1Berlevågingen

Nr 52 2-2006 14. årgang

Lokalmagasinet for Kongsfjord og Berlevåg

Berlevågingen

Løssalg kr 50Løssalg kr 50Løssalg kr 50Løssalg kr 50Løssalg kr 50

2 Berlevågingen

Frivillighetssenter opprettes i BelomorskFlere av Berlevågs beboere har ytret ønske om athjelp til vår vennskapsby Belomorsk bør rettes motde som virkelig trenger hjelp.Norsk FolkehjelpUngdom Berlevåg ved Mai Elise Hammer,Christina Hauge, Marie Samuelsen, Hege Karlsenog reiseleder Vidar Aas var derfor på besøk hosNorsk Folkehjelps Hovedkontor i Murmansk iovergangen til mai for å opprette forbindelser medtanke på oppstart av etfrivillighetssenter iBelomorsk.

AV VIDAR AAS

På grunn av sendrektighet ibyråkratiene i våre to land, vildet antagelig ta to år førfrivillighetssenteret står klart.Senteret skal finansieres avBarentssekretariatet gjennomNorsk Folkehjelp i Russland.Det vil bli ansatt en leder ioppstartsfasen lønnet mednorske midler samt finansiertleie av et større boligkomplekssamt betalt for oppussing ogtilrettelegging forformålet.Mange funksjoner

Vaskemaskiner er kanskjedet viktigste som kjøpes inn damange må vaske tøyet sitt ielvene som renner gjennomBelomorsk, også vinterstid. Åha et sted å kunne vaske bådeseg selv og tøyet sitt vil væreveldig god hjelp for fattige iBelomorsk. Det blir også ensystue med symaskiner ogannet utstyr så fattige også haret sted å reparere tøy og tøy-/lærgjenstander. Det diskuteresogså å ha noen sengeplasser forå drive et krisesenter for ofreetter vold i hjemmene samt forvoldtektsofre. Det er ikke snakkom noe behandlingsapparat,men et tilfluktssted for barn ogkvinner som trenger et sted å bomens de anmelder forhold ogforhør blir foretatt. Behovet foret slikt senter er stort iBelomorsk på grunn av høyarbeidsledighet, myerusmisbruk og en høy andelminstepensjonister som fårrundt 500,- kr i måneden.

Minstepensjonister vil få etsted å kunne møtes hvor det gåran å lage litt mat. De som ikkehar penger til mat vil kunne få

råstoffer til selv å lage segsuppe, pannekaker, kaffe ogannen billig mat som de spiserpå senteret. Frivillige vil ha envaktordning for at tyverier skalunngås, og for at de som trengerdet skal få litt hjelp. Datastøttegir ungdomskontakt

Det spesielle for senteret iBelomorsk blir at det alleredeer opprettet en ungdomsgruppetilsvarende vår ungdomsgruppesom blir tilknyttet senteret. Denene datamaskinen ungdommeni Berlevåg samlet inn penger tili julen, er overrakt denneungdomsgruppen for at vi skalkunne kommunisere overinternett. Vi retter stor takk tilalle som støttet innkjøpet avdenne datamaskinen samt densom er utplassert påbarnehjemmet i Belomorsk.Kommunen har tross gjentattesøknader hittil ikke støttetjuleinnsamlingen, men vi håperdette skjer innen kort tid slik atpersonlige utlegg på kr 2000,-blir dekket. Kommunen harimidlertid bevilget 12 000,- krtil at ungdom fra Belomorskkan komme til Berlevåg ibegynnelsen av juli. Dette er tilstor hjelp for at kontakteropprettes slik atfrivillighetssenteret kan drivesså optimalt som overhodemulig. Nå får vi anledning til åkurse frivillig ungdom forformålet. Kanskje vi i løpet avde to årene det tar å opprettesenteret kan kurse tilstrekkeligrussisk sanitet til frivilligambulanse- og invalide-transport i Belomorsk?

Dette senteret blir detåttende som opprettes iRussland, og russere mederfaring fra de tre sentrene iMurmansk er allerede i gangmed å hjelpe vår vennskapsbymed opprettelse av senteret der.

Under vårt besøk i Belomorsknylig var to russere med fraMurmansk og innledet dettearbeidet. Ungdomsgruppa vår harallerede holdt det førstetrafikkulykkekurset i Belomorsk.

Reisebrev:

Russlandstur medNorsk FolkehjelpsUngdom Berlevåg

24.april-2.mai var Marie, Mai Elise, Hege, Christina og Vidarpå tur rundt i Russland. Da vi dro til Russland hadde vi mangetanker og forventninger om hvordan landet så ut, og hvordanfolket kom til å være. Vi visste ikke så mye om landet, og det bleikke bedre da vi fikk vite at vi skulle bo hos totalt fremmederussere som ikke kunne norsk eller engelsk.

Litt nervøse møtte vi vertsfamiliene våre, men det skulle snartvise seg at de er noe av det vennligste folkeslaget vi har værtborti.Vi var innom folkehjelpshuset i Murmansk, hvor vi fikkvite litt om hva de driver på med, og ble kjent med de som jobberder.

Da vi var i vennskapskommunen Belomorsk, delte vi ut endatamaskin til biblioteket de har der, og hadde førstehjelpskursfor barna som hadde møtt opp. Det var både lærerikt og morsomt,og det virket som barna hadde det gøy.

I løpet av denne turen så har vi fått se at Russland er mye merenn bare kriminalitet,sprit og forurensning.Vi har fått se ogoppleve både fine og mørkere sider av Russland, lærte om russiskkultur og levemåte, og vi har fått mange nye venner.

Dette er en tur som anbefales!

Mai Elise Hammer

Ungdomsleder

3Berlevågingen

BerlevågingenPostboks 1519980 Berlevåg

Bankkto.: 4950 07 04550Abonnement kr 175,- pr år

Utlandet kr 275,-

Lokalmagasin for Berlevåg og Kongsfjord

Distribueres gratis til alle husstander og næringsliv iBerlevåg Kommune. Sendes over hele landet via

abonnement

Ansvarlig utgiverMedieforeninga Berlevågingen

Svein-Harald RobertsenredaktørTlf privat 78 98 10 72e-post: svein.roberts@c2i.net

Gunnulv Haugeredaksjonssjef/lay-outTlf jobb 78 98 11 99

privat 78 98 16 04e-post: gunnulv@start.no

Erik BrøskeSkribent, kommunalt stoffTlf 78 98 17 38e-post: erik-br@online.no

Hans LarsenAbonnement, fotografTlf 78 98 10 51

Gunnlaug JohansenBerlevåg HavnemuseumTlf 787 82 055

Berlevågingen trykkes vedDagfinn Hansens Trykkeri,

Kirkenes

Abonnement for utenbygdsboende

Et års abonnement koster kr 200,-. Beløpetbetales inn på konto 4950 07 04550. Husk åskrive hva beløpet gjelder og hvemabonnementet gjelder for!

Redaksjonen

ForsidebildetForsidebildet denne gang er tatt avSvein HRobertsen den 13. juni. Noen badenymfer mentesommeren var kommet! Badenymfene er MarieSamuelsen og Hege Karlsen. Christina Hauge badetogså, om ikke så aktivt som disse to.

StoppStoppStoppStoppStoppkkkkkulturødeleulturødeleulturødeleulturødeleulturødeleggggggggggelseelseelseelseelse

I forbindelse med moloreparasjonen har Kystverket ikketatt med reparasjon av betongdekket og manglendebrystvern. I et brev til Kystverket har kommunen anmodetom at dekket blir reparert.

Brua ut til Svartoksmoloen er i en farlig dårlig forfatning.Berlevågingen er blitt kjent med at man her planlegger årive brua for så å fylle igjen, og legge rør som sjøen kankomme igjennom. Dette vil etter vår mening værekulturødeleggelse på grense til kulturvandalisme Kystverketikke kan være bekjent av.

Moloene med tilhørende konstruksjoner, - blant annetbroene som ble brukt til jernbanedrifta, er del av berlevågsdokumenterbare og levende havnehistorie, og berørerberlevågs egenidentitet. Konstruksjonene er egenartede.Brua man tenker å erstatte med en slags vanlig stikkrenne,er en vakker og særegen konstruksjon med flott steinsetting,skråstilte trebjelker og stålbjelker som bærere, og slikebyggverk lages ikke lenger. De er rene kunstverker – byggeti en tid da man tok seg tid til estetisk byggekunst. - Ja, fordisse konstruksjonene er byggekunst i ordets rette forstand.

Moloene og anleggene tilknyttet de er viktige både inæringshistorisk - og kulturhistorisk betydning.

Kystverket kan da ikke forlate Berlevåg med halvgjortarbeid på Svartoksmoloen som knapt er tilgjengelig forlokalbefolkninga og tilreisende som alltid har likt å gå turerut på den. Reparer dekket og få brystvernet på plass! Ogreparer brua slik den originalt fremstår!

Signe Astrup fikkfeil navn

I forbindelse med artikkelen om den nye pleie- ogomsorgstjenesten i forrige nummer av Berlevågingen, side18, kom vi i skade for å gi feil navn på en av beboerne påalderspensjonatet. Signe Astrup heter selvfølgelig hun vipå bildet har navngitt som Signe Hammer. Vi beklager!

4 Berlevågingen

Even Rise om Kongsfjordelva:

- EN K- EN K- EN K- EN K- EN KONGE BLONGE BLONGE BLONGE BLONGE BLANT LANT LANT LANT LANT LAKSEELAKSEELAKSEELAKSEELAKSEELVERVERVERVERVEREven Rise (f.1934) er kalt det norske fluefiskets grandold man. I løpet av de siste 20 årene har han skrevet oggitt ut i alt åtte bøker om sin store lidenskap. For mangeberlevåginger er han også kjent som vikarierendetannlege et par perioder, opphold som han i sterk gradkombinerte med å gjøre seg godt kjent medfluefiskemulighetene i vårt distrikt. Hans hittil sistebok heter ”Fluefiske året rundt”, er på 200 sider ogutgitt på Naturforlaget i 2005.

BOKOMTALE V/ ERIK BRØSKE

I bokas forord, som er datertBerlevåg juni 2005, fortellerEven Rise om mange positivetilbakemeldinger fra lesere somi løpet av hans tjue årsforfatterskap har gitt uttrykk forå ha satt pris på hansberetninger omfiskeopplevelser i Norge, påNew Zealand, i Argentina ogandre steder rundt om i verden.Responsen gjør at han fortsattpå sin måte ønsker å formidlefiskeglede og stimulere til øktaktivitet med fluestanga. Hantar en sveip rundt om tileksotiske fiskeopplevelserrundt om i verden, for så åavslutte forordet med: ”…Langs Finnmarkkysten stimersjørøya opp i elevene som aldrifør. Eller hva med noenfiskedøgn i den legendariskeKongsfjordelva?” Even Risesberetninger og godefiskehistorier vil pirre enhverfluefiskers forventninger til dengode opplevelsen ved elva, vedvannet eller sjøen. Bådenybegynnere og veteraner i denedle fluefiskekunsten har heltsikkert mye å hente ved å få delehans lange erfaring og solidekunnskaper.

Fra Patagonia tilKongsfjorddalen

I ”Fluefiske året rundt” tasvi med til ”Athols lagune”,regnbueørretfiske og kildeelverpå New Zealand, til eteventyrlig fiske på Smøla, tilfangsting på rømt oppdrettslaksi Altafjorden, til det forfatteren

kaller ”utkantørret” iØksfjordområdet, om veien tilde gode elevene i Varzuga påKola, til harr-fiske iGudbrandsdalslågen og ikkeminst til ørret-eldoradoetPatagonia i den sørlige delenav Argentina. Men nærmerehalvparten av boka handlerom Even Rises opplevelserog fluefiskerkjærlighet tilelver, vann og vassdrag ivår egen kommune; tilK o n g s f j o r d e l v a ,Storelva, Rundvann ognavnløse småvann iBerlevåg- ogKongsfjordområdet. Kapitleneherfra har forlokkendeoverskrifter som ”Storrøyelangs veikanten”, ”Røya somvandrer” og ”En konge blantlakseelver”. ”Kongen” er idenne sammenhengenKongsfjordelva. Både tekst ogikke minst en rekke flottenaturbilder må jo virke sværtforlokkende for de mangefluefiskeentusiastene somutvilsomt har lest eller vil leseboka. PR-verdien forBerlevågdistriktet somfiskeeldorado er uomtvistelig.

Noen vil kanskje rynke littbekymret på øyenbrynene. Vilvi bli ”invadert”, vil for mangeta fluestanga og flueboksen oglegge kursen motKongsfjorddalen, Kongsfjord,Berlevåg og Storelva? Vi fårikke tro det, men derimot ta imot med stor glede ogentusiasme all stedsreklamensom gis på bokkjøpet. Vi regner

med at så vel Berlevåg Jeger-og fiskerforening som andresom har forvaltningsansvar forelver og vann i vårt distrikt,fortsatt vil gjøre en glimrendejobb med å ta fornuftig vare pånaturressursene. Even Risesbok gir for øvrig en sterkanerkjennelse og rosendeomtale av dennaturforvaltningen somgjennom årene er utført. Bokaer ellers opplysende når detgjelder lov og regelverk forfisket, værforholdenesbetydning, og selvsagtfluebindingen og utøvelsen avfluekastingens edle kunst.

Kongen blant lakseelver

Her fortelles om røyevann,fjerne som nærliggende, medgode fangstmuligheter mensom ofte også er en prøvelse fortålmodigheten. Vi får høre om

Storelvas tidligerestatus som en av de bestesjørøyeelevene i Øst-Finnmark,og også om en forklaring påhvorfor denne elva ikke lengerer særlig ettertraktet somrøyeelv. Rise beskriverRundvannet som ”..et vann sompå denne tiden (juli) er fullt avblank sjørøye på mellom enhalv og halvannen kilo”. Herfrahar han skildringer som gjørhans fiskeopplevelser bortimotlevende for leseren.

Et av de mest omfattendekapitlene i ”Fluefiske åretrundt” handler omKongsfjordelva, i følgeforfatteren altså selvesteKongen blant lakseelver!”Kongsfjordelva er en elv til åbli glad i”, sier han. Videre at”… måten denne elva drives påburde være et eksempel tiletterfølgelse”. Rise halvt spøker

5Berlevågingen

Tid til å ta vare på seg selvhelse - velvære - skjønnhetBalanse mellom kropp og sjel

Grønnegt 27, Tromsø tlf 777 53400Løkkeveien 9, Alta -telefon 78 44 53 55

www.essens-dagspa.com

med at jeger og fisker-foreningaheller burde kallesK o n g s f j o r d e l v a sVenneforening, fordi han harinntrykk av at 90% avaktivitetene er fokusert på åorganisere fisket i elva på bestmulig måte. Forfatteren menerat Kongsfjordelva ilaksesammenheng er helt unik,og må bevares slik den er i dagfor enhver pris. Dette fordi elvaer helt selvproduserende,gyteforholdene er optimale ogproduksjonen av lakseunger erenorm.

Mink, sel og tjuvfiskere

Fortsatt i følge forfatterenhar Kongsfjordelva trehovedfiender: Mink, sel ogtjuvfiskere! Tjuvfiskere blir detmindre og mindre av, noe somhenger sammen et aktivtpatruljerende oppsyn, som slårhardt ned på dem som blir tattpå fersk gjerning.Fiskestrekningene langs elvablir omtalt og til dels analysert;som Sukkertoppen, Svartholla,Langholla og Tullholla. Ymseutgaver av selvlagde og merprofesjonelle laksefluer får sinevurderinger, og forfatterenrøper å ha fått mye informasjonom elva av Stig, Eline, Kim,Roar, Dan, Asbjørn og andrelokalkjente lakseentusiaster.

Rise avrunderhyldestkapitlet tilKongsfjordelv med å fortelleom sine ”døgn” i elva slik: ” Ethalvt dusin laks på fem dagerer vel egentlig ikke så mye åskrive hjem om……. Men varjeg ikke hekta på laksen før, såble jeg det likevel til gangs iløpet av dagene mine i ”kongenblant lakseelevene”.

Boka anbefales både frelsteog ennå ufrelste fluefiskere!!!

Ny arkeologisk utgravingI begynnelsen av juli blir det ny arkeologisk utgraving i Berlevåg. Dennegangen vil man avdekke en nausttuft, like ved der man gravde utmangeromstuften i Skånsvika,. Også ei hellegrop og en telltplass kan kanbli gjenstand for undersølelser i den vel ukeslange utgravingsperioden.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Gørill Nilsen og StephenWickler, begge tilknyttetTromsø Museum, står forutgravingen som vil foregå eiuke i Skånsvika. Først og fremster det nausttuften som skalundersøkes. Denne ligger likenedenfor mangeromstufta somble gravet ut for et par år siden.Mangeromstuften er tidfestet tilomkring middelalderen, rundt1200-tallet. Gørill forteller tilBerlevågingen ar det godt kanvære en sammenheng mellommangeromstuften og

Sametinget har bevilget70.000 kroner til utgravinga iBerlevåg.

De som er interesserte iutgravinga, gjerne må takontakt, oppfordrer Gørill. Ogom det skulle være en ellerannen som kunne tenke seg ågrave sammen med dem, såville det hjulpet i arbeidet i denuken de har til rådighet.

Gørill sier hun gleder seg tilgjensyn med Berlevåg. For endel år siden var hun sammenmed Mia Krogh påregistreringsarbeid. Miaarbeider innen arkeologi, og eroppvokst i Kongsfjord.

Mobilnummeret til GørillNilsen er 97 55 83 38.

nausttuften – noe utgravingakan være med å avsløre.

I den grad tida og resursenestrekker til vil det bli gravet ihellegropa og eventuelt ogsåteltplassen.

NYE UTRAVINGER: GørillNilsen og Stephen Wicklerskal grave like vedmangeromstuften i Skonsvik,etter det som kan være ennausttuft. Avhengig avtidsbruk skal de også grave ien hellegrop og i en teltplass.Og de tar gjerne i motgravehjelp!

Johannes Nilsen Handleri ASVærvn 59 9970 Mehamn

Tlf 784 97 849

Hos oss får du blant myeannet kjøpt Berlevågingen!

6 Berlevågingen

NyboligNyboligNyboligNyboligNyboligen ken ken ken ken klarlarlarlarlar

Den nye presteboligen står nå ferdig. Det som skulle være en reparasjon og helrenovering av den gamleboligen ble til sanering og bygging av et helt nytt hus. Men så har det blitt en svært moderne bolig somstår klar til å huse nypresten som kommer til høsten.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Berlevågingen var meddaglig leder i Berlevågprestegjeld, Åse KKampesveen Letrud, og leder imenighetsrådet, May-RandiNilsen, på visning i den nyeboligen på nærmere 160kvadratmeter.

Bygget er en modernegenerasjonsbolig, det vil si atden er tilpassetfunksjonshemming, ogtilfredsstiller nye krav tilbyggestandard. God isolasjon igolv, vegger og tak vil bidra tiladskillig lavere fyringsutgifterenn i den gamle boligen hvorvinden omtrent blåste tversigjennom.

Inne i huset finner man gang,stue, kjøkken, bad, tre soveromog et kontor. Kjøkkenet er stortog moderne utstyrt, og frakjøkkenet går en balkongdør uttil en veranda på baksiden avhuset. Stua er normalt stor oglys, og har karnappvinduer medutsikt mot kirka og deler avBerlevåg med havet utenfor.Badet er digert, og utstyrt medet stort badekar, dusj og toalett.Det eneste som manglet var

trappa ned til kjelleren der detblant annet finnes dampbad.Men den skal være på plass idisse dager.

May-Randi og Åse er beggesvært fornøyde med atk o m m u n e nbygget ny boligda det viste segat den gamlepresteboligenvar i så dårligforfatning atman valgte årive den. Og desynes det er etet svært så flotthus Berlevåg nåtilbyr somprestebolig. Atden gamleboligen blerevet og ikker e n o v e r ts k j e d d eforøvrig ikkeu t e nkommentarer og avisinnlegg.Men den nye boligen tilomkring 2 millioner kroner bleikke dyrere enn det ville blitt ireparasjons- og

rehabiliteringskostnader av dengamle. Det er Berlevåg Byggsom har bygget den nyeboligen.

Berlevåg har stått uten presti ett år nå, men med nyboligen

klar vil den færøyske presten,Hans Eilert Hammer, tiltrå sinprestegjerning i Berlevågprestegjeld i september.Sammen med kona, som er født

i Berlevåg, og de fire barna, vilnok den nybygde presteboligenbidra positivt i møte med nymenighet i nord.

MODERNE BOLIG: -Menighetsrådsleder May Randi Nilsenog daglig leder Åse K. K. Letrudinspiserer der nye kjøkkenet og ser velfornøyde ut.

7Berlevågingen

… og borte ble den!Isbjørnjakta i Berlevåg ble slått stort opp ibåde TV, radio og presse. Men oppstyret fortokseg raskt da ingen isbjørn ble funnet eller sett.I fjor en sensasjonell brunbjørn i Berlevåg. Nåen isbjørn. Det neste blir vel den avskyeligesnemannen!

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Dette minner om historia omfjæra som ble til fem høns –eller kanskje heller motsatt. Nåskal man ikke kimse av enisbjørn som absolutt kan værelivsfarlig, - og spesielt om dener sulten. Skulle det vært en

isbjørn som forvillet seg tilfastlandet må vi regne med atden var nettopp dét – sulten! Forborte fra sitt eget mat-territorium ville bjørnen sværtsannsynlig fått problemer medå skaffe seg føde.

Lite ante Geir Mæhle om detstore oppstyret han startet dahan om morgenen 19.mai, frahuset sitt på Granbakken,observerte et stort og hvitt dyr iberget et par hundre meterbortenfor. Han meldte fra tilpolitiet om observasjonen dahan tenkte på at om dette varen isbjørn – men dét var han

ikke sikker på – så kunne detvære farlig så nærtb e b y g g e l s e n .Redningshelikopteret ble tilkaltfor å søke i området, og historiaom en mulig isbjørn i Berlevågbegynte å rulle.

Nå i ettertid vil vel de flestetro at det dreide seg om en storhund som av forståeligegrunner kan forveksles medisbjørn under vanskeligeobservasjonsforhold.

Den som i hvert fall kanvære glad for at det ikke varisbjørn som ble observert ernok isbjørnen selv. Uansett omden hadde sultet i hjel eller blittskutt – en hvit skinnfell haddeblitt dens skjebne!

Reisebyrået Edv. Fjærtoft ASTelefoner:

Flyplassen 78 98 13 38Sentrum 78 98 13 31

Uten ekstrakostnader for deg som reisende!Uten ekstrakostnader for deg som reisende!Uten ekstrakostnader for deg som reisende!Uten ekstrakostnader for deg som reisende!Uten ekstrakostnader for deg som reisende!

Fly- og hurtigrutebilletter, hotell-

bestillinger i Norge

Frakt, dør- til dørtjenester - Kull -

marinegassolje - smøreoljer

AGENT FOR STATOIL SKIPSDIESEL

FRAKT- OG REISESPESIALISTEN

Nå får du de billigste flybilettenehos oss også, ikke bare på

Internet!

Nyhetsportal lagetav berlevåginger,

for berlevågingerVi har siden oppstarten 24. februar

2006opplevd et jevnt tilsig av

nyhetshungrigesom ønsker å vite mer om hva som

skjer i BerlevågHer finner du: Gjesteboka, forumet,

nyheter, fotogalleriet,kulturkalender, chat, webkamera og

mye mer

Redaktør Jan Einar Straumsnes:janeinars@yahoo.no

Webmaster Arnt Eirik Hansen:arnt_e_hansen@yahoo.com

8 Berlevågingen

Anne

Grethe's

Strikkeservice

ALT AV STRIKKEVARERSALG AV GARN

BERLEVÅGGENSEREN

Øvrevn. 8 9980 Berlevåg Tlf 78 98 16 17

Flott markering i Berlevåg:

Den internasjonale sykDen internasjonale sykDen internasjonale sykDen internasjonale sykDen internasjonale sykeeeeepleierpleierpleierpleierpleierdadadadadagggggenenenenen

Sykepleierne i Berlevåg markerte 12.mai deninternasjonale sykepleierdagen på en imponerendegrundig, opplysende og lærerik måte. Et vesentliginnslag i markeringen var åpningen av et eget romved Berlevåg Helsesenter for alvorlig syke ogdødende pasienter og deres pårørende.

AV ERIK BRØSKE

I tillegg til en solid innføringi sykepleiernes ansvarsområderog hverdag, fikk også detl o k a l h i s t o r i s k esykepleierperspektivet sinrettmessige plass undertilstelningen på BerlevågHelsesenter. I en sliksammenheng er Berlevåg i denheldige stilling å ha den aktiveveteranen Bergljot Elisesussensom en nærmest utømmeligkilde med minner fra et langtog innholdsrikt sykepleierliv,fra da hun kom til kommunenpå slutten av 1950-årene ogfaktisk helt fram til i dag. Fradisse snart 50 årene gav hunmange interessante glimt somfortalte om skiftende tider, stortansvar og arbeidsbyrde,problematiske perioder medliten eller ingen legedekning,men også om tider medframgang, utvikling oggledelige hendelser innensykepleien i Berlevågkommune.

- Jeg har hatt et godt liv iBerlevåg, sa veteranen BergljotEliseussen til slutt.

Godt frammøte

Til å være tidligformiddagstid en vanlighverdag, var frammøtet tilsykepleiermarkeringen iBerlevåg god. Her var de flestesykepleierne, andre ansatteinnen pleie- ogomsorgssektoren i kommunen,beboere ved helsesenteret,besøkende fra lokalsamfunnet,et samlet hovedutvalg for helseog sosial omsorg, samtBerlevågs administrasjonssjefog ordfører. Traktering av kaffeog kaker hørte med.

De sykepleiefagligeansvarsområdene ifokus

Leder i lokallaget av NSF,Linda Nordgård, var den somønsket velkommen, fortaltegenerelt om sykepleieryrket ogfor øvrig bant det hele sammen.I tur og orden medvirket ellerssykepleierne Beate Olsen,Ragnhild Hov og MereteJensen, som både ut fra egne ogkollegers ansvarsområder innensykepleierspekteret, fortalte omdet daglige arbeidet, om lokale

planer, regelverk, nasjonaleplandokumenter ogperspektiver. De berørtespesielle temaer innen des y k e p l e i e f a g l i g eansvarsområdene sombarnepleie, ansvar og tilbudellers for barn og ungdom, fordet voksne og eldre mennesket,for helsesøster- ogjordmorvirksomheten, for denpsykiatriske sykepleien, for dedemensrammede, for geriatrisksykepleie og terminalpleie, forsummarisk å nevne de flesteområdene. Samtlige la stor vektpå spennvidden ogkompleksiteten innensykepleien, og understreket atpasientene ogpasientrettighetene var sentraleog viktige for de som arbeidet iyrket. Det ble også vist tilbefolkningsutviklingen, der allstatistisk framskrivningforteller om et sterkt økendeantall eldre mennesker både iegen kommune og i nasjonalsammenheng. Dette innebæreret betydelig økt behov for pleieog omsorg.

Mot slutten av tilstelningengav ordføreren med ord og

blomster uttrykk for at han påvegne av kommunen var stoltav den sykepleiefagligeprofesjonaliteten Berlevåg ogKongsfjord hadde, og somhadde kommet klart fram undermarkeringen. Sykepleierne eren viktig del av det totale pleie-og omsorgstilbudet kommunenhar, sa han bl.a.

Florence Nightingale

Dagen markeresinternasjonalt på FlorenceNightingales fødselsdag, hunsom i sin tid virkelig blesymbolet på nyere tids utviklingav og respekt for sykepleien, saordføreren blant annet. -Hennes lysende lampe fortusener av sårede soldater underKrim-krigen, lyser fortsatt, ogunderstreker årets tema om at“Trygg bemanning redder liv”,et tema som vi i Berlevågkommune er svært klar over,avsluttet ordføreren.

”Lindringsrommet”

Når det gjelder“lindringsrommet” som nå tasi bruk ved helsesenteret avpasienter som får terminalpleie,ble vi bedt om å formidle, atskulle det være noen somhadde passende ting å gi tilrommet som vil være til glede,trøst og oppmuntring forpasienter og pårørende, foreksempel bilder/malerier/enkelte møbler og utstyr etc., såville slikt bli tatt i mot med stortakk.

NYE OG EN GAMMELUNIFORM: Fra v. BeateOlsen, Maria Johansen,Ragnhild Hov, BergljotElliseusen, Erik Brøske,Marjukka Oinas, LindaNorgård, Unni Stenberg,Merethe Jensen

9Berlevågingen

ORDFØREREN HAR ORDET:

Erik Brøskeordfører

VÅR VISJON om Berlevåg som en levedyktig, ekspansivog god kommune bygger naturlig nok på mangeforutsetninger. Det viktigste, og kanskje enkleste å formulerei alle planer, men nok det aller vanskeligste å få virkeliggjort,er et næringsliv i utvikling. Å beholde og videreutvikle debedriftene vi har, å skape nye tiltak og arbeidsplasser ogdermed sikre selve grunnlaget for et trygt og triveliglokalsamfunn, det er nøkkelen,… så enkelt og så vanskeliger det. Arbeidsplasser, arbeidsplasser og atter arbeidsplasser.

OMKRING og i tillegg til dette fundamentet, forutsettessom kjent en rekke andre viktige faktorer for etvelfungerende trivselssamfunn: Gode tilbud til barn og ungei barnehage, skole og i fritid, et variert kulturtilbud for folkflest, gode ordninger innen helse- og omsorgssektoren,opplegg for en trygg og god alderdom, for å nevne noe avdet viktigste. Mye av dette har innbyggerne i Berlevågkommune tilgang til, ikke minst på grunn av en langsiktigpolitisk prioritering, men vi må heller ikke glemme at myeog mangt i en slik sammenheng er skapt ved en sterk ogframtidsrettet innsats fra enkeltmennesker, lag ogforeninger.

NÆRINGSUTVIKLING i vår kommune skal i hovedsakbygges på tre fundamenter: 1. Fiskeriene og det som erknyttet til denne næringen på sjø og land, 2. Næringer medtilknytning til energiutvikling: eks. vindkraft, vannkraft ogpetroleumsrelatert virksomhet, 3. Reiseliv og turisme,spesielt naturbasert opplevelsesturisme. Planer og praktiskeresultat fra bedrifter og enkeltpersoner innad i kommunenog perspektivene framover for vår region, gir grunn tiloptimisme. Vær klar over at Berlevåg kommune rår overen del “verktøy” som kan bistå grundere ognæringsutviklere; og som bl.a. vår næringsavdeling kanorientere mer om.

FOR Å FÅ EKSTRA FRAMDRIFT i arbeidet med åbidra til økt næringsvirksomhet, har kommunepolitikerne idet siste sagt ja til flere nye og forhåpentlig virkningsfulletiltak. Det er bl.a. Sagt ja til betydelige økonomiskeinvesteringer i “Berlevåg Marine Næringspark AS” (dettidligere Hammer/Arctic-bruket), videre ja til et treårignæringsprosjekt med Kyrre Sjøtun som sentral pådriver, oghar vist en aktiv og positiv holdning til Varanger Kraftsvindkraftplaner på Rakkocearro. Betydelige midler er stilttil rådighet både fra kommune og fylkeskommune foropprusting av gater og veier i sommer (nytt fast dekke/reparasjon av fast dekke), og Kystverket er i ferd med åfullføre en lenge etterlengtet og høyst påkrevd reparasjonav Vestermoloen. Planer for videreføring av renovering avvann- og avløpssystemet i Berlevåg er under arbeid.Renseanlegget for Kongsfjord vannverk er ferdigstilt.

RETT NOK er det et godt stykke igjen for å leggeforholdene godt nok til rette, spesielt for basisnæringafiskeriene. Utfordringene og oppgavene er mange. I det sistehar behovet for økt service overfor både lokalflåte og“fremmedflåte” blitt fokusert, og med god grunn; Det blirmeldt at båter leverer sine fangster andre steder fordi vi iBerlevåg havn ikke har tilfredsstillende og nok tilgang tilelektrisk strøm og ferskvann til båtene. Brøytingen av kaienevinterstid må bli bedre, og tilsyn og vedlikehold bl.a. når

det gjelder leidere er ikke god nok. Dette må vi ta på fulltalvor og få gjort noe med!

VINDKRAFTPLANENE på Raggovidda var for mange avoss noe vi så fram til og regnet med ville bli trinnvis realisertde kommende åra, noe som igjen ville gi oss en betydeliganleggsvirksomhet, noen nye faste arbeidsplasser ogskatteinntekter. De aller fleste høringsuttalelsene som kominn til NVE innen fristen i slutten av april, gav også grunn tilå tro at konsesjon vil bli gitt. Denne troen er nok noe svekketetter mediaframstøt og kjennskap til høringsuttalelsen frareindrifta (Reinbeitedistrikt 7).Her gis det ikke rom fornyanser, vindparkplanene framstilles som en “verre-enn-verst-situasjon” for reindrifta (med sterk støtte fra ordførerkollegaIngrid i Tana). Om et halvt års tid er NVS vurderinger klare,og konsesjon for vindkraftparken på Rakkocearro er gitt, -eller ikke gitt, eller planene er sterkt reduserte. Vi får medspenning vente og se!

“SORGER OG GLEDER de vandrer tilhope“, i følgeordtaket. Skuffelser og tilbakeslag kommer og går, lysstreifog gode opplevelser det samme, men det er disse siste vi huskerbest. Optimisme er en fin menneskelig egenskap, den er vinødt til å ta med oss, i hverdag som i fest! Trua på framtida,trua på et godt liv i en god kommune må aldri forlate oss!

God sommer!

10 Berlevågingen

RRRRRekekekekekororororordoppslutning om Ldoppslutning om Ldoppslutning om Ldoppslutning om Ldoppslutning om LOSAOSAOSAOSAOSA

Hele 17 av de 21 avgangselevene i 10.klassehar søkt seg til LOSA (Lokal Opplæring iSamarbeid med Arbeidslivet). I tillegg kommer12 «rettighetselever» under 20 år som av en ellerannen årsak ikke har startet på videregåendetilbud, eller som ønsker omvalg. Totalt søker 29elever LOSA-tilbudet i Berlevåg. Om alle disseblir tatt inn avgjøres i juli. Men dette er den klartstørste søkergruppen blant de seks kommuneneGamvik, Lebesby, Måsøy, Hasvik, Loppa ogBerlevåg som deltar i LOSA-prøveordningen, ogunikt i LOSAs korte historie. Loppa og Berlevågkommer med fra høsten mens de andre firekommunene allerede er i gang med LOSA.

Data og fjernlæring

Helene Haugereid er ansatt som veileder forLOSA - Berlevåg som sorterer underHonningsvåg videregående skole som har detfaglige og administrative ansvaret forskoletilbudet. Haugereid har permisjon som lærerved grunnskolen i Berlevåg, og har tidligereerfaring fra videregående opplæring gjennomfilialordninga – også den gang underHonningsvåg, - først som lærer i 2000, så somfilialleder i 2001 som var siste året Berlevåghadde videregående tilbud. Hun har solidlærerutdanning, - som lektor med opprykk ognorsk som hovedfag.

Haugereid sier det venter mange utfordringeri det nye LOSA-tilbudet som er alt annet enn en«vanlig» skole. Her tar man i bruk nyestedatateknikk, og store deler av den teoretiske

undervisninga foregår ved hjelp av bærbaredatamaskiner og kontakt med faglærere via stordataskjerm og to-veis lyd. Haugereid mener atde elevene som kommer fra 10. klassen vil ha enfordel av at de allerede er vant til bruk av data iundervisninga – ikke minst gjennomskoledataprogrammet «ClassFronter» i bruk igrunnskolen i Berlevåg.

Siden elevene selv er ansvarlige for egenlæring finnes det potensielle «fallgruber» om ikkeegenmotivasjonen er på topp. Det blir derforviktig å skape et godt klassemiljø for effektivlæring.

Det videregående opplæringstilbudet iBerlevåg vil inneholde en yrkesfaglig linje med20 elevplasser og en allmenfaglig linje med 9elevplasser. Klassene vil være adskilt, men beggeholde til i kompetansesenteret som nå er underombygging og tilpasning for å kunne ta i mot detstore elevtallet. Haugereid får selv et eget kontori bygget.

Linjevalgene

Den største utfordringa er kanskje det å skapeet godt samarbeid mellom de mange partene iLOSA-opplegget. Det være segforeldre,involverte bedrifter, faglærere ifjernundervisninga, moderskolen Honningsvåg,kommunen – men ikke minst, elevene selv.

Fra høsten av innføres nye lærerplanergjennom innføringa av «Kunnskapsløftet». Detteberører både grunnskolen og videregående tilbud,

og det er mye nytt. Det inngår seks forskjelligelæreplaner for like mange linjevalg i LOSA somHaugereid må sette seg inn i. Fem av disse gjelderlinjevalgene innen den yrkesrettete opplæringa– den sjette som nå heter Studiespesialiseringdreier seg om linjevalget for de som velgerallmenfaglig studieretning. Elevopplæringa ibedrifter innen de yrkesfaglige linjevalgene bliren viktig bit som hun må følge opp selv om deter bedriftene selv som står for den praktiskeundervisninga.

Dette blir linjevalgene:Restaurant- og matfag

Elektrofag

Helse- og sosialfag

Salg og service

Teknisk og industriell produksjon

Studiespesialisering (tidligere allmennfag)

Alle parter positive

Selv om stillingsinstruksen beskriverjobbinnhold og ansvarsforhold regner Haugereidmed at det vil dukke opp utfordringer ogproblemstillinger i et slikt «annerledes» oguprøvd undervisningsopplegg. Det får man bareforsøke å løse så godt man kan, sier hun. Detgledelige er at alle parter virker å ha en sværtpositiv holdning til det nye skoletilbudet. Så heltgalt kan det nok ikke gå – og i beste fall kan LOSAvise seg å bli en suksess som kanskje vil bli etobligatorisk videregående tilbud utover de toårene prosjektet varer. Det beste ville jo vært omelevene kunne fullført hele den videregåendeskolen på hjemstedet, mener hun. Men LOSA erjo et viktig bidrag til at elevene blir lengre påhjemstedet, samtidig som de modnes ogmotiveres som en forberedelse til en videreskolegang borte fra hjemmet. De elevene innenyrkesfaglig linje som ønsker seg lærlingeplasstrenger bare to års videregående skolegang.

Det betyr at en elev som deltar i LOSA iBerlevåg i sitt første skoleår bare trenger ettskoleår borte fra Berlevåg før eleven kan startesom lærling. Siden eleven allerede har vært iopplæring innen en eller flere bedrifter i Berlevåger det derfor større muligheter for at eleven davender tilbake til en lærlingeplass i Berlevåg ennom eleven hadde måttet gå begge årene borte, ogfått den praktiske bedriftsopplæringa på eteksternt skolested.

Selv er Helene Haugereid godt motivert til åta fatt som veileder i LOSA – Berlevåg. Hun harlenge ønsket å komme tilbake til jobb innenvideregående opplæring, så for henne er dettemidt i blinken selv om det bare er et tidsbegrensetprøveprosjekt.

Det nye videregående skoletilbudet LOSA har hele 29 søkere. Detteer den største søkninga av elever som ønsker et lokalt videregåendetilbud blant alle kommunene som er med i forsøksprosjektet iFinnmark! Lokal leder i Berlevåg, Helene Haugereid, ser mangeutfordringer, men gleder seg til å komme i gang med dettenyskapende undervisningstilbudet.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

LOSA-LEDER: -HeleneHaugereid skal lede avdelingen iBerlevåg

11Berlevågingen

KIRKENYTT

BERLEVÅG MENIGHETKontortid:

Tirsdag, onsdag og torsdag kl 10.00 - 14.00Ellers etter avtale.

Telefon kirkeverge: 78 78 21 94Telefon prest: 78 78 21 98

Prest privat 78 98 12 07Berlevåg Menighetsråd: leder May Randi M Nilsen

KÅRE WENZEL

W Grundtsgt 79980 BerlevågTlf 78 98 16 03

GRAVSTØTTER,LYKTER, LYS OG TILBEHØR

Slekters gang:

Døde:07.05.2006 Knut Kristoffersen Bakkland, f 09.01.1940

Konfirmanter 04.06.06:Siri RichardsenStian AnaniassenStein Erik EriksenTorbjørn Nilsen

Gudstjenesteliste:

11.juni kl 11.00 Familiegudstjeneste med barnedåp v/Janos Kona25.juni kl 11.00 Høymesse v/Janos Kona9. juli kl 11.00 Familiegudstjeneste med barnedåp

Vi er uten fast prestevikar etter den 25.juni så foreløpigvet vi ikke om det blir flere gudstjenester i løpet avsommeren, dette kommer vi tilbake til med oppslag ogannonse i Finnmarken.

Ny prestVi kan nå fortelle den gode nyheten om at Hans Eiler

Hammer fra Færøyene har sagt ja takk til stillingen somsokneprest i Berlevåg. Han kommer med sin familie : konaLinda og 4 barn i skolealder til skolestart. Vi regner med athan tiltrer som prest rundt 1.september. Vi har fåtttilbakemelding på at de gleder seg til å komme til Berlevåg,flytte inn i ny flott prestebolig og ta fatt på jobben som prestfor befolkningen her.

Årets konfirmanter

KONFIRMANTER: -fra v Stein Erik Eriksen, StianAnaniassen, Siri Richardsen og Torbjørn Nilsen. Bakvikarprest Janos Kona

Kafè VelferdenTlf 78 98 10 98

Alltid god, hjemmelaget mat!Åpningstider:Man - Fredag: 09.00 - 18.00Lørdag 10.00 - 16.00Søndag: 11.00 - 16.00

Enkelte søndager har vi stengt!

12 Berlevågingen

”K”K”K”K”Kongstankongstankongstankongstankongstanker” ker” ker” ker” ker” kan ban ban ban ban bli næringshali næringshali næringshali næringshali næringshagggggeeeee

Om det går som styringsgruppa i forprosjektet legger opp til, kan Kongsfjord skole bli en framtidignæringshage. Det er allerede interesser som ønsker å ta skolen i bruk, men det trengs avklaring påframtidig eierskap, vilkår for overtakelse, og andre viktige spørsmål. Kommunestyret har nå vedtattå gå videre med prosjektet ”Kongstanker” som kan ende opp med virksomhetsetableringer ogarbeidsplasser i skolebygningen som i dag preges av forfall.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Styringsgruppa i forprosjektet”Næringsutviklingsprosjekt i Kongsfjord”har arbeidet siden i fjor høst, ogprosjektrapporten som var ferdig i mars erbehandlet av administrasjonssjefen ognæringsutvalget som begge har anbefalt ågå videre med prosjektet. På sistekommunestyremøte 15.juni vedtok ogsålokalpolitikerne en videreføring avprosjektet. Styringsgruppa har bestått avprosjektleder Bjarne Mjelde, plan- ognæringsavdelinga, Karsten Schancke,politiker, og Fred Larsen, KongsfjordBygdelag.

Bakgrunnen for opprettelse avforprosjektet er at kommunen ikke lengerhar bruk for skolebygninga i Kongsfjordtil egne formål i overskuelig framtid. Forå utnytte bygningsmassen ønskerkommunen derfor andre inn med formåletå etablere arbeidsplasser med basis ibygninga, og at den på sikt avhendes.

I mandatet til styringsgruppa går detfram at gruppa gjennom forprosjektetskulle avklare behovet for reparasjoner/rehabilitering, og finne finansiering tildette, - utrede behovet for driftfinansieringi prosjektperioden, og utarbeide strategierog budsjett for rekruttering avnæringsaktører.

Målsetting arbeidsplasser

Styringsgruppa sier i sin rapport at deikke har gått sterkt inn på å finnefinansiering til reparasjoner ogrehabilitering. Men samtidig sier de at deter behov for hastetiltak for å hindreakselererende forfall som følge avvannlekkasjer. De mener at den framtidigearealutnyttelsen i stor grad vil bestemmehvilke investeringer som må gjøres ibygget. Som eksempel nevner de atutnyttelse av et oppvarmetsvømmebasseng vil kreve relativt storereparasjoner, men at man ikke vet om det

kommer et slikt tilbud. De mener atfinansiering av investeringer normalt ikkevil være spesielt vanskelig dersom mandokumenterer en sunn økonomisk drift avbygninga.

Rekruttering av næringsaktører har værtet sentralt tema, og gruppa kommer mednoen grunnleggende forutsetninger: -Virksomhetene bør i hovedsak ha deteksternt marked, - de bør føre til netto veksti antall arbeidsplasser, - de kan væreeksisterende virksomheter som ønsker åflytte/knoppskyte, - gründere som ønskerå realisere en forretningside, - rettes motreiselivsområder, uten å utelukke andrenæringer. Viktige elementer er samarbeid,synergier og innovasjonstenking.

Venter med eierskap

Når det gjelder eierskap gårstyringsgruppa, blant to alternativer, inn forat man går inn i en rekrutteringsfase førman konkluderer med eierskap og

KAN BLI NÆRINGSHAGE: Kongsfjord Skole kan blinæringshage om prosjektet «Kongstanker» fallerheldig ut. Fred Larsen, som delvis bor i Kongsfjord, ermed i gruppa som skal jobbe videre med prosjektet.

13Berlevågingen

Storgt 22Tlf 78 98 14 30faks 78 98 15 30

Fisk er sunt, året rundtFisk er sunt, året rundtFisk er sunt, året rundtFisk er sunt, året rundtFisk er sunt, året rundt

Fersk fisk - røkt fisk - salt fisk

fiskekaker - fiskemat - skalldyr

hvalkjøtt - klippfisk

Tar imot bestilling - Sender fiskTar imot bestilling - Sender fiskTar imot bestilling - Sender fiskTar imot bestilling - Sender fiskTar imot bestilling - Sender fisk

Åpent:Mandag - fredag 09.00 - 16.00

Fiskebutikken i Berlevåg!

rehabiliteringsbehov. Men da må rammenefor overtakelse av bygningen avklares,som: Kan dagens driftsnivå på bygningen(ca kr150.000/år) inngå som etsubsidieelement i en periode på 3-5 år? –Nødvendig rehabilitering gjennomføres føreventuell overdragelse (spesielt tak –vannlekkasjer). – På hvilket tidspunkt skalbygningen overtas av nye eiere?

Styringsgruppa mener også det børavklares hvilken type bistand kommunensom prosjekteier kan gi til interessenteneog etablererne, og at prosjektorganiseringavurderes nøye.

Allerede aktører på banen

Det finnes virksomheter som alleredenå kan være aktuelle som leietakere i ennæringshage. En reiselivsbedrift medspesialisering innenfor dykking ogdykkeropplæring vurderer å flytte sinvirksomhet fra England til Kongsfjord. Deter også etablert en samarbeidsavtalemellom Berlevåg Reiselivsforum og TanaVideregående skole med ambisjonen åetablere Berlevåg kommune som et”vitensenter” for kystturisme ogkystopplevelser, og at dette skal ha positivbetydning for inntekter og lønnsomhet forbedriftene i området. Et slikt senter vil habehov for undervisningslokaler. To finskevirksomheter har også signalisert interessefor bruk av lokalene.

Drift neste høst?

Gruppa sier at de kjenner til atKongsfjord generelt blir oppfattet sominteressant av utenlandske enkeltpersonerog småbedrifter, og at det vil være viktig åspille på de ressurser som allerede finnesfor å markedsføre bygningen videre.

Styringsgruppa har satt opp tidsfristerfor prosjektet ”Kongstanker” slik: -Prosjektorganisering sommer 2006. –Planleggingsarbeid/nødvendige hastetiltakbygning 3.kvartal 2006. – Planleggerekrutteringskampanjer 2.halvår 2006. –Rekruttering/tilrettelegging våren 2007. –Drift høsten 2007.

Formannskapet foreslår i innstillinga tilkommunestyret at prosjektet”Kongstanker” iverksettes i samsvar medutredningsgruppas ogadministrasjonssjefens tilrådninger. Framtil 1.oktober utredes prosjektorganisering,rekrutteringsstrategier oginvesteringsbehov. Det bevilges kr100.000 fra næringsfondet til tiltaksarbeidhvori inngår restbeløp fra tidligerebevilgning på kr 50.000. Formannskapetforeslår at eksisterende utredningsgruppefortsetter i det videre prosjektarbeidet. Detslutter også kommunestyret seg til.

BERLEVÅGPENSJONAT &

CAMPINGTlf. 78 98 16 10Fax.78 98 08 11

Rimeligebofasiliteter hele året:

- Ferieleiligheter - Gjesterom - Camping

Hjerteligvelkommen!

14 Berlevågingen

Museumsbestyrer Gunnlaug Johans-en er redaktør av museumssidene

Museets hjemmesideadresse:http//www.berlevag.kommune.no/havnemuseum

Åpningstider:

I tiden 13.08 – 15.06mandag – fredag kl 1000 – 1500Lørdag, søndag og høytidsdager holdes stengt

15.06 – 15.08mandag – fredag kl 1000 - 1800lørdag og søndag kl 1300 – 1800

Pris:Voksne 40 krGruppe over 10 personer 30 krBarn 6 – 15 år 10 krBarn under 6 år har gratis adgang.

Kystmuseene formeltsammenslått

Museene for kystkultur oggjenreisning er nå formelt registrert iBrønnøysundregisteret, og drives medkonstituert direktør inntil 1.august2006 da den nye ansatte direktørenEsben Nilsen overtar. Den formelleovertakelsesdatoen er satt til 1.juni2006. Da overtar firmaet driften av

museene, og alle tidligere ansatte får nyarbeidsgiver og forholde seg til.

Den daglige drifta av museene vil ikkebli merkbar før i 2007, da man regner medat alt av kontor-, regnskapsrutiner oglignende er på plass i den nye enheten - vimå gå skrittvis fram før alt er samkjørt.

Visning avDVD-filmerpåHavnemuseet

«Heftig & begeistret»-filmen til fastetider - hver tirsdag og torsdag kl 18.30 itiden 15. -juni- 15. august. Kanforhåndsbestilles utenom de fastsattetidspunktene. Telefon 78 78 20 55.Dagny Loe-filmen: «En grå filt medbroderade blommor» under Sommer iBerlevåg-dagene. Andrevisningstidspunkter annonseressærskilt.

Museet selger bl.a:- Fotefar mot Nord-heftet hvor Berlevåg kommunes kulturminne

i Løkvik er presentert.

- Karsten Adriansens omdiskuterte tema: Er samene Finnmarksurbefolkning?

- Flytting og forandring i Finnmarks fortid. Boka er enartikkelsamling fra museene i Finnmark

- Berlevåg brenner av Ivar Bright Myhre

- En søring nordpå av Rolf Køste

- Berlevågkalenderen 2006 - kalender 2007 i salg fra juli mnd.

- Tilbudspakke på årganger av kalendere

- Postkort

- Minitetrapoder

HANSEN MEK asTlf 78 98 15 02 Mob 913 78 863

Mekanisk verksted for småog store oppdrag

9980 Berlevåg

15Berlevågingen

Ny asfNy asfNy asfNy asfNy asfalt og healt og healt og healt og healt og heving aving aving aving aving av Vv Vv Vv Vv Veines-veines-veines-veines-veines-veieneieneieneieneien

I en interpellasjon fra Åse Winsens og Jørn Johansen, begge SV, til kommunestyret, krever de at veieninn til Veienes heves og at det faste dekket utbedres. På siste kommunestyremøte svarte ordføreren påinterpellasjonen med å opplyse at veien vil bli asfaltert i år mens en en videre oppgradering planleggesgjennomført senere.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Ifølge interpellasjonsbrevet fikk veientil Veines trolig fast dekke i 90 eller 91.Reparasjonsarbeider er utført avkommunen én gang etter dette. I 2004 bledet gruset og saltet i noen av de størstehullene. Forsøket på reparasjon holdt i 14dager, før situasjonen var den samme somfør. Ellers har det vært utført reparasjonav veien på dugnad av bygdefolket.

Det er gjentatte ganger gjorthenvendelser til teknisk etat angåendetilstanden på veien. Henvendelsene er gjortbåde skriftlig og muntlig fraenkeltpersoner, brøytepersonell ogKongsfjord Bygdelag. Siste skriftligehenvendelse ble gjort av bygdelaget 9.mai2006. Henvendelsen er ikke besvart, og deter ikke kommet bekreftelse på at brevet ermottatt. Kun én gang har det kommet svar,den 11.05.05, der teknisk sjef opplyser atdet årlig utføres befaringer på allekommunale veier, og at prioriteringer forreparasjon/oppgradering blir foretatt ut fradisse befaringene.

Interpellantene lurer da på om det erforetatt befaring av veien i 2006, og i såfall; når? De er kjent med at veien til Veinesheller ikke i 2006 er tatt med iprioriteringen av hvilke kommunale veiersom får fast dekke, nylagt eller rehabilitert.Derimot skal det utføres samme slagsreparasjon som i 2004.

Næringsutvikling rammes

Om veien sier interpellantene at den ersvært hullete, og ut fra snø- ogvinterforhold, lite tilgjengelig på vinteren.Dette skaper store problemer, både forfastboende, og for næringstiltak på Veines.Det som må til er at veien må fylles opp påden strekningen der veien ligger underbakkenivå, samt en betydelig oppgraderingav det faste dekket.

Kongsfjord Bygdelag arbeider sammenmed Berlevåg kommune for å få tilnæringsutvikling i Kongsfjord. Arbeidet erkommet godt i gang, og det er interessentersom vil etablere seg i Kongsfjord allerede

i 2006. Dette firmaet, og helt sikkert ogsåandre skal ha et nært samarbeid medKongsfjord Gjestehus når det gjelderbespisning og overnatting. Infrastrukturener da helt avgjørende for å få dette til, heterdet i brevet.

Asfalt, men ikke heving nå

På kommunestyret den 15.juni besvarteordfører Erik Brøske interpellasjonen derhan opplyste om at veien til Veines har værtbefart senest i mai i år og at den vil bliutbedret med ny asfalt i år. Han sier hanhar ingen problemer med å akseptereinterpellantenes beskrivelse om veiensstandard og forfatning, og hvilkeproblemer dette skaper. Skal en fullgodopprustning av veien gjennomføres, måden planlegges, budsjetteres og vedtas somet totalprosjekt i rimelig tid før en eventuelliverksettelse. Han sier han har et sterktønske om at en slik prosess startes opp såtidlig som mulig.

16 Berlevågingen

Da ”LIVSNERDa ”LIVSNERDa ”LIVSNERDa ”LIVSNERDa ”LIVSNERVEN” i BerVEN” i BerVEN” i BerVEN” i BerVEN” i Berlelelelelevvvvvåg båg båg båg båg ble ble ble ble ble byyyyygdgdgdgdgd

Stedet Ænes ligger iKvinherad kommune – ytterst iMaurangsfjorden.

På Lyngstranda der Svoldalog flere andre båtbyggere holdttil, var det ikke vei eller strømtil langt ut på 1950- tallet.Hovedleveveien for de flestefamiliene, var skogbruk ogbåtbygging. Grunneierne solgtestrandtomter til båtbyggerne, såher var det heller nesten ingenjordbruk. Familien Svoldalhadde bare ei geit ”såpass at vifikk kaffemelk, og noen hønerog et lite potetland”, fortellerMarta, fosterdatter til Andreasog Brita Svoldal. Siden det ikkevar elektrisk strøm påLyngstranda, foregikk altarbeid manuelt.

Svoldal reiste rundt til deforskjellige skogeierne ogvalgte ut det tømmeret hanskulle bruke. Rundtømmeretble av skogeieren levert tilsjøen. Deretter bekostet Svoldalslepingen et par kilometer tilnærmeste sagbruk.

Returmaterialet fra sagbruketble også slept med båt tilbåtbyggeriet, båret opp tiltørkeplassen hvor det lå lengetil tørk og var klar til bruk Daberlevågpramma skulle bygges,var Andreas sjøl i skogen oghogde rot til kjølen, og valgteogså selv ut god materiale tilspantene.

Skipsbygger AndreasSvoldal

Andreas Tørresson Svoldal,født 1878 på Ho i Hardanger,var som så mange andre påLyngstranda, i sin ungdom entur i Amerika før han bestemteseg for å satse på skipsbygging.Etter læretid og noen år somskipstømrer på et verft iÅlesund der de bygdenordsjøkuttere, satsa han påegen bedrift ca.1910 påeiendommen Sjøtun påSvoldalsfjæra . På den tidenhadde en annen skipsbygger påVestnes i Romsdal tatt til åbygge bredere og mer

havgående fiskebåter.Disse båtene fikkb e n e v n e l s e nromsdalskuttere, ogsunn- ognordmøringene syntesat denne bredebåttypen passet bedreen de smale og djupen o r d s j ø k u t t e r n e .Svoldal videreutvikletromsdalskuttertypen,og i 1915 strekte hankjølen til den førstesvoldalkutteren.

Denne typen bleetterspurt for sin godekvalitet ogs j ø d r e k t i g h e t e n .Marta Mellesdalforteller at beviset påSvoldals unikehandtverk, var da den

første båten han leverte i 1915kom tilbake til båtbyggeriet forreparasjon etter ca. 25 års bruk.Da var det ikke en enesteråteskade i skroget. En avgrunnene kunne være at det blefylt grovsalt mellom spantene.På det meste hadde AndreasSvoldal 3 båter samtidig påbeddingen, med opptil 20 manni arbeid. På beddingen var detplass til båter opp til 78 fot. Densiste båten var levert i 1950,og da hadde det blitt 116nybygg i alt. I tillegg hadde demange reparasjoner ogforlengninger. På Svoldal vardet heller ikke kraner ellerannen egnet utstyr når masteneskulle monteres. Båtene bleslept og plassert rett under enfjellvegg litt lengre uti fjorden.Masta ble så firt med tau frafjellknausen og lirket på plass.”Berlevaag ” var for øvrig deneneste fraktebåten i sitt slagsom gikk av stabelen på Ænes.Andreas og kona Brita haddeingen etterkommere som villeoverta bedriften. Det var helleringen andre unge som villebosette seg i dette strøm - ogveiløse distriktet.

Båter til Finnmark

Da finnmarksfiskerne foralvor begynte å fornyefiskerflåten på midten av 1930-tallet, hadde de kjennskap tilbåtbyggeren i Svoldal viafiskekjøper Edvard Fjærtoft.Edvard var sjøl fra Jondal, ogkjente godt tilbåtbyggertradisjonene iHardanger. Bl a. ble”Østhavet” av Berlevåg i 1938/39 til partsrederiet OleIngebrigtsen m/flere, bygd hosSvoldal. Da var bl.a AgathonLarsen der og hentet båten hjemtil Berlevåg. Vardøbåten”Østervåg” (muligens GabrielGabrielsens) som varferdigbygd her i 1941, blerekvirert av tyskerne pånordoverturen. Samtidig somberlevågpramma ble bygd1945/46 ble ”Vardø” bygd tilValter Gabrielsen.

Edvard Fjærtoft somreder i krigsårene

I 1943 fikk Edvard Fjærtoftbygd båten ”Klar” på etbåtbyggeri i Ølnesvåg iHardanger. På den tiden var detkonsesjon på nybygg, men

”Storpramma” er sjøsatt fra båtbyggeriet på Svoldal. Til venstre”Klar” som skal slepe pramma til Molde for innsetting av motor.Bilde gitt av Martha Mellesdal. Ukjent fotograf

Skisse av pramma

Muntlige opplysninger gitt av bl. a.Marta Mellesdal og Einar Efraimsen.

17Berlevågingen

G.Pedersen Eftf

Maskinarbeid - TransportSnøryddingLasting, pallegafler m/forlengerBrøytebilKranbil, bakmontertKrokløftbil

-Skap m sideåpning-Storcontainere for rivningsavfall-Flak og dumper

Liten lastebil for mindre oppdrag

Aga. Larsensvei 27

9980 BerlevågTlf 789 81 456

Mobil Tor Arne 917 43 495

Mobil Tom 907 24 743

reparasjoner var tillatt. For å fådette regnestykket til å gå opp,ble to gamle planker av enannen båt brukt som grunnlagfor ”reparasjonen”. KarlKarlsen, Aksel Vangsvik,Magnus Hansen og SigfredBertiniussen reiste sørover medSt. Svithun for å hente ”Klar”til Berlevåg. Utfor Stadt bleihurtigruta bombet, og Sigfredomkom. Hjemturen med ”Klar”gikk bra, og sommeren 1943 bleden satt inn ierstatningsrutetrafikken på Øst-Finnmark. Høsten 1944rekvirerte tyskerne båten, ogsatte den inn i frakting avevakuerte – først på Vest-Finnmark , deretter mellomBalsfjord og Tromsø. Nesteetappe var mellom Tromsø ogevakueringssteder lengere sør.Trygve Hammer forhandletmed tyskerne om å få ”Klar”frigitt. Dette skjedde i Tromsø,og herfra tok han noenevakuerte berlevåginger medseg på turen sørover til Godøy.

Under krigen jobba EdvardFjærtoft på sakførerkontoret tilbroren Bjarne i Ålesund. Straksetter krigsslutninga i mai 1945,fikk han mannskap som holdttil på Godøy til å kjøre ”Klar”nordover for å se på forholdeneetter krigsherjingene. I heleFinnmark var det et skrikendebehov for fraktebåter, og ”Klar”blei umiddelbart satt inn ifraktefart for forsyningsnemda.Huset til Peder Karlsen påSolstad var det eneste”permanente” huset i Berlevåg,og her fikk han bo inntil han littutpå seinsommeren igjen startetsørover med ”Klar” for å henteseg bolighus. Han konstatertevel også fort at det trengtes enstor og solid båt til alt som måttefraktes sjøveien til og fraBerlevåg, så på søroverturenvar han innom Andreas Svoldalpå Ænes.

Bygging av ”Berlevaag”

Svoldal var som manskjønner, kjent for sitt solidekjennskap til trevirke og

båtkonstruksjoner. Han haddeimidlertid aldri bygd annet ennkuttere og små slepebåter, sådette oppdraget var noe nytt ogutfordrende. Fjærtoftredegjorde om værforhold,bruksmåte og lastekapasitet forfraktebåten han trengte. Martahusker ikke hvilken pris de bleenig om, men sier at faren tjenteforholdsvis lite på båtbyggingai forhold til arbeidsmengdensom ble lagt ned. EinarEfraimsen fortalte at en slik båtmed dekk, var på den tidenkostnadsberegnet til 12 000 kr.

Til langt ut på 1960-tallet vardet vanlig å bygge båter etterhandsmidde halvmodeller. Enslik mal ble også brukt tilpramma, men målene måtteomgjøres i forhold til vanligefiskebåter. Denne skulle habredere bunn, doble spanter,tykkere dekksbjelker ogfenderlist - ja i allesammenheng dobbel så sterkenn de vanlige fiskebåtene hanleverte. I oktober 1945 ble såkjølen til ”Berlevaag ”strekt, og4-5 mann av en arbeidsstokk pårundt 20, fikk tildelt oppdraget.Arbeidsfordelinga påbåtbyggeriet var godt organisert. Det var faste spesialister somhogde spant, stimte plank,kokte bekk m.m. I allesammenføyningene var dethandsmidde trenagler avmalmfuru. Naglene ble laget avpensjonerte båteksperter. MartaMellesdals mann Kjell, fikk bl.a. tildelt ansvaret forrorbeslaget. I ferdig tilstandmåtte den være nøyaktigtilpasset, så han måtte først lagemodell før smedarbeidet bleutført i Jondal. Båtbyggeriet påÆnes hadde ei lita smie, menlitt større oppdrag måtte leiesbort. Til belysning ble det bruktpetromakser som ble fordeltmellom kjøkkenet ogbåtbyggeriet

Det hendte ofte at arbeidernefikk store kuttskader.Profesjonell legehjelp var langtunna, så førstehjelp måtte værepå plass i båtbyggeriet. Eiblåmalt tine fungerte somførstehjelpsskrin, og AndreasSvoldal tilegnet seg etter hvert

profesjonell kunnskap isårsying.

Jomfruturen nordover

I februar 1946 (muligens littsenere) dro ”Klar” fra Berlevågtil Ålesund for utskifting av nymotor – kombinert med hentingav pramma. Aksel Vangsvikvar med for å overvære sistedelen av byggearbeidet dahudplankene skulle settes på.Einar Efraimsen var også medpå søroverturen. Ei stund førpinsen 1945 var pramma klarfor overlevering. Det ble byggetet provisorisk styrehus ogplankedekke over rommet førden lange ferden nordover.Bauen ble innredet med tokøyer og et bord. Avhentingaav pramma på Ænes tok en halvdag. ”Klar” tok pramma på sleptil Molde, og etter pinsehelgable den gamle 42 HKBrunvold-motoren til ”Klar”montert i pramma. ”Klar” droså til Ålesund hvor det varbestilt slipplass for innsettingav ny motor.

Einar og Aksel forberedteseg på den lange ferden

nordover med pramma. De fikkmed seg den mangeårigeberlevågfareren JakobValderhaug fra Valderøy somkjentmann på nordoverturen.Med på hjemturen var ogsåsøsknene Henry og RuthRikardsen som hadde værtevakuert(?) på Hareid. Førstestopp var i Bodø hvor de tokmed seg 500 hl salt. Neste stoppvar avlusningsstasjonen iTromsø! Været var godt på heleturen, og 22. juni 1946 var deframme i Berlevåg.

Plankedekket over rommetble fjernet straks etterankomsten, mens styrehuset blebrukt ei kort stund utoversommeren. Den gamle 42-hesteren ble erstattet med 54Hk av samme merke omkring1952.

Beviset på prammas gode ogsolide handtverk gjennom 30 årbruk i all slags vær, er KonradSivertsens beskrivelse:”Fullasta va ho som et juletre, ogho va som ei svan“(e) på sjøen”

I neste nr. av Berlevågingenbl.a. om : Lystigefinnmarkinger besøker Svoldal.

18 Berlevågingen

Av SVEIN RADDUM, tidligere prest i Berlevåg

MINNER FRA BERLEVMINNER FRA BERLEVMINNER FRA BERLEVMINNER FRA BERLEVMINNER FRA BERLEVÅÅÅÅÅGGGGGEn kald forsommerkveld i

begynnelsen av juni 1969nærmet hurtigruteskipet ”Nord-Norge” seg Berlevåg. Godtforsinket etter seileplanen. Mendet skyldtes ikke dårlig vær,men turistene om bord. I totimer hadde vi ligget vedinnløpet til Tanafjorden slik atturistene fikk prøvefiskelykken.

Ingen tenkte på at det befantseg et ungt, meget spent parmed tre små barn om bord.Barna skrubbsultne fordi vihadde beregnet ankomst etteroppgitt seileplan. Vi voksnespente på hva som ventet oss påden andre siden fjorden.Berlevåg – stedet som skulle blivårt hjem de neste fem årene.

Flyttelasset fast påIfjordfjellet

Omsider seg hurtigruten innpå vågen og ”pramma” kom ut.Bare det var spennende og nytt.Siden skulle vi se annerledes pådet når ”pramma” fløt som enannen kork i opprørt hav, selvinnefor moloen. Ikke for det.Det hadde sin sjarm det også.

Mens snøfillene flagret rundtoss i vinden – vi kom fra 25graders varme i sør med badelivog det hele – prøvde vi å fåøyenkontakt med noen somkanskje var kommet for å ta imot oss.

Kommet opp på kaia dukketen beskjeden og fåmælt, menbli og vennlig kar opp. EdmundLorentsen. Formann imenighetsrådet fikk vi vite.

Slik gikk det til atFiskarheimen ble vårt første”hjem” i Berlevåg. Det var ikkeåpent, men vi fikk et rom der vikunne instalere oss. Riktignokuten annen føde enn en posehavregryn de første tre dagene.For lørdagene var butikkenstengt. Men det gjorde ikke såmye, for vi kunne ikke gå ut

likevel. Tynnkledde som vi var.Det hjalp ikke noe særlig påhumøret heller at vi dagen etterankomsten fikk vite atflyttelasset satt fast påIfjordfjellet, og det var uvissthva som ville skje med det. Detskulle vært i Berlevåg før oss.Men alt gikk bra. Etter fjortendager kunne vi ta i brukGranbakken 2.

Varm velkomst - ogrykter

Et minne som aldri kanviskes ut fra vår bevissthet månevnes. Dagen etter at vi haddeflyttet inn i presteboligen komen blid dame på døren. Med enbukett nyutsprunget bjørk fraTana ønsket hun ossvelkommen til Berlevåg. Detvar Bibbi Hammer. Aldri –verken før eller siden harnyutsprunget bjørk luktet sågodt og vært vakrere å se på ennakkurat denne. Et glimt av vårog sommer. Ja vel, men varmentil Bibbi Hammer gjorde løvetekstra friskt og grønt. Viglemmer det aldri.

Et annet minne dukker ogsåopp. Vi hadde ikke bodd sålenge på Granbakken førEdmund Lorentsen en dagdukket opp. Svært så alvorligog bekymringsfull ble hanstående ved døra og ville ikkesitte nedpå engang. Da jegengstelig spurte han hva somvar i veien, tok han liksomekstra sats før det kom lavmæltog stille: ”Det går rykte påbygda om at presten er så hardpå flaska”

Vi ble både forbauset ogforundret. Alkohol hadde knaptnok noen av oss smaktdengangen. Så vi forstod ikkehelt hva dette skulle bety. ”Hvaer grunnen til at de sier det, da,undret vi oss på. Da kom det:”Jo, det har seg slik at noen harsett presten røyke pipe.” Og detstemte.

Berlevåg kirke - etlandemerke

Pipa ble forresten noen årseinere senket i Tanafjordensammen med tobakkspakka ogdet hele bundet til en steinunder ett minutts stillhet. Detvar nødvendig, for de mangetimene bak rattet førte til altformye røyking for å holde segvåken.

Jeg hadde forresten en greiavtale både med ReidarAndersen og Alf Pedersen nårdet gjaldt kjøring i prestegjeldeteller i hele prostiet for den saksskyld. Det hendte – særlig omsommeren – at jegtjenestegjorde i hele prostiet.Det ble lange bilturer. Detordnet vi slik at annen hver

gang jeg skulle av sted, byttetvi mellom drosjene i Berlevåg.Men de ble leid uten sjåfør. Detordnet jeg selv. Bilglad ogbilgal har jeg alltid vært, så detpasset bra. Og både Reidar ogAlf kunne tjene penger påbilene sine mens de varhjemme. Og jeg fikk gjøre detjeg satte mest pris på av alt:Kjøre bil.

På Granbakken lå – og ligger– som et landemerke for allesom kommer til Berlevåg, detvære seg så vel sjøveien somlandeveien eller lufta, den vakreBerlevåg kirke. For oss har denalltid betydd noe spesielt. Ikkefordi den alltid minnet oss påhvorfor vi var der, men fordi detvar der vi la ned de aller første

FAMILIEN RADDUM. -Ovenfra: Svein og Ann, Øydis og Eila,Cecilie og Tonje. Sverre var dessverre ikke til stede.

19Berlevågingen

år av vårt presteliv med alle degleder, sorger og motgangersom det kunne føre med seg.

Det har aldri vært enselvfølge for meg at jeg skullevære prest. Snarer tvert imot.Jeg kjempet i mange, mange åri mot. Ikke minst de årene vibodde i Berlevåg. Det kostet.Jeg var nok ikke alltid like lettå være sammen med for minenærmeste. Det ble grått mangetårer i fortvilelse og mismot iGranbakken 2 i de årene. Detspørs da også hvordan dethadde gått om det ikke haddevært for den lojale støtte ogoppmuntring og trøst som Annalltid har gitt meg i alle år,hadde vært der da.

Men nettopp derfor stårBerlevåg kirke oss særlig nær.Vi har noe sammen der, noesom krevde, men samtidig noesom gav himmel over livet ogkraft i hverdagen til å våge å gåvidere på den vegen som haddeført oss til et fiskevær påFinnmarkkysten. Et sted derlivet og hverdagen kunne værehardt og brutalt også for mange,men hvor menneskene levde ogvar nær hverandre og betyddenoe for hverandre.

Dette fikk også vi oppleveetter hvert. I kirken i møte medmennesker både i sorg og glede.Gjennom gudstjenester ogandre samlinger der vi fikkoppleve at livet har så mangefarger og fasetter.

65 ungdommer med iTen-Sing

Og ikke minst i møte medenkeltmennesker. Det er ikkemulig å nevne navn her. Damåtte vi tatt med alle de 1800som bodde i Berlevåg ogKongsfjord den gangen. Etterhvert som vi ble kjent medhverandre og tilliten mellomprestepar og menighet groddefram, åpnet både dører oghjerter seg. Det var mye å læreog ta til seg for et prestepar påsitt første tjenestested.

Og tjenesten ble etter hvertganske mangfoldig og variert.I stua hjemme samlet Ann 30til 40 barn annenhver uke. Da

var det liv og røre i stua. Til ogmed verre enn til vanlig, og detkunne være ille nok når Sverreraste rundt som en villmann ogkjørte seg fast i sildegarnet vihadde spent tvers over stua i etforsøk på å ha noe som sånoenlunde ordentlig ut.

Men barna likte å høre omfremmede land og ommennesker i andreverdensdeler. Misjonsarbeidethadde sine forgreninger nestentil jordens ender slik Mesterenhadde bedt om at det skullevære.

Ten-singgruppa, der faktisk65 ungdommer en tid var med,er jo rene eventyret. Men detvar faktisk slik. Også her stodkirken i sentrum. Det var der viøvde, og det var der viopptrådte. Men stua iprestegården var ikke mindreviktig i dette arbeidet. Gad vitehvor mange brød det gikk medi uka, for lenge var stua vår ettreffsted. Spennende, krevende,slitsomt og veldig moro. Detvar nok ikke bare vi iprestegården som ble beriket avdette ungdomsarbeidet. Vi trordet fikk mye å bety for mangeav de som var med også.

Nattmiddager

Jeg nevnte at tjenesten varmangfoldig og mangslungen.Eller hva skal vi si til at ensommer fungerte Ann som legeog jeg som lensmann. En tingvar å dra rundt påKongsfjordfjellet og dra utfiskekroker av hoder, fingre,armer og bein med en ganskealminnelig avbitertang, men åvære lovens vokter, var nok åtøye prestekompetansen vellangt. Men det gikk, og ikke vetjeg om at noen tok skade av detheller.

Somrene var noe for seg selvmed midnattsol og natta somden beste tiden på døgnet. Atfolk pusset vinduene i to tretidaom natt syntes vi var rart til åbegynne med, men snart gjordevi det samme. At naboen dukketopp kl. halv tre om natta meden laks han syntes vi burde kokeog spise, var heller ikke noe vi

var vant til, men da biskopNorderval dukket opp kl. fireom natta og forlangte middagsom avslutning på en visitasdagi Sør-Varanger, ga vi opp. Menetter hvert ble vi vant til slikenattmiddager også.

Det var forresten ingen sak.En sommer ferierte vi iGulgofjord sammen medlaksefiskerne der. Hver morgenlå det en ganske pen laks påtrappa. Til dags dato vet vi ikkehvem som var den glade giver,men vi satte stor pris på det. Enmorgen lå en særdeles stor lakspå trappa. Den bestemte vi ossfor å legge på is og ta med hjemfor å røke. Som sagt så gjort.Men en dag da jeg gikk forbihuset til Henrik(?)Frantzen(?)* Ropte han på megog spurte om jeg ville halaksesuppe. Det hadde blittliggende igjen en pen laks ettergårsdagens sending, sa han somhan hadde kokt suppe på.Selvfølgelig ville jeg det, og vihadde et ”herremåltid” på deiliglaksesuppe. Da jeg noen dagersenere etterspurte laksen minfor å ta den med til Berlevåg,kom sannheten for en dag. Detvar den vi hadde fortærtsammen noen dager før. Så vible uten røkelaks den gangen.Ellers var jo ikke det noe stortproblem. Vi hadde jo Persensfiskemat-

Kjøkken. Der vanket det merenn røkalaks. Bedre hysekakerhar vi ikke smakt, verken føreller siden.

Avskjed med Berlevåg

Som dere skjønner knytterdet seg mange og sterke minnertil Berlevåg og de årene vi fikkder. For meg bleprestetjenesten i Berlevåg denbeste skole jeg kunne fått medtanke på hvordan et langtpresteliv, nesten 40, år fikkvokse og utvikle seg.Grunnlaget som ble lagtgjennom disse årene, førte megetter hvert fram til en glad,trygg og frimodig prestetjenestesom har gitt et rikt ogmeningsfylt liv for oss begge.Og jeg håper: For de fem barna

vi etter hvert fikk mens vibodde der.

Det var rart for oss å sitte påkinoen i Longyearbyen å sefilmen om BerlevågMannsangforening. Det varsom plutselig å være tilbake.Kjente og kjære fjes. Minner ogepisoder. Sammen i glede ogsammen i sorg. Og medBerlevåg kirke også da som ennaturlig sentrum og midtpunkt.Slik den alltid har vært der oppepå Granbakken.

For oss begynte det hele der,og det var også der det bleavsluttet. Ikke inne i kirken,men ute på kirkebakken. DaBerlevåg Hornmusikk kommarsjerende opp motGranbakken nesten på dagenfem år etter at vi kom for å spilletil avskjed for oss, var vi alleglade for det øs pøsenderegnværet. Slik ble alle tårevåteansiktene skjult av vann fraoven. Årene i BerlevågHornmusikk var de finesteårene jeg har hatt i mitt 35 årligeliv som janitsjarmusiker. Ikkerart tårene rant på de fleste avoss.

For oss rant de nok av enannen grunn også. Vemodetover å forlate dette stedet og demennesker som vi hadde blittså glade i og som hadde betyddså mye for oss gjennom kanskjede fem viktigste årene av vårtliv.

* Er litt usikker på navnether, men jeg tenker på han somdrev som lakseoppkjøper.

20 Berlevågingen

FFFFFrrrrra kr 12.990,-a kr 12.990,-a kr 12.990,-a kr 12.990,-a kr 12.990,-+ montering

BrBrBrBrBruk sommeruk sommeruk sommeruk sommeruk sommeren tilen tilen tilen tilen til

å møte vinterå møte vinterå møte vinterå møte vinterå møte vinteren!en!en!en!en!

21Berlevågingen

KirKirKirKirKirkkkkkeeeeegggggårårårårårdsgjerdsgjerdsgjerdsgjerdsgjerde på dugnadde på dugnadde på dugnadde på dugnadde på dugnad

Medlemmene i bygdelaget i Kongsfjord har stått på for å få satt opp nytt gjerde rundt kapellet ogkirkegården. Med imponerende arbeidsinnsats og for en stor del – selvfinansiert, er stakittgjerdet nåi ferd med å komme på plass. Men det har ikke skjedd uten kamp.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Nylig var Berlevågingeninnom skolen i Kongsfjord deren gjeng på 7-8 stykker frabygdelaget - de fleste av dempensjonister, var i full sving isvømmehallen med å malegjerdesprossene. Det er lengesiden det var vann i bassenget(utenom lekkasjer fra taket),men hallen egnet seg godt tilmalingsarbeidet. Her kunnemalinga gjøres, uavhengig avvær og vind, og med jevn tørkmellom strøkene. Det ble ikkeslumset med grunnlagsarbeidet.- Ett strøk grunning og to strøkhvitmaling skal verne gjerdetmot vær og vind og holde detpent.

Det var ingen selvfølge at detskulle bli stakittgjerde rundtkirkegården i Kongsfjord – ogkongsfjordingene legger ikkeskjul på at de følte det vanskeligog komme til enighet medmenighetsrådet i kommunen.Rådet mente at det skullebygges liggende gjerde, mensbygdefolket ville hastakittgjerde som de mener erpenere og gir bedre vern mot atrein kan komme seg over og innpå kirkegården. Det var ogsåuenighet om materialdimensjonpå stolper.

Det hele endte med atbygdelaget selv måttefinansiere stakittgjerdet oghjørnestolpene rundtkirkegården som de mente

måtte være kraftigere enn restenav stolpene. Gjennom en avtalehar bygdelaget tatt på segvedlikeholdet av gjerdet i 15 år!Menighetsrådet har finansiertog satt opp stolper og under- ogoverliggere.

Stakittgjerdet bygdefolkethar kjempet fram har kostetlaget 70.000 kroner og massedugnadsarbeid. Finansieringakommer fra medlemskassa i

tillegg til innsamlede midler oggaver.

Det er ikke bare selve gjerdetsom laget har arbeidet med. På- og rundt kirkegården – selvfire meter utenfor gjerdet, er detplanert for å lette plenklippingog vedlikehold. Selve gjerdet erkonstruert slik at det kan taesned i faste lengder forvinterlagring og for å hindresne- og brøyteskader.

PLANERT OG KLARGJORT: Menighetsrådet sørget for at gjerdestolper, under-og overliggere sto klare slik at det malte stakittgjerdet kunne komme på plass.Bygdelaget har fått planert området både innenfor og utenfor gjerdet slik atplenklippinga skal forenkles og villniss på utsiden forhindres.

MALEHALL: Medlemmer i bygdelaget i Kongsfjord i ivrigmalingsarbeid av det nye kirkegårdsgjerdet. Svømmehallen egnetseg godt til formålet. Grunning og to strøk maling skal vernegjerdet mot vind og vær.

VISSTE DU AT…….ADMINISTRASJONSSJEFEN beretter i sin årsmelding for

2005 om at kommunen hadde 112 årsverk fordelt på 129ansatte. Det fortelles videre at av 13 administrative-, stabs- ogmellomledere er 6 kvinner .I fjor ble det rapportert om 14tilsettinger og 12 oppsigelser. Sykefraværet blant ansatte ikommunen gikk i 2005 ned til 8% (11.6% i 2002).Lønnsutgiftene utgjør fortsatt en stor andel av driftsutgifteneog var i fjor på 64.75% inkludert pensjonsutgifter, fortelleradministrasjonssjefen i en for øvrig fyldig årsmelding.

22 Berlevågingen

Korsamarbeid med nyvellykket turné!

Blandakorene fra Kjøllefjord, Mehamn og Berlevåg, sammen med fylkesmusikere, turnérte nok engang sammen på Norkyn og Berlevåg slik de også gjorde før jul. Kirkekonserten i Berlevåg søndag18.juni avsluttet turnéen til stor glede for de mange frammøtte.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Denne gangen var detgospelsanger som dominerteprogrammet. I fellesutøvelse oghver for seg skapte korenesammen med solister ogmusikere en alldeles flott ogstemningfull konsertopplevelsefor et svært så lydhørtpublikum. Mellomsangnumrene var det så stille ikirken at man kunne hørt denberømmelige knappenåla somfalt – ikke fordi folk varuberørte, - applausen viste dét- men i ærefrykt for ikke åforstyrre den fortettete ognærværende stemningen detble. Konferansiér var Grete

Mortensen fra Gamvik. Deforskjellige dyktige solistenevar Thomas Blickfeldt(Mehamn), Ann Liss Hauge(Berlevåg), Christoffer Hansen(Kjøllefjord), Birgit Nygård(Mehamn) og Nina Sandtrøen(Mehamn).

Dirigenter var NinaSandtrøen for felleskoret ogMehamn blandakor, Jan PetterLarsen for Kjøllefjordkammerkor og Ann G Sørengfor Berlevåg blandakor.

Musikere var Tor EgilBraseth på tangenter, Andreas

Fliflet på bass og MikaMartinussen på trommer.

Regíen var stram ognærmest profesjonell. Her vardet ikke mye dødtid mellomsangene og opptrednene.Balansen mellom korstemmeneog solister, - men også mellomsangerne og musikerne,fungerte veldig godt, og man lotseg imponere av dyktigesolister og presis rytmikk påflere av numrene. Alt i alt vardet en konsert det var vel verdå låne øre til i Berlevåg kirkedenne søndagskvelden!

Ordfører Erik Brøske takketkorene på vegne av Berlevågkommune, og berømmet korenei dette vellykketekorsamarbeidet. Han syntes hanhadde fått en storkonsertopplevelse og overrakteblomster og bilde fra forrigesangturné til lederne av korene.Leder av Berlevåg blandakor,Eirik Nilsen, takket allesangerne og musikerne, menogså de som passet barnahjemme mens kordeltakerneturnérte. Spesiell takk fikkdirigentene som ble kalt framtil blomsteroverrekkelse.

23Berlevågingen

Forrige side: -Fellesframføringmed Kjøllefjord, Mehamn ogBerlevåg Blandakor

Mehamn Blandakor

Berlevåg Blandakor

Kjøllefjord Blandakor

24 Berlevågingen

Historien bak SvHistorien bak SvHistorien bak SvHistorien bak SvHistorien bak Svararararartoktoktoktoktoksmoloensmoloensmoloensmoloensmoloen

De omfattende reparasjonsarbeidene på Svartoksmoloen (Vestermoloen) som pågår og som forventesvære avsluttet i løpet av sommeren, har inspirert oss til å vende det lokalhistoriske blikket bakover ogtil byggingen av den 410 meter lange moloarmen - 42 år etter at den sto ferdig, og 12 år etter atnaturelementene hadde gitt steinmassene såpass juling at reparasjon ble et nødvendig press-tema frakommunen overfor Kystverket.

AV ERIK BRØSKE

Lokalhistoriske kilder kanvære så mangt. I det som viderebeskrives her, har skribentenhentet en god del informasjonerog opplysninger fra kladden (!)til et historisk sammendrag somKystdirektoratet i sin tid lagetover moloutbygginga iBerlevåg. Noe er også funnet i“Havnevæsenets historie framtil 1914”, og i et par

stortingsproposisjoner fra1960- og 1970-tallet.

Forhistorie

De aller første planene ogtiltakene for utbedring avhavneforholdene i Berlevågstartet mot slutten av 1800-tallet, særlig i 1890-årene:Gangspill, båtopptrekk,fortøyningskar og ikke minst

kom store oppmudrings-arbeider i gang i årene 1903 -1908. Etter hvert ble en samletplan utarbeidet (og senererevidert flere ganger) som tokutgangspunkt i året 1903 ogomfattet to store moloarmer(Svartoksmoloen ogRevnesmoloen) og sekundæremindre moloer ut fraTrøndeneset og Varnes. Fra

1914 og fram til 1940 ble det idet alt vesentligste arbeidet medden store moloen fra Svartoks-holmene og i retning motStorelvfallet (oppstart 1920) ogVarnesmoloen (fullført i årene1913 - 1920).

Problemer og utfordringersto nærmest i kø forprosjektene: bl.a. dårlig kvalitetpå blokksteinen i lokalesteinbrudd og stormskader (enstorm i 1932 raserte nærmere 1/3 av arbeidet som til da varutført på Svartoksmoloen).Spørsmålet om man i det heletatt skulle fortsettehavneutbyggingen i Berlevågble faktisk drøftet for fullt alvori Stortinget i 1938, somheldigvis for Berlevåg besluttetat moloanleggsarbeidet skullefortsette.

Krig, ødeleggelse ogstill-stans

Krigsutbruddet i 1940medførte ikke i første omgangstans i moloarbeidet, men etteret par år med fortsatt arbeide påSvartoksmoloen måtte en pågrunn av forholdene innstille. I

Ønsker alle mine kunder enriktig flott sommer

FRISØRBUA VIL HOLDE STENGT FREM TIL 17/7-06

25Berlevågingen

november 1944, samtidig somomtrent hele bebyggelsen iBerlevåg ble svidd av, ble ogsåalle Statens Havnevesensanlegg og bygninger ødelagt,innbefattet den store Haifa-kranen på Svartoksmoloen.(Krana ble etter krigen reparertog brukt undermoloutbygginger i Bogen ogStamsund). Etter krigsslutt ogfram til 1950 var det så godtsom ingen virksomhet påmoloanlegget i Berlevåg.

Til da hadde StatensHavnevesen brukt om lag 8.5mill. kroner påhavneutbyggingen her. I 1950vedtok Stortinget en ny plan forutbygging av Berlevåg havn,men det gikk med enda fem årtil forberedende arbeider førman med den lokale jernbanenbegynte på nytt å kjøre stein utpå Svartoksmoloen. Etterytterligere et par år medproblemer i forhold til storgjennomtrekk avanleggsledelse, stabiliserte denseg (bl.a. med Kjelstrup ogTorgersen) og framdrifta tokmer og mer fast form.

Moloprofil

Profilen for Svartoksmoloeninnebar ytterside dekket med 15tonns terningformedebetongblokker, innersidadekket med sprengt natursteinfra bruddet ved Løkvikdalen.Steinmassene ble fraktet frabruddet til moloen medjernbane (landets nordligste).Banen var påført store skaderunder krigen, men ble sattbrukbart i stand. Jernbanengjennom Berlevåg var en

spesiell epoke for sted oginnbyggere, og transporten varslett ikke ufarlig, men ingenvesentlig ulykker inntraff medden verken før eller etter krigen.Selve molobyggingen gikk singang, og etter hvert fikk enmange nyttige erfaringer. Denvedtatte moloprofilen medkubiske betongblokker ogsteinmasser innebar bl.a. at denikke ville være stabil hvisbølgehøyden gikk over 7 meter.Dette hadde også blitt beregnetrent matematisk/vitenskapeligav en spansk professor(Irribarren). På 1950-tallet bleogså de første tetrapodenekonstruert og patentert iFrankrike.

Katastrofen - ogtetrapodeløsningen

Natt til 6.januar 1959komdet som for Svartoksmolo-prosjektet er kalt “katastrofen“.Et voldsomt uvær fra nord-østtotalraserte hele den ytre delenav moloen. Stormen slo ogsåhull i Varnesmoloen og flerefiskebruk fikk betydeligeskader. Fiskeflåten som låfortøyd innover indre havnklarte seg forbausende bra, nokpå grunn av den beskyttelsenVarnesmoloen gav. NTHberegnet senere at bølgehøydenunder denne stormen måtte havært minst 8 meter, mensannsynlig betraktelig høyere.En gjenoppbygging avSvartoksmoloen medtetrapoder ble nå aktuelt, ogetter at ledelsen ved Svartoks-prosjektet hadde tatt enstudiereise til tetrapodemoloeri Middelhavet, ble denne

konstruksjonen vedtatt bruktogså her.

For å bestemme en stabilmoloprofil med tetrapoder, bledet utført to modellforsøk vedet havnelaboratorium iGrenoble i Frankrike. En nyHaifakran var for lengst påplass, konstruert for å kunneløfte på plass tetrapoder på 15tonn. Tetrapoder hadde hittilbare vært benyttet i tropiske ogsubtropiske farvann hvortemperaturen aldri faller undernull. På Finnmarkskystenderimot, med lavevintertemperaturer og stortidevannsforskjell, villebetongen bli utsatt forpåkjenninger som kunne føre tilforvitring og is-sprenging.Havnevesenet hadde i lang tiddrevet forsøk og eksperimentermed forskjellige sorter sementog sand og blandingsforhold.Etter den lange erfaringen medtetrapoder uten nevneverdigskader av ovennevnte grunner,kan det fastslås at man fant framtil engunstigbetongsammensetning.

Ferdig i 1964, byggetid44 år

Anleggsarbeidet medSvartoksmoloen gikk nå jevntog sikkert framover til 1963, davar full lengde på 410 meterferdigbygget. Fordi en vedoppbyggingen av molohodetvalgte tetrapoder på 25 tonn, bledet nødvendig å bruke flytekranfor disse tunge løftene. Den varigjen avhengig av rolig vær, ogdet var heller ikke på den tidenakkurat hverdagskost iBerlevåg. Derfor ble krana

l i g g e n d euvirksom i langtid på grunn avu h o l d b a r earbeidsforhold.Midtsommerskom detheldigvis engodværsperiodesom varte i treuker, og som blefullt utnyttet.Flytekrana var iarbeid døgnetrundt, og da det

igjen ble urolig vær, varmolohodet konsolidert. Damassene inne i molohodet ikkehadde fått tid til å sette seg,oppsto det vinteren 1963/64 endel setninger som måtte rettesopp i 1964. Samme år ble detså støpt betongdekke påmoloen. Dermed varSvartoksmoloen ferdig etter åha vært under arbeide siden1920, med andre ord enbyggetid på 44 år!

Så gikk årene med storm ogstilla, med uvær ogbølgebryting motSvartoksmoloen, og etter somårene gikk kom skadene. Menså i år; i 2006, kom Kystverketmed Secora som utøvendeentreprenør ….moloreparasjoner til 25-26millioner kroner med solidgråstein fraktet fra Kjøllefjordkom i gang og er snart utført.

VISSTEDU AT..

SOM NY HAVNESJEF iBerlevåg kommune (1/2stilling) er tilsatt HaraldRichardsen, Berlevåg. Hanbegynner i stillingen 1.juli.Robert Moan fra Tromsø ertilsatt som næringsrådgiverog er klar for å ta fått i jobbeni løpet av juni.

B E R L E V Å GKOMMUNE utøvertydeligvis fortsatt en nøkternog kontrollert økonomiskpolitikk. Dette medfører atogså 2005 ble et år en gikk utav med et betryggenderegnskapsmessig overskudd(om lag 2.6 mill. kroner).Dermed er det etter sigende15. året på rad at kommunener i en overskuddssituasjon,og kan tilleggsbevilge tilnødvendige formål, elleravsette på fond til senerebruk. Det meste av fjoråretsoverskudd er allerededisponert tilnæringsutviklingsformål.

26 Berlevågingen

VVVVVi er tilsluttet BYi er tilsluttet BYi er tilsluttet BYi er tilsluttet BYi er tilsluttet BYGGGGGGtorGtorGtorGtorGtorggggget, en Noret, en Noret, en Noret, en Noret, en Nord-Nord-Nord-Nord-Nord-Norsk bsk bsk bsk bsk byyyyyggggggggggeeeeevvvvvarararararekjedeekjedeekjedeekjedeekjede

-din byggesakspartner

Datastyrt malingblander, se fargene på "din egen vegg" før du bestemmer deg!

Av andre tjenester kan vi nevne:

Kjerneboring, hulltaking ibetong, vegger eller gulv, 50 -

450 mm

FFFFFliser til alle fliser til alle fliser til alle fliser til alle fliser til alle formål, stikkormål, stikkormål, stikkormål, stikkormål, stikkinnominnominnominnominnom

-Fiskeredskaper-Byggvare-Høytrykkspylere-Utemøbler - gassgriller-Panduro - Hobbyartikler-Beckers maling innvendig/utvendig-Hagereskaper-Kjøkkenutstyr

Stadig gode tilbud!

Alt til hagen!Her fHer fHer fHer fHer får du det du trår du det du trår du det du trår du det du trår du det du trengengengengenger fer fer fer fer for åor åor åor åor åværværværværvære med på gjøre med på gjøre med på gjøre med på gjøre med på gjøre Bere Bere Bere Bere Berlelelelelevvvvvåg tilåg tilåg tilåg tilåg tildet peneste stedet i FINNMARK!det peneste stedet i FINNMARK!det peneste stedet i FINNMARK!det peneste stedet i FINNMARK!det peneste stedet i FINNMARK!

27Berlevågingen

Mitt albumHenning Mjelde Jakobsen har tatt bilder der lys og kontraster skaper stemning i bildene.

28 Berlevågingen

Storgata 13 · 9980 BerlevågTlf/fax: +47 78 98 18 80E-mail:post@trollingnorway.comBåten er sertifisert for 12passasjerer

Havfiske: Stortorsk · sei· steinbit · uer m.m.

Dykking i krystalklartvann rundt Kongsfjordmed guide

Dagsturer: OpplevTanafjords storslåtte fjell· Straumen i Kongsfjord

Storbesøk aStorbesøk aStorbesøk aStorbesøk aStorbesøk av Kv Kv Kv Kv Kongongongongongens Garens Garens Garens Garens GardededededeDet selvvalgte besøket onsdag 28.juni av Hans Majestets 3. Gardekompani med orkester, drilltropp ogsignalkorps kommer til å en uforglemmelig opplevelse. Omkring 130 gardister vil fylle dagen medoppvisning i drill og musikk, mens konserten på idrettshallen, der mannskoret vil delta sammen medorkesteret på et par nummer, blir et høydepunkt.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Til Berlevågingen fortellerkompanisjef, kaptein HenningLilleng, at det er litt morsomtat de inviterte seg selv tilBerlevåg under gardens 150.jubileumsår. Det er ellers riftom å få gardemusikken påbesøk, mens besøket tilBerlevåg kom da de planla åbruke hurtigruta til transport inord. På vei østover fraNordkapp til Kirkenes så de atBerlevåg lå i samme leia, ogmed det berømmeligemannskoret fant de ut at detkunne vært morsomt med etbesøk innom stedet som liggerlitt utenom ”allfarvei”. Ogbesøket er slett ikke kortvarigsom det ofte er andre steder. To

overnattinger og full dagsprogram med oppvisning påtorget, marsjering, markeringved minnebautaen og konsertpå kvelden gir besøket ekstratyngde og noe berlevågingenekan være beæret og stolte av.

Gleder seg

Lilleng forteller at de allesammen gleder seg til møtemed nord og med Berlevågspesielt. Under sin konsert påidrettshallen skal de også opptresammen med mannskoretgjennom tre sanger, - blant dem”Solfallssang” og ”Fagert erlandet”. Og det er slett ikkeuvanlig med fellesopptredener,

- heller ikke sammen medsangkor, sier Lilleng.

Om været og temperaturenikke skulle være av beste slag,så har ikke det så storbetydning, beroliger Lilleng.De alle sammen synes det erpositivt og inspirerende åkomme til andre områder ennØstlandet, i møte med samfunnog mennesker – gjerne påsmåsteder – som viser storentusiasme og glede over åoppleve selvestegardemusikken, som defolkelig kalles.

Gardistene med følgekommer til Berlevåg mednordgående Polarlys tirsdagkveld. Onsdag er den storeoppvisningsdagen somavsluttes på idrettshallen. Såblir det nok en overnatting førde torsdag morgen reiser videremed busser til Kirkenes.

Fra informasjonen vi fiom Garden sakser vi:

Gardens kanskje mest kjente avGardekompani. Kompaniet er en oppsom består av tre underavdelinger heru, Signal- og Drilltropp. Den størstGardemusikken, som teller 50 vmusikere. Disse rekrutteres etter prødyktige amatører, eventuelt mukonservatorie- eller høyskolebakgrun

I tillegg til selve hovedkorpSignaltroppen som består av 14 sigsignaltrommer. Kompaniet har også etfanfaregruppe som en integrert del av SDenne består av aida-, bass- og tenSignaltroppen kan opptre alene undeseremonielle former, eller som hovedkorpset under oppmarsjer og dril

Siste elementet er Drilltroppen somdrillgardister oppsatt med Garand M1 ger geværer som egner seg spesielt for dr3. Gardekompani øver hver vår ikrevende drill- og musikkprogprogrammet fremvises under en rekkeinn- og utland.

29Berlevågingen

i finneri:

avdeling er 3.ppvisningsenheterunder Musikk-rste av disse er vernepliktigeprøvespill blantmusikere medunn.

rpset kommersignalhorn og 9 etablert en egenv Signaltroppen.tenortrompeter.

nder forskjelligem en del avrilloppvisninger.

som består av 401 geværer. Dette

r drill og eksersis.r inn et megetrogram. Detteke turneer i både

Besøk av Hans MajestetKONGENS GARDE

3. GARDEKOMPANI

27. til 29.juni 2006

PROGRAMAnkomst 27.juni kl. 22.45 (transport til hotell/skole).28.juni:- Frokost kl. 08.00 på skolen.- Oppmarsj fra skolen til torget kl. 10.45.- Drilloppvisning kl. 11.00.- Lunsj kl. 12.00 Samfunnshuset.- Oppmarsj kl. 13.45 fra skolen. ”Barnas dag” kl. 14.00 på torget.- Oppmarsj fra torget til Helsesenteret kl. 14.45.- Kransenedleggelse ved krigsminnesmerke over partisanere. Ordfører, signaltropp, æresavd. etc. kl. 15.45.- Middag samfunnshuset kl. 16.30.- Øving Ishavshallen kl. 17.30 med Mannsangforeningen. .- Konsert kl. 19.00 Ishavshallen. Musikktropp, ordfører, Mannsangforeningen. Kafè.- Lett kveldsmåltid kl. 22.00.29.juni:Frokost kl. 08.00. Avreise til Kirkenes.

Berlevåg ser fram til en gedigen musikkopplevelse, og ønsker 3.Gardekompani hjertelig velkommen!

30 Berlevågingen

Stort utvalg igardiner,matter ogtepper

Stadig gStadig gStadig gStadig gStadig gode tilbode tilbode tilbode tilbode tilbud!ud!ud!ud!ud!

MANDAG - FREDAG KL 09.00 - 20.00

LØRDAG KL 10.00 - 14.00

Storgt 6A BerlevågTelefon 78 98 11

Bade- ogkjøkkeninnredningertil meget lave priser!

kr 5 200,-!

Vask, skap og speil

31Berlevågingen

Spilleautomater og spilleavhengighet iBerlevåg kommune

SKREVET AV ERIK BRØSKE

DET PÅGÅR I DAG enomfattende debatt omkringtemaet spilleautomater ogspilleavhengighet. Debatten gårover hele landet, i media, hosmyndighetene og blantpolitikerne. Det dreier seg forde fleste om ulikt syn både påprinsipper og detaljer. Skal enog hver selv få bestemme omde vil bruke penger påspilleautomater? Eller er detikke nå påvist så mye negativt iforhold til spilleavhengighet,ødelagt personlig økonomi ogdermed menneskeligetragedier, at det nå er på høy tidenten å forby helespilleautomatordningen, eller idet minste innføre sterkerestriksjoner ?

MANGE PEKER PÅ detpositive i at spilleautomateneskaffer lag, foreninger ogorganisasjoner gode og lettjenteinntekter, og at det for mangeer uskyldig moro å bruke disseautomatene når en vet å settegrensene. Stadig flere serminussidene; at det i vårt land idag antas å være over 70.000personer som er blittspilleavhengige, at demenneskelige tragediene i

forbindelse med bruken avspilleautomatene bare vokser,mens de relativt få somorganiserer og kontrollerervirksomheten tjener storepenger på det. De fleste vet ogsåat automatene er programmertslik at de i det lange løp er destore vinnerne, mens brukerneover tid er taperne.

I STADIG FLEREKOMMUNER tas spørsmåletom total fjerning avspilleautomatene, ellerautomatfrie soner, opp.Foreløpig er ikke dette enkelt,verken i forhold til EØS-regelverket eller til norsklovverk. Temaet er også tatt oppi Berlevåg kommune. I førsteomgang vil en så godt det ermulig, forsøke å kartleggeforholdene lokalt i kommunen.Det kan en gjøre ved åanalysere den økende mengdenspilleautomat-relaterte sakersom sosialetaten må ta seg av,og også å peke på tall fraLotteritilsynet, MMI og SSB(Statistisk Sentralbyrå).

I BERLEVÅG KOMMUNEer det i følge ovennevnte kilderi dag utplassert 11spilleautomater. I forhold tilinnbyggertallet, plasserer dette

Berlevåg på 5. plass blantlandets kommuner når detgjelder tilgjengeligheten (antallautomater pr. 1000innbyggere). Det antas ut frastatistiske forhold at det iBerlevåg kommune er 22personer som har etproblematisk forhold tilpengespill (spilleavhengig),mens 42 er i faresonen for åutvikle et slikt forhold.

Fortsatt i følge statistiskeberegninger taperspilleavhengige i Berlevågkommune ca. kr. 880.000,- påautomater i løpet av et år, kr.73.000,- i måneden og ca. kr.2.400,- pr. dag.

Netto omsetning påspilleautomater (minusgevinstutbetalinger) pr. år er kr.5.2 milliarder ilandssammenheng, i Berlevågkommune utgjør dette nærmere3.5 mill. kroner.

RÅD pr. internett tilBerlevåg kommune: Ordførerhar samarbeidet medi n t e r n e t t s i d e nBerlevaagnytt.com både om åfå presentert ovenståendebeskrivelse, og fått gjennomførten enkel spørreundersøkelse. I

undersøkelsen ble det stiltfølgende spørsmål: 1. BørBerlevåg kommune engasjereseg sterkere ispilleautomatproblematikken ?2. Er det ønskelig å haspilleautomater i vår kommune?

I løpet av perioden det varanledning til å avgi svar (22.mai– 1.juni) avga 86 personer svarpå det første spørsmålet og 114på det andre.

RESULTATET avspørreundersøkelsen ble slik:86 % (74 stemmer) mente atkommunen bør engasjere segsterkere ispilleautomatproblematikken,14 % (12 stemmer) sa nei.

87.7 % av de avgittestemmene (100 stemmer) saNEI til at det skal værespilleautomater i Berlevåg,mens 12.3 % (14 stemmer)mente at det (fortsatt) skal værespilleautomater i vår kommune.Med andre ord: Et svært klartflertall blant de som avgastemme har en negativ holdningtil spilleautomater, og mener atBerlevåg kommune børengasjere seg sterkere i å fågjort noe med dette.

NORSK FOLKEHJELParrangerer tur for 14 ungdom med ledere fra Belomorsk

4.juli – 8.juli 2006.Vil noen stille som vertskap for en eller flere og spandere mat

så vel som husly disse dagene???

Dette er et ledd i kontaktskaping og kursing av framtidigsanitetspersonell til ”Frivillighetssentralen i Belomorsk” som

Norsk Folkehjelp starter opp i løpet av de neste to årene.Vimottar henvendelser med takk til: Vidar Aas, tlf. 90937557

32 Berlevågingen

Storgt 18B9980 Berlevåg

Tlf. 78 98 17 14Mob 920 39 188Faks 78 98 16 30

Org.nr.: 986 181 016 MVAKto.nr 1644 19 26395

Snurrevad-redskaper for fiskeflåten

Kvalitetssikrearbeidsklær

Nå har vi TILBUD på vinterdekk!

Utenom åpningstid, ta kontakt på 920 39 188

Ekstrem forvandling!La din bil få en forvandling med vår totalrens,

inn- og utvendig

VVVVVi utføri utføri utføri utføri utfører sliping aer sliping aer sliping aer sliping aer sliping av frv frv frv frv frontrontrontrontrontruteuteuteuteute,,,,,eneste i Feneste i Feneste i Feneste i Feneste i Finnmarinnmarinnmarinnmarinnmark!k!k!k!k!

Berlevågingen traff nyligelever fra femte klasse sombrukte noe av skoletiden til åsamle søppel. Og etter envinter i Berlevåg er det nok avslikt – eller rettere sagt – deter for mye søppel overalt. Vi

er slett ikke flinke til å holdedet rent og pent rundt oss, menholdningen til enkelte som medoverlegg strør rundt seg medalskens rask, er ille. Men detnytter vel lite å komme med

formaninger. Det man iallfallburde sørge for fra kommunensog butikkenes side var letttilgjengelige søppeldunker. Ogfra de voksnes side – positiveholdninger til et hyggelig miljørundt seg.

Det er i hvert fall flott å se atskolen og elever er opptatte avå få det litt ryddig og rent iBerlevåg. Måtte det inspirereflere til miljøbevissthet i sitteget nærmiljø.

RRRRRyyyyyddet fddet fddet fddet fddet for miljøetor miljøetor miljøetor miljøetor miljøet

33Berlevågingen

Det er her i distriktet det skjer!

DIN LOKALBANK

Jorun HaugAnne-Britt BangsundJane NilsenTelefaks 78 98 29 81

Savner du et mer fleksibelt lån som er tilpasset deg og din økonomi? Ellerburde du hatt bedre betingelser på boliglånet ditt? Vi lever tett på folk ilandsdelen, og vet at det forplikter å være en lokal bank. Det skal være trygtog enkelt å bruke oss - og selvfølgelig skal det lønne seg.

Vi tilbyr lånefinansiering til:- bil- scooter- bolig- hytte- annet

F F F F Flytt boliglytt boliglytt boliglytt boliglytt boliglånet ditt til oss i dalånet ditt til oss i dalånet ditt til oss i dalånet ditt til oss i dalånet ditt til oss i dag!g!g!g!g!

Kontakt osspå tlf 02244for en avtale

Kafè - PubRestaurant Bar

Åpningstid Puben:Man- - Tors- og søndag:19.00 - 01.00Fredag og lørdag: 19.00 - 02.00

Telefon 78 98 14 15 - Faks 78 98 16 63Puben 78 98 16 60

34 Berlevågingen

Nytt kNytt kNytt kNytt kNytt kafévafévafévafévafévererererertsktsktsktsktskaaaaappppp

Etter at forrige driver sluttethar Velferden vært stengt tilførste mai. Da tok MaryGundersen og samboer,Randulf Antonsen, opp driftaigjen, til glede for innbyggereog andre gjester. KaféVelferden er et populærttilbud, og så snart den åpnetkom også kundene. Og det erikke merkelig, for godhjemmelaget mat tiloverkommelig pris er noe dealler fleste setter pris på. Ogher er det aller mestehjemmelaget – middagsmatsåvel som snitter, spiraler,kaker og vafler. Og ordentligkokekaffe som ellers er en

sjeldenhet i dag. Og du gåraldri umett fra etmiddagsmåltid – godeporsjoner er de kjent for.

Båtmannskaper benyttergjerne Velferden, og de harikke bare kafétilbud. Klesvask,sauna, dusj og annet er tilbudVelferden (for fiskere) nettopper tuftet på, og som eierne avbygget – fiskarlaget ogfiskarkvinnelaget tilbyrgjennom vertskapet. Maryforteller til Berlevågingen at deforeløpig driver uten avløsere,og at de har behov for friinnimellom. Det kan derforhende at de må stenge enkeltesøndager for å ikke slite seg ut.

BerBerBerBerBerlelelelelevvvvvåg fåg fåg fåg fåg fårårårårårkkkkkompetansesenterompetansesenterompetansesenterompetansesenterompetansesenterfffffor kor kor kor kor kyyyyystturismestturismestturismestturismestturismeDet er inngått avtale mellom bedriftene i BerlevågReiselivsforum og Tana videregående skole ometablering av ”Kompetansesenter for Kystturisme”i Berlevåg. En ny bruk av Kongsfjord skole,eventuelt som næringshage, passer godt inn sombase for senterets kurs- og seminaraktiviteter somførst og fremst retter seg mot reiselivsbedrifter iinn- og utland.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

I avtalen mellom BerlevågReiselivsforum og Tanavideregående skole går det framat den operative virksomhetenskal ta utgangspunkt i ressursenei Berlevåg-området, og i størstmulig grad knyttes til bedriftenei Berlevåg kommune. Ledelse ogadministrasjon av senteret inngåri Tana videregående skolesvirksomhet som en del avkompetansesenter fornaturbaserte næringer.

Formål og aktiviteter

Målet for kompetansesentereter å utvikle og formidlekompetanse om kystturisme. Detvil si at opplevelser basert påkultur, næring, historie,naturressurser ognaturfenomener i kystområdeneskal utvikles til produkter somreiselivsbedriftene kan tilby sinekunder.

Ambisjonen er at Berlevågkommune skal framstå som et”vitensenter” for kystturisme ogkystopplevelser, og at dette skalha positiv betydning for øktinntjening av inntekter oglønnsomhet for bedriftene iområdet.

Hovedmålgruppen forvirksomheten erreiselivsbedrifter i inn- og utlandsom tilbyr ”kystprodukter”.Andre målgrupper kan væreinstitusjoner, organisasjoner ogenkeltpersoner.

Aktiviteter vil være kurs,seminarer og lignendevirksomhet, - utvikling avopplevelsesprodukter ogkursmateriell, - nasjonal oginternasjonal nettverksbyggingog informasjonsformidling.

Viktige medspillere

Kompetansesenteret eies ogledes av Tana videregåendeskole som har overordnet fagligansvar. Styringsgruppa består av2 representanter fra BerlevågReiselivsforum, 1 representantfra Tana videregående skole, 1representant fra Berlevågkommune og 1 representant fraekstern reiselivsbedrift og/ellereksternt kompetansemiljø.

Prosjektleder forkompetansesenteret er AsbjørnLarsen som er rektor ved Tanavideregående skole.

Initiativtakerne er overbevistom at det er et stort og uutnyttetpotensial for kultur- ogn a t u r b a s e r t eopplevelsesprodukter knyttet tilhavet, den kystnære naturen ogfolket som lever der, menerAsbjørn Larsen.

Arbeidet med etableringa avsenteret inngår i et 3-årigtilretteleggings- ogoppfølgingsprogram forgründere som Innovasjon Norge,Fylkesmannen, Sametinget ogFinnmark Fylkeskommune stårbak.

Abonnementsprisenheves

Fra 2006 kom det nye avtaler for distribusjon av aviser og blader iNorge. Vi var spente på hvordan avtalen prismessig ville slå ut forBerlevågingen. Det viser seg etter første utsendelse at kostnaden er langtmer enn fordoblet for å få magasinet ut til våre husstander og abonnenter.Vi må derfor øke abonnementsprisen fra kroner 175,- til kroner 200,-fra nå av. Vi vil snart sende ut faktura for 2006-abonnementet der dennye prisen trer i kraft.

De som imidlertid allerede har betalt abonnement for 2006 skal slippeå betale ekstra.

De som allerede har betalt abonnement for i år, og som feilaktigmottar innbetalingsfaktura (det hender vi gjør feil) skal ikke betale. Mendet er fint om dere sier fra til oss om feilen, enten skriftlig, pr e-posteller telefon.

35Berlevågingen

Jobber for næringspark

Kommunestyret vedtok 6.april å sette av 2 mill kr. tiletablering av Berlevåg MarineNæringspark. Meningen er atdet skal stiftes eteiendomsselskap som skaloverta Arctic-anlegget (ogsåkjent som Hammer-bruket).

Bakgrunnen er en bevilgningpå 3 mill kr. fra Kommunal- ogregionaldepartementet (KRD) i2005. Bevilgningen kom etter

innspill fra kommunen om åprøve å etablere et prosjektbasert på biprodukter medutgangspunkt i Arctic-anlegget.Det vil kunne gi mer råstoff tilindustrien, en mye enklerehverdag for fiskerne medlandsløying, og man vil kunneutnytte biproduktene – lever,rogn, mager, melke osv. på enhelt annen måte enn i dag.Dermed vil det også kunne

etableres nye arbeidsplasserinnenfor fiskerinæringen.

En del interessenter er inne ibildet, og det har vært arbeidetmed å få en bygningsmessigstatus og å finne ut om det erlønnsomhet i prosjektet. Dethar tatt noe lengre tid ennopprinnelig håpet å få enkelteaktører på plass. Derfor harman også valgt å vente med den

formelle etableringen avselskapet inntil man føler segrimelig sikker på at det er muligå realisere prosjektet. Detjobbes imidlertid for fullt medå få svar på uavklarte spørsmål.Plan- og næringsavdelingenhar, inntil et selskap er etablert,prosjektansvaret. Politisk nivågjennom næringsutvalg ogformannskap får orienteringfortløpende.

Riktig tidspunkt

Finnmark Reiseliv har de sisteårene arbeidet med å sette i gangen ekstraordinær satsing påkystturisme. Dette ønsket er blitthørt i forbindelse merdforslagene som ”Fløtten-utvalget” ga til bruken av”Kystmillionene” som ble tilførtFinnmark høsten 2004. Iovergangen til den operativevirksomheten for”Kompetansesenter forKystturisme” vil FinnmarkReiseliv i samarbeid medbedriftene i BerlevågReiselivsforum få avklarthvordan disse virkemidlene vilbli satt i drift.

Kystutvalget i Arbeiderpartietmed Karl Erik Schjøtt-Pedersensom utvalgsleder avga i 2005 eninnstilling hvor de blant annetkonkluderer med at det skalsatses på Kystturisme ettermønster av det landbruket harutviklet innen Gårdsturisme.

Det ligger derfor bådenasjonale og regionale positiveføringer som støtter opp om detinitiativet som BerlevågReiselivsforum og Tanavideregående skole har satt igang for etablering av”Kompetansesenter forKystturisme”.

Blomster pynte- oggaveartikler i stort

utvalg!

Storgt 9, 9980 BerlevågTlf 78 98 16 88

36 Berlevågingen

Har Berlevåg i hjertet

- men blir i Spaniaresten av livetRutebussen har ført meg fra det til dels storslåtteturiststedet Albir og to-tre kilometer innover ilandet. Her ligger kommunens litt merspanskpregede administrasjonsby, Alfaz del Pi. Ide mange boligområdene vest og nord for byen hartusenvis av innflyttere bosatt seg. At en stor del avdem er nordmenn, vil de fleste skjønne ved synetav skilt med gatenavn som gjør ære på både Oslo,Lillehammer og Norge. Jeg hopper av bussen vedkulturhuset, Casa de Cultura, og spaserer viderepå vakkert flislagte fortau nordover og bort frasentrum. Majestetiske fjell troner i bakgrunnen ogdanner en malerisk ramme rundt de mange”urbanisasjonene” vest for Alfaz, Benidorm ogAltea.

AV IVAR BRIGHT MYHRE

Reidun (Hammer) Aamotmøter meg ved smijernsporteninn til det idylliske huset som hunog mannen Erling eier. Det liggerved en blindvei med en rekkeeneboliger på begge sider. På denene portstolpen er det festet etkeramikkskilt med tekstenCuidado con el perro (Pass oppfor hunden), men ingen logrendehund kommer og hilser på meg.”Bajas” vandret over til de evigejaktmarker for et par år siden,gammel og mett av dager,forteller Reidun.

Vi går opp noen trinn tilstueterrassen, og jeg konstatererat det hvite huset er det mankanskje vil kalle ”typisk spansk”,med mange brutte veggflater ogflislagte trapper og terrassegulv.Foran et par av vinduene er detmontert beskyttende og samtidigdekorative gitre av smijern.

Innendørs er det enumiskjennelig norsk atmosfære.Fra et TV-apparat i peisestuahører jeg velkjenteprogramlederstemmer på enhjemlig kanal, og dagens utgaveav Norges største dagsavis liggerpå salongbordet. Kontrasten ertydelig og egentlig ganske

naturlig: Spania utenfor husetsvegger og Norge innenfor.Reidun og

Erling viser meg fotos av denfremdeles sterkt savnede”Bajas”, og på vegger og i hyllerser jeg familiebilder både fraBerlevåg og fra Erlingshjemfylke Sør-Trøndelag.

Et valg for resten av livet

-Hvordan gikk det til at derehavnet i Spania? vil jeg vite.

-Det begynte for 20 år siden,sier Reidun. -Erling ba meg tafri fra jobben et par dager for ådra på en såkalt visningstur hittil Costa Blanca. Han ville at jegskulle skrive under påkjøpekontrakten hvis jeg likte et

av de husene som ble vist frem.Akkurat det gjorde jeg, og så drovi begge nedover i påsken for athan også skulle få se hva jeghadde valgt. Huset ble bygd i etnytt boligområde i Alfaz del Pi,og året etter overtok vi det.

-Kunne det like gjerne ha værti en av de gamle byene, Alteaeller Villajoyosa?

-Jo, men tilbudet var altså iAlfaz den gangen. Kommunensturist- og badested, Albir,eksisterte forresten ikke i 1986.Området der nede besto stort settbare av appelsinhager ogsumpmarker og var ikke noealternativ for utenlandskehuskjøpere. Her i Alfaz del Pitrives vi veldig godt og har ikkeangret en eneste dag på det valgetvi gjorde. Her blir vi resten avlivet!

-Men fastboende har dereikke vært i alle disse årene?

-Nei, vi brukte huset en tidbare som feriested, for Erling ogjeg hadde hvert vårt lille firma iOslo å ta vare på. Etter noen årble vi begge plaget av sykdom,så vi måtte begynne å tenke overfremtidsutsiktene. Det endte medat vi solgte både huset og de tofirmaene i Norge og valgte åvære store deler av året i Spania.Vi flyttet hit ned for alvor i 1994,og noen få år senere kjøpte vi etannet hus litt nærmere sentrumav Alfaz.

-Hvorfor det?

-Jo, spesielt Erling var i dårligform på den tiden, og det var formange anstrengende trapper i detførste huset.

-Hvordan er det egentlig å blisyk her i Spania?

-Minst like greit som i Norgeog i mange tilfeller kanskjetryggere. Vi har meget goderfaring med det spanskehelsestellet, men denordmennene som er skeptiskekan jo kontakte skandinaviskeeller tyske leger som praktisererher nede. Når det gjelder spanskeleger, har forresten mange avdem norske tolker.

BLIR I SPANIA: -Reidun (f. Hammer) og Erling Aamot harfunnet roen i Spania. De har Berlevåg i hjertet, men blir iSpania

37Berlevågingen

Mye norsk i Alfaz del Pi

-Spesielt i Albir har jeg settinformasjons- ogforretningsskilt som vitner omen del norsk virksomhet i byen.I hovedgatene har jeg registrertat en norsk lege, et parfysioterapeuter ogakupunktører, en optiker, enbaker, eiendomsmeglere ogrestauratører driver forretningder. Hvilken nytte har dere avdet norske innslaget?

-Kanskje ikke så mye, mendet er nok mange nordmennsom føler seg tryggere når deoppdager disse tilbudene. Dabehøver de nesten ikke å læreseg spansk.

-Snakker du og Erlingspansk?

-Vi har begge gått på kurs,men jeg for min del har etterhvert funnet ut at det er bestmed den såkalte naturmetoden.Jeg lytter til hvordan spanjolenesnakker, og så prøver jeg ågjenta etter dem. Det går somregel ganske bra, og etter hverthar jeg lært så mye at jeg kankommunisere medlokalbefolkningen.

-Og da går det vel påvalenciansk, den dialekten desnakker her i området?

Reidun ler. -Ja, antakelig.Jeg er ikke sikker. Jeg barelytter og skravler i vei.

-Men dere har vel kontaktmed det norske miljøet i Alfazdel Pi?

-Ja, vi har mange norskevenner som bor her, og så harvi jo den norske klubben. Denhar lokaler ikke så langt fra ossog er et populært møtested.Ellers er det mange nordmennsom møtes på det norskekirkesenteret i Albir, men vipleier ikke å være der nede.

-Hva med andreberlevåginger som har holdt tilher?

-Vi vet om noen få som harbodd her. De er visst borte nå,men vi har jo en ”halv-berlevåging” som har hjemmetsitt ikke så langt fra oss. Folk iBerlevåg husker kanskje doktor

Tertit fra den tiden hun var deroppe. Nå driver hun som lege heri kommunen.

Kjedelig er det ikke

-Det har vært skrevet ogsnakket i mediene hjemme omat nordmenn kjeder seg i Spanianår de bor her over lengre tid, ogat de sitter mye i barer og påkafeer og drikker mer enn de hargodt av mens barna blir overlatttil seg selv?

-Det kan være riktig når detgjelder noen av de norskeinnflytterne, men de fleste levernormale liv og har det sikkertikke kjedelig. Det er mye å foretaseg her i området, bådeinnendørs og utendørs. Dennorske klubben arrangerermange aktiviteter, og det sammegjør kirkesenteret. Det finnes etpar sangkor for eksempel, og detblir spilt mye boccia. Språkkursog andre kurs kan man også deltai.

-Hvordan merker dere denøkende kriminaliteten som detogså skrives om?

-Vi har ikke vært utsatt fornoe, men vi vet om folk som harhatt innbrudd i husene sine ellersom er blitt ranet mens deoppholdt seg hjemme. Slike tinghørte vi nesten aldri om tidligere.Kriminaliteten tok seg voldsomtopp da det begynte å kommegjenger hit fra Øst-Europa,akkurat slik som vi hører det harutviklet seg i Skandinavia. Alt ialt er det nok mer kriminalitet iNorge enn her hos oss.

-De høye boligprisene påCosta Blanca er også noe nytt?

-Ja, og der har deskandinaviske innflytterne myeav skylden. De kommer hit ogbyr hva som helst for leiligheterog hus og presser på den måtenprisnivået himmelhøyt. Det erblitt så ille at unge, spanskeboligsøkere ikke lenger har rådtil å skaffe seg bolig i detteområdet. Prisene er nå omtrentlike høye som i pressområdene iNorge.

-Og så er det vel dyrt å leiehåndverkere?

-Ikke de spanske, men det harkommet en del skandinaviskehåndverkere som vet å ta segbetalt. Vi som er fastboendemener at de stort sett er dårligerefagfolk enn de spanske. Det kanvirke som de er kommet hit barefor å tjene raske penger.

Hobbykunst på veggene

Reidun og Erling viser megen del fine detaljer som spanskemurere og snekkere har utført ihuset, og vi kommer inn i eimindre stue. På veggene der erdet hengt opp en rekkeakrylmalerier med motiver bådefra Spania og Norge.

-Faren min var flink medpenslene, sier Erling og peker pået par av bildene.

-Og Erling har nok arvet denkunstneriske sansen frasvigerfar, skyter Reidun inn. Hunviser meg et motiv fra Lofotenog et annet fra Calpe-klippen østfor Altea, begge malt avektemannen.

Erling smiler beskjedent oggjør meg oppmerksom på etlandskapsbilde på motsatt vegg.

-Dette har Reidun malt, sierhan, -så hun har også sansen.

Det er ikke vanskelig å se atbegge to har talent for maling,men jeg får vite at Erling har lagtpenslene på hylla. Det blir formye søl med akryl, forteller han,men han har vurdert å begynnemed oljemaling, som er littrensligere. Reidun ønsker åfortsette med akrylmalingen, oghun vil melde seg på kurs somblir holdt i regi av den norskeklubben.

-Det ser ut til at dere har slåttrot her i Alfaz del Pi. Savner dereikke Norge?

Reidun tenker seg om, menErling rister på hodet. Det erReidun som svarer:

-Nei, hvorfor skulle viegentlig savne Norge? Her nedehar vi det så godt.

-Men føler dere ikke atavstanden er stor til nær familiei gamlelandet?

-I dag betyr ikke avstandennoe. Hvis vi vil, kan vi ta fly tilNorge, og familien kommerdessuten på besøk hit. Det er ikkelenger noe som gjør at vi lengtertilbake til gamlelandet. Nå erdet Spania som er hjemlandetvårt. Tidligere har vi jo boddmange år i Sveits og Sverige, sådet er lenge siden vi følte ossspesielt bundet til Norge.

Det er altså bare Spania nå forReidun og Erling Aamot, men isamtalens løp har jeg fått en sterkfølelse av at i hvert fall Reidunhar en del av hjertet sitt langt deroppe i nord, nemlig i Berlevåg.Hun betror meg da også atverken Erling eller hun selv kanunnvære ”Berlevågingen”, somde lenge har abonnert på. Erlinger godt kjent med forholdene iBerlevåg fra den tiden han ogReidun i ung alder tilbraktemange ferier der, så han leser”Berlevågingen” fra perm tilperm. Lokalmagasinet er slik settblitt en viktig forbindelseslinjefor dem begge mellom det barskefiskeværet i Finnmark og densolfylte endestasjonen deres iAlfaz del Pi på Costa Blanca.

38 Berlevågingen

NYTT FRA KOMMUNESTYRET15. JUNI 2006

er framtidig bruk av bygningene til Kongsfjord skole tilnæringsformål. I følge kommunestyrets enstemmige vedtak, skalen nå videre utrede prosjektorganisering, rekrutteringsstrategierog investeringsbehov. Fra næringsfondet bevilges kr. 100.000,-til tiltaksarbeid i forbindelse med prosjektet. Styringsgruppa,som fikk mandat til å fortsette arbeidet med “Kongstanker”,består av Fred N. Larsen, Karsten Schanche og Bjarne Mjelde.

I BUDSJETTET FOR 2006 ble det underbudsjettbehandlingen vedtatt å avsette kr. 500.000,- til etdisposisjonsfond som ble øremerket til arbeidet med å snubefolkningsnedgangen. Et utvalg bestående av Jørn Stensvold,Janne Andreassen og Ingvild Sehl ble nedsatt for å fremmeforslag til tiltak hvor nevnte beløp kan settes inn. Utvalget fikkkommunestyrets tilslutning til sine forslag, som bl.a. har sattprosjektnavnet til “BLI”.

“BLI”-PROSJEKTET har både en kortsiktig og en langsiktigmålsetting; først stoppe fraflyttingen, så aktivitetsøkning ogbefolkningsvekst. Av hovedtiltakene nevnes støtte til folk ietableringsfasen, stipendordninger, fange opp signaler omflytting, for så å forsøke å finne tiltak som hindrer dette.Prosjektgruppa skal rapportere til formannskapet to ganger pr.år.

PLANER FOR KOMPETANSEUTVIKLING i skole ogbarnehage ble vedtatt av kommunestyret etter tilråding frahovedutvalget for kultur og oppvekst.

BERLEVÅG REISELIVSFORUM står bak et prosjekt somer kalt “Natursti i nedre Kongsfjorddalen”. Målgruppen fornaturstien er så vel kommunens egne innbyggere som tilreisende,og betegnes som et aktivitets-/opplæringstilbud der lokal naturtas i bruk. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til kr. 320.000,-basert på utarbeidet prosjektskisse. BRF anslår egeninnsatsentil kr. 100.000,-, Statskog har gitt tilsagn på kr. 120.000,- ogkommunestyret vedtok å forplikte Berlevåg kommune til å deltai finansieringen med kr. 100.000,-.

FORSLAG TIL UTVIDELSE av havnedistriktets grenser isjø skal utarbeides i følge kommunestyrets vedtak, etterinnstilling fra havnestyret. De nye grensene skal tilsvaregrunnlinjen og fastsatte kommunegrenser i sjø, mens det nårdet gjelder grensene for havnedistriktet på land blir en definisjonsom er slik: Havnegata/Storgata samt museumsområde, videreområdet som i reguleringsplan er definert som industriområde3 og 4 (hurtigrutekai og landområdet rundt Lagmannsneset. IKongsfjord hele området fra og med Gieværbruket til moloenopp til Berlevågveien/Fiskeværsveien.

I SAMFUNNSHUSET blir nåværende bibliotekslokaler“ledige” når folkebiblioteket i samsvar med tidligere vedtatteplaner flyttes til det nye kompetansesentret. Etter innstilling frahovedutvalget for kultur og oppvekst vedtok kommunestyretbruksendring slik at lokalne kan tas i bruk til ungdomsklubb.Nødvendige bygningsmessige endringer vil ikke medføreutgifter for kommunen. I saksutredningen blir det også vist tilprosjektet “Ungdommens hus” som har fått et tilskudd på kr.500.000,- fra Helse- og sosialdepartementet, som inkluderertiltak i kampen mot rusmiddelbruk, og som nå realiseres i deomdisponerte lokalene på samfunnshuset.

SOM ORIENTERINGER under posten “Rikets tilstand”, somordfører ofte innleder kommunestyremøtene med, ble detinformert om bl.a. nylig avholdt generalforsamling i VarangerKraft, om salg av kommunale boliger, om nytt frapersonalsektoren, og om inngått avtale med Vardø kommuneom felles feietjeneste.

I FORBINDELSE MED godkjenning av innkalling ogsaksliste for møtet, ble det mot 3 stemmer vedtatt å usette ensak om prosedyrer ved gjennomføring av investeringsprosjekter,bl.a. bruken av konsulenter. Begrunnelsen for utsettelsen lå i etønske om at samtlige hovedutvalg burde behandle saken først,ikke bare hovedutvalget for tekniske saker, som hadde hatt sakensamme dag som kommunestyremøtet ble holdt.

EN INTERPELLASJON fra representantene Åse Winsentsog Jørn Johansen angående veien til Veines i Kongsfjord blebesvart av ordfører. Interpellantene viste til den dårligestandarden denne veien er i, og stilte spørsmål om så velreparasjoner som om muligheten for en omfattende forbedringved at veien heves i terrenget, dette siste særlig med tanke påvinterproblemene. Ordfører kunne love asfaltlapping av det fastedekket i sommer, og ville ha gjennomført prosjektering,økonomisk og teknisk, med tanke på heving av veien før detble tatt endelig stilling til framtidig løsning på det aktuelleveiproblemet.

ÅRSREGNSKAPET for 2005 ble godkjent avkommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget. Totalt visteregnskapet et overskudd på vel 2.6 mill. kroner.Administrasjonssjefens årsmelding for fjoråret, som er engrundig og informativ gjennomgang av det som har skjedd innende forskjellige kommunale sektorene, samt en oversikt overoppgaver og utfordringer for inneværende år, ble tatt tilorientering. I likhet med regnskapet hadde kommunestyret helleringen merknader til årsmeldingen.

FJORÅRETS OVERSKUDD ble vedtatt disponert slik: Tilaksjekapital i selskapet “Berlevåg Marine Næringspark” 2 mill.kroner, lønnsmidler aktivitørstilling kr. 221.000,-, refusjon iforbindelse med tilskudd til politiske partier kr. 42.000,-,tilleggsbevilgninger til kultur- og oppvekstsektoren kr. 226.000,-og tilleggsbevilgning til pleie- og omsorgssektoren kr. 118.000,-. Berlevåg Høyre foreslo at sistnevnte beløp skulle avsettes tilfond for kultursektoren, men forslaget oppnådde ikketilstrekkelig flertall.

INTERKOMMUNALT SAMARBEID innen barnevernet iØst-Finnmark fikk kommunestyrets tilslutning i samsvar medutarbeidet prosjektrapport. Med i prosjektet er kommuneneBerlevåg, Lebesby, Gamvik, Båtsfjord, Vardø, Nesseby og Tana.Formålet er å styrke kvaliteten innen barnevernet i den enkeltekommune gjennom forpliktende samarbeidsløsninger. Ettelement i dette er såkalte naboavtaler, der det for Berlevåg eraktuelt med en slik avtale med Båtsfjord. Kostnadene skal dekkesi forhold til barnetallet i de respektive kommunene, noe som forBerlevåg vil utgjøre vel kr. 55.000,- pr. år.

Styringsgruppe for dette barnevernprosjektet har værtrådmennene/administrasjonssjefene i de 7 kommunene.

“KONGSTANKER” er navnet på et spesieltnæringsutviklingsprosjekt for Kongsfjord. Sentralt i prosjektet

39Berlevågingen

Samfunnsgt. 89980 Berlevåg

Tlf 78 98 11 55

Vi lagerbrukskunst og

gaver medFinnmarkspreg

Stikk innomog ta en titt!

bakerigården asBAKERI/KONDITORI9990 BÅTSFJORD

Tlf 789 83 341

Vi leverer ferske brød ogbakervarer

Åpningstider:Mandag 10.00-18.00Tir - fredag 0 8 . 3 0 -15.30

Klipp - fargepermanent extention

negle-designproduktsalg

Tlf 789 81 305

Parkplassen 3!

Stedet med fotballpå storskjerm og

den gode pizzaen!

HVA ER DETTE? Arne Olsen tok dette bildet av den merkeligesteinen i Kongsfjorddalen. Hva har gjort at den har fått dissemerkelige «ringene»? Kanskje en av våre lesere vet dette?

HvHvHvHvHva slaa slaa slaa slaa slags stein er dette?gs stein er dette?gs stein er dette?gs stein er dette?gs stein er dette?

Arne Olsen har tatt bilde avdenne steinen iK o n g s f j o r d d a l e n .Sammenliknet med lighterenplassert i bildet, får man etinntrykk av størrelsen påsteinen.

Spørsmålet er hva som harformet denne. Er den bearbeidet

av mennesker, eller er detnaturen selv som står for«kunstverket»? Mønsteret medseks ringer i kan se ut som deter et avtrykk av et eller annet.Hadde steinen befunnet seg vedhavkanten kunne man kanskjeanta at sjøen på en eller annenmåte hadde noe medutformingen å gjøre. Menfunnstedet er en omkringkilometer nedenfor vakthytta, -ikke så langt fraSkjeldfjordhytta.

Arne forteller at han harsendt bildet til en som skalprøve å finne ut av dette. Menom noen av våre lesere kan gisvar på fenomenet, kan de bareta kontakt med oss i magasinet.Arne forteller at det visstnokskal finnes en liknende stein iStortua-området ved Berlevåg.

40 Berlevågingen

Havneutbygging:

PPPPPÅ TIDE MED TRINN 2?Å TIDE MED TRINN 2?Å TIDE MED TRINN 2?Å TIDE MED TRINN 2?Å TIDE MED TRINN 2?

Ferdig innen august?Moloreparasjonen kan bli ferdig i løpet av juli omikke hindringer oppstår. Det til tross for at Secorable hyret i fire uker med mannskap og utstyr tilsteinarbeid i Kjøllefjord.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Det gode forsommerværetgjorde at moloarbeidet gikkunna, og nesten halvesteinmassen kom på plassallerede da. Under stillstandeni Berlevåg var det i sammeperiode mye vind og tungsjøsom kunne ha hindretsteinfrakten med pramma. Detklaffet derfor godt da manuheldigvis støtte på dårlig fjelli Kjøllefjord der man henter utsteinblokker til moloen. MedSecoras hjelp ble det tatt vekkløsfjell og avdekket fjellmassemed den nødvendige kvalitetensom trenges i Berlevåg.

Nå er Secora i gang igjenmed pramfrakten av stein tilSvartoksmoloen. Til hjelp iarbeidet benytter de deninnleide slepebåten Norslep fraHammerfest med pramme.Secora har to lektere selv, mendisse er i bruk andre steder. Itillegg har de hjullaster oggravemaskin. I tillegg leier deinn en hjullaster lokalt og annentransport og utstyr de måttetrenge.

I alt skal det fylles omkring25.000 kubikkmeter masse påutsiden av Svartoksmoloen – ogdanne det som kalles enskuldermolo. Annleggslederfor Secorara i Berlevåg, FrantzHansen, forteller tilBerlevågingen at prinsippet fordenne typen molo som byggespå værharde strøk er at sjøensom slår innoverskuldermoloen skal sprebølgekraften i steinmassen.Massen må derfor være spesieltlagt og formet, - og løs og”luftig” nok til at sjøen spres ogtappes for energi før den trefferh o v e d m o l o e n .Skulderoverflaten på den ”nye”moloen vil ligge over normalflomål, og strekke seg 15-20meter utover. Skuldermoloenlegges fra der tetrapodeneslutter, omkring 100 meter framoloenden og inn til land. I detytterste partiet – nærmesttetrapodene legger man steinmed en minimumsvekt på 6tonn – men helt opp i 12 tonnfinnes også. I midtpartiet leggesmasse med steinvekt på

minimum 5 tonn, mens densiste delen mot land byggesmed en minimums steinvekt på4 tonn.

Hansen sier at det som kanhindre arbeidet videre er vindmed grovt sjøføre. I normal sjøbruker slepet 8-9 timer mellomBerlevåg og Kjøllefjord, og det

går nesten ett døgn fra slepetforlater Berlevåg og er tilbakeigjen – inkludert lastinga iKjøllefjord.

Hansen sier de arbeider to-tre stykker fra Secora, menbytter jevnlig på mannskapetslik at de får sine friperioder.

STEINSETTING: -Frantz Hansen viser hvorsteinen legges utfor å få den profilen man ønsker, som vist på skissen.

Da den store havneutbygginga med mudring,moloer og havneterminal ble avsluttet i 1974, haddeStatens havnevesen holdt på med sine anlegg iBerlevåg i nærmere 70 år og brukt til sammen vel70 mill. kroner (etter datidens kronekurs) på denomfattende utbyggingen.

Revnesbukta

Etter at indre havn hadde fått sinutforming og sin beskyttelse motnaturkreftene i form av “et ytrevern” av de to store, nybygdemoloarmene Svartoksmoloen ogRevnesmoloen og selve Vågen avVarnesmoloen ogTrøndenesmoloen, lå “de egentligemuligheter for en havneutbyggingi større stil i Revnesbukten”, somdet står i notatet. Det påstås videreat “…det synes litt planløst å gå tilså store investeringer og bygge sålange moloer for å skjerme ytre

havn når bare den innerste lillefiskerihavnen benyttes i dag”.

Det minnes derfor om at dethele tiden har vært en forutsetningat den store moloutbyggingenskulle følges opp av en utbyggingav Revnesbukta.

Statens havnevesen haddeplaner ferdige for en slikutbygging, men de var ikke formeltgodkjent eller vedtatt. Kostnadenemed å få gjennomført denneplanen, var anslått til mellom 5mill. og 13. mill. kroner (etterkroneverdien på 1970-tallet), altetter hvilket omfang det hele villefå.

AV ERIK BRØSKE

De fleste av oss har vel gått utfra at sluttstreken som da ble satt,var i samsvar med de totaleplanene som Statens havnevesenhadde lagt for havneutbygging iBerlevåg. Så er ikke tilfelle. I et

notat fra Kystdirektoratet skrevet i1980, minnes det om at det heletiden hadde vært en forutsetning åfortsette havneutbyggingen iBerlevåg med et trinn nummer to,eller “Berlevåg II”, som planeneformelt ble kalt.

41Berlevågingen

NYTT FRA KOMMUNESTYRET

DETTE KOMMUNESTYREMØTET ble i ordfører ErikBrøskes feriefravær ledet av fungerende ordfører/varaordførerJanne Andreassen. Følgende dokumenter ble lagt fram tilorientering og som referater: Årsmelding 2005 fra eldrerådet,kontrollrapport 2005 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen,delegerte vedtak i skjenkesaker, oversikt overkommunestyresaker 2.halvår 2005, og brev fra fylkesmannen iFinnmark angående årebudsjett 2006 og økonomiplan forperioden 2006 - 2009.

EN INTERPELLASJON fra Edvart Halse, FrP, om“Innføring pneumokokk konjugativvaksine” (som skal bli endel av det norske barnevaksineprogrammet), ble besvart av fung.ordfører og enstemmig vedtatt oversendt hovedutvalget for helseog sosial omsorg.

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN for Berlevågkommune, vel et av de aller viktigste plandokumentene i detkommunale systemet, ble sluttbehandlet av kommunestyret ogenstemmig vedtatt. Planprosessen har vært omfattende og pågåtti politisk behandlingssammenheng i nærmere ett og et halvt år.De tre hovedutvalgene, eldrerådet og planutvalget har vært deviktigste lokalpolitiske høringsorganene, men ogsåprivatpersoner, politiske partier og fylkesmannen i Finnmarkhar kommet med sine kommentarer og innspill i prosessen.Kommunens plan- og næringsavdeling har stått bak utformingenog vært pådriver i arbeidet med planutkastet. (Se for øvrig egensak om planen).

BYGGING AV NY PRESTEBOLIG var igjen tema ikommunestyret, denne gang i form av en tilleggsbevilgning påkr. 78.000,-. Et forslag fra Frie Velgere/Høyre om utsettelse avsaken ble forkastet med 7 mot 6 stemmer. Med sammestemmetall ble tilleggsbevilgningen gitt ved å øke låneopptaket

til formålet fra 1.420.000,- til kr. 1.490.000,-. Administrasjonenble bedt om å ta en gjennomgang av graden av innleiing avkonsulenter til byggeprosjekter, og sette opp klare retningslinjerfor hvordan slike prosjekter skal følges opp internt iadministrasjonen. De to sistnevnte punktene skal legges fram tilpolitisk behandling innen 15.juni 06.

UTVIKLINGSPROSJEKT ARCTIC-ANLEGGET var navnetpå et næringspolitisk prosjekt av vesentlige dimensjoner, og somi kommunestyret endte med følgende enstemmige vedtak:

1. Det opprettes aksjeselskap “Berlevåg Marine NæringsparkAS”. Aksjekapital ved registrering skal være minimum 2 mill.kroner. 2. Berlevåg kommune bevilger 2 mill. kroner tilaksjekapital i selskapet. Beløpet dekkes av regnskapsmessigoverskudd for 2005. 3. Det forutsettes at selskapet erververeiendommen 11/853 for kr. 1.250.000,- fra Berlevåg EiendomAS. 4. Selskapets formål og vedtekter utarbeides i henhold til depremisser som er utarbeidet i administrasjonssjefenssaksutredning.

KOMMUNESTYRET VEDTOK å delegere tiladministrasjonssjefen oppnevnelse av møtefullmektiger tilforliksrådet. Videre ble det vedtatt å bevilge kr. 40.000,- tilforarbeidet for et bokprosjekt som skal ende opp i et lokalhistoriskverk om Berlevågs utvikling etter andre verdenskrig.

SOM SISTE SAK gikk kommunestyret inn for at avsattefondsmidler etter sanering av brannskadet eldreboloig iIdrettsveien benyttes til renovering av øvrige eldreboliger iIdrettsveien, som deretter skal stilles til rådighet for menneskermed psykiske lidelser. Et tilleggsforslag fra Jørn Stensvold, FrV,om at prosjektet ikke skal igangsettes før et fullstendigkvalitetssikringssystem er på plass, oppnådde ikke tilstrekkeligflertall til å bli vedtatt (5 for, 7 mot).

30.mars 2006

Utmudring og innpumpingav sandmasser

Grovt skissert gikk Statenshavnevesens planer for “BerlevågII” ut på en såkalt utmudring avRevnesbukta og innpumping avsandmassene innenfor eninnfatningssjete (steinsetting) langsbuktas østside. De arealene som påen slik måte ble innvunnet, villeegne seg utmerket til industri, førstog fremst fiskeindustri, påstås deti notatet fra Kystdirektoratet.(Noen vil kanskje peke på at i dagkunne et slikt område egne seg bra

for kommendepetroleumsvirksomhet, og atplanene derfor snarest må tas framigjen?)

Motstand i fylkestinget

Den viktigste årsaken til atplanene for Revnesbukta ikke komvidere, ligger nok i behandlingensaken fikk i Finnmark fylkesting.Flertallet der inntok denholdningen at nå hadde Berlevågfått svært mye avhavnebevilgningene over lang tid,nå måtte det være andre kommuner

og andre fiskerihavner sin tur! Vedfylkestingsbehandlingen i 1977angående videre prioritering avfiskerihavner, ble “Berlevåg II”-planene satt helt sist. Dermedinntrådte sannsynlig den storestillheten for planene i offentligsammenheng. Kanskje det er påtide å begynne å etterlyse i hvilkenskuff de ligger i?

Argumentasjon

Blant argumentene som blebrukt for at man skulle settesluttstrek for den statlige

havneutbyggingen i Berlevåg i1974, var at det rentkommunikasjonsmessig haddeskjedd vesentlige ting forkommunen de siste årene. Detnevnes riksveisforbindelse somkom litt før 1960, en forbindelsesom en forventet skulle bli helårig(!) etter at veien overKongsfjordfjellet hittil ble holdtstengt om vinteren. Videre pekesdet på at Berlevåg fikk sin nyesmåflyplass i 1974. Alt dette, bledet hevdet, har hatt “meget å si fornæringslivet på stedet”.

42 Berlevågingen

NYTT FRA KOMMUNESTYRET27.april 2006

PLANENE FOR VINDKRAFTVERK på Raggovidda(Rakkocearro Vindpark) som Varanger Kraft står bak, passertekommunestyret i form av forslag til Berlevåg kommuneshøringsuttalelse til NVE.

Kommunestyret i sitt enstemmige vedtak peker først på behovetfor oppgradering av 66 kV-linjen fra Kobbkroken til Varangerbotn(som kommunen også hadde med i sine merknader tilkonsekvensutredningsprogrammet for dette vindkraftprosjektet).Deretter anbefalte kommunestyret at konsesjon blir gitt forbygging og drift.

BYGGING OG DRIFT for Rakkocearro Vindpark innbefatteri følge uttalelsen fra kommunestyret følgende tiltak: - en vindparkpå inntil 350 MW installert effekt, - transformator i hver turbinmed nødvendig koblingsanlegg, - en hovedtransformatorstasjonmed nødvendig koblingsanlegg, - ca. 72 km 22 kV jordkabelinternt i vindparken fram til hovedtransformator, - ingen luftstrekkfra hovedtransformator til eksisterende trase.

Berlevåg kommune krever også en årlig kompensasjon fraVaranger Kraft tilsvarende 2006-satsene for beregning aveiendomsskatt for verker og bruk (m/ tillegg for senereindeksreguleringer).

NÆRINGSUTVIKLINGSPROSJEKTET “FOT“ (Fisk/Olje/Turisme) ble vedtatt igangsatt innenfor en ramme på kr.2.350.000,-. For driften de første 12 månedene bevilgetkommunestyret 1 mill. kroner fra Utviklingsfondet. Den viderefinansieringen skal behandles i forbindelse med økonomiplanenfor 2007 - 2011.

Vedtaket ble gjort med 10 mot 2 stemmer. (FrVs torepresentanter stemte mot).

AKTIVITØRSTILLINGEN i pleie- og omsorgssektoren blevedtatt å opphøre som vakant stilling, og skal lyses ut.Kommunestyret vedtok at det skal lyses etter aktivitør i 100 %stilling, fortrinnsvis med fagbrev, og at stillingen skal utlyseseksternt. Utgiftene skal dekkes ved disponeringen av kommunensoverskudd for 2005.

KOMMUNESTYRET tok til slutt under dette møtet en “førsterunde” i prosessen med årsbudsjett for 2007 og økonomiplan forperioden 2007 - 2010. Lederne av hovedutvalget for helse ogsosial omsorg og teknisk hovedutvalg orienterte om behandlingenhittil i sine respektive utvalg. Det ble ikke fattet noe spesieltvedtak i kommunestyret i saken. Det vil skje i “andre runde”senere i år.

Sommer i Berlevåg 2006

Nå er det ikkNå er det ikkNå er det ikkNå er det ikkNå er det ikke lenge lenge lenge lenge lenge igjene igjene igjene igjene igjenFor de som ikke nå har fått det med seg nå, så arrangerer vi Sommer i Berlevåg (SiB) fra onsdag 26.juli, til søndag 30. juli. Selv om alt ikke er helt på plass i programmet, begynner det nå å ta form.Mange kan se at det blir en del endringer fra i fjor. Blant annet vil det ikke bli noen rokonkurranse i år,fordi Fiskarkvinnelaget har trukket seg. Dette vil bli savnet, siden det var et meget populærtarrangement. Også avslutningsfesten, som vanligvis har vært på idrettshallen er i år flyttet til AnchorHotel.

Hva skal skje?

Mye av de samme tingene som har gjort SiB så populært, vilogså i år stå på plakaten. Den offisielle åpningen er også i år påsamfunnshuset, onsdag 26. juli, kl. 1200. Her vil det bli utdeltKulturpris og de musikalske innslagene er i år av de ungefremadstormende i Berlevågs musikkmiljø, gutta i bandet ADHDog Marie Samuelsen.

Barnas dag blir det også i tradisjonell form. Den skal væretorsdag 27. juli. Vi vil komme tilbake med klokkeslett og anneninformasjon, så snart dette er klart. Du vil få oppdatert informasjonpå www.berlevaagnytt.com hvor du på venstresiden finnerkatalogen ”Sommer i Berlevåg”

Lygaraften vil i år være på restauranten på Anchor Hotel,torsdag 27. juli kl. 2100. Her vil du blant annet oppleverevyinnslag fra De Miserable. Et ferdig program vil kommesenere. Samme kvelden vil du kunne oppleve bandet ”Sønner avBerlevåg” på samme sted. Bandet består av Geir Pedersen, Frank

Pedersen, Dan Svendsen og Einar Leinonen. Disse vil i tilleggspille på avslutningsfesten lørdag 29. juli. Også på Anchor Hotel.

Ester Utsi sier hun vil ha arrangement på Kjølnes hver dagunder SiB, men alle planene er ikke klare ennå. Dette vil manogså kunne se på Berlevågnytts sider. Når det gjelder HugosTivoli, så er de ikke helt sikre på når de kommer innom Berlevåg.Er vi heldige, kommer de under SiB. Vi kan også ta med at A-laget til BFK har hjemmekamp mot Vardø, lørdag 29. juli. Hervil også premien på sesongbillettene som ligger ute til salg blitrukket. Premien er et reisegavekort på kr. 5000,-

Det vil også i år være boder på samfunnshuset påformiddagene. De som er interesserte i å ha en bod, kan kontaktemeg på E-post: janeinars@yahoo.no eller mobil: 95 18 05 29

Møte om SiB

Tirsdag 20. juni kl. 18.00 vil det bli et åpent møte om SiB påkommunestyresalen. Her er alle hjertelig velkommen til ådiskutere alle slags tema, rundt festivalen.

43Berlevågingen

”KJØRBARE VEIE,RIDEVEIE OGFODSTIER”

I verket ”Finnmarkens Amt”, bind IIIav A. Helland og utgitt for om lag 100 årsiden, finner en følgende beskrivelse avframkomstmulighetene i vårt geografiskeområde:

Kjørbare veie (med hest og vogn):Kjøreveien fra Berlevaag til Svartnesetgaarde har en længde af 5 km.

Rideveie (fodstier): Fra Troldfjordensbund gaar fodsti langs Troldfjordensnordre bredd, derefter op langs Skidneelvtil Store Moldvik, her deler stien sig, ogen sti gaar langs Tanafjorden til Kvitnesog videre til Skibsnes; en anden sti gaarop gjennom Skonsvikdalen til kjøreveienved Svartneset.

Fra Kvitnes gaar sti langs Kvitneselvaog et stykke langs Svaneeleven tilBangeneset ved Nordishavet.

Fra Berlevaag fører en sti østover forbiRæveneset til Kjølneset og videre sydovernær kysten forbi Laukvik til fiskeboderneved Nålneset.

Lidt østenfor Ræveneset tager fraforegaaende sti en sti sydøst omRævenestoppen over Vargevikelven,nordskraaningen af Laukvikfjeld,nedigjennom dalen ved Sandfjordbugtenog til denne, hvor den atter støder paa stienfra Berlevaag.

Fra Berlevaag gaar sti sydovergjennom Laukvikdalen paa elvensvestside, ca. 600 m. nordom varden paaRisfjordfjeld, over Økseelven til NordreRisfjord gaard, og herfra fører stien videreforbi Østre Risfjord gaard tilVeineshalsen.

Avskriver: ERIK BRØSKE

VVVVVeteretereteretereteransjåføransjåføransjåføransjåføransjåfør

Trailere som henter fisk er jo et dagligdagssyn. Men ikke alle sjåfører har så langfartstid som han Berlevågingen traff vedBerlevåg Fiskemottak nylig.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Ingar Gustavsen er 58 år. Han begynteå kjøre trailer i 1968 for Gustavsen (enslektning) fra Lakselv. Han var innomBerlevåg titt og ofte og hentet fisk fraFjærtoftbruket og Ulvebruket som blefraktet sørover. Nordover hadde han medkjøtt fra Salgslaget.

Etter en del år begynte Ingar å bli plagetmed både skuldre og rygg etter mye brytingi godshåndteringa med dårligehjelpemidler, og det ble litt fra og til medkjøringa. I 1995 ble han uføretrygdet, ogvar også gjennom en hjerteoperasjon.

Men så i 2003 følte Ingar seg såpassrestituert igjen at han kjøpte seg egen trailerog begynte å kjøre igjen. Lasting oglossingsarbeidet har blitt lettere med årene

med bedre hjelpemidler, og arbeidet ogkjøringa fungerte helt fint, syntes Ingar.Han kjører ikke alene, men har leiesjåførersom gir han tiltrengte friperioder. Både hanog flere andre trailereiere benytter seg ogsåav såkalte ”byfarere”, - svenske sjåførersom kjører trailere transitt gjennomSverige.

I år byttet han bil igjen, og kjører nå entoppmoderne DAF med 480Hk. ”Ombord” har han i den kombinerte førerhytta/sovekabinen, alle bekvemmeligheter manfinner i moderne trailere.

Fiskelasta fra Berlevåg fiskemottakskulle til Oslo for så og omlastes, og påbåt videre til England. Ingar gledet seg tilsørturen, for som han sa: - Jeg synes selvjeg har verdens beste yrke.

VISSTE DU AT…….I 2005 ble det holdt i alt 25 gudstjenester

i Berlevåg kommune, en av disse ble holdti Kongsfjord kapell. Oversikten overkirkelige aktiviteter i fjor forteller videreat 21 ungdommer ble konfirmerte, det varingen kirkelige vielser, 8 barn ble døpt iBerlevåg kirke og ett barn i Kongsfjordkapell. 14 personer ble stedt til hvile i løpetav fjoråret, ved gudstjenestene i fjor deltoktil sammen 1282 personer, og i ofringerble det samlet inn kr. 6.097,50 tilmenighetens eget arbeid og kr. 4.988,50til andre formål.

ÅRSMELDINGEN fra Berlevågfellesråd/menighetsråd forteller ellers omet aktivt år i 2005, der en bl.a. fikk utførten god del vedlikeholdsarbeid på kirkeligeeiendommer og utstyr. En rekke kirkeligetiltak for øvrig ble gjennomført, slik somutdeling av nytestamentet til alle5.klassingene, konfirmantene med foreldrevar invitert til kaffe og kaker ettersamtalegudstjenesten, 4-åringene varinvitert til gudstjeneste for å ta imot 4-årsboka, og menighetsrådet sto selv bak en

vellykket ”alternativ” gudstjenestejuleaften. Alt dette på tross av atmenigheten var uten sokneprest fra augustav.

DEN NYE SOKNEPRESTEN, HansEiler Hammer, kommer sammen med sinfamilie til Berlevåg til høsten, og tiltrerprestestillingen fra begynnelsen avseptember. Familien, som har fire barn, erde første som tar i bruk den nybygdepresteboligen på Granbakken.

44 Berlevågingen

KRYSSORDFORFATTER:PEDER MATHISEN

Peder Mathisen lagerkryssordoppgavene forBerlevågingen. Enkelteav løsningsordene harlokal tilknytning. Sendløsningen til:

Berlevågingen, Post-boks 151, 9981 Berlevåginnen 15.september 2006

Premiering: 5 FLAX-lodd til den flinke ogheldige vinner

XBerlevågingen

- ORD

Navn:......................................................

Adresse:.................................................

Postnr:..............Poststed.............................................

Løsning kryssord 3-2005

Vinner av kryssordløsningen i nr1 - 2006

Det ble den ivrige, trofaste innsenderen Bjørn HenrikMathisen, Vadsø. Flaxlodd er avsendt

45Berlevågingen

Kulturhistorisk vandreløype Tana – Berlevåg:

”DE SYV KAFFEK”DE SYV KAFFEK”DE SYV KAFFEK”DE SYV KAFFEK”DE SYV KAFFEKOK”OK”OK”OK”OK”

Berlevåg Reiselivsforum (BRF) har i samarbeid med reiselivsbedrifter i Tana overtatt ansvaret for åutvikle prosjektet ”De syv kaffekok” videre. Det skjedde i begynnelsen av mai i år, etter at PolmakmoenGjestegård as hadde stått som fadder og pådriver siden ideen om prosjektet begynte å ta form våren2002. Dermed er ”De syv kaffekok” blitt et fellesprosjekt og et interkommunalt nettverksprosjekt.

SAMMENDRAG: ERIK BRØSKE

I prosjektbeskrivelsen heterdet at dette reiselivstilbudet skalvære en ”fysisk og virtuellnatur- og vandreløype mellomTana og Berlevåg, mellominnland og kyst, som følgerreintrekket til reinbeitedistrikt7, Utsi-familien. De syvkaffekok skal formidle 7sentrale tema i Finnmarks naturog kulturhistorie”.Målgruppene er tilreisende tilFinnmark, elever og studenterog lokale og regionale brukere,og rent visjonært beskrivesprosjektet ”De syv kaffekok”som et fyrtårn når det gjelderkunnskapsbasert turisme påNordkalotten, da gjennom åsynliggjøre samisk og regionalekulturhistorie.

Denne vandreløypa, båderent fysisk og virtuelt, skalknytte sammen den regionalekulturhistoria fra oldtid tilnåtid. Det skal skapesaktivitetstilbud til hvert enkelt”kok”, og gjestene kan bliinvitert ”til bålet” uavhengigom de deltar i en fysiskvandring fra kaffekok tilkaffekok.

Forberedelser i fem år

Våren 2002 dukket de førstetankene og planene omprosjektet opp. Ester Utsihadde da overtatt Kjølnes fyr,som skulle samdrives medPolmakmoen Gjestegård. Hunlaget først en grovskisse for en

7 kaffekok – 7 temaer

Kaffekokene skal binde sammen innland og kyst, og det skal være fysisk mulig å vandre fra kaffekok til kaffekok :

1. kaffekok: Reindrift i gammel tid. Lokalisert til fangstfeltet på Gollivarre. Den elvesamiske kulturen, Tana museum.

2. kaffekok: Den finske innvandringen til Tana. Lokalisert til Luftjok/Seida-området.

3. kaffekok: Verde (”kompis”/samarbeid) – ordningen reindrift-gårdsbruk. Også om samisk mystikk og magi. Lokalisert til Juleelvdalen.

4. kaffekok: Tar for seg kvinnens stilling i reindrifta før og nå. Lokalisert til Gednjevann.

5. kaffekok: Reineierens aktivitet i kalvingstida. De dro bl.a. ned til Kongsfjord og Tanafjorden og fisket laks. Lokalisert til Dagenvann/Risfjorddal-området.

6. kaffekok: Kyst- og krigshistorie. Lokalisert til Veines – Laukvika, Kongsfjord.

7. kaffekok: tar for seg fyrhistoria og sommerbeite-område. Det samiske møtet med kystkulturen. Lokalisert til Berlevåg.

bedriftsutvikling i retning ”De7 kaffekok”-prosjektet og fikkStatsskog med, bl.a. i form avøkonomisk støtte . OgsåSametinget bevilget pengersom ble brukt til å få utarbeidetden historiske bakgrunnen forområdet. Løypetraseen ble gåttopp og endelig bestemt isamråd med reinbeitedistrikt 7.En rekke møter og drøftinger ergjennomført i løpet av årenesiden 2002. Tana og Berlevågkommuner har vært inne ibildet, det samme har skolene ide to kommunene og plan- ogutviklingsorganet SEG.

Høgskolen i Finnmark kominn som samarbeidspartner i2005. Innværende år har i

prosjektsammenheng værtutviklende og avgjørende forden endelige utformingen.Berlevåg Reiselivsforumovertok prosjektet og eierskapeti mai sammen medreiselivsbedrifter i Tana. Såsent som 2.juni i år ble detavviklet et møte i Kongsfjordmed politisk og administrativledelse i Berlevåg og Tanakommuner i regi av BRF. ”Desyv kaffekok” skal nå byggesvidere opp over to perioder: Del1: forprosjekt i 2006-2007 ogdel 2 som hovedprosjekt i årene2007 – 2010, med finansieringbl.a. over Interregsystemet.

Fra Polmakmoen Gjestegård til Kjølnes; det er de syv kaffekok

46 Berlevågingen

Familievennlig campingplass med hytteri flere størrelser til rimelige priser.

Vi selger kvalitetsfor til hunder, katterog gnagere. Fører også kattesand!

Telefon 789 28 630

Noe å feire, møter, kurs,overnatting, tradisjonsmat?

tlf. 78 98 10 00 918 45 744

NYTT FRA KOMMUNESTYRET23.MAI 2006

FØR BEHANDLINGEN av de ordinære sakene på dette møtet,orienterte ordføreren om følgende:

- Det er kommet melding fra bispedømmerådets kontor omat tilsatt prest i Berlevåg prestegjeld, Hans Eiler Hammer, tiltrertjenesten i begynnelsen av september måned. Sammen med sinfamilie flytter han inn i den nye presteboligen før skolestart tilhøsten.

- I løpet av sommeren skal det i følge anbudsutlysing leggesfast dekke på kommunale gater og veier i et totalt omfang på10.000 kvm., fordelt med 7.000 kvm. på nylegging og 3.000 kvm.rehabilitering/reparasjon. Kommunen har avsatt 1 mill. kr. tilformålet. Samtidig er det klart at fylkeskommunen har budsjettertmed 1 mill. kr. til nytt fast dekke på fylkesveien fraSkonsvikkrysset til flyplassen.

- Formannskapet har vedtatt å be Kystverket finnebudsjettering også for dekkelegging på Vestermoloen som ensluttføring av det omfattende reparasjonsarbeidet som nå pågår.

- Det er kommet klare meldinger fra båteiere/fiskere og andreom at serviceoppleggene i havna må bedres betraktelig. Nåopplever en at fangster ikke blir levert i Berlevåg fordi det ikke ertilfredsstillende forhold for bl.a. strøm- og vanntilførsel til båtene.

- Det er klart for snarlig tilsetting av stillingene somnæringsrådgiver og havnesjef (den sistnevnte i halv stilling).Videre er stillingen som pleie- og omsorgsleder lyst ut, det sammegjelder aktivitørstillingen, sykepleier- og hjelpepleierstillinger.Det ble opplyst at det for de tidligere utlyste stillingene som PP-rådgiver og fagleder bygg, ikke er tilsatt på grunn av manglendesøknader.

REGNSKAPET for Berlevåg kommune for 2005 var lagt utpå representantenes bord. Totalt viser også fjorårets regnskapet bra overskudd (ca. 2.6 mill.kr.) Det er så vidt vites 15. åretpå rad at kommunen viser regnskapsmessig overskudd. Somreferat var Tertialrapport 1 for 2006 lagt fram. Rapporten er enøkonomisk oversikt for perioden fram til 1.mai, der forbruk oginntekter stilles opp mot budsjettet, og viser at det er god kontrollog budsjettdisiplin, så langt i året. En melding om delegertvedtak i en skjenkesak ble også lagt fram som referat.

BERLEVÅG KOMPETANSESENTER ble gitt entilleggsbevilgning på inntil kr. 700.000,- slik at totalkostnadenved å gjennomføre de bygningsmessige tiltakene ved senteretnå er kommet opp i 2.2 mill. kroner. Hovedårsakene til øktinvesteringsbehov ligger i merutgifter i sokkeletasjen, og tilbyggpå grunn av et høyt elevtall i forbindelse med LOSA-prosjektet.

I forbindelse med denne saken satte Høyre framtilleggsforslag om å få revidert/rullert kommunens reglementfor investeringsprosjekt. Både tilleggsbevilgningen ogtilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt.

KOMMUNESTYRET vedtok også enstemmig å overføretil fondsavsetting en del midler kommunen har fått for 2005 tilopptrappingsplan for psykisk helse 1998-2008, og som ikkeble brukt. Beløpene det gjelder er kr. 23.000,- til arbeidstrening,kr. 19.000,- til støttekontakter og kr. 33.250,- til videreutdanninginnen psykiatrisk sykepleie. Vedtaket ble gjort etter innstillingfra hovedutvalget for helse og sosial omsorg.

KJØLNES FYR (Polmakgården Gjestegård AS) ble gittbevilling for skjenking av øl, vin og brennevin fram til 30.juni2008. Bevilgingen gjelder definerte hus, rom og områder tilbestemte skjenketider. Ester Utsi ble godkjent som skjenkestyrermed Gunnulv Hauge som stedfortreder. Stedfortreder måavlegge prøve etter alkoholloven innen 6 måneder.

47Berlevågingen

BerlevågFiskemottak as Tlf. 78 98 28 80

Vakt 48 24 97 55

Vi ønsker våre ansatte og fiskere enriktig GOD SOMMER

Besøk aBesøk aBesøk aBesøk aBesøk av Vv Vv Vv Vv Vadsø mannskadsø mannskadsø mannskadsø mannskadsø mannskororororor

Fredag 10.juni besøkte vadsøkoret Berlevåg og holdtkirkekonsert sammen med «kollegaene», BerlevågMannsangforening.

Under sin dirigent Katrine Boel, holdt de, sammen medberlevågkoret, en flott konsert i kirka med (som vanlig) et altforfåtallig publikummere til stede.

Vadsø Mannsangforening fyller 90 år, og holder et høytaktivitetsnivå i jubileumsåret. På vegne av kommunen takketordfører Erik Brøske med velvalgte ord, for besøket frajubileumskoret.

Nye åpningstider for Turistinformasjonen

20.06. – 20.08. daglig 10.00 – 20.0021.08. – 19.06. ma – fr 09.00 – 16.00

48 Berlevågingen

ALT PÅ ETT STED!

Ivar Kratteng fra Torhop har i mange år rodd juksa i Berlevåg, og har både slekt og venner her. I noenartikler framover forteller Ivar om oppveksten og sine opplevelser i den indre delen av Tanafjorden.

Minner fra Torhop og VestertanaTyskertida

Jeg, Ivar Kratteng, ble født iTorhop 15. september 1936.Min far het Per Persen Lille,født 31.10.1903. Min mor hetJohanne Gunhild (Jensen) Lille,født i Gulgofjord 02.01.1910.Min eldste bror het Bjarne Lille,født 03.11.26. Hans mor hetInga Andersen. Så kom Elise,født 16.12.32, Ragnar,født13.08.34, Gunvor, født10.01.43, Solfrid, født 24.08.47og Per Magne, født 08.10.51.

«Toillat» ku

Det første jeg kan huske varda tyskerne dro til Russlandsommeren 1941. De haddebiler, esler, hester og til og medkameler. De som marsjertesang. Jeg syntes det var rarehester som hadde kuhaler (eslerog muldyr). Noen hester drovogner med ovnsrør som detkom røyk fra (feltkjøkken). Det

lå en støvsky over grusveienhele dagen. Vi hadde ei ku som”tørnet toillat” av og til. Datyskerne kom marsjerende, løpden i full fart gjennom kolonna,så soldatene måtte vike unna.Deretter løp den tilbake sammevei mens soldatene lo. Så beitetkua rolig igjen.

Kua hadde engang slitt segløs i båsen om natta og rasertinni fjøset. Da mor kom ommorgenen, var hønseburet revetistykker og hønsene hadde klortseg fast under taket. Der hangde og vrengte øynene mens kuasjøl lå og sov midt på golvet.

Det var ikke lov til å hagevær under krigen, men farhadde ei hagle. Om vinterenkom det patruljer ogkontrollerte. En dag far ikke varhjemme sto geværet i gangen,da vi så at patruljen var på tur.

Mor måtte da skynde seg ogbære geværet i fjøset, legge detframfor kua og sette masse høyover. Hun håpet at kua ikke varså snar til å spise. Det gikk braog kua fikk ekstra med høy dendagen. Etter det var farpåpasselig med å gjømmegeværet.

Tysker-retretten

Tyskerne beordret av og tilde som hadde fiskebåt til åfrakte dem utover fjorden, helttil Langfjordnes. Da så tyskerneetter i alle laksehytter langsstranda. Far og KristianBørresen ble ofte tatt til dennetrafikken. De førte tyskernemed Børresen sin båt.

Engang kom enTordenskjold- type roende ogskulle selge fisk til tyskerne påSmalfjordnes. Ja, tyskernekjøpte, men så spurte mannenom de hadde tobakk. Da sa enav tyskerne: ”Min skipsførerroper ”tabakk” hele dagen.” Dahadde de en skøyteskipper fraTorhop som var tatt til tyskfartamellom Smalfjord og Gavesluftog han var storforbruker avtobakk, så de hadde ikke noe tilandre. Tyskerne hadde bunkersog kanoner både påSmalfjordnes og Gavesluft. Derskulle de ta imotengelskmennene hvis de kommed båter inn Tanafjorden.

Det var en spent stemning dapartisaner fra Berlevåg ble tattav tyskerne i 1943. En av

partisanene, Kristian Jensen,var onkel til min mor, men detskulle det ikke snakkes om. Detvar en plakat på postkontoret iTorhop der det sto: Skutt blirden som har kontakt medfienden.

Så husker jeg fra høsten1944. Da begynte tyskerne åkomme tilbake fra Russland.De hadde russefanger med, meningen esler eller kameler.Lenger utpå høsten flyttettyskerne lasarettet fra Kirkenes.Da Røde Kors-bilene kom tilTorhop, brukte de å stoppemens sjåførene hadde pause. Viunger var nysgjerrige og gikkfor å se, men hvis vi kom fornært ble vi pent bedt om å gåvekk. Vi hørte ynking frabilene.

Seinere kom folk fraorganisasjonen Todt. De lagetbrakkeleiren ved Torhopvann.Meningen var at de skullebygge festning på Ifjordfjelletog stoppe russerne der. Såbegynte det å kommefrontsoldater med vogner ogmagre hester. De marsjertehelst om natta, for da var detikke fare for luftangrep. Det varbombing i Smalfjord ogluftkamper her i Torhop også.De skulle bombe brakkeleiren,men traff ikke.

Kjøtt fra tyske lagre

Det kom rykter omevakuering. Da flyttet vi tilKlemet Saraksen i Sommernes.

Sykkelsesongen er her!

Hos oss får duoriginale deler til defleste sykler.

Stort utvalg i MERIDA-sykler!Alt til sommerens

turer forøvrig:

-fiskeutstyr-soveposer

-telt-turproviant

- m.m

49Berlevågingen

Far ble igjen. Endel saker blenedgravd, men tyskerne haddefunnet det under brenningen.Far og Simon Mathisen ble tatttil fange i Torhop, men de klarteå rømme. Far ble så tatt avtyskerne i Vesterbukta, menklarte også da å rømme.

Det var mange folk påSommernes. Så kom det enhurtigbåt inn fjorden. Den varmindre enn MTB-ene.Tyskerne hadde vakt påAlderberget og de skjøt da 3skudd med gevær. Båtensnudde og gikk nært land utoverigjen - like ved der vi bodde.Folk sa det var en tysk båt, meni ettertid har jeg skjønt at detvar en russisk båt.

Fra Sommernes så vi da detbegynte å brenne i Vesterbuktaog vi rodde om natta tilLassesuolo. Så hørte vi attyskerne begynte å sprengebroene og så at de tente påhusene i Torhop og Vestertana.Det var lyst og mye smellingom natta. Folk var glade og sa:” Nå drar tyskerne!” Huset somvi var i ristet så mye pga.sprengningene at veggelusenedrysset ned fra tak og vegger.

Etterat tyskerne hadde dratt,flyttet folk hjem og laget segprovisoriske hus. Far og Simonfant et stort kjøttlager ettertyskerne, men de var redd forat tyskerne hadde forgiftet det,så de spiste bare litt og la segså for å hvile. Da de ikke blesyke, spiste de mer. De saltetog hengte kjøttet og delte detmed andre som var uten. Ogsåi Vestertana hadde folk funnetkjøtt, men de var redd for åspise det, så de ga først litt til eisom ikke var ”riktig rett”. Hunspiste og ble ikke syk, så datorte de andre også å spise.

Sommeren 1945 var det myeå finne, bl.a. sprengstoff.Mortergranater brukte vi ungerå kaste ned i ura, så desprengtes. Vi tente også bål ogkastet mauser-ammunisjon påog så gjømte vi oss bak steinerog hørte på at det smalt noefryktelig. Vi fikk husarrest avforeldrene, men straks vi varløse sprengte vi mer.

Engang fant jeg en granatsom jeg puttet i løpet på en 40mm Haubitser kanon somtyskerne hadde levnet. Den stoved bedehuset (grendehuset)helt til 1990- tallet. Da prøvdevi å få den fjernet. Førstkontaktet vi forsvaret, uten atde gjorde noe. Så kontaktet vikommunen, uten at det skjeddenoe da heller. Men så tok vikontakt medlensmannskontoret og da blekanonen hentet allerede dagenetter. Forsvaret sprengte den ogde sa at det hørtes 2 smell – ettfra forsvarets lading og ett fragranaten.

Gjemte ulovlig sender

Etter krigen fikk jeg høre atdet hadde vært en sender iSmalfjord under krigen. Da detbegynte å brenne under føttenehøsten 1944, måtte senderenflyttes. For at tyskerne ikkeskulle oppdage hva som

foregikk , ble senderen lagt ibunnen av en margarinkasse avtre og over ble det lagt usløydsei. Så ble kassen syklet fraSmalfjord til Tarmfjord. Dasyklisten nådde igjen ei kolonnemed russefanger på veien, tokhan en lang pause, fordi han varredd at de sultne fangene skulleforsyne seg av fisken, såsenderen ble synlig. Omsiderkom han til Tarmfjord der enannen mann rodde kassen tilSommernes og plasserte dender til han seinere rodde den tilVesterbukta. Derfra ble denfraktet til fjells der de haddebygget gamme. Gamma bleimidlertid oppdaget av folk somhadde rømt til fjells, så da måttede rømme videre med senderen.De laget gapahuk under eibergkløft og plasserte senderender. Batteri hentet de fra en båti Torhop. Det var en tysk soldatsom tipset om at tyskerne haddebegynt å skjønne hvor senderen

var og han advarte folk, såderfor ble senderen flyttet.

Endelig fred

Våren 1945 kom en tyskubåt til Hopsefjorden og dreptefolk der. Da meldingen omdette kom hit til Torhop, ble detsatt inn vakter iGeitbergsvingen om natta. Minbror Ragnar og en som hetRoald gikk disse vaktene.Vestertana skole hadde sendtalle elevene hjem, for de kunneikke ta ansvar for alle barnahvis tyskerne kom.

Én dag da far var påCohkkalas, møtte han Ole Sollisom var på tur hjem tilVestertana og han kunnefortelle at han hadde hørt attyskerne hadde kapitulert iNorge. Så kom far hjem medden gledelige nyheten at det varfred i Norge.

STEINKJÆRRINGSTEINKJÆRRINGSTEINKJÆRRINGSTEINKJÆRRINGSTEINKJÆRRINGAAAAA

Slik har hun stått i lang, lang tid.Grunnet hennes figur, brei over hoftenesom hun er, skulle hun etter eldres meningvære en fruktsommelig kvinne, men pr.datoer det ingen som har vokst opp vedhennes side.

Hennes lagnad på årstid kan variere. Omhøsten og våren er hun grå og trist, men omvinteren kan hun kle seg i hvitt lik en brud,og om sommeren fremkommer grønt av moseog kalvedans.

Steinkjerringa er en standhaftig dame somvil stå han av i mange, mange år.

Bjarne Mathisen

50 Berlevågingen

Italiensk par

FFFFFlyttet 4000 km tillyttet 4000 km tillyttet 4000 km tillyttet 4000 km tillyttet 4000 km tilKKKKKongsfjorongsfjorongsfjorongsfjorongsfjord!d!d!d!d!Det italienske paret Luigi Rolla (55 år) ogMargherita Mander (50 år) har vært på mangeferieturer med ilagte berlevågbesøk. Så godt harde likt seg at de slo til og kjøpte seg hus i Kongsfjordde nå har flyttet inn i.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Med to biler, én camping- og énvarebil, tok paret med seg en goddel inventar og utstyr fra landsbyenValle Mosso ved byen Biella iNord-Italia – 70km fra Torino, ogsammen med hunden «Yale» komde til Kongsfjord og huset de haddekjøpt fra kommunen for 150.000kroner.

Da Berlevågingen tok tureninnom, og fikk tatt seg inn iinngangen via planker plassert påen gammel fryseboks i mangel avtrapp, var paret i full sving med åmale om kjøkkenet ogkjøkkeninnredningen, - gult ogbrunt ble byttet ut med blånyanser.Og pent regner vi med det blir,siden Luigi er malermester av yrke,med spesiell kompetanse på gamlemalingsteknikker brukt irestaureringssammenhenger.

Ga mersmak

Margherita er den vi snakkermed, på engelsk, siden Luigiutenom italiensk har fransk som sittandrespråk, og ikke kan engelsk.Hun sier at de begge satser på ålære seg norsk, men har ingenformeninger om det blir vanskelig.

Første ferieturen nordover og tilBerlevåg var i 1996. At de la tureninnom Berlevåg kom av at de ikkeliker å ferdes i de «vanlige»turistløypene – i Lofoten har devært, men aldri på Nordkapp.Førstegangsbesøket i Berlevåg gamersmak, og paret har vært herhvert år siden. At de liker seg sågodt her i området harsammenheng med landskap ognatur, men også den videhorisonten, havet og lyset, fortellerMargherita. De liker å gå ute i

naturen og spør om turmuligheter.Fisking driver de ikke med, menmultebæra frister, sier hun.

Brenner ingen broer

At arbeidsfør alder og jobb iItalia likevel muliggjør «flytting»til Kongsfjord, har sammenhengmed deres uavhengigejobbsituasjoner. Luigi erselvstendig maler, han tar oppdragfor både private og offentlige, ogkan selv bestemme når. Somoversetter mellom italiensk og tyskkan Margherita jobbe medoversettelser mens hun er iKongsfjord. Men hun ser en fordeli om det ikke blir for dyrt medanskaffelse av PC med bredbånd ihuset i Kongsfjord.

De har ikke forlatt Italia fremforNorge, påpeker Margherita. Mende har «oppdaget» et nytt land oget område her som de setter sværtstor pris på, men brenner ingenbroer bak seg med sønnen Martino(23 år) hjemme i huset de eier iValle Mosso. Paret er godtfornøyde med sitt nye «hjem» somligger sentralt til i Kongsfjord, mensom trenger til endel reparasjonerog vedlikehold, som vi skjønner.

Tilfeldig møte

Huskjøpet startet egentlig noksåspontant for ett år siden mens devar på sin obligatoriske visitt – ogsom et tilfeldig resultat av enmotorstopp og et nytt bekjentskapmed Per Simble ett år tidligere. Dade skulle starte fra Berlevåg medcampingbilen de hadde da, fikk deproblemer og dro innombensinstasjonen. Bilen ble ordnet,og det var der de møtte Simble somogså var innom stasjonen. De kom

i prat, og Simble inviterteitalienerne til Kongsfjord der defikk se det flotte, verneverdigehuset han og kona var i ferd med årestaurere.

I fjor sommer kom de tilbake hiti ny campingbil, og bekjentskapetmed Simble brakte Luigi i svingmed malerkosten og utforming avden flotte bedriftslogoen, og detnærmest mulig opprinneligutformete bedriftsnavnet «H & TGuldbrandsen» på yttervegger avdet tidligere fiskebruket Simble vari gang med å restaurere. Det var dade kom over huset de nå har flyttetinn i, og som de bydde på rett førreturen til Italia. Budrunden og denendelige avgjørelsen foregikk prtelefon da de passerte gjennomFrankrike!

Ønsker jobboppdrag

Etter at paret flyttet nordover –Margherita sier de kjørte nøyaktig3996 km – har Luigi hatt en litenmalerjobb på Kjølnes. Margheritaforteller at de slett ikke er rike, og

at oppussinga av huset i Kongsfjordavhenger at de kan få jobb isommer. Og de er villige tilforskjellige oppdrag – ikkenødvendigvis bare maling. Hunlegger til at hadde de visst at dekom til å kjøpe hus i Kongsfjordville de nok ikke byttet ut dengamle campingbilen med en ny forto år siden. Møblene de har tatt medseg er stort sett det de har fått gratisfra venner og familie i Italia somsynes det var vågalt å flytte så langtnord.

Det at utlendinger kjøper hussom ferieboliger er det endel somstiller spørsmål ved. Enkelte menerdette sperrer for nordmenn ellerandre som vil delta helårlig isamfunnet rundt seg, og at manrisikerer «spøkelseshus» som stårtomme om vinteren. Når jeg tar oppdette sier Margherita at Luigigjerne ville ha bodd hele året iKongsfjord, men at hun selv vil fåproblemer med den lange og hardevinteren. Så inntil videre satserparet på å bo sommerhalvåret inord.

NYTT «HJEM»: Luigi og Margherita med hunden «Yale» foranhuset i Kongsfjord. «Yale» var en løshundtispe sønnen Martinoforbarmet seg over på en ferietur i Spania for noen år siden da hunutmagret hoppet inn i bilen hans. Nå finner både hun og eierne seggodt tilrette i sitt nye hjem i nord.

51Berlevågingen

GRAVESERVICE AS

FISKEVÆRVN. 15

9990 BÅTSFJORD

TLF 957 91 260 - 957 96 947

AUT. MASKINENTREPRENØR

GRAVING - TOMTER - UTGRAVING - SNØ-

RYDDING - SPRENGING

9982 Kongsfjord

- din lokale kraftleverandør

Telefon: 789 62 600

Totalleverandør av strømog internettilgang

Vi ønsker alle velkommen tilKjølnes Fyr Ishavsro!

Vi vil ha tilbud om aktiviteter og underholdninghver dag under Sommer i Berlevåg

Ishavsro

Senter forkultur og selvutvikling

Kjølnes FyrTlf 78 98 08 09,mob 48 17 47 55

Ishavets blå lagune” - badestampen hvor du kan skueutover havet er nå i drift.

Vi takkerfor støtte!

Den støtteaksjonen vi satte igang blant våre lokale lesere avBerlevågingen i Kongsfjord ogBerlevåg i forrige utgave avmagasinet viser at det kom inn14.970 kroner. Laveste bidragvar på 50 kroner, og ett enkeltbidrag var på hele 1.000 kroner.I alt kom det inn 77innbetalinger. Det gir et snitt prinnbetaling på vel 194 kroner.

Vi vil med dette takke allesom bidro. Det hjelper ossveldig godt i vårt arbeid med ågi ut magasinet vi håper derefortsatt vil sette pris på. TUSENTAKK!

52 Berlevågingen

Kostveiledning, fotsone, tarmskylling

Bedre livskvalitet

Åpningstider:Mandag og torsdag kl 09.00-14.00

og 16.00-19.00Tirs- ons- og fredag kl 09.00-15.00Andre timer kan avtales

Naturterapeut og sykepleierLaila GuttormsenSjøgt 7, 9980 BerlevågTlf 789 81 503, mob 971 48 343

Telefon 78 98 10 09 Mobil 907 50 312Telefon 78 98 10 09 Mobil 907 50 312Telefon 78 98 10 09 Mobil 907 50 312Telefon 78 98 10 09 Mobil 907 50 312Telefon 78 98 10 09 Mobil 907 50 312

Tlf 78 98 10 03

Når det offentlige ikke strekker til,kom til HelseVerkstedet as

Berlevåg Drosjesentral ANS - dinservicepartner!

Våre drosjetjenester:

� utfører ærender i butikker,offentlige kontorer m.m

� minibuss tar grupper på inntil 16passasjerer

� utfører tjenester i forbindelse medkjøring utenbygds

� frakt av smågods

� vektertjenester

Vær ute i god tid meddrosjebestillingen ved reisekjøring

TTTTTelefelefelefelefelefon 976 02000on 976 02000on 976 02000on 976 02000on 976 02000

Godt utvalg i urter og økologiske varer!

53Berlevågingen

Trykkeriet

Stadige tilbud!Stort utvalg i lesestoff og godterier!

Video og PC-spill

Storgt 19Tlf 78 98 10 55

Den kDen kDen kDen kDen komplette tippekomplette tippekomplette tippekomplette tippekomplette tippekioskioskioskioskioskenenenenen

-RIKSTOTO-FOTBALLTIPPING-ODDSTIPPING-LOTTO - VIKINGLOTTO-EXTRA

VISSTE DU AT…….AV VEDTATTE kommunale investeringsprosjekter i

inneværende år, er ombyggingen ved helsesenteret nåferdigstilt, det samme gjelder ombyggingen tilomsorgsleilighet/alderspensjonat. Det nye renseanleggetved Kongsfjord vannverk ble overtatt 9.mai, medforbehold om at en del såkalt pluggkjøring avhovedledningen skal foregå i løpet av sommeren. Den nyepresteboligen ble ferdigstilt 12.mai.Ombyggingsprosjektet Berlevåg kompetansesenter erklart for gjennomføring innenfor en kostnadsramme på2.2 mill. kr. Av prosjekter ellers som står foranplanlegging/gjennomføring , kan nevnes Berlevåg skole,vedlikehold vann, Berlevåg samfunnshus, fast dekke påveier og gater, og damanlegget til vannverket vedLøkvikdalen.

54 Berlevågingen

RRRRRutetider futetider futetider futetider futetider for for for for for flylylylyly, b, b, b, b, bussussussussuss,,,,,hurhurhurhurhurtigtigtigtigtigrrrrrute ogute ogute ogute ogute oghurhurhurhurhurtigbåten itigbåten itigbåten itigbåten itigbåten iTTTTTanafjoranafjoranafjoranafjoranafjordendendendenden

Hurtigruta

Avgang syd: 22:30Avgang nord: 22.45

avg ankDaglig u/lø-sø Berlevåg 08.05 - 10.35 Tanabru

- 09.50 Båtsfjord- 10.20 Berlevåg

Sø Berlevåg 13.55 - 17.15 Tanabru- 15.50 Båtsfjord- 16.20 Berlevåg

Ma/ti/on/to Berlevåg 16.30 - 18.55 Tanabru- 18.10 Båtsfjord- 18.40 Berlevåg

Fredag Berlevåg 18.35 - 21.00 Tanabru- 20.15 Båtsfjord- 20.45 Berlevåg

Dagl. u lø/søWF930 ank 08.49 fra Tromsø, Hasvik, H.fest,

avg 09.04 til Båtsfjord, Vadsø, KirkenesWF932 ank 12.53 fra Tromsø, Sørkj., H.fest, Mehamn

avg 13.08 til Båtsfjord, VadsøWF957 ank 22.09 fra Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord

avg 22.24 til Hammerfest, Tromsø

LørdagWF960 ank 08.49 fra Tromsø, Hammerfest

avg 09.04 til Båtsfjord, Vardø, Vadsø, KirkenesWF961 ank 13.37 fra Kirkenes, Vadsø, Båtsfjord

avg 13.52 til Mehamn, Hammerfest, Tromsø

SøndagWF976 ank 13.48 fra Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg

avg 14.03 til Vadsø, Tromsø

Hurtigbåtruta

Skjånes-SmalfjordFra Skjånes Til Smalfjord

Tir 08.30 09.35*Tor 08.30 09.35 Fre 15.15 16.25 Søn 15.15 16.25

Fra Smalfj. Til Skjånes

Buss korresponderer til/fraMehamn og Tana(/Vadsø)

Intern båtrute Skjånes-Langfjorden-Skjånes alle dager unntatt ons/lør

*Tir 13.00 14.05*Tor 13.00 14.05 Fre 17.10 18.15 Søn 17.10 18.15

*= Gjelder dersom vegen overIfjordfjellet stenger

Buss, Berlevåg - Tanabru - Båtsfjord

Kolonnetider fra Kongsfjord

Hverdager og lørdager07:0008:4511:3014:3017:0019:0021:00

Søndager08:4511:3014:3017:0021:00

55Berlevågingen

Vi leverer alle v�re produkter maksimalt korrosjonsbeskyttet.Metallisert og lakkert st�l, eller aluminium i kombinasjon med rustfritt st�lF�RST OG FREMSTF�RST OG FREMST

KOMBINASJONSVINSJER 11 tonnKOMBINASJONSVINSJER 11 tonnFULL FART FULL KRAFTFULL FART FULL KRAFT

Optimalisert effektstyring reduserer oljebehovet Optimalisert effektstyring reduserer oljebehovet med over 30%med over 30%

-- trinnlłs ele ktronisk styrt gearing av drivenhettrinnlłs ele ktronisk styrt gearing av drivenhet-- trinnlłs ele ktronisk styrt spolehastighettrinnlłs ele ktronisk styrt spolehastighet-- styres b�de manuelt og elektroniskstyres b�de manuelt og elektronisk-- oversiktig display viser olje trykk, antalloversiktig display viser olje trykk, antall

omdreininger og wirediameteromdreininger og wirediameter-- kan ogs� leveres med mekanisk fast spolehastighetkan ogs� leveres med mekanisk fast spolehastighet-- unik �frijuling� med myk oppbremsingunik �frijuling� med myk oppbremsing

Teoretisk effektbehov 45 kwTeoretisk effektbehov 45 kw110m/min 2tonn trekkraft =110 l/min 250 bar110m/min 2tonn trekkraft =110 l/min 250 barTrekkraft d1 = 1800mm 1800 kgTrekkraft d1 = 1800mm 1800 kgTrekkraft d2 = 2000mm 1650 kgTrekkraft d2 = 2000mm 1650 kgLagringskapasitet inntil 9 kveiler 40 mmLagringskapasitet inntil 9 kveiler 40 mmVekt ca. 1550 kgVekt ca. 1550 kg

E-post: jorn.stensvold@hydraulikk-finnmark.nowww.hydraulikkfinnmark.no

Tlf 78 98 20 20 Mob.906 206 96

SPAR BERLEVÅG

Storgt 22, 9980 BERLEVÅGTlf 789 81 227 Faks 789 81 643

e-post: spar.nilsen@ngbutikk.net

Alltid gode tilbudStort vareutvalg - Proviant til fiskeflåten

Åpningstider: Man - fredag 09.00 - 20.00 Lørdag: 10.00 - 14.00

Telefon utenom åpningstid 789 81 297 Mobil 986 84 451

- Berlevåg

56 Berlevågingen

Postverkets returadresse:BerlevågingenPostboks 151No - 9981 BerlevågB - BLAD

Alle Husstander9980 Berlevåg

I arbeid med barn i 25 årI arbeid med barn i 25 årI arbeid med barn i 25 årI arbeid med barn i 25 årI arbeid med barn i 25 år

25 år i arbeid med barn ble behørig markert med hovedpersonen, Elin Olsen, i sentrum foroppmerksomhet fra både kolleger og arbeidsgiver.

AV SVEIN-HARALD ROBERTSEN

Selv visste ikke Elin Olsenat det ble forberedt markeringfør hun overraskende blegeleidet til de ansattespauserom der både kolleger,kommune og presse haddemøtt opp.

Fra kommunen møtteoppvekstsjef, Bjarne Stein, ogsekretær, Eli Forbergskog, opp

for å markere jubiléet. Stein satil Elin at han overhodet ikkehadde funnet noe negativt å siom Elin fra kolleger og andrehan hadde snakket med for ågjøre seg kjent med hennesvirke. Tvert imot – sa han, dethadde bare vært positiveomtaler om Elin og det arbeidethun hadde utført svært

samvittighetsfullt i alle år. Hunhar alltid stått på og vært positivog også kreativ. Alltid blid ogomgjengelig, og flink medbarna. Som en påskjønnelseoverrakte han blomsterblomster og en gavesjekk på5000 kroner til Elin.

På vegne av kolleger ogledelse sa leder i barnehagen,

Ann-Liss Hauge, at de allesatte stor pris på sin godekollega, og markerte dette vedå overrekke sin påskjønnelsetil henne – en pyntet flaske godrødvin.

Og så vanket det kaffe ogkaker og munter prat med entydelig rørt og glad jubilantsom midtpunkt.

25-ÅRS JUBILANT: -Elin Olsen fikk overrakt blomster og gaver fraBerlevåg kommune ved oppvekstsjef Bjarne Stein. Her sammen med fra v.

styrer Ann Liss Hauge, Elin Olsen, Bjarne Stein og Eli Forbergskog.

UT PÅ TUR: -i de 25 årene som har gått har Elin Olsen og henneskolleger tilbakelagt mange kilometer på tur med mange årskullbarn. Her er en gjeng samlet underveis til en ekller annen aktivitet.