BEREDSKAPSPLANNORD-ODALKOMMUNE

Beredskapsplan, rev. 05. desember 2018Behandlet i kommunestyret, sak

Innledning...................................................................................................................................3Beredskapsprinsipper..................................................................................................................4Beredskapsplan, overordnet generell del....................................................................................5

Kriseledelsen...........................................................................................................................5Kommunens kriseledelse....................................................................................................6Lokalisering........................................................................................................................7

Varslingsliste...............................................................................................................................7Rutiner ved varsling..........................................................................................................11Varslingsplan dagtid.........................................................................................................11Varslingsplan utenom ordinær åpningstid........................................................................13Hva gjør den som mottar første varsel om en hendelse?..................................................13Oppmøtested.....................................................................................................................14Klargjøring av kriserommet..............................................................................................14Kriseledelsens oppgaver...................................................................................................15Generell informasjonsstrategi...........................................................................................16Loggføring........................................................................................................................16Samarbeids- og rådgivende organer..................................................................................16

Delegerte fullmakter.............................................................................................................17Infoteam....................................................................................................................................18

Lokalisering......................................................................................................................18Myndighet og ansvar for informasjon...............................................................................18Oppgaver til infoteamet....................................................................................................19

Psykososialt kriseteam..............................................................................................................20Varslingsrutiner.....................................................................................................................20Psykososialt kriseteams oppgaver.........................................................................................21

Etablering av og oppgaver til evakuerings- og innkvarteringsteamet......................................22Evakuerings- og innkvarteringsteamet.................................................................................22

Lokalisering av evakuerings- og innkvarteringsteamet....................................................22Myndighet og ansvar.........................................................................................................23Oppgaver til evakuerings- og innkvarteringsteamet.........................................................23

Ressursoversikter......................................................................................................................24Viktige organer.....................................................................................................................24Egne ressurser.......................................................................................................................25Rekvirering...........................................................................................................................25Utskrift av ansattlister...........................................................................................................25

Beredskapsråd...........................................................................................................................27Innkallingsliste beredskapsråd..............................................................................................28

Revisjon av beredskapsplan......................................................................................................31Mål........................................................................................................................................31Beskrivelse............................................................................................................................31

Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanlegging og arealdisponering.................................33Øvelse i beredskap....................................................................................................................33Drift ved høyt personellfravær..................................................................................................33Tilfluktsrom..............................................................................................................................34Innhold sanitærskrin tilfluktsrom..............................................................................................36

2

Innledning

Formålet med denne planen er å gi en generell overordnet oversikt over beredskapsarbeidet i Nord-Odal kommune. Målene for beredskapsarbeidet angis med en oversikt over organisering av beredskapsarbeidet, samt kommunens oppgaver i forhold til andre myndigheter m.m.

Målgruppen er hele organisasjonen som bør kjenne til beredskapsplanen innhold og oppbygning i tillegg til de som er tillagt en spesiell funksjon i beredskapsarbeidet.

Følgende lov med tilhørende forskrift og veiledere ligger til grunn for det arbeidet som er gjort:

LOV2010-06-25 nr. 45 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven)

FOR2011-08-22 nr.894 Forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Videre er følgende dokumentasjon benyttet som innspill i arbeidet:

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. DSB, 2012. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet.

DSB, 2011. Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. DSB, 2011. Håndtering av ulike risikosituasjoner i kommunene. DSB, 2003. Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB, 1994. Ny veileder

2014.). Veileder for alvorlige situasjoner i barnehager og utdanningsinstitusjoner.

Utdanningsdirektoratet, 2013. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Hedmark. ROS-analyse for Nord-Odal kommune, 2013. Evaluering av beredskapsøvelse for kriseledelsen i Nord-Odal kommune,

2014.

3

Beredskapsprinsipper

Nord-Odal kommune sitt beredskapsarbeid bygger på beredskapsprinsippene i Stortingsmelding 29 om samfunnssikkerhet, 2012

Ansvarsprinsippet betyr at den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse.

Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsippet, nemlig en understreking av at ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering.

Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser.

Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

4

Beredskapsplan, overordnet generell del

Kriseledelsen

Skjematisk figur over ansvarsfordeling

5

Kommunens kriseledelseKommunens kriseledelse er sammenfallende med rådmannens ledergruppe supplert med Brannsjef, beredskapskontakten og kommuneoverlege.

Alle som sitter i kriseledelsen skal ha en stedfortreder.

Kriseledelse StedfortredereRådmann Ass. rådmann

Ass. rådmann Minst direkte berørte etatsleder

Ordfører Varaordfører

Beredskapskontakt Loggførere fra økonomikontoret

Økonomileder Leders stedfortreder

Etatsleder Eiendom og Samfunn Leder driftsavdelingen

Etatsleder Oppvekst og Kultur Pedagogisk rådgiver

Etatsleder Helse og Omsorg Enhetsleder Psykiatri

Leder Servicekontoret Arkivansvarlig

Brannsjef Varabrannsjef

Kommuneoverlege Kommunelege 2

Alle disse har fullmakt og myndighet til å handle i den aktuelle situasjonen.

Ordfører er den formelle leder av kriseledelsen, mens det er rådmannen som leder det operative arbeidet. Informasjonsansvaret legges til ordfører.

Rådmannen vurderer, i samråd med ordfører, krisens omfang. Rådmannen innkaller etter behov, hele eller deler av, kommunens kriseledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen.

Kriseledelsen avgjør også hvilket støtteapparat som i tillegg skal etableres.

Servicekontoret vil fungere som kommunikasjonssentral med tilgang til telefon, telefaks og Internett så lenge det er tilgang på strøm og telefonlinjer.

Følgende støtteapparat er opprettet:

Støttegruppe for informasjon Støttegruppe for evakuering og innkvartering Støttegruppe for krisepsykiatri (kriseteam).

Stedfortredere skal ha innføring i beredskapsplanen og delta på øvelser. Det skal foreligge en oversikt over tilstedeværelse i ferier.

6

Lokalisering

Hvem HvorKriseledelsen Kommunestyresalen

Infoteam Servicekontoret

Evakuering og innkvarteringsteamet Møterom Eiendom og samfunn

Psykososialt kriseteam Kontor Helse og omsorg

Mediesenteret Milepelen

Pårørendesenter Kantine Nord-Odal sykehjem

Nødvendige avklaringer må gjøres i forkant av bruk av Milepelen og kantine NOS.

VarslingslisteVedlegg – kartutsnitt

Hvem Hva Hvor TelefonSelnes, Lise Ordfører

KriseledelsenInfoteamBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Nell Gravlies veg 29, 2120 Sagstua

(gnr/bnr 33/29)

Hvitt hus på toppen bak Sand trevare. Bratt bakke opp til huset

901 44 991951 36 211 (Ingrid, datter)477 07 061 (Oscar, sønn)

Juliussen, Lasse VaraordførerStedfortreder for ordfører

Trautskogvegen 4, 2123 Bruvoll

(gnr/bnr 25/85)

Første hus venstre side etter innkjøring mot Trautskogen

977 63 499

Kristiansen, Runar

RådmannKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Kanalveien 6, 2004 Lillestrøm

Leilighet 5007

(gnr/bnr 81/2477 – Skedsmo)

Hvit 8-etasjers blokk ved siden av Scandic hotell, rett sør for

901 13 448

7

Lillestrøm stasjon

Hvem Hva Hvor TelefonHansen, Trine Jeanette

Ass. rådmannKriseledelsenInfoteamBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Hærnesvegen 118, 2116 Sander (gnr/bnr 57/12 – Sør-Odal)

nedkjøring tvers overfor Sandermoen stadion, der gangveien slutter – første huset (rødt) man kommer til

916 43 125

Aasheim, Stig BeredskapskontaktLoggførerKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Hestebråtåvegen 13, 2130 Knapper

(gnr/bnr 43/102)

Hvitt hus på høyre side, første hus i vegen

915 57 725 (m)

Gunnarsrud, Kari ØkonomilederKriseledelsenInfoteamBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Djupdalsfaret 20, 2214 Kongsvinger

Rødt hus, dobbel garasje. Ligger i kryss Djupdalsfaret/Stubben. Innkjøring til huset via Stubben.

62 82 37 09 (p)62 97 81 35 (a)917 02 486 (m)

Hovig, Ellisiv Etatssjef Eiendom og SamfunnLeder evakuerings- og innkvarteringsteamKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Hukavegen 18, 2123 Bruvoll

(gnr/bnr 29/64)

Gamle Holt skole

907 90 12862 97 18 83

Tlf samboer:916 74 730

Holt, Gro Irene Etatssjef Oppvekst og KulturKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Egnervegen 226, 2040 Kløfta (gnr/bnr 69/14 – Ullensaker)

Grått hus, valmet tak, dobbel garasje og carport

928 17 959 (m)63 98 61 79 (p)906 44 931 (ektemann)

Standerholen, Randi

Etatssjef Helse og OmsorgPsykososialt kriseteamKriseledelsenBeredskapsrådet

Tjernsligrenda 20, 2133 Gardvik (gnr/bnr 50/100)

995 28 512 (m)

8

Administrasjonshuset

9

Hvem Hva Hvor TelefonBrunæs, Kari Leder

ServicekontoretLeder InfoteamKriseledelsenAdministrasjonshuset

Svennebyvegen 642120 Sagstua

(gnr/bnr 38/87)

414 20 990

Anjum, Neelam KommuneoverlegePsykososialt kriseteamKriseledelsenBeredskapsrådetLegesenteretThorvald Meyers Minde

Bekkefaret 2 B2052 Jessheim

472 67 792

Saugnes, Steinar Brannsjef Songneslykkja 55, 2120 Sagstua

(gnr/bnr 8/16)

995 28 580

Stedfortredere

Trøbråten, Siw Teamleder regnskapLoggførerAdministrasjonshuset

Elsmobakken 6, 2133 Gardvik

(gnr/bnr 51/36)Ekornhol, Mette Teamleder lønn

LoggførerAdministrasjonshuset

Kolbergbakken 9, 2133 Gardvik

(gnr/bnr 51/63)

Kolbergbakken deler seg etter 50 meter, hold til høyre. Veien stanser hos henne

Raaden, Morten Leder driftsavdelingenStedfortreder for etatssjef Eiendom og SamfunnAdministrasjonshuset

Nedre Halmhaugvei 9, 2120 Sagstua

(gnr/bnr 35/153)

Byggefelt innkjøring bak Mapei, hvitt hus med grønn omramming i enden på stikkveg venstre side

922 45 155 (m)480 29 764 (kone)

10

Hvem Hva Hvor TelefonBunes, Yvonne Rådgiver

Stedfortreder for etatssjef Oppvekst og KulturAdministrasjonshuset

Kolbergbakken 17, 2133 Gardvik

(gnr/bnr 51/67)

930 99 734 (m)

Skogheim, Kaja EnhetslederStedfortreder for etatssjef Helse og OmsorgPsykisk helsetjenesteThorvald Meyers Minde

Johansrudvegen 3, 2123 Bruvoll(gnr/bnr 25/157)

924 68 340 (m)951 23 017 (Lars, samboer)

Ekornhol, Rune VarabrannsjefStedfortreder for brannsjefAdministrasjonshuset

Kolbergbakken 9, 2133 Gardvik (gnr/bnr 51/63)

Kolbergbakken deler seg etter 50 meter, hold til høyre. Veien stanser hos ham.

950 75 491 (m)

Ishaq, Bilal Stedfortreder for KommuneoverlegeLegesenteretThorvald Meyers Minde

Ved oppdatering av varslingsliste skal oppdatert liste oversendes 110 – sentralen og legges inn i CIM. Ved oversendelse skal dato settes inn.

Rutine ved oppdateringer av varslingsliste:

Oppdatering av liste

Kriseledelsen Må meldes til Beredskapskontakt for innlegging i CIM

Innlegging av oppdatert liste i CIM

Beredskapskontakt

Rapportering til 110-sentralen

Sendes via CIM Send kopi til Brannsjefen.

11

Rutiner ved varsling

Varslingsplan dagtid

Figuren nedenforangir prinsippene for varsling i kommunen på dagtid, det vil si i ordinær åpningstid. «Den som oppdager hendelsen» skal varsle Servicekontoret direkte eller gå via sin nærmeste leder eller etatsleder. Servicekontoret vil umiddelbart videreformidle varslet til rådmannen. Det er viktig å merke seg at rådmannen i dette tilfellet er den personen som innehar rådmannsmyndighet. Hvis øvrig kriseledelse ikke oppnår kontakt med rådmannen har de selv myndighet til å innkalle kriseledelsen.

Varsel om hendelse vil også kunne komme direkte fra brannvesenet og 110-sentralen.

Brannvesenet vurderer selv om rådmannen skal varsles ved ulykker eller hendelser.

Rådmannen vurderer hvorvidt det er behov for å kalle inn hele, eller deler av, kriseledelsen. Rådmannen har egne varslingslister for SMS-varsling.

12

Servicekontoret kan få i oppdrag å varsle andre, eller bistå med forberedende oppgaver etter ordre fra Rådmannen.

13

Varslingsplan utenom ordinær åpningstidPrinsippene for varsling er de samme som for varsling i åpningstiden, men i stedet for å benytte Servicekontoret for bistand i varslingen skal vakttelefonen (957 84 912) ringes. Denne telefonen betjenes av brannvakta. Det er viktig å merke seg at rådmannen i dette tilfellet er den personen som innehar rådmannsmyndighet. Hvis øvrig kriseledelse ikke oppnår kontakt med rådmannen har de selv myndighet til å innkalle kriseledelsen.

Brannvesenet og 110‐sentralen kan også bistå kommunen med viderevarsling ved behov. Kommunen skal sørge for at 110‐sentralen til enhver tid har oppdaterte varslingslister for kommunen.

Hva gjør den som mottar første varsel om en hendelse?

Mottar man varsel utenfra må man:

1. Notere neda. opplysninger om hendelsenb. eventuelle forhold som kommunen skal være spesielt oppmerksom påc. navn og telefonnummer til den som varsler kommunend. tidspunkt for mottak av varselet

14

2. Forvisse seg om at politi/skadestedsledelse er varslet dersom det er nødvendig.

Dersom situasjonen ikke krever umiddelbare tiltak, har rådmannen ansvaret for å følge utviklingen.

Det understrekes at ved fare for liv og helse, skal det først varsles via nødnumrene 110 (Brann) – 112 (Politi) – 113 (Medisinsk).

OppmøtestedDen kommunale kriseledelsen har i utgangspunktet oppmøtested i kommunestyresalen i kommunehuset.

Klargjøring av kriserommetKriserommet er kommunestyresalen og det skal rigges i henhold til plantegningen under. Skilt skal settes fram. Skiltene ligger i skapet på kommunestyresalen.

15

Tilgjengelig utstyr er: Telefonladere (både Iphone og Android) Satelittelefon Nødstrømsaggregat (mobilt) (står på brannstasjonen)

Alle i kriseledelsen tar med PC m/snarvei til CIM og telefon.

Kriseledelsens oppgaver

Målet for kriseledelsens arbeid er at kommunen skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser/ kriser på en effektiv måte og i størst mulig grad redusere konsekvensene av hendelsen.

Kriseledelsen har ansvar for å lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale ressurser.

Dette innebærer å:

1. Holde oversikt over situasjonen.2. Vurdere hvilke konsekvenser hendelsen vil ha for kommunen og innbyggerne.3. Avgjøre hvilke tiltak kommunen skal sette inn.4. Kommunal kriseinformasjon.5. Holde løpende kontakt med ikke-kommunale instanser som er involvert i

hendelsen 6. Loggføring og situasjonsrapportering.

Kriseledelsen må trekke grenser mellom egne oppgaver og oppgavene som er tillagt skadestedsledelsen. Kommunal kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta på skadestedet.

Huskeliste

1. Skaff oversikt over hva som har skjedd.2. Vurder hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens

innbyggere.3. Planlegg informasjon raskt.4. Før informasjon går må dette avklares i forhold til ansvarsforholdet til

lensmann og eventuell skadestedsledelse.5. Skal det innkalles støttegrupper?6. Sett i gang nødvendig varsling. 7. Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne)

etter behov. 8. Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor

kommunens grenser. 9. Holde løpende kontakt med lensmann, Lokal Rednings Sentral (LRS) og

fylkesmannen 10. Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad.11. Planlegg videre informasjon.

16

12. Iverksette gjeldende kommunale fagplaner13. Etablere mottakssenter for pårørende14. Avgi periodisk rapport til Fylkesmannen.

Generell informasjonsstrategi Kriseledelsen og leder av infoteamet er ansvarlig for at informasjonen blir gitt -

korrekt, raskt og målrettet. Informasjonen skal komme aktivt og bygge på åpenhet og kommunikasjon. Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer for melding i systemet. Kommunen skal aldri uttale seg om forhold som kan bli etterforsket av politiet. Spørsmål som kriseledelse eller infoteam måtte få om forhold på skadestedet,

skal henvises til skadestedsledelsen.

Loggføring

Kriseledelsen skal hver dag mens den er i funksjon, føre logg via CIM.

Ved ulike hendelser vil fylkesmannen be kommunene foreta situasjonsrapportering som skal danne grunnlag for fylkesmannens samordning av innsats over kommunegrenser, og for fylkesmannens videre rapportering til sentrale myndigheter. Det skal rapporteres via CIM.Dersom CIM ikke er tilgjengelig skal det føres manuell logg.

Samarbeids- og rådgivende organer.

Kriseledelsen vil kunne ha behov for å samarbeide med, evt. søke råd hos, ikke-kommunale organer som har særskilt beredskapsansvar/-oppgaver.

Hvilke organer dette gjelder, avgjøres av behovet i den aktuelle situasjonen.

Avklaring og koordinering foretas i beredskapsråd.

17

Delegerte fullmakter

I krisesituasjoner har ordføreren følgende fullmakter:

1. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever.

2. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m.

3. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever.

4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid.

5. Disponere inntil 2 millioner kr. til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining og husrom, skadebegrensning, og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser.

I ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til rådmannen.

Rammebeløpet ovenfor i pkt. 5, kan overskrides ved påtrengende behov, og bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Alle utgifter som påløper av delegert fullmakt skal i regnskapet føres samlet med prosjektnummer 165 Beredskap/krise.Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning.

Ved mobilisering og krig vil ordføreren også få de fullmakter som til enhver tid ligger i gitte lover og kongelige resolusjoner

18

Infoteam

InfoteamLeder servicekontoret

Stedfortreder

Ordfører

Stedfortreder for ordfører – varaordfører

Samtlige ansatte på servicekontoret

Leder økonomi

Infoteamet kan benytte andre ansatte ved behov og kan suppleres med medlemmer av kriseledelsen.

LokaliseringInformasjonstjenesten lokaliseres til servicekontoret. Kontoret til lederen for servicetorget brukes til møterom for infoteamet og mottak av media. Mediasenter skal etableres på Milepelen. Nødvendige avklaringer og avtaler må gjøres.

Pårørendemottak skal etableres i kantinen på sykehjemmet. Nødvendige avklaringer og avtaler må gjøres.

Myndighet og ansvar for informasjon.

Hvorvidt infoteamet skal i aksjon avgjøres av Kriseledelsen.

Infotemaet utarbeider strategi for informasjonsfordling og for den faktiske informasjon som gis. Denne skal godkjennes av Kriseledelsen. Kriseledelsen utarbeider en informasjonsstrategi for kommunen, tilpasset den aktuelle situasjonen. Det foretas en grensedragning i forhold til skadestedsledelsens og andre myndigheters informasjonsoppgaver.

Kriseledelsen avklarer hvilken informasjon den selv skal gi, og hvilken informasjon som formidles via informasjonsteamet.

Leder av infoteamet har ansvar for operativ ledelse av Infoteamet. Ordfører har det overordnede ansvaret for informasjonen som blir gitt fra informasjonstjenesten. Ordfører skal avklare med kriseledelsen hvilke opplysninger som kan gis og har ansvar for at annen informasjon ikke kommer ut. Ordfører skal gi kriseledelsen en vurdering av hvilket informasjonsbehov som finnes.

19

Medlemmene i infoteamet skal ha kunnskap om og tilgang til å legge ut nyheter på kommunens Internettsider og kunnskap om utlegging av nyheter på Intranettet.

Oppgaver til infoteamet

1. Føre logg.2. Ta i mot informasjon inn til kommunen og rapportere dette videre til kriseledelsen3. Forberede informasjon til ulike målgrupper etter oppdrag fra kriseledelsen. 4. Utforme og oppdatere informasjonen på kommunens hjemmeside/internett. 5. Legge til rette for pressekonferanser, utarbeide/formidle pressemeldinger m.v.6. Gi informasjon til media om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra

kriseledelsen og henvise mediene til rom hvor de kan vente på mer informasjon. 7. Henvise pårørende til rette vedkommende/sted 8. Formidle beslutninger til de som berøres.9. Utforme og oppdatere informasjon til de ansatte via intranett eventuelt innkalle til

møter.10.Legg praktisk til rette for informasjonsmøter for publikum.11.Henvise publikum til sted som er avskjermet fra pressen, hvor de kan vente på

videre informasjon.

Informasjonsstrategi/plan

En oppdatert informasjonsplan skal foreligge også i papirform. Den står i perm på kontor til leder for infoteamet.

Informasjonsplanen skal blant annet omfatte:

Retningslinjer for hvordan kommunens egne ansatte skal holdes informert. Strategi for mediaovervåkning og kommunikasjon av denne. Bruk av nettbaserte løsninger for pressemeldinger og informasjon (f. eks.

«Kriseweb» og Odalsportalen) I tillegg må alternative informasjonskanaler identifiseres.

.

Informasjonsplanen skal avstemmes med politiet som har hovedansvar for informasjon til involverte.

Vedlegg - Varslingsliste - Infoteam

20

Psykososialt kriseteam

Psykososialt kriseteam består av

Medlem StedfortrederKommunelege (leder) Kommunelege II

Lensmann Vara for lensmann

Ledende helsesøster Helsesøster

Prest Kapellan

Enhetsleder Psykisk helsetjeneste Psykiatrisk sykepleier

Psykiatriske sykepleiere Psykiatrisk sykepleier

LokaliseringPsykososialt kriseteam er lokalisert i møterom kjeller når kriseledelsen også er mobilisert.

De skal også kunne disponere rom ved Psykisk helsetjeneste.

Myndighet og ansvar

Psykososialt kriseteamet har ansvar for å sikre og organisere psykososial støtte til mennesker som har vært involvert i ulykker eller kriser. Kriseteam kan innkalles hvor hjelpebehovet overgår hva det vanlige hjelpeapparatet kan klare å håndtere ved større katastrofer og ulykker.

Teamet organiserer seg selv i forhold til ulike arbeidsoppgaver internt.

Kriseteamet har også ansvar for debrifing av kommunens ansatte som deltar direkte i arbeidet med katastrofer og ulykker. Når kriseteam har vært i situasjoner, benyttes ekstern debrifing.

Varslingsrutiner

Kriseteamets tjenester kan rekvireres av rådmann/kriseledelse. lege, AMK, politi, Den av teamets medlemmer som blir varslet, har ansvar for å innkalle de andre medlemmene.

Innkalling av ytterligere personell vurderes av teamet.

21

Psykososialt kriseteams oppgaver

1. Vurdere om psykososial hjelp/støtte skal gis 2. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen3. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte 4. Sette i verk og gjennomføre tiltak 5. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen 6. Avgjøre hvor lang tid gruppen sin innsats skal vare7. Vurdere om det er behov for felles markering 8. Aktivisere sosialt nettverk 9. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp10. Tilrettelegge for selvhjelp - normalisering 11. Når "hendelsen" er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang

av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en senere anledning, og hvem som har ansvaret for oppfølging

12. Bidra til økt kompetanse omkring temaet "mennesker i krise og psykososial førstehjelp".

Vedlegg 3 - Varslingsliste Kriseteam (psykososialt)

Vedlegg 4 - Organisering av umiddelbare psykososiale tiltak

Vedlegg 5 - Brosjyre «Hjelp i en krisesituasjon»

22

Etablering av og oppgaver til evakuerings- og innkvarteringsteamet

Evakuerings- og innkvarteringsteamet

Medlem StedfortrederLeder Eiendom og samfunn – leder evakuerings- og innkvarteringsteam Rådhuset

Leder driftsavdelingen

Leder driftsavdelingen Formann driftsavdelingen

Formann driftsavdelingen

GIS-konsulent, landbruksveileder Eiendom og samfunn

Planlegger

Saksbehandler pasientregnskap

Soneleder hjemmesykepleien, Mo Soneleder hjemmesykepleien, Sand

Leder Nord-Odal sykehjem 2. etg. Leder Nord-Odal sykehjem 3. etg.

Representant Beredskap i nærmiljøet 1 Valgt stedfortreder

Vararepresentant Beredskap i nærmiljøet

Valgt stedfortreder

Evakuerings- og innkvarteringsteamet kan benytte andre ansatte ved behov og kan også suppleres med medlemmer av kriseledelsen.

Støttegruppen disponerer kommunens ansatte i den grad behovet tilsier. Utskrift av ansattlister oppbevares av servicekontoret.. Kartmateriell er tilgjengelig via WinMap. Papirkopier oppbevares i Servicekontoret og på kopirom Eiendom og samfunn..

Kriseledelsen fatter avgjørelse om omdisponering av personell.

Lokalisering av evakuerings- og innkvarteringsteametMøterom Eiendom og samfunn brukes til lokalisering.

Myndighet og ansvarEvakuering kan iverksettes av politi/lensmann, i en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. Kontakt og beskjed om iverksettelse går igjennom kriseledelsen. Kriseledelsen har ansvar for å avklare og holde kontakt vedrørende ansvarsfordeling mellom kommunen, lensmann og ev. sivilforsvar. 1 Beredskap i nærmiljløet er et samarbeid mellom sanitetsforeningene og bygdekvinnelaget

23

Informasjon til innbyggere i et evakueringsområde samordnes med infoteamet. Det må informeres om hva de skal ta med seg og hvor de skal evakueres.

Behov for omdisponering av personell til bruk ved evakuering og innkvartering avklares med kriseledelsen.

Oppgaver til evakuerings- og innkvarteringsteamet

1. Skaffe oversikt over evakueringsområde - størrelse, hvem som bor der og evt. pleiebehov m.m.

2. Skaffe oversikt over hvilke lokaler som skal benyttes og iverksette tiltak for å klargjøre disse. Sørge for midlertidige lokaler dersom ikke innkvarteringen kan skje direkte.

3. Skaffe egnede transportmidler. Politi og brannvesenet har myndighet til rekvirering av bil, hvis ikke kommunens leasingbiler i hjemmetjenesten er tilstrekkelig.

4. Foreta registrering over hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m.

5. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper. Hvem som gjør dette avklares med kriseledelsen.

6. Samarbeide nært med kriseledelsen i forhold til kontakt med LRS/skadestedsledelsen.7. Sørge for forpleining og eventuelt klær. 8. Avklare behov og sørger for at omsorgsfunksjoner gjennom kontakt med kriseteamet.9. Gi løpende informasjon til kommunens kriseledelse. 10. Føre logg over inngående og utgående meldinger og utførte oppgaver.

Vedlegg 6 - Varslingsliste evakuerings- og innkvarteringsteam

24

Ressursoversikter

Oversikt over organer som kan forsterke kommunens egen beredskap og hvilke ressurser som er tilgjengelige eller kan rekvireres.

Viktige organer

Norsk FolkehjelpNorsk Folkehjelp har lokallag i Nord-Odal. Kan stille personell ved ettersøk, evakuering og tilsvarende. Rekvisisjon av ambulanse går via AMK-sentralen.

SivilforsvaretSivilforsvaret har ressurser som kriseledelsen kan trekke på for å forsterke egen kapasitet. Sivilforsvaret er underlagt DSB. Vi omfattes av Hedmark Sivilforsvarsdistrikt. Sivilforsvaret kan bistå med personell og utstyr fra sine leger i Kongsvinger knyttet til FIG Kongsvinger, men også fra andre FIG grupper både i eget sivilforsvarsdistrikt men også andre distrikter. FIG varsles via 110-sentralen. Sivilforsvaret kan bidra med innsatspersonell med grunnopplæring i brann, redning og sanitet. I magasinet på Rasta er det lagret en mengde utstyr som kan stilles til disposisjon for kommunen uten kostnader. Dette gjelder utstyr som:

Nødstrømsaggregat med ulik kapasitet, lensepumper, brannpumper slanger og redningsutstyr.

Sanitetsutstyr som bårer, ulltepper, oksygensett, bandasjer med mer Teknisk utstyr som holdelykter, lommelykter, parafinlamper og større

lysaggregater Terrenggående kjøretøy, snøscooter, lastebil, varmehenger, telt Mobil rensestasjon med varmetelt Oppblåsbart telt, med varmluft, varmehenger Feltsykehus Sambandsutstyr Måling av radioaktiv stråling

Interkommunalt utvalg Akutt beredskap (IUA )Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning er delt inn i regioner. Nord-Odal kommune har sluttet seg til IUA Romerike/Kongsvinger. Brannvesenet vil normalt lede aksjonene og vil være bindeleddet til IUA. Det interkommunale beredskapsutvalg har på vegne av de deltakende kommunene ansvar for å ivareta kommunenes beredskapsplikter i henhold til forurensningslovens bestemmelser. Utvalget skal iverksette nødvendige tiltak når en beredskapssituasjon inntreffer. Utvalget skal planlegge og samordne beredskapssamarbeidet, herunder foreta vurdering av behov for opplæring av personell, anskaffelse av utstyr, planlegging av øvelser, evaluering av aksjoner o.l. Utvalget disponerer ressurser fordelt rundt i kommunene. Utstyret rekvireres av redningsledelsen via 110-sentralen.

25

Helse ØstHelse Øst har et overordnet ansvar for helsemateriell og medikamenter og kan også spille på andre ressurser. Arbeidet koordineres av LRS.

ApotekApotekene har ingen spesielle lagerplikt for medisiner. Apoteket har til en hver tid inne varer for normalforbruk i en periode fra 3 dager til tre uker, avhengig av siste forsyning. Farmasøyter kan kontaktes dersom det er et akutt behov og det er sannsynlig at apoteket er den rette instans.

ForsvaretHeimevernet kan bidra med personell og utstyr for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Forsvaret disponerer også ARBC-enhet (Atom - Biologisk - kjemiske stridsenheter). Henvendelser går via politimester/lensmann eller fylkesmannen.

Beredskap i Nærmiljøet (BiN)Beredskap i Nærmiljøet består av Nord-Odal Sanitetsforening, Mo Sanitetsforening, Mo Bygdekvinnelag. Det er inngått en beredskapsavtale gjeldende fra november 2014 i fire år.

Det er opprettet to kontaktpersoner i hver av de gamle skolekretsene, med arbeidslister. Navnelister for hele bygdas gamle skolekretser + komité og styre sjekkes annet hvert år.

BiN sin omsorgsberedskap kan bidra med mat, drikke, ulltepper, samtaler og lignende. BiN har egne oversikter og nødstrømsaggregater og vannkilder inkl. brønner og borede brønner som i gitte situasjoner kan supplere kommunens oversikter. Disse oppdateres jevnlig. Mo Sanitetsforening har eget lager med senger og utstyr. Nord-Odal sanitetsforening benytter utstyr som ligger på brannstasjon og i kjeller i administrasjonshuset.

Egne ressurserKommunen disponerer ikke noe eget beredskapslager, men har noe utstyr tilgjengelig som for eksempel - Medisiner til 14. dagers normalforbruk- Det utstyr som er i bruk til vanlig og som kan omdirigeres- Brannvesenets redningsutstyr og ressurser- Nødstrømsaggregat

RekvireringRekvirering av eksterne ressurser må samordnes med lokal redningssentral (LRS).

Utskrift av ansattlister

26

Servicekontoret skal den første i hver måned skrive ut ansattliste for alle ansatte for bruk ved eventuell innkalling av mannskap i en krisesituasjon.

Listen oppbevares på servicekontoret.

Vedlegg 7 - Ressursoversikt

27

Beredskapsråd

Kommunens beredskapsråd er et rådgivende organ for kommunen, for drøfting av forhold som har beredskapsmessig betydning. Kommunens beredskapsråd har ansvar for å påse at nødvendige planer er utarbeidet slik at kommunen er skikket til å møte krisesituasjoner. De skal også evaluere kommunens arbeid i etterkant av en eventuell krisesituasjon og sørge for at planene rulleres og videreutvikles.

Beredskapsrådet har et antall faste medlemmer og kan utvides etter behov i den enkelte sak. Medlemmer representerer kommunal og statlig sektor, samt frivillige ideelle organisasjoner. Medlemmene forutsettes å inneha relevant kompetanse og nødvendige fullmakter fra egen organisasjon.

Aktuelle samarbeidspartene utpeker sine representanter. Medlemslista skal oppdateres årlig. Ansvaret for dette tilligger rådmannen.

Under en krisesituasjon vil deler av beredskapsrådet eventuelt være tilgjengelig på telefon. Beslutninger som kriseledelsen tar bør diskuteres med fagmyndighetene /beredskapsrådet, slik at vi ikke iverksetter tiltak som ikke er godt fundert.

MedlemmerKommunens kriseledelse

Beredskapskontakt

Varaordfører

Representant fra politidistriktet

Representant fra Beredskap i nærmiljøet

Representant fra Norsk Folkehjelp

Representant fra Sivilforsvaret

Representant fra Eidsiva

Representant fra Statens vegvesen

Representant fra Mattilsynet

Representant fra Forsvaret

Representant fra Juptjenn Vannverk

Representant fra GIVAS

Representant fra Ambulansetjenesten

28

Innkallingsliste beredskapsråd

Hvem Hva Hvor TelefonSelnes, Lise Ordfører

KriseledelsenInfoteamBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Nell Gravlies veg 29, 2120 Sagstua

Hvitt hus på toppen bak Sand trevare. Bratt bakke opp til huset

901 44 991951 36 211 (Ingrid, datter)477 07 061 (Oscar, sønn)

Juliussen, Lasse

Varaordfører Storbråtåtunet 6, 2120 Sagstua

(gnr/bnr 34/194)

977 63 499

Kristiansen, Runar

RådmannKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Sjøvegen 135, 2332 Åsvang (gnr/bnr 277/24 – Stange)

Rødt lite hus på høyre side når man kjører fra Åsbygda skole og i retning mot Gjetholmsjøen

901 13 448

Hansen, Trine Jeanette

Ass. rådmannKriseledelsenInfoteamBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Hærnesvegen 118, 2116 Sander (gnr/bnr 57/12 – Sør-Odal)

nedkjøring tvers overfor Sandermoen stadion, der gangveien slutter – første huset (rødt) man kommer til

916 43 125

Aasheim, Stig BeredskapskontaktLoggførerKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Hestebråtåvegen 13, 2130 Knapper

(gnr/bnr 43/102)

Hvitt hus på høyre side

62 97 81 02 (a)915 57 725 (m)

Gunnarsrud, Kari

ØkonomilederKriseledelsenInfoteamBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Djupdalsfaret 20, 2214 Kongsvinger

Rødt hus, dobbel garasje. Ligger i kryss Djupdalsfaret/Stubben. Innkjøring til huset via Stubben.

62 82 37 09 (p)62 97 81 35 (a)917 02 486

29

Hvem Hva Hvor TelefonHovig, Ellisiv Etatssjef Eiendom og

SamfunnLeder evakuerings- og innkvarteringsteamKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Hukavegen 18, 2123 Bruvoll

(gnr/bnr 29/64)

Gamle Holt skole

907 90 12862 97 18 83

Tlf samboer:916 74 730

Holt, Gro Irene Etatssjef Oppvekst og KulturKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Egnervegen 226, 2040 Kløfta (gnr/bnr 69/14 – Ullensaker)

Grått hus, valmet tak, dobbel garasje og carport

928 17 959 (m)63 98 61 79 (p)906 44 931 (ektemann)

Standerholen, Randi

Etatssjef Helse og OmsorgPsykososialt kriseteamKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Tjernsligrenda 20, 2133 Gardvik (gnr/bnr 50/100)

995 28 512 (m)

Brunæs, Kari Leder ServicekontoretLeder InfoteamKriseledelsenAdministrasjonshuset

Svennebyvegen 642120 Sagstua

(gnr/bnr 38/87)

414 20 990

Saugnes, Steinar

BrannsjefKriseledelsenBeredskapsrådetAdministrasjonshuset

Songneslykkja 55, 2120 Sagstua

(gnr/bnr 8/16)

995 28 580

Anjum, Neelam Sarwar

Kommunelege 1Psykososialt kriseteamKriseledelsenBeredskapsrådetLegesenteretThorvald Meyers Minde

Bekkefaret 2 B2052 Jessheim

472 67 792

Sillerud, Brede B.

Statens vegvesen Brede.sillerud@vegvesen.no(Bregnevn. 14, 2208 Kongsvinger)

62 81 05 4499 52 79 20

Møllerud, Mads Hansen

Eidsiva energi (postboks 4100, 2307 Hamar)

Langrekken, Inge

HV-05, Opplandske ( Terningmoen Leir, 2403 Elverum)Østre Solørvn. 8, 2211 KongsvingerInge.langrekken@berggren.no

(62 4082 50, 90 11 37 70)

990 96 533

30

31

Hvem Hva Hvor TelefonJulsrud, Grete Beredskap i

nærmiljøet (BIN)Lundvegen 15, 2120 Sagstua 957 06 212

Nordvik, Ole B.

LensmannKriseteamLennsmannskontoretRepresentant politidistriktet

62 97 80 00Vakttelefon:62 53 90 00Privat mobil:

Nylænder, Thore

Sivilforsvaret Villa Greaker2212 KongsvingerThore.Nylaender@dsb.no

62 55 53 8097 11 49 0062 81 49 00 (p)

Høiby, Trond Erik

Norsk Folkehjelp Fasanv 62120 Sagstuanfodal@nofo.org

91 15 33 17

Taugbøl. Line Mattilsynet (Regionkontoret Hedmark og Oppland, 2380 Brumundal)

Strandberg, Tore

GIVAS

Enerhaugen, Geir Olav

Sykehuset Innlandet, Ambulansen

(Nic. Hellandsgt. 3, 2319 Hamar)

Holt, Ole Theodor

Juptjenn vannverk Solheim, 2123 Bruvoll

32

Revisjon av beredskapsplanFormålet er å sikre gode rutiner for en regelmessig gjennomgang av beredskapsplanen for å sikre at:- Beredskapen er i henhold til krav fra myndighetene- Beredskapen er i henhold til de mål kommunen har satt seg- Rutiner som er utarbeidet følges i praksis.

Mål- Kommunen har en dokumentert beredskapsplan revidert/oppdatert i løpet av

siste år, signert av ordfører og rådmann.- Beredskapsplanen bygger på en dokumentert og datert ROS-analyse.- Det er gjennomført øvelser siste år. Disse er dokumentert og evaluert.

Beredskapsplanen skal inngå i internkontrollsystemet. Rapportering av status på beredskapsarbeid skjer i rådmannens årsmelding, etter en årlig systemrevisjon.

Beskrivelse

Det tas en årlig gjennomgang i beredskapsrådet av planen for å vurdere:

Målsetningene: Fungerer de i praksis og er de dekkende for den beredskap kommunen bør ha

Organisasjon og ansvar: Er arbeidet organisert hensiktsmessig, slik at målene nås. Er det utarbeidet gode rutiner for å følge opp myndighetenes krav og arbeidsmålene?

Oppfølging: Blir rutinene for ajourhold fulgt i praksis og er de gode nok?

Opplæring og øvelser: Er planene testet, hvilke forbedringspunkter ble funnet og er disse fulgt opp med nødvendige korrigerende tiltak?

Kriser og uønskede hendelser: Har det funnet sted situasjoner hvor hele eller deler av planverket har vært brukt. Er dette evaluert og er forbedringspunktene fulgt opp?

Integrering: Er beredskap integrert i kommunens ordinære virksomhet og planprosess?

Rådmannen har ansvar for å innkalle til og forberede møtet.

Følgende tilsynsmetoder kan benyttes: - Gjennomgang av analyser, rutiner, budsjetter, kriseplaner og andre planer- Intervju med personer som har oppgaver i henhold til planen for å finne ut i

hvilken grad de kjenner oppgavene og vurderer gjeldende praksis

33

- Kontroll av konkrete forhold med betydning for beredskapen, som for eksempel nødstrømsaggregat og lokaler for kriseledelsen

- Krisehåndteringsøvelser for å undersøke om kommunens beredskap faktisk virker

KorrigeringerKorrigering av beredskapsplanen følger det ordinære IK-system for endring og supplering av dokumentasjon. Ved gjennomgang av planen oppsummeres behovet for korrigeringer og ansvaret for gjennomføring fordeles.

I mange tilfeller kan forbedringspunktet rettes opp umiddelbart. I andre tilfeller kan det være nødvendig å - endre beredskapsmålene slik at disse bygger på et realistisk grunnlag- endre organiseringen av beredskapsarbeidet- endre planer og rutiner- heve kompetansen hos personell med beredskapsoppgaver- endre rammebetingelsene, bla. ressurstilgang, opplæring mm- foreta investeringer for enten å redusere visse risikoer eller for å bedre evnen

til krisehåndtering- revidere risiko- og sårbarhetsanalyser

Det er viktig å melde eventuelle behov for støtteressurser til Sivilforsvarsdistriktet, Helse Øst eller andre samarbeidspartnere ved rullering av plan eller oppsummering av øvelser.

34

Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanlegging og arealdisponering

Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen handler om de grep vi tar i den langsiktige planleggingen for å redusere risiko og gjøre lokalsamfunnet mer robust overfor alvorlige påkjenninger. Kommunen skal ta sikkerhets- og beredskapshensyn ved utbygging av areal, kommunikasjoner og forsyningssystem, samt ved utrustning ved samfunnsviktige funksjoner. Beredskapsmessige hensyn skal vurderes i alle arealplaner og dispensasjonssaker i Nord-Odal kommune.

Slike hensyn veier også tungt ved plassering av kommunikasjonsanlegg og utbygging av tosidig forsyning av strøm og vann.

Øvelse i beredskap

Øvelser er et viktig element for å sikre bedre håndtering av hendelser som ansatte normalt ikke får trening i. Det er muligheter for mange former for øvelser som kan tilpasses hva beredskapsrådet eller kriseledelsen mener er nødvendig Det finnes langt flere øvelsesformer enn fullskala øvelser f. eks varslingsøvelser, kurs/øving av informasjonsansvarlige m. m, som er langt mindre ressurskrevende enn fullskala øvelser.

Det skal gjennomføres øvelse hvert annet år. I løpet av 10 år skal alle deler av beredskapen være berørt.

Ansatte med spesiell rolle i beredskapsarbeidet skal minimum:- Øve spesielt på sin egen rolle- Trene på varsling, organisering og håndtering- Kjenne rutinene og hovedtrekkene i organiseringen innen de ulike støttegruppene

Drift ved høyt personellfravær

Det kan oppstå situasjoner som medfører høyt personellfravær. Pandemi er et slikt eksempel, hvor det skisseres situasjoner med fravær på 40 % over mange uker.Dette er en situasjon i forhold til kriseberedskap og krisehåndtering for å opprettholde livsviktige oppgaver som liv - helse og sentrale kommunale funksjoner.

Alle former for tjenester følger normal organisering med ansvar som under vanlige driftsforhold. Rådmannen vil ha ansvar for personell for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner i kommunen.Alle kommunale tjenester vil bli berørt og drift om legges om i en slik situasjon. Kriseledelsen vil ha ansvar for å vurdere stengning av skoler, barnehager etc.

35

Det er utarbeidet et skjema, som viser vurdering av helt sentrale funksjoner i kommunen og hvilket personalbehov som vurderes å være helt nødvendig.

Alle ansatte kan få endrede oppgaver for å løse kritiske oppgaver i en krisesituasjon. Bruk av friske faste vikarer, ferievikarer og pensjonister vil være aktuelt. Oversikt over vikarer er på hvert enkelt arbeidssted.

Tilfluktsrom

Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som vil kunne redusere skadeomfanget på sivilbefolkningen som følge av krigshandlinger. Rommene er bygget i perioden fra annen verdenskrig og fram til slutten av 1990 tallet. Kvaliteten på rommene varierer som følge av at de er bygget under ulike forskrifter med ulike krav. Det finnes to kategorier rom relatert til bruken; offentlige og private.

Offentlige rom er bygget for å kunne gi beskyttelse for allmennheten, ved at de menneskene som måtte befinne seg i nærområdet kan søke beskyttelse når alarmen går. Offentlige rom eies og vedlikeholdes av kommunene. Private rom er bygget og dimensjonert for å kunne gi beskyttelse for de menneskene som normalt oppholder seg på respektive eiendom.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private rom.

Det er for tiden stopp i videre utbygging av tilfluktsrom. Det er imidlertid fortsatt et krav at eksisterende tilfluktsrom skal vedlikeholdes. Det ligger også et krav om bygging av tilfluktsrom ved privat utbygging av en viss størrelse. Dispensasjon fra krav om bygging av tilfluktsrom skal i prinsippet gis ved byggesaksbehandling.

Krav til bygging av tilfluktsromPrivate tilfluktsrom skal bygges: ved oppførelse av bygg med mer enn 1000 m2 bruksareal, ved tilbygging, påbygging eller underbygging når bruksarealet øker med mer enn 1000 m2

Krav om bygging kan frafalles, når kommunen har godkjent bygget som midlertidig eller når det foreligger begrenset brukstid eller andre særlige omstendigheter. Det kan også knyttes betingelser til dispensasjon fra krav om bygging av privat tilfluktsrom. Det er for tiden stopp i videre utbygging av tilfluktsrom, i påvente av nye statlige retningslinjer. Dispensasjon fra krav om bygging av tilfluktsrom skal i prinsippet allikevel vurderes ved byggesaksbehandling.

Vedlikehold av tilfluktsromTilfluktsrom som er bygget etter tidligere forskrifter skal fortsatt holdes ved like etter de forskrifter som gjaldt da byggetillatelse ble gitt, selv om de er i bygg eller områder der det ikke lenger kreves tilfluktsrom.

36

Den som er ansvarlig for vedlikehold av tilfluktsrommet skal ved regelmessige inspeksjoner sørge for at tilfluktsrommets verneevne ikke forringes. Slitte eller defekte komponenter skal utbedres eller skiftes ut

Når det ved beredskap beordres klargjøring av tilfluktsrom, skal fullstendig vedlikeholdsinspeksjon gjennomføres. Blant annet skal det ved funksjonsprøve kontrolleres at de tekniske installasjoner m.v. virker slik det er forutsatt. Eventuelle mangler skal straks utbedres

Bruk av tilfluktsromTilfluktsrom kan i fred utnyttes til ethvert formål under forutsetning av at rommets beskyttende evne ikke reduseres og rommet kan klargjøres som tilfluktsrom i løpet av 72 timer.

Tekniske krav til nye tilfluktsrom Ved bygging av nye tilfluktsrom skal utformingen fylle krav fastsatt av direktoratet for sivilt beredskap. Blant annet skal kravene under oppfylles:

Tilfluktsrom skal ha ventilasjonsanlegg som muliggjør kontinuerlig opphold i rommet i 6 timer under de fastsatte belastninger ved å forsyne anlegget med frisk luft, fjerne brukt luft og eventuelt varme- og fuktighetsoverskudd, fjerne eventuelle radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler fra den luft som tilføres og skaffe overtrykk i anlegget for å unngå inntrengning gjennom utettheter.

Tilfluktsrom skal ha sanitærtekniske installasjoner som muliggjør kontinuerlig opphold i rommet i 6 timer under de fastsatte belastninger ved at det er forsyning av rent vann, nødvendig sanitærteknisk utstyr og avløp for kloakk.

Tilfluktsrom skal ha sterk- og svakstrømsinstallasjoner som muliggjør kontinuerlig opphold i rommet i 6 timer ved de fastsatte belastninger ved at det er tilførsel av elektrisk kraft utenfra og nødstrømsforsyning i de tilfelle dette er nødvendig

Det skal være nødvendig opplegg for lys, varme og drift av apparater og utstyr i rommet

Det skal være opplegg for nødvendig sambandsutstyr.

Krav til eksisterende tilfluktsrom avhenger av hvilke forskrifter som gjaldt da tilfluktsrommet ble bygget. Er det usikkerhet knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende tilfluktsrom kan sivilforsvaret lokalt kontaktes.

37

Innhold sanitærskrin tilfluktsromAntall Enhe

tBandasjesakerPlastkomperesser, Kvikkplaster el.lignende (6 cm x 0,5) 1 stkPlaster (5 cm x 5 cm) 1 rullEnkeltmannspakke (12 cm x 12 cm) 4 stkTrekanttørkle 6 stkGasbind ( 6 cm x 5 m) 6 stkKompresser (10 x 10 cm), 16 lags, pakker à 5 stk 6 stkSikkerhetsnåler 24 stkKompresser, mattellisert, (ca 35 x 45 cm) 2 stkMedisinflaske tom (1 l) 1 stkInstrumenterSaks, rustfritt stål 1 stkPinsett, anatomisk 1 stkVæskebehandling ved sirkulasjonssvikt (sjokk)Natriumklorid (koksalt) 150 gMåleskje, plast 5 mlMerknad: Ved sirkulasjonssvikt (sjokk) etter brannskader er 5 ml natriumklorid til 1 liter vann passe styrkeDiverseDrikkebeger (plast/papp) 50 stkToalettsåpe 2 stkHåndkle, bomull 1 stkStearinlys 1 stkFyrstikker 1 eskeFørstehjelpsbrosjyre/veiledning 1 stkVannrensetabletter for rensing av 50 l vann, type Puritab, Micropur eller lignende

Sanitetsskrin oppbevares på et tørt sted

38