukere.

• Teknisk rehabiliteringsbehov flagges fra

driftspersonale.

• Behov er meldt i Regional plan.

-

• En teknisk konsulent engasjeres –

tilstandsrapport NS3424.

• Kontakt Kulturdepartementet – tippemidler, tabell

side 36.

• Kontakt Svømmeforbundet. Hjelp til program. Evt.

hjelp til tegninger.

Hva gjør ofte en kommune med et ønske om et nytt anlegg?


• Kontakt Kulturdepartementet – tippemidler, tabell side 36.

• Kontakt Svømmeforbundet. Hjelp til program. Evt. hjelp til

tegninger.

Hvilke positive kvaliteter ved et svømme og badeanlegg kan en gå glipp av ved en slik fremgangsmåte?


• Bredt folkehelse perspektiv

• 1+1=3 for idretten. (f.eks treningssenter og gard.

Kapasitet)

• Tilpasset svømmeopplæring med ulike basseng.

• Barneperspektivet, lek og moro. Vanntilvenning. Økte

inntekter.

• Aktivt, positivt fritidstilbud attraktivt også for ungdom.

• Positiv stedsutvikling. Motvirkning av sentralisering.

• Arbeidsplasser. Direkte og indirekte.

• Kommunale inntekter.

• Turisme. (90/10) Inntekter og attraktivitet/omdømme.

25 meters basseng kontra moderne folkebad

Som tilbud til innbyggerne viser undersøkelser at ferre enn 10 % av

befolkningen er brukere av slikt anlegg (25m) (over 90 % av besøket besørges

av ferre enn 10% av innbyggerne). Som tilbud til reiselivet er dette relativt

uinteressant. Netto kostnad vil bli mellom 4 og 6 mill kr årlig for tradisjonell

svømmehall med 25- meters basseng.

Alternativt badeanlegg er moderne folkebad (OBS ikke badeland) med

flere bassenger, varierte vanntemperaturer og dybder. Erfaringer viser at

innbyggerne bruker slike anlegg i langt større grad (Høyanger 80%), og at

reiselivet er storbrukere. Moderne folkebad har naturligvis høyere

driftskostnader, men de har også mye større inntekter slik at netto kostnad ikke

nødvendigvis blir særlig høyere (sannsynligvis mellom 5 og 8 mill kr årlig

inklusiv kapitalkostnad). (Fra Asplan Viak rapport om Rauma Bad)

(Årlige kommunale tilskudd Rjukanbadet er 3 mill. Tinn kommune har 5900 innb. Mange mulige størrelser på

svømmeanlegg)

Eksempel fra utredning:

I Norge har offentlige badeanlegg utviklet seg slik:

1.-generasjon: Renholdsanstalter i byene før 1960

2.-generasjon: Svømmehaller slik vi alle kjenner 1950 – 1985

3.-generasjon: Badeland (Langesund, Havanna, Hovden, Raufoss) 1985 – 2000

4.-generasjon: Moderne folkebad (Rjukanbadet, Sørlandsbadet, Aquarama) 2000

-

UTVIKLING AV BADEANLEGG

Andre generasjons bad

De tradisjonelle svømmehaller (2.-generasjonsbad) har i dag mindre rolle

som folkebad ettersom undersøkelser viser at færre enn 10 % av

innbyggerne er brukere (over 90 % av besøket besørges av færre enn 10%

av innbyggerne). Dette gir anleggene små inntekter fra betalende publikum

med tilhørende dårlig driftsøkonomi.

Dette er svømmehaller med 12,5m eller 25 meters basseng uten

nevneverdig øvrig tilbud.


Tredje generasjons bad

Badelandene (3. generasjon) domineres av lek, bølger og sklier mens de

klassiske tilbud som svømming og stuping er glemt.

De har allikevel fått større andel av befolkningen som brukere enn

svømmehallene, men suksessen begrenses av at man verken kan svømme

eller stupe der (Raufoss badeland, Magneten badeland i Levanger, Havanna

i Sandnes, Skjærgården badepark i Langesund m. fl.) og flere av dem er lagt

ned.

Disse anleggene har ikke klart å utnytte synergieffektene mellom idrett,

folkehelse og rekreasjon, men har gitt bredere deler av befolkningen trygghet

i vann og til dels et folkehelse tilbud.


Fjerde generasjons bad

I 4 generasjons bad, moderne folkebad, er det tilbud som er attraktive

for alle brukere.

Behovene for mosjon og idrett tilfredsstilles så vel som behov for lek,

avslapning og velvære. Folkebadene får større deler av befolkningen som

brukere, folkehelsen bedres, svømmeferdighetene bedres og inntektene blir

store. På dagtid / arbeidstid brukes anleggene mye av skoler til opplæring og

kroppsøving i tillegg til enslige foreldre, pensjonister, arbeidsløse, og

foreninger. På fritiden brukes anleggene av uorganisert publikum, lag og

foreninger.

Dette gir maksimal utnyttelse av anleggene, stor trivsel og større inntekter.

Ikke ta forhastede valg.

Forslag til fremgangsmåte:

Analyse del 1:Grundig analyse av

overordnede mål.

Analyse del 2: Ved mulig rehabilitering,

grundig analyse av tilstand.

Sammenligning med nytt anlegg.

Analyse del 3:

Finne beste vei til måloppnåelse.

Analyse del 1, Mål:

1. Folkehelse.

2. Konkurranseidrett.

3. Lovpålagt og livsviktig

svømmeopplæring.

4. Barn, lek og moro.

5. Fritidstilbud.

6. Stedsutvikling.

7. Arbeidsplasser.

8. Kommunale inntekter.

9. Turisme.

Dokumenter: Regional plan, Tilskudd spillemidler.

Se muligheter!

Analyse del 2 - ved mulig rehab.

Teknisk tilstand

1. Nye krav.

• Vannbehandling

• Ventilasjon

• Universell utforming

• Konstruksjonsstyrke

• Energi (tetthet, isolering)

2. Behov og kostnader ved ren teknisk rehabilitering

Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal

gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til

dagens situasjon. (Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2014)

Analyse Del 2

1. Program rehabilitering med

påkrevd funksjonsheving og

bruksendring.

2. Tilsvarende program nytt anlegg.

3. Alternativt program med

måloppnåelse på alle 9 punkter.

4. Sammenligning av alternativ i

bredest mulig økonomisk modell.

Analyse del 3:

Velge beste vei til måloppnåelse.

Nøkkel 1: Samarbeid

• Samarbeid mellom brukergrupper

• Interkommunalt samarbeid (+30%)

Nøkkel 2: Flerbruksanlegg

• Se alle brukere

• Tenk økonomi på alle plan

• Tippemidlene kommer idretten til gode og gir

merverdi for idretten selv og andre brukere

Analyse del 3:

Velge beste vei til måloppnåelse.

Nøkkel 3: Velg rådgivere

• Engasjer på badfaglig kompetanse

• Unngå fordyrende mellomledd

Nøkkel 4: Velg

gjennomføringsmodell

• Se kontraktsstandard i sammenheng med

kostnad og kvalitet.

• Tenk drift og inntekter.

Gjennomføringsplan:

• Engasjer Badfaglig rådgiverkompetanse for

innledende analyse av behov og målsetninger.


eventuell tilstandsanalyse.

• Oppretthold tett kontakt mellom badfaglig

rådgiver og byggherre/kommune gjennom

prosjektet.


gjennomføring av skisse og forprosjekt. Tenk

tverrfaglighet.

• Velg gjennomføringsmodell og

kontraktsstrategi.

Kontraktsstrategi:

• Kompetanse, kvalitet og kostnadskontroll tett

knyttet til valg.

• Mange prosjekter med store overskridelser og

byggtekniske feil og ulykker pga manglende

kompetanse og styring.

• Byggherre og prosjekterende må i samarbeid

beholde kontroll over kvalitet gjennom hele

prosjektet.

• Hovedentreprise, evt. samspillsentreprise mulige

strategier.

• Unngå totalentrepriser. Innebærer begrenset

kvalitetskontroll for Byggherre.

Byggekostnader

Asplan Viak Andre rådgivere

Documents

v/Sivilarkitekt Frode Nysæterd21dbafykfdck9.cloudfront.net/1465207899/foredrag-frokostmte-bad-tnsberg-juni-2016...Prosjektledelse Etikk • Asplan Viak Skien ... Bacheloroppgave: