Embed Size (px)
Citation preview
BESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN
HERØYA GNR 67, BNR 5
HITRA KOMMUNE
DATO: 25.09.2018
PLANID: 201802
Utarbeidet av
Oppdragsnr: 2017053
Oppdragsnavn: Herøya gnr 67 bnr 5
Dato 11.07.18 og revidert 25.09.2018
Utarbeidet av May I Andreassen
Kontrollert av Turid Glørstad
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revidert av Revisjonen gjelder
INNHOLD 1 Bakgrunn .......................................................................................................................................... 1
1.1 Hensikten med planen............................................................................................................. 1
1.1.1 Bakgrunn.............................................................................................................................. 1
1.2 Parter i planarbeidet ............................................................................................................... 2
1.2.1 Fagkyndig ............................................................................................................................. 2
1.2.2 Grunneier/Tiltakshaver ....................................................................................................... 3
1.3 Beskrivelse av området og dagens status ............................................................................... 4
1.4 Planstatus ................................................................................................................................ 5
1.5 Kartgrunnlag ............................................................................................................................ 6
1.6 Eiendomsforhold ..................................................................................................................... 6
1.6.1 Eiendomskart ....................................................................................................................... 6
1.6.2 Hjemmelsforhold og rettigheter ......................................................................................... 7
2 Planforslaget .................................................................................................................................... 8
2.1 Planens intensjon .................................................................................................................... 8
2.2 Planavgrensning ...................................................................................................................... 9
2.3 Reguleringsformål ................................................................................................................... 9
2.3.1 Bebyggelse og anlegg .......................................................................................................... 9
2.3.2 Samferdselsanlegg og Teknisk infrastruktur ....................................................................... 9
2.3.3 Landbruksformål................................................................................................................ 10
2.3.4 Grønnstruktur .................................................................................................................... 10
2.3.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag ........................................................................................ 10
3 Planprosess og medvirkning .......................................................................................................... 11
3.1 Om planprosessen ................................................................................................................. 11
3.2 Oppsummering av innspillene ............................................................................................... 11
3.2.1 Statlige myndigheter ......................................................................................................... 11
3.2.2 Private parter ..................................................................................................................... 11
4 Konsekvenser av planforslaget ...................................................................................................... 12
4.1 Krav til KU .............................................................................................................................. 12
4.2 Arealoppgave ......................................................................................................................... 12
4.3 Barns interesser ..................................................................................................................... 12
4.4 Friluftsliv- allmenhetens tilgang ............................................................................................ 12
4.5 Landskap og silhuett .............................................................................................................. 13
4.5.1 Landskap ............................................................................................................................ 13
4.5.2 Kulturlandskap ................................................................................................................... 14
4.6 Arkitektoniske føringer - enkeltbygg ..................................................................................... 15
4.6.1 Utleie/forretning ............................................................................................................... 15
4.6.2 Utleiehytter ....................................................................................................................... 15
4.6.3 Naust ................................................................................................................................. 15
4.6.4 Kai/Brygge ......................................................................................................................... 15
4.7 Kulturminner ......................................................................................................................... 15
4.8 Lokalklima .............................................................................................................................. 16
4.9 Geotekniske forhold .............................................................................................................. 16
4.10 Naturmangfoldsloven ............................................................................................................ 17
4.10.1 Konklusjon ..................................................................................................................... 17
4.11 Landbruk ................................................................................................................................ 19
4.12 Risiko- og sårbarhet ............................................................................................................... 20
4.13 Teknisk infrastruktur ............................................................................................................. 21
4.14 Adkomst til Herøya ................................................................................................................ 22
4.15 Universell utforming .............................................................................................................. 22
5 Begrunnelse for valgte løsninger ................................................................................................... 23
5.1 Forretningsidé ....................................................................................................................... 23
5.2 Prinsipper for byggegrenser .................................................................................................. 23
Hovedbyggene på eiendommen (L2) ................................................................................................ 24
5.3 Kombinert formål utleie/forretning ...................................................................................... 26
5.4 Utleieenheter U1-U4 ............................................................................................................. 28
5.5 Veier og stier i planen ............................................................................................................ 30
5.6 Småbåthavn med tilhørende anlegg ..................................................................................... 32
5.6.1 Naust ................................................................................................................................. 33
5.6.2 Molo .................................................................................................................................. 36
5.7 Større inngrep i 100-m beltet ................................................................................................ 37
5.8 Endringer i Landskapsbildet .................................................................................................. 38
Vedlegg
- Vedlegg 1 Oppsummering av innspill med kommentarer
- Vedlegg 2 Geoteknisk rapport
- Vedlegg 3 Rapport naturmangfold
- Vedlegg 4 ROS-analyse
- Vedlegg 5 Temakart Illustrasjon landskap
- Vedlegg 6 Temakart byggegrense og 100m-beltet
- Vedlegg 7 Temakart prinsippløsning for vann/avløp
- Vedlegg 8 Svarbrev fra kulturmyndighetene.
25.09.2018 side: 1
1 BAKGRUNN
1.1 Hensikten med planen Hensikten med reguleringen er at man ønsker å tilrettelegge for bo og næringsutvikling på
eiendommen. Dette gjøres ved å etablere områder for blant annet: utleie, småbåthavn og lokaler for
arrangementer.
Det er ingen fastboende på øya i dag. Tiltakshaver ønsker å bli den første fastboende på mange år.
Man ønsker videre å flytte konsernet Stiftsstaden AS med over 100 firma til virksomhetsadresse
Herøya. Man ønsker også fra Herøya å videreutvikle de mange lokale bedriftene som er tilknyttet
Knarrlagsund Invest.
Drift og av anlegget skal gjøres i nær tilknytning med eksisterende bedrift Knarren Brygge drift AS,
samt tiltakshavers egen bedrift Stiftsstaden AS.
1.1.1 Bakgrunn Tiltakshaver er øverste leder og grunnlegger av konsernet Stiftstaden. Konsernet har flere firma og
ansatte fordelt på kontorene i Oslo, Trondheim, Hitra, Bergen og Berlin. Disse virksomhetene
planlegges å drives og ledes fra Herøya.
Tidligere er det oppført et mindre kontorbygg på eiendommen. Dette har fungert som kontor i
perioder hvor tiltakshaver har bodd og feriert på eiendommen. Dette har fungert bra, i og med at
bruken i hovedsak har vært begrenset til kortere perioder.
Nå ønsker tiltakshaver å bruke mer tid på Herøya og ønsker derfor å flytte dit.
Man ser at fast opphold på øya utløser andre behov når det skal gjennomføres møter, kurs og
samlinger. Det er behov for møtelokaler og plass for overnatting.
Tanken er at møtestedet til konsernet skal være Herøya. Tiltakshaver mener at de ansatte skal reise
til han, istedenfor at han reise rundt til de forskjellige kontorene i inn- og utland.
25.09.2018 side: 2
Figur 1 viser gården sett fra øst mot vest
I tillegg til drift av egen virksomhet er det også ønskelig å knytte til seg aktiviteten som foregår på
Knarren Brygge. Knarren Brygge, som driver med restaurant/kafe, utleie og arrangementer, ser etter
flere «bein å stå på». Videre er det pr. dato ingen utvidelsesmuligheter rundt deres eksisterende
lokaler. Man ønsker derfor å sette opp flere utleiehytter og et større lokale for arrangementer på
Herøya. Man kan da tilby lokaler for møter, konferanser, bryllup og andre større arrangementer med
et tilhørende overnattingstilbud.
En ser for seg å kombinere bruken av disse lokalene mellom tiltakshavers bedrift og Knarren Brygger.
På denne måten kan Knarren tilby noe unikt og helt spesielt.
Dette vil gi Knarren Brygge en mer stabil drift også i lavsesong.
1.2 Parter i planarbeidet Kystplan AS v/May I Andreassen er i samarbeid med ROJO arkitekter AS v/Thomas E. Hansen
engasjert til å utarbeide reguleringsplan for eiendommen 67/5.
1.2.1 Fagkyndig Planlegger:
Organisasjonsnummer 990 958 246
Firma Kystplan AS
Adresse Storhaugveien 8, 7240 Hitra
E-post [email protected]
Telefon nummer 93467358
Kontaktperson May I Andreassen
25.09.2018 side: 3
Arkitekt:
Organisasjonsnummer 951 770 930
Firma Rojo arkitekter AS
Adresse Kongens gate 89, 7012 Trondheim
E-post [email protected]
Telefon nummer 73560050
Kontaktperson Thomas E. Hansen
Innleide bistand:
organisasjonsnummer Firma Adresse
995273772 Rose Haugen AS 7252 Dolmøya
991704892 Breiteig Fjordsenter Kobbsteinsveien 49, Hellandsjøen
1.2.2 Grunneier/Tiltakshaver Navn Lasse Høyem
Adresse Orreveien 7c, 0789 Oslo
E-post [email protected]
Telefon nummer 90841806
Kontaktperson Lasse Høyem
25.09.2018 side: 4
1.3 Beskrivelse av området og dagens status
Figur 2 oversiktskart
Planområdet ligger på Herøya, en øy utenfor Fjellværøy i Hitra kommune. Eiendommen er
opprinnelig et småbruk der det i sin tid ble drevet fiske og jordbruk. Den ble drevet av en såkalt
«fiskerbonde» og er derfor registrert som landbrukseiendom.
Eiendommen ligger i et typisk kystlandskap med lavtliggende berg med myr og små «jordflekker»
imellom.
I nyere tid er eiendommen blitt brukt som fritidsbolig og kontordrift.
Hovedhuset fremstår som velholdt og godt gjennomført og fremstår som et tradisjonelt gårdsbruk.
Hovedhuset er tilbakeført til opprinnelig utseende i samsvar med antikvarisk rådgiver. Kontorbygget
er nøye planlagt og utviklet ved hjelp av Islandske arkitekter. Dette i den hensikt å kunne dempe
kontorbygget i landskapet og fremheve hovedhuset.
25.09.2018 side: 5
1.4 Planstatus Planen ligger i LNF-formål i kommuneplan for Hitra kommune (Se fig 3).
Figur 3 viser utsnitt fra kommuneplanen
Store deler av planområdet ligger i 100m-beltet (se fig 4).
Figur 4 viser 100m-beltet (rutenett) og planavgrensningen (rød) på land
25.09.2018 side: 6
1.5 Kartgrunnlag Kart er kjøpt hos Ambita og 1m koter er generert av Nidaros Oppmåling AS spesielt for dette prosjektet. Det er ellers ikke gjort endringer i grunnkartet.
1.6 Eiendomsforhold Eiendommen er eid av tiltakshaver. Det ligger to eiendommer innenfor planavgrensningen. Disse
eiendommene er skylddelte tomter, grensene kan derfor være noe usikre. En har valgt å legge frem
planforslaget på en slik måte at grensenes plassering ikke har betydning for planen.
1.6.1 Eiendomskart Nedenfor finner du et eiendomskart med omkringliggende eiendommer.
Figur 5 viser eiendommene på Herøya
25.09.2018 side: 7
1.6.2 Hjemmelsforhold og rettigheter Man er ikke kjent med at det foreligger heftelser eller rettigheter i området som er i strid med
reguleringsplanen.
Naboer som er blitt varslet:
Nabolista Regplan Herøya
gnr/bnr navn adresse postnr/sted
67/1 Aud J. Bye Skjærbusdal Alf Godagers veg 48 7081 Sjetnemarka
67/2 Monicha B. Bøe Skoleveien 2 1400 Ski
67/8 Odd S. Dyngesth Dalbotnveien 1 8920 Sømna
67/2 Ørjan O. Gangaas Løkkenveien 30 7336 Meldal
67/18 Kåre I. Olufsen Selbuveien 1192 7580 Selbu
67/15 Bjørn Arild Gården Tonstadgrenda 116 7091 Tiller
67/3-10-
16
Oddvar Herø Botnvågveien 29 7242 Knarrlagsund
67/2 Marit Sandvik Johansen Sandvik Knarrlagsundveien 417 7242 Knarrlagsund
67/6 Tore O. Knutsen Mårbakken 18 1459 Nesodden
67/13 Aud Synnøve Nilsen Nedre Sjetnhaugan 12 7081 Sjetnemarka
67/2 Borgny Amalie Olufsen Knarrlagsundveien 417 7242 Knarrlagsund
67/2 Frank Viktor Olufsen Nedre Dordihaugen 8 7300 Orkanger
67/2 Mary Johanne Olufsen Nordbotnveien 32 7242 Knarrlagsund
67/2 Sten Harry K. Olufsen 8680 Trofors
67/15 Hanne Overskeid Tonstadgrenda 116 7091 Tiller
67/11 Jan Karl G. Rohde Fridtjof Nansens vei 27B 1472 Fjellhamar
67/11 Kaja E. Rohde Fridtjof Nansens vei 27B 1472 Fjellhamar
67/26 Olav Berg Selvågveien 60 7242 Knarrlagsund
67/26 Vibeke Berg Torvtaket 40 7092 Tiller
67/17 John Ståle Hybertsen Bergtunvegen 7b 7052 Trondheim
67/25 Gunnar Iversen Skjermvgen 65 A 7023 Trondheim
67/19-20 Steffen Kirkenes Hansbakken 16 7055 Ranheim
67/24 Helge Laukholm Vidarheimvegen 2 7021 Trondheim
67/21-22 Thor Erik Lorentzen General Buddes gate 10 7014 Trondheim
67/23 Heidi Opstad Storaas Skjermvegen 65 7023 Trondheim
25.09.2018 side: 8
2 PLANFORSLAGET En kort presentasjon av planforslaget, kun faktaopplysninger i korte trekk.
Figur 6 viser plankart
2.1 Planens intensjon Nedenfor er planens overordnede intensjoner listet opp:
• Byggene skal plasseres i terrenget slik at eksponering og silhuett blir så liten som mulig, avbøtende tiltak om nødvendig.
• Hovedhuset på eiendommen (boligen) skal fremheves slik at det fremdeles fremstår som en hovedbygning, også landskapsmessig.
• Byggene skal ikke fradeles, de skal stå på hovedbruket 67/5.
• Hensynet til silhuett og de landskapsmessige vurderingene er likeså viktig som hensynet til
100m beltet.
• Bevare terrenget og tilpasse bygget i den hensikt å redusere terrenginngrepet.
• Ikke tillatt med motorferdsel på stiene, med unntak av nyttetransport.
• Molo skal bygges på området der det tidligere er påstartet utfylling.
• Gjøre utbyggingen så skånsomt som mulig.
• Lette adkomsten til øya.
• Må kunne bo og drive forretning på Herøya.
• Utbygging i en tradisjonell stil ved småbåthavna.
25.09.2018 side: 9
2.2 Planavgrensning Planavgrensningen følger eiendomsgrensen 67/5 og videre ut i sjø.
2.3 Reguleringsformål
2.3.1 Bebyggelse og anlegg • Hovedbygningen på eiendommen og kontoret er regulert til landbruksformål i området L2
med muligheter for oppføring av flere bygg.
• Bygg kan ikke fradeles, alle bygninger skal stå på hovedbruket 67/5.
• Det kan settes opp inntil 5stk. utleiehytter.
U1,U2 og U4 i 1,5 etg, maks BYA pr bygg settes til 140 m2. U4 kan ha underetasje.
U3 i 2,0 etg, maks BYA settes til 100 m2.
• Det kan settes opp et større bygg som skal brukes til ulike arrangementer regulert til
utleie/forretning.
2etg . maks BYA settes til 400 m2 inkl. mindre frittstående bygg.
• Naust skal fordeles på områdene: N1 og N2.
N1: Tre naust i tillegg til eksisterende, maks størrelse 69 m2.
N2: Fellestiltak 7 naust , maks størrelse 32 m2.
• Kai skal bygges i tradisjonell stil.
• Muligheter for oppføring av større brygge i forbindelse med kai , maks størrelse 100 m2 ,
kan bygges i 2,5 etg.
• Molo skal bygges av de utsprengte massene fra opparbeidelsen av N2.
2.3.2 Samferdselsanlegg og Teknisk infrastruktur • Adkomst til området går via småbåthavn og veg/stiadkomst.
• Eksisterende kjerrevei til N2 , skal flyttes og utbedres slik at den tåler nyttetrafikk.
• Det er kommunalt vann til området.
• Avløp skal gå via godkjent septiktank og til eksisterende utslippsledninger ut i sjø.
• Parkering av bil på Ulvøya skal skje på parkeringsplassen ved Knarren brygge.
• Avfall bringes i land til godkjent mottak.
25.09.2018 side: 10
2.3.3 Landbruksformål Det er lagt opp til tre forskjellige landbruksformål:
• L= Landbruksformål som representerer ordinær drift av en landbrukseiendom. Det kan settes
opp driftsbygning i område bestemmelsesgrense #1.
• L1= Landbruksformål med muligheter for oppsetting av mindre bygg inntil 15 m2 og
tilrettelegging for stier osv.
• L2= Landbruksformål, området for bolighus, kontor og tilhørende bygg. Maks %BYA er satt til
25% av formålsområdet. Maks mønehøyde er satt til 21 moh. som er høyde til eksisterende
bygg.
2.3.4 Grønnstruktur • Stier til den enkelte tomt er satt til maks bredde 1,5m.
• Stiene kan benyttes til kjøring i anleggsperioden, men skal til bakeføres til sti etterpå.
2.3.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag • Småbåthavn med plass til inntil 20 båter fordelt på flere flytebrygger.
• Tillatt å gjøre nødvendig tiltak for utdyping i sjø.
25.09.2018 side: 11
3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
3.1 Om planprosessen Ettersom området har arealformål LNF, er det avholdt et møte med sektormyndighetene før oppstart
av selve planarbeidet. Ellers er planprosessen blitt fulgt på ordinært vis.
Etter kunngjøringen kom det tilbakemeldinger fra naboer/berørte parter om at de syntes planen ville
berøre flere grunneiere en de som var tilskrevet. Etter en dialog med kommunen, ble det så avgjort
at man ettersendte brev til ytterligere 8 hjemmelshavere.
Prosessen har vært som følger:
• Oppstartsmøte med Hitra kommune 18 mai 2017
• Møte hos sektormyndigheter 07.09.2017
• Igangsettingstillatelse gitt av teknisk komite 17.10.2017
• Brev til naboer og berørte parter 10.11.2017
• Brev til sektormyndigheter 10.11.2017
• Kunngjøring av oppstart i avisa og web 14.11.2017
• Brev til flere berørte parter 29.01.2018
3.2 Oppsummering av innspillene Alle innspill er referert og gitt en individuell kommentar i vedlegg 1.
Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste problemstillingene som er adressert i høringen:
3.2.1 Statlige myndigheter Det er utsendt varsler til 7 sektormyndigheter. Det er mottatt 5 tilbakemeldinger.
Tilbakemeldingene er i hovedtrekk: (Se vedlegg 1)
• Er skeptiske i forhold til inngrep i 100m beltet.
• Ber om at man redegjør for hvordan landskapsbildet vil endre seg og videre hvordan tiltakene påvirker naturmangfoldet.
• Ber også om at det redegjøres for båtplasser. Varsler innsigelser om man går videre med boligformål.
3.2.2 Private parter Det er utsendt varsler til 25 grunneiere. Det er mottatt 4 tilbakemeldinger.
Tilbakemeldingen er i hovedtrekk:
• Bekymret for landskapsbildet, naturmangfold og at det blir flere nye tiltak i området.
• Videre for økt «trafikk» og hensynet til beiteareal. Se øvrig i vedlegg 1.
25.09.2018 side: 12
4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Nedenfor er det angitt tema som er relevant å vurdere i planforslaget, dette er en kort vurdering.
Noen temaer er grundigere utredet i kapittel 6.
4.1 Krav til KU Hitra kommune har ikke krevd konsekvensutredning. Ettersom området ligger i LNF-område og
berører strandsonen har man likevel valgt å utarbeide planen som en konsekvensutredning med
beskrivelse som inneholder konsekvenser av tiltakene sett ut i fra 0-alternativet (begrunnet og
redegjort følgene av ikke å realisere planen).
4.2 Arealoppgave Type areal Antall dekar (m2)
Bebyggelse og anlegg 11431
Samferdsel og teknisk infrastruktur 2000
Grønnstruktur 715
Bruk og vern av sjø og vassdrag 23645
Landbruk, natur og friluftsliv 81740
SUM 119531
4.3 Barns interesser Herøya er stort sett blitt brukt til fritidsboliger, det er derfor ingen lekeplasser i området. Planen vil
heller ikke ha innvirkning på barnas oppvekstsvilkår.
4.4 Friluftsliv- allmenhetens tilgang Eksisterende forhold:
Herøya er en idyllisk øy med kjerreveier og små stier, flott kulturlandskap og fine turmuligheter. Øya
er ikke så lett tilgjengelig, da man må i båt. Videre er det ikke tilrettelagt for felles småbåthavn med
brygge for besøkende. Det er nok fordi det er folk med tilknytning til Herøya som bruker øya mest til
rekreasjon.
Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget vil legge beslag på noen meter av strandsonen, dette i forbindelse med småbåthavna.
Til gjengjeld vil havna gjøre at øya blir mer tilgjengelig for allmennheten da det vil bli etablert
flytebrygger med gjesteplasser.
25.09.2018 side: 13
Allmennheten har ikke tidligere benyttet planområdet til rekreasjon/friluftsliv i stor grad, og store
deler av eiendommen vil forbli uendret. Planforslaget vil derfor ikke ha innvirkning på friluftslivet.
4.5 Landskap og silhuett
4.5.1 Landskap Eksisterende: Planområdet har svakt skrånende terreng oppover fra sjøen og mot nord, før eiendommen faller bratt med avslutning i nord mot naboeiendom og sjø. Eiendommen får dermed en «rygg» mot nord, og alle tiltak plasseres sør for denne. Det er mindre terrengformasjoner i området i form av mindre høyder og fordypninger.
Figur 7 viser landskapets form
Disse formasjonene benyttes ved at man enten plasserer tiltakene mellom eller bak en slik formasjon
for å dempe silhuett av tiltakene. Virkningen blir dermed langt mindre fremtredende samtidig med at
man oppnår en viss form for utsikt mot sjø. Man har unngått plassering på høyder og eksponerte
plasser. Det samme gjelder uteplasser som følger de samme retningslinjene. Ut over dette skal mest
mulig av det naturlige landskapet og vegetasjonen bevares rundt tiltakene, uten inngrep.
Avbøtende tiltak
Bevaring av stedets karakter ved å plassere bygninger godt inn i landskapet, vil gi kvaliteter tilbake til
stedet. Det er en overordnet ambisjon med planen å bevare eksisterende landskapsbilde så langt det
lar seg gjøre. Hovedbygningen (eksisterende bygg) skal være tydelig, mens de andre byggene skal
være dempet.
For å forsterke tankegangen om tiltak som går i ett med landskapet vil man ha åpning for en mere
flat takform. Dette vil gi en mer positiv effekt for både fjern- og nærvirkningen. Det er derfor ikke gitt
25.09.2018 side: 14
noen sterke føringer på takform, med unntak for bygg for utleie/forretning. Dette er fordi den skal ha
et uttrykk som en låvebygning.
Byggene skal i form, farge og størrelse komplettere hovedbrukets plassering og fremstå som en del
av dette. Konsekvensene for landskapet er omtalt i kapittel.5.9.
Figur 8 viser landskapet sett fra utside av planlagt molo
4.5.2 Kulturlandskap Der hvor inngrep ikke er nødvendig som en følge av opparbeidelse av bebyggelse og infrastruktur
tenkes eksisterende kulturlandskap bevart. Bebyggelse plasseres slik at landskapet mellom
bebyggelsen og sjøen holdes mest mulig uberørt.
25.09.2018 side: 15
4.6 Arkitektoniske føringer - enkeltbygg
4.6.1 Utleie/forretning Det oppføres et bygg som i form og størrelse vil knytte seg opp mot eksisterende hovedbruk på
eiendommen. Det vil benyttes materialer og detaljerer som harmonerer med eksisterende
bebyggelse, slik at nytt bygg fremstår som en del av hovedbruket på eiendommen. Takvinkel
tilpasses eksisterende bygg.
4.6.2 Utleiehytter Bygg underlegges bestemmelser om en flat takform eller saltak lagt på langs av terrengformasjoner
på stedet hvor bygget oppføres. Dette for ikke å virke dominerende fra sjøen. Bebyggelsen
planlegges utført med materialer av betong, tre og glass. Det legges vekt på et formspråk, uttrykk og
materialbruk som ikke skal konkurrere med hovedbruket med sin stedstypiske arkitektur. Det skal
vektlegges en utforming hvor bygningen underordner seg landskapet og hovedbruket i plassering,
form og farge.
4.6.3 Naust Utformingen av naust skal i hovedsak følge krav til utforming iht. Hitra kommunes formingsveileder
for naust. Unntak kan gjøres i forbindelse med oppføring av naust på området med eksisterende
naust på 67/5. Dette er noe større en retningslinjene tilsier. Man ser at det arkitektonisk er en bedre
løsning hvis alle naustene i dette området får den samme størrelse og form.
Hovedbruket på eiendommen skal etter utbygging av de enkelte områdene fremstå som
eiendommens midtpunkt/fokus.
4.6.4 Kai/Brygge Det bygges opp kaianlegg hvor hovedkonstruksjonen skal være av tre. Kai skal ha dekke av kraftige
trebord lagt med spalter. Nødvendige forsterkninger gjøres i stål, men skal tilstrebes lagt skjult bak
trekonstruksjoner. På kai skal det oppføres en brygge for mellomlagring av varer på vå vei inn/ut over
kaianlegg. Utformingen av bryggen skal følge krav til utforming ihht. Hitra kommunes
formingsveileder for brygger.
4.7 Kulturminner Området er befart og undersøkt for kulturminner. Det er ikke registeret funn. (Se vedlegg 8)
Fylkeskommunen vil likevel gjøre oppmerksom på den generelle aktsomhetsplikt etter §8 i
kulturminneloven.
25.09.2018 side: 16
4.8 Lokalklima Området ligger på en øy ute i havet og er derfor svært værutsatt. Dette gjelder spesielt bølger og
vind. Dette er belyst i ROS-analysen (se vedlegg 4).
Det er viktig at bygninger og konstruksjoner blir prosjektert slik at de tåler denne belastningen. Dette
skal ivaretas av ansvarlig prosjekterende/utførende i den enkelte byggesak.
4.9 Geotekniske forhold I forbindelse med utarbeidelse av småbåthavna må man gjøre tiltak i sjø. Det er derfor viktig at
bunnforholdene er kartlagt for å se om tiltakene kan ha innvirkning på stabiliteten i området.
Området er derfor undersøkt av geolog for å sikre gjennomføring av tiltakene (Se vedlegg 2).
Vedlagt følger rapport, og konklusjonen legges frem her:
Konklusjon:
«Vurdering omfatter geologisk fare knyttet til grunnforhold med tanke på tiltak i sjø i forbindelse med
utarbeidelse av reguleringsplan for Herøya, gnr 67 bnr 5 i Hitra kommune, Trøndelag.
Konklusjonene bygger på vurdering av løsmassekart, flybilder og dialog med Kystplan.
Området domineres av fast fjell i dagen, noe areal med et tynt marint strandsediment på fjellet i NV
hjørne av planarealet og noe tynt humusdekke på fjell i det rundt liggende arealet.
Det er ingen geofare forbundet med tiltak på land som krever en risikovurdering, da alle tiltakene vil
fundamenteres mot fast fjell, og topografi og avsetninger er av en karakter som ikke skaper geofare.
Utfylling av molo skjer i allerede påbegynt område og i tillegg vil kunne forankres mot fast fjell i
punkter som er godt definerte.
Etablering av kai skjer med forankring til fast fjell.
Mudring av bukta vurderes som uproblematisk i forhold til planlagt tiltak i planarealet.
Det må tas hensyn til fremtidige prognoserte havnivåendringer i planlegging av tiltak med grensesnitt
mot tidevannssonen. Her må kommunen tilråde ut fra kunnskap og prognoser for området.
Ut fra en geofaglig vurdering møter arealet som inngår i prosjektet de krav som er gitt i byggeteknisk
forskrift (tek17), og kan anbefales for tiltenkte framtidige formål»
25.09.2018 side: 17
Figur 9 utsikt fra kontorbygning
4.10 Naturmangfoldsloven Temaer som er belyst er: Skjellsand, Fugleliv og Kystlynghei. Tare er ikke omtalt da man ser at
registrert tareforekomster i området er på betryggende avstand fra planlagt tiltak (molo).
Nedenfor er utdrag fra rapporten. Se for øvrig rapport vedlegg 3.
4.10.1 Konklusjon «På grunnlag av det som er kjent av fauna og flora i det planlagte regulerte området på Herøya vil
tiltaket kun påvirke lokale populasjoner av vanlige arter, og det er liten sjanse for at det vil oppstå
irreversible skader på naturmangfoldet og økosystem. Derfor er det en gunstig plass å regulere for
boliger/hytter iht. Naturmangfoldsloven $8- 12. Omfanget vurderes til å bli lite negativt.»
4.10.1.1 Kystlynghei (utdrag fra rapporten)
«Området som søkes regulert ble undersøkt grovt vedørende kystlynghei, dvs. at en ikke brukte
ruteanalyser eller andre metodikker for å beregne vegetasjonsdekket og artsmangfold. Visuell
vurdering ble lagt til grunn for en enkel vurdering av tilstand og tilstedeværelse av kystlyng. Likedes
ble de andre delene av øya vurdert på samme måte. Området øst (Bilde 1) for planlagt regulering er
fragmentert med små lyngtuer som vokser sammen med andre arter av lyng, som skrubbær og
blokkebær, gresstuer, siv og starr. Ingen større flater med kystlyng, og den er noe preget av ferdsel og
beite av sau, og moderat preget av en del dødt lyng sannsynligvis grunnet barfrosten 4- 5 år siden.
25.09.2018 side: 18
Området i vest (Bilde 2) er mer intakt i den form at det er lite påvirket av sauedriften og få
lyngplanter som er døde. Her er det noe større flater av sammenhengende lyng, men det dreier seg
kun om sammenhengende flater på maks noen titalls kvadratmeter. Generelt er det også her godt
under halvparten av vegetasjonen som består av kystlyng. I hovedsak er det fragmentert med ulike
arter av lyng, siv, starr, og gress, samt partier med nakent berg. Etablering av noen hytter og/eller
hus vil øke ferdsel i området, men det vil ikke forringe det som er av kystlyng i området hverken i
nærheten av boligene eller lengre unna på Herøya. Det kan bli noen nye stier og økt trafikk, men ikke i
den grad at det ødelegger vegetasjonen.»
4.10.1.2 Skjellsand (utdrag fra rapporten)
«Sjøen utenfor reguleringsområdet ble undersøkt for hvilken type sediment / bunn som er der en
ønsker etablert molo. Det ble ikke tatt grabbprøver, da tilleggsoppdraget ble gitt mindre en et døgn
før befaringen. Kun visuell kontroll ble gjennomført og med bruk av ekkolodd for å se dybde.
Undertegnede har stor kompetanse på undersøkelser av sediment- typer i fra tidligere jobb. Det var
sikt ned til omtrent 6-7 m under befaringen. I bukta er det fast berg innerst, samt på begge sider av
vika/bukta. I midtre parti og noe øst består sedimentet av grovere skjellsand i blandet småstein. I vest
og noe i øst (dvs hver side av bukta utenfor påvist berg), samt lengre ut/dypere er det mye brun- og
noen grønnalger. Disse vokser i hovedsak på fast grunn, så det hentyder til berggrunn med lite sand
over. En molo vil medføre mindre strøm og noe endrede forhold helt lokalt i bukta. Skjellsand er et
stabilt sediment og vil i mindre grad kunne flytte på seg. En molo muliggjør mer akkumulering av
finpartikler som medfører dannelse av et silt lignende sediment etter lengre tid. Dette vil ikke skje da
det ikke er noen kilder som elver, oppdrett eller lignende som drives i nærheten som kan produsere
finpartikler som kan sedimenteres i denne bukta. I buktene både vest og øst for tiltenkt molo er det
mye skjellsand.»
4.10.1.3 Fauna (utdrag fra rapporten)
«Området ble i slutten av mai 2018 undersøkt i hekke- og yngletiden av undertegnede. Slike befaringer
bør gjennomføres flere ganger før en evt. har gode nok data til å konkludere. Befaringer blir oftest gjort
iht. pålegg, mistanker eller kunnskap som tilsier at det er arter som har tilhold i området med en slik
status at en ønsker å dokumentere dette. Den type mistanke eller kunnskap har ikke blitt kjent under
denne undersøkelsen, og derfor vurderes en befaring som tilstrekkelig. Det ble ikke gjort observasjoner
av arter som tilhører kategoriene kritisk eller sterkt truet art, innenfor det området som søkes regulert.
Artene som er registrert i nærområdet har ingen unik status for Herøya og vil i svært liten grad bli
påvirket av noen hus eller hytter i det planlagt regulerte området.»
25.09.2018 side: 19
4.11 Landbruk
Figur 10 viser plankartet og AR5 (landbruk)
Eksisterende:
Det er i dag aktiv sauedrift på øya. Eiendommen er registeret som landbrukseiendom. Det er
registrert 2,4 da fulldyrka jord, 3,4 da overflatedyrka jord og 5,6 da innmarksbeite. Jorda er ikke blitt
drevet på mange tiår, det har kun vært sporadisk beite av sau (som en del av fellesarealene på
Herøya).
Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget:
Det blir ingen store endringer etter at planen er realisert, det er kun området U/F som vil berøre et
tidligere innmarksbeite. Grovt regnet har sauene på Herøya tilgang til ca. 1200 da utmarksareal, en
vil tro dette området vil ha liten betydning i den store sammenheng.
25.09.2018 side: 20
4.12 Risiko- og sårbarhet Området er gjennomgått med Ros-analyse og tilhørende analyseskjema og det er ikke funnet
spesielle faremomenter, se vedlegg 4.
I gjennomgangen er innspillene fra naboer/berørte parter tatt med, slik at disse synspunktene også
er belyst igjennom en ROS-analyse. Analysen er utført rett etter at høringsuttalelsene er mottatt og
gjennomgått. Eventuelle rapporter og utredninger var derfor utført i ettertid.
Konklusjonen:
Følgende punkter er belyst.
• Skred, radon og vind
• Påvirkning av viktige naturtyper og sårbar fauna
• Berøring av kulturminner og friluftslivsområde
• Påvirkning på veg/sti
• Beredskap for havnivåstigning og lyngbrann
Radon og vind vil bli ivaretatt i forbindelse med byggesaksbehandlingen, dette skal fremgå av
bestemmelsene.
Når det gjelder fare for skred, påvirkning av sårbar fauna og kulturminner, vil dette bli belyst i egne
rapporter. Dette vil da bli nedfelt i reguleringsplanens bestemmelser.
I forhold til havnivåstigningen er det en fare for a dette kan påvirke tiltakene nærmest sjøen. Disse
byggene må derfor plassers på kote 3 moh eller utføres på en slik måte at vanninntrenging kan
tolereres.
Det er ytret bekymringer for veiene/stiene i området og hvordan planen påvirker dette. Det er i ROS-
analysen presisert at det ikke er kjøreveier på Herøya, kun stier. Disse vil bli påvirket i noen grad, da
spesielt i utbyggingsperioden. Man må da benytte disse for å frakte utstyr på. Det er imidlertid
planlagt frakt av utstyr over planlagt ny kai. «Trafikken» som forekommer vil berøre andre i liten
grad.
Området er registrert som en del av et større friluftsområde. En ser ikke at økt aktivitet på Herøya vil
forringe denne aktiviteten.
Lyngbrann er et kjent fenomen langs kysten og spesielt de siste årene. Ettersom tiltakene ligger på en
øy er dette belyst. Man ser ikke at det er større fare for brann nå en tidligere, men ved å tilføre øya
en god kai vil man, hvis situasjonen tilsier det, ha muligheten til å få mannskap og utstyr på land
enklere enn før.
25.09.2018 side: 21
4.13 Teknisk infrastruktur Eksisterende:
Renovasjon: Blir fraktet til fast-Hitra
Vann: Det går sjøledning fra kommunal vannledning på fast -Hitra. Ledningen ender i en
ilandføringskum ved eksisterende naust. Herfra er eksisterende bygninger påkoblet
Avløp: Avløpet fra bolighuset og kontoret går via hver sin slamavskiller og videre til utslippsledning i
sjø. Disse har hvert sitt utslippssted.
Vedrørende tømming av slamavskillere er det i dag avtale med firma som har ansvar for at dette
foregår på en forskriftsmessig måte.
Se for øvrig fig. 11.
Figur 11 viser kart over vann og avløpsplan.
25.09.2018 side: 22
Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget:
Det er utarbeidet en vann og avløpsplan med beskrivelse (Vedlegg 7).
Overordnet mål er å skåne terrenget med minst mulig terrenginngrep (sprenging) under arbeidet
med etablering av vann/avløp systemet.
Man ønsker å bruke eksisterende utslippsledninger. Videre vil man utvide kapasiteten på dagens
slamavskillere.
Tømming av slamavskillerene vil foregå slik det gjør i dag. Grunneier besørger at man har avtale med
firma som kan ta opp slammet, frakte det til fast-Hitra og leveres til avtalt sted (med Hamos)
El-forsyning: Det er dialog med strømleverandør om levering av tilstrekkelig kraft.
4.14 Adkomst til Herøya Eksisterende:
Det er ingen organisert småbåthavn der det er avsatt gjesteplasser på Herøya. Det er heller ikke avsatt område for småbåthavn i overordnet kommuneplan for Hitra. Folk som eier eiendommer på øya har båt på fast-Hitra eller andre steder. De vanligste plassene er ved marina på Knarrlagsundet eller fra Nordbotn.
Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget:
Planforslaget vil gi endringer for adkomsten til Herøya ved at hytteeierne øst på øya nå har
muligheten til å benytte seg av ny småbåthavn. Det vil i tillegg etableres gjesteplasser i småbåthavn.
4.15 Universell utforming Det er litt spesielt når tiltakene ligger på en øy hvor det er lite muligheter for å blir fraktet rundt. Det
er derfor viktig at adkomsten blir opparbeidet slik at det letter tilgjengeligheten. Bygg skal utformes
etter prinsippene om universell utforming.
Alle nye anlegg, skal tilstrebes å gjennomføres og designes etter prinsippene om universell utforming.
25.09.2018 side: 23
5 BEGRUNNELSE FOR VALGTE LØSNINGER
5.1 Forretningsidé Kunne bo på Herøy og også kunne drive et konsern derifra. Styrke og utvide lokale bedrifter og
arbeidsplasser.
5.2 Prinsipper for byggegrenser Byggegrensens funksjon i denne planen er å bevare terrenget og sikre god plassering av byggene.
Forholdet til nabogrenser blir underliggende når det ikke er muligheter for å fradel tomtene. Det er
samme eier.
Der byggegrense ikke vises i kartet går den i formålsgrensen. For naustområdene er byggegrense lagt
i formålsgrensen. Det er i tillegg anlagt en helhetlig byggegrense mot sjø.
Figur 12 viser byggegrensene i planen(rød)
25.09.2018 side: 24
Hovedbyggene på eiendommen (L2)
Figur 13 viser L2 område
Eksisterende forhold:
Hovedhusene består i dag av våningshuset med tilhørende låvebygning og flere mindre bygg. Dette
er stabbur, uthus og et kontorbygg.
Kontorbygget er tidligere godkjent av Hitra kommune. Dette fungerer veldig bra og har medført til at
det er skapt nye arbeidsplasser i kommunen. Det er i dag 100 hitterværinger som er ansatt via
konsernet.
Alle disse tiltakene ligger utenfor 100m beltet.
Sektormyndighetene varslet innsigelser om området skulle endres til boligformål. Formålet er derfor
ikke endret. Man har heller lagt opp til en større utnyttelse av et gitt areal rundt hovedbygningene.
25.09.2018 side: 25
Behov: Man ønsker å legge til rette slik at man kan bygge flere bygg ved behov. Alle byggene skal
klart være mindre enn hovedhuset. Det settes begrensninger i form av utnyttelsesgrad og en
betingelse at byggene i sin helhet skal plasseres i en tun-løsning.
L2= ca. 4 dekar
Man velger å legge kontorbygget innenfor L2 , fordi man ser at kontoret også har som funksjon å
drifte eiendommen.
Konsekvenser: Byggene plasseres konsentrert innenfor et område med en gitt utnyttelsesgrad. Alle
byggene er utenfor 100m beltet og de ligger godt skjermet mot bergvegg, slik at det ikke oppstår
silhuett.
Man ser ikke at tiltak på området L2 gir konsekvenser for området.
Figur 14 hovedbygning
25.09.2018 side: 26
5.3 Kombinert formål utleie/forretning
Figur 15 viser område U/F
Behov:
Man ønsker å legge til rette for et større bygg for utleie og arrangementer. Dette kan være brylluper,
firmaturer og andre happeninger. Dette vil bli et spesielt tilbud som vil være unikt for Hitra og
trøndelagskysten for øvrig. Her har man muligheter for å møte kystkulturen på en svært spesiell
måte. Bygget skal være utformet som en låve for å vise sammenhengen med hovedbygningen.
Tiltakshaver vil også bruke disse lokalene selv i forbindelse med daglige drift av konsernet, for
eksempel møtevirksomhet osv.
Konsernet eier Knarren Brygge drift AS, som driver med kafé/restaurant og utleie til arrangementer
og overnatting. Man merker et større behov for denne typen attraksjon, og man mener at Herøya
kan gi Knarren Brygge økt kapasitet og et unikt tilbud. Det er naturlig at Knarren Brygge blir en av
brukerne av dette bygget.
Man ønsker også å ha muligheten for å oppføre mindre bygg på området i forbindelse med driften av
anlegget.
Kapasitet: Knarren Brygge har små utvidelsesmuligheter der de er lokalisert i dag og dette vil bli et
godt supplement.
Begrunnelse plassering: Dette den mest gunstige plasseringen for et større bygg, da det ligger i en
fordypning i terrenget omkranset av bergformasjoner. Disse terrengformasjonene skal bevares.
25.09.2018 side: 27
Alternativ: Det er vurdert flere plasseringer, men for å unngå terrenginngrep er dette den optimale
plasseringen.
Helhetsperspektiv: Hitra har tradisjon for å være en «hyttekommune». I kjølevannet av dette er det
etablert mange kafeer og restauranter med tanke på båtturisme, hyttebeboere og andre
ferieopplevelser. Dette tiltaket vil bli et nytt tilbud, som er helt i tråd med den utvikling næringslivet
på Hitra har.
Konsekvenser og avbøtende tiltak: Tiltaket skal plasseres så lavt som mulig i forhold til
bergformasjonene rundt. Låven vil ligge ca. 80 meter fra strandsonen i nordlig retning, men bak
eksisterende traktorveien som ligger nærmere strandsonen. 100m beltet fra strandsonen i sørlig vil
ikke bli berørt. Bygget skal ha en utforming som en låve og vil bli noe større en hovedhuset. For å
bevare intensjonen om at hovedhusene skal fremstå som hovedbruket på eiendommen, vil man
velge en detaljering og farge som demper byggets fremtreden.
Konklusjon: Sett fra nordlig retning vil tiltaket komme innenfor 100m-beltet. Dette er forøvrig en
liten bukt som ligger «på baksiden» av eiendommen og lite synlig. Videre ligger det et eksisterende
tiltak (traktorsti) mellom sjøen og det planlagte tiltaket på U/F. Sett ut ifra disse vurderingen ser en
ikke at tiltak på U/F har vesentlig virkning på strandsonen.
Når det gjelder silhuett har man tatt utgangspunkt fra sørlig retning, da det er der man har innsyn fra
sjøen. Byggets maks mønehøyde er beregnet ut i fra en terrengmodell. Man har da funnet en høyde
på bygget som er forenlig med landskapet rundt (se illustrasjon fig. 16). Dette sammen med et
fargevalg som demper bygget i landskapet (eks. jordfarger), gjør at tiltaket vil se naturlig ut i
landskapet. På bakgrunn av dette ser man ikke at tiltak på U/F vil gi noen vesentlig virkning på
landskapet.
I forhold til eksisterende eiendommen 67/8 og 67/13, er U/F plassert slik at det ikke gir innsyn eller
er til hinder for eiendommene.
Figur 16 viser nye tiltak, Her ser man taket av «Låven» (i grå)
25.09.2018 side: 28
5.4 Utleieenheter U1-U4
Figur 17 viser U1-U4 og adkomsten til områdene.
Behov:
Utleiehyttene har to formål. Dette vil være utleie i forbindelse med grunneiers virksomhet på øya. I
tillegg vil det være en utvidelse av tilbudet til Knarren Brygge med mulighet for arrangementer i
området U/F.
Kapasitet: For å kunne kombinere bruken finner man at det er mest formålstjenlig å ha muligheten
til å sette opp inntil 5 utleieenheter fordelt på 4 områder.
Begrunnelse plassering: Dette den mest gunstige plasseringen for byggene. Intensjonen er at
byggene skal ligge utenfor 100-meters beltet og at man får minst mulig inngrep i terrenget og
samtidig unngå silhuett. På grunn av at strandsonen blir beregnet fra både sør og nordlig retning
gjenstår det kun en liten «stripe» av areal som er utenfor 100-metersbeltet. Man bruker dette
arealet som utgangspunkt for plasseringen av byggene.
U1 og U2 er plassert i tilknytning til U/F, disse ligger mellom eksisterende berg som vil dempe
virkningen av tiltakene. U1 vil berøre litt av strandsonen fra nordlig retning og U2 fra sørlig retning.
Dette er i svært liten grad. Byggets høyder er vurdert ut ifra en terrengmodell og GPS - målinger og
vurdert til å harmonere fint med eksisterende terreng. Dette sammen med fargesetting som
harmonerer med omgivelsene vil gjøre at tiltakene får lite negativ virkning på landskapet og silhuett.
U3 er plassert inntil berg i nord, øst og vestlig retning. Området ligger derfor i en «krok» med høye
berg på tre sider. U3 ligger innenfor 100m-beltet sett i fra nordlig retning, men det er derimot
umulig å se bygget fra sjøen. Man ser ikke at U3 vil forringe interessene i strandsonen. Man har
derfor valgt denne plasseringen av hensyn til landskapet.
25.09.2018 side: 29
U4 er plassert ved en bergformasjon vest på eiendommen. Terrenget rundt er kupert og stiger jevnt
til en topp ca. 35 moh. vest for tomten. På området er det muligheter for å bygge en underetasje hvis
det er ønskelig. Det er en forhøyning i terrenget i fronten av området (mot sør) denne er bevart og
vil virke avbøtende i forhold til silhuett. Maks mønehøyde er vurdert til å være lavere enn på område
U2. Dette sammen med terrengtilpasset bygninger og fargevalg som jordfarger vil gjør at tiltakene vil
få liten konsekvens for landskapet.
I forhold til de eksisterende eiendommene 67/8 og 67/13, er U1-U4 plassert slik at det ikke gir innsyn
eller er til hinder for eiendommene.
Figur 18 viser 100-metersbeltet (blå stiplet) og byggegrense i plan (rød)
Alternativ: Det er vurdert flere plasseringer, men for å unngå mye terrenginngrep og 100 m beltet er
dette de optimale plasseringene.
25.09.2018 side: 30
5.5 Veier og stier i planen
Figur 19 viser stier og veier i området 01-03
Eksisterende forhold:
I området går det en traktorvei (01). Denne er en del av det eksisterende vei/sti systemet på Herøya.
Vei 02 er opprinnelig en gammel kjerrevei som er oppgradert til kjøreveg. De siste 40 m til sjøen er
ikke etablert.
Sti 03 er etablert kun opp til hovedhuset.
Endringer:
Vei 01 fra N2 og frem til «krysset» (der den treffer traktorveien) er planlagt flyttet. Dette fordi veien
er veldig dårlig (status kjerrevei) og må derfor oppgraderes til å tåle belastningen av maskinene som
skal brukes når moloen skal bygges. Man velger å flytte veien på grunn av grunnforholdene og at den
samtidig kommer lengre bort fra eiendomsgrensen i øst, gnr 67 bnr 2.
25.09.2018 side: 31
Figur 20 viser eksisterende vei(kjerrevei i gult) og planlagt vei.
Det er forholdsvis bratt stigning frem mot «krysset» og samtidig blir det en skarp sving. Det er derfor
valgt å sette av et større areal slik at man kan tilpasse veien best mulig til eksisterende vei i dette
punktet.
Vei 02 er delvis etablert og det gjenstår kun de siste meterne ned mot N/K.
Sti 03 er stiene opp til U4. I tillegg er det tegnet inn stier fra vei til den enkelte tomt.
Det er muligheter for en breddeutvidelse av stiene under anleggsperioden.
Konsekvenser: Med flere tiltak i området vil det naturlig medfører flere veier og stier. Inngrepene er
derimot lagt skånsomt i terrenget i naturlige kløfter og fordypninger i terrenget. Det er videre
begrenset bredde. Man har også valgt å bruke de etablerte kjerreveier og traktorstier i området.
Avbøtende tiltak: Stier som er blitt breddeutvidet i anleggsperioden skal tilbakeføres til planlagt
bredde (1,5m eller 2,5 m).
25.09.2018 side: 32
5.6 Småbåthavn med tilhørende anlegg
Historikk:
I 2007 ble det gitt en tillatelse til bygging av småbåthavn med molo og nødvendig masseuttak. Dette
ble aldri utført. Nå med ny eier av eiendommen ønsker man å fullføre dette prosjektet.
Figur 21 viser planlagt småbåthavn m/flyfoto.
Behov:
Det er ingen felles småbåthavn på Herøya. Det har i lengre tid vært behov for dette både for de som
har eiendomer på øya og de som ønsker å bruke øya til rekreasjon. Man ønsker derfor å kunne legge
til rette for småbåthavn for de nærmeste eiendommene, de som ligger øst på øya og noen
gjesteplasser.
Det er behov for å gjøre småbåthavnen litt dypere spesielt i forbindelse med planlagt kai.
Kapasitet: ca. 20 båtplasser.
Begrunnelse plassering: Plassering er meget gunstig, hvis man bygger molo.
Alternativ: Det er ikke vurdert noen andre alternativer, da eiendommen har begrenset strandlinje.
25.09.2018 side: 33
Helhetsperspektiv:
Det er i kommuneplanen for Hitra ikke lagt inn småbåthavn på Herøya. Det er ingen båthavn med
gjesteplasser i området.
Eksisterende akvakultur: I nærheten ligger en oppdrettslokalitet (se figur 22), man ser ikke at denne
småbåthavnen har negativ påvirkning for deres virksomhet. Da det er god avstand og man kan kjøre
rundt med båt.
Figur 22 blå/hvit striper viser oppdrettslokalitet
5.6.1 Naust Det er regulert inn tre naustområder ved sjøen N1 og N2 + N/K (som er kai med muligheter for
plassering av brygge/naust).
Figur 23 viser eksempel på plassering av tiltak i småbåthavna.
25.09.2018 side: 34
Behov:
N1
I forbindelse med utleievirksomheten er det behov for båter for å kunne tilby sjørelaterte aktiviteter.
Det er derfor behov for naust for vinterlagring av båter og oppbevaring av tilhørende utstyr. Videre
er det behov for oppbevaring av annet utstyr i tilknytning til drift av eiendommen.
En ønsker å ha muligheten til å sette opp 3 naust i tillegg til eksisterende naust. Byggenes form og
størrelse bør være lik eksisterende, da det er mest estetisk.
N2
Dette er et felles naustområde for de øvrige eiendommer på Herøya.
Det er ikke alle eiendommer på Herøya som har naust selv om dette er en øy hvor man må ha båt.
Det er naturlig at naustene blir lagt i tilknytning til felles flytebryggeanlegg. Når brygga blir tatt i bruk
vil behovet for lagring av utstyr melde seg. Naustene vil da ligge naturlig plassert i forbindelse med
småbåthavna.
Området skal også benyttes som masseuttak for molo. Denne bergknaggen skal deles i to, der ene
halvdelen skal fremstå uforandret mot sjøsiden. Se fig. 24 og 28.
Figur 24 viser N2 og berget som skal "deles i to"
Den andre halvdelen skal planers flatt til et område for naust. Hensikten er todelt; man får
opparbeidet et godt beskyttet område for naustene og man får tatt ut masse for etablering av molo.
25.09.2018 side: 35
B/K (Brygge/Kai)
I forbindelse med etablering av kai er det behov for en bygning for mottak og oppbevaring av varer
og utstyr. Alt utstyr under utbyggingen og under daglig drift skal foregå over egen kai.
Begrunnelse av plassering:
Alle naustene er plassert i og rundt småbåthavna.
N1 er plassert i tiknytning til eksisterende naust. N2 er plassert på det utsprengte arealet etter
masseuttaket for å få molo. Dette er også gjort for å dekke til inngrepet
Naustene skal plasseres med hensyn til havnivåstigningen. Dette betyr ikke nødvendigvis en fastsatt
høyde moh. Hvis naustene er konstruert for å tåle sjø og påvirkningen av saltvann, kan det bygges
lavere enn det kommunen generelt anbefaler for bygg i strandsonen.
Alternativer: Andre alterentiver for plassering av naust er ikke vurdert, da det er begrenset med
strandsone.
Kapasitet:
N1 kan bygges ut med 3 nye naust.
På naustområdet N2 kan man bygge 8 – 10 mindre naust.
N/K kan bebygges med ett naust/brygge.
Helhetsperspektivet:
Det er flere naust på Herøya, disse ligger gjerne i tilknytning til eiendommene. Når småbåthavna er
etablert, blir det lettere med adkomst og en vil tro at flere vil benytte seg av flytebrygge i
småbåthavna, i stedet for å ha båten på svai. Ettersom dette er en øy med lite muligheter for frakt av
utstyr bør «båtutstyret» være i nærheten av båten. Det blir derfor naturlig å tilby naustplasser i
tilknytning til småbåthavna.
25.09.2018 side: 36
Figur 25 viser naustene i nærområdet
5.6.2 Molo
Behov:
Man ønsker å utvide sesongen for småbåter til Herøya. Videre ønsker man flere båtplasser. For å få
til dette må man ha en molo som bølgedemper.
Kapasitet: ca. 90 m molo.
Begrunnelse plassering: Plassering er lagt på samme sted som tidligere molo var anlagt og omsøkt.
Alternativ: Det er vurdert flytemolo, men dette er funnet lite egnet da det er for stor
bølgepåkjenning.
Begrunnelse: Bølgedemping er vesentlig for å få sikker adkomst til øya.
25.09.2018 side: 37
5.7 Større inngrep i 100-m beltet De største inngrepene i 100-metersbelete er molo og masseuttak i forbindelse med N2. Disse
tiltakene er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. De er tidligere blitt vurdert av
sektormyndighetene og blitt godkjent. Det er videre ingen etablerte fellesanlegg på Herøya. Hitra
kommune har heller ikke satt av noe område for småbåthavn på Herøya.
Tiltakene på området U/F og U3 vil berøre strandsonen, men dette i mindre grad. Disse tiltakene er
begrunnet med hensynet til landskapet og lite eller ingen silhuett. Se begrunnelsen i kapittel 5.4 og
5.5.
Tiltaket på bestemmelsesområdet #1 er tenkt plassert mellom to koller og skal være til redskapshus
for oppbevaring av traktor osv.
En har derfor vurdert disse plasseringene til å være riktig i forhold til de landskapsmessige forholdene
og man mener at disse tiltakene ikke berører strandsonen av en slik karakter at det har betydning for
allmennhetens interesser.
Figur 26 viser 100-meterbeltet (blå-stiplet) og byggegrenser (rød)
25.09.2018 side: 38
5.8 Endringer i Landskapsbildet Konsekvensene av planforslaget
Konsekvensene av planforslaget blir best belyst av bilder og temakart, se vedlegg 5 og fig 27 og 28.
Figur 27 viser illustrasjon av før (øverste bildet) og etter situasjonen sett fra småbåthavna
Man ser at tiltakene ved båthavna vil ha størst virkning på landskapet. Båthavna vil likevel fremstå
som en tradisjonell båthavn slik vi kjenner det fra kystlandskapet generelt. Ved å sette opp en større
brygge på kaia, tar man i bruk en gammel tradisjon med oppbevaring av utstyr og mellomlagring før
frakting i båt. Dette, sammen med naust i tradisjonell stil, vil få område til å fremstå som en
tradisjonell småbåthavn på Hitra.
Det er planlagt uttak av masse på området som skal brukes til fellestiltak naust (N2). Dette vil bli en
stor endring i landskapet, spesielt før naustene er bygget. Dette vil kun bli synlig fra gitte synsvinkler,
men ikke fra sjøsiden, der vil den ikke bli synlig. Når naustene er på plass, vil byggene virke som et
avbøtende tiltak og dekke over fjellskjæringene.
25.09.2018 side: 39
Molo er et kjent og nødvendig tiltak i forbindelse med småbåthavner. I dag stikker det opp
steinmasser i sjøen, rester etter tidligere utfylling som også oppfattes som et sår i landskapet.
Endringene i landskapet blir nok størst ved og rundt båthavna, men ettersom dette er kjente utrykk
og funksjoner ser en ikke at dette har vesentlig betydning for landskapet.
De nye byggene på eiendommen som utleiehytter, bygg for arrangementer og nye bygg i tilknytning
til hovedhuset (L2) vil bli dempet av landskapet og av farger og materialbruken. Det er nok bygget til
arrangement som blir det største tiltaket, men en ser ikke at det vil bli så fremtredende at det har
stor innvirkning på landskapsbildet.
Figur 28 illustrerer før (øverste bildet) og etter situasjonen sett fra sjøen bak molo
