Budsjett-innst. S. nr. 9 · Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002–2003) Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 1 (2002-2003) Innstilling fra energi-

Budsjett-innst. S. nr. 9(2002–2003)

Budsjettinnstilling til Stortingetfra energiog miljøkomiteen

St.prp. nr. 1 (2002-2003)

Innstilling fra energiog miljøkomiteen om bevilgninger på

statsbudsjettet for 2003 vedkommende Olje- og energidepartementet

og Miljøverndepartementet

INNHOLD

Innledning

................................................................................................................................................. 5

1. Rammeområde 12 - Olje og energi

.................................................................................................. 51.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi .............................................. 71.1.1 Innledning ............................................................................................................................... 71.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer ............................................................... 71.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer ...................................................................................... 81.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer .................................................................................. 81.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer ....................................................................... 101.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer .......................................................................................... 121.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12 ...................... 13

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet ............................................................................... 13Kap. 1810 Oljedirektoratet ..................................................................................................... 15Kap. 4810 Oljedirektoratet ..................................................................................................... 16Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat ................................................................. 16Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat ................................................................. 18Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ................................................... 18Kap. 2490 NVE Anlegg ......................................................................................................... 22Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet ....................................................................................... 22Kap. 1830 Energiforskning .................................................................................................... 22Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten .................. 25Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen ........................................... 26Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet ................................................. 26Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten .................. 26Kap. 2443 Petoro AS .............................................................................................................. 27Kap. 5490 NVE Anlegg ......................................................................................................... 27Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet ....................... 27

2. Rammeområde 13 - Miljø

................................................................................................................. 282.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø ............................................................ 312.1.1 Innledning ............................................................................................................................... 312.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer ............................................................... 312.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer ...................................................................................... 312.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer .................................................................................. 322.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer ....................................................................... 352.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer .......................................................................................... 382.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13 ...................... 40

Kap. 1400 Miljøverndepartementet ........................................................................................ 40Kap. 4400 Miljøverndepartementet ........................................................................................ 43Kap. 1410 Miljøvernforskning ............................................................................................... 43Kap. 4410 Miljøvernforskning ............................................................................................... 45Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak ................................................................................................. 45Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond .................................................... 45Kap. 1426 Statens naturoppsyn .............................................................................................. 45Kap. 4426 Statens naturoppsyn .............................................................................................. 47Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning .......................................................................... 47Nasjonalparksentrene ............................................................................................................. 48

Vern mv. ................................................................................................................................. 49

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning .......................................................................... 54Kap. 1429 Riksantikvaren ..................................................................................................... 54Kap. 4429 Riksantikvaren ...................................................................................................... 56Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ........................................................................................ 56Kap. 4432 Norsk kulturminnefond ......................................................................................... 57Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn ................................................................................... 57Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn ................................................................................... 61Kap. 1444 Produktregisteret ................................................................................................... 61Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk .......................................................... 61Kap. 2465 Statens kartverk .................................................................................................... 62Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90) ....................................................................... 62Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter .......................................................................... 63

3. Forslag fra mindretall

....................................................................................................................... 63

4. Komiteens tilråding

........................................................................................................................... 73

Budsjett-innst. S. nr. 9

(2002-2003)

Budsjettinnstilling til Stortingetfra energiog miljøkomiteen

St.prp. nr. 1 (2002-2003)

Innstilling fra energiog miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Olje- og

energidepartementet og Miljøverndepartementet

Til Stortinget

INNLEDNING

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under de kapitlerog poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1. RAMMEOMRÅDE 12 - OLJE OG ENERGI

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor ram-mesystemet.

Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Olje- og energidepartementet

1800 Olje- og energidepartementet ........................................................................... 175 530 000

1 Driftsutgifter......................................................................................................... 103 000 00021 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres

................................................................... 24 430 00022 Beredskapslagre for drivstoff,

kan overføres

........................................................ 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten,

kan overføres

......................... 16 000 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ........................................................................... 3 000 00072 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet.............................................. 8 100 000

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810).......................................................................... 327 600 000

1 Driftsutgifter......................................................................................................... 254 100 00021 Spesielle driftsutgifter .......................................................................................... 67 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres

..................................... 6 500 000

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)....................... 354 250 000

1 Driftsutgifter......................................................................................................... 227 900 00021 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres

................................................................... 51 900 00022 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag,

kan overføres

................................................ 54 850 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres

..................................... 6 000 00070 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg,

kan overføres

........................................ 1 000 00073 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer,

kan overføres

................................. 10 000 00075 Tilskudd til sikringstiltak,

kan overføres

.............................................................. 2 600 000

6

Budsjett-innst. S. nr. 9 – 2002-2003

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon............................................... 318 000 000

21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres

................................................................... 6 000 00050 Overføring til Energifondet................................................................................... 279 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft .............................................................................. 14 000 00074 Naturgass,

kan overføres

....................................................................................... 19 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) .......................................................................... 304 700 000

21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres

................................................................... 15 500 00050 Norges forskningsråd ............................................................................................ 280 000 00070 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak,

kan overføres

.............................. 9 200 000

Petroleumsvirksomheten

2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) ...................................................................................................... 15 830 000 000

22 Fjerningsutgifter,

overslagsbevilgning

.................................................................. 30 000 00030 Investeringer.......................................................................................................... 15 100 000 00050 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond................................................. 700 000 000

2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen ...................................... 130 000 000

70 Tilskudd,

overslagsbevilgning

............................................................................... 130 000 000

2443 Petoro AS.............................................................................................................. 230 000 000

70 Administrasjon...................................................................................................... 230 000 000

Statens forretningsdrift

2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) ......................................................... 10 600 000

24 Driftsresultat ......................................................................................................... 3 600 0001 Driftsinntekter ....................................................................................................

-41 000 000

2 Driftsutgifter ......................................................................................................

38 000 000

3 Avskrivninger .....................................................................................................

4 800 000

4 Renter .................................................................................................................

1 800 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres

...................................... 7 000 000

Sum utgifter rammeområde 12.......................................................................... 17 680 680 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) .......................................................................... 99 000 000

1 Gebyr- og avgiftsinntekter..................................................................................... 2 500 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.................................................................... 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter .................................................................................... 56 500 0004 Salg av undersøkelsesmateriale............................................................................. 2 500 0006 Ymse inntekter ...................................................................................................... 2 000 0008 Inntekter barnehage............................................................................................... 3 500 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) ..................................... 73 000 000

1 Gebyr- og avgiftsinntekter..................................................................................... 19 600 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.................................................................... 41 400 000

40 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag ........................................................................ 12 000 000

4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)............................................... 132 600 000

50 Overføring fra fondet ............................................................................................ 132 600 000

4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet............................................ 30 000 000

70 Garantiprovisjon, Statnett SF ................................................................................ 30 000 000

Inntekter fra petroleumsvirksomheten

5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) ....................................................................................................... 77 300 000 000

24 Driftsresultat: ........................................................................................................ 54 800 000 0001 Driftsinntekter ....................................................................................................

96 700 000 000

2 Driftsutgifter ......................................................................................................

-18 000 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter ............................................................................

-1 400 000 000

4 Avskrivninger .....................................................................................................

-16 000 000 000

5 Renter .................................................................................................................

-6 500 000 000

30 Avskrivninger ........................................................................................................ 16 000 000 00080 Renter .................................................................................................................... 6 500 000 000



7

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 15. oktober2002 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Oljeog energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2002-2003). Ved Stortin-gets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme forrammeområde 12 fastsatt til -kr 60 036 120 000, jf.Budsjett-innst. S. I (2002-2003) Tillegg nr. 1.

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,Ø y v i n d H a l l e r a k e r , S i r i A . M e l i n g o gL e i f F r o d e O n a r h e i m , o g f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , I n g m a r L j o n e s o g I n g e r S t o k -s t a d , viser til at energinæringene er blant Norges vik-tigste næringer. Både vannkraftressursene og olje- oggassressursene, samt satsing på nye fornybare energi-kilder og en miljøvennlig energibruk, gjør at Norge haralle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende ener-gileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifterutviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvin-ning og utnytting av energiressurser. Endringene iinternasjonal oljeindustri og liberaliseringen av elektri-sitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forret-ningsmessige muligheter for Norge som energinasjon.

D i s s e m e d l e m m e r mener energipolitikken skalfremme verdiskaping, samtidig som den baseres påmålet om en langsiktig og miljømessig forsvarlig for-valtning av energiressursene. For Norge er det viktig åkombinere rollen som en stor energiprodusent med åvære foregangsland innen miljøpolitikken.

Petroleumsvirksomheten er Norges viktigste næring.D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å sikre atpetroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter tilfinansieringen av velferdssamfunnet og til industriellutvikling i hele landet også i fremtiden. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor at det må legges til rette for atnorsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiska-ping og investeringer, og at norske selskaper kan styrkesin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og inter-nasjonalt. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor legge tilrette for industriell og teknologisk utvikling for å fåmer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil

i stigende grad skapes av teknologi og annen mennes-kelig innsats. Det krever økt innsats på forskning ogteknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngenmå derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig.Dette kan bidra til økt internasjonalisering og storepositive ringvirkninger for det norske samfunn.

De store inntektene fra petroleumsvirksomhetenkommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slikat de kommer hele samfunnet til gode. Samtidig erpetroleumsressursene en ikke-fornybar ressurs, og inn-tektene fra petroleumsvirksomheten vil ikke vare evig.Det er derfor viktig med investeringer og forskninginnen petroleumssektoren slik at vi utnytter de gjenvæ-rende ressursene på en best mulig måte. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er et siktemål å sikre et stabiltaktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til vel-ferds- miljø-, og langsiktighetsperspektivet.

D i s s e m e d l e m m e r ser på klimaproblematikkensom en av de største utfordringene verden står overfor.For å redusere utslippene av miljøødeleggende klima-gasser må det satses på energiøkonomisering, nye for-nybare energikilder, ny teknologi, miljøvennlig sam-ferdsel og bedre kollektivtransport.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en offensiv satsing påenergiforskning, og foreslår derfor en bevilgning tildette på 259,7 mill. kroner. Satsingen dreier seg ihovedsak om forskning i skjæringsfeltet mellom energiog miljø, og forskningsbasert nyskaping/demonstra-sjon. Satsingen er i første rekke relatert til økt innsatsinnenfor petroleumsforskningen, herunder langtids-virkninger fra utslipp til sjø. Forskning på anvendelseav naturgass til energiformål, hydrogen og fornybareenergikilder er også prioritert.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at skal vi reali-sere de store potensielle verdiene innenfor energisekto-ren, er det viktig at vi evner å løse de teknologiske ogmiljømessige utfordringene i tiden fremover. Det er etstort potensiale for ytterligere økt verdiskaping innen-for denne sektoren hvis vi klarer å utnytte våre storeenergiressurser på en enda bedre måte enn i dag. Sam-tidig står vi overfor store miljøutfordringer, og utvik-ling av gasskraftverk med CO

2

-håndtering er en avløsningene på dette problemet som Regjeringen priori-terer.

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrifti samband med nybygg, anlegg mv.

5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)................................................................................. 1 200 000

1 Salg av utstyr mv. ................................................................................................. . 1 200 000

Renter og utbytte mv.

5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet................ 52 000 000

80 Renter, Statnett SF ................................................................................................ 52 000 000

Sum inntekter rammeområde 12 ...................................................................... 77 687 800 000Netto rammeområde 12 ..................................................................................... -60 007 120 000


8


D i s s e m e d l e m m e r viser til at det neste år satses20 mill. kroner på forskning knyttet til utvikling av ren-seteknologi for gasskraftverk.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at Norgesom energinasjon i større grad legger opp til å bruke ogutvikle nye fornybare energikilder. D i s s e m e d l e m -m e r vil derfor fortsette en offensiv satsing på nye for-nybare energikilder gjennom betydelige bevilgningertil Energifondet, og foreslår en bevilgning på 279 mill.kroner for 2003. I tillegg kommer ca. 200 mill. kronergjennom avgift på nettariffen. Dette vil gi rom for øktaktivitetsnivå for utvikling av miljøvennlig energi.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens satsingpå infrastruktur for naturgass. Det foreligger planer omutnyttelse av naturgass i ulike deler av landet. D i s s em e d l e m m e r er enig i at det er en viktig forutsetningfor økt utnyttelse av naturgass at det legges til rette forøkt utbygging av infrastruktur blant annet ved å ytestøtte til slike infrastrukturprosjekter. D i s s e m e d -l e m m e r foreslår å styrke satsingen på naturgass ytter-ligere.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S y l v i a B r u s t a d , R o l f T e r j e K l u n g -l a n d o g S y n n ø v e K o n g l e v o l l , mener priorite-ringene innenfor Olje- og energidepartementet har storbetydning for miljøet og en bærekraftig utvikling. Sat-singen på ny fornybar energi, energiforskning og petro-leumsforskning er viktige områder å prioritere. D i s s em e d l e m m e r viser derfor til Arbeiderpartiets alter-native budsjett som ville gitt 65 mill. kroner mer tildisse områdene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til målet i St.meld. nr.29 (1998-1999) om energipolitikken, om å bruke 5mrd. kroner over en tiårsperiode til satsing på omleg-ging av energibruk og energiproduksjon. Med debevilgningene som er foretatt til dette området, og detRegjeringen og Fremskrittspartiet er enig om å bruketil neste år, har man fortsatt etterslep i forhold tilmålsetningen. D i s s e m e d l e m m e r viser også tilFNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannes-burg og den norske delegasjonens ønske om at den glo-bale andelen av fornybar energi skal øke til minst 15pst. og nye fornybare energikilder til 10 pst. innen2010. Selv om dette ikke fikk gjennomslag i Johannes-burg, må dette likevel forplikte Norge til å følge oppnasjonalt. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at deter nødvendig å styrke innsatsen for omlegging av ener-gibruk og energiproduksjon. Regjeringens forslag tildette formålet gir ingen reell økning og d i s s e m e d -l e m m e r viser derfor til Arbeiderpartiets alternativebudsjettforslag om å øke bevilgningene til dette formå-let med 20 mill. kroner. Slik vil nivået også bli omtrentpå linje med det stortingsflertallet vedtok ved behand-lingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energimeldin-gen, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000).

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Norge ikkelenger er selvforsynt med elektrisk kraft i et normalår,og at effektsituasjonen i kraftverk og overføringsnett iperioder er kritisk. Det er derfor behov for å tilføre mer

kraft på markedet, utover den vedtatte satsingen på nyfornybar energi. Det vil blant annet være behov for åforsterke overføringsnettet, spesielt de såkalte flaske-halsene. D i s s e m e d l e m m e r er derfor forundretover at regjeringspartiene i budsjettforliket med Frem-skrittspartiet reduserer bevilgningene til forskning påCO

2

-frie gasskraftverk med 30 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r ser behovet for økt petrole-

umsforskning og støtter økte bevilgninger til dette for-målet. En enda bedre miljøvennlig produksjon og øktutvinningsgrad på sokkelen må prioriteres.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , Ø y v i n d K o r s b e r g o g Ø y v i n dV a k s d a l , ser på energi som en hvilken som helstannen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i mar-kedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som tilenhver tid kjøper energien i markedet, uten noen inn-blanding fra det offentliges side.

D i s s e m e d l e m m e r mener at man i langt størregrad enn i dag må utnytte våre muligheter som energi-stormakt ved å legge forholdene til rette for at landetsinnbyggere og næringsliv skal få rikelig tilgang tilenergi til en fornuftig pris.

D i s s e m e d l e m m e r mener det skal være fri kon-kurranse mellom de forskjellige former for energibæ-rere, uten noen form for subsidiering. D i s s e m e d -l e m m e r vil heller ikke bruke av skattebetalernespenger til andre tiltak som har som målsetting å endreenergiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgiftersom virkemiddel for å endre eller redusere forbruket.Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltesøkonomiske gevinst.

D i s s e m e d l e m m e r tar avstand fra den mytensom er skapt om at man i Norge sløser med energi.Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikkehar større energiforbruk i husholdninger enn andreland vi normalt sammenligner oss med. Det er i dagingen mangel på energi i Norge, men mangel på poli-tisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme ener-giressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalårhar underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høyepriser for kundene, og underskuddet må dekkes gjen-nom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjerne-kraftverk. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å øke kraft-produksjonen, og mener det fortsatt er muligheter formiljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bru-ken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstårkonflikter av miljømessig art vil d i s s e m e d l e m -m e r sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidli-gere blir lyttet til.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge som energi-nasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassres-surser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduk-sjon. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor leggeforholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands,og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme tilStortinget med en helhetlig strategi for innenlands brukav naturgass. D i s s e m e d l e m m e r vil også gi øko-


9

nomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass,og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover, væresvært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktigat vi hele tiden fokuserer på denne næringens ramme-betingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet,slik at næringen står bedre rustet også ved et eventueltfall i oljeprisen.

D i s s e m e d l e m m e r vil som tidligere arbeide forå redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidigsom vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystemsom i større grad fordeler både oppsider og nedsider,noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelenogså ved lavere oljepriser.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært oger meget bra og har betydelig positive ringvirkningerfor næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor leggestil rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- ogkompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp.

Forholdene er nå bedre lagt til rette for større mangfoldpå sokkelen, men det bør utredes skatteincentiver for ågjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom. Det må itillegg sørges for at oljeindustrien gis tilgang på nyeprospektive arealer, også i nordområdene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til dagens budsjettbe-handlingssystem i Stortinget og det faktum at faginn-stillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innensitt fagfelt. Under dette systemet finner d i s s e m e d -l e m m e r det vanskelig å fremme Fremskrittspartietsalternative budsjettforslag, som baserer seg på enramme som er 516,600 mill. kroner lavere enn denforeslåtte rammen for rammeområde 12. På bakgrunnav budsjettavtalen med regjeringspartiene leggerd i s s e m e d l e m m e r heller ikke frem et alternativttallbudsjett innenfor Stortingets vedtatte rammer. For åsynliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer, hard i s s e m e d l e m m e r likevel valgt å legge inn sitt pri-mære budsjettforslag i sine generelle merknader.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring eri forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Kap. Post MerknadEndring i

1 000 kroner

1800 1 Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse, og reduserer "Driftsutgifter" med 6 mill. kroner. -6 000

1800 21 Departementet må i større grad bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår, og "Spesielle driftsutgifter" kuttes med 5 mill. kroner. -5 000

1800 70 Internasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men er først og fremst selska-penes eget ansvar. Posten reduseres med 12 mill kroner. -12 000

1800 11 Drift av Norsk Oljemuseum skal ikke være en statlig oppgave og posten kuttes der-for i sin helhet. -3 000

1800 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet sees på som svært lite hensikts-messig, og posten kuttes derfor i sin helhet. -8 100

1810 1 "Driftsutgifter" reduseres med 5 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester. -5 000

1810 45 Det er tilstrekkelig med 5,5 mill kroner til utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og posten foreslås kuttet med 1 mill. kroner. -1 000

1820 1 Det foreslås en reduksjon av "Driftsutgifter" på 10 mill. kroner, og forutsettes at det gjennomføres effektiviseringstiltak. -10 000

1820 21 "Spesielle driftsutgifter" foreslås kuttet med 1 mill. kroner, og kuttet forutsettes tatt på museumsvirksomheten -1 000

1820 22 Sikring og miljøtiltak i vassdrag kuttes med 2 mill. kroner, men forutsetter at dette ikke går utover programmet for økt sikkerhet mot leirskred. -2 000

1820 73 Det er store prisforskjeller for nettleie. Fra og med år 2000 ble det innført en ord-ning for direkte reduksjon av overføringstariffene til sluttbruker i områder med høyest overføringskostnad. Frp har tidligere har fremmet forslag om en full gjen-nomgang av nettariffene. Så lenge dagens ordning med nettariffering oppretthol-des bør utjevningsordningen formes slik at prisene blir mer lik for sluttbruker. Til-skuddet foreslås øket med 20 mill. kroner. +20 000

1825 50 Energifondet får bevilgninger over budsjett og gjennom påslaget i nettariffen. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra å bruke skattebetalernes penger på å subsi-diere energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Det vises til merknader i innstillingen og posten kuttes med 253 mill. kroner. -253 000

1825 73 Produksjonsstøtte for vindkraft kuttes i sin helhet, da Frp ønsker fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak fra det offentlige. -14 000

10


D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene og slutter seg til Regjeringens bud-sjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r

henviser for øvrigtil sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerk-nad.

1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , H a l l g e i r H L a n g e l a n d o gK i r s t i W e l a n d e r , mener at budsjettet for 2003 børinnlede en ny retning for norsk energipolitikk, og deforeslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette.Bakgrunnen for dette er Norges unike stilling i verden,samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøpro-blemene. Norges største bidrag til dette innenenergiområdet må være redusert oljeog gassproduk-sjon og en stans i leteaktivitet etter nye oljeog gassfelt,økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare ener-gikilder, energieffektivitet og energisparing.

Hovedendringene som d i s s e m e d l e m m e r fore-slår for å starte denne omleggingen er:

– Forbruksavgiften på elektrisitet økes og avgiftenpå fyringsolje økes tilsvarende som incentiv forENØK og omlegging av varmeforsyningen.

– Betydelig mer midler til satsing på nye fornybareenergikilder gjennom ENOVA.

– Målrettet satsing på bioenergi over Landbruksde-partementets budsjett.

– Offensiv konvertering fra oppvarming med fossileenergikilder og elektrisitet til oppvarming med nyefornybare energikilder

– Arbeid med en nasjonal utbyggingsplan for vind-kraft bør igangsettes

– Statens andel i oljeinvesteringer bør kuttes betyde-lig

– Statens bidrag til letevirksomhet fjernes i sin helhetfor 2003

– I energiforskningen bør hovedinnretningen ompri-oriteres fra petroleumsforskning til forskning på nyfornybar energi og ENØK.

D i s s e m e d l e m m e r vil redusere utgiftene tilleting etter olje og utbygging av nye oljeog gassfelt,samtidig som investeringene i nye fornybare energikil-der, forskning og utdanning bør øke betydelig. Pådenne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fraen økonomi basert på fossile energikilder, til en grønnøkonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.D i s s e m e d l e m m e r går imot å åpne de sårbarenordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt utifra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langsnorskekysten og økologien i Barentshavet.

Framtidens energikilder er fornybare. Norge bør økesatsingen på nye, fornybare energikilder som vindkraft,bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye, fornybareenergikilder kjennetegnes ved at de ikke fører tilutslipp av farlige klimagasser, og har mindre belastnin-ger på miljøet enn andre energikilder.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitik-ken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å haflere ben å stå på. Det er også fornuftig nærings-politikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologivokser kraftig, og etter d i s s e m e d l e m m e r smening er det sentralt at Norge forbereder seg på envirkelighet der olje og gass kan komme til å spille enlangt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for atd i s s e m e d l e m m e r går inn for en kraftig økning ibevilgningene til energiforskning, og imot fortsatt sat-sing på introduksjon av naturgass.

En naturlig forlengelse av dette synet er at d i s s em e d l e m m e r ikke går inn for en fortsatt vekst i bru-ken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurserpå norsk sokkel. Dette er midler som både trengs andresteder, og som fra et fremtidsrettet og miljøorientertstandpunkt ikke kan forsvares. Etter d i s s e m e d -l e m m e r s syn bør disse midlene heller anvendes til åfinne gode og bærekraftige energialternativer.

Regjeringens målsetning er at det innen 2010 skal hakommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og

1825 74 Det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands, blant annet ved å ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infra-struktur for naturgass. Posten økes derfor med 41 mill. kroner. +41 000

1830 21 Viser til begrunnelsen nedenfor, og kutter "Spesielle driftsutgifter" med 9,5 mill. kroner -9 500

1830 50 Fremskrittspartiet fremmer i denne innstillingen forslag om å opprette ett energiog petroleumsforskningsfond, som vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen. De foreslåtte bevilgninger til forskning kuttes som følge av dette totalt med 245 mill. kroner, og det gjenstår 35 mill. kroner som er forutsatt brukt i overgangsfasen til et fond er på plass. -245 000

1830 70 Viser til begrunnelsen ovenfor, og kutter "Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak" med 3 mill. kroner -3 000


1 000 kroner


11

3 TWh ny vindkraft. Dette er ingen ambisiøs mål-setning. Til sammenlikning øker det svenske forbruketav bioenergi med 4 TWh hvert eneste år.

Økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjø-rende tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser skalreduseres. De samlede utslippene av klimagasser iNorge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, ogforventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010,dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventedeøkningen skyldes i hovedsak økte CO

2

-utslipp frapetroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke det uheldige faktumat Snøhvit-gasskraftverk skal slippe ut 860 000 tonnCO

2

, noe som øker Norges CO

2

-utslipp med 2 pst. D i s s e m e d l e m m e r har fremmet forslag om en

handlingsplan for konvertering fra oppvarming medfossile energikilder til oppvarming med fornybareenergikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005,50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012.

Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingentil nye fornybare alternativer, vil bety reduksjon på3,72 mill. tonn av den farlige klimagassen CO

2

, noesom tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassut-slippene.

Energiforsyningen i Norge har frem til i dag værtpreget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon avvannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvorflere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av

sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutset-ning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer flek-sibelt varmemarked i Norge.

Produsenter av vindkraft mottar i dag et produksjons-tilskudd tilsvarende halvparten av forbruksavgiften påelektrisk strøm. D i s s e m e d l e m m e r ønsker atdenne støtteordningen skal gjøres teknologinøytral, oggjelde alle nye fornybare energikilder, både elektrisitetog varmeprodusenter. En slik ordning vil sikre lik tek-nologikonkurranse mellom aktørene om hvem som kanutløse produksjonsstøtten.

I Norge har ENOVA ansvaret for utvikling av nye for-nybare energikilder og energisparing. Regjeringen haravsatt 490 mill. kroner til ENOVA for 2003. Dette erfor lite til å sikre at målene om 4 TWh fornybar varmeog 3 TWh vindkraft innen 2010 nås. Grunnfinan-sieringen til ENOVA kommer av et påslag på netttarif-fen på 0,3 øre/kWh. Dette utgjør ca. 200 mill. kroner.For å bedre mulighetene til å fremme nye fornybareenergikilder i Norge foreslår d i s s e m e d l e m m e r åøke påslaget på nett-tariffen til 0,6 øre. I tillegg vild i s s e m e d l e m m e r øke bevilgningene til ENOVAover statsbudsjettet med 69 mill. kroner. I tillegg er deten egen pott på 2 mill. kroner til en utbyggingsplan forvindkraft. Dette vil gi til sammen 271 mill. kroner mertil ENØK og nye fornybare energikilder gjennomENOVA i 2003.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 SV

U t g i f t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

1800 Olje- og energidepartementet

1 Driftsutgifter 103 000 88 000(-15 000)

21 Spesielle driftsutgifter 24 430 16 430(-8 000)

70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten 16 000 8 000(-8 000)

71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum 3 000 4 000(+1 000)

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)

1 Driftsutgifter 254 100 234 100(-20 000)

21 Spesielle driftsutgifter 67 000 70 000(+3 000)

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)

1 Driftsutgifter 227 900 215 400(-12 500)


23 Utbyggingsplaner for vindkraft i Norge 0 2 000(+2 000)

70 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg 1 000 2 000(+1 000)

73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 10 000 70 000(+60 000)

12


1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t ,I n g e r S . E n g e r , vil påpeke at for å kunne nå kli-mamålene, er det nødvendig å sette fart i overgangen tilmer miljøvennlig energibruk. Senterpartiet ønsker der-for en sterkere satsing på ny fornybar energi enn detRegjeringen har foreslått i sitt budsjett. Samtidig vilpartiet redusere utvinningstempoet for olje og gass pånorsk sokkel. Redusert oljeog gassutvinning vil væreet viktig bidrag til å redusere CO

2

-utslippene.

D e t t e m e d l e m vil ha raskere overgang til oppvar-ming med vannbåren varme og derigjennom økt brukav bioenergi, jordvarme, solvarme, spillvarme fraindustriproduksjon og avfallsforbrenning eller andrefornybare energikilder. Det er nødvendig å gi støtte tilinvesteringene, slik at det blir overkommelig økono-misk å velge slik oppvarming i boliger og offentligebygg.

I forslaget til statsbudsjett viderefører Regjeringanivået på bevilgningene til ny fornybar energi på omlag samme nivå som i 2002. Senterpartiet vil styrke

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

50 Overføring til Energifondet 279 000 1 229 000(+950 000)

60 Nasjonal Agenda 21 0 300 000(+300 000)

70 Klimaforskning 0 886 500(+886 500)

71 Bioenergiselskap 0 500 000(+500 000)

72 Riksvegferger 0 200 000(+200 000)

74 Naturgass 19 000 0(-19 000)

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)

50 Norges forskningsråd 280 000 880 000(+600 000)

2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums-virksomheten (jf. kap. 5440)

30 Investeringer 15 100 000 13 181 000(-1 919 000)

50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond 700 000 600 000(-100 000)

2443 Petoro AS

70 Administrasjon 230 000 200 000(-30 000)

Sum utgifter rammeområde 12 17 680 680 19 057 680(+1 377 000)

I n n t e k t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)

1 Gebyr- og avgiftsinntekter 2 500 5 500(+3 000)

3 Refusjon av tilsynsutgifter 56 500 59 500(+3 000)


24 Driftsresultat: 54 800 000 56 200 000(+1 400 000)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter -1 400 000 0(+1 400 000)

Sum inntekter rammeområde 12 77 687 800 79 093 800(+1 406 000)

Sum netto rammeområde 12 -60 007 120 -60 036 120(-29 000)

Sum rammeområde 12 - rammevedtak 29 000 0



13

denne satsinga med 320 mill. kroner som skal brukesgjennom Enova og til energiforskning gjennom Forsk-ningsrådet.

D e t t e m e d l e m vil styrke satsingen på naturgassmed 16 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er riktig å redusere for-skjeller i overføringstariffene som følge av naturgitteforhold. Senterpartiet foreslår å øke satsinga fra 10mill. kroner til 30 mill. kroner i forhold til forslaget fraRegjeringa. Ved en større bevilgning får flere husstan-der med urimelig høy nettleie nytte av ordninga.

D e t t e m e d l e m vil påpeke at staten må opptrelangsiktig og ansvarlig som eier av Statnett, og selska-pet må sitte igjen med midler til nødvendige investerin-ger.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet har værtimot utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet av mil-jøhensyn. Partiet vil trekke inn SDØE sin andel avinvesteringsmidlene i dette feltet som er på 1 400 mill.kroner.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenligna med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett-kapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ned-enfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter segtil forslagene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 175,530 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Dette eren økning på 9,2 pst. i forhold til 2002.

Ny post 72 Investeringsfond for klimatiltak i Øster-sjøområdet er opprettet for utprøving av Kyoto-meka-nismene i Østersjøregionen.

K o m i t e e n

har merket seg at departementet er opp-tatt av et forutsigbart og stabilt oljemarked, og at dettevil bidra til å sikre et jevnt aktivitetsnivå på norsk kon-tinentalsokkel.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,

har merket seg atdepartementet vil arbeide videre for å legge forholdene

Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Sp



73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 10 000 30 000(+20 000)

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

50 Overføring til Energifondet 279 000 549 000(+270 000)

74 Naturgass 19 000 35 000(+16 000)

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)

50 Norges forskningsråd 280 000 330 000(+50 000)


30 Investeringer 15 100 000 13 700 000(-1 400 000)

2443 Petoro AS

70 Administrasjon 230 000 210 000(-20 000)

Sum utgifter rammeområde 12 17 680 680 16 616 680(-1 064 000)


Sum inntekter rammeområde 12 77 687 800 77 687 800(0)

Sum netto rammeområde 12 -60 007 120 -61 071 120(-1 064 000)

Sum rammeområde 12 – rammevedtak 29 000 -1 035 000

14


til rette for at industrien skal ha mest mulig jevn tilgangpå prospektivt areal, og at departementet vil effektivi-sere tildelingen av nye utvinningstillatelser i modneleteområder, samtidig som industrien vil bli invitert tilen dialog om utforskning av allerede tildelt areal, og aten i tillegg vil vurdere erfaringene fra 17. konsesjons-runde som bakgrunn for fremtidige runder i umodneområder. F l e r t a l l e t

slutter seg til departementetsmålsetting om å sikre ressursforvaltningen gjennomforsvarlig og effektiv utbygging og drift av våre petro-leumsressurser.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraFremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen fore-slår å bevilge 8,1 mill. kroner til et investeringsfond forklimatiltak i Østersjøområdet, og forutsetter at denresterende norske andelen bevilges i 2004. D e t t ef l e r t a l l e t viser til at forslaget om å etablere et prøve-område for Kyoto-mekanismene i Østersjøområdet blereist i Nordisk Råd og er en del av BASREC-samarbei-det. Det vises i den forbindelse til kommunikéet somble undertegnet på energiministermøtet i Vilnius inovember 2002, og d e t t e f l e r t a l l e t mener det er avstor betydning at arbeidet kommer i gang snarest.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , mener vi står overfor en alvorlig svekkelse avnorsk industri og annen konkurranseutsatt virksomhet,og at denne situasjonen må møtes med en langt meroffensiv politikk for arbeid og verdiskapning enn detRegjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. F l e r -t a l l e t har merket seg situasjonen som har oppstått vedat viktige oppdrag i oljesektoren har gått til utenland-ske verft. Aker Kværner Egersund tapte tidligere i åranbudet på et viktig oppdrag for Statoil. Oppdraget,som gikk til det spanske verftet Dragados Offshore,ville bidratt til å opprettholde aktiviteten ved bedriftenslik at de ville unngått oppsigelser av 140. Prisforskjel-len mellom Aker Kværner Egersunds tilbud og Draga-dos Offshores tilbud er oppsiktsvekkende stor, tilsva-rende om lag 40 pst. F l e r t a l l e t mener derfor atRegjeringen bør ta initiativ til å undersøke hva som lig-ger til grunn for de store prisforskjellene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at konkurranseev-nen til norsk offshoreverkstedsindustri er utsatt, noebl.a. situasjonen ved Aker Kværner Egersund ASbekrefter. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å sikrenorsk konkurranseutsatt industri, og mener at stramhe-ten i det fremlagte statsbudsjettet generelt er et riktigvirkemiddel i så henseende. Der er allikevel indikasjo-ner på at norske offshoreverksteder har spesielle utfor-dringer, blant annet som følge av omfanget av leteakti-vitet på egen sokkel. D i s s e m e d l e m m e r menerderfor at det vil være nyttig å få en gjennomgang avkonkurransesituasjonen for norsk offshore-rettet verk-stedindustri og slutter seg til forslaget.

K o m i t e e n foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situ-asjonen i norsk offshore-rettet verkstedindustri oggjennomgå konkurransesituasjonen for denne indus-trien i forhold til andre EØS-land, og melde tilbakedette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for2003."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at deter nødvendig med et sterkere fokus på hvordan EØS-avtalen faktisk fratar Norge styringen over egne natur-ressurser, samt styringen av f.eks. oppdrag til verfts- ogleverandørindustri. Det har bl.a. vært flere saker hvordet ser ut til at norsk verftsindustri taper i kampen omoppdrag, på grunn av EUs tilrettelegging for å skaffeegen industri oppdrag. Kværner Egersunds tap overforDragados er et slikt eksempel, med det delprivatiserteStatoil som oppdragsgiver. D i s s e m e d l e m m e rmener derfor det er nødvendig med en grundig gjen-nomgang av hvordan forholdene rundt kontraktstilde-ling, prising og regelverk faktisk fungerer, og hvordanEØS-avtalen evt. slår negativt ut for norsk verftsindus-tri.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om EØS-avtalenreduserer muligheten for norsk verftsindustri til å fåoppdrag på grunn av begrensninger i Norges virkemid-delbruk i forhold til enkelte EU-lands virkemiddel-bruk, og legge dette fram for Stortinget i Revidertnasjonalbudsjett for 2003."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sosialistisk Ven-streparti og Senterpartiet gikk imot en privatisering avStatoil, og når vi ser hvordan selskapet nå velger bortnorsk industri, er det tydelig at det samfunnsansvar viønsket selskapet skulle ha, nå er svekket av privatise-ringen.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn ikkegi noen fullmakt til å overskride post 21, og går derformot forslag vedtak III, "Fullmakt til overskridelse", jf.St.prp. nr. 1 (2002-2003) Olje- og energidepartemen-tet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettfor-slag. D i s s e m e d l e m m e r

henviser for øvrig til sittalternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t

viser til at deter nødvendig med styring av aktiviteten på norsk kon-tinentalsokkel, og at oljeog gassproduksjonsraten måreduseres av hensyn til nasjonens verdiskapning, rett-ferdig fordeling av naturressursuttaket og miljøet.D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig å vur-dere både utviklingsscenarier og politiske grep for ågjennomføre dette.


15

I spørsmålet om internasjonalisering av petroleums-virksomheten, har d i s s e m e d l e m m e r vært opptattav å styrke PETRADs virksomhet, med tanke på at detkunne bidra til at nasjoner i NORADs arbeidsfelt fikkassistanse til å utvikle egen industri på egne premisser.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor advare mot at inter-nasjonaliseringen nå i sterkere grad kun ser ut til å pri-oritere norskbaserte selskapers interesser. D i s s em e d l e m m e r mener det bør foretas en ny gjennom-gang av denne problematikken med tanke på å opprett-holde PETRADs opprinnelige målsettinger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til det betydelige nega-tive fokus som har vært på norske selskapers opptredeni enkelte stater. Påstander om korrupsjon og hemme-lige avtaler for å komme inn og opprettholde aktivitet ienkelte land, er ikke gunstig for selskapenes om-dømme. Ved at Norge fortsatt har store statlige eieran-

deler kan dette til en viss grad styres. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker en vurdering av denne styringsmulig-heten, og ber Regjeringen om å komme tilbake til dettei forbindelse med revidert budsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det nasjonale oljemuseet iStavanger ikke er selvfinansierende, og at det på grunnav dets nasjonale opplysningsoppgaver ikke er et mål iseg selv, og foreslår derfor å styrke tilskuddet med 1mill. kroner.

I samsvar med profilen om redusert tempo, langsik-tighet og miljø og klimapolitiske hensyn i oljeog gass-politikken, foreslår d i s s e m e d l e m m e r å reduseredriftsutgifter og internasjonalisering med 30 mill. kro-ner slik at kap. 1800 bevilges med 145,530 mill. kro-ner.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilg-ning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold tilRegjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 327,600 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, som er en økning på 3,5 pst. i forholdtil 2002.

K o m i t e e n

har merket seg Oljedirektoratets hoved-mål om å bidra til å skape størst mulige verdier forsamfunnet fra oljeog gassvirksomheten med forank-ring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.K o m i t e e n ser positivt på at Oljedirektoratets priori-teringer mht. sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltnings-området tar utgangspunkt i den analyse som er foretatti St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikker-het i petroleumsvirksomheten, og Stortingets behand-ling av denne.

K o m i t e e n viser til Innst. S. nr. 169 (2001-2002) ogde klare føringer som gis om økt fokus på helse, miljøog sikkerhet (HMS).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , slutter seg til dette. Konsekvensen av dette måimidlertid være å styrke kontroll- og tilsynsfunksjo-nene. Nye dødsulykker og nesten-ulykker bekrefterdette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i foreslår derfor å styrke denne funk-sjonen med 3 mill. kroner, som salderes med økt refu-sjon på tilsynsutgifter (kap. 4810). I samsvar med redu-sert letevirksomhet, samt et mer miljøvennligutvinningstempo, reduseres driftsutgiftene, slik at kap.1810 bevilges med 310,600 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettfor-slag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrig til sittalternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

Kap. Post Formål:St.prp. nr. 1

H, FrP og KrF Ap SV Sp

1800 Olje- og energidepartementet .......... 175 530 175 530 175 530 145 530(-30 000)

175 530

1 Driftsutgifter ....................................... 103 000 103 000 103 000 88 000(-15 000)

103 000

21 Spesielle driftsutgifter ........................ 24 430 24 430 24 430 16 430(-8 000)

24 430

22 Beredskapslagre for drivstoff ............. 21 000 21 000 21 000 21 000 21 00070 Internasjonalisering av petroleums-

virksomheten16 000 16 000 16 000 8 000

(-8 000)16 000

71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ......... 3 000 3 000 3 000 4 000(+1 000)

3 000

72 ny Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet..................................

8 100 8 100 8 100 8 100 8 100

16 Budsjett-innst. S. nr. 9 – 2002-2003

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringensforslag (i 1000 kr)

Kap. 4810 OljedirektoratetDet budsjetteres med 99,000 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 1,8 pst. i for-hold til 2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til forslag om å redusere tem-poet i oljeog gassvirksomheten, samt behovet for åøke tilsyns- og kontrollvirksomheten på norsk sokkel(jf. kap. 1810).

Kap. 4810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringensforslag (i 1000 kr)

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektoratDet foreslås bevilget 354,250 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en økning på 8,4 pst. i forholdtil 2002.

Den foreslåtte økningen på post 1 Driftsutgifter skyl-des blant annet implementering av EUs vanndirektiv ogoppfølgingen av nasjonale strategier for bruk av gassinnenlands. Ny post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold foreslås i sin helhet bevilget til oppgrade-ring av det hydrologiske stasjonsnettet i 2003.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Sosialistisk Venstreparti, viser til at både energi- ogeffektbalansen i Norden blir stadig strammere. Norge harunderskudd på kraftbalansen i år med normal nedbør.

K o m i t e e n viser til at dette krever en nøye overvå-king av situasjonen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at detogså er viktig at NVE kan bidra til omlegginger avenergiproduksjonen og av energiforbruket, slik at vikan møte disse utfordringene på en aktiv måte.

K o m i t e e n ønsker at arbeidet for å redusere for-skjeller i overføringstariffene skal fortsette.

En samlet k o m i t é ønsker å øke tilskuddet til utjev-ning av overføringstariffene i 2003.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , viser til at oljeog energiminister Steensnæs iStortingets muntlige spørretime 16. oktober 2002 safølgende:

"Men fra vår (regjeringens) side ser vi ikke at situa-sjonen ligger slik an at vi skulle gå mot de høye øknin-



1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) ............ 327 600 327 600 327 600 310 600(-17 000)

327 600

1 Driftsutgifter............................................ 254 100 254 100 254 100 234 100(-20 000)

254 100

21 Spesielle driftsutgifter ............................. 67 000 67 000 67 000 70 000(+ 3 000)

67 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500



4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) ............ 99 000 99 000 99 000 105 000(+6 000)

99 000

1 Gebyr- og avgiftsinntekter ...................... 2 500 2 500 2 500 5 500(+3 000)

2 500

2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ...... 32 000 32 000 32 000 32 000 32 0003 Refusjon av tilsynsutgifter ..................... 56 500 56 500 56 500 59 500

(+3 000)56 500

4 Salg av undersøkelsesmateriale............... 2 500 2 500 2 500 2 500 2 5006 Ymse inntekter ........................................ 2 000 2 000 2 000 2 000 2 0008 Inntekter barnehage................................. 3 500 3 500 3 500 3 500 3 500

Budsjett-innst. S. nr. 9 – 2002-2003 17

gene som er indikert, f.eks. på 30 pst. Det kan væreverdt å merke seg at prisene på Konkurransetilsynets"10 på topp"-liste for uke 42 i år er betydelig lavere enntilsvarende "10 på topp"-liste ifjor. Vi ligger altså frem-deles gunstig an, selv om vi i tiden fremover må regnemed noe økning i kraftprisene. (…)

Regjeringen legger ikke opp til at vi skal ha betydeligøkning i strømprisene."

F l e r t a l l e t viser til at strømprisen etter dette harsteget med opp mot 100 pst., noe som må tilsi at Regje-ringen ikke har en tilstrekkelig oversikt over kraftsitu-asjonen. Det er også lite som tyder på at situasjonenskal bli bedre i nær framtid. F l e r t a l l e t mener situa-sjonen viser at det er behov for en mer offensiv energi-politikk, og dette krever handling og vedtak nå for åforebygge at situasjonen blir ytterligere forverret ogpermanent.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil i denne sammenheng vise til flere forslag somer fremmet av Arbeiderpartiet i denne innstillingen, tilflere forslag som Arbeiderpartiet fremmet sammenmed andre i forbindelse med behandling av klimamel-dingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002), som regjerings-partiene og flertallet stemte imot, og til forslag omtoveiskommunikasjon i Dokument nr. 8:139 (2001-2002) fra Sylvia Brustad.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , mener at man forbudsjettåret 2003 må øke bevilgningene på kap. 1820post 73 med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at pris-forskjellene på overføringstariffene kan være på fleretusen kroner for privatkundene, og finner dette uaksep-tabelt. Inntil Regjeringen har lagt fram saken om utjev-ning av nettariffene, er det nødvendig å styrke post 73,slik et flertall har krevd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i foreslår å styrke post 73 med 60 mill.kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 73 med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n ser positivt på at det fra 2003 skal eta-bleres en permanent museums- og kulturminneordningsom skal formidle historie og ta vare på kulturminnertilknytta norsk vassdrags- og energisektor.

K o m i t e e n viser til det viktige restaureringsarbei-det som pågår ved Norsk Vasskraft- og Industristadmu-seum Tyssedal (NIVM). K o m i t e e n er opptatt av atdet nå ikke blir fordyrende opphold i dette arbeidet, ogber om at NIVM blir prioritert ved tildeling av midler.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, har merket seg og er positiv til atdet under post 21 øremerkes midler til museums- ogkulturminnerelatert virksomhet innenfor energi- ogvassdragssektoren gjennom museumsfaglig dokumen-tasjon og formidling ved to nasjonale museer. F l e r -t a l l e t mener Norsk Skogbruksmuseum på Elverumog Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tyssedalnaturlig peker seg ut.

F l e r t a l l e t er også positiv til at ordningen skaladministreres av NVE, men samtidig slik at størstede-len av midlene kanaliseres til virksomhet ved de tonevnte museer og til ivaretakelse av sektorens kultur-minner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettfor-slag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrig til sittalternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at avsetningen på post 21Museums- og kulturminnetiltak er for lav, og øker pos-ten med 5 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til de mål som er sattfor å øke vindkraft-produksjonen, og det manglendesamsvar det synes å være med avsatte midler. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor ny post Utbyggingsplanfor vindkraft i Norge bevilget med 2 mill. kroner til åstarte planarbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den omorganiseringsom ble foretatt i forbindelse med etableringen avENOVA, og kan på denne bakgrunn ikke akseptere atlønns- og driftsutgiftene i NVE økes. D i s s e m e d -l e m m e r reduserer derfor post 1 driftsutgifter med12,5 mill. kroner.

NETT-TARIFFERING, JF. DEL III I ST.PRP. 1 (2002-2003) OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

K o m i t e e n viser til romertallsvedtak I i Innst. S. nr.83 (2001-2002) om gjennomgang av Statnetts SFsorganisering og oppgaver. Komiteen ba i denne sam-menheng Regjeringen om å legge frem en sak for Stor-tinget om ulike modeller for nett-tariffering.

K o m i t e e n vil videre peke på at det i dag finnesstore prisforskjeller når det gjelder nettleie. Regjerin-gen viser i budsjettet til at det i 2002 er en prisforskjellfra laveste overføringstariff på 14,5 øre/kWh, til høy-este tariff på 43,2 øre/kWh. Fra og med år 2000 ble detinnført en ordning for direkte reduksjon av overfø-ringstariffene til sluttbruker i områder av landet medhøyest overføringskostnad, denne utjevningsordningener i dag på 10 mill. kroner.

K o m i t e e n vil peke på at dersom en forutsetter atdagens ordning med nett-tariffering blir opprettholdt,bør utjevningsordningen formes slik at prisene blir merlik for sluttbruker.

K o m i t e e n vil i denne sammenheng vise til Innst.S. nr. 122 (1999-2000) der flertallet i komiteen, alle


unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, uttalte føl-gende:

"Flertallet legger vekt på distriktshensyn i kraftover-føringen. Det gjelder både å sikre fordelene ved kraft-forbruk i nærheten av kraftproduksjonen og utjevningav overføringstariffene mellom områder med uliktbefolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold. Detlegges vekt på å ha en strømforsyning for fastboendeog næringsvirksomhet med tilfredsstillende leverings-kvalitet over hele landet."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , kan gjennom budsjettforslaget ikke se at Regje-ringen har fulgt opp Stortingets ønske om å fremme ensak om ulike modeller for nett-tariffering. Regjeringenskriver også under prinsipper for tariffering at:

"Videre bør det legges vekt på at systemet skal væreenkelt, forståelig og gjennomsiktig."

F l e r t a l l e t forutsetter at dette vil bli fulgt opp i detvidere arbeidet angående tariffering fra Regjeringens side.

Med dette som bakgrunn har f l e r t a l l e t kommet tilat en ikke ønsker å behandle saken angående nett-tarif-fering på det nåværende tidspunkt, og vil med foran-nevnte argumentasjon fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 omå fremme en sak for Stortinget om ulike modeller fornett-tariffering som innebærer at:

1. Det skal utvikles modeller for prisutjevning pånettleie.

2. Det skal utvikles modeller for tariffering som erenkle og robuste mot forandringer."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003), og foreslår at vedlegg III, 6, "Nettariffering" iproposisjonen, tas ut av budsjettbehandlingen ogbehandles som egen sak tidlig i 2003.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag tilbevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i for-hold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektoratDet budsjetteres med 73,000 mill. kroner på dette


Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 318,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, som er en reduksjon på 0,2 pst. i for-hold til 2002.

Den foreslåtte økningen på post 73 Produksjonsstøttetil vindkraft med 10,5 mill. kroner skyldes at nyeanlegg er satt i produksjon. Den foreslåtte reduksjonen

på post 74 Naturgass skyldes at midler foreslås forval-tet av Olje- og energidepartementet i påvente av stor-tingsbehandlingen av meldingen om innenlands brukav naturgass, jf. St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innen-lands bruk av naturgass mv. Det foreslås i denne sam-menheng en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. for-slag vedtak IV.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, mener framtidas energikilder erfornybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybareenergikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme ogbølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnesved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har

Kap. Post FormålSt.prp. nr. 1


1820 Norges vassdrags- og energidirektorat(jf. Kap. 4820 og 4829).........................

354 250 364 250(+10 000)

364 250(+10 000)

409 750(+55 500)

374 250(+ 20 000)

1 Driftsutgifter .......................................... 227 900 227 900 227 900 215 400(-12 500)

227 900

21 Spesielle driftsutgifter ........................... 51 900 51 900 51 900 56 900(+5 000)

51 900

22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag......... 54 850 54 850 54 850 54 850 54 85045 (ny) Større utstyrsanskaffelser og

vedlikehold ............................................6 000 6 000 6 000 6 000 6 000

70 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg . 1 000 1 000 1 000 2 000(+1 000)

1 000

73 Tilskudd til utjevning av overførings-tariffer ....................................................

10 000 20 000(+10 000)

20 000(+10 000)

70 000(+60 000)

30 000(+20 000)

75 Tilskudd til sikringstiltak ...................... 2 600 2 600 2 600 2 600 2 600(ny) Utbyggingsplan for vindkraft i Norge ... 0 0 0 2 000

(+2 000)0


mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder.Stortingets målsetning er at det innen 2010 skal hakommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3TWh ny vindkraft, og at energiforbruket skal avgrensesvesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til segselv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener at dette ikke er ambisiøse mål. Til sam-menlikning øker det svenske forbruket av bioenergimed 4 TWh hvert eneste år.

Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energi-kilde i Norden med en årlig varmeog kraftproduksjonpå ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bio-energi i året, og Danmark som har svært små skogres-surser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruketav bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensialefor økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsingpå bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettings-svake regioner i innlands-Norge.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil peke på at en økt satsing pånye fornybare energikilder er et viktig tiltak hvis utslip-pene av klimagasser skal reduseres i tråd med forplik-telsene i Kyoto-protokollen. De samlede utslippene avklimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Denforventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder ogfyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kanerstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring iNorge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Opp-varming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst.(4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene iNorge.

F l e r t a l l e t vil vise til at energiforsyningen i Norgefrem til i dag har vært preget av ensidig satsing på elek-trisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner forfleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilderkan benyttes. Økt bruk av nærvarme, sentralvarme ogfjernvarme er en forutsetning for å frigjøre elektriskkraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil peke på at framtidens energikilder er for-nybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybareenergikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme ogbølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnesved at de ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, oghar mindre belastninger på miljøet enn andre energikil-der.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitik-ken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å haflere ben å stå på. D i s s e m e d l e m m e r vil under-

streke at det må forskes på et bredt spekter av energi-bærere i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Deter også fornuftig næringspolitikk. Markedet for ny ogfornybar energiteknologi vokser kraftig.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Norges inn-sats under FNs toppmøte for bærekraftig utvikling iJohannesburg og ønsket om å få til forpliktelser ominnføring av minst 10 pst. ny fornybar energi innen2010. D i s s e m e d l e m m e r mener at selv om manikke oppnådde enighet om dette må Norge følge opphjemme med større satsing på dette området.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til atflere miljøorganisasjoner og store deler av energibran-sjen mener at inntil et marked for grønne sertifikater eretablert vil teknologinøytrale støtteordniger være mereffektive enn dagens støtteordninger for å få bygd utmer ny fornybar energi.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. S. nr. 122(1999-2000) og Stortingets målsetning om 4 TWhvannbåren varme, og mener det trengs en større satsingpå dette feltet, og at bioenergi må utgjøre en stor del avsatsingen. D i s s e m e d l e m m e r har merket segRegjeringens handlingsplan for vannbåren varme, somi realiteten bare inneholder tre forslag til regelendrin-ger hvorav ett skal vurderes. D i s s e m e d l e m m e rmener dette er altfor lite forpliktende og at det må enmer aktiv satsing til hvis Stortingets mål skal nås, ogvil derfor foreslå at det lages en mer konkret plan forøkt bruk av vannbåren varme og biobrensel.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for øktbruk av biobrensel og vannbåren varme der følgendelegges til grunn:

1. Innføring av et pliktige grønne sertifikater forvarme vurderes.

2. Inntil et eventuelt marked for grønne sertifikater eretablert, opprettes det en midlertidig og lik støtte-ordning til nye, fornybare energikilder.

3. Krav til energifleksible energiløsninger som f.eks.vannbåren varme i alle nye næringsbygg og nyeboligbygg over 1000 m2.

4. Handlingsplan for trinnvis konvertering av oljekje-ler og el-kjeler til mer fleksible energiløsninger ogmindre forurensende energikilder.

5. Tilskudd til bedrifter og husholdninger i småhus tilkjøp av anlegg for miljøvennlig vannbåren varmeog mer fleksible energiløsninger.

6. Nordisk samordning og erfaringsutveksling for åøke bruken av biobrensel.

7. Øke det norske uttaket av biobrensel.8. Økt satsing på FOU.9. Mer bruk av vannbåren varme, energifleksible løs-

ninger og effekt- og forbruksreduserende tiltak måinngå i energiplanene som skal implementeres iforskrift fra 2003."


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvordet i finansinnstillingen ble foreslått å øke bevilgnin-gene til kap. 1825 post 50 med 20 mill. kroner, jf. Bud-sjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

På sikt vil den beste og mest effektive ordningen forutbygging av ny fornybar energi være innføring av etmarked for pliktig grønne sertifikater. D i s s e m e d -l e m m e r vil gå inn for at det opprettes en slik ordning,og vil komme tilbake til det i forbindelse med behand-lingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlandsbruk av naturgass mv. D i s s e m e d l e m m e r foreslårderfor at det inntil et marked for pliktig grønt sertifikater på plass innføres en lik støtteordning til nye forny-bare energikilder.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , vil også peke påat den kraftforedlende industrien i Norge er den minstmiljøskadelige i verden. Dette skyldes strenge rense-krav, og at energikilden i hovedsak er vannkraft.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n t e r p a r -t i e t mener at et nasjonalt kvotesystem må ta hensyn tilat man ikke ønsker en nedbygging av industrien her ilandet, for så å bygge opp slik industri andre plasser iverden der rensekravene og energikildene er mer foru-rensende. En politikk som vil medføre en ensidig ned-bygging av norsk industri vil belaste miljøet globalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e tviser videre til at potensialet for energigjenvinning iden kraftforedlende industrien er stort, og fremmerderfor følgende forslag:

"Det utarbeides en samlet plan for energigjenvinningi industrien basert på kartlegging av de muligheter somer til stede for å kunne utnytte gjenvunnet energi nårindustrien, andre aktører og myndigheter inngår i etforpliktende samarbeid og at det innføres et langsiktigavgiftsfritak for gjenvunnet energi."

ENOVAK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjeringen Bon-devik II følger opp Stortingets vedtak vedrørendeSt.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken (jf.Innst. S. nr. 122 (1999-2000) og vedtak i Innst. S. nr.262 (1999-2000)) - med den målsetting at Norge innen2010 skal ha 4 TWh vannbåren varme basert på forny-bare energikilder og 3 TWh vindkraft, gjennom atENOVA SF får større handlingsrom, noe som legger tilrette for økt aktivitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil påpeke at det er nødvendig med en raskereovergang til mer miljøvennlig energibruk for å nå kli-

mamålsetningene. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor haen sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regje-ringen har foreslått i sitt budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evalu-eringen av ENOVA å få gjennomført en uavhengig ana-lyse av kapitalbehovet til ENOVA, gitt utløsningseffek-ten så langt og de mål Stortinget har satt foromleggingen av energimarkedet i Norge fram til2010."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at de midleneENOVA disponerer i dag har vist seg å være forknappe. ENOVA har mottatt søknader for langt høyerebeløp. Når det er så stor interesse for å øke bruken avny fornybar energi, mener d i s s e m e d l e m m e r atmyndighetene må følge opp og øke tilskuddsmidlene.

Det er nødvendig med økt utbredelse av vann- ogluftbåren varme for å kunne utnytte bioenergi, jord-varme, solvarme, spillvarme eller andre fornybareenergikilder. Skal det blir overkommelig økonomisk åvelge slik oppvarming i boliger og offentlige bygg, erdet nødvendig å gi støtte til investeringene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg at det foreslås bevilget 279mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet få til-ført midler gjennom påslaget i nettariffen. Fra 2002forvaltes disse midlene av Enova SF, som nå skal ta ini-tiativ til, og fremme, mer effektiv energibruk og pro-duksjon av ny fornybar energi, og gi økonomisk støttetil slike tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r mener at vi må ha fri konkur-ranse mellom de forskjellige energikildene da dettesikrer et fritt marked som kommer forbrukerne tilgode. D i s s e m e d l e m m e r tar sterk avstand fra åbruke skattebetalernes penger på å subsidiere energi-produksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk.D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse tilbehandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) hvor Frem-skrittspartiet gikk imot opprettelsen av en ny institu-sjon, og imot å velte kostnadene for dette over påbefolkningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi bori et land som nærmest flommer over av energi, men atdet dessverre har vært mangel på politisk handlekrafttil å ta i bruk mer av våre enorme energiressurser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil vise til forslag fra Sylvia Brustad om å leggetil rette for at strømkunder over hele landet får tilbudom toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strøm-leverandør og nettselskap, jf. Dokument nr. 8:139(2001-2002).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at ENOVA har fått ansvaretfor utvikling av nye fornybare energikilder og energi-sparing. D i s s e m e d l e m m e r mener at bevilg-ningene til ENOVA må økes gradvis gjennom øktpåslag i nettariffen. Påslaget i nettariffen må dobles i


2003 til 0,6 øre/kwh (utgjør 240 mill. kroner) og øke til2 øre fram til 2005. Dette vil styrke ENOVAs hand-lingsrom, i forhold til det økte ambisjonsnivået foromlegging av energiforbruket som tidligere er vedtattav Stortinget. Forutsigbare rammevilkår vil bidra til ågjøre langsiktige tiltak for el-sparing attraktive. D i s s em e d l e m m e r vil derfor be Olje- og energideparte-mentet om å endre forskriften for Energifondet for årealisere denne økningen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgnin-gene til ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag inettariffen. Påslaget i nettariffen må dobles i 2003 til0,6 øre/kwh, og øke til 2 øre fram til 2005."

D i s s e m e d l e m m e r vil i tillegg øke bevilgnin-gene til ENOVA over statsbudsjettet med 69 mill. kro-ner, for blant annet å øke satsingen på toveiskommuni-kasjon i strømnettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til forliket mellom regjerings-partiene og Fremskrittspartiet. D i s s e m e d l e m m e rvelger å holde ny fastsatt ramme, men ikke legge seg påden miljøfiendtlige politiske kursen forliket innebærer.D i s s e m e d l e m m e r ønsker med dette å illustrere atomleggingen fra en ensidig svart petroleumsøkonomitil en grønn kunnskapsøkonomi er fullt mulig innenforrammen og at med inndekningen som Sosialistisk Ven-streparti redegjør for i sitt alternative budsjett vil enbetydelig satsing på nye fornybare energikilder, ener-gisparing og nye energiarbeidsplasser være realistisk.

Med dette som bakgrunn foreslår d i s s e m e d l e m -m e r å øke satsingen på utvikling av ny miljø- og ener-giteknologi, samt å starte arbeidet med å etablere etinternasjonalt senter for klimarelatert forskning.D i s s e m e d l e m m e r foreslår at det foreløpig settesav 886,5 mill. kroner til formålet under kap. 1825 post70 (ny post som, Internasjonalt senter for klimarelatertforskning), hvorav 800 mill. kroner plasseres i fond,inntil det er fremmet en egen sak om disponeringen.

Videre påpeker d i s s e m e d l e m m e r at ENOVA erunderfinansiert i forhold til målene om energiomleg-ging som er satt av Stortinget. D i s s e m e d l e m m e runderstreker at disse målene på ingen måte er tilstrek-kelige sett i forhold til Norges behov for omlegging avenergimarkedet. Med dette som bakgrunn øker d i s s em e d l e m m e r overføringen til Energifondet underkap. 1825 post 50 med 950 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er et stort u-utløst bioenergipotensial i Norge og at en stor profesjo-nell bioenergi-industri raskt vil kunne etableres hvisrammebetingelsene legges til rette. Dette vil bidra til åoppnå Norges Kyoto-forpliktelser, skape lokal verdi-skapning og arbeidsplasser og gi mange forbrukere etalternativ til dyr elektrisitet eller forurensende petrole-umsprodukter. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor åbevilge 500 mill. kroner over kap. 1825 ny post 71 (nypost, Bioenergi) som egenkapital til opprettelsen et sel-skap som sammen med kommersielle aktører og lokale

interesser skal investere i og industrialisere bioenergi-uttak, produksjon og foredling. ENOVA skal ha ansva-ret for å etablering av selskapet i 2003, men skal ikkeeie det når det er etablert for å ikke komme i konfliktnår ENOVA skal fordele penger fra Energifondet. Sel-skapet skal etter etablering legges direkte under Olje-og energidepartementet som et statsaksjeselskap.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sin merknad underkap. 1830 om behovet for reduserte NOx-utslipp vedfornyelsen av fergeflåten i Norge. D i s s e m e d l e m -m e r etablerer derfor en støtteordning til utskifting avriksveiferger med 200 mill. kroner under kap. 1825 nypost 72 (ny post, Støtteordning for utskiftning av riks-veiferger) som skal bidra til betydelige reduksjoner iNOx-utslippene.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er et stortbehov å tilrettelegge for økt bruk av energiplanleggingog overgang til fleksible energisystemer i kommunene.I forbindelse med Regjeringens arbeid med NasjonalAgenda 21 vil d i s s e m e d l e m m e r vise til Sosialis-tisk Venstrepartis alternative budsjett, kap. 1825 post60, og foreslår å øke denne med 300 mill. kroner. Dettevil innebære økte ressurser til kommunal energiomleg-ging og økt andel infrastruktur for fornybar energi.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke bevilgningen til ENOVA over post 50med 270 mill. kroner. Disse midlene skal brukes til åøke utbredelsen av ny fornybar energi til oppvarming.Noe av midlene skal brukes som støtte til energianleggog noe som støtte til installasjon av vann- og luftbårenvarme i boliger og offentlige bygg.

BRUK AV NATURGASS

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at detforeligger planer om utnyttelse av naturgass i ulikedeler av landet. F l e r t a l l e t er enig i at en viktig for-utsetning for økt utnyttelse av naturgass er at det leggestil rette for økt utbygging av infrastruktur blant annetved å yte støtte til slike infrastrukturprosjekter. F l e r -t a l l e t foreslår å styrke satsingen på naturgass ytterli-gere.

F l e r t a l l e t mener at satsingen på naturgass børstyrkes for å sikre igangsetting av viktige prosjekter.

F l e r t a l l e t foreslår å øke post 74 med 16 mill. kro-ner til 35 mill. kroner.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at kap. 1825 post 74 Naturgasssom en følge av budsjettforliket mellom Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er fore-slått bevilget med 35 mill. kroner, en økning på 5 mill.kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Mildeneforvaltes inntil videre av Olje- og energidepartementet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser for øvrig til Regjerin-gens satsing på infrastruktur for naturgass.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t mener potensialetfor verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstårsom stort. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det erviktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk avgass innenlands. D i s s e m e d l e m m e r viser til at deter en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Gren-landsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kanoppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imø-tekommenhet fra sentrale myndigheters side, såvel somved å ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byg-gingen av infrastruktur for naturgass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene, og konstaterer at tempoet i arbeidet nå kan økesselv om det er mye som gjenstår før satsingen er på ettilfredsstillende nivå.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til Regjeringens satsing på infra-struktur for naturgass. Det er grunn til å minne om atnaturgass er en fossil energikilde, og at økt bruk vilvanskeliggjøre at Norge når Kyoto-forpliktelsene ogdermed øke faren for farlige klimaendringer. Regjerin-gens subsidiesatsing på fossilgass utkonkurrerer samti-dig mer miljøvennlige alternativer som ENØK og for-

nybare energikilder. D i s s e m e d l e m m e r minnerom at direkte bruk av gass er relativt ukjent i Norge. Tilnå har vi brukt elektrisitet til oppvarming, og vi har eninfrastruktur tilpasset dette. Omleggingen av infra-strukturen må gi fleksibilitet og være basert på forny-bare energikilder; det betyr piper og vannbåren varme.Ny infrastruktur (gassrør med tilhørende distribusjons-nett og/eller pumpestasjoner), er en dyr og langvariginvestering som vil binde Norge i lang tid fremover.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at direkte bruk avfossilgass vil ikke være noen "bro" til et mindre foru-rensende samfunn (hydrogensamfunnet). Det vil deri-mot utsette satsning på mer miljøvennlige energikilderog nullutslippsteknologi. Gassrørene har en levetid påopptil 40-50 år, noe som ikke er en kort overgangsperi-ode.

Videre mener d i s s e m e d l e m m e r at store inves-teringer i ny infrastruktur legger press på ubygd arealog økt boligbygging på verdifulle områder. Sentralise-ring av energiforsyning vil gi få andre alternativer ennå bruke fossilgass som energikilde, og utbyggerne kankomme i en monopolsituasjon.

Direkte bruk av gass er ikke lønnsomt i seg selv.Utbyggere av gassrør o.l. vil trenge subsidier av statenog andre gunstige betingelser (finansieringslån mv.).Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening gjør dette fossil-gass til subsidiert forurensing.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikendeforslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viseravviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2490 NVE AnleggDet foreslås bevilget 10,600 mill. kroner på dette


Ved vedtak i Stortinget 21. juni ble post 24 Drifts-resultat redusert med 2. mill. kroner for 2002.

Kap. 4829 KonsesjonsavgiftsfondetDet foreslås et uttak på i alt 132,600 mill. kroner for

2003, som er en økning på 6,1 pst. i forhold til 2002.

Kap. 1830 EnergiforskningDet foreslås bevilget 304,700 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en økning på 13,2 pst. i for-hold til 2002.

Bevilgninger knyttet til museums- og kulturminnetil-tak foreslås flyttet til kap. 1820 post 21 som eget tiltak.Post 50 Norges forskningsråd foreslås økt med 35,9mill. kroner, som i hovedsak er knyttet til forskning iskjæringsfeltet mellom energi og miljø og forsknings-basert nyskaping/demonstrasjon. Den foreslåtteøkning på 1 mill. kroner på post 70 Internasjonale sam-

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 H, FrP og KrF Ap SV Sp

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon .......

318 000 334 000(+16 000)

334 000(+16 000)

3 135 500(+2 817 500)

604 000(+286 000)

21 Spesielle driftsutgifter ....... 6 000 6 000 6 000 6 000 6 00050 Overføring til energifondet 279 000 279 000 279 000 1 229 000

(+950 000)549 000

(+270 000)60 Nasjonal Agenda 21 .......... 0 0 0 300 000

(+300 000)0

73 Produksjonsstøtte til vind-kraft ...................................

14 000 14 000 14 000 14 000 14 000

74 Naturgass ........................... 19 000 35 000(+16 000)

35 000(+16 000)

0(-19 000)

35 000(+16 000)

ny 70 Klimaforskning ................. 0 0 0 +886 500 0ny 71 Bioenergiselskap ............... 0 0 0 +500 000 0ny 72 Riksvegferger .................... 0 0 0 +200 000 0


arbeids- og utviklingstiltak har sammenheng med atstøtte til samarbeid rundt petroleumsrelatert teknologiinternasjonalt er flyttet fra kap. 1830 post 50 til denneposten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , ønsker en videre satsing på energiforskning,og viser til at dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, og Stortingets sam-tykke til behovet for forsert utvikling av såkalt CO2-frigasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29(1998-1999) Om energipolitikken, samt St.meld. nr. 9(2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , ønsker en videre satsing på energiforsk-ning og foreslår derfor en bevilgning til dette formål på259,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på post 50Norges forskningsråd med 45 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil peke på det oppsiktsvekkende i at regjerings-partiene og Fremskrittspartiet kutter 30 mill. kroner tilforskning på gasskraftverk med CO2-håndtering.D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dette er langtmindre enn Sem-erklæringens målsetting om enøkning med 100 mill. kroner over 2 år, og det er etbrudd med St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlandsbruk av naturgass mv. Bevilgningen blir også langtmindre enn det Regjeringen i utgangspunktet la opp tili sitt budsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r viservidere til de mange og interessante prosjektene som erunder utvikling, når det gjelder å komme frem til enteknologi som kan medføre løsning på viktige energi-og miljøspørsmål.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Arbeider-partiets budsjettforslag i finansinnstillingen, som villeutgjøre en større bevilgning på totalt 45 mill. kroner tilenergiforskning enn i regjeringspartienes og Frem-skrittspartiets budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at energi-utvikling og forskning er inne i en spennende utviklinghvor blant annet utnyttelse av overskuddsvarme ogavgasser fra gasskraftverkene kan reduseres vesentligved utnyttelse av disse til verdiskapende industrielt for-mål.

I denne sammenheng vil f l e r t a l l e t vise til at dethar vært lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt ogsåbør inneholde merverdiskapende elementer for åutnytte avgasser og spillvann til industriell framstillingav for eksempel alger som råstoff til fiskefôr som etter-hvert er blitt en knapphetsressurs.

F l e r t a l l e t vil vise til konkrete planer om dette iforbindelse med Statoils pilotprosjekt på Kårstø og pla-

nene på Kollsnes, og mener statlig deltakelse i utvik-ling og forskning på dette feltet er viktig for å lykkes.

K o m i t e e n vil vise til de store utfordringene somligger i en merverdiutnyttelse av den norske petrole-umsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.

K o m i t e e n vil i denne sammenheng peke på viktig-heten av at olje og gassreservene utvinnes på en opti-mal måte, og mener derfor at forskning på mulig øktutvinningsgrad må stimuleres og støttes. Økt oljeutvin-ning innebærer betydelige bruttoverdier, anslagsvis 75mrd. kroner for hvert prosentpoeng. Målet er å øke for-ventet utvinningsgrad for olje fra dagens 44 pst. til 50pst. Demo 2000-programmet har lagt et viktig grunn-lag for økt utvinning. For hver krone staten har satsetgjennom dette programmet, har selskapene bidratt medtre ganger så mye.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , ser meget positivtpå at den brukerstyrte forskningen rettet mot petrole-umssektoren i større grad skal reflekteres i den nasjo-nale teknologisatsingen, oljeog gassklyngen; OG21 -Olje og gass i det 21. århundre.

F l e r t a l l e t slutter seg til de fem hovedprioriterin-ger som er identifisert i strategidokumentet fra dettesamarbeidsorganet; miljø, økt utvinning, dypt vann,industriell utnyttelse av gass og småfelt.

F l e r t a l l e t slutter seg videre til resultatmålene forbrukerstyrt energiforskning, herunder etablering avaktivitet for å få fram kunnskap om 3-4 aktuelle CO2-deponeringsløsninger innen 2003-2004.

K o m i t e e n er ellers enig i at Forskningsrådet ihovedsak skal prioritere forskning i skjæringsfeltetmellom energi og miljø og forskningsbasert nyskap-ning/demonstrasjon, og at spesiell fokus rettes motlangtidsvirkninger av utslipp til sjø.

K o m i t e e n vil peke på at det i tillegg til direktestøtte over Norges Forskningsråds budsjett er viktigmed gode incitamentordninger for næringslivet, somgjør det attraktivt å investere i forskning og utvikling.

K o m i t e e n vil for øvrig vise til at ferjetrafikken ogannen nærskipstrafikk står for en betydelig del avutslippene av nitrogenoksider (NOx) i Norge.

Norge er gjennom konvensjonene om langtranspor-tert grenseoverskridende luftforurensing forpliktet til åredusere våre utslipp av NOx. En fornyelse eller opp-gradering ved rensetiltak for maskinparken i denneflåten vil være et vesentlig bidrag til å oppnå våre inter-nasjonale forpliktelser

K o m i t e e n vil be Regjeringen stimulere til, ogdelta i forskningsprogrammer og fornyingstiltak, somkan bidra til betydelig reduksjon av NOx-gasser fra far-tøyer, men også stasjonære forbrenningsmotorer. Detfremgår av forsknings- og tiltaksplanene knyttet tildette, at det også medfører reduserte CO2-utslipp ogredusert drivstofforbruk.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , understreker ver-dien av satsing på FoU innen petroleumsvirksomhet ogbehovet for forutsigbarhet i forhold til tilførsel avforskningsmidler.

F l e r t a l l e t ber derfor om at det foretas en utredningpå ulike modeller for en offentlig medfinansiering tilforskning innenfor dette feltet, herunder et petroleums-rettet forskningsfond.

F l e r t a l l e t fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning avulike modeller for en offentlig medfinansiering tilforskning innenfor petroleumsvirksomhet, herunder etpetroleumsrettet forskningsfond."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t ser på petroleums-virksomheten som en fremtidsrettet næring med fort-satt potensiale for vekst og utvikling. Mye tyder på atolje- og gassektoren blir en av Norges viktigstenæringer i hele dette århundre, og vil være av storbetydning for en videre utvikling av vårt velferdssam-funn, sysselsettingen og verdiskapingen. D i s s em e d l e m m e r vil påpeke at dette lange perspektivetikke kommer av seg selv, men krever høy teknologiskutvikling i bransjen. Det er teknologisk utvikling somgir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andelerav oljeog gassressursene på det enkelte felt ved atvanskeligere tilgjengelige ressurser kan utvinnes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til forslaget i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om å finansiere forskningen med avkastningenfra fond. D i s s e m e d l e m m e r mener at forutsigbar-het og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennom-føring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjen-nom fondsavkastning, enn gjennom ordinærbudsjettbehandling der midler til forskning må konkur-rere med midler til annen virksomhet. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet vedat det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, ogviser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003), forslag 10.D i s s e m e d l e m m e r viser til at avkastningen avdette skal finansiere relevante og fornuftige forsknings-prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabilorganisasjonsform for et slikt fond, der avkastningenskal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttel-sesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeletingog annen energiforskning. D i s s e m e d l e m m e rmener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at sta-ten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og atdette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremti-dig inntekts ervervelse for staten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienesbudsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for

øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hoved-merknaden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener det ersentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet derolje og gass kan komme til å spille en langt mindre vik-tig rolle. Forskning på nye fornybare energikilder erderfor viktigere enn forskning i tilknytning til gass-kraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverkene vilbasere seg på fossil energi, og de energiformene somskal være langt inn i framtida, må være fornybare.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette er bakgrun-nen for at d i s s e m e d l e m m e r går inn for en kraftigøkning i bevilgningene til energiforskning, og imotfortsatt satsing på introduksjon av naturgass. D i s s em e d l e m m e r er opptatt av at statlig energiforskningprimært skal fokusere på bærekraftige teknologialterna-tiver, og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som eksemplerpå dette.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at dagens fokus påenergiforskningen innebærer en klar prioritering avfossil sektor som vil gjøre det enda vanskeligere åbygge opp en økonomisk konkurransedyktig næringfor vindkraft, bioenergi, småskala vannkraft, varme-pumper og vannbåren varme samt solenergi i Norge.D i s s e m e d l e m m e r understreker at hvis manmener alvor med en omlegging av energimarkedet iNorge, og hvis man skal oppfylle Norges forpliktelserunder Kyotoprotokollen, må forholdene legges til rettefor en grønn kunnskapsøkonomi basert på fornybarenergi og en bærekraftig og fleksibel energiforsyning.Dette er ikke reflektert i Regjeringens politikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det måforskes på et bredt spekter av energibærere i skjærings-punktet mellom energi og miljø. Forskning på nye for-nybare energikilder er enda viktigere enn forskning itilknytning til gasskraftverk med CO2-håndtering.Gasskraftverkene vil basere seg på fossil energi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til attil forliket mellom regjeringspartiene og Fremskritts-partiet går hardt ut over forskning, og påpeker at detteikke er forenlig med mulighetene og utfordringene ienergisektoren eller arbeidet for en bærekraftig utvik-ling.

Etter budsjettforliket øker k o m i t e e n s m e d l e m -m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i derforbidraget til forskning på utvikling og implementeringav nye fornybare energikilder og teknologier med 500mill. kroner under kap. 1830 post 50.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har et behovfor å omlegge transportsektoren til mer miljøvennligog mindre energikrevende former, som for eksempelkollektiv transport, sykling og nullutslippsbiler.D i s s e m e d l e m m e r øker derfor forskningsinnsat-


sen på dette området med 100 mill. kroner. Beløpetføres også på kap. 1830 post 50.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 50, energiforskning under Norgesforskningsråd, med 50 mill. kroner. Midlene skal bru-

kes innenfor ny fornybar energi. Det er et mål å få til enhøyere utnyttelse og større utbredelse av de energifor-mene vi allerede bruker, men også å utvikle nye ener-giformer som for eksempel hydrogen og tidevanns-kraft.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringensforslag (i 1000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 15 830,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, som er en reduksjon på 1,3 pst. i for-hold til 2002.

Ved Stortingets vedtak 21. juni 2002 ble post 22 Fjer-ningsutgifter redusert med 50 mill. kroner og post 30Investeringer redusert med 1 000 mill. kroner

K o m i t e e n viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 38(2001-2002) Olje- og gassvirksomheten, redegjør forhvilke tiltak som er viktige for å øke utvinningen på defelt som er i produksjon. K o m i t e e n bifaller måletom å heve den gjennomsnittlige utvinningsgraden 50pst. for oljeutvinning og 75 pst. for gassutvinning. Menk o m i t e e n understreker at dette krever teknologi-sprang for å redusere kostnader og øke inntjeningenved økt haleproduksjon på modne felt. K o m i t e e n erenige i at økt forskning, teknologiutvikling og imple-mentering er tidskritisk for å øke levetiden på felt innennedbyggings- og nedstengningsbeslutninger tas.K o m i t e e n vil fremheve det felles ansvaret myndig-hetene, oljebransjen og verkstedbransjen som helhetsamt hver enkel lisens har, for å frembringe kunnskap,teknologi og gjennomførbare prosjekter for økt hale-produksjon. K o m i t e e n understreker at det er spesi-elle utfordringer for å unngå økte miljøbelastningerved økt haleproduksjon som må løses. Det bør være etsærskilt mål ved prosjekteringen at ikke bare skalutslippene pr. produsert enhet reduseres, men at manogså skal se på utviklingsprosjekter for økt halepro-duksjon som oppgraderingsprosjekter, hvor man til-

streber helse, miljø og sikkerhetsmål som ligger så tettopp til dagens krav til nye prosjekter som mulig.

Med dette som bakgrunn fremmer k o m i t e e n sf l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi-dert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget medtiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at par-tiene stemte imot utbygging av Snøhvitfeltet i Barents-havet, og at bakgrunnen for det var av miljømessigkarakter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er opptatt av å sørge for langsiktighet,samt at klima og miljøspørsmål får en sterkere posisjoni virksomheten. D i s s e m e d l e m m e r viser til Sosia-listisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, og detiltak som der foreslås for å vri aktivitet og sysselset-ting i en retning som ivaretar de klimautfordringer vårklode står overfor. D i s s e m e d l e m m e r redusererdette kapitlet med 2 019 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viltrekke inn SDØE sin andel av investeringsmidlene idette feltet, som er på 1 400 mill. kroner.



1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) .......... 304 700 259 700(-45 000)

259 700(-45 000)

904 700(+600 000)

354 700(+50 000)

21 Spesielle driftsutgifter ........................... 15 500 15 500 15 500 15 500 15 50050 Norges forskningsråd ............................ 280 000 235 000

(-45 000)235 000

(-45 000)880 000

(+600 000)330 000

(+50 000)70 Internasjonale samarbeids- og

utviklingstiltak ....................................... 9 200 9 200 9 200 9 200 9 200


Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der par-tiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Talleti parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 130,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, som er en reduksjon på 7,1 pst. i for-hold til 2002.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energi-departementet

Det budsjetteres med 30,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2003. Midlene legges i sin helhet under nypost 70, som er opprettet etter at Stortinget i forbin-delse med revidert budsjett 2002 vedtok å innføre engarantipremie på Statnett SFs lån.

Eierskapet til Statkraft SF ble overtatt av Nærings- oghandelsdepartementet 1. januar 2002, og bevilgningerknyttet til utbytte, avdrag og renter fra Statkraft SF ersåledes overført til programområde 17.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 77 300,000 mill. kroner pådette kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 15,3 pst.i forhold til 2002. Inntektsanslaget for 2003 er basertpå en gjennomsnittlig oljepris på 180 kroner per fat.

Ved Stortingets vedtak 21. juni 2002 ble post 24Driftsresultat økt med 1 800 mill. kroner. Post 30Avskrivninger ble redusert med 2 900 mill. kroner ogpost 80 Renter redusert med 500 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til Regjerin-gens forslag, og har for øvrig ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at denstore leteaktivitet som har vært de siste årene, og at etflertall på Stortinget ikke ønsker leteaktivitet i Barents-havet, samt at flere tildelte blokker er satt i aktivitet.

D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på atBarentshavet snikåpnes for petroleumsaktivitet. Allaktivitet i området bør stanses til Forvaltningsplanenfor Barentshavet er ferdig i 2005, slik at det da kan blitatt en reell beslutning om det er forsvarlig med olje- oggassutvinning i nordområdene. Enhver såkalt mellom-løsning med leteaktivitet, prøveboring eller utbyggingfør forvaltningsplanen foreligger undergraver beslut-ningsfriheten til Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at oljeselskapet Agip har gjortoljefunn på Goliat, som ligger like sørøst for Snøhvit.D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er juridisk sværtuklart hva som rettmessig kan gjøres av rettighetshave-ren til en utvinningstillatelse. Disse gis og konsekvens-utredes for leteaktivitet, men det er uklarhet knyttetblant annet til det offentliges erstatningsansvar hvis ret-tighetshaveren beslutter å bygge ut petroleumsfore-komsten og ikke får tillatelse til å bygge ut og drifte fel-tet. Det er dermed en fare for at Stortinget settes i entvangssituasjon og ikke har full handlefrihet ved dettidspunktet som skal gi den reelle beslutning om olje-og gassutvinning.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor at leteaktivi-teten stilles i bero i det kommende året og at post 24Driftsresultat, underpost 3, derved settes i 0 kroner.



2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk-somheten (jf. kap. 5440) ...........

15 830 000 15 830 000 15 830 000 13 811 000(-2 019 000)

14 430 000(-1 400 000)

22 Fjerningsutgifter ......................... 30 000 30 000 30 000 30 000 30 00030 Investeringer ............................... 15 100 000 15 100 000 15 100 000 13 181 000

(-1 919 000)13 700 000

(-1 400 000)50 Overføring til Statens

petroleumsforsikringsfond .........700 000 700 000 700 000 600 000

(-100 000)700 000


Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der par-tiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Talleti parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2443 Petoro ASDet foreslås bevilget 230 mill. kroner til drift av

Petoro AS for 2003, som er en reduksjon på 8,7 pst. iforhold til 2002.

K o m i t e e n viser til at Petoro i løpet av 2002 harbygget opp organisasjonen for å kunne ivareta oppga-ven som ble pålagt Petoro: Å sikre en best mulig for-valtning av oljeog gassressursene, eierandeler irørledninger og landanlegg, og eventuelt nye deltaker-andeler med sikte på høyest mulig avkastning for sta-ten. Ved opprettelsen ble det slått fast at Petoro ikkeskal utvikle seg til et vanlig oljeselskap.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen i energiog mil-jøkomiteen mellom regjeringspartiene og Fremskritts-partiet, og foreslår å redusere kap. 2443 post 70 med 10

mill. kroner, slik at post 70 bevilges med 220 mill. kro-ner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t foreslår å redusere post 70 med 10 mill. kroner ogbevilger 220 mill. kroner på kap. 2443.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag.D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrig til sitt alter-native budsjett i den generelle hovedmerknaden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at SDØE-andelene er redu-sert, og at behovet for driftsmidler må reduseres i sam-svar med dette. D i s s e m e d l e m m e r foreslår atPetoro AS bevilges med 200 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår at Petoro AS bevilges med 210 mill. kroner.

Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummeninkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i1000 kr)

Kap. 5490 NVE AnleggDet budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er det samme som i saldert bud-sjett for 2002.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 52,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, som er en reduksjon på 40,2 pst. i for-hold til 2002.

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 H, FrP og KrF Ap SV Sp

5440 Statens direkte økono-miske engasjement ipetroleumsvirksomhe-ten (jf. kap. 2440)

77 300 000 77 300 000 77 300 000 787 000 000(+1 400 000)

77 300 000

24 Driftsresultat: 54 800 000 54 800 000 54 800 000 54 800 000 54 800 0001 Driftsinntekter ............. 96 700 000 96 700 000 96 700 000 96 700 000 96 700 0002 Driftsutgifter................ -18 000 000 -18 000 000 -18 000 000 -18 000 000 -18 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter .........................

-1 400 000 -1 400 000 -1 400 000 0(+1 400 000)

-1 400 000

4 Avskrivninger .............. -16 000 000 -16 000 000 -16 000 000 -16 000 000 -16 000 0005 Renter .......................... -6 500 000 -6 500 000 -6 500 000 -6 500 000 -6 500 000

30 Avskrivninger ................. 16 000 000 16 000 000 16 000 000 16 000 000 16 000 00080 Renter ............................. 6 500 000 6 500 000 6 500 000 6 500 000 6 500 000



2443 Petoro AS................................................ 230 000 220 000(-10 000)

220 000(-10 000)

200 000(-30 000)

210 000(-20 000)

70 Administrasjon ........................................ 230 000 220 000(-10 000)

220 000(-10 000)

200 000(-30 000)

210 000(-20 000)


Eierskapet til Statkraft SF ble overtatt av Nærings- oghandelsdepartementet 1. januar 2002, og bevilgningerknyttet til utbytte, avdrag og renter fra Statkraft SF ersåledes overført til programområde 17.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til Regjeringens forslag, og har forøvrig ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t er opptatt av at staten skal opptre som enansvarlig eier, og legger derfor til grunn at det etableresog praktiseres en langsiktig utbyttepolitikk for Statnettfra og med regnskapsåret 2003.

Etter et tiår med lavt investeringsnivå, står Statnettforan betydelige investeringer både i sentralnettetinnenlands og i forbindelser til utlandet. Staten må idenne sammenheng opptre langsiktig og ansvarligbåde som eier og sektorforvalter. Dette skal også liggetil grunn for den utbyttepolitikken eier følger overforStatnett. Det er viktig at selskapet i en slik situasjonopprettholder en robust økonomi. Dessuten innebærerendringene i statsforetaksloven at statsgarantien forStatnetts gjeld fjernes fra årsskiftet 2002/2003. Detteøker behovet for en god soliditet ytterligere.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dersom foretaketskal kunne legge opp en finansiell strategi innenforrimelig langsiktige rammer, er det viktig at det utbytteteier tar ut er stabilt, forutsigbart og på et nivå som er

vanlig i næringslivet for øvrig. Det er videre viktig atstaten i sin utbyttepolitikk legger til rette for godeincentiver til effektiv drift og bidrar til motivasjon blantStatnetts ansatte.

D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at det skalpraktiseres en utbyttepolitikk for Statnett SF som iva-retar hensynet til Statnetts investeringsnivå fremover,incentiver til effektiv drift og forholdet til Statnetts bru-kere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det for å legge tilrette for verdiskapning i alle deler av landet, er viktigmed en sikker og stabil kraftforsyning. Statnett har somsystemansvarlig nettselskap et viktig ansvar å ivareta idenne sammenheng.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atRegjeringen endrer sin utbyttepolitikk vedrørendeStatnett SF ved at utbyttet foreslås økt fra 50 til 90 pst.,og at dette kan svekke lånemarkedets tillit, og dervedøke Statnetts finansieringskostnader. Stortinget har tid-ligere slått fast at det er viktig at statsforetakene harstabile og forutsigbare rammevilkår, og d i s s e m e d -l e m m e r kan ikke se at Regjeringens forslag er i sam-svar med dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener nivået på utbyttet må opprett-holdes i samsvar med tidligere vedtatt praksis, slik atutbyttet reduseres med 200 mill. kroner til 250 mill.kroner.

2. RAMMEOMRÅDE 13 - MILJØ

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor ram-mesystemet.


U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Miljøverndepartementet1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) ......................................................... 459 450 000

1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 154 841 00021 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................ 68 728 00060 Tilskudd til lokalt miljøvern, kan overføres ....................................................... 2 000 00061 Yttersjø gård....................................................................................................... 3 700 00070 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner.............................................. 35 050 00071 Internasjonale organisasjoner............................................................................. 33 335 00072 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres.................................................. 7 000 00073 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig

produksjon og forbruk, kan overføres ................................................................ 33 425 00074 Tilskudd til AMAP, kan overføres ...................................................................... 2 200 00075 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres............................................................ 4 000 00076 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres ........................ 5 371 00078 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21... 109 800 000


1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410).................................................................. 344 912 00021 Miljøovervåkning og miljødata.......................................................................... 90 157 00050 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene .............................................. 92 586 00051 Forskningsprogrammer m.m. ............................................................................. 130 818 00052 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere ...................................... 200 00053 Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid.................................................... 5 000 00060 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres... 4 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene ......................................... 22 151 000

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)..................................................................... 61 510 0001 Driftsutgifter ...................................................................................................... 25 365 000

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ............................................... 5 500 00070 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres .............................................................. 5 000 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres ................................................................ 25 645 000

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)................................................................ 87 657 0001 Driftsutgifter ...................................................................................................... 48 200 000

30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ............................................................. 7 791 00031 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder, kan overføres.............. 16 971 00032 Skjærgårdsparker m.v., kan overføres ................................................................ 14 195 00070 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres............................................................. 500 000

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) .......................................... 500 505 0001 Driftsutgifter ...................................................................................................... 75 371 000

21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................ 27 439 00030 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres ......................... 26 405 00032 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ....................................... 19 450 00033 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ....................................................... 110 295 00034 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres.................................................... 2 100 00070 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres.................................. 98 200 00072 Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning........................................... 86 365 00073 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres ....... 32 000 00074 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres........................................................ 10 170 00075 Internasjonale avtaler og medlemskap ............................................................... 1 010 00077 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres .......................................... 6 400 00078 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres ..... 5 300 000

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)......................................................................... 219 477 0001 Driftsutgifter ...................................................................................................... 73 790 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73................................ 27 150 00050 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid.............................................................. 2 000 00072 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og

kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 ...................................... 107 684 00073 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 ...... 5 453 00075 Internasjonalt samarbeid, kan overføres............................................................. 3 400 000

1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) .......................................................... 6 500 0001 Driftsutgifter ...................................................................................................... 1 500 000

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak.................................................................. 5 000 0001441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)..................................................... 605 744 000

1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 184 262 00021 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................ 450 00039 Opprydningstiltak, kan overføres....................................................................... 45 880 00065 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres ........................................ 3 000 00073 Tilskudd til biloppsamlingssystemet.................................................................. 118 900 00075 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning .......................................... 151 252 00076 Refusjonsordninger ............................................................................................ 50 000 00077 Tilskudd til innsamling av PCB-holdig isolerglassruter, kan overføres............. 12 000 00078 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg

for avfall, kan overføres ..................................................................................... 40 000 000



1444 Produktregisteret ............................................................................................. 14 640 0001 Driftsutgifter ...................................................................................................... 14 640 000

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk .................................................. 349 254 00021 Betaling for statsoppdraget, kan overføres......................................................... 349 254 000

Statsbankene2422 Statens miljøfond.............................................................................................. 850 000

70 Statens miljøfond, rentestøtte............................................................................. 850 000

Statens forretningsdrift2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)......................................................... 9 896 000

24 Driftsresultat: ..................................................................................................... -4 000 0001 Driftsinntekter ................................................................................................. -564 254 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning.................................................................. 543 464 0003 Avskrivninger .................................................................................................. 13 500 0004 Renter av statens kapital.................................................................................. 3 290 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres................................... 13 896 000Sum utgifter rammeområde 13....................................................................... 2 660 395 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) ......................................................... 1 375 000

2 Ymse inntekter ................................................................................................... 87 0003 Refusjon fra UD................................................................................................. 600 000

21 Oppdragsinntekter.............................................................................................. 688 0004410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410).................................................................. 4 000 000

50 Refusjon av diverse fond.................................................................................... 4 000 0004425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) ..................... 61 510 000

51 Refusjoner fra Viltfondet.................................................................................... 48 510 00052 Refusjoner fra Statens fiskefond ........................................................................ 13 000 000

4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)................................................................ 110 0001 Ymse inntekter ................................................................................................... 110 000

4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) .......................................... 11 339 0001 Ymse inntekter ................................................................................................... 7 273 0009 Internasjonale oppdrag....................................................................................... 1 766 000

54 Gebyrer............................................................................................................... 2 300 0004429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429)......................................................................... 4 029 000

2 Refusjon og diverse inntekter............................................................................. 1 874 0009 Internasjonale oppdrag....................................................................................... 2 155 000

4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) .......................................................... 6 500 00080 Avkastning fra Norsk kulturminnefond ............................................................. 6 500 000

4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)..................................................... 55 146 0001 Refusjon av kontrollutgifter ............................................................................... 6 788 0004 Gebyrer............................................................................................................... 12 559 0005 Leieinntekter ...................................................................................................... 857 0008 Inntekter fra salg av bilvrak ............................................................................... 30 595 0009 Internasjonale oppdrag....................................................................................... 4 347 000

Renter og utbytte mv.5621 Statens miljøfond, renteinntekter ................................................................... 9 000 000

80 Renteinntekter .................................................................................................... 9 000 000Sum inntekter rammeområde 13 ................................................................... 153 009 000Netto rammeområde 13 .................................................................................. 2 507 386 000



2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 InnledningKomiteen har ved Stortingets vedtak 15. oktober

2002 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø,jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Ved Stortingets vedtak2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeom-råde 13 fastsatt til kr 2 502 386 000, jf. Budsjett-innst.S. nr. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

2.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i legger vekt på å føre en mil-jøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling.Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosyste-mene og de økologiske kretsløpende. Føre-var-prinsip-pet, prinsippet om at forurenser skal betale samt natu-rens tålegrense legges til grunn for den praktiskepolitikken som skal føres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen mel-lom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Justertfor avtalt redusert utbetalingstakt for tilskudd til miljø-tiltak på Kola og flyttingen av beredskapsansvaret forakutt forurensing til Fiskeridepartementet, så innebæ-rer denne avtalen en økning i Miljøverndepartementetsbudsjett for 2003 på 3,7 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til styrkingen av vernav naturområder og biologisk mangfold i budsjettet.Regjeringen vil med dette sikre forslaget at alle verne-vedtak i barskogplanen blir fattet innen utgangen av2002. Bevilgningene på barskogposten øker med 39,4mill. kroner, slik at den samlede bevilgningen øker til110 mill. kroner. Det er i tillegg foreslått å bevilge 18mill. kroner til kartlegging, overvåking og en artsdata-bank for å sikre truede arter.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det er fore-slått bevilget nesten 80 mill. kroner til arbeidet med åbevare villaksen, bl.a. gjennom å bekjempe laksepara-sitten Gyrodactylus Salaris. I tillegg kommer opptrap-pingen som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for2002.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det planleggesflere nye nasjonalparker og utvidelser av eksisterendenasjonalparker i 2003. Dette vil sikre viktige områderfor vern av biologisk mangfold og gi bedre muligheterfor rekreasjon i uberørt natur. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at Regjeringen foreslår å bevilge pengertil oppkjøp av nye friluftsområder, særlig langs kysten,slik at flere områder blir tilgjengelig for friluftsliv. I til-legg er det foreslått bevilgninger til tilrettelegging avfriluftsområder for besøkende.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringspartienei Sem-erklæringen har lovet å forsterke innsatsen for årydde opp i gamle miljøsynder og gjennomføre enhandlingsplan for å bekjempe PCB-forurensing.D i s s e m e d l e m m e r uttrykker derfor tilfredshetmed at innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynderintensiveres i budsjettforslaget ved at bevilgningene tiltiltak mot PCB og andre forurensinger økes med 10

mill. kroner. Denne økningen kommer på toppen avden økningen Regjeringen la opp til allerede på åretsbudsjett. Bevilgningen innebærer blant annet at det vilbli satt i gang pilotprosjekter for opprydding i havne-områdene i Kristiansand, Trondheim og Tromsø.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er en prioritertoppgave å sørge for at viktige historiske byggverk ogkulturområder er i forsvarlig stand. D i s s e m e d l e m -m e r uttrykker derfor tilfredshet med den økte satsin-gen på kulturminnevern i budsjettforslaget. Dette gjørdet mulig å realisere en rekke viktige kulturminnepro-sjekter slik som restaureringsarbeidet ved stavkirkene,restaurering av Stavanger Domkirke, besøkssenter vedBorgund stavkirke og restaureringsarbeidet ved kraft-stasjonen i Tyssedal.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er foreslåttopprettelse av et norsk kulturminnefond fra januar2003. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Regje-ringen vil komme med en egen stortingsmelding omkulturminner i 2003.

I tillegg til satsingene over Miljøverndepartementetsbudsjett, har d i s s e m e d l e m m e r merket seg satsin-gen på miljøtiltak også i andre departementers budsjett.D i s s e m e d l e m m e r vil her vise til en kraftige sat-sing på kollektivtrafikk i Samferdselsdepartementesbudsjett, satsingen på forskning på nye fornybare ener-gikilder i Olje- og energidepartementets budsjett, sat-singen på biologisk mangfold i Landbruksdepartemen-tets budsjett og den kraftige økningen i miljørettetbistand i Utenriksdepartementet budsjett. D i s s em e d l e m m e r peker på at det totalt er foreslått bevilg-ninger til miljøtiltak i statsbudsjettet for 2003 på merenn 15 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til regjeringenBondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndeparte-mentet for 2003 og de endringer i forhold til dette somfremkommer av budsjettavtale mellom regjeringsparti-ene og Fremskrittspartiet, og støtter forslaget med disseendringene.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -

t i e t har med forundring merket seg at flertallet går innfor å redusere de totale bevilgningene over Miljøvern-departementets budsjett både i forhold til inneværendeårs budsjett og Regjeringens opprinnelige forslag.D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillingen derArbeiderpartiet totalt foreslår å bevilge 25 mill. kronermer enn flertallet til rammeområde 13 Miljø.

D i s s e m e d l e m m e r mener arbeidet for enbærekraftig utvikling må være en prioritert oppgave.Under FNs toppmøte for en bærekraftig utvikling iJohannesburg, ble de store utfordringene som liggerforan oss på dette området synliggjort. Utfordringenemå løses på globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt plan.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen nestehøst skal legge fram en Nasjonal handlingsplan forbærekraftig utvikling - Nasjonal Agenda 21. Det er vik-tig at denne bygger på de mange erfaringene kommu-ner, næringsliv og frivillige organisasjoner har oppar-beidet seg gjennom Lokal Agenda 21, og at det lokale


miljøarbeidet videreføres og styrkes. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor det er svært uheldig når Regje-ringen reduserer bevilgningen til lokalt miljøarbeidmed totalt ca. 20 pst., og viser til Arbeiderpartiets alter-native budsjett der det foreslås å bevilge totalt 10 mill.kroner mer til lokalt miljøvernarbeid.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen i bud-sjettforliket med Fremskrittspartiet foretar ytterligerekutt i miljøvern, ved å redusere bevilgningene til mil-jøforskningen med 15 mill. kroner. Målsettingen ombærekraftig utvikling krever kunnskap om økologiskesammenhenger og om sammenhenger mellom økologiog samfunn. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for atdenne forskningen vil vingeklippe både den langsik-tige og den anvendbare forskningen, og at det vilsvekke Norges rolle i internasjonalt miljøforskningsar-beid. D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet totalt foreslår 15 mill. kronermer enn flertallet.

Å bedre folks tilgang til naturen bidrar til å økeforståelsen for og nødvendigheten av en aktiv miljø-vernpolitikk. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor atallemannsretten må være reell, at det må tilretteleggesoffentlige friarealer og økt friluftsliv. D i s s e m e d -l e m m e r viser derfor til Arbeiderpartiets alternativebudsjettopplegg om å øke bevilgningene til friluftsfor-mål med 10 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r vilsamtidig minne om Stortingets vedtak om at en størreandel av tippemidlene skal gå til friluftslivstiltak, ogforutsetter at dette følges opp av Regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r har med bekymring merketseg Regjeringens manglende offensiv for å verne deville laksestammene, og viser i denne sammenheng tilRegjeringens uklare signal og uryddige opptreden vedtildeling av de 40 nye laksekonsesjonene, ved at dissenå utdeles før St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om oppret-telse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder erbehandlet av Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r finnerdet også oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke har tattinn over seg den omfattende satsingen som er nødven-dig for å utrydde lakseparsitten Gyrodactilus salaris.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor at bevilgningentil dette formålet økes med 8 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at Regje-ringen og stortingsflertallet reduserer bevilgningene tilforebygging og fryktdempende tiltak mot rovdyr.D i s s e m e d l e m m e r mener dette signaliserer en galretning i rovdyrforvaltningen og viser til Arbeiderpar-tiets alternative budsjettforslag om å øke bevilgningenetil dette med 5 mill. kroner.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -

p a r t i e t viser til at Norge er et land med en unik naturog naturlandskap. Det er viktig at deler av denne natu-ren også sikres for fremtidige generasjoner. Vern avunike naturlandskap innebærer også ivaretakelse ogforvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat oget offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarligutnyttelse og bruk av landes naturressurser. Frem-skrittspartiet mener at miljøvernlovgivning må bygge

på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern avfolks liv, helse og eiendom.

D i s s e m e d l e m m e r vil stimulere til økonomiskvekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggenderessurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slikbærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men kan endreseg over tid avhengig av naturlige endringer og tekno-logisk utvikling. D i s s e m e d l e m m e r vil derforlegge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle,fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. ForFremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp atden eller de som forårsaker påviselig skade ved å foru-rense også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og atdet er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsettehvilket forurensingsnivå som er akseptabelt.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å sikre at flest mulignordmenn kan få en god adgang til skog og mark, medde muligheter allemannsretten gir. Primært bør detvære offentlige eiendommer som avsettes til verneom-råder, alternativt private eiendommer etter avtale meddet offentlige.

Fremskrittspartiet ønsker å sterkt begrense statensmuligheter til å overta privat eiendom ved erverv ellerbåndlegging. Etter Fremskrittspartiets syn er det eiernesom best forvalter sine eiendommer og den verdi someiendommene representerer.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for det høyekonfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkningi vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i denprivate eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lig-nende, må det sikres full erstatning til dem som ram-mes økonomisk av vernevedtak. D i s s e m e d l e m -m e r er svært skuffet over at stortingsflertallet ikkestøttet dette. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtakkunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil d i s s e m e d -l e m m e r legge til grunn prinsippet "Vern gjennombruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjo-nalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse avnaturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjo-ner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengelighe-ten og bruken av naturparkene, men som ikke påførernaturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheterfor friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som desenere år er skapt mellom grunneiere og allmennhetener etter Fremskrittspartiets mening i stor grad frempro-vosert av myndigheter og interesseorganisasjoner.Respekt for den private eiendomsretten er viktig, ogkan ikke undergraves, slik som nå er i ferd med å skjemed friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for all-mennheten til sin kyststripe, så må dette i størst muliggrad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeien-dommer eller ved å anskaffe egnet areal.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at offent-lige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake ogder det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et bety-delig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver.Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som


gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til åredde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for der-ved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske, samtoppleve levende natur. D i s s e m e d l e m m e r vilprøve å nå den målsettingen som ligger i handlingspla-nen for kalking. Behovet for kalking er stort, og dettrengs langt større midler enn det som i dag blir bevil-get.

D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedmålsettingennår det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at dekriteriene og virkemidler som utvikles må fremme entrinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom pro-duktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikkerhåndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkårfor industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene fornorsk industri som konkurrerer på verdensmarkedetblant annet med industri fra andre europeiske land, erdet viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i taktmed industrien i Europa, og ikke igjennom forsertenasjonale konsesjonsrunder.

D i s s e m e d l e m m e r beklager at Stortinget i sinbehandling av Klimameldingen har lagt veien åpen forå bruke store ressurser på symbolpolitikk som har litenreell miljøeffekt. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer atkloden har gjennomgått en mengde istider slik at kli-maendringer er en naturlig prosess som pågår heletiden og at forskere har ulike teorier om hva sompåvirker klimaet. D i s s e m e d l e m m e r registrerervidere at forskere viser til at det er en rekke elementersom påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordak-sens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp reg-

nes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virk-somhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av detotale globale CO2-utslippene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at klimapolitikkensom FNs klimapanel er premissgiver for, er sværtomdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenska-pelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk motklimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklu-sjoner. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at FNsklimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å væreledet av byråkrater og politikere der ønskene om øktebevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forsk-ning ikke kan forklare de betydelige svingninger iklima som har vært i tidligere tider.

D i s s e m e d l e m m e r viser til dagens budsjettbe-handlingssystem i Stortinget og det faktum at faginn-stillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innensitt fagfelt. Under dette systemet finner d i s s e m e d -l e m m e r det vanskelig å fremme Fremskrittspartietsalternative budsjettforslag, som baserer seg på enramme som er 288,744 mill. kroner lavere enn denforeslåtte rammen for rammeområde 13.

På bakrunn av budsjettavtalen med regjeringsparti-ene, legger d i s s e m e d l e m m e r heller ikke frem etalternativt tallbudsjett innenfor Stortingets vedtatterammer. For å synliggjøre Fremskrittspartiets priorite-ringer, har d i s s e m e d l e m m e r likevel valgt å leggeinn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merk-nader.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring eri forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).


1 000 kroner

1400 1 Redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre res-sursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere "Driftsutgifter" med 10 mill. kroner. -10 000

1400 21 Det er rom for å gjøre innsparinger på "Spesielle driftsutgifter" ved å redusere tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale område og til utredninger innenfor klima, samt redusere informasjonsarbeid og kjøp av ulike tjenester. -25 000

1400 70 Organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer, samt søke støtte til konkrete prosjekter over andre poster i budsjettet.Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner reduseres med 25 mill. kroner. -25 000

1400 71 Det bør foretas en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. Det bør også arbeides for å få satt ned med-lemskontingenten for 2003. -3 000

1400 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon foreslås redusert med 13,425 mill. kroner. Dette vil medføre at mottakere av drift og eller prosjekttilskott får reduserte bevilgninger. -13 425

1400 75 D i s s e m e d l e m m e r viser til at formålet med Post 75 Behovet for tiltak innen "Miljøvennlig byutvikling" bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departe-menter. Posten reduseres med 4 mill. kroner. -4 000

1400 76 Den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt har ikke vært særlig vellykket med fokus på såkalte klimaendringer. Posten reduseres, og grenseoverskridende luftforurensing prioriteres fremover. -3 371


1410 21 Kjøp av varer og tjenester "Miljøovervåkning og miljødata" fra forskningsinstitut-ter m.fl. kan reduseres. -5 000

1410 50 Miljøforskningsinstituttene kan dekke inn reduserte bevilgninger gjennom effekti-viseringstiltak og bedre resursutnyttelse. -14 000

1410 51 Stortingsflertallet har i Klimameldingen allerede avgjort hva som er årsaken til kli-maendringer, og det høye nivået på klimaforskningen kan således reduseres betrak-telig. -70 000

1410 52 Fremskrittspartiet er imot enhver form for kjønnsdiskriminering, at ordningen med Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere kuttes. -200

1410 70 Bevilgningene til Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene bør ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene. Bevilgningene reduserer, men fokus på forvaltning av laks må sikres. -7 000

1426 1 Man kan redusere "Driftsutgifter" ved redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre resursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging av rovdyrpolitikken, med tanke på å få ned konfliktnivået. -6 000

1426 30 Det er ikke nødvendig å styrke tiltakene i nasjonalparker og andre verneområder, og posten reduseres med 5 mill. kroner. -5 000

1426 31 Gjennomføringen av tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder og for å styrke forvaltningen av naturvernområder bør reduseres. -6 000

1426 32 Omfanget av tiltak i skjærgårsparker bør reduseres. -2 000

1427 1 Man kan redusere "Driftsutgifter" ved generelle innsparing- og effektiviseringstil-tak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter. -10 000

1427 21 DNs handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en 10-års periode. Posten økes med 20 mill. kroner for bekjempelse av gyro i henhold til DNs Handlingsplan. +20 000

1427 30 Private eiere er de beste forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Man må begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging. Omfanget av båndlegging må reduseres, og når båndleg-ging forekommer skal det gjennomføres med så høy erstatning at den private eien-domsbesitter ikke lider noen økonomiske tap, eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom. -16 000

1427 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner kan reduseres med 13 mill. kroner med samme begrunnelse som ovenfor. Eiere skal ikke tape økonomisk ved vernetiltak. -13 000

1427 33 Staten bør ikke gjennomføre mer tvunget vern av privat eiendom før en endring av de økonomiske erstatningsreglene er gjennomførst slik det var foreslått i Innst. S. nr. 209 (2001-2002) -24 000

1427 70 Behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge, og innsatsen bør økes. Målsettingen med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør. +25 000

1427 73 Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger i en omlegging av dagens rov-viltpolitikk, og bevilgningene bør følgelig reduseres. -22 000

1427 774 Organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv er ikke et offentlig ansvar. Tilskudd til friluftslivstiltak bør avvikles. -10 170

1427 77 Naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk og tilskudd til dette formål bør reduseres og på sikt avvikles. -3 300

1427 78 Nytteverdien av tilskudd til Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale fri-luftsråd er tvilsom og bør avvikles. -3 300

1429 1 "Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. -2 000


1 000 kroner


2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i påpeker at skal det skapes bærekraftigutvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må mil-jøpolitikken gjennomsyre all politikk. Samfunnet måta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter måplanlegges ut ifra en kretsløpstankegang. Gjennominvesteringer i fornybar energi og kollektivtrafikk,redusert ressursbruk for hver produsert vare og færrekjemikalier i næringskjeden, skal hver enkelt av ossbelaste naturen mindre. Dermed vil folk også utsettesfor mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet ogute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig plan-legging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet.D i s s e m e d l e m m e r vil kraftig øke opprydding ettergamle miljøsynder. Miljøgifter representerer et betyde-lig forurensningsproblem i norske fjordområder.Utslipp fra industri, annen næringsvirksomhet og hus-holdning har gjennom mange tiår blitt avsatt på sjøbun-nen. Utslipp av PCB ble forbudt i 1980. PCB er en avvåre farligste miljøgifter, og befinner seg f.eks. i sedi-menter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan for-styrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og der-med redusere forplantningsevnen.

I dag er det vanlig å finne høye konsentrasjoner av eneller flere miljøgifter i bunnsedimentene i nærheten avstørre befolkningskonsentrasjoner og betydelig indus-trivirksomhet. Forurensede sedimenter og fortsatte til-førsler fra kilder på land har gjort at fisk og skalldyrmange steder inneholder så høye konsentrasjoner avmiljøgifter (f.eks. PCB) at myndighetene fraråder folkå spise denne sjømaten.

I et tjuetalls fjorder og havnebassenger er det funnetmeget høye PCB-nivåer i sedimentene. Det er påvistrelativt høye konsentrasjoner av PCB i fisk fanget fraNorskerenna, og det er funnet meget høye konsentra-sjoner i rovfuglegg. I norsk arktisk område er det fun-net spesielt høye konsentrasjoner i arter som står påtoppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev ogisbjørn. PCB er også målt i luft på Svalbard.

Av en beregnet totalmengde PCB tatt i bruk i Norgepå ca. 1 200 tonn, finnes det ca. 450 tonn i produktersom fortsatt er i bruk. 735 tonn er tatt ut av bruk. Avdette regner en med at ca. 335 tonn er deponert ellerdumpet slik at PCB har havnet i miljøet.

Regjeringen foreslår å bevilge ca. 36 mill. kroner tilopprydding av gammel PCB-forurensning, 10 mill.kroner mer i 2002. Med et slikt tempo i opprydningenvil det gå mange tiår før norske fjorder er fri for PCB.D i s s e m e d l e m m e r vil prioritere denne oppryd-ding sterkere. Barn og unge som vokser opp skal fåoppleve norske fjorder som et matfat og ikke som engiftpøl med kostholdsrestriksjoner. D i s s e m e d l e m -m e r vil derfor sette av 100 mill. kroner utover detRegjeringen har gjort til opprydding av miljøgiftenPCB. Arbeidet med oppryddingen ledes av Statens for-urensningstilsyn, som har laget en prioriteringslisteover forurensede fjorder og havneområder.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Norge har en unikmulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nåmålene om en bærekraftig utvikling. D i s s e m e d -l e m m e r vil etablere et investeringsprogram for lokaltagenda 21-arbeid. Det er et betydelig behov forsåkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall ogbiologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæ-

1427 21 Det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak under "spesielle driftutgifter" når det gjelder gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern.I stedet bør skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. -10 000

1427 50 Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som øvrig kulturminne-vern. Posten bør følgelig reduseres. -2 000

1427 72 Bevilgninger til Vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kultur-miljø kan reduseres (se post 21) -17 000

1427 74 Det er viktig å understøtte arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturmin-nene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Støtten bør økes med 20 mill. kroner. +20 000

1441 1 "Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. -4 000

1441 65 Aksjon Jærvassdrag har ført til gode resultat i form av reduserte næringsutslipp til vann og vassdrag +2 000

1441 78 Det henvises til Fremskrittspartiets energipolitikk samt ønske om å kutte avgiften som "finansierer" dette tiltaket. Tilskuddet innføres ikke. -40 000

1465 21 Kartverket får for små bevilgninger til å kunne gjøre en fullgod jobb på sine pålagte oppgaver. Bevilgningene bør økes. Viser også til merknader i innstillingen +20 000


1 000 kroner


ringstiltak. Støtte til det lokale arbeidet er spesielt vik-tig i lys av at Regjeringen nå vil utarbeide en NasjonalAgenda 21 som bør bygge videre på LA21-arbeidet ikommunene. I et framtidsperspektiv er tiltak rettet motskoler og barnehager et viktig satsingsområde. D i s s em e d l e m m e r styrker arbeidet med å lage nasjonalhandlingsplan for bærekraftig utvikling med 10 mill.kroner og LA21-arbeidet i kommunene styrkes med 80mill. kroner. For at miljøorganisasjonene skal kunnebidra enda mer aktivt i dette arbeidet, økes grunnbe-vilgningene med 7 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r øker bevilgningene til natur-vernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet for å redderovdyra og villaksen. Norge har et internasjonalt ansvarfor å ta vare på de store rovdyra. Derfor økes støtten tilforebyggende tiltak mot rovdyrskade med 10 mill. kro-ner. Satsingen på bevaring av det biologiske mangfol-det synliggjøres gjennom økte bevilgninger til Direkto-ratet for naturforvaltning. D i s s e m e d l e m m e r vilogså i større grad legge til rette for at barn får mulighettil å bli kjent med og glad i naturen, og øker derfor støt-ten til friluftstiltak rettet mot barn og unge.

D i s s e m e d l e m m e r går inn for etablering avnatur- og skjærgårdsparker. For å unngå at naturområ-der ødelegges, må utbyggingen av E6 ved Melhus, somvil komme i konflikt med at vernet vassdrag, stoppes.Dette gjelder også E18 Brokelandsheia - Vinterkjærsom vil komme i konflikt med kulturminner og biolo-gisk mangfold, og nye E39 over Ulvenvannet som er enviktig lokalitet for låvesvale i Norge. Sosialistisk Ven-streparti øker bevilgningen til sikring av kulturminner.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at 2003 er FNsvannår. Forurensing av vassdrag forårsaker til delsstore problemer flere steder i Norge. To eksempler erHobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget, men det

finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har værtsvært vellykket, med betydelig bedring av vannkvalite-ten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvalite-ten har nådd de mål som myndighetene har satt. D i s s em e d l e m m e r setter derfor fortsatt av midler til detteprosjektet og til et krafttak for å komme skikkelig igangmed Morsa-prosjektet.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det offentlige haren viktig rolle å spille i omleggingen i retning avbærekraftig produksjon og forbruk, i kraft av sinetterspørsel etter varer og tjenester. Staten, fylker ogkommuner bør i større grad stille miljøkrav til inn-kjøpene sine. D i s s e m e d l e m m e r øker derfor støt-ten til tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetan-seutvikling med 20 mill. kroner. Gjennom styrking avStatens miljøfond skal SND i større grad bli et offen-sivt virkemiddel for omstilling av det norske nærings-livet. En viktig forutsetning for offentlig støtte tilnæringslivet, må være at de offentlige pengene bidrartil å oppfylle viktige samfunnsmessige mål. D i s s em e d l e m m e r vil bruke det offentlige virkemiddelap-paratet aktivt for å fremme nødvendige omstillingspro-sesser.

Skal norske forbrukere i større grad etterspørre øko-logiske matvarer og andre miljømerkede produkter,trenger de informasjon om at alternativene finnes.Mange forbrukere klager i dag over at tilgangen på mil-jøvennlige varer i butikken er for dårlig. Nøytral for-brukerinformasjon om hva som finnes av tilbud er enforutsetning for at forbrukere skal gis muligheten til åhandle etisk og miljøvennlig. D i s s e m e d l e m m e rvil derfor styrke Forbrukerrådet med 5 mill. kroner ogmiljøinformasjonsvirksomheten til Produktregistretmed 1 mill. kroner.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).



1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)21 Spesielle driftsutgifter 68 728 78 728

(+10 000)60 Tilskudd til lokalt miljøvern 2 000 12 000

(+10 000)65 Agenda 21 tiltak 0 20 000

(+20 000)70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner 35 050 42 050

(+7 000)73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig

produksjon og forbruk33 425 53 425

(+20 000)75 Miljøvennlig byutvikling 4 000 19 000

(+15 000)78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola 109 800 114 800

(+5 000)


1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)21 Miljøovervåkning og miljødata 90 157 94 157

(+4 000)51 Forskningsprogrammer m.m. 130 818 135 818

(+5 000)52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere 200 1 200

(+1 000)60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold 4 000 11 000

(+7 000)1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)

1 Driftsutgifter 25 365 32 365(+7 000)

70 Tilskudd til fiskeformål 5 000 15 000(+10 000)

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)30 Tiltak i nasjonalparkene 7 791 10 791

(+3 000)31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder 16 971 18 971

(+2 000)32 Skjærgårdsparker mv. 14 195 15 195

(+1 000)70 Tilskudd til naturoppsyn 500 2 500

(+2 000)1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder 26 405 30 405(+4 000)

32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner 19 450 20 450(+1 000)

33 Statlige erverv, barskogvern 110 295 122 295(+12 000)

34 Statlige erverv, nasjonalparker 2 100 4 100(+2 000)

70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål 98 200 112 200(+14 000)

73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak 32 000 42 000(+10 000)

74 Tilskudd til friluftslivstiltak 10 170 15 170(+5 000)

77 Tilskudd til naturinformasjonssentra 6 400 10 400(+4 000)

78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd 5 300 7 300(+2 000)

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og

kulturmiljøer107 684 114 684

(+7 000)73 Brannsikring og beredskapstiltak 5 453 6 453

(+1 000)1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

1 Driftsutgifter 1 500 2 500(+1 000)

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 5 000 17 000(+12 000)



2.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t leg-

ger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippetom bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitik-ken er aktiv og forståelig, og den må basere seg på prin-sippet om lokal forvaltning i størst mulig grad. Senter-partiet slutter seg til hovedtrekkene i budsjettforslaget,men foreslår i sitt alternative budsjett å styrke flere avbudsjettpostene:

– øke tilskuddet til kompetanseformidling og infor-masjon om miljøvennlig forbruk med 5 mill. kro-ner, slik at blant annet Miljøfyrtårn-programmet ogStiftelsen Idebanken får økt tilskudd

– øke tilskuddet til lokalt miljøvern med 3 mill. kro-ner

– øke tilskuddet til fiskeformål med 10 mill. kroner– øke tilskuddet til Statens naturoppsyn med 6,3

mill. kroner slik at det kan etableres tilsyn i de nyenasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og For-ollhogna og bli økte midler til statlige fellingslagfor rovvilt

– øke støtten til nasjonalparksentre med 3 mill. kro-ner slik at det kan etableres sentre i Saltdal og iRondane-Dovrefjell

– styrke tiltakene mot Gyrodactylus salaris med 15mill. kroner

– øke tilskuddet til kalking av vassdrag med 5 mill.kroner

– øke tilskuddet til forebyggende tiltak mot rovviltmed 10 mill. kroner

– øke tilskudd til friluftstiltak med 1,5 mill. kroner– støtte Lyngheisenteret med 1,5 mill. kroner– satsing på fartøyvern med 10 mill. kroner– øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med

200 mill. kroner– støtte Aksjon Jærvassdrag med 1 mill. kroner– øke bevilgningen til kjøp av tjenester fra Statens

kartverk med 20 mill. kroner

D e t t e m e d l e m viser til at Regjeringa foreslår åvente til revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å økekapitalen i Norsk kulturminnefond. Senterpartietønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en vik-tig aktør i kulturminnevernet og foreslår å øke fondska-pitalen med 200 mill. kroner allerede fra nyttår. En ras-kere oppbygging av kapitalen i fondet, slik d e t t em e d l e m foreslår, vil gi den nye organisasjonen merpenger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt.

D e t t e m e d l e m vil peke på at Regjeringas bud-sjettforslag viser en ny og uheldig tendens når bevilg-ningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene tilforebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med denveksten vi har i rovviltstamma og rovviltskadene, er detikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggendetiltak. D e t t e m e d l e m foreslår å øke bevilgningen,slik at vi er tilbake på nivået i år 2001. Partiet vil ogsåforeslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kansettes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer segutenfor de avsatte rovviltsonene.

Ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovre-fjell-Sunndalsfjella og Forollhogna blei det fastslått at

1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)39 Opprydningstiltak 45 880 190 880

(+145 000)65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning 3 000 13 000

(+10 000)78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlings-

anlegg for avfall40 000 0

(-40 000)1444 Produktregisteret

1 Driftsutgifter 14 640 15 640(+1 000)

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk21 Betaling for statsoppdraget 349 254 359 254

(+10 000)2422 Statens miljøfond

70 Statens miljøfond, rentestøtte 850 40 850(+40 000)

Sum utgifter rammeområde 13 2 660 395 3 030 395(+370 000)


Sum inntekter rammeområde 13 153 009 153 009(0)

Sum netto rammeområde 13 2 507 386 2 877 386(+370 000)

Sum rammeområde 13 - rammevedtak 5 000 375 000



det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn.Dette har ikke Regjeringa funnet plass for i budsjettfor-slaget. D e t t e m e d l e m mener at de første stillingenemå opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse av lakse-parasitten Gyrodactylus salaris vil bare holde til restau-rering av et par vassdrag, mens det er 25 berørte elver.D e t t e m e d l e m foreslår å øke bevilgningen.

D e t t e m e d l e m viser til at ved behandlingen avbudsjettet for 2002 blei bevilgningen til kjøp av tjenes-

ter i Statens kartverk kraftig redusert. Dette var ikkeforsvarlig, og det blei tilført mer midler i Revidertnasjonalbudsjett. D e t t e m e d l e m aksepterer ikkeytterligere kutt og vil opprettholde nivået på kjøp avtjenester fra Statens kartverk.

D e t t e m e d l e m innfører ikke en tilskuddsordningfor energiutnyttelse fra sluttbehandlingsanlegg foravfall nå, og sparer inn 40 mill. kroner.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).



1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)60 Tilskudd til lokalt miljøvern 2 000 5 000

(+ 3 000)73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvenn-

lig produksjon og forbruk 33 425 50 425

(+5 000)1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)

70 Tilskudd til fiskeformål 5 000 15 000(+ 10 000)

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter 48 200 54 500

(+6 300)1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)


70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål 98 200 103 200(+5 000)

73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak 32 000 42 000(+10 000)

74 Tilskudd til friluftslivstiltak 10 170 11 670(+1 500)

77 Tilskudd til naturinformasjonssentre 6 400 9 400(+3 000)

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og

kulturmiljøer 107 684 109 184

(+1 500)74 (ny) Fartøyvern 0 10 000

(+10 000)1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning 3 000 4 000(+1 000)

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk21 Betaling for statsoppdraget 349 254 359 254

(+20 000)1441 Statens forurensingstilsyn (jf. kap. 4441)

78 (ny) Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlings-anlegg for avfall

40 000 0(-40 000)

Sum utgifter rammeområde 13 2 660 395 2 721 695(+51 300)


2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett-kapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ned-enfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter segtil forslagene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Kap. 1400 MiljøverndepartementetDet foreslås bevilget 459,450 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 10,8 pst. i for-hold til 2002. Reduksjonene gjelder i hovedsak postene73, 76 og 78.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at Norge har forpliktetseg på Rio-konferansen i 1992, og senest på miljøtopp-møtet "Rio - 10 år etter" i Johannesburg, til å føre enpolitikk basert på bærekraftig utvikling. F l e r t a l l e tviser til at Regjeringen på miljøtoppmøtet i Johannes-burg var en aktiv pådriver for forpliktende internasjo-nalt samarbeid for å nå målet om en bærekraftig utvik-ling. Den betydelige internasjonale innsatsen kreveroppfølging nasjonalt. F l e r t a l l e t viser til at Regjerin-gen har signalisert at en nasjonal handlingsplan -Nasjonal Agenda 21 - vil bli fremlagt sammen medNasjonalbudsjettet for 2004. F l e r t a l l e t vil under-streke betydningen av at denne prosessen blir bred oginkluderende, slik at ulike samfunnsaktører gjennomdeltakelse i prosessen forpliktes til å følge opp hand-lingsplanen. Mange kommuner har allerede lagt ned enbetydelig innsats i den lokale oppfølging av Agenda 21- Lokal Agenda 21.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i forventer atman i denne handlingsplanen konkretiserer og tallfes-ter mål på alle de områdene som det mislyktes åkomme til enighet om i Johannesburg, og da spesielt påde områdene hvor Norge var mest ambisiøs.Målsetningen må være en handlingsplan som makter åendre de regulære politiske plan- og budsjettprosesseri en mer bærekraftig retning, og som i tillegg forplikteret bredt spekter av aktører i samfunnet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til budsjettavtale mellom regje-ringspartienes og Fremskrittspartiets medlemmer ienergi- og miljøkomiteen, og foreslår å redusere post21 Spesielle driftsutgifter med 7,1 mill. kroner for å

skape rom for de prioriterte satsingene på PCB-opp-rydning og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodac-tylus salaris. Denne posten vil med dette utgjørekr 61 628 000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ser positivtpå initiativet med å etablere såkalte "Brundtlandbyer",og viser til viktigheten av at enkelte kommuner erpådrivere med tanke på blant annet bærekraftig energi-bruk. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be departemen-tet om å finne rom innefor budsjettet til å gi økonomiskstøtte til såkalte "Brundtlandbyer".

D i s s e m e d l e m m e r understreker betydningen avå styrke det lokale og regionale arbeidet, og at erfarin-gene fra Lokal Agenda 21 trekkes med i arbeidet medNasjonal Agenda 21. D i s s e m e d l e m m e r viser bl.a.til at lokale klimatiltak er svært viktige for å få ned kli-magassutslippene. D i s s e m e d l e m m e r vil mot-virke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svakkommuneøkonomi. D i s s e m e d l e m m e r mener deter et nasjonalt ansvar å motivere til et slikt arbeid, gjen-nom såkornmidler, samt til informasjon, erfaringsut-veksling osv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S e n t e r p a r t i e t ber på denne bakgrunnRegjeringen i statsbudsjettet for 2004 å vurdere etable-ringen av et investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid, og fremmer forslag om dette:

"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjettfor 2004 vurdere å etablere et investeringsprogram forlokalt Agenda 21-arbeid."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstreparti isitt alternative statsbudsjett har styrket dette arbeidetmed 10 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003), for å muliggjøre en slik bred og omfattendesamfunnskontrakt.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at NasjonalAgenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kom-munene. Det er et betydelig behov for såkornmidler tilprosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mang-fold, samt til informasjons- og opplæringstiltak hvordet i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltakrettet mot skoler og barnehager. For å støtte opp om detviktige lokale arbeidet vil d i s s e m e d l e m m e r der-


Sum inntekter rammeområde 13 153 009 153 009(0)

Sum netto rammeområde 13 2 507 386 2 568 686(+51 300)

Sum rammeområde 13 - rammevedtak 5 000 56 300



for etablere et investeringsprogram for lokalt agenda21-arbeid.

Dette programmet administreres av Miljøverdeparte-mentet, og kommunene inviteres til å søke midler tilkonkrete tiltak som har basis i lokale handlingsplaner.D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremmefølgende forslag:

"Det opprettes et investeringsprogram for LokalAgenda 21-arbeid på 100 mill. kroner. Programmetadministreres av Miljøverndepartementet."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sosialistisk Ven-streparti i sitt alternative budsjett har foreslått at denneposten finansieres som et spleiselag mellom KRD (20mill. fra kap. 571), MD (kap. 1400 post 65) og fra OED(kap. 1825 post 65 på 60 mill).

D i s s e m e d l e m m e r foreslår ny post 65 Agenda-21-tiltak, som bevilges med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n finner det positivt at det er satt av midleri budsjettet for 2003 til å løse ut området rundt Yttersjøgård etter at dette ble fredet tidligere i år.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, mener at innsatsen til de frivil-lige miljøorganisasjonene er svært viktig i forhold til åskape økt bevissthet og engasjement rundt de miljøut-fordringene verden står ovenfor. F l e r t a l l e t finner detderfor positivt at regjeringspartienes budsjettforslaginnebærer en økning av bevilgningene til disse organi-sasjonene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på at tildelingav grunnstøtte til frivillige organisasjoner på post 70synes å skje på et noe vilkårlig grunnlag. Organisasjo-ner som for eksempel Folkeaksjonen ny rovdyrpoli-tikk, får avslag. Flere av de organisasjonene som fårstøtte, stiller seg undrende til fordelinga organisasjo-nene imellom. D i s s e m e d l e m m e r ber om at detblir foretatt en gjennomgang av praksis og at behovetfor endringer i regelverket vurderes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene og slutter seg til deres budsjettforslag. D i s s em e d l e m m e r henviser for øvrig til sitt alternativebudsjett i den generelle hovedmerknad.

D i s s e m e d l e m m e r mener ut fra et prinsipieltsynspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave ågi frivillige miljøvernorganisasjoner økonomisk støtte.D i s s e m e d l e m m e r viser til at frivillige miljøvern-organisasjoner med dagens ordning får svært uliktkrone-beløp pr. medlem, noe d i s s e m e d l e m m e rsynes er uheldig. Dersom frivillige organisasjoner skalmotta offentlig støtte, bør det være på like kriterier.D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen utarbeideregelverk for en slik støtte, og komme tilbake til Stor-tinget med dette som egen sak før neste budsjettbe-

handling. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d -l e m m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverkfor økonomisk støtte basert på like kriterier til frivilligemiljøvernorganisasjoner, og fremme dette som egensak før behandlingen av neste års budsjett."

D i s s e m e d l e m m e r mener at miljøvernorgani-sasjoner som aktivt oppfordrer og bevisst bryter lovenfor å demonstrere mot lovlige vedtak, skal miste alløkonomisk offentlig støtte. På denne bakgrunn frem-mer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvernor-ganisasjoner som aktivt oppfordrer eller bevisst bryterloven, for å demonstrere mot lovlige vedtak, mister alløkonomisk statsstøtte."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t har merket seg at departementet vektleggeroppfølging av St.meld nr. 23 (2001-2002) om Betremiljø i byar og tettstader, herunder et pilotprosjekt forutprøving av miljøsoner. D i s s e m e d l e m m e r visertil at flertallet, alle unntatt medlemmene fra Frem-skrittspartiet, i Innst. S. nr. 246 (2001-2002) definertemiljøsoner som:

"(…) nærare bestemte delar av ein by som får tilgangpå eit breitt sett med verkemidlar for å betre luftkvalitetog dempe støybelastninga."

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg reduksjonenav post 73 Kompetanseformidling og informasjon ommiljøvennlig produksjon og forbruk med 5 mill. kroneri forhold til 2002, og finner denne uheldig.

Dette er en budsjettpost som eksempelvis går til Stif-telsen Idebanken og Miljøfyrtårn-programmet, kompe-tansemiljøer som i denne sammenhengen er svært vik-tige både for kommuner og lokalt næringsliv.Styrkingen av denne posten forutsettes brukt i arbeidetmed å synliggjøre det arbeidet som gjøres og som ergjort med LA21. I arbeidet som nå er i startgropa meden NA21, forutsatte komiteen ved forrige års budsjett-behandling at dette skal bygge på lokal agenda 21-arbeidet i kommunene.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på Stiftelsen Ideban-kens rolle som brobygger, initiativtaker og drivkraft idette arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til den kraftigereduksjonen i post 60 Støtte til lokalt miljøvern.Reduksjonen er på 3,2 mill. kroner, dvs. 61,5 pst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er bekymret for Regjerin-gens mange kutt som angår lokalt miljøarbeid. D i s s em e d l e m m e r foreslår å øke post 60 Tilskudd til lokaltmiljøvern med 3 mill. kroner og øker post 73 med 5mill. kroner.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil øke tilskuddet til kompetanseopp-bygging i kommunene med 10 mill. kroner. Denneøkningen ønsker d i s s e m e d l e m m e r skal bidra til åøke fokus på lokalt miljøvern og stimulere til at kom-munene utnytter sitt miljøvernpolitiske handlingsrompå en bedre måte gjennom lokale kompetanseutvi-klingsprosjekter og tiltak. Spesielt innenfor bevaringav det biologiske mangfoldet ser d i s s e m e d l e m -m e r at det er et stort behov for ekstra midler.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at dennebevilgningen for 2002 har vært fordelt fra fylkesman-nen, men at det for 2003 er planlagt å fordele midlenefra departementet, og ikke i fra regionalt nivå. Dette erd i s s e m e d l e m m e r uenige i, og vil be departemen-tet om å videreføre dagens praksis med regional tilde-ling av midler. D i s s e m e d l e m m e r vil i videre øketilskuddet til kompetanseformidling og informasjonom miljøvennlig produksjon og forbruk med 20 mill.kroner.

I lys av St.meld. nr. 23 (2001-2002) Om bedre miljøi byer og tettsteder, hadde disse medlemmer forventeten økning av post 75 Miljøvennlig byutvikling. Dissemedlemmer merker seg at Regjeringen ikke legger opptil noen økt satsing på dette.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke miljøorganisasjo-nenes mulighet til å spille en aktiv rolle både i arbeidet

med LA21 og med den nasjonale Agendaen gjennomen økning av grunntilskuddet med til sammen 7 mill.kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til hen-vendelser fra forskjellige frivillige miljøorganisasjonersom ber om en gjennomgang av tildelingskriteriene foroffentlig støtte. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derforfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 kommetilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for etnytt regelverk for tildeling av økonomisk støtte til fri-villige miljøorganisasjoner."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at Polarmiljøsenteret er bygget opp til åbli et viktig nasjonalt senter for miljøkompetanse.D i s s e m e d l e m m e r mener Norge har et særskiltansvar for polarforskningen. Med de miljøutfordrin-gene vi står overfor i polare strøk mener d i s s e m e d -l e m m e r det er feil å svekke denne forskningen, slikregjeringspartiene og flertallet går inn for. D i s s em e d l e m m e r vil derfor foreslå å øke posten med 1mill. kroner.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regje-ringens forslag (i 1000 kr)



1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 459 450 452 350(-7 100)

455 350(-4 000)

546 450(+87 000)

467 450(+8 000)

1 Driftsutgifter 154 841 154 841 148 841(-6 000)

154 841 154 891


61 628(-7 100)

78 728(+10 000)

68 728

60 Tilskudd til lokalt miljøvern 2 000 2 000 5 000(+3 000)

12 000(+10 000)

5 000(+3 000)

61 ny Yttersø gård 3 700 3 700 3 700 3 700 3 70070 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorga-

nisasjoner35 050 35 050 35 050 42 050

(+7 000)35 050

71 Internasjonale organisasjoner 33 335 33 335 33 335 33 335 33 33572 Miljøverntiltak i nordområdene 7 000 7 000 8 000

(+1 000)7 000 7 000

73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk

33 425 33 425 38 425(+5 000)

53 425(+20 000)

38 425(+5 000)

74 Tilskudd til AMAP 2 200 2 200 2 200 2 200 2 20075 Miljøvennlig byutvikling 4 000 4 000 4 000 19 000

(+15 000)4 000

76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

5 371 5 371 5 371 5 371 5 371

78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola 109 800 109 800 109 800 114 800(+5 000)

109 800

65 ny Agenda 21-tiltak 0 0 0 20 000(+20 000)

0


Kap. 4400 MiljøverndepartementetDet budsjetteres med 1,375 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en økning på 3,9 pst. i forholdtil 2002. Ny post 3 Refusjon fra UD gjelder refusjon iforbindelse med utgifter til medlemsskap i Den inter-nasjonale naturvernunionen.

Kap. 1410 MiljøvernforskningDet foreslås bevilget 344,912 mill. kroner på dette


K o m i t e e n ser positivt på at det er satt av midlersom dekker bidrag til artsdatabanken og det tverrsekto-rielle nasjonale programmet for kartlegging og overvå-king av biologisk mangfold, som blir igangsatt i 2003.

K o m i t e e n vil påpeke viktigheten av å ha god til-gang på kunnskap for å gjennomføre et bedre forvalt-ningssystem for biologisk mangfold i Norge. Et viktigledd i dette er etablering og utbygging av en Artsdata-bank (jf. omtale under post 21), der det i 2003 bevilgesminimum 8 mill. kroner (6 fra UFD og 2 fra MD).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til atsamtidig må museumsprosjektet videreføres, slik at deviktige delene av de naturhistoriske samlingene veduniversitetsmuseene blir lett tilgjengelige. Museums-prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellomdepartementene og universitetene, der UFD for 2003har budsjettert med 3 mill. kroner og universitetenebidrar med minst et tilsvarende beløp. Det er nødven-dig at Miljøverndepartementet bidrar i spleiselaget, ogat 3 mill. kroner avsettes på kap. 1410 for 2003.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg økningenRegjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslåttpå kap. 1410 på 2,3 pst. i forhold til 2002. Tilsynela-tende er økningen i budsjettet stor her (fra 85,9 mill.kroner til 92,5 mill. kroner). Men økningen er reelt settbare på 0,8 mill kroner (eller 0,9 pst.), noe som ikke girpriskompensasjon, men en realnedgang. Resten avøkningen utover 0,8 mill. kroner skyldes at basisbe-vilgning til CICERO omsider er blitt overført fraUtdannings- og forskningsdepartementet til Miljøvern-departementet med 5,871 mill. kroner. CICERO låfram til og med inneværende års budsjett under kap.287, post 54 i UFDs budsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Regjeringen hartatt et prisverdig initiativ til at CICERO har blitt over-ført fra Utdannings- og forskningsdepartementet tilMiljøverndepartementet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det må gjennomføres en opp-trappingsplan slik at en for 2004 kommer opp i 20 års-verk (etter plan fremmet av KUF-utvalg 2001).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtale i finansinnstillin-gen, hvor bevilgningene til miljøvernforsking og mil-jøovervåking er foreslått til 329,912 mill. kroner. Detteer en reduksjon på 7 234 mill. kroner i forhold til sal-dert budsjett for 2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i peker på at selv om post 51Forskningsprogrammer reduseres med 5 mill. kroner iforhold til Regjeringens forslag, er denne posten like-vel økt i forhold til bevilgningen i 2002. Derfor vil detfortsatt være rom for økt satsing på de prioriterte områ-dene - herunder forskning på klimaendringer, bio-mangfold, kjemikalier og det marine miljø.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at i budsjettavtalen mellomdisse partiene reduseres post 50 Basisbevilgninger tilmiljøinstituttene, med 3 mill. kroner av en foreslåttbevilgning i Regjeringens forslag på 92,6 mill. kroner.Reduksjonen vil dekkes inn gjennom effektivisering avinstituttenes drift og justering av virksomheten overformiljøvernforvaltningen. Post 70 nasjonale oppgaverved miljøforskningsinstituttene reduseres med 7 mill.kroner. Dette vil dekkes inn gjennom at instituttene inoe mindre grad leverer tjenester til departementet ogmiljøforvaltningen - tjenester som da eventuelt mådekkes inn gjennom andre poster. Post 51 Forsknings-oppgaver reduseres med 5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil påpeke at budsjettforliket mellom regje-ringspartiene og Fremskrittspartiet innebær og er enytterligere svekking av innsatsen når det gjelder miljø-forskning, både under Miljøverndepartementets ogunder Olje- og energidepartementets budsjetter. Regje-ringspartiene har i avtalen med Fremskrittspartiet kut-tet 15 mill. i Miljøverndepartementets forskningsbud-sjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er sterkt beklagelig atregjeringspartiene har gått med på å svekke arbeidetmed å bedre faktagrunnlaget for miljøpolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t finner det spesielt betenkelig når kuttenebegrunnes med at man ikke liker konklusjonene fraforskningen, slik Fremskrittspartiets representanter hargitt offentlig uttrykk for i forbindelse med kutt til kli-maforskningen. Dersom politikere forsøker å tildeleforskningsmidler etter hvor godt konklusjonene passerderes partiprogram, er vi inne i en farlig utvikling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r bevilger 15mill. kroner mer enn regjeringspartiene og Fremskritts-partiet til miljøforskningen.


D i s s e m e d l e m m e r foreslår å videreføre bevilg-ningene på post 50 og 51, og at post 70 reduseres med4 mill. kroner. Kap. 1410 bevilges med i alt 343,912mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i har merketseg at post 60 Kommunal overvåkning og kartleggingav biologisk mangfold er foreslått redusert med 2 mill.kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. I lys avRegjeringens vektlegging av behovet for kartleggingog overvåking som identifiserer og verdisetter det bio-logiske mangfoldet, finner d i s s e m e d l e m m e rdenne reduksjonen svært uheldig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t foreslår å øke post 60 med 2 mill. kroner, slik atbevilgningen blir videreført på samme nivå som inne-værende år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser videre til uttalelse fra komiteeni forbindelse med denne meldinga (Innst. S. nr. 206(2001-2002) Innstilling fra energiog miljøkomiteenom biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar-tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Ven-streparti, mener at oppfølging av viktige tiltak i mel-dingen vil ha stor nytte av frivillige organisasjonersmedvirkning. Disse medlemmer viser til at Regjerin-gen vil prioritere utvikling av samarbeidet mellom fri-villige organisasjoner og staten for tiltaksperioden2001-2005. Midler vil bli bevilget til organisasjonenefor oppfølging av kartleggingsarbeidet i kommunene".

D i s s e m e d l e m m e r mener at 1,5 mill. kroner avpost 60 bør øremerkes SABIMA for å følge opp fler-tallsmerknaden i stortingsmeldinga om biologiskmangfold. I tillegg mener d i s s e m e d l e m m e r atdenne posten bør økes med 7 mill. kroner, jf. Sosialis-tisk Venstrepartis alternative budsjettforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-

ene, og slutter seg til regjeringspartienes budsjettfor-slag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrig til sittalternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å økekunnskap gjennom forskning. Midler som brukes tilforskning bør kanaliseres til forskningsområder hvorde sannsynligvis gir mest resultater. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at Stortinget i behandlingen av Kli-mameldingen allerede har gjort seg opp sin mening omårsakene til klimaendringer. D i s s e m e d l e m m e rstøtter derfor kutt i den høye støtten til klimaforskning,og mener disse midlene vil gi mer nytte på andreforskningsområder som staten bevilger penger til.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at luftforurensingikke kjenner noen landegrense, og at en vesentlig del avforurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre land.Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn må Norge i interna-sjonale fora arbeide for avtaler som registrerer ogbegrenser slik forurensing. Ett mål er at erstatnings-plikt skal kunne komme til anvendelse. D i s s e m e d -l e m m e r mener det bør opprettes en egen internasjo-nal særdomstol for miljøsaker underlagt Deninternasjonale domstolen i Haag og vil derfor fremmefølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det i internasjo-nale fora arbeides for at det opprettes en egen interna-sjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den inter-nasjonale domstolen i Haag."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i synes det eruheldig at Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljø-vernforskere (post 52) er foreslått redusert med 0,9mill. kroner i forhold til fjorårets budsjett. Utfra ønsketom å stimulere til en raskere utvikling i retning av merlikestilling innenfor forskningsverdenen, mener d i s s em e d l e m m e r at summen til slike stipender snarerebør økes enn reduseres.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke post 52 med 1mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapit-telsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjerin-gens forslag (i 1000 kr)

Kap. Post FormålSt.prp. nr. .1


1410 Miljøvernforskning og miljøover-våkning (jf. kap. 4410)

344 912 329 912(-15 000)

343 912(-1 000)

361 912(+17 000)

344 912

21 Miljøovervåking og miljødata 90 157 90 157 90 157 94 157(+4 000)

90 157

50 Basisbevilgninger til miljøforsknings-instituttene

92 586 89 586(-3 000)

92 586 92 586 92 586

51 Forskningsprogrammer m.m. 130 818 125 818(-5 000)

130 818 135 818(+5 000)

130 818

52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljø-vernforskere

200 200 1 200(+ 1 000)

1 200(+1 000)

200


Kap. 4410 MiljøvernforskningDet budsjetteres med 4,000 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 16,7 pst. i for-hold til 2002. Årsaken til reduksjonen er reduserte inn-tekter til Statens fiskefond.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltakDet foreslås bevilget 61,510 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 10 pst. i for-hold til 2002.

Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 6,135 mill.kroner på grunn av lavere budsjetterte refusjoner fraViltfondet og Statens fiskefond. Post 70 Tilskudd til fis-keformål foreslås redusert med 1,2 mill. kroner somfølge av reduserte refusjoner fra Statens fiskefond.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i , støtter Regjeringens forslag, og har forøvrig ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t viser til at bortfallet av fiskeavgiften skullekompenseres, og at det var enighet om dette. Dette blirikke fulgt opp, tvert imot svekkes tilskuddene til kom-munal og lokal fiskeforvaltning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i ønsker ikke å svekke den lokale inn-satsen for å styrke fiskeriforvaltningen, og bevilger17 mill. kroner til formålet, slik at det totalt bevilges32,365 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t økerpost 70 med 10 mill. kroner.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringensforslag (i 1000 kr)

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 61,510 mill. kroner på dettekapitlet for 2003, som er en reduksjon på 10 pst. i for-hold til 2002, jf. omtale av reduksjonene under kap.1425 over.

Kap. 1426 Statens naturoppsynDet foreslås bevilget 87,657 mill. kroner på dette


Post 30 Tiltak i nasjonalparkene foreslås økt med 3mill. kroner til styrking av lokal forvaltning og stell av

nasjonalparker. Post 71 faller bort i tråd med forutset-ningene for finansiering av bru til Tautra.

K o m i t e e n viser til at Regjeringen i budsjettforsla-get prioriterer vern høyt, og har tydelige målsettingerom bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold.Regjeringen vil følge opp Nasjonalparkplanen, fylkes-vise verneplaner og marin verneplan. Videre er det sattsom mål å sikre de ville laksebestandene og å sikrelevedyktige bestander i Norge av de store rovdyra. Sta-tens naturoppsyn (SNO) har gradvis siden opprettelseni 1997, spilt en stadig viktigere rolle for å ha oppsynmed disse områdene.

53 Internasjonalt samarbeid om miljøvern-forskning

5 000 5 000 5 000 5 000 5 000

60 Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold

4 000 4 000 6 000(+2 000)

11 000(+7 000)

4 000

70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings-instituttene

22 151 15 151(-7 000)

18 151(-4 000)

22 151 22 151





1425 Vilt- og fisketiltak (jf. Kap. 4425) 61 510 61 510 61 510 78 510(+17 000)

71 510(+10 000)

1 Driftsutgifter 25 365 25 365 25 365 32 365(+7 000)

25 365

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak 5 500 5 500 5 500 5 500 5 50070 Tilskudd til fiskeformål 5 000 5 000 5 000 15 000

(+10 000)15 000

(+10 000)71 Tilskudd til viltformål 25 645 25 645 25 645 25 645 25 645


SNO er etablert i de fleste store nasjonalparkene iSør-Norge, og er i ferd med å etablere flere stillinger ikystsonen. SNO skal med sin økte innsats styrke lakse-oppsynet, bedre kontrollen med ulovlig jakt på sårbareog trua arter og følge opp kontrollen med ulovlig kjø-ring i utmark.

K o m i t e e n understreker betydningen av at Regje-ringen i vernesaker har en god dialog med lokalmiljøeti de områder en ønsker å verne. Det er viktig at verne-vedtak har en lokal forankring, og at en er lydhør over-for lokale synspunkter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener det er positivt at bevilgningene til til-tak i nasjonalparker og i naturvern-, kulturlandskaps-og friluftslivsområder blir økt. Det er ønskelig å leggetil rette for friluftsliv og naturopplevelser i disse områ-dene.

D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på atdriftsmidlene til SNO blir redusert. Når større arealervernes og ambisjonsnivået øker på flere andre områder,vil det også være behov for større statlig oppsynsinn-sats. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at hovedtyng-den av SNOs arbeid skjer lokalt der behovet for styrkaoppsyn er størst. Vedtak av stadig flere verneområderøker behovet for midler til forvaltning og oppsyn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at bevilgningene tilTautra bru faller bort etter at prosjektet er ferdigstilt.Korrigert for dette tiltaket, øker SNOs samlede bud-sjett med 4,4 pst. D i s s e m e d l e m m e r mener at denbeskjedne reduksjonen som er lagt inn på driftspostenkan dekkes inn gjennom en skarpstilling av SNOs opp-gaver, og uttrykker tilfredshet med at tilskuddspostenefor tiltak i nasjonalparker, friluftsområder, skjærgårds-parker mv. prioriteres og styrkes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det må settes avmidler for å legge til rette for akseptable former fornæringsutvikling i forbindelse med nasjonalparker ogander verneområder. Dersom vern bare fører til passi-visering og tap av lokal verdiskaping, vil motstand og

konflikter øke. Dessuten vil det være alvorlig for delokalsamfunnene det gjelder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at Regjeringen foreslår å redusere post 32Skjærgårdsparker mv. D i s s e m e d l e m m e r foreslårå øke denne post med 2 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til budsjettavtalen med regjeringsparti-ene, og slutter seg til regjeringspartienes budsjettfor-slag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrig til sittalternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det er nødvendig å styrkeSNOs budsjett om det skal mulig å gjøre en tilfredsstil-lende jobb på dette området. D i s s e m e d l e m m e rstyrker derfor SNO med totalt 8 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener at de som skaldrive informasjon og tilsyn i nasjonalparkene bør haforankring i lokalsamfunnene, og oppgavene kangjerne løses ved å kjøpe tjenester fra lokalt fjelloppsyn.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 1 Driftsutgifter med 6,3 mill. kronersom skal brukes til å etablere statlig naturoppsyn i denye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og For-ollhogna og til å øke innsatsen til fellingslag.

Ved opprettelsen av nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalfjella og Forollhogna ble det fastslått at det varbehov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dettehar ikke Regjeringen funnet plass for i budsjettforsla-get. D e t t e m e d l e m mener at de første stillingenemå opprettes nå, og 4,3 mill. kroner på post 1 brukes tildette.

D e t t e m e d l e m viser til at i løpet av årets beitese-song har det vært en tredobling av antall beitedyr dreptav ulv. Innsatsen med å ta ut rovdyr som gjør skade ibeiteområdene må derfor økes. Skadedyr som opphol-der seg utenfor forvaltningsområdene må tas ut påsporsnø. 2 mill. kroner på post 1 brukes til økt innsatsmed fellingslag.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapit-telsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjerin-gens forslag (i 1000 kr)



1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 87 657 87 657 89 657(+2 000)

95 657(+8 000)

93 957(+6 300)

1 Driftsutgifter 48 200 48 200 48 200 48 200 54 500(+6 300)

30 Tiltak i nasjonalparkene 7 791 7 791 7 791 10 791(+3 000)

7 791


Kap. 4426 Statens naturoppsynDet budsjetteres med 0,110 mill. kroner på dette


Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltningDet foreslås bevilget 500,505 mill. kroner på dette


Den foreslåtte økningen på post 1 Driftsutgifter med7,285 mill. kroner skyldes i hovedsak en omdispone-ring av midler som i 2002 lå under post 21. Post 30foreslås økt med 2 mill. kroner til sikring/kjøp av fri-luftsområder. Post 33 foreslås økt med 39,4 mill. kro-ner, i tråd med overslaget for midler som kommer tilutbetaling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil under-streke at de overordnede målene for Direktoratet fornaturforvaltning er å bevare biologisk mangfold og åverne og styrke allemannsretten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge på miljø- ogutviklingstoppmøtet i Johannesburg i 2002 fremmetkrav om å stoppe ødeleggelsene av biomangfoldetinnen 2010. D i s s e m e d l e m m e r mener det eravgjørende at dette også følges opp nasjonalt. D i s s em e d l e m m e r vil i denne sammenheng spesielt pekepå nødvendigheten av å øke barskogvernet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t mener det er positivt at alle vernevedtak innenbarskogvernet vil bli fattet innen utgangen av 2002,men vil minne om at både dette og økningen i utbeta-linger til barskogvern ikke er resultat av ny politikk fraden sittende regjering, men er et resultat av tidligerevedtak og bevilgningsfullmakter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil understreke at de over-ordnede målene for Direktoratet for naturforvaltning erå bevare biologisk mangfold og å sikre allemannsret-ten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen påmiljø- og utviklingstoppmøtet i Johannesburg i 2002fremmet krav om å stoppe ødeleggelsene av biomang-foldet innen 2010. D i s s e m e d l e m m e r mener at deter viktig at dette følges opp også nasjonalt. D i s s e

m e d l e m m e r vil i denne sammenheng peke på betyd-ningen av barskogvern. D i s s e m e d l e m m e r er der-for glad for at Regjeringen i budsjettforslaget vil sikreat alle vernevedtakene i barskogplanen blir fattet innenutgangen av 2002, og at bevilgningen på barskogpostenøker med 39,4 mill. kroner. I tillegg kommer opptrap-pingen som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for2002.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Regjeringenhar varslet en strategi for videre barskogvern.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t ønsker å begrense statens muligheter til åoverta privat eiendom ved erverv og båndlegging, ogmotsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, sliksom konfiskering og sosialisering. Private eiere er etterd i s s e m e d l e m m e r s syn de beste forvaltere aveiendommer og den verdi som eiendommene represen-terer. Når i helt spesielle tilfeller privat eiendom bånd-legges, skal det gjennomføres med så høy erstatning atden private eiendomsbesitter ikke lider noen økono-miske tap, eller makeskifte mot nærliggende statligeiendom.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn bør staten ikkegjennomføre mer tvunget vern av privat eiendom før deøkonomiske erstatningsreglene er gjennomført, somd i s s e m e d l e m m e r foreslo i Innst. S. nr. 209 (2001-2002). Dersom staten skal verne privat grunn, bør detvære frivillig og i samarbeid med grunneiere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene, og slutter seg til regjeringspartienesbudsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r henviser forøvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hoved-merknaden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til den omfattende prosessenomkring Verneplan for barskog for Øst-Norge. Alleområder som nå ligger i departementet for ferdigbehandling, har vært gjennom en omfattende lokal ogsentral høring. Et bredt flertall i Stortinget har gjennombehandlingen av stortingsmeldingen om biologiskmangfold, jf. Innst. S. nr. 206 (2001-2002), og omrikets miljøtilstand, jf. Innst. S. nr. 295 (2000-2001),lagt til grunn et ytterligere skogvern.


"Stortinget vil be Regjeringen påse at de tre storeskogområdene i Øst-Norge som departementet ikke har

31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder

16 971 16 971 16 971 18 971(+2 000)

16 971

32 Skjærgårdsparker mv. 14 195 14 195 16 195(+2 000)

15 195(+1 000)

14 195

70 Tilskudd til naturoppsyn 500 500 500 2 500(+2 000)

500




funnet plass til innenfor de økonomiske rammene forbarskogvern i 2002 (Skjellingshovde og Honnsrøve iOppland, og Fuggdalen i Hedmark), vernes sammenmed de andre områdene i planen, og at vernet finansi-eres gjennom Jordfondet i 2003."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener det er behov for å styrke allemannsret-ten gjennom erverv og tilrettelegging av flere områdersom har særskilt nasjonal eller regional verdi, samt åbidra til sikring av lokalt viktige friluftsområder i byerog tettsteder.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Sem-erklæringenside 21, hvor det står å lese: "Samarbeidsregjeringenvil kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten ogallmennhetens adgang til naturområder og strandso-nen".

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor-tinget på egnet måte med en plan for å styrke alle-mannsretten gjennom erverv og tilrettelegging av flereområder som har særskilt nasjonal, regional eller lokalverdi, samt å bidra til vern og sikring av viktige frilufts-områder i og rundt byer og tettsteder."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bon-devik II i fjor høst gjennomførte et kraftig kutt til stat-lige erverv og båndlegging av særskilte friluftsområderav nasjonal eller regional verdi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t registrerer med skuffelse at Regjeringen viderefø-rer en langt lavere bevilgning enn det Arbeiderpartiettidligere har foreslått. D i s s e m e d l e m m e r foreslårderfor at post 30 økes med 7,5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i foreslår å øke postene på erverv, samtpå barskogvern, med i alt 19 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at det er viktig åsikre allemannsretten, og å tilrettelegge områder avnasjonal og regional verdi for friluftsliv. Dette gjeldersærlig lokalt viktige områder nær byer og tettsteder.D i s s e m e d l e m m e r viser til at bevilgningene til til-tak i nasjonalparker og andre naturog friluftsområderer foreslått økt i Regjeringens forslag til statsbudsjettfor 2003. Midlene vil og dekke tiltak knyttet til alle-mannsretten, barn og unge, grønt nærmiljø, strandso-nen og kvaliteter for friluftslivet i samsvar med dehovedutfordringer som går frem av Friluftsmeldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil fremheve den viktige rollen som frivilligelag og organisasjoner spiller for å motivere og legge tilrette for økt friluftsliv. D i s s e m e d l e m m e r registre-rer at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen med

1,5 mill. kroner under henvisning til at dette tilsvarerbeløpet som har blitt brukt til å markere fjellenes år.D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en merkeligargumentasjon, da de 1,5 mill. kroner ble brukt uten atdet var bevilget særskilte midler til å gjennomføre fjel-lenes år. D i s s e m e d l e m m e r går imot dette kuttfor-slaget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , minner om hva flertallet uttalte i forbindelse medDokument nr. 8:16 (2001-2002) om lov om pengespillmv. (Innst. O. nr. 44 (2001-2002):

"flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idrettenskal gå til friluftsanlegg (for eksempel naturstier, opp-arbeiding av løypetraseer, rehablitering av disse osv)"

og

"flertallet viser til prøveordningen med tilskudd tilfriluftstiltak for barm og unge gjennom Friluftslivetsfellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Lands-forbund, som gjøres permanent og styrkes."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 74 Tilskudd til friluftstiltak, med 1,5mill. kroner, slik at bevilgningen kommer opp på fjor-årets nivå. Med de utfordringene vi står overfor i for-hold til at befolkningen, og særlig barn og unge, skalholde seg i form og bruke naturen aktivt til friluftsliv,er det ikke riktig å redusere aktiviteten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t foreslår å øke post 74 med totalt 2,5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i styrker satsinga på friluftstiltak, samtfriluftsråda med til sammen 7 mill. kroner. Spesieltviktig er det at den satsinga som organisasjonene harhatt på Forum for naturog friluftsliv ikke svekkes,men tvert imot styrkes.

NasjonalparksentreneK o m i t e e n viser til at nasjonalparksenterene har

som overordnet mål å formidle naturog kulturverdier,kompetanseoppbygging og bidra til en god forvaltningav nasjonalparkene. Nasjonalparksentrene har endesentralisert rolle for å sikre Direktoratet for Natur-forvaltnings overordnede mål og hovedstrategier.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at det gjenstår 5 nasjo-nalparksentre som ikke er ferdigstilt, og at det innenforbevilgningen for 2003 vil bli prioritert etableringsstøttetil Femundsmarka, Folgefonna, Nordland og Reisanasjonalparksenter. Femundsmarka vil også bli autori-sert for driftsstøtte i 2003.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med2 mill. kroner over kap. 1427 post 77.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til de positive signalenesom Miljøverndepartementet har gitt til Jostedals-breens nasjonalparksenter og Stryn kommune, i forbin-delse med ønske om å arrangere fagkongressen omeuropeiske nasjonalparker (EUROPARC 2003). F l e r -t a l l e t mener disse signalene må følges opp med kon-krete midler, og ber om at dette skjer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t viser til at bevilgningene til nasjonalparksen-trene stort sett har stått på samme lave nivå over flereår, og at de ikke har gitt rom for etablering av de gjen-stående planlagte nasjonalparksentrene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere uttalelserfra et flertall om at det er et nasjonalt ansvar å bidra tilat de planlagte nasjonalparksentrene blir realisert, samtbidra til drift, og vil be Regjeringen i forbindelse medneste års budsjett legge frem en opptrappingsplan forutbygging av nasjonalparksentre.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at StorjordNasjonalparksenter i Saltdal nå må få etableringsstøtteslik at de kan starte utbygging.

D i s s e m e d l e m m e r mener likeså det nasjonaleog internasjonale kompetansesenteret for kystland-skap, Lynghøysenteret (som har UNESCO-status), måfå nødvendig driftstøtte, over dette eller Riksantikva-rens budsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser videretil at Halti i Nord-Troms nettopp har åpnet første byg-getrinn, og nå trenger klarsignal om statlig bevilgningtil byggetrinn 2.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i øker tilskuddene til nasjonalparksen-tre og nasjonalparker, og viser videre til økte tilskuddpå SNO.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vilførst og fremst understreke statens ansvar når det gjel-der nasjonalparkene. Fordi det er staten som oppretterparkene, må det også være statens oppgave å finansiereforvaltning inkludert tilsyn. Når de vedtatte planene fornasjonalparker og landskapsvernområder er gjennom-ført, vil dette berøre ca. 1/8 av landets areal. På dennebakgrunn er det viktig at staten legger til rette for lokalnæringsaktivitet og bærekraftig utvikling på ulikemåter.

D e t t e m e d l e m vil i denne sammenheng peke pånaturinformasjonssentrenes betydning. Det er viktig atstaten i tillegg til å sikre etablering også sikrer drift. Deter på høy tid at Nordland nasjonalparksenter i Saltdalfår den støtte de har blitt lovet. Stiftelsen iNardo harfått i oppdrag å utvikle en desentralisert modell medlokal forankring for naturvernområdene i Rondane ogDovrefjell - Sunndalsfjella. Formålet er å yte informa-sjon om de to nasjonalparkene og de andre verneområ-

dene, samt informasjon om natur, kultur og ressursbruki fjellet.

D e t t e m e d l e m øker støtten til post 77 Nasjonal-parksenterene, med 3 mill. kroner fordelt med 1,5 mill.kroner til henholdsvis Saltdal og iNardo.

Vern mv.K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Norge er et land med en uniknatur og naturlandskap. Det er viktig at positive natur-opplevelser i vårt land sikres for fremtidige generasjo-ner. F l e r t a l l e t legger til grunn prinsippet "Verngjennom bærekraftig bruk". Restriksjoner på atferden if.eks. nasjonalparkene må være for å hindre stor skadepå naturen. Med andre ord må det ikke legges restrik-sjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjenge-ligheten og bruken av naturparkene, men som ikkepåfører naturen skade.

F l e r t a l l e t viser til at det er flere forsøk på å starteopp miljøtilpasset næringsvirksomhet i naturparker ogverneområder. Slik næringsvirksomhet rettet mot turis-ter kan bidra med viktige arbeidsplasser i distriktene.F l e r t a l l e t har merket seg at initiativ stoppes pågrunn av begrensninger i forskrift.

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom regje-ringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det er enighetom at Regjeringen innen 1. oktober 2003 skal kommetilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig brukav utmark og fjellområdene i Norge. I den forbindelseskal blant annet spørsmålet om nærmere retningslinjerfor økt turistmessig bruk av disse områdene utredesnærmere, både på arealer utenfor og innenfor størreverneområder opprettet etter naturvernloven. Initiativsom bidrar til utvikling av kvalitetsturisme, medrespekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kultu-relle miljøet i fjellregioner, bør dyrkes frem og støttes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser tilbudsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frem-skrittpartiet der det er fremmet et forslag til vedtak derflertallet ber Regjeringen innen 1. oktober komme meden sak der de bl.a. skal utrede økt turistmessig bruk avverneområder opprettet etter naturvernloven. D i s s em e d l e m m e r er bekymret for at dette forslaget vilinnebære et tilbakeslag for verneinteressene i Norge.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at formålet medvern er å sikre representative områder, og stoppe øde-leggelsene av biomangfoldet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det særlig bør satses på utnyttelse av lokalenaturressurser og styrking av det lokalenæringsgrunnlaget. Ut over turisme skal det leggesvekt på utnyttelse av de lokale utmarksressursene, someksemplevis vilt og fisk. Det er viktig at verdiskapnin-gen og næringsutviklingen som finner sted styrker detlokale næringsgrunnlaget.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at spørsmålet omvern i Tysfjordområdet berører den lulesamiske mino-riteten og vil bli drøftet i forbindelse med kommunal-komiteens arbeid med St.meld. nr. 33 (2001-2002) omSamepolitikken. Innstillingen blir avgitt i desember2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at arbeidet med opprettelse av nasjo-nalparker og verneområder har skutt fart. I iveren overå "verne" landområder føler mang en lokalbefolkningat lokaldemokratiet tilsidesettes av sentrale myndighe-ter og byråkrater. En rekke grunneiere over det ganskeland får sine eiendommer båndlagt uten reell mulighetog rett til erstatning for tap, en klar urettferdighet Stor-tinget viste uvilje mot å rette på ved behandlingen avDokument nr. 8:42 (2001-2002). Denne situasjonen eruholdbar, og det kan ikke være i demokratiets interesseat flertallet i det godes hensikt kan tilsidesette privateiendomsrett og la et forsvarsløst mindretall betale reg-ningen. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg en langrekke konflikter av forskjellig omfang og problemstil-linger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til arbeidet med Foroll-hogna Nasjonalpark hvor bønder og grunneiere opple-ver situasjonen som overtramp fra myndighetene og atvedtak blir trædd ned over hodet. Høringsrundene opp-leves som spill for galleriet. De mener naturvernlovens§ 3 misbrukes av byråkratene i sin verneiver. Store are-aler med privat grunn båndlegges uten noen form forøkonomisk kompensasjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Tysfjordområdethvor det foreslås å opprette nasjonalpark, hvorav ca.40-50 pst. av arealet er privat eid. Begrunnelsen er denlevende lulesamiske bosetting i kombinasjon med stor-slått natur og gammelt kulturlandskap. Samtidig påvi-ser lokalbefolkningen at naturen i Tysfjord/Hellemo erbedre vernet uten den oppmerksomhet som nasjonal-parkstatus gir.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Snøfjeldstjern somnylig er innlemmet i Dovrefjell og SunndalsfjelleneNasjonalpark. I dette området opplever lokale hytteei-ere at nye vernebestemmelser legger sterke restriksjo-ner på fremkommelighet til og derved bruk av hyttene.De blir blant annet nektet å drive vedlikehold av til-komstveien.

D i s s e m e d l e m m e r viser til fredning av barskogi Trillemarka/Kortefjell. I et område i randsonen harlokale grunneiere investert flere millioner kroner ituristaktiviteter. Ifølge lokalbefolkningen ville enenkel justering av vernesonene sikret videre turistakti-vitet uten at det hadde negative miljømessige effekter.Det er ikke påvist verdifullt plantemateriale i nevntedeler av verneområdet. Grunneiere opplever en man-glende vilje til å tilpasse verneplanene til lokalnæringsvirksomhet selv der hvor det ikke er negativemiljøeffekter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Aure kommune hvorlokale grunneiere i lang tid har forsøkt å bygge et mini-

kraftverk, men blir hindret av stivbente verneplaner.Det vises til at det aktuelle området har vært hekke-plass for Storlomen og er et inngrepsfritt område. Dettetil tross for at området tidligere har vært brukt til kraft-produksjon, og at området på den tiden fungerte somhekkeplass for samme fugleart. Utbyggingsplanenestøttes av lokale myndigheter og man vektlegger at pro-sjektet ikke forringer de miljømessige kvaliteter iområdet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Olje- og energide-partementets arbeid med å utvide verneplanen for vass-drag. Ifølge mandatet gitt av Stortinget ved behandlin-gen av St.meld. nr. 37 (2000-2001) skal "Verneplanenfor vassdrag" suppleres med de miljømessig viktigsteelevene fra "Samlet plan". D i s s e m e d l e m m e r kon-staterer at vernegruppens kortliste som er sendt påhøring inneholder 64 vassdrag, hvor 1/3 ikke tilhører"Samlet plan". D i s s e m e d l e m m e r er spesielt for-undret over at høringsarbeidet vitner om hastverk, hvordet er manglende konsekvensutredninger og merkver-dig kort høringsfrist. D i s s e m e d l e m m e r oppleverdette som nok et eksempel på overdreven verneviljehos myndighetene, og frykter at dette arbeidet medfø-rer ytterligere konflikter i vernearbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener på bakgrunn avGrunnlovens prinsipper om privat eiendomsrett, dentydelig urettferdige behandlingen av lokalsamfunn oggrunneiere, og et høyt konfliktnivå ved vern av områ-der at det er behov for å en grundig gjennomgang avvidere vernearbeid.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige til-tak for å redusere konflikter i forbindelse med oppret-telse av nasjonalparker, verneområder og lignende."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til distrikts- og reiselivsprosjektet for åstarte helikopterløft av turister til fjelltoppen Kalda-Kari ved Jostedalsbreen Nasjonalpark. Det er gjentatteganger stoppet av Miljøverndepartementet med strenghenvisning til forskrifter. D i s s e m e d l e m m e r visertil at det tidligere er gitt dispensasjon fra forskriftenefor liknende harmløse tiltak i verneområder, foreksempel ga daværende statsråd Siri Bjerke løyve tillakseoppdrett i Froa verneområde.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det oppfordres tilnytenkning og kreativitet i distriktene, samtidig sompolitikerne opprettholder firkantede verneregler somlegger betydelige hindringer for nyskapende virksom-het.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kalda-Kari områ-det ikke er mye brukt som turområde i dag. Prosjektetmedfører ikke støyplager i nasjonalparken, og kreverkun minimale og midlertidige installasjoner på toppen(landingsplass og serveringssted). Overflyging fore-kommer allerede.



"Stortinget ber Regjeringen sørge for eventuelle for-skrifts-/lovendringer og at det gis de nødvendige tilla-telser for å drive turistvirksomhet på Kalda-Kari."

VILLAKS

K o m i t e e n vil peke på Norges ansvar for å ta varepå villaksen. K o m i t e e n viser til at Regjeringen harlagt fram St.prp. nr. 79 (2001-2003) Om opprettelse avnasjonale laksevassdrag og laksefjorder, som k o m i -t e e n har til behandling.

K o m i t e e n viser til at laksedreperen Gyrodactylussalaris utgjør en alvorlig trussel mot norske villaks-stammer. K o m i t e e n viser til at forekomsten avGyrodactylus salaris i norske laksevassdrag fører tilstore samfunnsøkonomiske tap i størrelsesorden 200-250 mill. kroner pr. år. Dette tapet skyldes i første rekkedet tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske ide tilliggende fjordområdene, samt bortfall av til delsvesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefisket ielv og sjø. Det er verdt å merke seg at det samfunns-økonomiske tapet i all hovedsak rammer lokalsamfun-nene rundt de smittede laksevassdragene.

I tillegg kommer storsamfunnets kostnader medbevaringstiltak for laks og bekjempningstiltak motparasitten, som frem til i dag har kommet opp i om lag150 mill. kroner.

K o m i t e e n viser til at lakseparasitten nå er regis-trert i 27 lakseelver etter den siste dokumenterte spred-ningen til Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn kom-mune i Nordland, og at berørte lokalsamfunn er påførtbetydelige tap. K o m i t e e n mener det er spesieltbekymringsfullt at Gyrodactylus salaris finnes i Sve-rige og Finland, nær nedbørsfeltene til viktige norskelaksevassdrag.

K o m i t e e n er kjent med at dyrehelsemyndigheteneog miljøvernmyndighetene arbeider ut fra en bred stra-tegi for å bekjempe Gyrodactylus salaris, hvor kjemiskbehandling av smittede vassdrag i kombinasjon medbygging av fiskesperrer, utvikling av alternative kje-miske behandlingsmetoder og desinfisering av fiskeut-styr inngår.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t viser til at uten en markert opptrapping iarbeidet med å forebygge spredning og økt innsats foraktiv bekjempelse av lakseparasitten, frykter d i s s em e d l e m m e r at parasitten i økende grad vil spre segtil nye laksevassdrag. Det foreligger et forslag til hand-lingsplan mot gyro, utarbeidet av Statens Dyrehelsetil-syn og Direktoratet for naturforvaltning. Til dettearbeidet trengs det penger. Handlingsplanen skissereret årlig behov for 30 mill. kroner.

K o m i t e e n viser til at DNs handlingsplan forbekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivåpå rundt 30 mill. kroner årlig i en 10-årsperiode. Detligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inntilstrekkelige ressurser i å bekjempe gyroen. K o m i -t e e n mener at arbeidet med å bekjempe lakseparasit-ten gyro må sees i et langsiktig perspektiv for å ha noen

effekt. K o m i t e e n viser til at innsatsen mot Gyrodac-tylus Salaris styrkes i 2003.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at i tillegg til bevilgningen på 7mill. kroner som fra Regjeringen var foreslått avsatt tilGyrodactylus Salaris på kap. 1427 post 21 og 4 mill.kroner til samme formål over kap. 1400 post 21, vilf l e r t a l l e t styrke denne innsatsen ytterligere. F l e r -t a l l e t foreslår derfor å øke innsatsen for bekjempelseav gyro med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.Samtidig reduseres andre tiltak over post 21, slik atnetto økning på posten blir 3,7 mill. kroner. Denne pos-ten vil med dette utgjøre kr 31 139 000.

F l e r t a l l e t foreslår derfor at post 21 økes med 5mill. kroner for bekjempelse av gyro, og understrekerat innsatsen mot gyro må foregå planmessig over flereår.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse medstatsbudsjettet for 2004 komme tilbake med en vurde-ring av Direktoratet for naturforvaltnings handlings-plan mot gyro og den langsiktige oppfølgingen avbekjempelse av lakseparasitten."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i understreker at vern av denorske villaksstammene krever innsats på flere områ-der, og viser til Regjeringens forslag om nasjonale lak-sevassdrag og laksefjorder, innsats mot rømming oglakselus i oppdrettsanlegg, og satsingen på bekjem-pelse av Gyrodactylus salaris.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til den uheldige situasjonen som har oppståttved at de 40 laksekonsesjonene som er tildelt i år, tilde-les før St.prp. nr. 79 Om opprettelse av nasjonale lak-sevassdrag og laksefjorder er behandlet i Stortinget.Dette fratar Stortinget reell innflytelse i saken. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at de 50 nye konsesjonenesom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har blittenige om å dele ut til neste år ikke tildeles i områdersom er foreslått som nasjonale laksefjorder eller lak-sevassdrag i NOU 1999:9.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for åstyrke innsatsen for å bekjempe lakseparasitten Gyro-dactylus salaris og foreslår derfor å øke bevilgningenetil dette formålet med 8 mill. kroner utover Regjerin-gens forslag over kap. 1427 post 21 samtidig sombevilgningene til andre formål over post 21 reduseresmed 1,3 mill. kroner, slik at posten totalt økes med 6,7mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er meget skeptisk til å slutte seg til prinsip-pene om nasjonale laksevassdrag og nasjonale lakse-fjorder som virkemiddel for å bevare villaksen.Konsekvensen vil være at store arealer båndlegges og


dermed ikke kan brukes til oppdrett. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det er stor usikkerhet rundtpåstandene om at oppdrettsvirksomheten har hatt nega-tiv innvirkning på villaksen. Det vises til at samtidigsom oppdrettsvirksomheten de siste årene har øktsterkt, har villaksen vært inne i en positiv utviklingtotalt sett. Til tross for dette er situasjonen for villaksenalvorlig i noen vassdrag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at om lag 2,3 mill.kroner innenfor kalkingsmidlene er øremerket tiltakfor å tilrettelegge for allmennhetens fiske i kalkedevassdrag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at behovet for kal-king er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge, og atinvesteringer til dette formålet er en god samfunnsmes-sig investering både i form av næringsinntekter tileiere, og i form av rekreasjon for befolkningen.Målsettingen med tilskuddsordningen er å reduserenegative effekter på det biologiske mangfoldet i vass-drag som følge av sur nedbør.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienesbudsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r henviser forøvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hoved-merknad.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er bekymret for de ødeleggelser somlakseparasitten Gyrodactylus salaris har påført demange norske laksestammene, og slutter seg til Vil-laksutvalgets betegnelse av denne parasitten som denmest omfattende, kjente tapsfaktor forårsaket av men-neskelig aktivitet som har rammet norske laksestam-mer de siste årene.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det er oppretteten egen post i budsjettet for villakstiltak, men d i s s em e d l e m m e r påpeker at det ikke er samsvar mellomhandlingsplanen og det bevilgede beløp. D i s s em e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi-dert budsjett for 2003 legge fram en samlet, flerårigplan for bevilgninger til forebyggelse og bekjempelseav lakseparasitten Gyrodactylus salaris over Miljø-vern- og Landbruksdepartementets budsjett."

D i s s e m e d l e m m e r presiserer at det er behov forøkt kalking av vassdrag for å styrke innsatsen for vil-laksen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor innsatsenbør styrkes. Det vises til at også Sem-erklæringen spe-sifikt lover økt innsats for villaksen, samt en styrkingav arbeidet med det biologiske mangfoldet.

Med begrunnelse i behovet for å redusere den alvor-lige trussel som villaksen står ovenfor fra lakseparasit-ten Gyrodactylus salaris og sure vassdrag utgjør over-for de norske laksestammene, vil d i s s em e d l e m m e r øke midlene til bekjempelse av parasit-ten og kalking med 31 mill. kroner over kap. 1425 ogkap. 1427.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettforliket, hvorinndekningen førte til at 50 nye lakseoppdrettskonse-

sjoner skal selges for å skaffe 240 mill. kroner i nesteårs statskasse. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at detteer svært uheldig, og heller ikke miljøfaglig forsvarlig.Oppdrettsnæringa representert ved lederen av FHLHavbruk (fiskeoppdretternes forening), Lisbeth Berg-Hansen, sier klart (til NTB 26. november 2002) at detikke er i tråd med næringens beregninger av muligvekst. I en tid med lave priser på laks, usikkert marked,avsetningsproblemer og presset økonomi, betyr 50 nyekonsesjoner økt konkurranse i en næring som alleredesliter med overkapasitet. Den tildelingsrunden som nåkommer er åpenbart ikke forankret verken i næringaeller miljøbevegelsen. D i s s e m e d l e m m e r minnerom at fiskeriminister Ludvigsen nylig presset gjennomsalget av 40 lakseoppdrettskonsesjoner uten å ta hen-syn til Stortingets kommende behandling av St.prp. nr.79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale lak-sevassdrag og laksefjorder.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at oppdrettsnæringaer en problemnæring som ikke har kontroll på rømmingav oppdrettslaks som blander seg med villaksen ogdegenererer villaksstammene. Saltvannsanleggene for-årsaker i tillegg store problemer med lakselus som ogsåtruer villaksen. Det er derfor viktig å få næringa underkontroll før en gir frislipp i salget av nye konsesjoner.Næringa erkjenner disse utfordringene, men har værtsørgelig passiv på tiltakssiden. Det er derfor svært beti-melig at Regjeringen varsler strengere forskrifter fornæringa.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjeringenikke skal dele ut de 50 nye konsesjonene før man harevaluert de 40 konsesjonene som gis nå. D i s s e m e d -l e m m e r påpeker at denne evalueringen gjør det umu-lig å dele ut en eneste ny konsesjon i 2003, fordi en fag-lig forsvarlig evaluering av de nye anleggeneforutsetter at de har vært i normal drift minst en pro-duksjonssyklus, hvilket vil si 1-2 år med mating i sjø-vann etter at anleggene er bygd og innviet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 21 med 15 mill. kroner. Den fore-slåtte bevilgningen til bekjempelse av lakseparasittenGyrodactylus salaris vil bare holde til restaurering av etpar vassdrag, mens det er 25 berørte elver. Innsatsenmot lakseparasitten må økes.

D e t t e m e d l e m foreslår å øke post 70 Tilskudd tilkalking av vassdrag, med 5 mill. kroner.

ROVVILT

K o m i t e e n viser til at Regjeringen i løpet av 2003skal legge fram en ny stortingsmelding om rovdyrpoli-tikken. K o m i t e e n viser til at SNO har fått en viktigrolle med skadedokumentasjon og bestandsregistreringav store rovdyr.

K o m i t e e n vil komme tilbake til spørsmål vedrø-rende rovdyrpolitikken når denne saken skal behandlesi Stortinget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , vil


peke på at det er svært viktig med en god dialog mel-lom sentrale myndigheter og lokalsamfunnene i for-kant av at meldingen legges frem og behandles i Stor-tinget, samt å satse på det forebyggende arbeid motrovdyrskader, herunder omstilling innefor landbruketog forebyggende og fryktdempende tiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i forutsetterat Regjeringen vil presentere sin samlede rovdyrpoli-tikk i denne meldingen, og ikke presentere deler av deni den varslede meldingen om dyrevern fra Landbruks-departementet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , mener det er viktig at det oppnås fellesvirkelighetsforståelse når det gjelder bestandsmål pårovdyr. Bestandsregistreringsarbeidet bør kobles tilforebyggende og konfliktdempende tiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t har merket seg at Regjeringen og stortingsflertal-let reduserer bevilgningene til forebygging og frykt-dempende tiltak mot rovdyr. D i s s e m e d l e m m e rmener dette signaliserer en gal retning i rovdyrforvalt-ningen og viser til Arbeiderpartiets alternative bud-sjettforslag om å øke bevilgningene til dette med 5mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har liten tro på at økte bevilgninger til fore-byggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe,men at svaret ligger i en omlegging av dagens rovvilt-politikk.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med konfliktnivåetmellom beitende bufe og rovdyr og den belastningendette medfører for dyr og eiere. Samspillet mellom sen-trale myndigheter og lokalsamfunn vil også være viktigfor å få redusert konfliktnivået.

D i s s e m e d l e m m e r viser blant annet til Doku-ment nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområ-dene for rovvilt, og viser også til de nødvendige endrin-ger slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak avrovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner.Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn bør uttak av rovdyrskje hurtig og effektivt, slik at store tap ungås. Det erviktig å få tatt ut de kvoter som er satt, spesielt på gaupeog jerv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene, og slutter seg til Regjeringens bud-sjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrigtil sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerk-naden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil understreke at dagens rovviltfor-valtning ikke bidrar til å sikre levedyktige rovviltstam-mer eller bidrar til at disse kan kombineres medutmarksbeitenæringene på en konfliktdempende måte.

Ressursene i rovdyrforvaltningen brukes hovedsakeligtil erstatninger for rovdyrskader. Derimot er det nestenikke ressurser til faglige vurderinger av hva slagsbestander og leveområder som må til, for å ta vare pårovdyrene. Erfaringer fra andre land har vist at det gåran å redusere tap av husdyr på beite, dersom forholdenelegges til rette for det. Det må bli mer lønnsomt å hin-dre tap enn å få erstatning for drepte dyr, og det må bliattraktivt å forvalte rovdyrstammene.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør prøves enerstatningsmodell i rovdyrutsatte områder der eierne avbeitedyr får tilskudd i forhold til rovdyrtallet i områdetog langt mindre eller ikke noen utbetaling pr. dyr somblir drept av rovdyr. En slik modell ville dempe mot-standen mot en økt rovdyrbestand. Dette ville gi øktetilskudd og stimulere til ulike skadeforebyggende til-tak, fordi hvert dyr som klarer seg vil utgjøre en netto-gevinst for dyreeieren. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat man i Sverige har en slik modell for støtte til reinei-ere. I en slik modell er det den dokumenterte rovdyrbe-standen i et område, og ikke tapstallene, som avgjørstøttenivået.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke post 73 for åigangsette denne prøveordningen og fremmer følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen i 2003 igangsette enprøveordning med en erstatningsmodell i utvalgte rov-dyrutsatte områder der eierne av beitedyr får tilskudd iforhold til rovdyrtallet i området, og ikke noen utbeta-ling pr. dyr som blir drept av rovdyr."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sosialistisk Ven-streparti tidligere har fått flertall for at det gjennomfø-res forsøk med forebyggende og forskningsbasertarbeid som finnes i for eksempel Abruzo, Italia. D i s s em e d l e m m e r viser til Innst. S. nr. 113 (2000-2001)hvor et flertall bestående av medlemmene fra Arbeider-partiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk Ven-streparti og Venstre, vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøkspro-sjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid irovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfarin-gene fra tilsvarende problemområder i andre land."

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at dette har blittfulgt opp tilfredsstillende, og forventer at Regjeringenfølger opp dette i den varslede rovviltmeldinga. IAbruzo i Italia har myndighetene satset stort på fore-bygging. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at en trekkererfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller toområder i Norge og tilfører betydelige ressurser for ådrive forebyggende og forskningsbasert arbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser idenne sammenheng til at f.eks. Nordreisa kommunehar søkt departementet om midler til et prosjekt derman ansetter en ekstra person hos fylkesmannen iTroms, men som jobber desentralisert i Nordreisa. For-


målet med prosjektet er å få en mer felles forståelsemellom fylkesmannens miljøvernavdeling og lokal-samfunnene. Fylkesmannen i Troms støtter prosjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Nordreisaprosjektet eravhengig av støtte, og d i s s e m e d l e m m e r foreslårat dette prosjektet skal støttes for å gi ny kunnskap omrovdyrspørsmål, samtidig som det kunne være en spen-nende distriktssatsing av interesse for blant annet ung-dom.


"Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisaprosjek-tet for å få ny kunnskap om rovdyrspørsmål og fore-byggende arbeid."

D i s s e m e d l e m m e r viser til Direktoratet forNaturforvaltnings stigende oppgaver i forbindelse medbevaringen av biologisk mangfold, og øker derforbevilgningene under dette kapitlet med 54 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 73 Forebyggende tiltak mot rovvilt-skade med 10 mill. kroner. D e t t e m e d l e m vil pekepå at Regjeringas budsjettforslag viser en ny og uheldigtendens når bevilgningene til rovvilterstatning øker,mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blirredusert. Med vekst i rovviltstamma og i rovviltska-dene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen medforebyggende tiltak. D e t t e m e d l e m foreslår å økebevilgningen, slik at vi er tilbake til nivået i år 2001.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag tilbevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i for-hold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltningDet budsjetteres med 11,339 mill. kroner på dette


Kap. 1429 Riksantikvaren Det foreslås bevilget 219,477 mill. kroner på dette


Det foreslås 2 mill. kroner til ny post 50 Tilskudd tilSamisk kulturminnearbeid. Økningen på post 75 Inter-nasjonalt samarbeid med 2,6 mill. kroner skyldes mid-ler overført fra post 1 Driftsutgifter.

K o m i t e e n viser til det viktige restaureringsarbei-det som pågår på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft-og industrimuseum i Tyssedal, og støttar Regjeringa sittframlegg om at restaureringsarbeidet vert fullført i2003.



1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

500 505 504 205(+3 700)

513 205(+12 700)

554 505(+54 000)

535 005(+34 500)

1 Driftsutgifter 75 371 75 371 69 371(-6 000)

75 371 75 371


34 139(+6 700)

27 439 42 439(+15 000)

30 Statlige erverv, båndlegging av frilufts-områder

26 405 26 405 33 905(+7 500)

30 405(+4 000)

26 405

32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner 19 450 19 450 19 450 20 450(+1 000)

19 450

33 Statlige erverv, barskogvern 110 295 110 295 110 295 122 295(+12 000)

110 295

34 Statlige erverv, nasjonalparker 2 100 2 100 2100 4 100(+2000)

2 100

70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål 98 200 98 200 98 200 112 200(+14 000)

103 200(+5 000)

72 Erstatninger for rovviltskader 86 365 86 365 81 365(-5 000)

86 365 86 365

73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak

32 000 32 000 37 000(+5 000)

42 000(+10 000)

42 000(+10 000)

74 Tilskudd til friluftslivstiltak 10 170 10 170 12 670(+2 500)

15 170(+5 000)

11 670(+1 500)

75 Internasjonale avtaler og medlemskap 1 010 1 010 1 010 1 010 1 01077 Tilskudd til naturinformasjonssentra 6 400 6 400 8 400

(+2 000)10 400

(+4 000)9 400

(+ 3 000)78 Friluftsrådenes landsforbund og interkom-

munale friluftsråd5 300 5 300 5300 7 300

(+2 000)5300


K o m i t e e n vil understreka at utfordringa med åsluttføra restaureringsarbeidet i ein operasjon, må gjelågast moglege riggkostnader, og kvalitativt godt resul-tat.

K o m i t e e n viser til at Lyngheisenteret er eit uniktlyngheilandskap med mellom anna fem gardsbruk somer lagt til rette slik at publikum kan få inntrykk av driftav kystjordbruk både i eldre tider og i dag. Det er overMiljøverndepartementets/Riksantikvarens budsjett gitttil sammen 3 mill. kroner i støtte til etablering av Lyng-heisenteret, og senteret har også motteke midlar fråbl.a. Kulturdepartementet/Norsk kulturråd. K o m i -t e e n er kjent med at Lyngheisenteret har søkt om pro-sjektstøtte til deltaking i EU-programmet Culture2000/European Heritage Laboratories, og at det er gittpositive signal frå Norsk kulturråd og Riksantikvarenom at denne søknaden blir innvilga.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , er også kjent medat senteret har søkt om driftsmidler fra flere departe-menter, og anmoder om at departementene sammen serpå hvilke støttemuligheter som finnes innenfor eksiste-rende ordninger og budsjettmidler - slik at det kan bligitt en felles tilbakemelding til senteret om ivaretagelseav fremtidig drift.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det kan se ut som Lyngheisenteret ikke får dendriftsstøtte det faktisk bør ha. Senteret har UNESCO-status og har et globalt prisbelønna informasjonsenterom kystlandskap. D e t t e m e d l e m støtter Lynghei-senteret med 1,5 mill.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser tilenergi- og miljøkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 9(2001-2002) der et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre ogKristelig Folkeparti, viste til det arbeidet som er gjortfor å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonaltkulturminne. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne for-bindelsen til utviklingen av NARDO-sentrene.

K o m i t e e n er kjent med at det er 175 vernede far-tøyer i Norge pr. 2001. K o m i t e e n er kjent med atbehovet for økonomisk støtte er stort og økende, ogviser til Riksantikvarens handlingsplan for fartøyvern2002-2006.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, foreslår at det opprettes en ny post74 Fartøyvern.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , foreslår derfor som del av budsjettavta-len mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, atdet på ny post 74 Fartøyvern bevilges 10 mill. kroner tilistandsetting, vedlikehold og sikring av vernede far-

tøyer. Oppretting av ny post 74 skal ikke ha innvirkningpå bruken av midler på post 72.

K o m i t e e n viser til at det gjøres en særlig innsatsfor å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjen-nom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag.Det er etter k o m i t e e n s syn viktig å støtte dette arbei-det. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning,og en må verne et bredt og representativt utvalg av våreverneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og medulike bruksfunksjoner.

K o m i t e e n vil spesielt vise til det omfattende oghelt nødvendige arbeidet som er gjort med skonnerten"Anna Rogde" og som har medført økonomiske proble-mer for stiftelsen. "Anna Rogde" er den eneste seilsku-ten i Nord-Norge, og har et dårligere marked for inntje-ning pga. lengre vinter og kort sommersesong.

K o m i t e e n er kjent med DS Skibladners økono-miske situasjon. Skibladner mottok tidligere drifts-støtte fra Samferdselsdepartementet på kr 70 000 pr. årfordi båten er et offentlig rutegående transportmiddel.En av årsakene til at det i de senere år stadig har blittvanskeligere å drive fartøyet, er økende vedlikehold ogat det stadig blir strengere krav fra myndighetene medhensyn til sikkerhet, miljøvern o.l. K o m i t e e n vilspesielt vise til at Skiblader er et rutegående fartøy, ogat driften i all hovedsak finansieres ved tilskudd frakommuner og fylkeskommuner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser videre til budsjettavtalen mellomregjeringspartienes og Fremskrittspartiets medlemmeri energiog miljøkomiteen, hvor det er foreslått å redu-sere post 21 Spesielle driftsutgifter med 1,3 mill. kro-ner for å skape rom for de prioriterte satsingene påPCB-opprydning og gyrobekjempelse. Denne postenvil med dette utgjøre kr 25 850 000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener skatte- og avgiftssystemet bør stimu-lere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mang-fold i bygningsarven. Etter d i s s e m e d l e m m e r ssyn skal ikke eier betale skatter og avgifter for restau-rering og vedlikehold av fredede og verneverdigeobjekter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene, og slutter seg til regjeringspartienesbudsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r henviser forøvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hoved-merknaden.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten av at kul-turminnet Steinvikholm blir vedlikeholdt, uavhengigav om operadriften opprettholdes eller ikke. Steinvik-holm er senmiddelalderens viktigste kulturminne iNorge. Borgen er en av Norges fire riksborger, reist averkebiskop Olav Engelbrektsson 1524-1527, og er denførste borgen som ble bygget i Norden for kanonfor-


svar. Ingen andre har beholdt så mye av sin opprinne-lige form.

F l e r t a l l e t er derfor glade for at Regjeringen harfulgt opp dette i forslaget til budsjett for 2003.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t forventer at Regjeringen også i kommendebudsjetter setter av penger til videre restaurering avborgen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil be om at

det innarbeides et grunnbeløp til vedlikehold av Stein-vikholm i revidert budsjett, med tanke på en langsiktigstøtte til dette i minimum fem år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til det store behov for å ivaretade nasjonale tekniske og industrielle kulturminnene,samt behovet for å øke tilskuddene til såvel fartøyvern-sentrene som til konkrete restaureringsprosjekter forbåter og skip, som f.eks. SDS Hansteen. D i s s e m e d -l e m m e r styrker derfor denne posten med 7 mill. kro-ner.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringensforslag (i 1000 kr)

Kap. 4429 RiksantikvarenDet budsjetteres med 4,029 mill. kroner på dette


Kap. 1432 Norsk kulturminnefond Det foreslås bevilget 6,500 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er et nyopprettet kapittel. Norskkulturminnefond ble opprettet etter Stortingetsbehandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002), jf. Innst. S.nr. 255 (2001-2002).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i er tilfreds med at det ogsåutover kulturminnefondet er funnet rom for ytterligeresatsing på tilskudd til kulturminner. Tilskuddsposten erøkt med 3 mill. kroner i 2003. I 2002 ble posten styrketmed til sammen 15 mill. kroner, dvs. 10 mill. kroner fraen satsing regjeringen Stoltenberg hadde lagt inn somegen post, og 5 mill. kroner i økning i Samarbeidsregje-ringens budsjettforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e thar merket seg at av avkastningen på 6,5 mill. kroner,skal kulturminnefondet bruke hele 1,5 mill. kroner tiladministrasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t sier seg fornøyd med at Norsk kultuminne-fond nå blir etablert. Det er imidlertid bare 5 mill.kroner til disposisjon for kulturminnetiltak første året.Dette er svært lite sett i forhold til utfordringene i kul-turminnevernet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i forutsetterat dette er etableringskostnader med sikte på å forvalteen langt større fremtidig avkastning, og at Regjeringeni fremtidige budsjett vil fremme forslag om å økefondskapitalen betraktelig.

D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen komme til-bake i revidert nasjonalbudsjett med en sak om styr-king av kulturminnefondet.



1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 219 477 228 177(+8 700)

215 177(-4 300)

227 477(+8 000)

230 977(+11 500)

1 Driftsutgifter 73 790 73 790 70 790(-3 000)

73 790 73 790


25 850(-1 300)

27 150 27 150

50 ny Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid 2 000 2 000 2 000 2 000 2 00072 Vern og sikring av fredete og bevarings-

verdige kulturminner og kulturmiljøer107 684 107 684 107 684 114 684

(+7 000)109 184(+1 500)

73 Brannsikring og beredskapstiltak 5 453 5 453 5 453 6 453(+1 000)

5 453

74 ny Fartøyvern 0 10 000(+10 000)

0 0 10 000(+10 000)

75 Internasjonalt samarbeid 3 400 3 400 3 400 3 400 3 400


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t foreslår at kap. 1432 post 1 reduseres med 0,5mill. kroner og at post 50 økes med 0,5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er nødvendig å øke dedirekte tilskuddene på dette kapitlet, slik at det er muligå opprettholde et visst nivå på arbeidet med å sikre vik-tige kulturminner. D i s s e m e d l e m m e r øker derforbevillingen med 13 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Regjeringa foreslår å vente til revidert nasjo-nalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i Norsk kul-turminnefond. D e t t e m e d l e m ønsker å bygge oppkulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturmin-nevernet og foreslår å øke fondskapitalen med 200mill. kroner allerede fra nyttår. En raskere oppbyggingav kapitalen i fondet, slik d e t t e m e d l e m foreslår, vilgi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeidpå et tidligere tidspunkt.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regje-ringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4432 Norsk kulturminnefondDet budsjetteres med 6,500 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er et nyopprettet kapittel.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsynDet foreslås bevilget 605,744 mill. kroner på dette


Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 8,191 mill.kroner som følge av at ansvaret for Statens beredskapfor akutt forurensning er overført til Kystverket. Nypost 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter SFTkan få ved å måtte fjerne spesielle typer avfall. Post 73Tilskudd til biloppsamlingssystemet foreslås økt med21,114 mill. kroner. Ny post 78 foreslås bevilget med40 mill. kroner for å stimulere energiutnyttelse fraanlegg som sluttbehandler avfall.

K o m i t e e n vil understreke prinsippet om at foru-renser betaler. Det er likevel nødvendig med en styrketsatsing på oppryddingstiltak som har som mål å ryddeopp i forurensninger som medfører helseskader, alvor-lig forurensing eller andre alvorlige miljøulemper.

K o m i t e e n viser til det arbeidet som pågår i forbin-delse med implementering av EUs rammedirektiv forvann, og finner det nødvendig å påpeke at dette er kre-vende og at ressurser må sikres slik at SFT har den nød-vendige kompetanse. K o m i t e e n ber Regjeringen åorientere om dette arbeidet i forbindelse med revidertbudsjett, eventuelt også vurdere om det er nødvendigmed å tilføre ytterligere midler for å sikre implemente-ringen.

K o m i t e e n ser positivt på at innsatsen i opprydnin-gen i PCB- og tungmetall-forurensingen styrkes, menber om at innsatsen økes ytterligere i kommende bud-

sjetter i tråd med SFTs anslag og strategiplaner foroppryddingsarbeidet.

K o m i t e e n viser til at Riksrevisjonen ved en regne-feil skapte usikkerhet ved SFTs faktiske innsats pådette området, men konstaterer at denne feilen nå errettet opp.

K o m i t e e n viser til at PCB er en av våre farligstemiljøgifter. Utslipp av PCB ble forbudt i 1980. Likeveler det fortsatt PCB i bl.a. sedimenter i fjordbunner, hav-ner og fyllinger. I dag er det vanlig å finne høye konsen-trasjoner av én eller flere miljøgifter i bunnsedimen-tene i nærheten av større befolkningskonsentrasjonerog betydelig industrivirksomhet. Forurensede sedi-menter og fortsatte tilførsler fra kilder på land, gjør atfisk og skalldyr mange steder inneholder så høye kon-sentrasjoner av miljøgifter (bl.a. PCB) at myndighetenefraråder folk å spise denne sjømaten. I et tjuetalls fjor-der og havnebassenger er det funnet meget høye PCB-nivåer i sedimentene.

K o m i t e e n viser til at oppryddingen av forurensetsjøbunn er svært kostnadskrevende. I en strategirapportfra 2000 anslår SFT at arbeidet med å rydde opp i for-urenset sjøbunn i fjordene i Norge vil koste om lag 25mrd. kroner. SFT arbeider med pilotprosjektet og sam-ler underlag og erfaring for å lede og samordne detteopprydningsarbeidet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , foreslår at det settes av 5 mill. kronerutover Regjeringens forslag i post 39 Opprydningstil-tak for å rydde opp i gamle PCB-synder.

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom regje-ringspartienes og Fremskrittspartiets medlemmer ienergi- og miljøkomiteen, hvor det er foreslått å redu-sere post 1 Driftsutgifter med 1,3 mill. kroner for å


H , FrP og KrF Ap SV Sp

1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 6 500 6 500 6 500 19 500(+13 000)

6 500

1 Driftsutgifter 1 500 1 500 1 000(- 500)

2 500(+1 000)

1 500

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 5 000 5 000 5 500(+500)

17 000(+12 000)

5 000


skape rom for de prioriterte satsingene på PCB-opp-rydning og gyrobekjempelse. Denne posten vil meddette utgjøre 182 962 000 kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil ha handlekraft i oppryddingenetter gamle miljøsynder. Miljøgifter representerer etbetydelig forurensningsproblem i norske fjordområder.Utslipp fra industri, annen næringsvirksomhet og hus-holdning har gjennom mange tiår blitt avsatt på sjøbun-nen. Regjeringen foreslår å bevilge 45 mill. kroner,samt en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner til opp-rydding av gammel PCB-forurensning. D i s s e m e d -l e m m e r påpeker at med et slikt tempo i opprydnin-gen vil det gå mange tiår før norske fjorder er fri forPCB. D i s s e m e d l e m m e r vil prioritere denne opp-rydding sterkere.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor for 2003 sette av100 mill. kroner utover det Regjeringen har gjort tilopprydding av miljøgiften PCB på post 50 under kap.1441. Arbeidet med oppryddingen ledes av Statens for-urensningstilsyn, som har laget en prioriteringslisteover forurensede fjorder og havneområder. Økningenfor 2003 foreslås fordelt på allerede identifiserte sen-trale, fylkesvise og kommunale oppryddingsprosjekterog pilotprosjekter. Bevilgningen for 2003 må ansessom et første trinn i en offensiv opptrappingsplan i til-skuddene som kan sørge for at oppryddingen skjer såraskt og effektivt som mulig. D i s s e m e d l e m m e rviser til Miljøverndepartementets brev til komiteen av3. desember 2002 hvor det listes opp en rekke punktersom kan forseres for å påvirke fremdriften i arbeidet.Regjeringen erkjenner i dette brevet at det vil være etøkende statlig budsjettbehov i årene fremover. Medhenvisning til at Riksrevisjonen stiller spørsmål vedom det er realistisk å nå målet om opprydding av demest forurensede områdene innen 2005. D i s s em e d l e m m e r minner om at de politiske målset-ningene for opprydding av forurenset grunn er endretflere ganger, og at tidsfristen satt i 1992 om gjennom-føring 2000 måtte utsettes til 2005.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener detbør iverksettes en opptrappingsplan for opprydding ogoppfordrer Stortinget til å vise miljømessig handlekraftfor å rydde opp i gamle miljøsynder.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en slik opptrappings-plan og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 presen-tere en opptrappingsplan som gjør det realistisk åinnenfor en 10-årsperiode å fjerne PCB- og tungmetall-holdige sedimenter fra norske havner og fjorder."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e -l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at kli-magassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkar-boner (PFK) allerede er avgiftsbelagt for å redusereutslippene og gi incentiv til overgang til mer miljø-

vennlige alternativer. For å stimulere til ytterligerereduksjon, mener f l e r t a l l e t at det bør innføres en nyrefusjonsordning for innsamling og resirkulering avdisse stoffene. En slik ordning vil utgjøre om lag 4 mill.kroner årlig, og bør dekkes innen post 76 Refusjons-ordninger - som allerede inneholder refusjonsordnin-ger for smøreolje og trikloreten. Erfaringene fra tidli-gere år viser at det er rom for den omtalterefusjonsordningen for HFK og PFK uten at bevilgnin-gene på posten økes.

Det er store globale utfordringer knyttet til det høyeuttaket av naturressurser. K o m i t e e n s m e d l e m -m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener avfalls-håndtering etter avfallshierarkiet er det mest miljø-vennlige og bestemmende for avfallshåndteringen,som bør ha som overordnet mål at den totale avfalls-mengden generelt skal reduseres. Avfallshierarkiet børvære som følger:

a) Hindre at avfall oppstårb) Ombrukc) Materialgjenvinningd) Energiutnyttelsee) Forsvarlig behandling av restavfall

D i s s e m e d l e m m e r mener at en bærekraftig oglangsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved for eksem-pel å skjerpe grenseverdiene for utslipp i tråd med denteknologiske utviklingen. Og ved å sørge for laveretotale utslipp fra forbrenning ved å mer aktivt styreavfallet bort fra denne behandlingsformen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t mener det er behov for en mer aktiv politikk nårdet gjelder materialgjenvinning. D i s s e m e d l e m -m e r viser til svarbrev fra miljøvernminister BørgeBrende datert 28. november 2002, der det fremkommerat det årlig oppstår 110 000 tonn klesavfall. Samtidig erklesavfall en ressurs som bl.a. kan brukes til produk-sjon av miljøvennlig isolasjon. D i s s e m e d l e m m e rviser til at SFT innen 1. mars 2003 skal legge frem enstrategi for behandling av alt nedbrytbart avfall.D i s s e m e d l e m m e r ber om at departementet kom-mer tilbake med konkrete forslag om materialgjenvin-ning i oppfølgingen av denne strategien.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i understreker at det må til-strebes en avfallspolitikk der ombruk og gjenvinning erdet primære, forbrenning det sekundære, mens depone-ring må være det siste alternativet for behandling avavfall.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at avgasser fraavfallsdeponier står for ca. 7 pst. av de samlede klima-gassutslippene i Norge, og at det er et viktig mål å fåredusert disse. D i s s e m e d l e m m e r viser til atRegjeringen i St.meld. nr. 15 (2001-2002) - tilleggs-meldingen til klimameldingen - gikk inn for å redusereutslippene av klimagasser, bl.a. ved å legge opp til økt


bruk av avfall som energikilde til erstatning for fossiltbrensel. Spillvarme fra forbrenningsanlegg, deponi-gass m.m. er videre viktige energikilder i den miljø-vennlige omleggingen av energiforsyningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig ogeffektiv håndtering av avfall fra husholdninger ogbedrifter. D i s s e m e d l e m m e r mener at avfall istørst mulig grad bør brennes i moderne forbrennings-anlegg der varmen nyttiggjøres til oppvarming av vann,til fjernvarme eller til elektrisitetsproduksjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t understreker ati prinsippet skal intet våtorganisk avfall forbrennesfordi energimengden for det første er liten, og at storemengder fosfor brukes i kunstgjødsel. Dette ernæringsstoffer som bør tilbakeføres til naturen. Mat-jorda begynner allerede å bli utarmet og innholdet avorganisk materiale og næringsstoffer i matjorda er syn-kende.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen å avstå fra å gjennom-føre den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgif-ten for avfall, men komme tilbake til saken i forbin-delse med Revidert budsjett for 2003."

D i s s e m e d l e m m e r ønsker at Regjeringen kom-mer tilbake til saken i forbindelse med revidert budsjettmed forslag til en plan for nasjonal styring og planleg-ging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsan-legg samt tiltak for at intet våtorganisk avfall forbren-nes. D i s s e m e d l e m m e r understreker atavfallsbehandlingen må tilstrebe et avfallshierarki derombruk og gjenvinning er det primære, forbrenning detsekundære, mens deponering må være det siste alterna-tiv for behandling av avfall. Forbrenningsanlegg børkun ha en begrenset plass i avfallsbildet.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at utnyttelse avmetangass til energiformål fra eksisterende avfallsde-ponier er positivt i et energiog miljøperspektiv, og atdet bør stimuleres til økt utnyttelse av dette.

D i s s e m e d l e m m e r anser ikke at den foreslåtteendringen for å bidra til at avfallsforbrenning vil få enbegrenset rolle og ikke konkurrere med ombruk oggjenvinning.

D i s s e m e d l e m m e r mener at den foreslåtte end-ringen i sluttbehandlingsavgiften ikke forebygger motmulig overetablering av forbrenningsanlegg, tvertimot.

Endringsforslaget vil føre til mer søppelforbrenningi Norge. Et tilskudd til energiproduksjon vil ha sammeeffekten. Dette er ikke gunstig i et miljøperspektiv.Hensikten med en avgift på forbrenning bør være åstyre avfallet unna denne behandlingsformen og motavfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning. Enfor omfattende avfallsforbrenning vil kunne være tilhinder for å nå hovedmålet om avfallsreduksjon og for

materialgjenvinning. Det er derfor viktig med klarerammebetingelser, som forebygger mot mulig overeta-blering av forbrenningsanlegg.

Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiftenpå avfall strider etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfat-ning mot en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at med den foreslåtteavgiften vil det gis et incentiv til fram å brenne storemengder avfall, bare det gir lite utslipp per mengde.Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig bli mot-virket og utslippene kan til og med økes ved øktomfang av forbrenning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atenergi- og miljøkomiteen om kort tid skal behandleOt.prp. nr. 87 (2001-2002) om forurensningsloven. Detvil derfor være rett å utsette dette nå. Hele sluttbehand-lingsregimet må sees i sammenheng med foreslåtteendringer i forurensningsloven.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser også til at Regjerin-gens forslag til endringer i sluttbehandlingsavgiftenmedfører større samsvar mellom avgiften og miljøkost-nadene knyttet til sluttbehandling av avfall, samtidigsom tilskuddet til utnytting av energi fra sluttbehand-lingsanlegg vil stimulere til energiutnyttelse fra avfall.Begge disse endringene er således i tråd med detfinanskomiteen ba om i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at tilskudds-ordningen blir notifisert til ESA, og at Regjeringen der-for tar forbehold om ESAs godkjenning. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at ordningen er vurdert åvære i samsvar med EØS-regelverket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t er enig i at det er behov for en omlegging av avgif-ten for sluttbehandling av restavfall som benyttes tilenergigjenvinning, da dagens avgiftssystem er et hin-der for etablering av anlegg som vil være både økono-misk og miljømessig fornuftige.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er reist flereinnvendinger mot den ordningen Regjeringen har lagtfram. Ordningen krever blant annet godkjenning avESA, og den foreslåtte ordningen fjerner ikke forskjel-len mellom kommunale forbrenningsanlegg og indus-triens forbrenningsanlegg, en forskjellsbehandlingsom ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold til.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at en ordningmed avgift på utslipp, kombinert med tilskudd for pro-dusert energi er administrativt mer krevende enn enordning hvor avgiften pr. tonn restavfall som forbren-nes, avtrappes etter energigjenvinningsgrad, jf. forsla-get i Dokument nr. 8:68 (2001-2002). D i s s e m e d -l e m m e r mener en slik ordning ville være enklere åpraktisere, den vil fjerne forskjellsbehandlingen mel-lom kommunale anlegg og tilsvarende anlegg i indus-tribedrifter, samt at den ikke vil trenge godkjennelse fraESA.


På bakgrunn av at forslaget i Dokument nr. 8:68(2001-2002) ikke fikk tilslutning fra et flertall i Stortin-get, vil d i s s e m e d l e m m e r slutte seg til Regjerin-gens forslag nå, slik at en omlegging av dagens ordningikke forsinkes ytterligere.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i at avgiftssystemetfor deponier også bør utformes slik at det inneholderincitament for energiutnyttelse av metangass fra eksis-terende deponier som tilfredsstiller krav om sigevanns-oppsamling og metangassuttak, slik at det blir økono-misk grunnlag for å etablere slike anlegg, og dervedredusere utslippet av klimagasser og utnytte mulighe-tene for energigjenvinning.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det måforetas en konkret risikovurdering av utslipp av sige-vann fra anlegg som ikke oppfyller kravet om dobbeltbunn- og sidetetting slik at anlegg med tilfredsstillendetetting kan komme inn under laveste avgiftssats.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har som målsetting å sikre en raskere utskif-ting av den norske bilparken, noe som vil medføre nyeog sikrere biler som også forurenser mindre. D i s s em e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet flere gan-ger har foreslått å heve vrakpanten for bilvrak fra 1 500kroner til 3 000 kroner, og har som målsetting de nesteårene å få vrakpanten til 6 000 kroner pr. vrak.


"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med detformål å øke utskiftningstakten av den norske bilparken."

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen medregjeringspartiene, og slutter seg til Regjeringens bud-sjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r henviser for øvrigtil sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerk-naden.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at aksjon Jærvassdrag så langthar ført til gode resultater i form av redusertenæringsutslipp til vann og vassdrag, og at det er nød-vendig å bevilge mer penger til dette formålet. Derforvil f l e r t a l l e t øke post 65 Tilskudd til helhetlig vann-forvaltning med 1 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t foreslår å øke tilskuddet til helhetlig vannforvalt-ning med 3 mill. kroner. Disse midlene er ment for dekonkrete prosjektene i Jærvassdraget, Halden og Vann-sjø i Østfold. D i s s e m e d l e m m e r reduserer post 1Driftsmidler med 11,3 mill. kroner, og kap. 1441 bevil-ges med i alt 557,444 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t registrerer atRegjeringa ikke vil bidra til Aksjon Jærvassdrag i2003, på tross av at forurensning av vassdrag er et bety-delig miljøproblem i dette området. "AksjonJærvassdrag" har vært et foregangsprosjekt som harhatt som mål å bedre vannkvaliteten i vassdragene påJæren. D i s s e m e d l e m m e r vil støtte aksjonens vik-tige arbeid videre, og bevilger 1 mill. kroner øremerketdette prosjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t kan ikke se at det er satt av midler til å settefokus på at 2003 er FNs vannår, og mener dette er nød-vendig. Forurensing av vassdrag forårsaker store pro-blemer flere steder i Norge, som f.eks. Halden, Hobøl/Vannsjø- og i Jærvassdragene. Å ta et krafttak i forbin-delse med vannåret er derfor på sin plass.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regje-ringens forslag (i 1000 kr)



1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

605 744 611 444(+4 700)

557 444(-8 300)

720 774(+115 000)

566 744(-39 000)

1 Driftsutgifter 184 262 182 962(-1 300)

172 962(-11 300)

184 262 184 262

21 ny Spesielle driftsutgifter 450 450 450 450 45039 Opprydningstiltak 45 880 50 880

(+5 000)45 880 190 880

(+145 000)45 880

65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning 3 000 4 000(+1 000)

6 000(+3 000)

13 000(+10 000)

4 000(+1 000)

73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet 118 900 118 900 118 900 118 900 118 90075 Utbetaling av pant for bilvrak 151 252 151 252 151 252 151 252 151 25276 Refusjonsordninger 50 000 50 000 50 000 50 000 50 00077 Tilskudd til innsamling av PCB-

holdige isolerglassruter12 000 12 000 12 000 12 000 12 000

78 ny Tilskudd til energiutnyttelse fra avgifts-pliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall

40 000 40 000 40 000 0(-40 000)

0(-40 000)


Kap. 4441 Statens forurensningstilsynDet budsjetteres med 55,146 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en reduksjon på 1 pst. i for-hold til 2002.

Tidligere post 2 Inntekter, SFTs beredskaps- og kon-trollavdeling i Horten, er overført til Kystverket, Fiske-ridepartementet, jf. kap. 4062.

Kap. 1444 ProduktregisteretDet foreslås bevilget 14,640 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er en økning på 19,9 pst. i for-hold til 2002.

Post 1 Driftsutgifter foreslås styrket med 2 mill. kro-ner til elektronisk innmelding av informasjon til regis-teret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i er tilfreds med at Produkt-registerets bevilgning øker med 2 mill. kroner for åsikre effektive, elektroniske systemer for innmeldingav helse- og miljøfarlige stoffer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at komiteen har Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) til behandling, og vil komme tilbake til spørsmålknyttet til miljøinformasjon i forbindelse med dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Stortinget behandler ratifi-sering av Århus-konvensjonen, og at komiteen har enny lov om retten til miljøinformasjon til behandling. Påspørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis finansfraksjonom Miljøverndepartementet mener at man i budsjetteti tilstrekkelig grad har tatt høyde for den nye miljøin-formasjonsloven, svarer departementet (17. oktober2002) at forslaget ikke er "antatt å medføre vesentligeøkonomiske konsekvenser". Retten til miljøinforma-sjon vil berøre retten til informasjon om produkteregenskaper og innhold, herunder også helse- og miljø-farlige kjemikalier.

D i s s e m e d l e m m e r vil med utgangspunkt i Innst.S. nr. 21 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonsko-miteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighe-tenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalierog forslaget til ny lov om retten til miljøinformasjon,sette spørsmålstegn ved om det er avsatt tilstrekkeligmed midler for å skaffe den nødvendige oversiktenover kjemikaliebruken i inngår i faste bearbeidede pro-dukter som Produktregisteret bidrar til, samt bidra til atdette er informasjon som allmennheten får tilgang til,jf. lovens foreslåtte formålsparagraf.

Kap. 1444 Produktregisteret: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringensforslag (i 1000 kr)

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverkDet foreslås bevilget 349,254 mill. kroner på dette


K o m i t e e n viser til at hovedoppgaven for Statenskartverk er å bygge og vedlikeholde en nasjonal geo-grafisk infrastruktur og legge til rette for enkel ogeffektiv tilgang til kart og karttjenester. Det må være etmål at kartverket må ligge i forkant av den fornyingsom skjer i offentlig sektor. Dette vil kreve omstillingeri kartverkets organisasjon og omfattende arbeid medtilrettelegging av digitale data som er tilpasset den sta-dig raskere teknologiske utviklingen.

K o m i t e e n viser til at både offentlige institusjonerog næringslivet tilkjennegir et økende behov for lett til-gjengelig og standardisert digital informasjon, og deter generelt ventet en sterk økning av samfunnets kravtil stedfestet informasjon i årene som kommer. En godtutbygd infrastruktur for geodata vil bidra til effektivi-

sering av offentlig forvaltning og privat sektor, en sik-rere ferdsel samt økt verdiskapning i samfunnet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , viser til at ved behandlingen av statsbudsjettet for2002 ble Statens kartverk kuttet med 38 mill. kroner til338 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at kuttet i sin helhet rammetlandkartleggingen fordi den forserte sjøkartleggingenav norskekysten skulle skjermes. Men kuttet rammetogså den private GIS-bransjen som er avhengig av opp-drag fra Kartverket. F l e r t a l l e t viser til at under bud-sjettbehandlingen for 2002 ba et flertall bestående avArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Senterpartiet om at situasjonen til StatensKartverk ble gjennomgått i forbindelse med revidertstatsbudsjett 2002. Det ble derfor plusset på 20 mill.kroner til kartverket i revidert nasjonalbudsjett.



1444 Produktregisteret 14 640 14 640 13 640(-1 000)

15 640(+1 000)

14 640

1 Driftsutgifter 14 640 14 640 13 640(-1 000)

15 640(+1000)

14 640


F l e r t a l l e t viser til at Stortinget den gangen under-streket at det var viktig å tilføre karverket økte midlerfor å opprettholde produksjonen av et landsdekkendedigitalt kartgrunnlag, en produksjon som i stor gradskjer gjennom samfinansiering med kommuner ogandre statlige etater (geovekstsamarbeidet).

F l e r t a l l e t viser til at i statsbudsjettet for 2003 erpåplussingen fra revidert ikke videreført. Nivået er lagtpå det samme som fjorårets bevilgning, 338 mill. kro-ner pluss 11 mill. kroner i kompensasjon for økningeri faste kostnader. Også i 2003 skal sjøkartleggingenskjermes.

F l e r t a l l e t mener at med et slikt kutt vil det gåmange år før Norge vil få et fullstendig moderne digi-talt kartgrunnlag for landområdene. De opprinneligeplanene var at mesteparten skulle være på plass i 2006.

F l e r t a l l e t viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002), hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet,Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter-partiet skriver:

"Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringenkomme tilbake til Stortinget med en egen melding omkart og geodata."

F l e r t a l l e t konstaterer at dette ikke er fulgt opp avRegjeringen. F l e r t a l l e t viser til brev fra statsrådentil komiteen 14. november 2002, der det fremgår atRegjeringen ikke vil følge opp flertallets krav.

F l e r t a l l e t viser til at Statens kartverk og bransjener inne i en omfattende omstillingsfase organisatoriskog oppgavemessig. Derfor mener f l e r t a l l e t at det ernødvendig med en egen stortingsmelding for å få engrundig gjennomgang mht. Statens kartverks fremti-dige oppgaver, organisering og økonomi.

Med denne bakgrunn fremmer f l e r t a l l e t følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stor-tingsmelding om kart og geodata innen vårsesjonen

2003. Inntil en slik melding er fremmet for Stortinget,endres ikke Statens kartverks organisering og drift."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at det i budsjettde-batten i fjor ble varslet at Regjeringen ville komme til-bake til Statens kartverks økonomi i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett. Det ble redegjort for Statenskartverks situasjon i St.prp. nr. 63 (2001-2002), ogforeslått en påplussing på 20 mill. kroner til landkart-legging. Dette forslaget fikk Stortingets tilslutning.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at departemen-tet i budsjettproposisjonen redegjør for kart- og geoda-tapolitikken og omstillingsprosessen i Statens kart-verk. Omstillingen vil innebære at organisasjoneninnrettes mot å løse de høyest prioriterte oppgavene, enreduksjon i antall fylkeskartkontorer, overføring avtinglysingen til Statens kartverk, og justering avbemanningen på andre områder. D i s s e m e d l e m -m e r legger til grunn at Statens kartverk med en slikomstilling kan løse sine prioriterte oppgaver innenforgjeldende budsjettrammer. D i s s e m e d l e m m e r erogså tilfreds med at det legges opp til å holde den frem-driften som er satt for digital sjøkartlegging, og at detfor å sikre fremdriften er lagt opp til en bestillingsfull-makt på 90 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at departemen-tet vurderer å skille ut de markedsrettede aktivitetene iStatens kartverk i en egen enhet, og at en rapport omstatens prispolitikk for geodata vil foreligge før nyttår.D i s s e m e d l e m m e r understreker at Regjeringen vilholde Stortinget orientert om resultatet av omstillin-gene i Statens kartverk, og ser på den bakgrunn ikkebehov for en egen stortingsmelding om kart og geo-data.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke bevilgningen på post 21 Betaling forstatsoppdraget med 20 mill. kroner.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslagtil bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket iforhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2465 Statens kartverkDet budsjetteres med 9,896 mill. kroner på dette

kapitlet for 2003, som er tilsvarende saldert budsjett for2002.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)Det foreslås bevilget 0,850 mill. kroner på post 70

Rentestøtte under dette kapitlet for 2003, som er enreduksjon på 15 pst. i forhold til 2002.

Post 90 Statens miljøfond, lån, behandles av finans-komiteen utenfor rammesystemet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens for-slag, og har for øvrig ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i synes det er beklagelig at Regjeringen



1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

349 254 349 254 349 254 359 254 369 254

21 Betaling for statsoppdraget 349 254 349 254 349 254 359 254(+10 000)

369 254(+20 000)


ikke ønsker å videreføre Statens Miljøfond, et fondsom i sin tid ble opprettet med støtte fra samtlige poli-tiske partier, med unntak av Fremskrittspartiet. Formå-let med fondet har vært å sikre finansiering av prosjek-ter med positiv miljøeffekt som ikke ville blitt

finansiert utfra rent bedriftsøkonomiske kriterier.D i s s e m e d l e m m e r ser fortsatt dette behovet, ogviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbud-sjett hvor kap. 2422 er foreslått økt med 40 mill. kro-ner.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90): Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag tilbevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av de poster under kapitlet som komiteen har til behandling. Talleti parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekterDet budsjetteres med 9,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning på 38,5 pst. i forhold til

2002.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag tilbevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i for-hold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

3. FORSLAG FRA MINDRETALL

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 1

Rammeområde 12(Olje og energi)

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:



2422 Statens miljøfond 850 850 850 40 850 85070 Statens miljøfond, rentestøtte 850 850 850 40 850

(+40 000)850



5621 Statens miljøfond, renteinntekter 9 000 9 000 9 000 9 000 9 00080 Renteinntekter 9 000 9 000 9 000 9 000 9 000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

U t g i f t e r

1800 Olje- og energidepartementet1 Driftsutgifter ........................................ 88 000 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 16 430 00022 Beredskapslagre for drivstoff,

kan overføres ........................................ 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleumsvirk-

somheten, kan overføres ...................... 8 000 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ........... 4 000 00072 Investeringsfond for klimatiltak i

Østersjøområdet ................................... 8 100 000

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)1 Driftsutgifter ........................................ 234 100 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 70 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres ............................... 6 500 000



1 Driftsutgifter ........................................ 215 400 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 56 900 00022 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag,

kan overføres ........................................ 54 850 00023 Utbyggingsplaner for vindkraft i Norge 2 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres ............................... 6 000 00070 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg,

kan overføres ........................................ 2 000 00073 Tilskudd til utjevning av overførings-

tariffer, kan overføres ........................... 70 000 00075 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres 2 600 000

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 6 000 00050 Overføring til Energifondet ................. 1 229 000 00060 Nasjonal Agenda 21 ............................. 300 000 00070 Klimaforskning .................................... 886 500 00071 Bioenergiselskap .................................. 500 000 00072 Riksvegferger ....................................... 200 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft ............. 14 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 15 500 00050 Norges forskningsråd ........................... 880 000 00070 Internasjonale samarbeids- og

utviklingstiltak, kan overføres ............. 9 200 000

2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning . 30 000 00030 Investeringer ........................................ 13 181 000 00050 Overføring til Statens petroleums-

forsikringsfond ..................................... 600 000 000

2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............. 130 000 000

2443 Petoro AS70 Administrasjon ..................................... 200 000 000

2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter ................................... -41 000 0002 Driftsutgifter ..................................... 38 000 0003 Avskrivninger .................................... 4 800 0004 Renter ................................................ 1 800 000 3 600 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, kan overføres ............................... 7 000 000Totale utgifter 19 057 680 000



IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan:

I n n t e k t e r

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)1 Gebyr- og avgiftsinntekter ................... 5 500 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter ................... 59 500 0004 Salg av undersøkelsesmateriale ........... 2 500 0006 Ymse inntekter ..................................... 2 000 0008 Inntekter barnehage ............................. 3 500 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

1 Gebyr- og avgiftsinntekter ................... 19 600 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 41 400 000

40 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag ....... 12 000 000

4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)

50 Overføring fra fondet ........................... 132 600 000

4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

70 Garantiprovisjon, Statnett SF ............... 30 000 000


24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ................................... 96 700 000 0002 Driftsutgifter ..................................... -18 000 000 0004 Avskrivninger .................................... -16 000 000 0005 Renter ................................................ -6 500 000 000 56 200 000 000

30 Avskrivninger ....................................... 16 000 000 00080 Renter ................................................... 6 500 000 000

5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)1 Salg av utstyr mv. ................................ . 1 200 000

5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

80 Renter, Statnett SF ............................... 52 000 000Totale inntekter 79 093 800 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1810 post 1 ....................................................................................... kap. 4810 post 6kap. 1810 post 21 ..................................................................................... kap. 4810 post 2kap. 1820 post 21 ..................................................................................... kap. 4820 post 2kap. 1820 post 22 ..................................................................................... kap. 4820 post 40kap. 2490 post 45 ..................................................................................... kap. 5490 post 1



IIITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slikat samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IVFullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgnin-ger innenfor følgende beløp:

VUtbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan god-kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel underfølgende forutsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns-messige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro-sjekt utgjør 10 mrd. kroner.

3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam-funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimeligrobust mot endringer i prisutviklingen for olje ognaturgass.

4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves-teringene under kap. 2440 Statens direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksomheten.

VIOverføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-tet i 2003 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fraen rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalterav SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig-hetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som for-

valter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Dennefullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen harfått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anleggog drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvorplan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent.Fullmakten gis under forutsetning av at overføring aveiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmes-sige sider av betydning.

VIIOverdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan god-kjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som for-valter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas atsamlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindreenn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VIIIOpphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausu-len skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattesav en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petro-leumsforskriften § 12, dersom rettighetshaverne skulleønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fallgodkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat75 Tilskudd til sikringstiltak .......................................................................... 2,5 mill. kroner

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon50 Overføring til energifondet ....................................................................... 130,0 mill. kroner74 Naturgass .................................................................................................. 20,0 mill. kroner

1830 Energiforskning50 Norges forskningsråd ................................................................................ 33,0 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Ramme

1800 Olje- og energidepartementet21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................................................... 2,5 mill. kroner

2443 Petoro AS70 Administrasjon ......................................................................................... 35,0 mill. kroner


Forslag fra Arbeiderpartiet:Forslag 2

Rammeområde 13(Miljø)

I



U t g i f t e r

1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)1 Driftsutgifter ........................................ 148 841 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 61 628 00060 Tilskudd til lokalt miljøvern,

kan overføres ........................................ 5 000 00061 Yttersjø gård ........................................ 3 700 00070 Grunnstøtte til frivillige miljøvern-

organisasjoner ...................................... 35 050 00071 Internasjonale organisasjoner .............. 33 335 00072 Miljøverntiltak i nordområdene,

kan overføres ........................................ 8 000 00073 Tilskudd til kompetanseformidling og

informasjon om miljøvennlig produk-sjon og forbruk, kan overføres ............. 38 425 000

74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ........ 2 200 00075 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres 4 000 00076 Støtte til nasjonale og internasjonale

miljøtiltak, kan overføres ..................... 5 371 00078 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola,

kan overføres, kan nyttes under post 21 109 800 000

1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)21 Miljøovervåkning og miljødata ............ 90 157 00050 Basisbevilgninger til miljøforsknings-

instituttene ............................................ 92 586 00051 Forskningsprogrammer m.m. .............. . 130 818 00052 Rekrutteringsstipend til kvinnelige

miljøvernforskere ................................. 1 200 00053 Internasjonalt miljøvernforsknings-

samarbeid ............................................. 5 000 00060 Kommunal overvåking og kartlegging av

biologisk mangfold, kan overføres ....... 6 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljø-

forskningsinstituttene ........................... 18 151 000

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)1 Driftsutgifter ........................................ 25 365 000

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ........................................ 5 500 000

70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres 5 000 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres .. 25 645 000

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)1 Driftsutgifter ........................................ 48 200 000

30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres 7 791 000


31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder, kan overføres .............. 16 971 000

32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ... 16 195 00070 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres 500 000

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)1 Driftsutgifter ........................................ 69 371 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 34 139 00030 Statlige erverv, båndlegging av frilufts-

områder, kan overføres ......................... 33 905 00032 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner,

kan overføres ........................................ 19 450 00033 Statlige erverv, barskogvern,

kan overføres ........................................ 110 295 00034 Statlige erverv, nasjonalparker,

kan overføres ........................................ 2 100 00070 Tilskudd til kalking og lokale fiske-

formål, kan overføres ........................... 98 200 00072 Erstatninger for rovviltskader,

overslagsbevilgning ............................. 81 365 00073 Forebyggende tiltak mot rovviltskader

og omstillingstiltak, kan overføres ....... 37 000 00074 Tilskudd til friluftslivstiltak,

kan overføres ........................................ 12 670 00075 Internasjonale avtaler og medlemskap . 1 010 00077 Tilskudd til naturinformasjonssentra,

kan overføres ........................................ 8 400 00078 Friluftsrådenes landsforbund og inter-

kommunale friluftsråd, kan overføres .. 5 300 000

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)1 Driftsutgifter ........................................ 70 790 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 .................................. 25 850 000

50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid 2 000 00072 Vern og sikring av fredete og bevarings-

verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 107 684 000

73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 5 453 000

75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres 3 400 000

1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)1 Driftsutgifter ........................................ 1 000 000

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ... 5 500 000

1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)1 Driftsutgifter ........................................ 172 962 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 450 00039 Opprydningstiltak, kan overføres ......... 45 880 00065 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning,

kan overføres ........................................ 5 000 00073 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ... 118 900 00075 Utbetaling av pant for bilvrak,

overslagsbevilgning ............................. 151 252 00076 Refusjonsordninger .............................. 50 000 000



77 Tilskudd til innsamling av PCB-holdige isolerglassruter, kan overføres ............. 12 000 000

78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgifts-pliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres ............................. 40 000 000

1444 Produktregisteret1 Driftsutgifter ........................................ 13 640 000

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk21 Betaling for statsoppdraget,

kan overføres ........................................ 349 254 000

2422 Statens miljøfond70 Statens miljøfond, rentestøtte ............... 850 000

2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter ................................... -564 254 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 543 464 0003 Avskrivninger .................................... 13 500 0004 Renter av statens kapital ................... 3 290 000 -4 000 000


I n n t e k t e r

4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)2 Ymse inntekter ..................................... 87 0003 Refusjon fra UD ................................... 600 000

21 Oppdragsinntekter ................................ 688 000

4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410)50 Refusjon av diverse fond ...................... 4 000 000

4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)

51 Refusjoner fra Viltfondet ..................... 48 510 00052 Refusjoner fra Statens fiskefond .......... 13 000 000

4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)1 Ymse inntekter ..................................... 110 000

4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)1 Ymse inntekter ..................................... 7 273 0009 Internasjonale oppdrag ........................ 1 766 000

54 Gebyrer ................................................ 2 300 000

4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429)2 Refusjon og diverse inntekter .............. 1 874 0009 Internasjonale oppdrag ........................ 2 155 000

4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432)80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond 6 500 000

4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)1 Refusjon av kontrollutgifter ................. 6 788 0004 Gebyrer ................................................ 12 559 000




Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan:

1.

2. overskride bevilgingen under kap. 2465 Statenskartverk post 45 Større anskaffelser og vedlike-hold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførteinntekter fra salg av anleggsmidler under kap.5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmid-ler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas medved beregning av overført beløp.

3. overskride bevilgingen under kap. 1427 Direktora-tet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, bar-skogvern, med et beløp som tilsvarer regnskaps-førte inntekter fra salg av makeskiftearealer underkap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyt-tede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kantas med ved beregning av overført beløp.

IIIFullmakt til overskridelser

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan avvike driftsbudsjettet til Statens kartverkmot dekning av reguleringsfondet.

IVFullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap pågarantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi-seringsformål som staten er juridisk forpliktet til ådekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post77 Oppfyllelse av garantiansvar.

VOmdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellomkap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverkpost 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Sta-tens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved-likehold.

VIBestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan foreta bestillinger:

1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvarikke overstiger følgende beløp:

5 Leieinntekter 857 0008 Inntekter fra salg av bilvrak ................. 30 595 0009 Internasjonale oppdrag ........................ 4 347 000

5621 Statens miljøfond, renteinntekter80 Renteinntekter ...................................... 9 000 000

Totale inntekter 153 009 000


kap. 1400 post 1 ....................................................................................... kap. 4400 post 2kap. 1400 post 21 ..................................................................................... kap. 4400 post 21kap. 1427 post 1 ....................................................................................... kap. 4427 post 1kap. 1427 post 21 ..................................................................................... kap. 4427 postene 9 og 54kap. 1429 post 1 ....................................................................................... kap. 4429 postene 2 og 9kap. 1441 post 1 ....................................................................................... kap. 4441 postene 4 og 9



1426 Statens naturoppsyn32 Skjærgårdsparker mv. ............................................................................... 1,5 mill. kroner

1441 Statens forurensningstilsyn39 Opprydningstiltak ..................................................................................... 20,0 mill kroner


2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statenskartverk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikkeoverstiger 90 mill. kroner.

VIITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VIIIKjøp av makeskiftearealer

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningenunder kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av areal somsenere kan makeskiftes med barskogsareal som blirvernet.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet:Forslag 3

Det utarbeides en samlet plan for energigjenvinningi industrien basert på kartlegging av de muligheter somer til stede for å kunne utnytte gjenvunnet energi nårindustrien, andre aktører og myndigheter inngår i etforpliktende samarbeid og at det innføres et langsiktigavgiftsfritak for gjenvunnet energi.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre-parti og Senterpartiet:Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evalue-ringen av ENOVA å få gjennomført en uavhengig ana-lyse av kapitalbehovet til ENOVA, gitt utløsningseffek-ten så langt og de mål Stortinget har satt foromleggingen av energimarkedet i Norge fram til 2010.

Forslag 5Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin-

get på egnet måte med en plan for å styrke allemanns-retten gjennom erverv og tilrettelegging av flere områ-der som har særskilt nasjonal, regional eller lokal verdi,samt å bidra til vern og sikring av viktige friluftsområ-der i og rundt byer og tettsteder.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for øktbruk av biobrensel og vannbåren varme der følgendelegges til grunn:

1. Innføring av pliktige grønne sertifikater for varmevurderes.

2. Inntil et eventuelt marked for grønne sertifikater eretablert, opprettes det en midlertidig og lik støtte-ordning til nye, fornybare energikilder.

3. Krav til energifleksible energiløsninger som f.eks.vannbåren varme i alle nye næringsbygg og nyeboligbygg over 1 000 m2.

4. Handlingsplan for trinnvis konvertering av oljekje-ler og el-kjeler til mer fleksible energiløsninger ogmindre forurensende energikilder.

5. Tilskudd til bedrifter og husholdninger i småhus tilkjøp av anlegg for miljøvennlig vannbåren varmeog mer fleksible energiløsninger.

6. Nordisk samordning og erfaringsutveksling for åøke bruken av biobrensel.


1400 Miljøverndepartementet73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig

produksjon og forbruk .............................................................................. 2,3 mill. kroner78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola .......................................................... 31,9 mill. kroner

1427 Direktoratet for naturforvaltning30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ....................................... 11,2 mill. kroner32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ..................................................... 51,0 mill. kroner33 Statlige erverv, barskogvern ..................................................................... 124,3 mill. kroner34 Statlige erverv, nasjonalparker ................................................................. 58,2 mill. kroner77 Tilskudd til naturinformasjonssentra ........................................................ 2,0 mill. kroner

1429 Riksantikvaren72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og

kulturmiljøer ............................................................................................. 6,5 mill. kroner73 Brannsikring og beredskapstiltak ............................................................. 2,0 mill. kroner

2422 Statens miljøfond 90 Statens miljøfond, lån ............................................................................... 14,6 mill. kroner


7. Øke det norske uttaket av biobrensel.8. Økt satsing på FoU.9. Mer bruk av vannbåren varme, energifleksible løs-

ninger og effekt- og forbruksreduserende tiltak måinngå i energiplanene som skal implementeres iforskrift fra 2003.

Forslag 7Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 presentere

en opptrappingsplan som gjør det realistisk å innenforen 10-årsperiode å fjerne PCB- og tungmetallholdigesedimenter fra norske havner og fjorder.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjettfor 2004 vurdere å etablere et investeringsprogram forlokalt Agenda 21-arbeid.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige tiltakfor å redusere konflikter i forbindelse med opprettelseav nasjonalparker, verneområder og lignende.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen vurdere om EØS-avtalenreduserer muligheten for norsk verftsindustri til å fåoppdrag på grunn av begrensninger i Norges virkemid-delbruk i forhold til enkelte EU-lands virkemiddel-bruk, og legge dette fram for Stortinget i Revidertnasjonalbudsjett for 2003.

Forslag 11Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 komme

tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for etnytt regelverk for tildeling av økonomisk støtte til fri-villige miljøorganisasjoner.

Forslag 12Stortinget ber Regjeringen å avstå fra å gjennomføre

den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften foravfall, men komme tilbake til saken i forbindelse medRevidert budsjett for 2003.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverkfor økonomisk støtte basert på like kriterier til frivilligemiljøvernorganisasjoner, og fremme dette som egensak før behandlingen av neste års budsjett.

Forslag 14Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvernor-

ganisasjoner som aktivt oppfordrer eller bevisst bryter

loven, for å demonstrere mot lovlige vedtak, mister alløkonomisk statsstøtte.

Forslag 15Stortinget ber Regjeringen om at det i internasjonale

fora arbeides for at det opprettes en egen internasjonalsærdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjo-nale domstolen i Haag.

Forslag 16Stortinget ber Regjeringen sørge for eventuelle for-

skrifts-/lovendringer og at det gis de nødvendige tilla-telser for å drive turistvirksomhet på Kalda-Kari.

Forslag 17Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med det

formål å øke utskiftningstakten av den norske bilpar-ken.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningenetil ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag i nettarif-fen. Påslaget i nettariffen må dobles i 2003 til 0,6 øre/kwh, og øke til 2 øre fram til 2005.

Forslag 19Det opprettes et investeringsprogram for Lokal

Agenda 21-arbeid på 100 mill. kroner. Programmetadministreres av Miljøverndepartementet.

Forslag 20Stortinget vil be Regjeringen påse at de tre store

skogområdene i Øst-Norge som departementet ikke harfunnet plass til innenfor de økonomiske rammene forbarskogvern i 2002 (Skjellingshovde og Honnsrøve iOppland, og Fuggdalen i Hedmark), vernes sammenmed de andre områdene i planen, og at vernet finansi-eres gjennom Jordfondet i 2003.

Forslag 21Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi-

dert budsjett for 2003 legge fram en samlet, flerårigplan for bevilgninger til forebyggelse og bekjempelseav lakseparasitten Gyrodactylus salaris over Miljø-vern- og Landbruksdepartementets budsjett.

Forslag 22Stortinget ber Regjeringen i 2003 igangsette en

prøveordning med en erstatningsmodell i utvalgte rov-dyrutsatte områder der eierne av beitedyr får tilskudd iforhold til rovdyrtallet i området, og ikke noen utbeta-ling pr. dyr som blir drept av rovdyr.

Forslag 23Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisaprosjektet

for å få ny kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyg-gende arbeid.


4. KOMITEENS TILRÅDING

K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

A. Rammeområde 12(Olje og energi)

I



U t g i f t e r

1800 Olje- og energidepartementet1 Driftsutgifter ........................................ 103 000 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 24 430 00022 Beredskapslagre for drivstoff,

kan overføres ........................................ 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleums-

virksomheten, kan overføres ................ 16 000 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ........... 3 000 00072 Investeringsfond for klimatiltak i

Østersjøområdet ................................... 8 100 000

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)1 Driftsutgifter ........................................ 254 100 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 67 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres ............................... 6 500 000


1 Driftsutgifter ........................................ 227 900 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 51 900 00022 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag,

kan overføres ........................................ 54 850 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres ............................... 6 000 00070 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg,

kan overføres ........................................ 1 000 00073 Tilskudd til utjevning av overførings-

tariffer, kan overføres ........................... 20 000 00075 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres 2 600 000

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 6 000 00050 Overføring til Energifondet ................. 279 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft ............. 14 000 00074 Naturgass, kan overføres ...................... 35 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 15 500 00050 Norges forskningsråd ........................... 235 000 00070 Internasjonale samarbeids- og

utviklingstiltak, kan overføres ............. 9 200 000



22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning . 30 000 00030 Investeringer ........................................ 15 100 000 00050 Overføring til Statens petroleums-

forsikringsfond ..................................... 700 000 000

2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............. 130 000 000

2443 Petoro AS70 Administrasjon ..................................... 220 000 000

2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter ................................... -41 000 0002 Driftsutgifter ..................................... 38 000 0003 Avskrivninger .................................... 4 800 0004 Renter ................................................ 1 800 000 3 600 000


I n n t e k t e r

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)1 Gebyr- og avgiftsinntekter ................... 2 500 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter ................... 56 500 0004 Salg av undersøkelsesmateriale ........... 2 500 0006 Ymse inntekter ..................................... 2 000 0008 Inntekter barnehage ............................. 3 500 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

1 Gebyr- og avgiftsinntekter ................... 19 600 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 41 400 000

40 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag ....... 12 000 000

4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)50 Overføring fra fondet ........................... 132 600 000

4860 Statsforetak under Olje- og energi-departementet

70 Garantiprovisjon, Statnett SF ............... 30 000 000


24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ................................... 96 700 000 0002 Driftsutgifter ..................................... -18 000 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ........... -1 400 000 0004 Avskrivninger .................................... -16 000 000 0005 Renter ................................................ -6 500 000 000 54 800 000 000

30 Avskrivninger ....................................... 16 000 000 00080 Renter ................................................... 6 500 000 000




Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan:

IIIFullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energi-departementet post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salgav statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

IVTilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slikat samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VFullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgnin-ger innenfor følgende beløp:

5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)1 Salg av utstyr mv. ................................ . 1 200 000

5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

80 Renter, Statnett SF ............................... 52 000 000Totale inntekter 77 687 800 000


kap. 1810 post 1 ....................................................................................... kap. 4810 post 6kap. 1810 post 21 ..................................................................................... kap. 4810 post 2kap. 1820 post 21 ..................................................................................... kap. 4820 post 2kap. 1820 post 22 ..................................................................................... kap. 4820 post 40kap. 2490 post 45 ..................................................................................... kap. 5490 post 1


1820 Norges vassdrags- og energidirektorat75 Tilskudd til sikringstiltak .......................................................................... 2,5 mill. kroner

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon50 Overføring til energifondet ....................................................................... 130,0 mill. kroner74 Naturgass .................................................................................................. 20,0 mill. kroner

1830 Energiforskning50 Norges forskningsråd ................................................................................ 33,0 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Ramme

1800 Olje- og energidepartementet21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................................................... 2,5 mill. kroner

2443 Petoro AS

70 Administrasjon ......................................................................................... 35,0 mill. kroner



VIUtbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan god-kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel underfølgende forutsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns-messige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro-sjekt utgjør 10 mrd. kroner.

3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam-funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimeligrobust mot endringer i prisutviklingen for olje ognaturgass.

4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves-teringene under kap. 2440 Statens direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksomheten.

VIIOverføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-tet i 2003 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fraen rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalterav SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig-hetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som for-

valter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Dennefullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen harfått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anleggog drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvorplan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent.Fullmakten gis under forutsetning av at overføring aveiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmes-sige sider av betydning.

VIIIOverdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan god-kjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som for-valter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas atsamlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindreenn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

IXOpphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausu-len skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattesav en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petro-leumsforskriften § 12, dersom rettighetshaverne skulleønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fallgodkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

B. Rammeområde 13(Miljø)

IPå statsbudsjettet for 2003 bevilges under:


U t g i f t e r

1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)1 Driftsutgifter ........................................ 154 841 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 61 628 00060 Tilskudd til lokalt miljøvern,

kan overføres ........................................ 2 000 00061 Yttersjø gård ........................................ 3 700 00070 Grunnstøtte til frivillige miljøvern-

organisasjoner ...................................... 35 050 00071 Internasjonale organisasjoner .............. 33 335 00072 Miljøverntiltak i nordområdene,

kan overføres ........................................ 7 000 00073 Tilskudd til kompetanseformidling og

informasjon om miljøvennlig produk-sjon og forbruk, kan overføres ............. 33 425 000

74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ........ 2 200 00075 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres 4 000 00076 Støtte til nasjonale og internasjonale

miljøtiltak, kan overføres ..................... 5 371 00078 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola,

kan overføres, kan nyttes under post 21 109 800 000


1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)21 Miljøovervåkning og miljødata ............ 90 157 00050 Basisbevilgninger til miljøforsknings-

instituttene ............................................ 89 586 00051 Forskningsprogrammer m.m. .............. . 125 818 00052 Rekrutteringsstipend til kvinnelige

miljøvernforskere ................................. 200 00053 Internasjonalt miljøvernforsknings-

samarbeid ............................................. 5 000 00060 Kommunal overvåking og kartlegging av

biologisk mangfold, kan overføres ....... 4 000 00070 Nasjonale oppgaver ved

miljøforskningsinstituttene .................. 15 151 000

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)1 Driftsutgifter ........................................ 25 365 000

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ........................................ 5 500 000

70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres 5 000 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres .. 25 645 000

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)1 Driftsutgifter ........................................ 48 200 000

30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres 7 791 00031 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og

friluftsområder, kan overføres .............. 16 971 00032 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ... 14 195 00070 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres 500 000

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)1 Driftsutgifter ........................................ 75 371 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 31 139 00030 Statlige erverv, båndlegging av frilufts-

områder, kan overføres ......................... 26 405 00032 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner,

kan overføres ........................................ 19 450 00033 Statlige erverv, barskogvern,

kan overføres ........................................ 110 295 00034 Statlige erverv, nasjonalparker,

kan overføres ........................................ 2 100 00070 Tilskudd til kalking og lokale fiske-

formål, kan overføres ........................... 98 200 00072 Erstatninger for rovviltskader,

overslagsbevilgning ............................. 86 365 00073 Forebyggende tiltak mot rovviltskader

og omstillingstiltak, kan overføres ....... 32 000 00074 Tilskudd til friluftslivstiltak,

kan overføres ........................................ 10 170 00075 Internasjonale avtaler og medlemskap . 1 010 00077 Tilskudd til naturinformasjonssentra,

kan overføres ........................................ 6 400 00078 Friluftsrådenes landsforbund og inter-

kommunale friluftsråd, kan overføres .. 5 300 000



1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)1 Driftsutgifter ........................................ 73 790 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 .................................. 25 850 000

50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid 2 000 00072 Vern og sikring av fredete og bevarings-

verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 107 684 000

73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 ..... 5 453 000

74 Fartøyvern ............................................ 10 000 00075 Internasjonalt samarbeid, kan overføres 3 400 000

1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)1 Driftsutgifter ........................................ 1 500 000

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ... 5 000 000

1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)1 Driftsutgifter ........................................ 182 962 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 450 00039 Opprydningstiltak, kan overføres ......... 50 880 00065 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning,

kan overføres ........................................ 4 000 00073 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ... 118 900 00075 Utbetaling av pant for bilvrak,

overslagsbevilgning ............................. 151 252 00076 Refusjonsordninger .............................. 50 000 00077 Tilskudd til innsamling av PCB-holdige

isolerglassruter, kan overføres ............. 12 000 00078 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgifts-

pliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres ............................. 40 000 000

1444 Produktregisteret1 Driftsutgifter ........................................ 14 640 000

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk21 Betaling for statsoppdraget,

kan overføres ........................................ 349 254 000

2422 Statens miljøfond70 Statens miljøfond, rentestøtte ............... 850 000

2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter ................................... -564 254 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 543 464 0003 Avskrivninger .................................... 13 500 0004 Renter av statens kapital ................... 3 290 000 -4 000 000


I n n t e k t e r

4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)2 Ymse inntekter ..................................... 87 0003 Refusjon fra UD ................................... 600 000

21 Oppdragsinntekter ................................ 688 000




Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan:

1.

2. overskride bevilgingen under kap. 2465 Statenskartverk post 45 Større anskaffelser og vedlike-hold, med et beløp som tilsvarer regnkapsførte inn-tekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler.Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med vedberegning av overført beløp.

3. overskride bevilgingen under kap. 1427 Direktora-tet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, bar-skogvern, med et beløp som tilsvarer regnskaps-førte inntekter fra salg av makeskiftearealer underkap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyt-tede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kantas med ved beregning av overført beløp.

4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410)50 Refusjon av diverse fond ...................... 4 000 000

4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)

51 Refusjoner fra Viltfondet ..................... 48 510 00052 Refusjoner fra Statens fiskefond .......... 13 000 000

4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)1 Ymse inntekter ..................................... 110 000

4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)1 Ymse inntekter ..................................... 7 273 0009 Internasjonale oppdrag ........................ 1 766 000

54 Gebyrer ................................................ 2 300 000

4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429)2 Refusjon og diverse inntekter .............. 1 874 0009 Internasjonale oppdrag ........................ 2 155 000

4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432)80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond 6 500 000

4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)1 Refusjon av kontrollutgifter ................. 6 788 0004 Gebyrer ................................................ 12 559 0005 Leieinntekter ........................................ 857 0008 Inntekter fra salg av bilvrak ................. 30 595 0009 Internasjonale oppdrag ........................ 4 347 000

5621 Statens miljøfond, renteinntekter80 Renteinntekter ...................................... 9 000 000

Totale inntekter 153 009 000


kap. 1400 post 1 ....................................................................................... kap. 4400 post 2kap. 1400 post 21 ..................................................................................... kap. 4400 post 21kap. 1427 post 1 ....................................................................................... kap. 4427 post 1kap. 1427 post 21 ..................................................................................... kap. 4427 postene 9 og 54kap. 1429 post 1 ....................................................................................... kap. 4429 postene 2 og 9kap. 1441 post 1 ....................................................................................... kap. 4441 postene 4 og 9



IIIFullmakt til overskridelser

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan avvike driftsbudsjettet til Statens kartverkmot dekning av reguleringsfondet.

IVFullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap pågarantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi-seringsformål som staten er juridisk forpliktet til å

dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post77 Oppfyllelse av garantiansvar.

VOmdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellomkap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverkpost 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Sta-tens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved-likehold.

VIBestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan foreta bestillinger:

1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvarikke overstiger følgende beløp:

2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statenskartverk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikkeoverstiger 90 mill. kroner.

VIITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VIIIKjøp av makeskiftearealer

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2003 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen

under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av areal somsenere kan makeskiftes med barskogsareal som blirvernet.


1426 Statens naturoppsyn32 Skjærgårdsparker mv. ............................................................................... 1,5 mill. kroner

1441 Statens forurensningstilsyn39 Opprydningstiltak ..................................................................................... 20,0 mill kroner


1400 Miljøverndepartementet73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig

produksjon og forbruk .............................................................................. 2,3 mill. kroner78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola .......................................................... 31,9 mill. kroner

1427 Direktoratet for naturforvaltning30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ....................................... 11,2 mill. kroner32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ..................................................... 51,0 mill. kroner33 Statlige erverv, barskogvern ..................................................................... 124,3 mill. kroner34 Statlige erverv, nasjonalparker ................................................................. 58,2 mill. kroner77 Tilskudd til naturinformasjonssentra ........................................................ 2,0 mill. kroner

1429 Riksantikvaren72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og

kulturmiljøer ............................................................................................. 6,5 mill. kroner73 Brannsikring og beredskapstiltak ............................................................. 2,0 mill. kroner

2422 Statens miljøfond ......................................................................................90 Statens miljøfond, lån ............................................................................... 14,6 mill. kroner


C. Rammeuavhengige vedtakI

Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situa-sjonen i norsk offshore-rettet verkstedindustri og gjen-nomgå konkurransesituasjonen for denne industrien iforhold til andre EØS-land, og melde tilbake dette forStortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

IIStortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 om

å fremme en sak for Stortinget om ulike modeller fornett-tariffering som innebærer at:

1. Det skal utvikles modeller for prisutjevning pånettleie.

2. Det skal utvikles modeller for tariffering som erenkle og robuste mot forandringer.

IIIStortinget ber Regjeringen foreta en utredning av

ulike modeller for en offentlig medfinansiering til

forskning innenfor petroleumsvirksomhet, herunder etpetroleumsrettet forskningsfond.

IVStortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi-

dert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget medtiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel.

VStortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med

statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med en vurde-ring av Direktoratet for naturforvaltnings handlings-plan mot gyro og den langsiktige oppfølgingen avbekjempelse av lakseparasitten.

VIStortinget ber Regjeringen fremme en egen stor-

tingsmelding om kart og geodata innen vårsesjonen2003. Inntil en slik melding er fremmet for Stortinget,endres ikke Statens kartverks organisering og drift.

Oslo, i energiog miljøkomiteen, den 6. desember 2002

Hallgeir H. Langeland fung. leder og ordf. for kap. 1441,

4441 og 4860

Sylvia Brustad Inger S. Engerordf. for kap. 1426, 1820, 4426, 4820,

5608 og 5621

Øyvind Halleraker ordf. for kap. 1830

Rolf Terje Klunglandordf. for kap. 2440, 2490,

5440 og 5490

Synnøve Konglevollordf. for kap. 1427, 2422, 4427

og 5322

Øyvind Korsbergordf. for kap. 1444, 1465 og 2465

Ingmar Ljonesordf. for kap. 1429, 1432, 2442,

4429, 4432 og 4829

Siri A. Melingordf. for kap. 1410, 1425,

4410 og 4425

Leif Frode Onarheimordf. for kap. 2443

Inger Stokstad Kirsti Welanderordf. for kap. 1400, 1825 og 4400

Øyvind Vaksdalsekretær og ordf. for kap. 1800, 1810

og 4810

Documents

Budsjett-innst. S. nr. 9 · Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002–2003) Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 1 (2002-2003) Innstilling fra energi-