AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Utdanning: Bachelor i sykepleie

Kull: GRSD11Ny / Utsatt prøve

Emnekode og navn/namn: BSD30A - Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell patologi og generell farmakologi

Eksamensform: Skriftlig under tilsyn

Eksamensdato: 24.08.12

Eksamenstid: 5 timer

Antall sider/antal sider: 7 (inkludert denne)

Tillatte hjelpemidler/tillatte hjelpemiddel: Ingen

Fagansvarlig/fagansvarleg: Fred Ivan Kvam / Elhoucine Messaoudi

Merknader/merknadar:

Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng.

Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål)Bachelor i sykepleie, Høgskolen i Bergen 24. august 2012.

Celler og vev:4 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen).

Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.

3 1b) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone?

2 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi?

Øret og hørsel4 2a) Figuren under er en skisse av øret. Sett på navn der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

3 2b) Gjør rede for hvordan det er mulig å høre forskjell på lyder med ulik frekvens

2

Hjertet og sirkulasjonssystemet:5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning.

Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.

3 3b) Forklar hvordan hjertes kontraksjon reguleres.Hva er det som skjer når hjertelydene dannes?

3 3c) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i.

Nyre og urinveier:2 4a) Hvilke av følgende stoffer finnes normalt i urinen?

- kreatinin- erytrocytter- hemoglobin- glukose- albumin- Na+

- K+

- fibrinogen- karbamid (urea)

4 4b) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket.

Kjønnsorganene:5 5a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen.

Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet.

1 5b) Hvilken hovedfunksjon har prostata?2 5c) Hvilke to hovedfunksjoner har testiklene?

Skjelett, ledd og muskulatur:1 6a) Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)?1 6b) Hva er funksjonen til den røde beinmargen?2 6c) Hva heter følgende knokler på norsk:

• Fibula• Tibia• Ulna• Radius

4 6d) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme.3 6e) Hvor ligger musculus deltoideus?

Hvor ligger musculus latissimus dorsi?Hvor ligger musculus gluteus maximus?

Mikrobiologi:

3

3 7a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på.3 7b) E. coli er en svært vanlig mikroorganisme. Beskriv den.2 7c) Hva er smittemåten for:

i Hepatitt B virusii Meslingevirusiii Campylobacteriv Mycobacterium tuberculosis

2 7d) Nevn 3 bakterier som er vanlige som årsak til akutt blærebetennelse (cystitt)?2 7e) Forklar hva som er forskjellen mellom eksotoksiner og endotoksiner.

Generell farmakologi:4 8a) Nevn ulike faktorer som kan medvirke til ulik individuell respons på et

legemiddel.2 8b) Hva menes med terapeutisk virkningsbredde?

Hva betyr det når den terapeutiske virkningsbredden er smal? Gi et eksempel.1 8c) Hva menes med generisk navn på et legemiddel?1 8d) Hva menes med seponering av et legemiddel?

Generell patologi:2 9a) Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev.2 9b) Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon?

Hvilken rolle spiller nøytrofile granulocytter i betennelsesprosessen?2 9c) Hva er en embolus og hvor kan den komme fra?2 9d) Hva er forskjellen på hyperplasi og hypertrofi i et vev?

4

Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk)Bachelor i sjukepleie, Høgskolen i Bergen 24. august 2012.

Celler og vev:4 1a) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen).

Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.

3 1b) Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypotone?Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypertone?

2 1c) Kva hovedtypar vev har vi?

Øyre og hørsel:4 2a) Figuren under er ei skisse av øyra. Sett på namn der pilane peiker. Skriv inn nummer

og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn.

3 2b) Gjer greie for korleis det er mogeleg å høyra forskjell på lydar med ulik frekvens.

5

Hjarte og sirkulasjonssystemet:5 3a) Gjer greie for hjarte sin bygnad.

Du skal i svaret ha med kor hjarte ligg, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/frå hjarte, klaffar, hjarte sin eigen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.

3 3b) Forklar korleis hjarte sin kontraksjon vert regulert.Kva er det som skjer når hjartelydane vert danna?

3 3c) Forklar dei tre trinna som hemostasen (blodstansinga) kan delast inn i.

Nyre og urinvegar:2 4a) Kven av stoffa som er nemde under finn vi normalt i urinen?

- kreatinin- erytrocytter- hemoglobin- glukose- albumin- Na+

- K+

- fibrinogen- karbamid (urea)

4 4b) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket

Kjønnsorgana:5 5a) Gjer greie for menstruasjonssyklusen.

Ta med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og endringane i endometriet.

1 5b) Kva hovudfunksjon har prostata?2 5c) Kva to hovudfunksjonar har testiklene?

Skjelett, ledd og muskulatur:1 6a) Kva er hovedfunksjonen til synovialhinna (leddhinna)?1 6b) Kva er funksjonen til den raude beinmargen?2 6c) Kva heiter følgjande knoklar på norsk:

• Fibula• Tibia• Ulna• Radius

4 6d) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme.3 6e) Kvar ligg musculus deltoideus?

Kvar ligg musculus latissimus dorsi?Kvar ligg musculus gluteus maximus?

6

Mikrobiologi:3 7a) Forklar om tre ulike måtar å klassifisera bakterier på.3 7b) E. coli er ein svært vanleg mikroorganisme. Beskriv den.2 7c) Kva er smittemåten for:

i Hepatitt B virusii Meslingevirusiii Campylobacteriv Mycobacterium tuberculosis

2 7d) Nemn 3 bakterier som er vanlege som årsak til akutt blærebetennelse (cystitt)?2 7e) Forklar kva som er skilnaden mellom eksotoksin og endotoksin.

Generell farmakologi:4 8a) Nemn ulike faktorar som kan medverk til ulik individuell respons på eit

lækjemiddel.2 8b) Kva forstår ein med terapeutisk verknadsbreidde?

Kva tyder det når den terapeutiske verknadsbreidden er smal? Gje eit døme.1 8c) Kva forstår ein med generisk namn på eit lækjemiddel?1 8d) Kva forstår ein med seponering av eit lækjemiddel?

Generell patologi:2 9a) Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna på akutt betennelse i eit vev.2 9b) Kva er ulikskapen mellom inflamasjon og infeksjon?

Kva rolle spelar nøytrofile granulocyttar i betennelsesprosessen?2 9c) Kva er ein embolus og hvor kan den komma frå?2 9d) Kva er ulikskapen mellom hyperplasi og hypertrofi i eit vev?

7

Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 – GRSD11 – 24.08.12Anatomi, fysiologi, generell patologi, generell farmakologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi.

Ny / Utsett prøve

Sensorveiledning Pensum: Bertelsen, B. I. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 18 - 105.

Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. red. (2007) Legemidler og bruken av dem. Oslo, Gyldendal akademisk.

Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3-10.

Steen, M. & Degré, M. (2009) Mikrober, helse og sykdom. Oslo, Gyldendal akademisk.

Noen pensumsider i genetikk oppgis ved studiestart.

Sensurering:Som vedlegg til dette skrivet finnes ”Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser” http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm

De kvalitative målene som er anbefalt er følgende:Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala:

Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende – det er helhetsinntrykket som er viktigst!

8

Symbol %A 100 - 90B 89 - 78C 77 - 64D 63 - 52E 51 - 40F 39 - 0

Celler og vev:

4 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen) . Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.

Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen.

- kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA)- gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein- transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til mRNA- mRNA:Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyre-sekvensen i ett protein til mRNA = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma.- translasjon: mRNA molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner.- ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert.Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere.

3 1b) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone?

I hypertone omgivelser er det flere partikler/ioner utenfor enn inne i cellene. Cellemembranen er semipermeabel og tillater ikke større partikler å vandre gjennom membranen. Partiklene utøver en trekkraft på vannmolekylene. Væske trekkes derfor av cellene på grunn av osmose og erytrocytten krymper.I hypotone omgivelser er det færre partikler utenfor enn inne i cellene. På grunn av osmose vil væske trenge inn i erytrocytten, den sveller og kan sprekke (hemolyse).

2 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi?

Epitelvev (dekkvev, kjertelvev, sanseepitel)Støttevev (binde-, brusk- og beinvev)Flytende vev (blod)Muskelvev (glatt-, hjerte- og tverrstripet muskel)Nervevev

Øret og hørsel:

4 2a) Figuren under er en skisse av øret. Sett på navn der pilene peker.Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

9

1) Øremuslingen (pinna) 9) Øretrompeten (tuba auditiva, 2) Ytre øregang (meatus acusticus externus) tuba Eustachi)3) Trommehinnen (membrana tympani) 10) Nesesvelget (nasofarynx)4) Hammer (malleus) 11) Det ovale vindu 5) Ambolt (incus) 12) Buegangene (canalis semicircularis)6) Stigbøyle (stapes) 13) Likevektsnerven (n. vestibularis)7) Mellomøret 14) Hørenerven (n. choclearis)8) Hørenerven (n. choclearis) 15) Sneglehuset (cochlea)

n. choclearis + n. vestibularis = n. vestibulochoclearis (VIII - hjernenerve)

Det er ikke krav om latinsk nomenklatur for å få fullt hus.

3 2b) Gjør rede for hvordan det er mulig å høre forskjell på lyder med ulik frekvens.

I det indre øret får lave frekvenser (lave toner) basilarmembranen i sneglehuset (cochlea) til å svinge mest nær toppen av sneglehuset, mens høye frekvenser (høye toner) får basilarmembranen til å svinge mest nær bunnen av sneglehuset. Sansehår på basilarmembranen presses mot tektorialmembranen og elektriske signaler dannes og sendes via hørenerven til hjernen. (Det forventes ikke i denne oppgaven at det skal redegjøres for hvordan disse signalene behandles videre i hørselsnerven/hørselsbarken).

Hjertet og sirkulasjonssystemet:5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning.

Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.

Bør ha med: Ligger i brystet (mediastinum) med ca to tredjedeler til venstre for midtlinjen. Størrelse som en knyttet hånd (250-300 g). Ligger i perikard (hjerteposen), innsiden er kledd med endokard og hoveddelen av hjertet er bygget av hjertemuskelvev (myokard).Basis, apex, septum, 4 kammer, høyre/venstre atrium, høyre/venstre ventrikkel.Atrioventrikulær klaffene er seilklaffer, tricuspidalklaffen og mitralklaffen. Truncus pulmonalis og aorta har lommeklaffer. Vena cava inferior/superior. 4 lungevener. To coronararterier (kransarterier). A. coronaria cordis dexter og sinister. A. coronaria sinister deles i ramus desendens anterior (LAD) på hjertets framside og ramus circumflexus. Ledningssystemet består av sinusknuten øverst i høyre forkammer, atrioventrikulærknuten på overgangen mellom for- og hjertekamre og Hiske bunt i hjertekamrene.

4 3b) Forklar hvordan hjertes kontraksjon reguleres.

Hjertet har et eget ledningssystem for å koordinere og effektivisere kontraksjonen. Signal til kontraksjon gis normalt fra sinus (SA)-knuten. Forkamrene kontraherer. Atrioventrikulær (AV)-knuten hemmer det elektriske signalet noen tidels sekunder slik at forkamrene rekker å presse blodet ned i hjertekamrene. Signalet ledes langs Hiske bunt ned til apex og spres så hurtig i myokard via purkinjefibrene. Hjertekamrene kontraherer samlet nedenfra og oppover for mest mulig effektivt å presse blodet ut i truncus pulmonalis (høyre side) og aorta (venstre side).

Hva er det som skjer når hjertelydene dannes?

10

Første hjertetone: AV-klaffene lukkes.Andre hjertetone: Aorta- og pulmonalklaffene lukkes.

3 3c) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i.

1) Kontraksjon av det skadde blodkaret.2) Trombocyttene aktiveres og kleber seg sammen (danner plateplugg)3) Koagulasjonssystemet aktiveres.

Nyre og urinveier:2 4a) Hvilke av følgende stoffer finnes normalt i urinen?

- kreatinin- erytrocytter- hemoglobin- glukose- albumin- Na+

- K+

- fibrinogen- karbamid (urea)

Normalt finnes kreatinin, Na+, K+ og karbamid (urea) i urinen.

4 4b) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket.

Afferente arteriole ligger tett inn mot distale tubulus i det juxta glomerulære apparat. Reduksjon i blodtrykk kan registreres i afferente arteriole og renin skilles ut. Renin spalter angiotensinogen fra leveren til angiotensin I, som i lungene ved hjelp av et enzym (ACE = Angiotensin Converting Enzyme) spaltes til angiotensin II. AII konstringere arteriolene og blodtrykket øker. Videre stimuler AII til frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron virker på distale tubulus og øker reabsorbsjonen av salt (Na+). Saltet binder vann og blodtrykket øker. AII ser også ut for å øke utskillelsen av ADH fra hypothalamus.

Kjønnsorganene:5 5a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen.

Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet.

1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag.Prolifasjonsfasen:FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de begynner å skille ut østrogen. Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Høyt østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon). LH får follikkelen til å briste og egget slynges ut. Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron.Sekresjonsfasen:Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet. Dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes

11

Menstruasjonsfasen:Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning (30 - 50 ml).

Eggløsningen er 12. -14. dag i syklus.Befruktningen skjer i tuba uterina.

1 5b) Hvilken hovedfunksjon har prostata?

Produsere et basisk sekret som er en hovedbestanddel i sæd.

2 5c) Hvilke to hovedfunksjoner har testiklene?

Produsere det mannlige kjønnshormonet - testosteron. Produsere sædceller.

Skjelett, ledd og muskulatur:

1 6a) Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)?

Danne leddvæske

1 6b) Hva er funksjonen til den røde beinmargen?

Danner alle typer blodlegemer (med unntak av lymfocyttene)

2 6c) Hva heter følgende knokler på norsk:

• Fibula leggbenet

• Tibia Skinnebenet

• Ulna Albubenet

• Radius Spolebenet

4 6d) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme.

1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet).

2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen.4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca2+ frigjøres fra det

sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy.10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca2+ tilbake fra sarkoplasma og

inn i det sarkoplasmatiske retikulum.11) Muskelfiberen slapper av.

12

3 6e) Hvor ligger musculus deltoideus?

Som en kappe over skulderleddet og øvre del av humerus

Hvor ligger musculus latissimus dorsi?

Stor muskel som har utspring fra et bredt område på ryggen og som fester

øverst på humerus. Svar: ”Midt på ryggen”

Hvor ligger musculus gluteus maximus?

Den store setemuskelen ligger ytterst av setemusklene

Danner hoveddelen av seteballene.

Mikrobiologi:3 7a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på.

1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for staver, eller de kan være spiralformede.2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier.3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen). Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft.

3 7b) E. coli er en svært vanlig mikroorganisme. Beskriv den.

Gram negativ, stavbakterie som finnes i tarmen hos alle mennesker. (Tilhører slekten Enterobacteriaceae, ikke sporedannende, fakultativt anaerob). Antall måles og brukes som mål på drikkevanns- og næringsmiddelhygiene.Årsak til en rekke utgaver av alvorlige tarminfeksjoner.

Hva er EHEC?

Enterohemoragiske Eshericia Coli. Alvorligste tarmpatogene variantene i i-land. En variant gir blodig diaré med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) der gjerne barn under 10 år får akutt nyresvikt. Har ofte gitt utbrudd med kjøttmat som smittekilde (derfor kalt hamburgerbakterien). Men i det siste også kjent fra et utbrudd der bønnespirer var smittekilde.

2 7c) Hva er smittemåten for:i Hepatitt B virus Inokulasjon, seksuell kontakt, mor til barn ved fødsel.ii Meslingevirus Dråpesmitte (luftbåren smitte)iii Campylobacter Fekal – oraliv Mycobacterium tuberculosis Aerosol (luftsmitte)

13

2 7d) Nevn 3 bakterier som er vanlige som årsak til akutt blærebetennelse (cystitt)?

En rekke alternativer. Eshericia coli, Klebsiella pneumniae, Enterobacter spp, Proteus mirabilis, Pseudomonas aeruginosa, Stafylococcus epidermidis, Stafylococcus saprofyticus, Enterococcus faecalis.

2 7e) Forklar hva som er forskjellen mellom eksotoksiner og endotoksiner.

Generell farmakologi:

4 8a) Nevn ulike faktorer som kan medvirke til ulik individuell respons på et legemiddel.

Alder:Nyfødte har ikke ferdig utviklede organer. Dette gjelder spesielt lever og nyrer som er viktige for eliminasjon av legemidler. Hos eldre endrer flere fysiologiske funksjoner seg. Nyrene taper mye kapasitet, og eldre er derfor ikke i stand til å skille ut legemidler like raskt som yngre.Vekt:Man kan få ulik konsentrasjon på grunn av volumforskjeller. En stor person har store områder å fordele legemidlet på, og trenger ofte høyere dose av et legemiddel for å få høy nok konsentrasjon ved virkestedet. Variasjon i type vev kan også gi forskjeller fordi legemidler fordeler seg ulikt i ulike typer vev (for eksempel fettvev kontra muskelvev).Genetikk:Enzymaktiviteten i lever er genetisk forskjellig. Visse enzymer finnes kun hos en viss andel av befolkningen, mens de er fraværende hos andre. Dette kan få store konsekvenser for de legemidlene det berører.Sykdom:Spesielt ved sykdom i eliminasjonsorganer: lever og nyrer. Dette vil føre til langsommere utskillelse av legemiddel og dermed større effekt. Sykdom i tarm (diaré eller kroniske tarmsykdommer) kan også bety dårligere opptak fra tarmen.Polyfarmasi:Ved bruk av to eller flere legemidler samtidig vil man kunne se interaksjoner slik at legemidlene virker annerledes enn de ville gjort alene hver for seg.

Placebo-effektCompliance Dette kan vel også være gode forslag! Toleranseutvikling

14

Eksotoksin EndotoksinEr giftige bakterielle proteiner som frigjøres fra celler i vekst. Noen kan ligge i cytoplasma og frigjøres først når bakterien ødelegges

Er i celleveggen (lipopolysakkarid=LPS), og frigjøres først ved cellens død

Lages hovedsakelig av Gram+ bakterier Produseres av Gram- bakterierUlike bakterier lager toksiner som angriper ulike celletyper og har ulik virkning

Gir kvalitativt samme virkning uansett hvilke bakterier som lager det

Gir en kraftig stimulering av immunapparatet Gir en dårlig stimulering av immunapparatetKan omdannes til toksoider som brukes i vaksiner.

Det har ikke lykkes å lage vaksine

Er meget sterke toksiner Er svake toksiner

OBS! Oppgaveformuleringen er nevn – kan derfor neppe kreve mer enn oppramsing av hovedpunktene.

2 8b) Hva menes med terapeutisk virkningsbredde?

Hva betyr det når den terapeutiske virkningsbredden er smal? Gi et eksempel.

Terapeutisk virkningsbredde eller terapeutisk vindu er differansen mellom den minste dosen som gir ønsket effekt og dosen som gir tegn til overdosering.Smal terapeutisk bredde betyr at det er kort avstand mellom dosene som gir virkning og bivirkninger. Doseringen er derfor vanskelig og ofte må man måle serum-konsentrasjonen av legemiddelet for å sikre at man ikke overdoserer. Eksempler på legemidler med smal terapeutisk bredd er litium som brukes ved bipolar affektivlidelse (manisk depressiv sinnslidelse) og fenytoin som brukes ved epilepsi.

1 8c) Hva menes med generisk navn på et legemiddel?

Navnet på legemiddelets aktive innholdsstoff (virkestoffet).

1 8d) Hva menes med seponering av et legemiddel?

Å avslutte behandling med dette medikamentet.

Generell patologi:2 9a) Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev.

Rubor (rødme)Tumor (hevelse)Calor (varme)Dolor (smerte)Functio laesa (nedsatt funksjon)

2 9b) Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon?Hvilken rolle spiller nøytrofile granulocytter i betennelsesprosessen?

Inflamasjon (betennelse) er kroppens generelle reaksjon på en vevsskade. En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles infeksjon.

De nøytrofile granulocyttene ”lokkes” til et område med invasjon av mikroorganismer av kjemiske stoffer som skilles ut fra vevsmakrofager. Der vil granulocyttene ha hovedansvaret for å fagocytere (spise) og uskaldeliggjøre inntrengerne.

2 9c) Hva er en embolus og hvor kan den komme fra?

En embolus er en kompakt masse av fast materiale, væske eller gass som befinner seg i blodsirkulasjonen. Oftest tromber som har løsnet. Tromber fra legg-, lår-, bekken-venene kan sette seg fast i lungearteriene (lungeemboli). Tromber fra venstre forkammer eller hjertekammer setter seg ofte fast i hjernens arterier.Har også fettembolus, gassembolus, fostervannsembolus og fremmedlegeme embolus.

2 9d) Hva er forskjellen på hyperplasi og hypertrofi i et vev?

Ved hyperplasi vokser vevet ved at antall celler øker. Ved hypertrofi vokser vevet ved at hver celle blir større.

15