BAZZITTfra pegmatitt mer T~rdal

Av Ronald Werner

Bazzitt 30 x 12 mm, Heftetjern, Telemark. FOlO og samling Prode Andersen

Nissedal er et omrade i Norge som er ber/lmt for sine mange og inter­ressante pegmatitter, og de kjente pegmatittbruddene mer T/lrdal harVlert bes/lkt av tusener av samlere gjennom tidene. Bilde nybegynnereog avanserte samlere kan her finne mineraler av interresse, det Vlereseg vanligere mineraler som amazonitt, lepidolitt, topas og beryll, ellersjeldenheter som yttrotantalitt, lIuoceritt-(Ce), cerianitt-(Ce), og tvei­titt-(Y), som for/lvrig har T/lrdal som typelokalitet.Men det finnes hundrevis av pegmatitter i Nissedalomradet som ikkehar blitt systematisk unders/lkt. Under prospekteringsarbeide ettertinn ble det i ett av disse, nemlig Heftetjern-pegmatitten, meget over­raskende funnet bazzitt og andre scandium-rike mineraler.HEFTETJERNPEGMATITTEN sonen domineres av amazonitt sam erDenne bestAr av ftere <'her som Jigger i utviklet som skriftgranitt mot sideberget ogdagen over et omrAde pA ca 0.5 km'. Disse sam krystaller inn mot kjemen. Kjernenflrene varierer i tykkelse fra 3 til 40 meter. domineres av kvarts og cleavelanditt ogHeftetjernpegmatitten er en typisk c1eave- inneholder de interessante mineralene.landitt-amazonittpegmatitt med to velut- Heftetjernpegmatitten har utviklet seg i enviklede kryslallisasjonsfaser. Den ytre pre-kambrisk bergarl av vulkansk opprin-

184

nelse,og slike bergarter inneholder relativth0ye prosentandeler av scandium. En teodlansert av Bergst¢1 og Juve sier at de fly­tende pegmatittmassene ble "forurensel"av scandium da de trengte gjennom demafiske bergmassene. Dette resulterte i atdette elementet deltok i mineraldannelsenetterhveI1 som smeltemassene stivnet.

SCANDIUMMINERALENEBazzin er del mest oppsiktsvekkende av descandiumholdige mineralene fra Heftet­jern-pegmatitten. Krystallene opptrer somvakre, bl~ prismer med en lengde p~ opplil3 em. Gjennomsnittlig st¢rrelse p~ krystal­lene ligger mellom 0.1 og 0.5 em. Kryslall­utviklingen er enkel, og best~r av heksago­nele prismer og basis. Ingen andre formerer blitt observert.Bazzinen opptrer i feltspat og kvarts i mersammcnheng med vanlig gul beryl I. I noenlilfeller opptrer den parallellepitaktisklangs e-aksen p~ beryllkryslallene. Beryl­len er da alltid delvis omvandlet. Den para­genetiske sammenhengen mellom bazzittog beryll er enn~ ikke unders¢kt.Bazzinen opptrer ogs~ som sub-hedraleplater i feltspat og kvarts, eller som sm~

krystaller i fibrige aggregater av bavenitt,sam ogsA er et omvandlingsprodukt avberyll.Bazzitten inneholder gjennomsnittlig 14.5% SdOJ

• Som man viI se i tabell I innehol­del' Bazzitten nesten 3 % Cs20, noe sombetyr at cesiuminnholdet i enhetscellenoverstiger 0.1. Denned skulle mineraletbenevnes som "cesian bazzitt".Mange av bazzittkrystallene er sprukne,sannsynligvis pA grunn av indre trykk for­Arsaket av inneslutninger. En annen faktorsynes A vrere senere metamorfisme somNissedalomrAdet hal' vrert utsalt for.Bazzitt kan ikke sies A farekamme srerlighyppig i pegmatingangene ved Heftetjem.Likevel m~ lokaliteten sies ~ vrere blant derikeste i verden for mineralet.Ixiolitt opptrer som en scandiumrik vari­ant: (Ta, Nb, Se, Sn, Fe, Mn, Ti)'O'. Det erblitt fun net eksemplarer som inneholdt

opplil 18.8 % Se'O'. Krystallene er glin­sende sorte med brunt skinn, er rektangu­lrere eller firkanlele og har en sl¢rrelse p~

opplil 1/2 em. Av ~tte eksemplarer som erblitt analysert har seks vist seg ~ vrerescandiumrike, og rnA kalles "scandium ixi­olin". Ettersom scandium viser seg A vrereen hovedbestanddel i enhetscellen kunnedisse eksemplarene presenteres for IMAsom et potensielt nyu mineral. I en person­lig meddelelse har Bergst¢1 infonnert omat det ikke er tatt noen skriH i denne ret­ning, forel¢pig.Mange krystaller er sprukne, og i enkeltetilfeller indikerer en rustbrun farge rundtixiolitten at den inneholder radioaktive ele­menter. Delvis eUer hel omvandling av ixi­olitten til mineraler i pyrochlorgruppen erheller ikke uvanlig.

Pyroehlorgruppe-mineralene fra Heftetjernhal' generelt formelen:(Ca, Se, Y, Sn, U)'(Ta, Nb, Ti)'O'(O, OH,F). Analyser har vist at det finnes pyro­ehlor, mierolitt og betafitt, og at de aile ermetamikte omvandlingsprodukter av Ixio­lin. Mierolitt er den hyppigst forekommen­de. Et microlitt-eksemplar som inneholdt3.4 % Se'O' burde kunne fremlegges forIMA som et potensielt nyn mineral. Imid­lertid er det svrert lite materiale tilgjengeligfar unders0kelser, sA del er tvilsomt omdette noengang vii skje.

ANDRE MINERALERBavenitt opptrer som massive radirereaggregater av tynne, fibrige krystaller, oger omvandlingsprodukt fra beryl I.Bertranditt opptrer som bitte sm~, fargel¢­se krystaller i druser fra omvandlet beryl!.Beryll opplrer som gr~lige til gr~liggule,

heksagonale, prismatiske krystaller p~ opptil 30 em sl¢rrelse og med tverrm~1 opp til20 em. De fleste beryllene viser lydeligetegn pA omvandling.Feltspatmineralene er sterkt representertsam masser av microclin, masser av farge­I¢s albitt-oligoclas med utetsede hulrom,sam hvit til Iys bl~lig cleavelanditt i plate-

185

Oksider Heftetjern Kazakhstan

BeO' 14,50 12,90SC10 3 14,50 14,44

Fe10 3 5,70 6,25AUO] 0,8 0,25MgO 0,10 0,82MnO 1,43 1,58Li'O* 0,24 n.d.Na'O 1,60 2,82K'O 0,13 0,22Rb'O 0,25 0,04Cs'O 2,93 0,31SiO' 58,00 58,80H1O** 1,10 2,60

SUM 101,28 101,04

Tidligere sprengninger for ~ unders¢keHefleljernpegmatittell har avdekket detbazzitt-f¢rellde materia let og dermed gjortdet tilgjengelig for samlere, og det hartydeligvis vrert norske samlere der. Det erderfor en mulighet for at det i noen Ilorskesamlinger finnes bazzitt fra Heftetjern samer merket "akvarnarin", og samlere b¢rvrere oppmerksomme pi\. dellne muligemistanke.Til slutt b¢r nevnes at det i T¢rdalomr<'idetfinnes hundretalls pegmalitler, og det ernoksA sannsynlig at noen av disse vii frem­bringe flere overraskelser.

TAKKJeg vii med dette takke Professor Bergst¢1og Juve, som er en av dem som oppdagetbazzitten, for hans velvillighet til ~ stillevital infonnasjoll am dette terna til rAdig­her.

n.d. = Ikke funnet (not detected)*Atom-absorpsjonsanalyse av et "bulk­sample" av G. Faye & A. FI~r¢nning vedNGU (Beryllium), og av l. R¢mme vedNTH (Lithium).** "bulk-sample" analyseKilde tabell I: Juve & Bergst¢1 (1990)

186

formede aggregater og sam gr¢nn amazo­nitt i krystaller opp til 40 cm i kvartseneHer sam skriftgranin i kontakt medmoderbergarten.Andre mineraler som er blitt observert er:Allanitt, cassiteritt, ftuoritt, gadolinitt, gra­nat, magnetitt, glimmermineraler, mona­zitt, kvarts og zircon.

GEOKJEMISKE BETRAKTNINGERI jordskorpen forekommer scandium 1000ganger hyppigere enn gull, men hyppighe­ten av anrikede scandiummineraler i fore­komster er nrer det omvendte.Heftetjernpegmatitten har bidratt til ~ st¢tteden foreliggende teori omkring scandiu­mets geokjemiske adferd i jordskorpen.Under den magmatiske differensiasjons­prosessen blir scandium anriket j de mafis­ke bergarter og mineraler. Scandium-opp­taket i de smeltemassene som trengerigjennom bergartene blir denned viktig fordannelsen av scandiummineraler i en fore­komst.En lignende ble (ansert for for de thortvei­tittf¢rende pegmatittene i Evje/lveland­omr~det i Aust-Agder av V. M. Goldsch­midt (1934).Videre geokjemiske studier av pegmatitt­gangene ved Heftetjern med henblikk p~

forholdene for scandium p<'i den ene sidenog tinn, beryllium og litium p<'i den andre,kan gi viktig informasjon for prospekte­ringen etter dette for h¢yteknologiskeanvendelser s<'i viktige metallel.KONKLUSJONEROppdagelsen av en pegmatitt der aile debl~ beryllene viser seg ~ vtere bazzitt i ste­det for akvamarill, b¢r gj¢re oss litt obser­vante ovenfor bl~ beryller generelt, selvom Heftetjernpegmatitlell til nu er deneneste innen et stort pegmatittomr<'ide somhar vist seg ~ f¢re bazzitt.Scandiurnmineraler vii likevel etter allsannsynlighet forbli sjeldne og SVtert etter­s¢kte. Men Heftetjernpegmatitten vii for­h~pentligvis gj¢re bazzitt mere kjent og til­gjengelig for publikum. Stuffer av topp­kvalitet vii imidlertid forbli meget sjeldne.

Bazzitten fra Heftetjern ble analyser! medhjelp av elektronmikrosonde av T. Boassenved Institutt for Kontinentalsokkelunders¢­keiser (lKU), Trondheim. Tallene for Hef­tetjem er gjennolllsnittet fra Ire pr~ver.

Bazzitt fra Kazakhstan ble analyser! av

tiber Geochemie; Geol. Foren. Stockh.Forh. 56: 385-427.Fleischer, M. & Mandarino, J.A.: Glossaryof Mineral species 1991; The Mineralogi­cal Record Inc.Ramdor & Strunz: Klockmans Lehrbuchder Mineralogie; 1978; Enke-Verlag.Wilke, H.-J.: Mineralfundstellen Band 4,Skandinavien; 1976; Weise-VerlagTabell I: Sammenligning me110m bazzittfra Heftetjern og Kazakhstan.

REFERANSERAnonyme bidrag: Erfaringer meddell avnoen norske s3mlere.Juve, G & Bergsl~l. S.: Scandian Ixiolite,Pyrochlore and Bazzite in Granite Pegma­tite in T¢rdal, Telemark, Norway; A con­tribution to the Mineralogy and Geoche­mistry of Scandium ant Tin; Mineralogyand Petrology (1988) 38: 229 - 243;Springer-Verlag.Bergst¢l, S. & Juve, G.: Caesian Bazzite inGranite Pegmatite in T¢rdal, Telemark,Norway; Mineralogy and Petrology (1990)43: 131 - 136; Springer-Verlag.Chistyakova NB, Moelva VA, RazmanovaSP (1966); The first find of Bazzite in theUSSR; Dokl Akad Nauk SSSR 169: 1421 ­1424.Goldschmidt, V. M. (1934): Drei Vortrage Chistyakova et al. (1966).

Har du noe abytte/selgeprey en annonse i stein

Videregaendegeologi(kommer hasten 1993) ISBN 82-412-0090-0.Ca. 250 sider, hallet. Ca. kr. 250,-.

Deller i stor grad viet mineraler og berg8rlermad en oversikt over mineralenes 8g8nskaperog bergarlsdannende prosesser 09 mod baskri·velse av de 40-50vanligsle mineraler og ca. 50b€tlgarter. Eller lin Slraligrali or Norges berg­grunnsgeologi beskrevel. Dereller en innfaringi kvarlalrgeologi, mad hovadvekl pa OOlske '01'hold. Oel2 er anvendt geologi, med lessursgeo­Iogi i vid 10lsland. dvs. hydlo-geologi medvinkling mOl drikkevann og milia. og okonomiskgeologi med omlale av bAde lasle minerallore·komSler og oIjegeoiogi. Til slutt erdel el kapillelom ulike lyper av geotogiSke karl.

Y~~~~iten~l.-1321 SlabekkTlf.67 12 SO 90 - Fax 67 12 SO.g4

Geologi

ISBN 82·412·0038-6255 sider, hellet, kr. 258.-

Denne boken gir sammen meet Vlderegiendll geolO9l en gJimrende oversikl overgeologifagel for aile sam lrenger eller onsker grunnleggende kunnskaper p.i deltelagomradet. Etter en generell inntoring i leoriene for universels. sol· og planetsyste­menes, manen og jerdas dannelse og oppbY9ging. behandles prosesser ved geo­logiske fer'lOmen. $Om sedimentasjonsbassenger. Ijellkjededannelse, loklninger,lorkastninger. vUlkanisme og jerdSkfelv. Videre kvartaugeolO9i, 09 en oversikl overNord·Vesl Europas, Nordsjo­ens og Fennoskandias geo­Iogi. med hovedvekten paNorges geolO9I. Ogsa sent­rale emner $Om - naturres­SUISeI, metodar lor alders­beslemmelse. jordbunnenog emner Ira paleonlologienbehandles.

Mineralogi

ISBN 82·412·00127·3.184 sider, hettel, kr. kr. 178,-.

Boken er skrevetlor bluk i universilele·nes grunnkurs i kryslallogrsli og mine·ralogi. men egner seg godl $Ombegynnerbok eller stellelilteralur i mi·neraJogi. I lorSle del gis en syslematiskinnfering 1geometrisk kryslallograli ogde deler av kryslallkjemi og krystallfy·sikk som er av stersl betydning imine·ralogien. Dernesl folger et kapittel ommineraldannende prosessel. Den an·dre delen ar systematisk mineralogi.og beskriver ca. 150 mineraler elterkjemisk inndeling over 6 kapillel.

Blilkene kjlilpesi bokhandelen

187