100% 1

100

TVEEGGET SVERDKutt i energikostnadene gir utslag direkte på virksomheters bunn­linje, men dagens generelt lave

kraftpriser kan senke hastigheten på utvikling av ny teknologi som reduserer energiforbruket. Lave

priser kan være et tveegget sverd, mener Rune Holmen i Enova. / 04

IKKE BARE MATTEProfessor Svein Sjøberg mener at et alt for ensidig mattefokus

skremmer unge bort fra teknologiske utdanninger. Ved å

stimulere den naturlige interessen for hvordan ting virker, trigges ønsket om realfagsutdanning,

mener han. / 12

VILJE TIL GRØNN VERDISKAPING!

Vi går mot et midlertidig kraft­overskudd i Norden. Mer fornybar

kraft i det nordiske systemet er et resultat av villet politikk for ny

grønn verdiskaping og konverter­ing fra fossil energibruk, skriver

Runa Haug Khoury i Bellona. / 7

%

VEIEN TIL

SUKSESS

Industrimagasin fra HERØYA

INDUSTRIPARKfor innovasjon og utvikling

2/14

REALISTER påvirker framtiden s.14

RAGNHILD SKAGESTAD

02 100%

INNHOLDVI MENER

100% 03

HVIS VI VIL, FÅR VI DET TIL

100 %

«Vi har mange godeeksempler på energi-optimal og miljøvennligproduksjon i vår regionGrenland»

Energi og miljø vil bli de viktigste temaene for industrien i tiden framover, både nasjonalt og internasjonalt.

}Morgendagens industrivirksomheter i Norge må være best på disse områdene.

Det vil bli mer fornybar kraft i det nordiske systemet, beregnet til nærmere 40TWh rundt 2025. Overskuddet må vi ta i bruk til vekst og innovasjon i landbasert industri – det vil gi både klimagevinst og økt verdiskaping.

Mye av løsningen ligger i å produsere produkter og varer på en mer miljøvennlig og energioptimal måte. Norsk fastlandsindustri har vært og er blant de mest utslippseffektive i verden. Vi mener utvikling av kraftforedlende industri i Norge basert på fornybar energi er riktig politikk.

Skal vi lykkes med en slik nasjonal energi- og miljøambisjon er vi avhengig av at aktørene bidrar i samme retning. Dette gjelder kraftprodusenter, netteiere, myndigheter, investorer, virkemiddelapparatet (SIVA, ENOVA, Innovasjon Norge m.fl.) og industrien selv.

Vi har mange gode eksempler på energioptimal og miljøvennlig produksjon i vår region Grenland, og flere kan det bli. For eksempel planlegger prosjektet SilMag produksjon av magnesium med bruk av verdens reneste teknologi og med laveste energiforbruk.

Herøya Industripark har alle nødvendige innsatsfaktorer og fasiliteter for framtidsrettet industriproduksjon, inkludert FoU og arenaer for pilotering og demoanlegg. Vi kan legge til rette for nye, effektive miljø- og energiteknologier.

Hvis vi vil, får vi det til!

AKKURAT NÅ

INDUSTRIEN MÅ TENKE LANGSIKTIG!

PÅ INNSIDEN

PILOTARENA HERØYA

PÅ PULSEN

TA KRAFTA I BRUK!

I DYBDEN

VIL TONE NED MATTEMANTRAET

IDÉEN

STEMMEN ER ET GODT BEVIS I RETTEN

MENNESKENE BAK

– VI ØNSKET Å SATSE PÅ FORSKNING

04

07

08

12

18

22

INDUSTRIMAGASINET 100% er et ikke-kommersielt magasin fra Herøya Industripark AS i Porsgrunn. Her finner du meninger og standpunkt, stoff om innovasjon og pilotering til inspirasjon og nytte, og informasjon om industriparken.

Utgiver:Herøya Industripark AS www.heroya-industripark.no

Ansvarlig redaktør:Åse Himle, Herøya Industripark AS ase.himle@hydro.com

Redaktør:Roy Pedersen, Metro Brandingroy@metrobranding.no

I redaksjonen:Rolf Olaf Larsen, Tone Brekke, Alina Olsen,Ole Bjørn Ulsnæs og Metro Branding

Design og produksjon:Metro Branding, www.metrobranding.no

Forsidefoto:Fotograf Tom Riis, www.tom-riis.no

Trykk:Zoom Grafisk

22

4

18Thor Oscar BolstadDirektør Herøya Industripark AS

100% 0504 100%

– Kutt i energikostnadene gir direkte og vesentlige utslag på bunnlinjen for norsk industri. Spesielt gjelder dette for kraftkrevende industri som har mye å hente ved å investere i nye energiteknolo-giske løsninger, sier Rune Holmen, programsjef for ny teknologi og industri ved Enova.

– Det er vanskelig å redusere produksjons-kostnadene, råvareprisene er ofte satt på et internasjonalt marked og lønnskostnadene er det begrenset hva man kan gjøre med, og derfor er det på energisiden det kan effektiviseres.

Tveegget sverdFor tiden opplever norsk industri en situasjon der kraftprisene generelt er lave, noe som kan opple-ves som et tveegget sverd, i følge Enova.

– De lave kraftprisene gir bedre resultater for industrien, sier Holmen.

– På den annen side kan det bli en hvilepute som senker hastigheten på utvikling av ny teknolo-gi som reduserer energiforbruket. Når kraftprisene er så lave som nå, og med prognoser som tyder på et overskudd av kraft i framtiden, kan dette føre til at investorene krever at ressurser og oppmerk-somhet rettes mot andre områder for innsparing enn de rene energieffektiviseringsprosjektene.

I slutten av mai i år la TNS Gallup fram sitt klimabarometer for 2014. Undersøkelsen viser at 28 prosent mener klimaendringene er en av de

største utfordringene vi står overfor, og mens kraftprisene faller øker frykten for manglende investeringsvilje i ny energiteknologi.

INDUSTRIEN MÅ TENKE LANGSIKTIG!

Lave kraftpriser kan bremse utviklingen

AKKURAT NÅ–

RUNE HOLMEN

Vi er verdifulle for utlandet grunnet høy faglig kompetanse, mener Rune Holmen i Enova. Foto: Enova

BROR YNGVE RAHM

– Alle prognoser tyder på at vi kommer til å oppleve et vesentlig overskudd av kraft i Norden i de kommende år, sier Bror Yngve Rahm i Norsk Industri.

– Tekst: Cecilie Feen –

“Vi er avhengige av konkrete virkemidler som holder kraftprisene på et lavt nivå”BROR YNGVE RAHM

Snudd på hodetNorsk Industri ser også utfordringer for industrien med dagens og framtidens kraftsituasjon.

– Alle prognoser tyder på at vi kommer til å oppleve et vesentlig overskudd av kraft i Norden i de kommende år. Det betyr at situasjonen er totalt snudd på hodet i forhold til hva vi opplevde for bare ti år siden, der industrien sto i fare for perio-disk nedgang som en konsekvens av en meget anstrengt energisituasjon, sier Bror Yngve Rahm, seniorrådgiver i Norsk Industri.

– Ved en situasjon der Norge har et overskudd av kraft møter vi nye utfordringer. For eksempel er ikke sentralnettet vi har i dag rustet til å håndtere økte kraftmengder. Statnett jobber kontinuerlig med å utbedre nettet, men ved forventet ekspan-sjon er det estimert at kostnadene med å hånd-tere veksten beløper seg til 50-70 milliarder.

Må ha stabile produksjonskostnaderNorsk Industri opplever også bekymring blant medlemsbedrifter som nå skal inn i nye forhand-

VI MÅ HA FATT I DE UNGEVEKST I GRENLAND:

Skal vi oppleve ny utvikling og vekst innenfor teknologien må vi tiltrekke oss dagens studenter, sier Stine Ellingsberg i Vekst i Grenland. Hun oppfordrer samtidig til enda bredere samarbeid mellom næringslivet og offentlige instanser for å styrke industrien i området.

100% 0706 100%

Mer fornybar kraft i det nordiske sys­temet er et resultat av villet politikk for ny grønn verdiskaping og konvertering fra fossil energibruk. Det estimeres et samlet nordisk energioverskudd opp mot 40TWh rundt 2025. Å tilrettelegge for vekst og innovasjon i norsk fastlands­industri i kjølvannet av dette overskud­det er både god næringspolitikk og god klima politikk.

Verden trenger mer ren industri­produksjon. Norsk fastlandsindustri er blant de mest utslippseffektive i verden. Tall fra SSB viser at industrien reduserte sine klimagassutslipp med 38 prosent i perioden 1990–2011 mens produksjo­nen i samme periode økte med 24 pst. Videreutvikling av norsk kraftintensiv industri er derfor i seg selv et effektivt klima tiltak. Det er også et nødvendig grep for å svekke nasjonal petroleums­avhengighet og en økende todeling av norsk økonomi.

Virkemiddelbruk ovenfor industrien må klare å balansere fortsatt reduksjon i klimagassutslipp med styrket inter­nasjonal konkurransekraft. Den må også sikre et utdanningssystem som ikke negli sjerer behovet for industriell

TA KRAFTA I BRUK!

Av Runa Haug Khoury, Seniorrådgiver Energi og Klima, Bellona

Vi går mot et midlertidig kraftoverskudd i Norden. I dette ligger

både et økonomisk og klimamessig mulighetsrom som må utnyttes

på kort til mellomlang sikt.

PÅ PULSENAKKURAT NÅ

fag kyndig arbeidskraft. Økt budsjett og handlingsrom for etablerte institusjo­ner som Enova og Innovasjon Norge er hensiktismessig virkemiddelbruk for å fremme industriell innovasjon og vekst.

Nøkkelen til grønn vekst ligger i helhetlig nasjo­nal virkemiddelbruk som skaper synergi mellom langsiktig definerte sektormål. Regjeringens vars­lede Stortingsmel­ding om helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling skal sees i sammen­heng, kan stake viktig kurs – dersom den klarer å innfri sitt mandat.

Vår kraftintensive industri holder en nøk­kelposisjon for Norges fram tidige verdi­skapning, langt forbi olje eventyrets ende.

– Vi må ha hele virkemiddelapparatet på banen, og samarbeide strategisk og konkret for å oppnå ønsket vekst. Det er viktig å framheve de kvalitetene området vårt besitter, vi har mye areal og kan tilby god logistikk med en betydelig og viktig havn og nytt dobbeltspor for jernbane.

Framtidig vekst i Grenlandsområdet er avhengig av at de teknologiske miljøene er sterke, og det oppnår vi ved å være attraktive for morgendagens teknologer. Vi må ha gode traineeprogram, som de vi allerede har gående i Telemark, og synliggjøre for utdannelses­miljøene hvilke muligheter næringslivet representerer.

Vekst i Grenland har utarbeidet en strategisk platt­form der målsettingen er å øke antall arbeidsplasser i regionen.

– Det er det viktigste suksesskriteriet, og dermed ønsker vi å legge til rette for et godt samarbeidsklima mellom eksisterende industri og nyetableringer.

Vi har allerede gode teknologiske miljøer i Grenland som vi kan styrke med flere nyutdannede, mener markedssjef Stine Ellingsberg i Vekst i Grenland.

linger om kraftkontrakter, der de avgjørende elementene er pris og langsiktighet. Investerings-viljen i norsk industri faller dersom vi ikke kan vise til langsiktige kontrakter som skaper stabile produksjonskostnader. Spesielt de utenlandske investorene retter raskt blikket mot andre marke-der dersom Norge ikke kan tilby forutsigbarhet og konkurransedyktige priser.

– Vi er avhengige av konkrete virkemidler som holder kraftprisene på et lavt nivå, og det er vesentlig at regjeringen opprettholder kompen-sasjonsordningen for karbondioksid for å unngå at kraftkrevende industri blir flyttet til utlandet, sier Rahm. Han viser til at uforutsigbarhet fører til stillstand i veksten i fastlandsindustrien.

Norske miljøorganisasjoner støtter Rahms betraktninger, og har tidligere i år gitt uttrykk for

bekymring dersom kraftkrevende industri flyttes fra Norge og over til land som ikke har samme tilgang til bærekraftig energi.

Grønn teknologi– Norsk industri er verdifull for utlandet fordi vi har stor tilgang på god energifaglig kompetanse, og med det høye nivået vi har på miljøutdannelsene våre, ikke minst ved NTNU, vil vi oppleve ytterli-gere posisjonering av Norges ekspertise innenfor grønn teknologi i framtiden, sier Rune Holmen, Enova.

Rahm og Norsk Industri støtter Enovas syn på verdien av kompetanse innen framtidsrettet teknologi.

– Teknologi er et slagord hos oss, sier Bror Yngve Rahm.

– De statlige virkemidlene med tiltak som Enova og økt fokus på forskning og utdannelse stimulerer til utvikling. Og nettopp den teknolo-giske utviklingen innenfor industriell produksjon er ett av de viktigste grepene vi kan ta for framtiden til norsk industri, sier han.

KONTAKTER

ETABLERING Thor Oscar Bolstad telefon: 915 10 025 e-post: thor.oscar.bolstad@hydro.com Åse Himle telefon: 917 48 122 e-post: ase.himle@hydro.com Tor-Yngve Kristiansen telefon: 905 48 095 e-post: tor.yngve.kristiansen@hydro.com

DEMO-/PILOTERING Rolf Olaf Larsen telefon: 908 40 568 e-post: rolf.olaf.larsen@hydro.com

INDUSTRI-INKUBATOR PROVENTIA Morten Olsen Braatø telefon: 975 09 186 e-post: mob@proventia.no

www.heroya-industripark.no

Har du et forskningsprosjekt eller en forretningsidé som du ønsker å få testet ut i større skala – i en såkalt pilotfase? Herøya Industripark legger alt til rette for

etablering av ditt pilot-/demoprosjekt.

– ET LANGT STEG PÅ VEIEN MOT Å LYKKES MED FULL-

SKALA PRODUKSJONDETTE TILBYR HERØYA INDUSTRIPARK I PILOTFASEN

¡ Tilgang på industriell kompetanse med bred piloteringserfaring

¡ Gode FoU-ressurser

¡ Et bredt spekter av service- og støttetjenester

¡ Moderne og effektiv infrastruktur

¡ Egnete lokaler og anlegg for å gjennomføre pilotforsøk

¡ Finansieringsmuligheter og kort vei til virkemiddel-apparatet

¡ Stort nettverk

– PILOTARENA HERØYA – IDEEN UT AV LABORATORIET

Herøya Industripark er Norges ledende pilotarena for testing og utvikling av prosesser og teknologier som krever høy industriell kompetanse, og er et tilbud til hele landet. Pilotarena Herøya skal være stedet hvor man tar «ideen ut av laboratoriet» og får testet ut teknologien, med begrenset økonomisk risiko.

Når pilotfasen er avsluttet kan det ligge til rette for storskala produksjon, og det er først da innovasjonene får betydning for verdiskapingen.

MANGE SPENNENDE PILOT­PROSJEKTER

Herøya bearbeider mange spennende pilotprosjekter med framtidsrettede teknologier og produkter. Prosjektene spenner fra CO

2-fangst, til industriell produk-

sjon av helt nye produkter. Investeringene i de enkelte pilotene ligger i området 10 – 100 millioner kroner.

Når du kommer til Herøya Industripark med idéen du ønsker å teste ut, blir du tatt i mot av kompe tente personer som kan til-rettelegge alt for deg – fra A til Å. Det betyr at du reduserer investe-rings- og prosess kostnadene dine, noe som igjen påvirker avkastnin-gen i prosjektet positivt.

SIVA: INGEN KOMMERSIELL SUKSESS UTEN VELLYKKET PILOT

«Uten en vellykket pilotfase vil idéen sjelden kunne bli en kommersiell suksess. I en global konkurranse er det avgjørende å tenke produksjonsutvikling og ikke bare produktutvikling.»

Dette skriver SIVA i sin prosjekt-rapport «Pilotanlegg – Prosjekt 2013». Prosjektet er et første skritt på veien til å utvikle en nasjonal strategi for pilotanlegg, og beskriver også SIVAs rolle knyttet til denne.

SIVA peker på at det er hull i virkemiddelapparatet når det gjelder investering i, utvikling av, og etablering og drift av pilot-anlegg. SIVA mener de kan ta en vesentlig rolle for å rette på dette, sammen med viktige industrielle aktører og privat kapital.

EU: PILOTERINGSFASILITETER ER VIKTIG

SIVAs synspunkter er helt i tråd med hvordan EU prioriterer utviklingen av nye teknologier og produkter.

En rekke EU-rapporter peker på viktigheten av piloteringsfasiliteter for å legge til rette for nye indus-trielle verdiskapende virksom-heter. Dette er helt avgjørende for å ta viktige FoU-resultater til realisering.

EUs store rammeprogram Horizon 2020 med budsjett på over 80 milliarder Euro, skal bl.a. bidra til økt innovasjonskraft og stimulere til kommersialisering av forsk-ningsresultater – med stor vekt på oppskalering og pilotering.

Norge er fullverdig medlem av programmet og deltar i mange prosjekter sammen med inter-nasjonale samarbeidspartnere.

ANSATTE

2.500

90bedrifter

Stortnettverk

400ansatte

Forsknings- parken

08 100% 100% 09

PÅ INNSIDEN

100% 1110 100%

SMÅTT & STORT

10 100% 100% 11

Samarbeidet skal identifisere hva Norsk Industri og Enova kan realisere raskere og bedre i fellesskap enn hver for seg. Gjen­nom årlige handlingsplaner skal partene sammen gjennomføre aktiviteter som øker kunnskaps­ og ambisjonsnivået knyttet til klimateknologi, effektiv energibruk og

FLERE VIL STUDERE TEKNOLOGI OG REAL FAG, OGSÅ I TELEMARK} Søkertallene til høyere utdanning viser at 5,4 % flere vil studere teknologifag, og hele 12 % flere vil studere realfag. Også Høgskolen i Telemark har en økning.

Totalt søkte nesten 120.000 høyere utdanning i år. Det er om lag 2.800 flere enn i fjor, og er en økning på 2,4 %. Høgskolen i Telemark (HiT) har i år 3042 søkere, en markedsandel på 2,54 %. Også her er det en økning av søkere til teknologi­ og realfag.

HiT har to av de ti beste ingeniør utdanningene i landet, i følge Studiebarometeret 2014.

Fakultet for teknologiske fag (TF) rekrutterer størstedelen av sine søkere gjennom lokalt opptak. TF har en økning i søkertall gjennom samordnet opptak på 12 %, og det er særlig maskinteknisk design som står for økningen i år.(Kilde: HiT.no)

Bedrifter i Herøya Industripark gjennomfører prosjekter som bidrar til redusert energiforbruk, blant annet avgir Yara spill varme som Skagerak Energi leverer som fjernvarme i Porsgrunn. (Foto: Tom Riis)

NOVI tok prisen for årets studentbedrift i Telemark. NOVI består av ingeniørstudentene Synnøve Romtveit, Ole Petter Glatved Helgaasen, Ole André S. Kristiansen, Lena Weber og Morten Eriksen. Nicholai Fearnley var ikke til stede.

energiomlegging hos aktuelle industribe­drifter.

Noen aktuelle temaer og områder for samarbeid er etablering av energile­delse både i store og små virksomheter, økt gjenvinning av prosessvarme fra industribedrifter og markedsføring og

profilering av ambisiøse aktører og prosjekter.

Samarbeidet mellom partene så langt har gitt svært gode resultater. Enova har fra 2003 til 2013 gjennomført eller har under gjennomføring prosjekter i industrien som har fått 1,72 milliarder

kroner i støtte og skal bidra med 4,5 TWh. Enova­støtten har utløst investe­ringer på i størrelsesorden 5­6 milliarder kroner.(Kilde: norskindustri.no)

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova

4,5 TWh

Enova har prosjekter i industrien som skal bidra med

MOLAB VINNER KONTRAKT OM ANALYSE AV PRODUSERT VANN FOR STATOIL

SPENNENDE MULIGHETER FOR INDUSTRIUTVIKLING I GRENLAND }Det er stadig økende etterspørsel etter næringsarealer med god tilknytning til havn. Et av de mest foretrukne stedene både nasjonalt og internasjonalt er Grenland.

Grunnen til det er blant annet stor kompe­tansebredde, ferdig utviklende industrian­legg, industriell infrastruktur, gode havner, miljøvennlig industri og liten politisk risiko.

Hvor i Grenland?Bamble Kommune, Herøya Industripark AS, Ineos, Vekst i Grenland og Grenland Havn IKS har gått sammen for å se på hvilke muligheter som fins i regionen. Et­ter grundige studier har de kommet fram til at Frier Vest­området i Bamble er den delen av Grenland som bør utvikles til nye store industriområder.

Hva er mulighetene?Rolf Olaf Larsen fra Herøya Industripark, Terje Christensen fra Ineos og Jon Pieter Flølo, ordfører i Bamble kommune snak­ket om noen av mulighetene på Frier Vest

i et intervju med NRK. – Det er mange muligheter her, og det

er det som gjør området så interes­sant for dem som vil investere. Når det ligger en infrastruktur tilgjengelig, så kan det bety at 30–35 % av kostnadene for å etablere seg alt er på plass, sier Christensen.

Mye er på plassOmrådet Frier Vest er på 180 mål, og det viktigste er på plass allerede. Det er tilgang på store mengder kjølevann, god og stabil tilgang på strøm og gass, samt biobasert renseanlegg med stor kapasitet.

Ny industri om fem årHvilke aktører som er interessert vil ver­ken Larsen eller Christensen røpe. Mange

av mulighetene ligger innenfor petrokje­misk industri. Et produkt som kan være aktuelt å produsere er biobasert brensel med tømmer som råstoff.

– Det som er i skuddet nå er bioba­sert flybensin. Og Avinor har et stort program for å se på mulighetene for å produsere den type flybensin i Norge. To av de stedene som er mest aktuelle i vårt område er Follum i Buskerud og Grenland, sier Larsen.

– Hvis vi får til noe av det vi tenker på, så har vi ny industri på plass om fem år, der fabrikker som ble lagt ned i 2006 og 2008 stod, sier Christensen.

Nye etableringer skaper store ringvirkningerAntall ansatte i industrien i Grenland er på vei ned, det samme er antall bedrifter.

Nye industrietableringer vil ha stor betydning for verdiskapingen i regionen på grunn av de store ringvirkningene. Én arbeidsplass i prosessindustrien skaper ca. fire tilknyttede arbeidsplasser, noe som andre bransjer ikke kan vise til.

Ordfører i Bamble, Jon Pieter Flølo, sier dette er helt i tråd med de planene og ønskene kommunen har for utviklin­gen av området.

– Vi er glad for at det nå er satt i gang et forprosjekt med ressursperso­ner fra Herøya og Ineos på laget. Jeg er veldig optimistisk og glad for at dette er kommet så langt som det har gjort nå, understreker Flølo.

Denne studien skal være klar i juli.

} Student bedriften NOVI tok den gjeveste prisen, Årets studentbedrift, under Telemarks-mesterskapet i studentbedrift nylig.

Sammen med studentbedriftene Contra, Elio, FIMM og Plasttech deltar de i NM i Oslo for å forsvare Telemarks ære den 4.–5. juni.

Totalt deltok 15 studentbedrifter i Telemarks­mesterskapet. Seks studentbedrifter fra studiested

Porsgrunn, fem fra studiested Bø, fire fra Notodden og en studentbedrift fra Rauland.

De ulike bedriftene tilbød innovasjon i ulike former; alt fra eksklusive designbeltespenner i tre, drillholdere til byggebransjen, app­er for unødvendige parkerings­utgifter, utsalg av egenprodusert kunst og trygghets­alarm for eldre. Og det var den sistnevnte som tok den gjeveste prisen.(Kilde: HiT.no)

}Mer effektiv energibruk i norsk industri, økt bruk av fornybare energikilder og anvendelse av klimateknologi – det er målsettingen i en ny samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova for årene 2014 – 17.

} – Vi har fått denne kontrakten i konkurranse med andre tilbydere, og vi ser på avtalen som en viktig milepæl i arbeidet med å tilby stadig flere tjenester til olje- og gassindustrien.

Det sier administrerende direktør i Molab, Eigil Dåbakk.

AVANSERTE ANALYSER– Myndighetene stiller strenge krav til at vannet skal renses svært godt. Vi snakker om meget små mengder kjemiske kompo­nenter, og det kreves avanserte kjemiske analyseteknikker for å kunne gjøre dette, sier avdelingsleder Arne Åsheim ved

Molabs avdeling i Porsgrunn.Molabs målinger og ana­

lyser skal være med å sikre at det ikke

slippes ut

miljøødeleggende stoffer.

KOMPETANSE– Det kreves kompetanse og avansert tek­nologi for å komme lengst mulig ned mot kvantifiseringsgrensen slik at vi tilfredsstil­ler målekravene Statoil setter, understreker Åsheim.

– Molab kan levere den kjemiske infor­masjon som fyller disse kravene. Kam­panjene gjennomføres to ganger i året, med prøvetaking fra førti installasjoner på norsk sokkel. Våre målinger danner grunnlaget for å kartlegge miljøeffekten av utslipp av produsert vann og rappor­tering til myndig hetene, påpeker han.

– Våre målinger og analyser skal være med på å sikre at det ikke slippes ut miljø ødeleggende stoffer med det produserte vannet, understreker avdelings leder ved Molab i Herøya Industripark, Arne Åsheim. (Foto: Ole Bjørn Ulsnæs)

FEM STUDENTBEDRIFTER FRA TELEMARK TIL NM

12 100%

at de er tapere. I tillegg tar det mye tid for lærerne, sier Sjøberg.

Politikerne har satset mye på matte, allikevel er Norge bare midt på treet når det gjelder timetall.

– Men det som er virkelig skremmende er at vi er helt i bunn på naturfag og teknologi. De fagene som trigger den teknologiske interessen. Det er her man burde sette støtet inn. Lær av vitensen-trene. Her legges det opp til eksperimenter og testing, der nysgjerrigheten kan vekkes og interes-sen kan tennes. Det handler om å bruke hendene og sansene. Trikse, fikse, mekke og skru. I dag er det eksamen, lærebok og pensum som styrer. Elevene spør ikke hvordan ting virker, men om de får dette på prøven, sier Sjøberg.

– Når politikerne snakker om å styrke realfagene sier de i neste set-ning at vi må ha mer matematikk. Realfag har feilaktig blitt synonymt med matte. Men det er ikke mate-matikere vi trenger. Vi trenger tekno-loger. Det er de som skal danne grunnlaget for framtidens industri, sier Sjøberg.

Når unge velger fag er det ut fra glede, interesse og motivasjon. Sjøberg vil lede denne interessen i en mer teknologisk retning.

– Ungdommen er i utgangspunktet interessert i hvordan ting henger sammen og virker. Det er en naturlig undring i forhold til natur og teknikk. For å øke interessen for realfagene må vi finne og ta vare på denne undringen og gleden i å finne ut av ting, sier professoren, som understreker at man selvfølgelig også må ha en del matte.

– Matte er grunnsteinen i de fleste realfaglige utdanninger. Men samtidig er det bare et verktøy for å kunne gjøre en jobb. Og det er anvendelsen av matte som er interessant, ikke det teoretiske. Hvis ungdommene tenner på et teknologisk fag, så lærer de seg matte fordi de trenger det, ikke fordi matte er så kjekt. I dag blir matte en snuble-streng for mange, sier Sjøberg.

Også ved de nasjonale prøvene står mate-matikk sentralt.

– Tendensen er mye testing og rangering. Dette vokser elevene ikke av. Isteden lærer de seg

Et alt for ensidig mattefokus skremmer unge bort fra teknologiske utdanninger. Professor Svein Sjøberg vil isteden stimulere nysgjerrigheten

og det interessante ved natur og teknologi.

– I DYBDEN –

VIL TONE NED MATTEMANTRAET

12 100%

– Tekst og foto: Sjur Frimand-Anda –

100% 13

Det handler om å bruke hendene og sansene. Trikse, fikse, mekke og skru.Svein Sjøberg

SATSER PÅ VIDEREUTDANNING} For regjeringen er realfag et

satsingsområde og det er flere tiltak i gang.

} Norge trenger realfagskompetanse for å utvikle ny teknologi, og for å sikre innbyggernes velferd i framtiden. Det handler om verdiskaping. Vi har sørget for at over 2000 lærere har fått innvilget søknader om videreutdanning i matematikk og naturfag. I tillegg får over 3000 lærere tilbud om videreutdanning neste år, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet.

} Regjeringen øker også støtten til de ni vitensentrene. I tillegg styrkes Lektor II-ordningen, der folk fra næringslivet kommer inn og underviser i skolen.

} Dette viser elevene hva de kan oppnå ved å velge realfag. Og antallet studieplasser i matematikk og naturfag har økt, sier Jordahl.

STATSSEKRETÆR BIRGITTE JORDAHL (H) KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Svein Sjøberg vil ha ungdommene ut i naturen og inn på vitensentrene. Gjennom å stimulere den naturlige interessen for hvordan ting virker, trigges ønsket om realfagsutdanning.

SVEIN SJØBERG } Svein Sjøberg (71) er professor i naturfagenes didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

} Han har vært engasjert i utvikling av læreplaner for realfagene i norsk skole, og skrevet en rekke lærebøker. Som forsker har han særlig arbeidet med sammenhenger mellom naturvitenskap, kultur og samfunn. Han har også markert seg i den offentlige debatten om naturfagene i skolen og naturvitenskap som allmenndanning.

} Sjøberg er æresdoktor ved Universitetet i Linköping og æresprofessor ved Universitetet i København og ved Hong Kong Institute of Education. Han er innvotert medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Det Norske Videnskaps-Akademi. Han ble i 2013 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.

FOKUS PÅREALFAG

100% 1514 100%

– Jeg er rollemodell fordi jeg synes det er viktig å fortelle dagens elever hva en ingeniør er og gjør. Realfagsutdanning er spennende, utfordrende, lærerikt og variert, med veldig mange forskjel-lige jobbmuligheter, og det virker det ikke som så mange av dagens unge vet, sier Ragnhild.

Selv kommer hun fra Bergen, studerte i Trond-heim og jobber nå i Porsgrunn.

– Selv om jeg selvfølgelig savner Bergen, var jeg helt klar på at jeg ville studere et annet sted etter videregående. Siden jeg alltid hadde likt naturfag, ble det NTNU for meg. Og det har jeg ikke angret på.

Tradisjonelle valg?Hun opplever dagens ungdom som engasjerte, kanskje særlig i miljøspørsmål, og opptatt av hvilken studieretning de skal ta. Men hun synes kanskje mange velger veldig «etter boka».

– Jeg tror det skyldes at de ikke vet nok om hvilke jobbmuligheter de ulike studieretningene gir. Mange velger på bakgrunn av et spennende studiested, studentmiljø eller et studie de synes er gøy og populært. Men jeg tror det er mye lurere

100% 15

Ragnhild Skagestad (36) er sivilingeniør, forsker i Tel-Tek og jobber mye med CO2 fangst og energieffektivisering

– og hun er rollemodell.

SPENNENDE, UTFORD RENDE OG LÆRERIKT

– Tekst: Roy Pedersen Foto: Tom Riis –

å velge studier ut fra jobbmulighetene etter endt studietid, og da er en utdanning innen realfag et veldig godt alternativ. Det er nemlig ikke sånn at du må ha veldig gode karakterer i alle fag. Og vel-ger du en realfagsutdanning er det mange spen-nende jobber som venter, jobber som betyr noe for samfunnsutviklingen nesten uansett hvilken retning du går, sier Ragnhild.

Ikke steng noen dørerDa hun selv valgte utdanning var hun opptatt av å ikke stenge noen muligheter.

– Jeg valgte alltid slik at ingen dører var lukket. Jeg liker veldig godt å ha muligheter og jobbe med spennende og meningsfylte prosjekter, og noe av det viktigste med en realfagsutdanning er valgfriheten – alle muligheter du har. Det er så mange ulike typer jobb en kan ha, over hele verden, innen offentlig, privat, for seg selv, og/eller tilpasset egne interesser. Dessuten er det spennende. Det kan gi deg en dypere forståelse av hvordan verden er skapt og hvordan den kan forbedres, og det er det jo gøy å være med på, ikke sant, spør hun.

– I DYBDEN –

Norge er blant verdens fremste land innenfor en rekke om-råder som er basert på teknologisk og realfaglig kunnskap.

Likevel er det for få ungdommer som velger å utdanne seg innen denne retnin­gen. I 2011 etablerte derfor Kunnskapsdepartementet og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Rollemodell­ordningen. Den er ett av flere tiltak for å øke interessen for realfag og dermed få flere til å velge studieretninger med fokus på realfag.

Rollemodellene er spredt over hele landet slik at alle skoler skal finne rollemodeller i sitt nærmiljø. Lærerne tar kontakt med rollemodellene via denne nettsiden www.rollemodell.no og inviterer rollemodellene til skole­besøk. Rollemodellene kommer fra lokale bedrifter med ansatte som har realfagsutdanninger. Rollemodellene forteller om hvordan de opplevde realfagene i skolen og hvordan de bruker fagene i yrkeslivet. Tjenesten er gratis for skolene.Les mer på www.rollemodell.no

RollemodellDet er så mange ulike typer jobb en kan ha, over hele verden, innen offentlig, privat, for seg selv, og/eller tilpasset egne interesser.Ragnhild Skagestad

Trenger landbasert industriMange som velger realfagsutdanning i dag går til jobber innen oljenæringen, men Ragnhild Skage-stad mener at de faglige utfordringene er minst like store i landbasert industri.

– Det kommer stadig nye krav, særlig med tanke på miljø og effektivisering. Det er dessuten noe mindre penger i landbasert, derfor må vi «vri» hver krone, og da trenger vi dyktige ingeniører for å få gode løsninger. Jeg ser industriutvikling som en bærebjelke for videre samfunnsutvikling.

Gjør en forskjellSelv jobber hun mye med kostnadsestimering og energieffektivitet.

– Det er spennende. Jeg får være med på mange ulike prosjekter og får utfordringer som har betydning og som kan gjøre en forskjell for be-drifter og mennesker. Interessant og bra å jobbe miljørettet og samtidig få oversikt over hva ting kan koste på et tidlig tidspunkt. Det er givende å hjelpe folk som har en god ide for å si om den er liv laga.

FOKUS PÅREALFAG

100% 1716 100% 100% 17

– Jeg er forsker og jobber i NPK utviklings-avdelingen. Vi yter support til anleggene våre rundt om i verden, og det er kjempespen-nende, sier Patrycja Kita i Yara Research & Development Center.

Hun smiler og forteller at hun ikke har angret en dag på at hun tok realfagsutdanning eller at hun takket ja til jobben i Yara.

– Her blir vi kastet ut på dypt vann. Det er mange utfordringer, men veldig spennende og ikke minst lærerikt, sier hun.

LETTERE Å FÅ JOBBPatrycja kommer fra Poznan i Polen der hun tok kjemiut­danningen sin.

– Faren min var ingeniør, jeg hadde ikke problemer med matte og realfag, dessuten hadde jeg en god kjemilærer i barneskolen. Jeg var også interessert i kunst, men jeg skjønte at i Polen var det lettere å få jobb innen realfag enn i kunsthistorie, så derfor ble det kjemiutdanning på meg. Og det har jeg ikke angret på, sier hun.

PÅVIRKE FRAMTIDEN– Realfag gir mange forskjellige muligheter. Jeg tror ikke folk i kreative yrker kan få så ulike og spennende job­

Mange muligheter

Nasjonale sentre for realfageneNasjonalt senter for matematikk i opplæringen i Trondheim (www.matematikk senteret.no) og Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen i Oslo (www.naturfagsenteret.no) har som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i opplæringen. De to sentrene har en rekke tiltak og prosjekter for bedre opplæring i realfagene.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering i Trondheim (www.realfagsrekruttering.no) har som mål å øke rekrutteringen til realfag i utdanning og arbeidsliv.

Regionale vitensentreDe ni regionale vitensentrene er populærvitenskapelig opplevelses­ og læringssentre for teknologi, naturvitenskap og matematikk hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere. Vitensentrene får støtte til drift og utvikling, og de nærmer seg 1 million besøkende i året. Det tilsvarer en femdel av Norges befolkning.

Samlet kompetanse

Det er et mål for regjeringen å øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekrutteringen til fagene. Norske elever skal bli bedre i realfag. Det skal være en økt satsing på realfag i hele utdanningsløpet, fra barne- hage til forskning og arbeidsliv.

Her er noen tiltak:

Realfagstiltak– I DYBDEN –

3.Økt gjennomstrømming og redusert frafall innen teknologi- og realfagKunnskapsdepartementet tildelte i 2012 Universitets­ og høgskolerådet 3,3 mill. kroner for å koordinere et nasjonalt treårig prosjekt som sluttføres sommeren 2015. Målet med prosjektet er å bidra til økt gjennomstrømming og redusert frafall i teknologi­ og realfags­utdanningene. Vitenskaplig utstyr i ingeniør- og teknologifagKunnskapsdepartementet fordelte i budsjettet for 2013 og 2014 henholdsvis 27 mill og 50 millioner kroner til vitenskaplig utstyr i ingeniør­ og teknologifag. Avskriving av studielånKunnskapsdepartementet har innført en avskrivingsordning av studielån for realfags­lærere som har høyere grads utdanning i blant annet matematikk for å rekruttere flere realfagslærere med høy kompetanse

Høyere utdanning

2.ENT3R matematikktreningENT3R er et program der dyktige studenter fra universiteter og høy­skoler gir undervisning i matematikk og fungerer som rollemodeller i 10. klasse og 1. klasse i videregående skole. Mellom 2000 og 3000 elever bruker tilbudet i dag. Den naturlige skolesekkenDen naturlige skolesekken (DNS) er et samarbeid mellom Miljø­departementet og Kunnskapsdepartementet. DNS skal gjennom kontakt med lokale organisasjoner bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere. Forskerføtter og leserøtterForskerføtter og leserøtter er et forsknings­ og utviklingsprosjekt ved Naturfagsenteret som kombinerer naturfag og grunnleggende ferdig­heter i lesing og skriving. Prosjektet gjør naturfag til en læringsarena for lesing og skriving, i tillegg til naturfag. Lærere og forskere utvikler og prøver ut ulike aktiviteter. Målet er at undervisningen blir mer meningsfull, inspirerende og effektiv. Fag fra høyere nivåDet som virker mest motiverende for faglig sterke elever, er å kunne gå raskere fram i fagene enn resten av klassen. Elever på ungdoms­trinnet kan bruke tiden fra valgfag til dette, og kan ta eksamen fra 10. trinn allerede i 8. eller 9. klasse. Kunnskapsdepartementet vil i tillegg utvide antall fag i ordningen.

Grunn- opplæring

1.Barnehagekonferanser i matematikkMatematikksenteret arrangerer i 2014 fem todagers konferanser om matematikk i barnehagen. ForskerfrøkonferanserNaturfagsenteret arrangerer hvert år en todagers Forskerfrøkonferanse for barne­hagetilsatte i Oslo. Det er også arrangert flere tilsvarende lokale konferanser

Barnehagen

FOKUS PÅREALFAG

I Telemark kan flinke tiendeklassinger avlegge matematikkeksamen på videregående skole.

Fylkesopplæringssjefen i Telemark, Helge Kristian Galdal, kan konstatere en økende interesse for realfagene på videregående skole. Både i Bø og i Skien er det opprettet forskerlinjer som opplever stor pågang.

– Forskerlinjene gjør at eleven får ekstra utfor­dringer og muligheter til å fordype seg i mer avan­serte problemstillinger, mener Galdal, som selv har utdannelse innen industriell matematikk.

Fylkets flinkeste tiendeklassinger kan på sin side følge matteundervisningen – og avlegge eksamen – på videregående. Denne «hospiteringsordningen»

planlegges nå videreført, slik at talenter på videregående skole kan delta i undervisningen på høgskolenivå.

– Det er avgjørende at vi også klarer å ta vare på de flinkeste og gi dem ekstra utfordringer.

Helge Kristian Galdal opplever en økt forståelse for og vilje til å satse på realfagene, både hos elevene, skoleeier og politiske miljøer. Han understreker sam­tidig at det krever en bred tilnærming for å lykkes. Også næringslivet må bidra, mener han.

– Næringslivet har en oppgave med å fortelle de unge hvilke muligheter realfagskompetanse kan gi. Næringslivet kan være en inspirator som får opp øynene til de unge. Å bruke tid på dette, er en investering som betaler seg tilbake mange ganger.

Tar vare på talentene

Helge Kristian Galdal

Patrycja Kita

ber. Vi som er realister kan jo virkelig påvirke framtiden. Dessuten avslutter vi ikke utdanningen vår, du lærer noe hele tiden.

Patrycja var eventyrlysten, og for snart tre år siden dro hun sammen med kjæresten til Norge for å søke «lykken». Og den fant hun altså i Yara i april 2012.

RASK UTVIKLING– Det er en veldig spennende jobb. Dessuten er det gode kolleger her, ja, jeg gleder meg til å gå på jobb hver enes­te dag. Dette er rett og slett et godt sted å arbeide. For meg er det flott å jobbe i et internasjonalt selskap, det er et stort steg for min karriere, og jeg tror ikke jeg kunne utviklet meg så raskt som jeg har gjort her i Yara andre steder. Som forsker har jeg arbeid som er spennende og med mange utfordringer – ingen dager er like.

FORSKJELLAngående utdanning, mener Patrycja at det er forskjell på Polen og Norge. I Polen er det mange som studerer, de vet at de må gjøre en skikkelig innsats for å få en god jobb etter endt utdanning. Mens her i landet synes hun å registrere at mange unge mennesker ikke alltid er like motivert for å studere, men de kan fortsatt få brukbare jobber.

– For meg var det en stor forandring å flytte fra Poznan til Norge. Alt var annerledes her, men jeg liker meg veldig godt. Jeg har fått flere gode norske venner og kolleger, men jeg må jobbe mer med norsk. Det blir lett polsk hjemme og engelsk på jobben, men jeg skal trene mer på språket, sier Patrycja. Om de videre framtidsplanene sine sier hun det ganske enkelt.

– Jeg håper jeg fortsatt arbeider i Yara om fem år.

1+2=3

– Tekst: Roy Pedersen Foto: Tom Riis –

– Tekst: Kjartan Høvik –

18 100%

IDÉEN

STEMMENER ET GODT BEVIS I RETTEN– Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs Foto: Tom Riis –

BAKGRUNNAUDIO FORENSICS: Det engelske fagordet «forensics» kommer fra det latinske ordet «forensis» som betyr «foran rådet». I det gamle Rom møtte både den anklagede og anklagerne foran et råd – forum. Der fikk begge parter legge fram sine argumenter eller bevis, og rådet tok en avgjørelse. I dag er rettsprin­sippene de samme, og forensics brukes hovedsakelig om vitenskapelige metoder for å finne og sikre spor og bevis i rettssaker. Audio Forensics er en bred disiplin med fokus på analog og digital lyd.

PROVENTIA: Sandell Audio Labs AS er tatt opp i industri­inkubatoren Proventia, som skal bidra til at Telemark utvikler nye forretnings ideer med potensial for betydelig vekst. Proventia er etablert i Herøya Industripark og inngår i SIVAs inkubatorprogram.

18 100%

– Stemmen er et biometrisk bevis, forteller innehaver av Sandell Audio Labs AS, Lars Ludwig Sandell. Kombinasjonene av stem­mens fysiske og atferdsmessige egenskaper er unike for hvert enkelt individ, akkurat som et fingeravtrykk.Sandell Audio AS er Norges første dedi­kerte Audio Forensics Lab. Gjennom 20 år har selskapet bygget opp en utstyrspark som mangler sidestykke, både når det gjelder hardware og software.

– Vi driver en kunnskapsbasert virksomhet. Det er ikke nok å ha maskiner og program­vare. Vi jobber hele tiden for å ligge i forkant av utviklingen, og har bygget opp et kontakt­nett av ekspertise som hentes inn i ulike prosjekter etter behov. Jeg er god på lyd, men trenger hjelp fra spesialister på teknologi, logopeder, talepedagoger og psykologer for å løse enkelte oppdrag. Vi jobber i flere dimen­sjoner. De fleste jobber ut i fra at et biometrisk bevis enten er fysiologiske eller atferdsmessi­ge. En stemme som snakker er fysiologisk i og med at den er målbar på frekvens, overtoner og lignende, men å snakke er også adferd. Vi kombinerer altså begge disiplinene for å skape et bedre produkt. Norge har et godt rykte internasjonalt for å være gode på teknologi. Det er nyttig for San­dell Audio Labs AS i kontakten med utenland­ske forhandlere.

– Vi leverer våre tjenester utenfor landets grenser, forteller Sandell. – Politi og rettsvesen som trenger assistanse ved etterforskning, er typiske kunder, men vi bistår også andre som har behov for å ha kontroll ved hjelp av biometriske data. Sandell er opptatt av at selskapet bidrar til økt rettssikkerhet. Sandell Audio Labs AS le­verer tjenester som gjør det lettere å domfelle skyldige og vanskeligere å dømme uskyldige.

En persons stemme er like unik som et fingeravtrykk. Sandells kompetanse bidrar til økt

rettssikkerhet. Sandell Audio Labs AS leverer tjenester som gjør det lettere å domfelle

skyldige og vanskeligere å dømme uskyldige.

100% 19

IDÉ: Bruke dataverktøy for å analysere analog og digital lyd, bilder og videoer som brukes som bevis i rettssaker eller i andre sammenhenger, der det kreves høy grad av sikkerhet.

20 år

Typiske kunder

Gjennom 20 år har selskapet bygget opp en unik utstyrspark.

Politi og rettsvesen som trenger assistanse ved etterforskning, er typiske kunder.

En stemme som snakker er fysio-logisk i og med at den er målbar på frekvens, overtoner og lignende.

Lars Ludwig Sandell driver Sandell Audio Labs AS sammen med kona Sandrina Elisabeth Sandell.

100% 2120 100%

FORSKNING &UTVIKLING

20 100% 100% 21

Miljøvennlig dyrefor uten spor av antibiotika

Klima og økonomi hånd i hånd

Nå kan Addcon glede seg over at også deres produkt Formi NDF, fôrtilsetning for fjærkre, er blitt veldig etter­spurt på markedet – dette også som et grønt alternativ til antibiotika.

Green Chemistry– Det har lykkes oss å produsere et krystallinsk, granulert produkt med høyt innhold av virkestoffer (80% maursyre og formiater) uten å benytte en spesiell

} I 2001 ble produktet Formi som er Addcons fôrtilsetning for gris formelt godkjent i EU, og var det første godkjente alternativet til antibiotika.

Særnorske eller europeiske avgifter løser ikke utfordringen. Hydro mener vi må få til en bindende avtale for å sette en global kostnad på CO2, men ser at dette ikke er mindre utfordrende å løse enn tidligere. EU har gått foran og satt en pris på CO2 og etablert bindende langtidsmål. Industrien i Europa opple­ver urettferdig beskatning, konkurran­sekraften har falt og mange har flagget ut, skriver Brantzæg.

Han mener at produksjon av kraftintensive varer nettopp bør skje i Norge der vi har vannkraft, den er naturgitt og evig fornybar, vårt utslippsfrie fortinn. Vannkraft er konkurransekraft.

«Om norsk aluminium skulle tape i den globale konkurransen, kan vårt metall ende opp med å bli erstattet av kullfyrt produksjon i India eller

Kina. Med vår produksjon på om lag 1 million tonn aluminium i Norge, vil det i så fall gi om lag 15 millioner tonn i økte CO2­utslipp, mer enn Klimaforliket. Så om klimaet fikk velge hadde verden fått mer norsk aluminium, ikke mindre.»

Hydro ønsker å bygge et pilotanlegg for neste generasjons elektrolysetekno­

logi på Karmøy. «Veien frem er lang, og er blant annet avhengig av full støtte fra Enova og konkurransedyktige ramme­betingelser. Lykkes vi, vil det gi verdens mest energieffektive produksjon av aluminium. Det vil være godt nytt for Hydro, for Norges verdensledende clus­ter av kraftforedlende industri, forskning

og teknologiutvikling – og for det globale klimaet.»

Stadig flere av Hydros kunder mø­ter flere klimabevisste sluttbrukere, de vil vite hvordan produktene og varene er laget. Det er et godt tegn for klimaet og framtiden for norsk industri, understreker Brantzæg.

bærer. Dette er blitt mulig ved å bruke næringsstoffet Natrium, sier Øyvind Oskarsen Due i Addcon, i Herøya Industripark.

Addcon har «Green Chemistry» som et gjen­nomgående tema for sin virksomhet, og baserer sin produksjon på organiske syrer og deres salter. Disse produktene blir brukt i fôr­ og næringsmiddelindustrien, til baneavising på flyplasser og til oljeboring. Alle produktene er økologisk nedbrytbare og miljøvennlige. Addcon i Pors­grunn har rundt 55 ansatte og om setter årlig for mellom 400 og 500 millioner kroner.

Ser mot AsiaAddcon ser nå mot Asia og et stort marked for dyrefôr.

– I dag kan vi ikke produsere nok Formi NDF, og utvider nå produksjonen vår, sier Oskarsen

BOEING SATSER PÅ «HALOFYTTER»

AVINOR BRUKER SKOGEN I PRODUKSJONEN AV BIODRIVSTOFF

BRITISH AIRWAYS SKAL LAGE FLYDRIVSTOFF AV SØPPEL

SOLAR-JET} – flydrivstoff av CO2, vann og sollys.

Forskere fra blant annet Tyskland og Sveits har klart å produsere flydrivstoff av CO2, vann og sollys i et demonstrasjons­anlegg.

Bak det EU­støttede forskningspro­sjektet står blant annet Shell, ETH Zürich og Bauhaus Luftfart.

ProsessenI en soldrevet reaktor blir karbondioksid og vann omdannet til hydrogen, karbonmo­noksid og oksygen. Reaktoren inneholder også «metal­oxide based materials», uten at disse er oppgitt.

Blandingen av karbonmonooksyd og hydrogen fra reaktoren, såkalt syngass,

Skremt av den dårlige kvaliteten på drivstoff laget av skiferolje og tjæresand, og frustrert over oljeselskapenes manglende interesse for kvalitets­drivstoff, har Boeing og partnerne sponset forskning på alternative drivstoff.

Som følge av dette, har forskerne ved Masadar Institute i Abu Dhabi kommet med en grønn løsning: «halofytter» eller saltplanter.

Halofyttene lever på saltvann og vokser i tørre områder i Gulf­landene og har et ypperlig potensiale som biomasse. Les mer: energiogklima.no/nyhetsblogg

} Innen 2020–25 er det teknisk og økonomisk mulig å produsere fly­drivstoff fra norske skoger.

Teknologien som vil kunne produsere konkurransedyktig biodrivstoff til fly i så nær framtid, er basert på en såkalt Fischer­Tropsch­prosess, konkluderer Rambøll.

Metoden går ut på å varme trevir­ke opp til høye temperaturer. Gassen som frigjøres gjøres om til flydrivstoff gjennom en omfattende prosess, der det dannes nye karbonkjeder.

Rambøll forventer at literprisen for Jet A­1 produsert med Fischer­Tropsch­prosessen vil kunne konkurrere med fossil Jet A­1 innen år 2025.

}British Airways har lenge jobbet for å sikre seg tilgang på biodriv­stoff til luftfarten, såkalt biojet.

Flyselskapet har inngått partnerskap med den amerikanske biodrivstoff­produsenten Solena Fuels, og har nå offentliggjort konkrete planer om å bygge en fabrikk for produksjon av blant annet biojet.

Av søppelPartnerne har plukket ut en tomt i Thurrock i Essex, som huser et nedlagt oljeraffineri, inkludert drivstof­flagre, rørledninger, jernbane og kai­anlegg ved munningen av Themsen.

Her skal rundt 575.000 tonn forbehandlet avfall, som normalt ville havnet på søppelfyllinger, konverte­res til 120.000 tonn flytende biodriv­stoff. Av dette vil rundt 50.000 tonn være biojet.

British Airways forplikter seg til å kjøpe hele den kommersielle biojet­produksjonen i elleve år, med

} Skal vi lykkes med å skape det lavutslippssamfunnet vi alle ønsker, må klima og økonomi gå hånd i hånd, sier Svein Richard Brantzæg, konsernsjef i Hydro, i et debattinnlegg i Aftenposten.

Due. – Vi har nå økt produksjon fra 15 til 22 tonn i døgnet, men arbeider videre med kapasitets økning hvor 30 tonn i døgnet er målet i løpet av 2014. Vi styrker også bemanningen på markedssiden i fôr­segmentet for Skandinavia, understreker han.

Forbud mot antibiotikaNorge og Europa innførte forbud mot bruk av antibiotika i dyrefôr i henholdsvis 1995 og 1998, men fremdeles er antibiotika i bruk i noen land. Årsaken til det strenge forbudet, er at resistente bakterier i dyr som får antibiotika kan overføres til men­nesker.

– Dyrebakteriene kan enten smitte over til oss, eller overføre sine resistensegen­skaper til bakterier som gir sykdommer hos mennesker og dyr, poengterer Ørjan Olsvik ved Det helsevitenskapelige fa­kultet, UiT, på UiTs nettside. Det er også en mulighet at matprodukter fra dyr kan inneholde resistente bakterier.

en nåverdi på nesten 3,5 millarder kroner. I tillegg går selskapet inn med en ukjent sum til byggingen av fabrikken, som går under navnet Greensky London.Les mer: www.tu.no/industri

– Konklusjonen forutsetter imidlertid at det bygges flere slike anlegg innen 2025, og at biproduk­tene fra produksjonen som biodiesel og bionafta kan selges, forteller Linn Helland, avdelingsleder i Rambøll Energi.Les mer : www.tu.no/industri

kan deretter gjøres om til flytende hydrokarboner via Fischer­Tropsch­prosessen.

Så langt er prosessen kun blitt gjennomført på forsøksstadiet.

LønnsomhetNøkkelen til lønnsomhet er å bedre virkningsgraden til minst 10 prosent. Denne styrer størrelsen på solfange­ren, som er den antatt dyreste delen av et slikt anlegg.

Andre faktorer som kan påvirke lønnsomheten er: utvikling i oljepris og framdriften i alternative teknologier for å produsere drivstoff. Les mer: tu.no/industri og Ingeniøren

}Biodrivstoff kan stå foran et gjennombrudd som vil forvandle oljemarkedet og åpne for en ny grønn revolusjon, sier Boeing­direktør Darin L. Morgan.

TONN BIOJET

575.000 TONN FORBEHANDLET

AVFALL

50.000

FLYDRIVSTOFFCO2 + H2O + =

GASSEN GJØRES OM TIL BIODRIVSTOFF

TREVIRKE VARMES OPP TIL HØYE TEMPERATURER

+

55ANSATTE

30 TONN FORMI NDF I DØGNET= PRODUKSJONSMÅL I 2014

100% 2322 100%

MENNESKENE BAK

«Vi har en visjon om å skape varige ver-dier. Det er viktig for oss og for sam-funnet rundt oss. Vårt mål er å utvikle og eie et produkt i tillegg til å levere ingeniør tjenester.»

Daglig leder har en praktisk bakgrunn og trives fortsatt i kjeledressen.Startet sin yrkeskarriere som mekanikerlærling på Rafnes. Begynte offshore i ­87 på Hydros første plattform Oseberg og ble noen år senere fagansvarlig på Troll B. Utdannet seg som maskiningeniør og har siden hatt flere posisjoner i selskaper rettet mot offshore. Har også hatt fire lærerike år i REC.

SUSAN HELDAL (46)

«Forurensningsprob-lematikken dro meg mot kjemi og teknologi. Det var et riktig valg. Her i OiW Process har jeg muligheten til å jobbe med innovasjon og samtidig bidra positivt til å løse miljøutfordringer.»

Prosessingeniør som møter kunder med fersk fagkompetanse og nye ideer. Har bakgrunn fra 5­årig energi­ og miljøteknologistudier i tillegg til natur­ og miljøstudier.Erfaring fra prosjekter innen vannrensing, både som ingeniør og prosjektleder. Har også erfaring fra olje og gass som prosessingeniør.

ØYVIND ASGAUTSEN (32)

ALBERT BUER (40)

«Med flere suksesser på CV’en fra innova-sjonsprosjekter ligger det naturlig for meg å ha dette fokuset i OiW Process. Forskning og utvikling er noe som er spennende, utfordrende og viktig for samfunnet rundt oss. Å skape nye bærekraftige produkter er den største motivasjons-faktoren for meg.»

R&D manageren er opptatt av å skape synergi lokalt og nasjonalt. Ivrer for å etablere et arbeidsmiljø hvor gode ideer ser dagens lys.

«Jeg fikk mye bedre utbytte av skolen siden jeg jobbet mens jeg studerte. Skole og jobb er en god kombinasjon. Det er mye lettere å lære teori når en ser hvordan alt fungerer i praktiske sammenhenger.»

Prosessingeniør som startet utdanningen som TAF­elev og tok fagbrev som prosessoperatør.Jobbet deltid mens hun tok mastergrad i prosessteknologi ved Høgskolen i Telemark. Masteroppgaven tok tre år i stedet for to som er vanlig, men hun fikk verdifull yrkeserfaring.

CAROLINE SVOLSBRU (26)

«Jeg vil være med å skape noe. Derfor liker jeg jobben i OiW Process der jeg får mulighet til å drive med produkt utvikling. Foreløpig er ikke pros-essmiljøet her i Molde stort, men jeg har amb-isjoner om å skape et eget prosessmiljø i byen. Da kan vi spille på hverandre og være en partner for bedriftene i området.»

Sivilingeniør som synes at prosessfag er spennende, spesielt med tanke på å finne mer miljøvennlige løsninger.Opptatt av at kjemiprosesser er viktig i arbeidet med å redusere utslipp og optimalisere energibruk i prosessanlegg.

JAN GREGOR HØYDAL SØRLI (30)

22 100% 100% 23

– Vi er godt i gang både med forskningsprosjektet og med leveranse av ingeniørtjenester, sier daglig leder av OiW Prosess AS Susan Heldal. – Vi holder på å utvikle et nytt produkt for rensing av produsert vann. Nå er vår framtid og selskapets utvikling helt og holdent opp til oss selv.

– Vi så at vi hadde et godt produkt, og vi ønsket å drive aktivt med forskning og utvikling. Derfor kjøpte vi vår egen arbeidsplass, tok med oss kompetansen og utvikler en ny prosess for rensing av produsert vann. Det er viktig for oss å ha et produkt vi kan kommersialisere, forklarer R&D manager Albert André Buer. – Vi har fått god støtte til forprosjektet, og forskningen er godt i gang. Forprosjektet vil vise om det er grunnlag for å gå videre i en hovedstudie.

– Selv om vi har et meget interessant forsknings­

– Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs Foto: Tom Riis –

prosjekt, så er det viktig for oss å holde fokus på vår leveranse av Process Engineering.

– Det koster å drive utviklingsarbeid. Vi må fortsette å holde trykket oppe på markedsarbeidet for å sikre oss inntekter framover, sier Heldal. – Vi har en god dialog med noen av selskapene i Herøya Industripark og i området forøvrig.

OiW Prosess AS har kontorer i Herøya Industripark (HIP) av flere årsaker. Den viktigste grunnen er at selskapet ønsker å være en del av et industrielt miljø.

– Her i Industriparken har vi muligheter til å teste ut teknologien vår i en pilotfase. Det er helt avgjørende når vi går videre med dette prosjektet i en hoved­studie, fastslår Heldal. – HIP kan legge til rette for et pilotanlegg når den tiden kommer.

De tre eierne av OiW Process kjøpte bedriften de var ansatt i. Deretter ansatte de to dyktige kolleger og etablerte konsulentselskapet for å jobbe videre på egen hånd. Nå jobber de fem ansatte intenst med å utvikle sin egen teknologi for rensing av produsert vann. I tillegg selger de konsulenttimer til prosessindustrien.

DETTE ER SAKEN

1.Produsert vann er vann som er skilt fra oljen som kommer opp fra berggrunnen og slippes ut fra oljeplattformer.

Oljen som kommer opp til prosessering på plattformene, inneholder også vann. Det er både vann som finnes naturlig nede i formasjonene oljen hentes opp fra, og vann som er injisert ned i brønnene under høyt trykk for å øke utvinningsgraden. Dette vannet må renses før det kan slippes ut, og oljedråpene som skal fjernes i det siste trinnet, er svært små.

RENSING AV PRODUSERT VANN

2.Ny og mer miljøvennlig metode.

Staben hos OiW Prosess AS har jobbet lenge med å rense produsert vann. Nå er selskapet i ferd med å utvikle en ny og vesentlig mer miljøvennlig metode for slik rensing.

UTVIKLER EGEN TEKNOLOGI

3.VRI Telemark har hjulpet OiW Prosess AS med å søke forskningsstøtte.

Oslofjordfondet, Petromaks 2 og Innovasjon Norge bidrar med til sammen 750 000 kroner i forprosjektet. Forprosjektet vil avklare om det er grunnlag for å gå videre med et hovedprosjekt.

Denne støtten er helt avgjørende for framdriften i prosjektet. Uten forskningsstøtte ville utviklingen av en ny renseteknologi tatt vesentlig lengre tid fordi arbeidet da hadde kommet i tillegg til ordinær drift av selskapet.

STØTTE

- VI ØNSKET Å SATSE PÅ FORSKNINGHvem er de, menneskene bak suksessene? Idéskaperne, gründerne som med lidenskap, entusiasme, stå-på-vilje og stor arbeidsinnsats sørger for at nye løsninger og produkter ser dagens lys?

24 100%

Returadresse: Postboks 1007, 3905 Porsgrunn

SOMMERHIMMEL PÅ HERØYA.Foto: Tom Riis