Upload
arty
View
26
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted. Konkursrådet 1. februar 2011 Direktør Jan Digranes, FNO. Bakgrunn. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted
Konkursrådet 1. februar 2011Direktør Jan Digranes, FNO
01.02.2011
Bakgrunn
1. januar 2010 ble Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) etablert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).
FNO er en sammenslutning av hoveddelen av virksomheten i Sparebankforeningen og FNH og har rundt 100 ansatte.
FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet, og som enten er medlemmer i Sparebankforeningen eller FNH.
01.02.2011 2
FNOs formål
Arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte
Arbeide for like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform
Arbeide for at næringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området
Arbeide for en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt
Arbeide for et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen
Arbeide for bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet
01.02.2011 3
Markedsandeler i bankmarkedet målt i forvaltningskapital pr. 31.12.2009 (morbanktall)
DnB NOR inkl. Nordlandsbanken
39,8 %
Sparebank 1 alliansen inkl. Bank 1 Oslo
11,9 %
Terra banker inkl. Terra Kortbank
5,0 %Sparebanker med
DnB NOR samarbeid1,1 %
Alliansefrie sparebanker
8,2 %
Nordea Bank Norge14,1 %
Norske forretningsbanker
3,1 %
Utenlandske datterbanker ekskl.
Nordea1,2 %
Utenlandske filialer15,8 %
Kilde: Bankenes sikringsfond
Bankenes kjerneoppgaver
Avlaste og omfordele risiko Forvalte innskudd, sparemidler, verdipapirer mv. Tilby kreditt og finansiering
Betalingsformidling – gjennomføre betalinger og oppgjør Formidle og gi råd ved kjøp og salg av verdipapirer
01.02.2011 5
Nye reguleringer i kjølvannet av finanskrisen - økt oppmerksomhet mot bankenes risikotaking og inntjening
01.02.2011 6
Internasjonale myndigheter (bla. G20, EU, Baselkomitéen, CEBS): Bankene hadde ikke tilstrekkelige likviditetsbuffere Bankene var ikke solide nok Det må strammere reguleringer til EU-direktiver med nye og strengere krav er underveis Bedre kvalitet på egenkapitalen (innskjerping vedr bruk av ”hybridkapital”) Innstramning vedr beregningsgrunnlaget for kapitaldekning Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko Strengere krav til likviditetsbuffere – bankene må ha lett omsettelige aktiva og
kunne klare seg en tid, selv om markedene fungerer dårlig Det vil bli innført nye kvantitative likviditetskrav Tilsynet med finansnæringen samordnes/harmoniseres mer mellom landene Samtidig var det et problem for myndighetene at bankene ble mer
forsiktige i sin utlånspolitikk Reguleringer bør være minst mulig prosykliske Omfattende høringsrunder pågår, implementering vil komme gradvis
i 2013-2019
Det går jo helst bra
Over halvparten av AS-ene overlever fem år
De som overlevde hadde fire ganger så mange sysselsatte etter 5 år som ved oppstart
Jo større foretak ved oppstart, jo bedre
De som går konkurs, har neppe livets rett
(Kilde: Statistisk sentralbyrå)
01.02.2011 7
Når det ”butter” i et selskap
Interessentene Det offentlige Ansatte Finanskreditorer Øvrige kreditorer Eierne
Har noen tro på selskapet? Hvem er i så fall villige til å stille opp med likviditet/kapital?
Problemer oppdages for sent Problemene er ofte for store – det er for lite egenkapital og likviditet
tilgjengelig for å løse problemene
01.02.2011 8
Mulige fremgangsmåter
Kreditorforhandlinger - utenrettslige ”gjeldsforhandlinger”
Gjeldsforhandlinger etter loven
Konkurs
01.02.2011 9
Kreditorforhandlinger
Frivillighet, konfidensialitet, enstemmighet Hensiktsmessig når man har tro på selskapet – noen er
dessverre ikke liv laga Særlig hensiktsmessig for små bedrifter Samspill eiere - kreditorer Dersom interessentene kommer i dialog i tide og har tro
på selskapet, er det ofte mulig å finne løsninger (moratorium/utsettelser, henstand)
Berører ikke ansatte eller offentlige myndigheter
01.02.2011 10
Sentrale utfordringer ved gjeldsforhandlinger
(adv. Ro, 2004)
1. Få eller ingen frie eiendeler2. Store prioriterte krav3. De ansattes rettigheter4. Råderett over tingsinnbegrepspant5. Krav om minimumsdividende og full likebehandling6. Betalingsordning eller akkord for prioritert gjeld7. Selskapsrettslige hindringer
Refleksjoner: Dette er de sentrale utfordringene Det dreier seg om mye mer enn pant Når det først har gått så langt, er det lite egenkapital å hente i
eiermiljøene
01.02.2011 11
Gjeldsforhandlinger etter loven
Kostbar prosess i seg selv Neppe egnet for mindre selskaper Fordrer erfaring og kyndighet i gjeldsforhandlinger Formelle skranker og bindinger gjør ofte modellen lite
attraktiv Gjennom en akkord forsvinner en del verdier fra et
selskap, mens finansieringsbehovet er like stort eller større Det skal både ettergis krav, samtidig som finansieringsbehovet
og risikoen øker
Det er ofte ”de andre interessentene” som ikke bidrar til å finne løsninger
01.02.2011 12
Konkurs
Når man ikke har tro på selskapet Det er behov for sanering/ ”generaloppgjør”/ brudd med
fortiden
01.02.2011 13
Hvorfor oppnås utenrettslige løsninger?
Løsninger finnes ofte best i et samspill mellom selskapets administrasjon, eiere og kreditorer Det er funnet løsninger for mange bedrifter gjennom utenrettslige
prosesser Når eierne stiller opp, er ofte bankene også villige til å bidra til
refinansiering Myndighetene har sett at bankene bidrar
Det legges også fra bankenes side ned mye arbeid for å hjelpe bedrifter Når man har tro på et selskap, finner man muligheter Gjeldsbetjeningsevne er det mest sentrale Verdien på et aktuelt realisasjonstidspunkt er ofte ikke all verden,
uavhengig av hvem som realiserer Hva vil gi best uttelling over tid – bankene kan ofte vente på at
verdier kommer tilbake Banker har tatt posisjoner for å få selskaper videre Vi har et sterkt bankvesen
01.02.2011 14
Andre løsninger utenom gjeldsforhandlingsinstituttet
Bankene tar også en del tap gjennom private gjeldsordninger som egentlig er tap oppstått i næringsvirksomhet
01.02.2011 15
Avsluttende refleksjoner
Er en amerikansk ”Chapter 11” modell tilpasset norsk virkelighet? Vernet av arbeidstakernes rettigheter er sterkt Vernet av det offentliges interesser er sterkt Større fokus på eierinteresser i USA – mulighetenes land
Der hvor det ikke finnes løsning gjennom dialog, er det vanskelig å se at gjeldsforhandlinger hadde avhjulpet situasjonen
Ta tak tidlig nok, slik at det fortsatt finnes likviditet Kan man drive for lenge – hva er ”forsvarlig”? Prioriterte krav (skatter og avgifter, lønn og feriepenger) gjør
det vanskelig å finne løsning under gjeldsforhandlinger – er det mulig å finne ordninger for utsettelser eller lignende? (betalingsordning for skatter og avgifter, lån i lønnsgarantifondet)
Bredt spekter av problemer – mange løsningsmuligheter
01.02.2011 16
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!SPØRSMÅL – KOMMENTARER - INNSPILL?
+47 23284330/ +47 90967654
01.02.2011